FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE TRYGVESTA SYKEFORSIKRING

Transkript

1 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE TRYGVESTA SYKEFORSIKRING Barneekstra ADHD legekonsultasjon skyldgrad FAL 13-2, 2. ledd og Forsikredes foresatte (klager) skulle tegne barneforsikring på sitt yngste (av 3) barn og kontaktet selskapets lokale agent. Forsikring kunne ikke tegnes da barnet ikke var fylt 1 år. Det eldste barnet (forsikrede, f. 1991) var omfattet av ulykkesforsikring i annet selskap, og klager har forklart at agenten anbefalte å flytte denne til TrygVesta. Det ble avgitt ren helseerklæring , herunder ble det svart nei på spørsmålene har barnet blitt undersøkt av lege eller annet helsepersonell i løpet av de 5 siste årene? Kontroll på helsestasjon skal ikke medregnes. og Har du mistanke om at barnet ikke er fullstendig friskt, og at det fysisk eller psykisk avviker fra andre barn? Forsikrede fikk diagnose ADHD, og det ble søkt om hjelpestønad fra trygden Stønad ble innvilget , og krav over forsikringens utgiftsdekning ble fremsatt Selskapet innhentet opplysninger som viste at klager hadde konsultert fastlege I journalnotat var det anmerket ADHD?, og det kom frem at forsikrede hadde ekstraressurs for oppfølging pga. uro i barnehage og 3 første skoleår og at Mor ønsker vurd for dgn/ev beh. Kontakter PP-tjen ifo, mors tillatelse. Selskapet avslo dekning for ADHD, men tilbød at dekningen løp videre for andre sykdommer og følger etter ulykker. Tvist om opplysningsplikten var forsømt, om klager var mer enn bare lite å legge til last og om selskapet i reklamasjonen hadde fremhevet skyldkravet tilstrekkelig. ANTATT ØKONOMISK OMFANG: inntil kr pr år i 5 år. Forsikringsskadenemndas flertall, leder, Sørensen og Lange bemerker: Flertallet er enig med selskapet i at det kan være grunnlag for kritikk mot forsikredes mor for at spørsmål 5 (om tidligere undersøkelse av lege) og spørsmål 8 (om mistanke om at barnet avviker fysisk eller psykisk fra andre barn) er besvart med nei. Flertallet kan likevel ikke se at forsikredes mor er mer enn bare lite å legge til last. Selskapet synes å legge størst vekt på at spørsmål 5 er galt besvart. Flertallet er i tvil om svaret på dette spørsmålet i det hele tatt kan sies å være galt. Den aktuelle legekonsultasjonen besto i en samtale, uten noen undersøkelse i vanlig forstand. Flertallet er likevel som tidligere nevnt kommet til at svaret her burde ha vært ja. Når det gjelder spørsmål 8, gir opplysningene i saken grunnlag for å mene at mor må ha hatt en mistanke om mulig psykisk avvik i form av ADHD. På den annen side synes opplysningene å vise at mor ikke kan ha vært oppmerksom på at forsikringen ville dekke en mild psykisk lidelse som ADHD. Diagnosen ble stilt i desember 2001, mens krav under forsikringen ble meldt først i januar Forsikredes mor var etter opplysningene ikke kjent med at ADHD kunne gi krav på ytelser fra trygden. Hun ble kjent med dette 2 1/2 år etter diagnosen. Det var først etter at hun ble kjent med rett til ytelser fra trygden at forholdet til forsikringen ble undersøkt nærmere. Dette indikerer etter flertallets syn sterkt at forsikringen ble tegnet uten tanke for Side 1 av 7

