FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE VESTA SYKEFORSIKRING

Transkript

1 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE VESTA SYKEFORSIKRING Barneforsikring uaktsomt brudd på opplysningsplikt 13-2 meldefrist Mor søkte om barneforsikring (BarneEkstra) , hvor det ble utfylt en helseerklæring som var ren. Forsikrede (f. 1992) hadde blitt henvist til Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT) for utredning av fag- og lærevansker samt psykososiale problemer. I april 2001 ble han henvist videre til Barne- og Ungdomspsykiatrien (BUP), hvor det var mistanke om at han hadde ADHD. Diagnosen ble bekreftet senere samme år. Skademelding ble sendt selskapet Forsikredes mor hevder imidlertid at hun i 2001 var i telefonisk kontakt med selskapet for å melde fra om sykdommen og at hun da fikk beskjed om at ADHD ikke var en sykdom som gav rett til utbetaling under forsikringen. Selskapet avslo krav under barneforsikringen med henvisning til uaktsomt brudd på opplysningsplikten etter 13-2 og oversittelse av meldefristen i ANTATT ØKONOMISK OMFANG: Inntil kr Forsikringsskadenemnda bemerker: Henvisningen til PPT før forsikringen ble tegnet skyldtes at forsikrede var skolesvak og hadde lærevansker samt at han hadde psykososiale problemer. Dette er forhold som ikke omfattes av opplysningsplikten ifølge de spørsmålene selskapet stilte. Lærevansker er i seg selv ikke et psykisk handikap (spørsmål 3). Kontakt med PPT kan ikke regnes som kontroll eller undersøkelse av lege eller annet helsepersonell (spørsmål 5), og slik kontakt innebærer heller ikke at barnet er under kontroll eller behandling for noen sykdom, skade eller handikap (spørsmål 6). Heller ikke var det konkret grunnlag for mistanke om at barnet ikke var helt friskt eller at det fysisk eller psykisk avvek fra jevnaldrende barn (spørsmål 8). Det er etter dokumentene ingen holdepunkter for at forsikredes mor før tegningen burde ha hatt kjennskap til helsemessige avvik, som eventuelt kunne ha ført til selvstendig opplysningsplikt etter FAL 13-1 siste punktum. Når det gjelder forholdet til meldefristen i FAL 18-5, forklarer forsikredes mor å ha kontaktet selskapet pr telefon kort tid etter at diagnosen ble stilt, og at hun da fikk opplyst at ADHD ikke ga rett til utbetaling under forsikringen. Selskapet hadde på den tid ikke noe system for registrering av henvendelser som dette, noe det har i dag. Nemnda ser det slik at det ville være et alvorlig rettssikkerhetsproblem om muntlige henvendelser som avslås uriktig skulle føre til tap av rettigheter som følge av at meldefristen løper ut før feilen blir oppklart og kravet blir meldt på ny. Nemnda mener at selskapet, som mottar og besvarer henvendelser som dette pr. telefon, må ha risikoen for manglende rutiner som kan dokumentere slike henvendelser. Forklaringen fra forsikredes mor om telefonisk henvendelse kan ikke avvises som lite troverdig. Når selskapet viser til sine vanlige rutiner med å sende skademeldingsskjema etter telefonisk henvendelse, vil nemnda bemerke at dette ikke kan være naturlig i tilfeller hvor selskapet opplyser at skaden ikke er dekket og forsikrede slår seg til ro med svaret. Nemnda kan ikke forstå at selskapet finner grunnlag for å hevde at det var mindre Side 1 av 8

