FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR

Transkript

1 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR KOMBINERT Spørsmål om verktøy er yrkesløsøre. Den ble det stjålet bl.a. verktøy til verdi av nærmere kr fra et hus sikrede hadde kjøpt for overtagelse Selskapet dekket deler av tapet, men avslo ansvar for verktøy under henvisning til at dette er yrkesløsøre, som kun er dekket på forsikringsstedet, dvs. sikredes bolig. Sikrede viser til at han arbeider som maler, og at verktøyet er snekkerverktøy som han benytter privat og ikke i tilknytning til sitt nåværende yrke. TVISTEBELØP: Kr Sekretariatets redegjørelse: sak EB Saken gjelder forståelsen av Ifs vilkår for hjemforsikring. B Hva som er forsikret B.1.2 Forsikringen omfatter ikke - - Yrkesløsøre og varer som befinner seg utenfor forsikringsstedets bygninger. Skaden er meldt til politiet og av politianmeldelsen fremgår at sikrede har bopel et annet sted i samme bygd. Videre fremgår at skaden skjedde i tiden fra til og ble oppdaget av sikrede Det fremgår videre at sikrede kjøpte det aktuelle huset i slutten av 99 og at det skulle være klart for overtagelse Det bodde da fortsatt en leieboer i huset som dro på juleferie, men lånte ut leiligheten til en annen. I anmeldelsen er navngitt diverse personer, som delvis innrømmet å ha tatt noen av de gjenstander som er forsvunnet fra bygningen. En av disse er for øvrig senere dømt for forholdet til å utføre samfunnstjeneste. Sikrede meldte skaden under sin hjemforsikring på bopel og spesifiserte her bl.a. det verktøy som var stjålet. Selskapet var på befaring og fra rapporten inntas: (Sikrede) opplyser at han startet ombygging / modernisering av bygningens 2. etasje umiddelbart etter at han hadde kjøpt bygningen. I 1. etasje bodde da en person som hadde leieavtale med selger av boligen. Skadeomfang: Bygningsskade: Knekket toalett, innsparket dørblad demontering/montering kr Stjålet/tilbakelevert skadet sykkel Scott Rockwood: Verktøy i kasse kr Yrkesbetonet løsøre kr Brekkjern og øks 472 Verktøykasse 538 Radio/CD spiller Sum kr Egenandel ifølge forsikringsavtale 2.000

2 Kontant erstatning kr Etter pågang fra sikrede utbetalte selskapet forskudd på erstatningen med kr Etter en nærmere gjennomgang av saken viste selskapet til sikkerhetsforskrift vedrørende låsing av bygning og mente det i saken forelå brudd på forskrift om låsing. Selskapet avkortet derfor erstatning utover kr med 100 %, dog slik at egenandel anses som trukket i oppgjøret som var foretatt. Videre anførte selskapet: Når det gjelder kravet Deres som sådan bemerker vi at etter punkt B.1.1 er erstatning for yrkesløsøre og varer under hjemforsikringen begrenset til kr Etter punkt B.1.2 omfattes ikke yrkesløsøre og varer som befinner seg utenfor bygninger på forsikringsstedet overhodet selv om erstatningsmessig skade har inntruffet. En del av kravet Deres må etter vårt syn vurderes i lys av denne bestemmelsen. Skulle man kommet frem til at denne paragrafen kom inn for verktøyets/deler av verktøyets del ville De, uavhengig av bruddet på sikkerhetsforskriften, ikke kunnet påregne noen erstatning for dette ettersom skaden skjedde på et annet sted enn forsikringsstedet. Når det gjelder bygningsskadene kunne De heller ikke påregnet erstatning for disse da også dekningen for bygningsskader under hjemforsikringen kun gjelder på forsikringsstedet. Sikrede klaget over avkortningen til FKK. Kontoret skrev til sikrede: Det spørsmålet som Deres klage synes sentrert om er avkortning pga. brudd