Falstadsenterets gjenstandssamling

Transkript

1 Falsadseneres gjensandssamling uviling Arne Langås Maseroppgave i ulurminneforvalning NTNU, Trondheim Våren 008

2

3 Forord Mi masergradssudium i ulurminneforvalning ved NTNU har nå nådd sin sise milepæl. Sudie har vær en læreri arbeidsprosess, hvor prais og eoreis museumsarbeid har la seg ombinere. Underveis i arbeide er de mange som har bidra med god hjelp. Spesiel må de rees en sor a il professor Ola Svein Sugu ved Insiu for hisorie og lassise fag for veiledning under sriveprosessen. En sor a også il saben ved Falsadsenere, som har vær behjelpelige både under prasisperiode og sriving. Førseonservaor Trond Riso Nilssen og onservaor Ingeborg Hjorh ved Falsadsenere har les gjennom uas og omme med faglige råd. Trondheim, mai 008 Arne Langås

4

5 Innholdsforegnelse FORORD.... INNLEDNING Bagrunn for oppgaven Problemsilling Oppgavens oppdeling En or Falsad-hisori Minnesedes hisorie Definisjoner og forlaringer.... METODE..... Tidligere undersøelser..... Meode.... BAKGRUNN FOR MUSEET..... Inndeling i faser..... Eablering av e Falsad-museum Nors Jugoslavis Samband (NJS) Museumsgruppa Musees plassering FALSTAD MUSEUM, Gjensandsinnsamling Ting nye il SS-Srafgefangenenlager Falsad Fangearbeider Gjensander nye il. verdensrig Minnesed og vennsapsgaver Bru og uvalg Doumenasjon Falsad Museum går inn i Levanger Museum...4. FALSTAD MUSEUM / FALSTADMINNET, Organisering og ansae Tilves i gjensandsmassen Hverdagslives gjensander Spesielle ing fra leiren Fangearbeid Tvangsarbeidsleiren fangearbeid med en annen bagrunn Gjensander nye il. verdensrig og Jugoslavia Gjensandsregiser og magasin Asesjonsproooll Usilling og magasin STIFTELSEN FALSTADSENTERET, FRA

6 6 6.. Falsadsenere En bredere Falsad-hisorie BRUDD-prosjee Innsamling i dag Gjensander fra. verdensrigs Falsad Gjensander fra de andre periodene i Falsads hisorie Bru og doumenasjon av gjensander Usilling Magasin og bru av Primus som redsap ENDRINGER OG OPPSUMMERING Endring og uviling av gjensandssamlinga Innsamlingsprasis Usilling fra «åpen magasin» il onsepusilling Taner rund ei samling LITTERATURLISTE...6 VEDLEGG. BEREGNINGER...69 VEDLEGG. BRUK AV PRIMUS...7

7 7. Innledning.. Bagrunn for oppgaven I denne oppgaven vil jeg a for meg hvordan man har forhold seg il gjensander ved Falsad Museum / Falsadsenere opp gjennom ida, fra arbeide med ei «minnesamling» begyne i 98 og opp il dagens siuasjon med Falsadsenere. Som jeg vil omme nærmere inn på senere, vil jeg dele musees hisorie inn i re faser, og se på hvordan musee har forhold seg il gjensandene i hver av disse. E av hovedspørsmålene vil bli hvordan forholde il gjensander har forandre seg, og om dee har sammenheng med øende profesjonalisering av musee. Insiusjonen har gå fra amaør/frivillig (i regi av Nors Jugoslavis Samband) il profesjonell (dreve av egen sifelse). Har den øe profesjonaliseringen vire inn på uvelgelse/innsamling av gjensander? Hva har bli samle inn og hvilen moivasjon har ligge ba? Har hver periode ha si «formål» som an avspeiles i samlinga? Ineressen for gjensandssamlinga om av a jeg hadde prasisperiode ved Falsadsenere, og var med på daaregisrering av gjensandsmassen. Dee har bl.a. medfør en sammenslåing av esiserende regisre, for å få e så omple bilde som mulig. Jeg ser a de an være behov for å gå i dybden og se på bagrunnen for a denne samlinga har bli som den er. En sli gjennomgang an være bevissgjørende for musee, ansje også mo en ydeligere innsamlingspolii... Problemsilling Denne oppgaven er en undersøelse av hvordan gjensandssamlinga ved Falsad Museum har uvile seg gjennom år, med hensyn il hva som er samle inn, hvorfor de er forea innsamling, hvordan denne prosessen har foregå, og hvordan gjensandene har bli bru. Jeg har valg å dele musees hisorie inn i re faser, og vil a for meg innsamling og bru i hver av disse. En nærmere begrunnelse for hvordan og hvorfor jeg har avgrense disse fasene, ommer jeg ilbae il i apiel.. Hovedmåle vil være å idenifisere hvile endringer som har sjedd innen områdene innsamling og bru i løpe av disse fasene, og hvile faorer som ligger il grunn for endringene. Denne gjennomgangen vil delvis bygge på undersøelser og lassifiseringer jeg har gjor av gjensandsmassen. Dee ommer jeg nærmere ilbae il under meode (apiel..). I gjennomgangen av hisorien vil jeg legge mes ve på eableringsfasen og de førse 0 åra av musees hisorie. Denne er i lien grad omal idligere, men er fundamene de hele