2 at en mulig ADHD ville gi rettigheter under forsikringen. Flertallet vil også vise til at forsikringen etter det opplyste ble tegnet etter initiativ fra selskapets agent. Lovgiveren har bestemt at forsikrede ikke kan møtes med sanksjoner ved forsømt opplysningsplikt ved den laveste grad av skyld (bare lite å legge til last). At forholdet burde ha vært opplyst, kan derfor ikke uten videre føre til avkortning i utbetaling. Skal bestemmelsen om lite til last ha noen betydning, må den etter flertallets syn komme til anvendelse i et tilfelle som dette. Mindretallet, Nygård og Thorsby bemerker: Det er enighet om at det er grunnlag for kritikk mot forsikredes mors besvarelse av spørsmål 5 og 8. Mindretallet mener imidlertid at mor var mer enn lite å legge last og at det derfor er rettslig grunnlag for å sanksjonere brudd på opplysningsplikten. Mindretallet forstår faktum slik at mor og barn oppsøkte lege for å få avklart/drøftet om det kunne foreligge ADHD da barnet bl.a hadde uro og konsentrasjonsvansker, noe som også hadde medført ekstraoppfølgning gjennom barnehage og de første tre skoleår. Legen kunne ikke avkrefte diagnosen jfr nedtegnelsen "ADHD?". Videre heter det i journalen at mor ønsker vurdering for diagnose eventuelt behandling og at PP-tjenesten skulle kontaktes. Når mor avgir en ren helseerklæring i tidsrommet mellom legebesøket og verifisering av diagnose ADHD , er dette kritikkverdig. Etter mindretallets syn kan spørsmål 5 om "legeundersøkelse" med rimelighet ikke forstås slik at man kan unnlate å opplyse om legekonsultasjoner hvor det ikke er naturlig med fysisk undersøkelse, men hvor undersøkelsen har bestått i samtaler om et adferdsproblem med mulig medisinsk årsak. Det er for mindretallet også vanskelig å forstå hvorfor det ble svart benektende på spørsmål 8 om mistanke, når resultatet av legebesøket var videre utredning. Mindretallet legger i skyldvurderingen mindre vekt på hvor godt familien kjente til om sykdommen kunne gi rett til utgiftsdekning under forsikringen. Det skal også vises til at utgiftsdekningen under forsikringen kom til anvendelse når sykdommen utløser rett til hjelpestønad fra folketrygden. Hjelpestønad ble tilkjent i vedtak og kravet mot forsikringen ble fremsatt kort tid etter. Mindretallet har ingen innvendinger til selskapets avslagsbrev i forhold til FAL herunder reaksjonsmåten selskapet har besluttet. Konklusjon: Forsikrede gis medhold. Uttalelsen er avgitt under dissens. Ved behandlingen deltok Bergsåker (leder), Thorsby, Nygård, Lange og Sørensen. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak JM(HH) av Saken gjelder TrygVestas anvendelse av FAL 13-2 annet ledd og i anledning krav om dekning av utgifter over Barneforsikring EKSTRA tegnet etter søknad Fra forsikringsvilkår gjeldende fra hitsettes: 3.2.D. Merutgifter til dekning av nødvendig pleie og tilsyn dekning av merutgifter dersom ulykkesskaden/sykdommen utløser rett til hjelpestønad fra Norsk Folketrygd Side 2 av 7

3 Forsikredes foresatte (heretter: klager) skulle tegne barneforsikring på sitt yngste (av 3) barn og kontaktet selskapets lokale agent. Forsikring kunne ikke tegnes da barnet ikke var fylt 1 år. Forsikrede (f. 1991) var omfattet av ulykkesforsikring i annet selskap, og klager har forklart at agenten anbefalte å flytte denne til TrygVesta. Klager fylte ut ren helseerklæring , herunder ble det svart nei på spørsmålene: 5. har barnet blitt undersøkt av lege eller annet helsepersonell i løpet av de 5 siste årene? Kontroll på helsestasjon skal ikke medregnes. 