på sikkerhetsforskrifter. Dette spørsmålet kan i og for seg forelegges for Avkortningsnemnda til uttalelse, da sakens omstendigheter synes så pass spesielle at jeg ikke kan se at tidligere nemndpraksis gir noen særlig veiledning. Jeg har imidlertid problemer med å finne ut av taps beregningen i forhold til selskapets avkortning. Selskapets avkortning er på 100 % av utover de kr som allerede er utbetalt. Ifølge takst er den samlede skade på kr før fradrag av egenandel kr Bygningsskaden på kr er unntatt fra dekningen, likeså yrkesløsøre. Posten "yrkesbetonet løsøre" på kr antas derfor unntatt, slik at gjenstående skadebeløp da skulle utgjøre kr , før fradrag av egenandel. Når selskapet har utbetalt kr kan jeg ikke se at det egentlig er foretatt noen avkortning, dersom tallene i taksten er korrekte. Dersom tallene i taksten er misforstått eller feil ber jeg om Deres tilbakemelding. Sikrede tok ny kontakt og kontoret skrev til If: Som det fremgår har jeg vanskelig for å se at selskapet rent faktisk har foretatt noen avkortning i forhold til den beregnede erstatningsmessige skade og utbetalt beløp. Sikrede har etter dette ringt og sagt at han er meget uenig i at hans verktøy klassifiseres som yrkesbetonet løsøre. Han er maler av yrke, mens de aktuelle verktøy ikke har noe med hans yrke å gjøre. Sikrede hevder at det ikke dreier seg om mer verktøy enn det man normalt har bruk for når man bor på landet. Jeg ber derfor selskapet se på denne siden av saken en gang til - særlig da om det må forutsettes en sammenheng mellom aktuelt yrke og det aktuelle utstyr for at begrensningen vedr. yrkesløsøre kommer til anvendelse. Sikrede skrev til FKK: 2/5

3 Da jeg tidligere har jobbet som snekker, men ikke har gjort det på ca 15 år som profesjonell. Pga. mine interesser for faget har jeg beholdt verktøyet privat. Nå driver jeg butikk 6 dager i uken.. Fra Brønnøysundregisteret er innhentet nøkkelopplysninger som viser at sikrede driver butikken Malebu som enkeltmannsforetak. Selskapet anførte: Vi er ikke enig i at dette er verktøy som folk vanligvis har. Det er her snakk om helprofesjonelt verktøy som svært få som ikke er fagfolk har, eller i det hele tatt kan bruke. Når det gjelder spørsmålet om dette er noe (sikrede) kunne bruke i sitt yrke, så er det enighet om at han er håndverker. Etter telefonsamtale med oss er det notert at "Han er snekker, og får ikke gjort jobben sin uten verktøy..."... Nå opplyses det at han er maler. I skademeldingen oppgir han å være innehaver av på I følge Enhetsregisteret er dette butikkhandel med bredt utvalg av jern, farge og andre byggevarer. Vi vil hevde at det i praksis ikke alltid er noe klart skille mellom de enkelte håndverksprofesjoner når det gjelder hva slags oppdrag de tar på seg. En maler kan derfor helt klart ha snekkerverktøy som en del av sitt normale yrkesløsøre. Alt verktøyet er dessuten innen for den virksomhet som forretningen han driver har som en naturlig del av sitt utvalg. Vi vil også hevde at verktøyet i dette tilfelle vil være yrkesløsøre uavhengig av at han var håndverker. Eiendommen var kjøpt inn med det for å leie den ut for å få inntekter og verktøyet ble brukt for å sette gården i stand slik at den kunne leies ut. Verktøyet ble altså brukt i næringssammenheng. Selskapet foretok deretter et nærmere intervju med sikrede, hvor det bl.a. fremkommer: På spørsmål sa (sikrede) at han har 2 års utdannelse fra videregående skole, linje bygg og anlegg. Etter dette begynte han å jobbe som snekkerlærling. Etter fagbrev