8 8 bygger på. Som de vil framgå var de også i den fasen en sor andel av gjensandene om inn omren halvparen av de som i dag fins i musees magasin. De andre måle, som blir e biprodu av disse undersøelsene, vil være å gi e helhelig bilde av Falsadseneres gjensandsmasse, både hva som fins, og hva gjensandsmassen som helhe represenerer. Dee vil gi Falsadsenere en mer onre oversi over samlinga besår av, og vil videre være nyig ved revisjon av innsamlingspoliien. Dee mener jeg er i råd med a sudie i ulurminneforvalning er nær nye il prasisfele... Oppgavens oppdeling Jeg har del oppgaven inn i fire hoveddeler, apiel 6. I apiel redegjør jeg for de ulie fasen, og går gjennom eableringen av den førse samlinga. Kapiel 4 6 er vie hver sin fase, hvor jeg ar opp bl.a. hva som ble samle inn, hvordan innsamling foregi, og hvordan gjensandene har bli bru. Underveis vil jeg illusrere med esempler fra samlingene, både i es og bilder. Dee vil gi e mer onre bilde på hva som fais fins. I apiel 7 rees rådene sammen i en disusjon av endringer. Der ommer jeg også inn på hva samlinga som helhe besår av..4. En or Falsad-hisori Gården Falsad nedre på Ene i Sogn (nå Levanger ommune) ble i 89 solg il «Komieen for oppreelse av oppdragelsesansal for forsøme guer», e forea dreve av Trondhjems fengselsselsap. I 894 ble de bygd inernabygning, og i februar 89 om den førse av de «vanarede Guer» il sede. Al i oober samme år bran gården, og de flese bygninger ble ødelag. Gårdsune lå fram il den id omren der vi i dag (008) finner gymnasisalen på Ene sole. Eer en noe omflaende ilværelse de nese åre, unne oppdragelsesansalen i desember 896 flye inn i nye bygninger på Falsad. Disse var reis på ny om, der hovedanlegge på Falsad nedre senere har ligge (nå også omal som «Øvergården»). I 9 overo Saen ansvare for Falsad solehjem, som de da he. Åre eer om de forslag fra besyreren om a solehjemme måe uvides med e nybygg. Resulae ble a de ble bygd en særavdeling på ny om ca. 400 m sørøs for gårdsanlegge. Bygningen ble oppfør i mur, og sod ferdig i 9. Loal har den bli al «nybygge» eller «murbygge». De var denne bygningen som under. verdensrig ble fangeleir, og som i dag huser Dee apile bygger i sor grad på Falsad 98 og Furunes 990.

9 9 Falsadsenere. Jeg vil videre brue beegnelsen «murbygge» om denne bygningen. Inernabygningen i Øvergården bran i 9, lie før murbygge sod ferdig. Murbygge ble da a i bru il inerna, fram il ny inernabygning sod ferdig i Øvergården i 98. Sisnevne bygning er dagens hovedbygning på Falsad nedre. De ble. verdensrig som for alvor srev Falsad inn i hisorien. I augus 94 sal solehjemme på Falsad ha bli undersø av yserne med ane på e føde- og mødrehjem. Til dee formåle passe de ie, men i sede ble de funne egne il fangeleir. I sluen av oober ble solehjemme beslaglag, men bare murbygge ble a i bru av oupasjonsmaen i førse omgang. SS-Srafgefangenenlager Falsad var e faum. De førse fangene om 0. november 94, og de er ana a ca..000 fanger sa på Falsad i løpe av oupasjonårene. I sogen sør for leiren ble de reersed, hvor de anas a ca. 0 fanger ble drep. Dee var i sor grad jugoslavise og sovjeise rigsfanger. 4 av de henreede var nordmenn. Eer frigjøringen ble leiren a i bru som inerneringsleir for personer misen for landssvi, og eer resoppgjøre fengsel (Innherad Tvangsarbeidsleir) for de som ble døm. Eer a leiren ble nedlag i 949, gi anlegge igjen over il å bli sole. Under rigen var de oppsa braer, piggrådgjerder og andre insallasjoner rund murbygge. De mese av braer og anne ble fjerne, og murbygge ble oal ombygd. Blan anne ble ae heve, sli Falsad 98:. Falsad eer frigjøringa i 94. (Foo: Falsadsenere, FSM foo 07009) SS-Srafgefangenenlager Reian 999:4.