8. Har du mistanke om at barnet ikke er fullstendig friskt, og at det fysisk eller psykisk avviker fra andre barn? Klager søkte om hjelpestønad fra trygden, og i legeerklæring fremkom at: Diagnose F 90.0 Hyperkinetisk forstyrrelse. Tilstanden er sannsynligvis medfødt, vil vare i flere år framover, kanskje livsvarig. Tilstanden medfører konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet. Dette medfører et betydelig øket omsorgsbehov i hverdagen og ekstra behov for tilsyn sammenlignet med sine jevnaldrende. I vedtak ble forsikrede innvilget hjelpestønad etter sats 1 fra Klager sendte skademelding til selskapet , og opplyste bl.a. at lege ble oppsøkt første gang , at sykdommen begynte og at diagnose ADHD ble satt Selskapet kontaktet fastlegen, som i brev ga slik redigert utskrift fra forsikredes journal: (RS) ADHD? Nå 4 klassing m iflg mor: uro, kons.vansker, lett sint/raseri, lett skjelven når sint, benekter tics. Gjør det noe ujevnt, men rimelig bra på skolen. Ved samtale gir han god kontakt, svarer greit for seg, trives best i friminutt. Motorisk trolig ok. Hadde extra-ressurs for oppfølging pga uro i barnehage og første 3 skoleår. Mor ønsker vurd for dgn/ev beh. Kontakter PP-tjen ifo, mors tillatelse (RS) HENV BUPP kopi dd. (se vedlagte kopi) (RS) EEE BUPP Hyperkinesi, oppmerksomhetssvikt. Godt sosialisert. Div () samtalerekker. Trenger mer hjelp og støtte enn intell kap skulle () tilsi, forts tilrettelegging i skolen, forts samtaler m foreldre (RS) EEE BUPP: ny utprøv ritalin/conserta i større dose enn første gang: god eff: EEE roligere, mindre raseriutbrudd, bedre sit hjemme og skole. K-unntatt med EEE oppfølg. Foberede overg ungd sk. I brev til klager reiste selskapet spørsmål om det var blitt gitt korrekte og fullstendige opplysninger i søknadsskjemaet. Det siterte FAL 13-1 og 13-2, og underrettet om at det: vil vurdere om det bevisst eller uaktsomt er gitt uriktige/ufullstendige opplysninger i forbindelse med tegningen av den aktuelle forsikringen. For ordens skyld presiserer vi at selskapet ennå ikke har tatt endelig standpunkt til om dette er tilfelle. I brev til selskapet forklarte klager bl.a.: For det første må jeg opplyse at før vi tegnet forsikring på (forsikrede) hos Vesta, hadde vi allerede forsikring på han i et annet selskap. Side 3 av 7

4 Det var ved tegning av forsikring på vårt da mindste barn,(), at Deres representant på S (NN) anbefalte å flytte forsikringen over til Dere, og det var ved hans kyndige hjelp vi fikk utfylt søknadsskjemaet du viser til i denne saken. Siden (forsikrede) allerede hadde en forsikring fra før, var det bare å signere for overføring av forsikringen til Dere. Må ellers si at vi ikke føler vi har holdt noen opplysninger tilbake for Dere. Ressursene i barnehagen ble satt i gang av barnehagens ansatte. Det ble aldri nevnt noe om at det var mistanke om ADHD, dette ble satt i gang fordi han heller knyttet kontakt med en voksen i stedet for å leke med barna. Var han i lek med andre barn ville han gjerne styre leiken, dette skulle det jobbes med for å få en grei overgang til skolen. For å lære seg å samarbeide med andre barn. De kunne mene at grunnen til dette var for at han på det tidspunktet var enebarn, og var som oftest "regent" i lek. Når det ble søkt om dette fra skolens side var det for å fortsette jobben fra barnehagen, Men i skolesammenheng har ikke ekstra- resursene blitt brukt primert på (forsikrede), men i fellesskap for klassen. Skolen følte ikke at (forsikrede) selv trengte dette og han var aldri alene om å få spesielle resurser, av denne grunn ble dette avsluttet helt etter 3. klasse. Dette kan bekreftes av klasseforstander på Skole. Det var