2 sannsynlig at det var slik kontakt. Etter nemndas syn må selskapet ha risikoen for den foreliggende uklarhet i forhold til meldefristen i 18-5 første ledd. Konklusjon: Forsikrede gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Bergsåker (leder), Thorsby, Telle, Lange og Sørensen. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak TV (HH) av Saken gjelder Vesta s vurdering av om forsikrede har misligholdt sin opplysningsplikt ved tegning av forsikringen, FAL 13-1 jf 13-2, og om forsikrede har fremsatt sitt krav for sent, jfr. FAL Forsikredes mor søkte om barneforsikring (BarneEkstra UL41700) Fra spørsmålene i helseerklæringen siteres: 1. Finnes det arvelig sykdommer i barnets familie? Nei 2. Får barnet reseptbelagt medisin? Nei 3. Har barnet/er det mistanke om at barnet har noen feil på indre organer, fysisk eller psykisk handikap, annen kroppsfeil eller sykdom? 4. Er det utbetalt eller søkt om stønad fra trygdevesenet på grunn av fysisk eller psykisk handikap eller sykdom hos barnet? 5. Har barnet blitt kontrollert/undersøkt av lege eller annet helsepersonell i løpet av de siste 5 årene? Kontroll på helsestasjon skal ikke medregnes. 6. Er barnet under kontroll eller behandling for noen sykdom, skade eller handikap? 7. Har barnet eller barnets foreldre fått utført blodtest eller annen undersøkelse som viser at noen av dem er HIV-positive? 8. Har du mistanke om at barnet ikke er fullstendig friskt, og at det fysisk eller psykisk avviker fra jevnaldrende barn? Under opppfølgingsspørsmålet til nr. 5, svarte moren at forsikrede hadde blitt undersøkt på legevakten, at han ble behandlet med penicillin og var helt symptomfri. Forsikrede ble henvist til PP (pedagogisk psykologisk) tjenesten i kommunen på bakgrunn av fagvansker, psykososiale vansker og generelle lærevansker. Testrapporten viste at forsikrede befant seg innenfor normalområdet når det gjaldt evner, men at han slet med verbal innlæring og konsentrasjon. På bakgrunn av testrapporten ble forsikrede henvist til barne og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUA) og fra henvisningsbrev siteres: Barkleys anamnese viser signifikante utslag på ADHD og Dysthymia. Mor opplyser at problemene startet ca. ved 2 årsalderen for førstnevnte og ca. ved skolestart for sistnevnte. Nei Nei JA NEI NEI NEI Side 2 av 8

3 Som følge av utredningen gjennom PP tjenesten og BUA ble det iverksatt tiltak for forsikrede i skoleundervisningssammenheng. Skademeldingsskjema til selskapet i forbindelse med sykdommen ble sendt Selskapet tok forbehold om erstatningsplikt iht. FAL 18-5, da forsikredes hadde fått diagnosen ADHD i desember 2002 og kravet først ble fremsatt i mars I brev til selskapet skrev forsikredes mor at hun hadde vært i kontakt med selskapet tidligere, men at hun da hadde fått beskjed om at ADHD ikke var en sykdom som kunne gi dekning under forsikringen. Det var en agent fra et annet forsikringsselskap som hadde gjort henne oppmerksom på dette ikke var korrekt, slik at hun burde fremsette et nytt krav. Dette var årsaken til at hun hadde kontaktet selskapet på ny. Etter å ha utredet saken avslo selskapet forsikredes krav som følge av brudd på opplysningsplikten ved tegning av forsikringen og subsidiært at kravet var for sent fremsatt. Forsikredes mor hadde svart feil på spørsmålene 5, 6 og 8. Videre skrev selskapet: l henvisning til PPT-Tjenesten datert er det oppgitt at forsikrede er henvist dit grunnet fagvansker på skolen, psykososiale vansker i forhold til adferd, samhandling og konsentrasjon og generelle lærevansker, l testrapport fra PPT datert konkluderes det med at forsikrede sliter med verbal læring og at PPT tilrår å ta en videre utredning på konsentrasjonsvanskene. Av mottatte opplysninger fremgår det også at forsikrede ble