FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE KLP Skadeforsikring AS YRKESSKADE

Transkript

1 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE KLP Skadeforsikring AS YRKESSKADE Nakkeplager etter arbeidsulykke i 2006 årsakssammenheng tidligere nakkeplager etter trafikkuhell i Forsikrede (f. 1955, hjelpepleier) var utsatt for en arbeidsulykke da en pasient tok nakkegrep på henne og presset hodet hennes ned mot gulvet mens hun hjalp vedkommende med skoene. Pasienten tok også tak i håret til forsikrede og ristet hardt. Legen som ble oppsøkt dagen etter hendelsen oppfattet tilstanden som en bløtdelskade etter en akutt påvirkning. Forsikrede ble initialt sykemeldt fra , men sykmeldingen ble forlenget frem til Frem til var forsikrede tilbake på jobb, men ble da på nytt sykmeldt med diagnosen nakkesyndrom. Folketrygden fattet vedtak og om tidsbegrenset godkjenning av yrkesskaden frem til Selskapet avviste erstatningskravet etter YFL under henvisning til opplysninger i fastlegejournalen om tidligere nakkeplager etter et trafikkuhell i 2003, dvs. manglende årsakssammenheng mellom arbeidsuhellet og dagens nakkeplager. Det ble i klageomgangen innhentet en spesialisterklæring fra dr. S til å belyse tvistespørsmålet. Dr. S konkluderte i erklæring datert med at det var mindre sannsynlig at det forelå årsakssammenheng mellom arbeidsuhellet og forsikredes vedvarende nakkeplager siste halve år, herunder varig medisinsk invaliditet. Dr. S uttalte imidlertid at arbeidsuhellet mest sannsynlig hadde medvirket til en langvarig sykmelding, men at det var mindre sannsynlig at forsikredes reduserte arbeidskapasitet siste halvår direkte kunne settes i årsakssammenheng med uhellet. Forsikringsskadenemnda bemerker: Nemnda finner det noe uklart hva som er tvistespørsmålet i saken. Spesialisterklæringen konkluderer med at årsakssammenheng er mindre sannsynlig mellom arbeidsulykken og forsikredes nakkesmerter og reduserte arbeidskapasitet i tiden før spesialisterklæringen ble utarbeidet. Samtidig konkluderer spesialisterklæringen med at arbeidsuhellet sannsynligvis har vært en medvirkende årsak til langvarig sykmelding. Nemnda finner disse konklusjonene uklare. Nemnda konstaterer at trygdens godkjennelse av nakkesmertene som yrkesskade gjaldt frem til , og at forsikrede ifølge opplysningene nå er i 100 % stilling. Nemnda kan i lys av dette ikke se at forsikrede kan gis medhold i saken. KONKLUSJON: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Bergsåker (leder), Johansen, Raanes, Lange og Sørensen. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak TV av Side 1 av 5

2 Saken gjelder KLPs vurdering av årsakssammenheng mellom arbeidsuhellet forsikrede var utsatt for og dagens nakkeplager, herunder varig medisinsk invaliditet og ervervsmessig uførhet. Forsikrede (f. 1955, hjelpepleier) var utsatt for en arbeidsulykke som er beskrevet slik i skademelding til selskapet/folketrygden: Skulle hjelpe pas. med av og påkledning. Satt på huk fremfor pas. da han tok nakkegrep, presset hode mellom beina og mot gulvet. Tok deretter tak i håret og ristet hardt. Fikk voldsomt strekk i nakke med brennende smerte. Folketrygden fattet vedtak om tidsbegrenset godkjenning av yrkesskaden frem til , og forsikrede ble innvilget stønad til fysioterapi. Basert på forsikredes primærlegejournal for perioden avga selskapets rådgivende lege slik uttalelse: Det er på det rene at skadelidte har hatt plager fra nakken forut for aktuelle hendelse i 2006, dette ser ut til å ha sin bakgrunn i trafikkuhellet