aldri i våre tanker at dette kunne dreie seg om ADHD. Grunnen vi har tatt kontakt med BUP er for all informasjon som er kommet fram de siste åra om ADHD, men det har aldri falt oss inn at (forsikrede) kunne lide av dette. Må jo også si at under perioden hvor PPT var inn i bildet, både i barnehage og skole var det aldri noe medisinsk personell tilstede. Det må jo synes rart fra Deres side at ingen medisinske eksperter var inn i bildet, hvis Dere tror og mener at vi hele tiden har visst at (forsikrede) har medisinske avvik. Det må jo være ganske innlysende at vi hadde tatt kontakt med lege allerede under de første skoleårene hvis vi hadde fått noen antydninger om at (forsikrede) kanskje led av sykdom. Selskapets utreder hadde samtale med klager , og fra samtalereferatet hitsettes: Når det gjelder selve utfyllingen av søknadsskjemaet, var det selgeren (NN) som skrev headingen. De er usikre på hvem som foretok avkryssingen på spørsmålene. Begge bekreftet at spørsmålene på skjemaet ble gjennomgått. De mener fortsatt at de har besvart spørsmålene riktig. Det var (stefar) som oppsøkte (NN) for å tegne forsikring på den minste jenta. Han hadde ikke (forsikrede) i tankene da. Han fikk forklart at barnet måtte være 1 år før avtalen kunne inngås. (E) er født Det var (NN) som spurte om de hadde flere barn, og det var (NN) som anbefalte dem å tegne på (forsikrede) også. (NN) sa at denne forsikringen var mye bedre enn den de hadde fra før. De forklarer at (mor) sin mor er ganske sentral i saken. Mormor har hatt mye med (forsikrede) å gjøre, og det var hun som reagerte på at han var veldig aktiv. Det var nærmest for å få slutt på maset til moren at (mor) kontaktet lege. Hun selv hadde ikke mistanke om at noe var galt med (forsikrede), og hun håpet at legen kunne avkrefte mistanken slik at hun slapp maset fra moren og andre i familien. (mor) oppfattet ikke konsultasjonen hos lege RS som en undersøkelse. Med undersøkelse legger til grunn hun en fysisk kontroll noe det ikke var snakk om her. Det var kun en samtale. Hun tenkte derfor ikke på å nevne denne, noe hun heller ikke ville ha gjort om hun skulle fylle ut søknaden på nytt i dag. Når det gjelder spørsmål 8, holder de fast ved at de selv ikke hadde mistanke om at noe var galt med (forsikrede). De ville som sagt ha det skriftlig at (forsikrede) var frisk. Begrepet ADHD var det (mor) sin mor som kom frem med. (mor) selv hadde knapt hørt om dette før. De vil fremheve at det aldri har vært i deres tanker å svindle Vesta Forsikring AS. Dette mener de bekreftes av at de meldte kravet for sent. Det var rett og slett ukjent for dem at ADHD var dekket av avtalen. Det var først sommeren 2004 at de fikk vite at de kunne få hjelpestønad via trygdekontoret, i den forbindelse så (stefar) gjennom vilkårene for BarneEKSTRA, og oppdaget at det også var mulig å få hjelp gjennom denne. De føler at (NN) burde gitt dem bedre informasjon da avtalen ble tegnet. De oppfattet det hele som problemfritt, og det hele gikk veldig raskt. Side 4 av 7