undersøkt videre ved PPT og at han den ble henvist til BUA. l henvisningen er det beskrevet at Forsikrede viser signifikante utslag på ADHD og Oysthymia. Mor opplyser at problemene startet ca. ved 2 års alderen for førstnevnte og ca. ved skolealder for sistnevnte. De mottatte opplysninger viser at Deres sønns adferdsproblemer har vedvart over tid og at disse oppsto før De søkte om forsikring i Vesta. Problemene ble også ansett som så alvorlige at det ble tatt kontakt med PPT, som igjen fant grunnlag for videre utredning. Etter vårt syn er dette forhold som De burde forstå var av vesentlig betydning for Vestas vurdering av forsikringssøknaden. Ved å ikke gi de korrekte opplysninger er vi av den oppfatning at De har opptrådt uaktsomt og at De er mer enn bare lite å legge til last. Dersom det hadde vært svart korrekt på spørsmålene i søknadsskjemaet ved tegning av forsikring, slik at også ovennevnte problemer var kommet frem, ville Vesta foretatt en reservasjon i forsikringsavtalen. Forsikringen ville da ikke omfattet adferdsrealterte lidelser eller følger av disse. ADHD ville følgelig ikke vært dekningsmessig over forsikringen. Da De ikke har overholdt Deres opplysningsplikt, og forsikringsavtalen er inngått på feilaktig grunnlag, må vi dessverre avslå Deres krav om erstatning som følge av ADHD. Saken ble så klaget inn til behandling ved FKK. Forsikredes advokat redegjorde for sine faktiske og rettslige anførsler: Da forsikringen ble tegnet var forsikrede under utredning ved Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) for fagvansker, psykososiale vansker og generelle lærevansker, jfr. vedlagte kopi av skolens og morens henvisning til (PPT) av Man ønsket å finne ut årsaker til at han strever, og på hvilken måte vi best kan ta hensyn til dette. Henvisning av barn til PPT er utelukkende basert på et pedagogisk grunnlag. De ansatte ved PPT er logopeder og pedagogisk psykologiske rådgivere. Disse har lærerutdannelse som utgangspunkt. Rådgiverne har spesialpedagogisk utdannelse. I henhold til vedlagte testrapport av (bilag 4), viste det seg at Forsikrede har gode non-verbale evner. Det vil si at han er flink til å lære ting hvor språket er fraværende. Han er også sterk visuelt. Enkelt sagt innebærer det at han er flink til å lære Side 3 av 8

4 gjennom øynene. Det kan se ut til at han får med seg lite gjennom verbal innlæring. Han har altså vansker med å få med seg kunnskap som blir formidlet gjennom tale. Videre har han et svakt oppmerksomhets- og konsentrasjonsspenn. Han har med andre ord vanskelig for å være konsentrert over en lengre periode. Dette gjør det vanskelig for ham å bearbeide kunnskapen lenge nok i korttidsminnet, slik at den lagres i langtidsminnet. Forsikrede er en gutt som befinner seg innenfor normalområdet når det gjelder evner. Forsikredes hovedproblem i forhold til faglig og sosial læring synes å ha vært mangel på evne til oppmerksomhet og konsentrasjon, jfr. følgende hentet fra vedlagte kopi av en sakkyndig vurdering ved PPT : Forsikrede er normalt utrustet evnemessig. Han skårer bedre på utføringsprøvene sammenlignet med verbalprøvene, men forskjellen er ikke statistisk betydningsfull. Utredninger PP. har foretatt viser at forsikrede sliter med verbal innlæring. Dette medfører problemer med å huske og oppfatte muntlig språk. Skolen opplyser at forsikrede har problemer med å gjenkalle bokstaver, ord og tall som han tidligere har lært. Dette gir seg tydelig utslag i fag som norsk og matematikk. (...) Skolen beskriver forsikrede som