jobbet han i 2-3 år som snekker/tømrer. Han er litt usikker på årstallene, men tror at han sluttet å jobbe som snekker ca 87. Av videre utdanning har han ved to anledninger begynt på teknisk fagskole. Første gang sluttet han før eksamen i 1. klasse. Andre gang begynte han i, men ble utsatt for en ulykke og avsluttet studiene på nytt. (Sikrede) tok takstmannsskolen i (Sikrede) sa han har vært veldig usikker på hva han vil gjøre her i livet. Han har derfor etter at han sluttet å jobbe som snekker ca 87, prøvd seg med flere forskjellige yrker. Han har jobbet på Ila landsfengsel med aktivisering av innsatte. Etter dette jobbet han en tid innen psykiatrien. Han har også jobbet som selger av støvsugere. Den siste jobben han hadde før han flyttet til i påsken for 3 år siden, ca 98/99, var som byggeplassingeniør i Han var egentlig ikke byggeplassingeniør, men i mangel av noen bedre tittel var det det han ble titulert. Jobben bestod i å overvåke at snekkere og andre arbeidere på plassen gjorde det de skulle gjøre, samt opplæring av en prosjektleder. (Sikrede) jobbet hos i 97 og 98 frem til han flyttet til og startet butikk i På spørsmål sa (sikrede) at han ikke har jobbet som snekker i hele perioden fra han sluttet som håndverker ca 87 og frem til han flyttet til Kona til (sikrede) kom innom butikken og sa til rapportskriver at hun kunne bekrefte at han ikke har jobbet som snekker i de 11 årene hun har kjent ham. Han har imidlertid jobbet hjemme med å pusse opp diverse boliger han har hatt, i og med den bakgrunn han har. I den tiden han bodde på i Oslo, pusset han opp og bygde om veien 57c og 55. (Sikrede) sa han bodde i nr 57c, men kjøpte nr 55 da det ble ledig. I kjelleren i nr 55 lagde han bl.a. en ny boenhet for utleie. I tillegg har han gjort oppussingsarbeider der han nå bor i, samt den aktuelle boligen hvor tyveriet skjedde. 3/5

4 På spørsmål sa (sikrede) at han fikk det første verktøyet av sine foreldre når han var 15 år. Siden har han kjøpt selv opp gjennom årene. (Sikrede) la til at når damene liker å shoppe klær, så liker han å se på og shoppe verktøy. Den elektriske sagen som ble stjålet kjøpte han inn i forbindelse med ombygging og oppussing i veien. På spørsmål om (sikrede) i samtale med (selskapets representant) i feb. 00 har sagt at han jobber som snekker og derfor trenger verktøyet for å få jobbet som det, sa han at det han i tilfelle har ment med den uttalelsen var at han snekret i forbindelse med oppussing av 2. etasje i huset han nettopp hadde kjøpt. Selskapet skrev etter dette: Det fremgår klart at (sikrede) har fagbrev som snekker og at han har arbeidet som snekker tidligere. De senere år har han ikke arbeidet som snekker, men har pusset opp flere hus/leiligheter med tanke på utleie. Det fremgår også at mye av utstyret er betydelig eldre enn (sikrede) har oppgitt i skadeoppgaven. Noen av de dyreste tingene er 10 år eldre enn oppgitt og anskaffet i den tiden (sikrede) jobbet heltid som snekker. Feilopplysningen i skadeoppgaven ligger tett opp til svik, men vi velger ikke å gjøre noe mer enn å registrere dette. Etter vårt syn bekrefter samtalen det vi tidligere har hevdet. Verktøyet er profesjonelt snekkerverktøy, anskaffet med tanke på yrkesvirksomhet, enten som snekker på heltid eller som utleier av leiligheter som han pusser opp selv. Sikrede har deretter gitt en nærmere beskrivelse av sine leiligheter og oppussingsprosjekter og hevder at disse ikke på noen måte har noe profesjonelt preg: Jeg har valgt å forklare relativt detaljert