i Hun har senere vært til MR undersøkelse pga. nakken, sykmeldt og til behandling. Det fremkommer nakkeplager senest i notatet den hvor hun skal til nevrolog i regi av A forsikring etter trafikkuhellet i 2003 Det synes som om den alt overveiende årsaken til hennes nakkeplager skyldes hendelsen i Selskapet avslo forsikredes krav etter lov om yrkesskadeforsikring den under henvisning til manglende årsakssammenheng, og anførte at nakkeplagene kunne tilbakeføres til trafikkulykken i sin helhet. Fra spesialisterklæring innhentet av ansvarlig trafikkforsikringsselskap, A, i anledning trafikkulykken i 2003 hitsettes: I følge fastleges journal fremgår det at klienten over en seks års periode fra 17. november 1994 til 17. oktober 2000 har hatt seks konsultasjoner hos fastlege hvor hun har fått diagnoser nakke skuldermyalgi, ryggmyalgi, thorax myalgi, nakkesmerter/tendinitt, høyresidige nakkesmerter. Siden 21. april 2004 har klienten hatt tre konsultasjoner for nakkesmerter, inkludert konsultasjon 21. april. Det konkluderes med myalgi, myoser og muskulære fenomener. Det går ca. to år mellom de to siste konsultasjoner. Ved den siste konsultasjon 30. august 2006 konkluderes det med muskulære fenomener og innskrenket nakkebevegelighet. Ikke nevrologiske utfall. Klienten er altså kjent med nakkesmerter og myalgier før ulykken og det er derfor vanskelig å tenke seg en umiddelbar årsakssammenheng mellom trafikkulykken og økende nakkesmerter som klienten har opplevd etter ulykken. Inntrykket er også at antall henvendelser til fastlege pga nakkesmerter har avtatt de siste to år undersøkelsen her, noe som passer godt med fysioterapivurdering datert 3. desember 2004 hvor det refereres at hun reagerer bra på behandlingene. Billeddiagnostikk med magnettomografi og computertomografisk røntgen undersøkelse av nakken henholdsvis 19. mai 2004 og 4. desember 2006 har vist forandringer i øvre nakkevirvler hvor dens axis er posteriort vinklet i tillegg til at man ser en sklerotisk sone mellom dens og corpus. Funnet kan være sekvele etter tidligere bruddskade i nakkevirvel, men kan og være uttrykk for en normalvariant i følge radiolog beskrivelse. Klienten rapporterte Ingen betydelige symptomer fra nakken de første fem dagene etter påkjørselen, noe som gjør det mindre enn 50 % sannsynlig at hun har pådratt seg et nakkevirvelbrudd i forbindelse med ulykken. Klienten er i full jobb bortsett fra dager hvor hun får fysioterapi. Side 2 av 5

3 Klientens symptomer oppfattes som forårsaket av de billeddiagnostiske påviste lette til moderate slitasjeforandringer i nakken samt muskulære fenomener. En finner ikke holdepunkter for nerverotsaffeksjon Skjønnsmessig og rent nevrologisk vurdert vil en på denne bakgrunn anslå den varige medisinske invaliditet til ca 4 % basert på lett nedsatt funksjon og lette smerter i halsryggsøylen (3 %) og sensoriske symptomer uten særlig funksjonell betydning i venstre arm og venstre ben (1 %). Forsikrede klaget saken inn til FKK , og hun bestred at hennes nakkeplager skyldtes trafikkulykken i Det ble bl.a. vist til full ervervsuførhet frem til arbeidsulykken FKKs saksbehandler tok saken opp med selskapet: Selskapet har avslått ethvert krav under forsikringen under henvisning til manglende årsakssammenheng i det forsikrede tidligere har hatt nakkeplager, og slik jeg forstår selskapets brev av så hevder det at forsikrede etter hendelsen den ikke fikk nakkeplager, men at disse skyldes trafikkulykken i 03. Forsikredes fastlegejournal viser imidlertid etter min oppfatning at