en umoden og ukonsentrert elev. Oppmerksomhet- og konsentrasjonsvanskene bekreftes også av PPT s utredning. Etter hvert ble forsikrede henvist til Barne- og Ungdomspsykiatrisk avdeling, jfr. vedlagte kopi av et brev fra Undervisningssektoren i K kommune til Barne- og Ungdomspsykiatrisk avdeling av Bakgrunnen for henvendelsen var anamnestiske opplysninger om at forsikrede har vansker med aktivitets-fimpulskontroll som primærproblematikk og lært hjelpeløshet, umodenhet og avhengighet som assosiert problematikk. samt tendenser til tilbaketrekking, engstelse/depresjon, sosial problemer, tankeproblemer og oppmerksomhetvansker. Ifølge undervisningssektoren tilsa ovensiterte at det er signifikante utslag på ADHD og Dysthymia. Dysthymia betyr det samme som defekt sjelsfunksjon. Overfor undervisningssektoren har moren forklart seg slik om utviklingen av plagene: Mor opplyser at problemene startet ca. ved 2-års alderen for førstnevnte og ca. ved skolealder for sistnevnte. (...) Mor opplyser at forsikrede sliter med store konsentrasjonsproblemer og at han lett girer seg opp når han skal være med på ulike aktiviteter. Forsikrede har en meget svak selvtillit. Han følger seg ofte mindreverdig og nervøs. Etter hvert fremkom det at forsikrede ikke har noen defekt sjelsfunksjon, men spesifikke lese- og skrivevansker, jfr. følgende hentet fra vedlagte kopi av en rapport fra logoped L av : Forsikrede har en tydelig svikt som gir seg utslag når han skal huske, lagre og bearbeide informasjon via høreområdet. Dette gir utslag på de fleste områder, både språklig, konsentrasjonsmessig og sosialt. Han har ikke noe godt selvbilde, og synes å ha dårlig mestringsopplevelse. Det er således viktig å finne ut hva som kan være årsaken til hans svake fungering på en del områder. Dette er ikke en språksvak elev, men profilen indikerer en spesifikk vanske, som har mye felles med en dysleksidiagnose,. Ytterligere utredninger ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling avdekket at forsikrede tilfredsstiller kriteriene for ADHD-diagnose F90.0, hvorfor han ble anbefalt utprøvd på Rithalin, jfr. vedlagte kopi av Forsikredes journal ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling for perioden til , jfr. journalnotat av Våren 2002 tok Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling opp med mor om forsikrede kunne ha ADHD. Hun svarte da slik, jfr. det som er beskrevet under forventninger til BUP i journalnotet av : Side 4 av 8

5 Mor ønsker hjelp til hvordan hun kan hjelpe Forsikrede og om mulig få vite noe om hva som kan forårsake vanskene hans. Hun tenker egentlig ikke på ham som et ADHD-barn og sier han er for snill til å være det. Hun beskriver ham som veldig snill og kjærlig gutt. Forsikrede har aldri vært utagerende eller vilter. Derimot har han vært urolig i den forstand at han til stadighet må fingre med ting, og har en viss kroppsuro. Skolen har beskrevet ham som omsorgsfull og hjelpsom og at han for det meste er ( ) i godt humør, jfr. journalnotat av Mor meldte fra om forsikredes ADHD-diagnose til Vesta høsten Den første henvendelsen skjedde pr. telefon. Hun fikk da beskjed om at ADHD ikke var en sykdom, og derfor ikke utløste noen rettigheter under Barneforsikringen Ekstra. Denne henvendelsen skjedde relativt kort tid etter at Forsikrede hadde fått diagnosen ADHD. Bakgrunnen for at hun tok kontakt med forsikringsselskapet, var at en bekjent gjorde henne oppmerksom på at Forsikredes sykdom trolig utløste rettigheter både under forsikring og i folketrygden. Mor