FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7189& GJENSIDIGE KOMBINERT

Transkript

1 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7189& GJENSIDIGE KOMBINERT Brann dekning av merverdiavgift for kommune. Den brant en skole ned og kommunen (sikrede) mottok oppgjør etter fullverdiforsikring, men med fradrag av merverdiavgift. Etter vilkårene erstattet selskapet netto påløpt merverdiavgift, men selskapet mente kompensasjonsloven ga kommunen kompensasjon for denne avgiften. Kommunen var uenig og hevdet at mottatt kompensasjon utlignes med trekk i kommunens rammetilskudd. Gjensidige viste til Søre Sunnmøre tingretts dom av i lignende sak, hvor selskapet fikk medhold i sitt syn. ANTATT ØKONOMISK OMFANG: Kr Forsikringsskadenemnda bemerker: Spørsmålet er om selskapet er ansvarlig for merverdiavgift på forsikringssummen. Etter en brann ved en av kommunens skoler ble fullverdierstatning beregnet til kr ekskl. mva. og kr inkludert mva. Etter vilkårene erstattes netto påløpt merverdiavgift. Forutsetningen for dekning av slike utgifter er at kommunen faktisk har betalt merverdiavgift på utgiftene til reparasjon. Ifølge lov om kompensasjon for merverdiavgift for kommune 2003/108 3, jfr. 2 a) skal det ytes kompensasjon for merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester for bl.a. kommuner. Dette tilsier at selv om kommunen i første omfang dekker merverdiavgift på kostnadene til gjenoppføring, blir dette beløpet i ettertid kompensert fra staten. I så fall skal avgiften ikke også dekkes i forsikringsoppgjøret. Ifølge lovens 5 skal det totale beløp som kompenseres etter 3 som hovedregel finansieres gjennom en reduksjon i overføringene til kommunen og fylkeskommunen. Hvis en slik reduksjon skjedde krone for krone i forhold til kompensasjonen kan det anføres at kommunen i realiteten ikke ble kompensert for avgiften. Nemnda forstår imidlertid kompensasjonsordningen slik at reduksjonen i overføringene blir fastsatt gjennom et engangstrekk som blir fastsatt ut fra den refusjon kommuner og fylkeskommuner samlet sett var forventet å få i et normalår, basert på erfaringene mht aktivitetsomfanget før ordningen trådte i kraft. I så fall vil reduksjonen i overføringen for kommunen være bestemt uavhengig av brannen, jfr. NOU 2003:3 om Merverdiavgiften og kommunene s. 157, 2. spalte, hvor det heter: "Det forutsettes at trekkene er uavhengig av hva den enkelte kommune kan forvente å få i refusjon. Dette betyr at det ikke er noen direkte sammenheng mellom refusjonen av merverdiavgiften fra staten og trekket i inntektene. Hvis kommunene oppfatter det slik at dens inntekter blir redusert med tilsvarende beløp som den får i kompensasjon for merverdiavgift, vil ikke ordningen fungere etter hensikten." Side 1 av 5

2 Denne løsningen støttes også av Søre Sunnmøre tingrett vedr. samme spørsmål for en skole som brant Nemnda mener derfor at kommunen ikke har krav på dekning av merverdiavgift i forsikringsoppgjøret. Konklusjon: Selskapet gis medhold Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Wilhelmsen (leder), Ebeltoft, Norseth, Lundgaard og Stokmo. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak EB av Saken gjelder forståelsen av Gjensidiges vilkår for kommuner av jan. 2003: 7.2 Erstatningsberegning - fellesregler I skadebeløpet Inngår utgifter til forundersøkelser, reparasjon, adkomst og istandsettelse. Ved erstatningsberegningen gjøres reduksjoner med hjemmel i vilkår eller lov, før fradrag av egenandel. Selskapet erstatter netto påløpt merverdiavgift ved utbedring av skaden. Den brant en av kommunens (sikredes) skoler ned og ble erstattet etter fullverdiberegning med et erstatningstilbud fra Gjensidige på kr eks. mva. Dersom tilbudet skulle omfatte merverdiavgift, ville totalbeløpet utgjøre kr I tilbudsbrevet anga selskapet bl.a.: Evt. merverdiavgift vil bli utbetalt når retningslinjer fra staten ved de involverte departementer og Forsikringsnæringens Hovedorganisasjon foreligger. I rundskriv fra FNH datert kommenteres problemstillingen ut fra ny lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommune, i kraft fra FNH anbefaler der medlemsselskapene å benytte netto ordningen for premiefastsettelse og skadeoppgjør på forsikringsobjekter innenfor lovens ordlyd, i forhold til kommunal/fylkeskommunal sektor. Kommunen innhentet en betenkning fra sitt advokatfirma, som kom til motsatte resultat og mente at en netto ordning medførte at kommunen fikk utbetalt et lavere forsikringsbeløp ved skade enn det faktiske tapet. Begrunnelsen her var at selv om kommunen fikk kompensert merverdiavgiften fra staten, ble dette så trukket fra i kommunens rammetilskudd. Det ble også bestridt i betenkningen at fradrag for merverdiavgift ved oppgjøret var gjenspeilet i redusert forsikringspremie. Kommunen protesterte på selskapets fradrag av merverdiavgift under henvisning til utredningen. Gjensidige fastholdt sitt standpunkt og utdypet dette nærmere: VI er kjent med at det har blitt anført at realiteten er at (kommunen) ikke får refundert utlagt mva fordi Staten reduserer rammetilskuddet til kommunen for å finansiere kompensasjonsordningen. Det er riktig at finansieringen gjennomføres gjennom engangstrekk i kommunenes frie inntekter. Men trekket ble fastsatt ut fra den refusjon kommuner og fylkeskommuner samlet sett var forventet å få l et normalår, basert på erfaringene mht aktivitetsomfanget før ordningen trådte I kraft. Dette innebærer i det aktuelle tilfelle for (kommunen) at reduksjonen l overføringen fra Staten var bestemt uavhengig av brannen ved skole. Med andre ord medførte Ikke brannen ved skole økt trekk i rammetilskuddet til kommunen. Dette er i tråd med det som er sagt l NOU 2003:3 om Side 2 av 5