forsikrede fikk akutte nakkesmerter etter hendelsen på jobb den , jfr. journalnotat datert Forsikrede ble også sykemeldt i tilknytning til hendelsen og er så vidt vites fortsatt sykemeldt. Ut fra ovennevnte dokumentasjon blir det etter mitt skjønn vanskelig å konkludere med at forsikrede ikke fikk plager etter uhellet, og det kan således stilles spørsmålstegn ved om ikke selskapet burde erkjenne ansvar - i alle fall for de umiddelbare nakkeplagene og den umiddelbare sykemeldingsperioden. En slik vurdering av saken ville også harmonere godt med trygdens vurdering, jfr. vedtak om tidsbegrenset godkjenning av yrkesskade foreløpig frem til Det vises i den forbindelse til en fast og entydig nemndspraksis om at det har en viss egenverdi at spørsmålet i forsikringssaken er i samsvar med trygdens vedtak i samme sak, med mindre avgjørende grunner taler imot dette, jfr. bl.a. FSN Spørsmålet om hvorvidt hendelsen den har medført varige nakkeplager, som kan utløse rettigheter/erstatning under yrkesskadeforsikringen, er etter mitt skjønn en annen vurdering enn den ovennevnte og som muligens burde utskytes inntil videre. Da årsaksforholdene er så vidt sammensatte kan det være hensiktsmessig at spørsmålet om årsakssammenheng vurderes av uavhengig spesialist. Selskapet og forsikrede ble etter dette enige om å innhente en spesialisterklæring fra dr. S, og fra erklæring datert siteres: Når det skal bedømmes hvorvidt det er årsakssammenheng mellom arbeidsuhellet og hennes senere plager er det mange momenter som må tas med i bildet. Uhellet er beskrevet som en foroverbøyning av hodet uten at hodet har støtt mot noe hardt slik at det ikke har foreligget noe direkte hodetraume. Nakken er sannsynligvis blitt utsatt for en strekk ved fremoverbøyning og samtidig har hun beskrevet at hun ble lugget og ristet. Det er ikke beskrevet blåmerker i nakken som tegn på direkte trykkskade. Ved undersøkelse hos primærlege dagen etter uhellet var normal bevegelighet i nakken og ømhet over nakken. En uke etter uhellet tok hun på ny legekontakt for anfall som hadde vart også noen uker før arbeidsuhellet med nummenhetsfornemmelse og følelse av vissenhet i kroppen. Dette ble oppfattet som muskulære plager og muligens angstplager. Disse anfallene startet noen uker før arbeidsuhellet og synes det har vært en tydelig medvirkende årsak til det langvarige sykdomsforløpet. Det legges videre betydelig vekt på at hun hadde en langvarig sykehistorie med periodevis nakkemyalgi etter 94 hvor det periodevis var behov for fysikalsk behandling og smertestillende tabletter. I 03 hadde hun også en påkjørsel bakfra og med økende nakkeplager som medførte to serier med fysikalsk behandling mellom 03 og arbeidsuhellet i oktober 06. Ved nevrologisk undersøkelse i M 6 uker før arbeidsuhellet er det beskrevet tilnærmet sammenfallende symptomer og kliniske funn som det som er funnet i tiden etter arbeidsuhellet, selv om plagene har vært påfallende sterke og langvarige i tiden etter arbeidsuhellet. Vanligvis ville man forvente at et Side 3 av 5