avfant seg med det muntlige avslaget fra Vesta. Etter et par år ble hun på ny kontaktet av den samme forsikringsagenten, men da fra et konkurrerende selskap. Da de gikk gjennom Forsikredes forsikringer og hun redegjorde for forsikredes lidelse, ble hun gjort oppmerksom på at ADHD-diagnosen er en sykdom som kan utløse rettigheter under den aktuelle forsikringen. Hun rettet derfor på ny en henvendelse til Vesta. Denne gangen skriftlig, jfr. vedlagte kopi av mors skademelding til Vesta av Vesta har på ny avslått kravet om erstatning under forsikringen. Begrunnelsen for avslaget er todelt. Primært hevder selskapet at mor uaktsomt har avgitt uriktige helseopplysninger ved tegning av forsikringen. Subsidiært anfører Vesta at kravet om erstatning er for sent fremsatt, jfr. vedlagte kopi av selskapets brev til A av Videre vedlegges kopi av deler av den øvrige korrespondanse som har funnet sted i saken, brev av , og udatert. Mor bestrider at hun skal ha forsømt sin opplysningsplikt. Subsidiært anfører hun at hun bare er lite å legge til last dersom opplysningsplikten anses forsømt. Før Forsikrede begynte på skolen hadde A ikke noe behov for å la ham bli utredet av lege eller ved sykehus fordi han var noe ukonsentrert og kanskje kunne virke litt umoden, jfr. vedlagte kopi av forsikredes primærlegejournal og journal ved C Sykehus. Første notat fra helsepersonell om lese- og skrivevansker er våren I sykehusjournalen er følgende beskrevet under datoen : Forsikrede har lese-skrivevansker. Iflg. mor utredes han for dysleksi av PPT, men hun synes dette tar tid. Det har siden fremkommet at dobbeltsynet ikke er noen plage, men noe som Forsikrede kan fremkalle selv dersom han ønsker dette. Da mor tegnet forsikringen var det ting som tydet på at forsikrede hadde lese-/skrivevansker og mulig dysleksi. Hun tenkte ikke på at slike lærevansker kan være en sykdom, og at hun derfor burde ha opplyst om det i helseerklæringen. Tvert imot viste utredninger som PPT gjorde at det ikke var noe i veien med forsikrede rent evnemessig. Han var muligens ordblind. Mor oppfattet ikke dette som sykdom, skade eller handikap, jfr. vilkårene. I helseerklæringen har A svart bekreftende på at forsikrede har blitt kontroller/undersøkt av lege eller annet helsepersonell i løpet av de 5 siste årene, og har da oppgitt influensa som årsak. Logoped og spesialpedagog ved PPT er hverken lege eller helsepersonell. Dernest har mor svart nei på spørsmålet om forsikrede er under kontroll eller behandling for noen sykdom, skade eller handikap. Hun har ikke sett på sønnens lærevansker og senere utvikling som uttrykk for sykdom, skade eller handikap. Det er da også grunnen til at forsikrede ble henvist til PPT og ikke til sykehus, lege eller barne- og ungdomspsykiatri. Det samme er årsak til at hun har svart nei på spørsmålet om hun har mistanke om at barnet ikke er fullstendig friskt, og at det fysisk eller psykisk avviker fra jevnaldrende barn. Jeg viser her til det hun har beskrevet overfor Vestas utreder, jfr. vedlagte kopi av hans samtalereferat av Forsikrede hadde helt normale evner. Mor anfører at hun ikke kan lastes for å svart som hun gjorde i helseerklæringsskjemaet. Hun har svart riktig på de spørsmål som er stilt ut fra sin kjennskap til sønnen og hvordan hans problemer til å Side 5 av 8