3 Merverdiavgiften og kommunene s. 157, 2. spalte, hvor det heter: "Det forutsettes at trekkene er uavhengig av hva den enkelte kommune kan forvente å få i refusjon. Hvis kommunene oppfatter det slik at dens inntekter blir redusert med tilsvarende beløp som den får i kompensasjon for merverdiavgift, vil Ikke ordningen fungere etter hensikten." Saken ble klaget inn til FKK, hvor det bl.a. ble hevdet: Gjensidige forsikring hevder at (kommunen) får refundert betalt merverdiavgift av staten. Dermed ville kommunen fatt tilbakebetalt betalt merverdiavgift to ganger dersom også forsikringsselskapet refunderte merverdiavgiften. En slik dobbelt refusjon ville stride mot vilkårenes punkt 7.2. Dette argumentet viser at Gjensidige forsikring har missforstått kompensasjonsordningen og likestiller den med fradragsretten i merverdiavgiftsloven. Fradragsordningen i merverdiavgiftsloven innebærer at en avgiftspliktig virksomhet får tilbakebetalt merverdiavgift ved å fradragsføre den i sitt avgiftsoppgjør med staten. Kompensasjonsordningen fungerer ikke på denne måten. Kompensasjonsordningen er finansiert ved trekk i rammetilskuddet fra staten til kommunen. Trekket påvirker rammetilskuddet hvert år. Ordningen innebærer at kommunene har forskuttert kompensasjonen den vil motta av staten i løpet av året. Når året er omme vil det kompensert avgift tilsvare det trekk kommunen har fått i rammetilskuddet. Da kompensasjonsordningen ble vedtatt var det en helt klar forutsetning at statens netto inntekter fra merverdiavgiftssystemet ikke skulle påvirkes av kompensasjonsordningen. 4.2 TREKKET I RAMMETILSKUDD ER UAVHENGIG AV BRANNEN I SKOLE Isolert er trekket i rammetilskuddet ikke avhengig av noen enkelt hendelse. Det samme gjelder investeringsnivået i kommunen. En enkelt hendelse medfører ikke et hopp i kommunens investeringer. Brannen i skole medfører således ikke noe hopp i investeringene for (kommunen). Investeringene er stabile fra år til år. Da trekket i rammetilskuddet ble beregnet var det samlede betalte avgifter som ble lagt til grunn. Det ble ikke korrigert for typer anskaffelser eller anskaffelser som var begrunnet på en spesiell måte. Trekket i rammetilskuddet er således ikke korrigert for anskaffelser som skyldes forsikringstilfeller. Dette følger også av Kommunaldepartementets brev av til FNH. Dette bekrefter at betalt merverdiavgift i forbindelse med gjenanskaffelser etter et forsikringstilfelle er en faktisk utgift for kommunen, og skal erstattes. Som vedlegg var lagt frem et brev fra Kommunaldepartementet til annen kommune, hvorfra siteres: Dersom forsikringsselskapene skal tillates å foreta en avkorting for kompensert merverdiavgift, medfører dette at det i realiteten er kommunesektoren selv som må bære merverdiavgiftskostnadene i forbindelse med forsikringsoppgjøret, i tillegg til det trekk i rammetilskudd som er foretatt for å finansiere kompensasjonsordningen. En kan da vanskelig se at kommunen har fått helt erstatningsoppgjør. I likehet med Skattedirektoratet mener departementet at kommunene ikke kan likestilles med næringsdrivende som får fradragsrett for inngående merverdiavgift på sine anskaffelser. I de tilfeller der næringsdrivende har full fradragsrett for inngående avgift på en erstatningsberettiget anskaffelse, vil forsikringsselskapet kunne unnlate å erstatte selve merverdiavgiftsbeløpet. Tilsvarende fradragsrett for inngående merverdiavgift foreligger imidlertid ikke for kommunen. Departementet viser også til Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 23. april 2004 (sak nr. 2004/496), der det ble lagt til grunn at det ved spørsmål om tilkjennelse av merverdiavgift på advokatsalær må skilles mellom staten som oppdragsgiver og som merverdiavgiftsmottaker. Den vinnende part, staten, ble tilkjent saksomkostninger med tillegg av merverdiavgift. Etter departementets syn gir avgjørelsen en viss støtte for det syn at det også må skilles mellom kommunen som kompensasjonsberettiget og som forsikringstaker. Gjensidige opprettholdt sitt syn og har i den videre korrespondansen vist til dom avsagt av Søre Sunnmøre tingrett vedr. samme spørsmål for en skole som brant For ordens skyld bemerkes at i den saken skjedde brannen etter at endringen i Side 3 av 5