5 I brev til klager avslo selskapet krav på erstatning, og redegjorde slik for sin vurdering: Forsikringsavtaleloven inneholder bestemmelser om opplysningsplikt ved tegning av forsikring, og konsekvenser av å ikke overholde denne. Jamfør forsikringsavtalelovens 13-1 og Se vårt brev av hvor lovteksten fremgår. Ved tegning av barne ekstra forsikring i Vesta var Dere bedt om å fylle ut et søknadsskjema. På skjemaet som er undertegnet har Dere svart nei på spørsmålet om "har barnet blitt undersøkt av lege eller annet helsepersonell i løpet av de 5 siste årene?" Videre er det svart nei på spørsmålet om har du mistanke om at barnet ikke er fullstendig friskt, og at det fysisk eller psykisk avviker fra andre barn? l journal fra lege RS datert er det stilt spørsmål om ADHD. Videre er det notert uro, konsentrasjons vansker, lett sint/raseri, med mer. Det er også opplyst at (forsikrede) hadde ekstra ressurs for oppfølging pga uro i barnehagen og de første tre skoleår. Det er videre oppgitt at mor ønsker vurdert om der skal startes behandling. Lege kontakter etter dette pp-tjenesten og (forsikrede) blir senere henvist til BUPP. Dere bekrefter i Deres brev av at (forsikrede) hadde ekstra ressurser i barnehagen og på skolen. Årsaken var etter det vi forstår at (forsikrede) måtte lære å samarbeide med andre barn. Var han i lek med barn ville han gjerne styre leken og Dere beskriver at han heller knyttet kontakt med en voksen i stedet for å leke med barna. Diagnosen ADHD var ikke nevnt, men det synes åpenbart at ressursene ble satt inn grunnet adferdsrelaterte problemer. Dr. H ved sykehuset i skriver også i attest til trygdekontoret, datert , at "tilstanden i all sannsynlighet er medfødt..." De mottatte opplysninger viser at Deres sønns adferdsforstyrrelser har vedvart over tid og at disse oppsto før Dere søkte om forsikring i Vesta. Dere anså også problemene som så alvorlig at Dere tok kontakt med lege, som igjen fant grunnlag for videre utredning. Etter vårt syn er dette forhold som Dere burde forstå var av vesentlig betydning for Vestas vurdering av forsikringssøknaden. Dersom det hadde vært svart korrekt på spørsmålene i søknadsskjemaet ved tegning av forsikring, slik at også ovennevnte problemer var kommet frem, ville Vesta foretatt en reservasjon i forsikringsavtalen. Forsikringen ville da ikke omfattet adferdsrelaterte sykdommer eller følger av disse. ADHD (F90.0) ville følgelig ikke vært dekningsmessig over forsikringen. Da Dere ikke har overholdt Deres opplysningsplikt, og forsikringsavtalen er inngått på feilaktig grunnlag, må vi dessverre avslå Deres krav om erstatning. Deres barne ekstra forsikring kan fortsette i selskapet, men da med reservasjon for adfredsrelat erte sykdommer eller følger av disse. Klager tilskrev FKK , og fremholdt bl.a. at selskapets agent hadde fått det til å virke som om forsikringssøknaden bare var en formalitet siden han hadde forsikring fra før: Denne ble utfylt av (NN) nærmest som en tippekupong, og vi ble bare spurt om å signere. Dette synes jeg Vesta bør ta selvkritikk på, og ansvar for sine handlinger. Vi stolte på deres representant, og trodde dette var i orden. Synes Vesta i dette tilfellet grovt forsømmet sin opplysningsplikt overfor oss. FKK ba selskapet utdype sin aktsomhetsvurdering, og påpekte at det i avslagsbrevet ikke var opplyst noe om skyldkravet slik at dette syntes å være objektivt begrunnet. Selskapet innhentet kommentar fra NN, som forklarte at han kun hadde skrevet på agentnummer, fødselsnummer på klager, avtalenummer og overtakelsesdato. Han avviste bestemt påstanden om utfylt nærmest som en tippekupong : Jeg har gjennom 38 år arbeidet med livs- og skadeforsikring og har autorisasjonseksamen på begge feltene, og er derfor godt kjent med konsekvensen av feil utfylt søknadsskjema. Derfor ville jeg også ved tegning av barneforsikring at foreldrene sto for utfyllingen. Selvsagt måtte jeg av og til bistå med forklaring utdyping av spørsmålene hvis dette var nødvendig. Side 5 av 7