6 begynne med ble definert overfor PPT (sen utvikling, lærevansker og konsentrasjonsproblemer). Hun tenkte overhode ikke over at sønnens vansker kunne skyldes en sykdom, skade eller handikap. Han var en aktiv, blid og snill gutt, om enn noe sen i motorisk og intellektuell utvikling. Da forsikrede ble testet av pedagogisk psykologisk rådgiver i februar 2000, ble han betegnet å ha gode non-verbale evner og være sterk visuelt. Problemet var knyttet til å få med seg kunnskap som blir formidlet gjennom tale, samtidig som han hadde visse oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblemer. Læring gjennom øynene gikk fint. Problemet meldte seg når læringen skulle skje gjennom ørene. Han ble definert å befinne seg innenfor normalområdet når det gjelder evner. Det er grunn til å spørre seg om spørsmålene i helseerklæringsskjemaet er spesifikke nok til å fange opp barns eventuelle lese- og skrivevansker og at barn kan ha ulik utviklingstakt. I Riksfjord-dommen (Rt side 59) uttalte Høyesterett at man i saker som den foreliggende, hvor spørsmål i helseerklæringen fremtrer som generelle og vidtfavnende, må innfortolke en terskel for nå de kan anses uriktig besvart. Mor hevder at hennes besvarelse ligger innenfor denne terskelen, og at opplysningsplikten derfor ikke kan anses misligholdt. Videre tilbakeviser mor at krav om erstatning er for sent fremsatt. I følge forsikringsavtaleloven 18-5 løper meldefristen på 1 år fra den dag den berettigede fikk kunnskap om de forhold som begrunner kravet. Loven oppstiller et krav om positiv kunnskap. Da mor første gang henvendte seg til Vesta pr. telefon med spørsmål om sønnens ADHD utløste rettigheter under barne ekstra forsikringen, fikk hun til svar at ADHD ikke er en sykdom, og derfor ikke er dekningsmessig. Man kan da ikke, som Vesta, hevde at mors kunnskap om sønnens ADHDdiagnose, oppfyller kunnskapskravet i Slik kunnskap får hun først når en forsikringsagent i et konkurrerende selskap forteller henne at ADHD er en sykdom som faller inn under Barneforsikringen Ekstra. Subsidiært hevder A at den muntlige henvendelsen til Vesta, som skjedde i løpet av noen måneder etter at hun fikk vite at forsikrede hadde ADHD, må anses som rettidig melding i forhold til Selskapet opprettholdt at forsikredes kontakt med PPT måtte anses som kontakt med helsepersonell. I henvisningsskriv til BUP av var det angitt at moren mente forsikrede hadde hatt konsentrasjonsproblemer fra han var to år og at det måtte feile sønnen noe uten at hun visste hva det var. Moren hadde således svart feil på spørsmål 8 i søknadsskjemaet. Dette hadde medført at selskapet ikke innhentet ytterligere opplysninger, som ville gitt dekning med unntak for adferdsforstyrrelser. Forsikredes advokat viste til Helsepersonell. 3 og 48 og opprettholdt at ansatte PPTtjenesten ikke var å anses som helsepersonell. Søknadsskjemaet var objektivt sett korrekt utfylt: Objektivt sett har mor svart korrekt når hun har besvart spørsmålene i helseerklæringen den Hun var ikke kjent med at det fantes arvelige sykdommer i forsikredes familie. Forsikrede fikk ikke reseptbelagte medisiner. Man hadde ikke mistanke om at forsikrede hadde noen feil på indre organer, fysisk eller psykisk handikap, annen kroppsfeil eller sykdom. Ei heller at forsikrede ikke var fullstendig frisk, og at han fysisk eller psykisk avvek fra jevnaldrende barn. Lærevansker er ikke noen fysisk eller psykisk lidelse. Forsikrede gikk ikke til kontroll eller behandling for noen sykdom, skade eller handikap. Verken forsikrede eller foreldrene hans hadde fått utført blodtester eller andre undersøkelser som viste at noen av dem var hiv-positive. Mor har bekreftet at forsikrede har blitt kontroller/undersøkt av lege eller annet helsepersonell i løpet av de siste 5 årene. Hun har da oppgitt legevakten som helsepersonell/lege. Som tidligere nevnt er ikke logoped eller spesialpedagogisk rådgiver definert som helsepersonell. Side 6 av 8