4 nakketraume som her er beskrevet ville kunne gi økende nakkeplager i noen uker eller måneder, men det anses mindre sannsynlig at de uttalte nakkeplager som hadde vedvart utover et halvt års tid kan ha sin årsakssammenheng i arbeidsuhellet. Hennes langvarige nakkeproblematikk anses mest sannsynlig å skyldes hennes belastningslidelse med nakkemyalgi og muligens noe forsterket på grunn av de billedmessige funn som har vært uforandret både før og etter arbeidsuhellet. Når disse momenter tas i betraktning anses det mindre sannsynlig at det er årsakssammenheng mellom arbeidsuhellet og hennes vedvarende og uttalte nakkesmerter siste halvår. Ut fra samme resonnement anses det mindre sannsynlig at arbeidsuhellet har gitt grunn til varig medisinsk invaliditet. Det anses sannsynlig at arbeidshellet har vært medvirkende årsak til en langvarig sykemelding, men det anses mindre sannsynlig at hennes reduserte arbeidskapasitet siste halvår direkte kan settes i årsakssammenheng med uhellet. Selskapet fant i lys av spesialisterklæringen ikke grunn til å endre sitt opprinnelige standpunkt. Forsikrede ønsket saken fremlagt for FSN med følgende begrunnelse: (Forsikrede) mener at spesialisterklæringen av 27. januar 2008 fra spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering S ikke kan legges til grunn i forbindelse med behandlingen av saken. Det gjøres gjeldende at spesialisterklæringen bl.a. bygger på en del feilaktige faktiske opplysninger. Det vises i denne forbindelse til vedlagte uttalelse fra (forsikredes) primærlege, doktor TS av Doktor TS har i sin uttalelse bl.a. i tre punkt nærmere kommentert diverse forskjellige forhold mht faktaopplysninger fra primærlegejournalen/medisinjournalen til skadelidte. Punkt 1 i faktaopplysninger fra primærlegejournal/medisinjournal er knyttet til erklæringen fra S s. 2 første avsnitt. Punkt 2 refererer seg til spesialisterklæringen s. 2, annet avsnitt. Det fremgår her bla hvilke medikamenter som ble utskrevet. Når det gjelder yrkesskaden den er dette omhandlet i skrivet under punkt 3. Det gjøres gjeldende at faktaopplysninger i skadelidtes primærlegejournal viser at spesialisterklæringen til dels bygger på et feilaktig faktum, og det gjøres gjeldende at dette vil kunne hatt betydning for konklusjonen i erklæringen. I denne forbindelse vises også til tidligere oversendte spesialisterklæring av fra H/M. Det kan for øvrige opplyses at min klient da yrkesskaden fant sted befant seg på et bad, og at hun måtte rope gjentatte ganger før en annen ansatt, LD, kom til og klarte å løse det grep som skadevolder hadde tatt på min klient. Hvor lang tid som faktisk gikk, er det svært vanskelig for min klient å ha en klar oppfatning om. Imidlertid befant min klient og pasienten seg på det rommet som ligger nærmest fellesarealet, mens den kollegaen som kom til befant seg i den andre enden av korridoren, inne på et bad, lengst vekk fra fellesarealet. Det tok derfor noe tid før kollegaen ble klar over at min klient ropte etter hjelp, og også ytterligere tid før hun kom til badet hvor min klient befant seg og klarte å løsne grepet. Skadevolder/pasient er, til tross for sin alder, sterk over 180 cm høy og anslagsvis rundt 100 kg tung. Min klient ble altså utsatt for betydelig kraft i forbindelse med at hennes hode ble presset ned mot gulvet. Videre ble hun ristet av pasienten Fra selskapets kommentar hitsettes: Selskapet kan ikke se at Ss erklæring ikke kan legges til grunn i denne saken. De bemerkninger som er fremsatt gjelder hovedsakelig hvilke preparater som er foreskrevet til skadelidte og vi kan vanskelig se hvordan dette kan ha vært avgjørende for Ss konklusjon. Nemnda bes ta stilling til hvorvidt forsikrede har sannsynliggjort tilstrekkelig årsakssammenheng mellom arbeidsuhellet og dagens nakkeplager. Side 4 av 5

5 Tidligere uttalelser: forsikredes bevisbyrde tvilsrisikoen rygg/nakke rygg, bevisbyrde sykmeldt fra aktuell skade trygdevedtak vektlagt dissens om trygdevedtakets vekt nærmere om årsakskravet avist av nemnda Side 5 av 5