6 Jeg kan ikke huske denne saken spesielt til det er blitt for mange tegninger etter hvert. I brev til FKK presiserte selskapet at det ikke hadde anført svik, men at klager var mer enn bare lite å legge til last. Mht. grunnlaget, fastholdt selskapet at i hvert fall spørsmål 5 i søknaden var objektivt sett uriktig besvart. Selskapet redegjorde videre for at håndskriften på skjemaet viste at klager selv hadde krysset av besvarelsene til spørsmål 1-8, og at det hadde formodningen mot seg at NN skulle ha gjort dette. Når det gjaldt aktsomhetsvurderingen fremholdt selskapet at: (klager) har opplyst at hun ikke oppfattet konsultasjonen hos dr. RS som noen undersøkelse. Dette er det vanskelig å ha forståelse for, og undertegneren av søknaden må etter Vestas syn være mer enn bare lite å laste når det er krysset av i nei -rubrikken på spørsmål 5. Hele poenget med spørreskjemaet er selvfølgelig at selskapet skal få korrekt informasjon, og dette kan det ikke sies å være tatt tilstrekkelig hensyn til ved utfyllingen i dette tilfellet. Besvarelsene av bl.a. spørsmål 5 og 8 i søknadsskjemaet har vært av betydning for Vesta. Riktig besvarelse av spørsmål 5 ville ha ført til at også spørsmålene på høyre side i skjemaet måtte fylles ut. Dette ville gitt selskapet foranledning til å ta forbehold, eventuelt foreta nærmere undersøkelser. Dersom de korrekte opplysningene hadde blitt gitt, ville Vesta tatt reservasjon for ADHD og liknende forstyrrelser/lidelser. Selskapet har vært avskåret fra dette slik avkrysningen var foretatt. Det er ingen holdepunkter for at Vesta burde forstått at det var gitt feilaktige opplysninger ved tegningen. Da det gjaldt innholdet i reklamasjonsplikten, fremholdt selskapet bl.a. at FAL 13-1 og 13-2 var gjengitt i varslingsbrevet , at det der ble redegjort for at selskapet ville vurdere om det bevisst eller uaktsomt var gitt uriktige/ufullstendige opplysninger og at det i brevet henviste klager til dette: I brevet av er konstatert brudd på opplysningsplikten. Det er bl.a. også redegjort for hvilke forhold de foresatte etter selskapets syn burde forstå var av vesentlig betydning for selskapets vurdering av forsikringssøknaden. Etter Vestas oppfatning har henvisningen i avslagsbrevet til forrige brev av , og de siterte lovbestemmelsene der, ha gitt klar beskjed om hvilke skyldkrav som skulle vurderes. Når en ser de to brevene i sammenheng, har det ikke vært noe grunnlag for å oppfatte selskapet slik at avslaget er objektivt begrunnet slik Forsikringsklagekontoret har gitt utrykk for i brevet av I brevet av har Vesta verken påberopt svik eller anført at de foresatte hadde gitt bevisst uriktige opplysninger. Samtidig fremgår det av brevet at de foresatte i stedet bebreides for å ha unnlatt å gi opplysninger som de burde forstå var av vesentlig betydning. Følgelig fikk de foresatte gjennom lesingen av brevet beskjed om at det var uaktsomhetsregelen selskapet anså overtrådt. Det skal bemerkes at det ikke kan sees å være rettspolitiske eller andre grunner til å la en utvidende fortolkning av bli en form for formell snubletråd som det skal ytterst lite til for å snuble i. Det overordnede spørsmålet må være om selskapet reelt sett har gitt forsikringstaker/sikrede tilstrekkelige opplysninger til at vedkommende forstår hvilket grunnlag selskapet legger til grunn for avgjørelsen. Når selskapet skriver at det er lagt til grunn at forsikringstaker