7 FKK ba deretter selskapet gjøre nærmere rede for hvordan avkortningsspørsmålet er vurdert, herunder om det er tilstrekkelig fremhevet i avslagsbrevet at det dreier seg om en avkortning og ikke et absolutt avslag, jfr. FAL Selskapet ble også anmodet om å kommentere forsikredes anførsel om at hun var i kontakt med selskapet høsten 2001 for å melde fra om sykdommen. Selskapet hadde følgende å bemerke til FKKs henvendelse: Avkortningsvurderingen Når det gjelder spørsmålet om hvilke konsekvenser misligholdet av opplysningsplikten skal ha, vil TrygVesta bemerke følgende: Ved mislighold av opplysningplikt er utgangspunktet for avkortningsvurderingen at forsikringstaker/sikrede skal stilles i den situasjonen vedkommende ville ha vært dersom korrekte opplysninger hadde blitt gitt til selskapet. Dersom korrekte opplysninger hadde blitt gitt i aktuelle sak, ville TrygVesta foretatt en reservasjon i forsikringsavtalen, slik at forsikringen ikke ville omfattet adferdsrelaterte lidelser eller følger av disse. Konsekvensen av reservasjonen ville dermed ha vært at ADHD ikke ville ha vært dekket under forsikringen. Når avkortningen skal sette sikrede i samme stilling som ha ville ha vært i dersom korrekte opplysninger hadde blitt gitt, var konsekvensen som meddelt forsikringstaker i brevet datert at selskapets ansvar falt bort, men at forsikringsavtalen løp videre med den aktuelle reservasjonen. Formkravene etter FAL Når det gjelder spørsmålet om formkravene etter er oppfylt, vil TrygVesta fremheve at det av avslagsbrevet fremgår uttrykkelig at TrygVesta mener det er tale om uaktsomt mislighold av opplysningsplikten, og at hun er mer enn bare lite å legge til last. I brevet er også lovteksten inntatt, og det fremgår av denne at når uaktsomheten er som beskrevet, kan selskapets ansvar settes ned eller falle bort. Formkravene etter skal således være oppfylt. Meldefristen Anførselen om at forsikringstaker var i kontakt med selskapet høsten 2001 for å melde fra om sykdommen, ble første gang fremsatt i klagebrevet til FKK. Det ble ikke bemerket i kontakten med oss tidligere i saksbehandlingen. TrygVesta har ikke opplysninger som tilsier at en slik henvendelse fant sted. Det skal i denne forbindelse bemerkes at normal prosedyre når skader blir meldt per telefon, er at forsikringstaker får tilsendt et skademeldingsskjema for utfylling (slik det ble gjort da saken ble meldt i 2005). TrygVesta har nå et datasystem der telefonhenvendelse av den beskrevne typen blir loggført. Dette systemet var ikke innført i 2001, og vi kan således ikke med 100 % sikkerhet utelukke at det var en eller annen telefonkontakt mellom forsikringstaker og selskapet i På grunn av de forholdene som er nevnt ovenfor, mener vi imidlertid at det er mindre sannsynlig at det var slik kontakt. Nemnda bes ta stilling til om forsikrede har fremsatt sitt krav for sent. Videre bes nemnda vurdere om selskapets reklamasjon er i samsvar med de krav som stilles etter FAL Til slutt anmodes nemnda om å vurdere om forsikrede ved moren har misligholdt sin opplysningsplikt og hvilken avkortning selskapet evt. kan foreta i erstatningen. Tidligere uttalelser: uriktige opplysninger rygglidelse 5998 avgjort etter FAL Side 7 av 8

8 selskapets reklamasjonsplikt angivelse av skyldgrad 1913 meldingens form Side 8 av 8