om mine boligkjøp, og hva jeg har gjort med boligene. Dette for å forklare de feilaktige påstandene fra If, som de kun har trukket ut av egne tolkninger. Oppfatninger. Kontoret skrev etter dette til selskapet: Spørsmålet i saken er om de aktuelle verktøy rammes av den begrensning som gjelder for yrkesløsøre. Etter mitt syn må dette uttrykket kunne knyttes opp til enten et aktuelt yrke sikrede har eller et yrke han har aktuelle planer om å skaffe seg. At man driver mer eller mindre omfattende oppussing eller rehabilitering av egen bolig kan vel ikke være nok til at unntaket kommer til anvendelse. Selskapet fastholdt sitt syn: Vi registrerer at De tviler på at sikredes utstyr kan fanges opp av unntaket for yrkesløsøre selv om han bruker det til oppussing av egen bolig. Vi minner om at sikrede er faglært snekker og at det vesentligste av utstyret ble anskaffet mens han drev i snekkeryrket på heltid. Vi minner også om at han når skaden ble meldt oppga at han var snekker og at derfor måtte gjenanskaffe utstyret raskt. Vi minner også på at utstyret ble stjålet mens han var i ferd med å pusse opp et gammelt hus med tanke på utleie. Han har også i samtale med oss oppgitt at han også tidligere har pusset opp en leilighet for å leie den ut. Vi registrerer at dette ikke er tatt med i hans opplisting i vedlegget. Det legges fra kundens side stor vekt på at han nå bare tar malerjobber. Vi vil i den forbindelse påpeke at en del av verktøyet utmerket god kan nyttiggjøres i forbindelse med malerjobber. Vi vil også 4/5

5 nok en gang nevne at dette er helprofesjonelt verktøy som ingen normalt har privat og at det er verktøy som det kreves spesiell kompetanse å bruke. Ved vurderingen har vi også lagt vekt på hva Forsikringsskadenemnda tidligere har sagt. Nemnda har bl.a. uttalt at yrkesløsøre ikke blir privat selv om det er utrangert og i FSN-26l0 sier den bl.a.: Etter Forsikringsskadenemndas oppfatning er det ikke alene avgjørende hvorvidt løsøret pr. i dag blir brukt til inntektsgivende arbeid eller ikke. På grunnlag av opplysningene i saken finner nemnda det sannsynlig gjort at sikrede har benyttet løsøret i yrkesmessig sammenheng. Nemnda finner enstemmig at sikrede ikke kan gis medhold. I denne saken er det helt klart dokumentert at sikrede har anskaffet og brukt utstyret i yrkes sammenheng. Det er videre dokumentert at det ble brukt i yrkes sammenheng når det ble stjålet. Han var da i ferd med et større snekkerarbeid på et hus beregnet for utleie. Det synes også helt klart at han når som helst kan ta verktøyet i bruk i yrkessammenheng selv om det i dag ikke er konkrete planer om det. Spørsmålet til Forsikringsskadenemnda er etter dette om det stjålne verktøy er å betrakte som yrkesløsøre. Tidligere uttalelser vedr. verktøy: Forsikringsskadenemnda bemerker: Etter nemndas mening er det aktuelle verktøyet yrkesløsøre i vilkårenes forstand. Det er anskaffet av sikrede til bruk som snekker. Den omstendighet at han nå har annet hovederverv gjør ikke noen forskjell i så måte. Verktøyet går langt ut over det som er vanlig hobbyverktøy. Sikrede er håndverker, og det er opplyst i forbindelse med skadesaken at han ikke får gjort jobben som er å pusse opp 2. etg. uten snekkerverktøyet sitt. Selv om dette ikke er inntektsbringende i første omgang, er det tale om å gjøre fagarbeid med henblikk på å sette leiligheten i stand for senere utleie. Konklusjon: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Lundgaard (formann), Engstrøm, Herredsvela, Bjønness og Skofteland. 5/5