burde forstått at forholdet var av vesentlig betydning, er dette i forhold til personer uten juridisk utdannelse bedre egnet til opplysning om vurderingen av det subjektive forholdet enn om selskapet hadde gitt utrykk for at det var utvist culpa. Når det gjaldt avkortningens størrelse, har selskapet påpekt at forsikrede settes i samme stilling som om korrekte opplysninger var blitt gitt, altså slik at det ikke gis dekning for ADHD, men at dekningen løper videre for andre sykdommer og følger etter ulykker. Selskapet har herunder lagt til grunn at den dekningen forsikrede hadde i tidligere selskap ikke hadde utgiftsdekning som ville kommet til anvendelse, slik at en reservasjon mot ADHD ikke ville innebære dårligere forsikringsdekning enn forsikrede hadde før flyttingen. Side 6 av 7

7 På forespørsel fra FKK har selskapet videre redegjort for at FAL 13-4 annet ledd ikke begrenser selskapets adgang til å påberope lavere skyldgrad enn svik. Selskapet har lagt til grunn at BarneEKSTRA er et sammensatt produkt, og at de ulike dekningene må vurderes hver for seg i relasjon til om det dreier seg om livs- eller syke- eller ulykkesdekninger. Aktuelle er en ren utgiftsdekning som ikke er å anse som en livsforsikring i FALs forstand. I epost til FKK understreket klager igjen at kontakten med PPT i barnehagen skyldtes adferd forklart med at forsikrede var enebarn, vant til å leke for seg selv og i stor grad hadde mest voksenkontakt. PPT ble med i overgangen til skolen for å følge forsikredes utvikling. Ressurser ble innvilget med 1 ekstra voksen i klassen, men denne ressursen ble aldri primært brukt på forsikrede men kom alle elevene til gode: Så i skolen likedan som barnehage ble det aldri indikert at noe skulle være galt. Skoleflink har han også vært, og har ikke utmerket seg i forhold til andre barn faglig. Har en del tantebarn og venners barn som jeg har observert i tidens løp, men har aldri hatt grunnlag for å tro at (forsikrede) ikke var som andre barn. Gutter er gutter, og jeg vil tro at litt rampestreker er litt av dagens gjøremål uten at vi skal tro det verste. Så ut ifra barnehage, PPT og skole har vi aldri fått noen tilbakemeldinger som skulle tyde på ADHD. Men så var det Mormor da, hun har mor hatt på nakken i flere år. Så for å få slutt på all masing, tok mor kontakt med primærlege RS for å forhøre seg litt om ADHD og for å få gitt Mormor beskjed en gang for alle et gutten ikke feiler noen ting. Vi ble henvist til BUP, Sykehus, det tok sin tid men vi fikk da tilslutt påvist at (forsikrede) lider av ADHD med konsentrasjonsvansker og uro. Dette var et stort sjokk, for som sagt var han skoleflink og rampestreker er en del av en gutts hverdag. Vi ser ikke besøket til lege som Vesta henviser til som en undersøkelse. Dette var kun en samtale med lege, ikke noen fysisk undersøkelse. En allmenn lege har jo heller ikke noen utdannelse eller grunnlag for å vurdere om (forsikrede) hadde ADHD. Dette er jo en grundig gjennomgang av spesialister som til oss tok mange måneder. Uansett, ved en riktig gjennomgang av spørsmålene tror jeg ikke det har blitt svart på en annen måte, da vi på det tidspunktet ikke i det hele tatt var klar over at (forsikrede) hadde ADHD. FSN bes vurdere om opplysningsplikten ved tegningen ble forsømt, om klager var mer enn bare lite å laste og i såfall om klager har krav på delvis erstatning. Nemnda bes også vurdere om selskapets reklamasjon er iht. kravene i FAL Tidligere uttalelser: Side 7 av 7