4 kompensasjonsloven trådte i kraft , mens brannen i nærværende sak for nemnda skjedde på et tidligere tidspunkt, Fra dommen hitsettes: Forsikringsselskapet er ikke uenig i at merverdiavgiften som utgangspunkt utgjør en utgift for kommunen, men merverdiavgiften er ikke noen endelig kostnad for kommunen fordi kommunen får dekket merverdiavgiften gjennom kompensasjonsloven. Før retten går nærmere inn på om merverdiavgiften i dette tilfellet omfattes av kommunenes økonomiske tap som kan kreves erstattet, er det nødvendig å se litt nærmere på kompensasjonsloven og hva den innebærer, samt finansieringen av den. Den første kompensasjonsloven ble innført 1. mai Det var en begrenset kompensasjonsordning for kommunesektoren, jf lov 17. februar 1995 nr. 9 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner mv. Bakgrunnen for kompensasjonsloven var at kommuner og fylkeskommuner i stor grad driver ikke avgiftspliktig virksomhet, og at merverdiavgiften ved innkjøp ble derfor i stor grad en kostnad. Indirekte innebar derfor merverdiavgiften en oppfordring til kommunene å produsere ved egne ansatte fremfor å benytte eksterne tilbydere. Etter Kompensasjonsloven 1, første ledd skulle det ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende ytes kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner. Hensikten var således å nøytralisere virkningene av merverdiavgiften ved valget mellom kommunal egenproduksjon og kjøp fra andre, jf Ot.prp.nr.18 ( ). Kompensasjonsordningen ble finansiert og finansieres fortsatt gjennom trekk i rammetilskudd til kommunene. Den er ment å være provenynøytral for staten som verken skal tjene eller tape på ordningen. Den begrensede kompensasjonsordningen under Kompensasjonsloven og tilhørende forskrifter er nå som nevnt erstattet av og også utvidet ved lov av 12. desember 2003 nr 108 som trådte i kraft 1. januar I forarbeidene til kompensasjonsloven sies det ingenting om hvordan kompensasjon i forhold til merverdiavgift under erstatningsoppgjør skal behandles. I forhold til finansieringen av kompensasjonsloven ble det i Innst.O.nr.25 ( ) uttalt følgende: "Flertallet mener at staten verken skal vinne eller tape proveny som følge av den foreslåtte ordningen. Flertallet mener derfor at statens eventuelle merinntekter som følge av ordningen skal tilbakeføres til kommunene. Flertallet er enig med Regjeringen i at finansieringen av ordningen skal skje uavhengig av hva den enkelte kommune mottar i refusjon. Flertallet er også enig i at ordingen i så liten grad som mulig bør påvirke inntektsfordelingen mellom kommunene". Og den er beskrevet nærmere i St.meld.nr.2 ( ) revidert nasjonalbudsjett 1995; "Ordningen vil bli finansiert som en engangsoperasjon i tilknytning til de økonomiske oppleggene for kommunesektoren for årene 1997 og For påfølgende år forutsettes refusjonsordningen holdt helt utenfor kommuneoppleggene, jf nåværende opplegg for bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak, flyktninger og asylsøkere. En eventuell økning i inntekter for kommunene som følge av økte refusjoner vil ha sitt motstykke i økte merverdiavgiftsinntekter til staten fra private næringsdrivende. På denne måten ivaretas kravet om at endringer i refusjonsbeløp over tid, som følge av endret kjøp fra næringsdrivende, ikke skal påvirke statens nettoproveny, og at eventuelle merinntekter for staten blir tilbakeført til kommunene." Retten rinner på bakgrunn av bevisføringen at merverdiavgiften ikke er en del av kommunens økonomiske tap som kan kreves erstattet etter forsikringsavtalens 6-1. Retten ga således selskapet medhold i at erstatningen ikke omfattet merverdiavgiften. Dommen er rettskraftig, og Gjensidige viste til at argumentene i dommen også er Gjensidiges argumentasjon i nærværende sak. Kommunen var uenig i dommen og har bedt om at nærværende sak forelegges FSN til uttalelse. Spørsmålet er om kommunen har krav på å få dekket utgifter til merverdiavgift i foreliggende sak. Side 4 av 5

5 Lignende spørsmål kan ikke ses å ha vært forelagt for nemnda tidligere. Side 5 av 5