10 0 a bygningen fi o fulle easjer. Hele de gamle solehjemme, både murbygge og inernae, ble a i bru som «Ene Off. barneole». Senere ble de også framhalds- og yressole. Barnesolen ble nedlag i 98, og Ene videregående sole, som de da he, o over hele anlegge. Spesialsolen ble nedlag i 99, og de nyoppreede Ene ompeansesener o i bru deler av soleanlegges loaler. Øvergården ble solg il privae i 997, men ompeansesenere hadde sine onorer der il 999. Musee flye inn i undereasjen på murbygge i 99, mens resen av bygningen sod om i flere år. Bygningen eies av Sasbygg, og de var de som fram mo 006 sod for en fullsendig isandseelse og ombygging av bygningen, innvendig og uvendig. Høsen 006 flye Falsadsenere inn i en oalrenover bygning... Minnesedes hisorie I ida lie eer frigjøringen ble gravene i Falsadsogen loaliser og oppgravd, og gravene ble snar marer med reors. Bare e par uer eer apiulasjonen ble de sna om e minnesmere over de falne i Falsadsogen. Ba forslage sod idligere fanger, og de var al da anyde a Odd Hil, som selv hadde vær fange, «burde bli anmode om å hugge en sli baua».4 Hils monumen sod ferdig i 947, og ble avdue av daværende ronprins Olav. Selv om sogen nå er jen under navne Falsadsogen, høre den ie il noen av Falsadgårdene. Den ligger på nabogården Dalens grunn, og i 948 ble de inngå en feseavale mellom eieren av Dalen og Falsadomieen for fire parseller i sogen, nemlig monumenplassen og re områder med fellesgraver.6 I 96 ble anlegge uvide med ei minneavle, hvor de ofrene som da var jen fi sine navn. På samme id ble de reis pyramider der gravene hadde vær.7 I de senere år har de også omme flere minnesmerer. I 99 om en baua av Nils Aas på mosa side av vegen, og i 006 en minnesein av Ale Aas, med navnene på de jugoslavise ofrene. I 999 ble de avdue en Minnesmere i Falsadsogen, avdue i 947. (Foo: Falsadsenere, FSM foo ) Arbeider-Avisa, 4. mai 94, s. 4. Om navne Falsadsogen an de vises il Gusad 997:67: «Namne Falsadsogen var oppfunne eer frigjeringa. De hadde allid hei Dalsmara ui der, avdi de var av garden Dalen.» FA I.0: Fesebrev. FA I.40 har uas il dee anlegge.

11 sein ved murbygge, som en a fra fangene il loalbefolningen. Noe museum/usilling i ilnyning il Falsad var de ie sna om før på 980-alle, da Nors Jugoslavis Samband begyne si arbeid. Musees gjensandssamling, som denne oppgaven ar for seg, er en del av de som omales som Falsadarive.8 Denne samlinga som helhe inneholder blan anne bilder, doumener og lyd-/filmoppa, i illegg il gjensander. De er viig å huse a denne samlinga er en sørre helhe, hvor gjensandene bare ugjør en del..6. Definisjoner og forlaringer FA/FSM Fororelsen FA, som brues i referanser, viser il arivmaeriale (doumener) fra Falsadarive (se over). I forbindelse med gjensandene vil jeg brue fororelsen FSM, f.es. FSM.. Dee er gjensandenes asesjonsnummer, de nummer den har få ved regisrering i musee. Denne nummerserien har bli bru forholdsvis onseven for gjensander, men mer varierende for de andre maeriale i Falsadarive. De er nå avgjor a den bare sal benyes for gjensander og bilder. I denne oppgaven vil jeg underveis brue enelgjensander som esempler. I henvisning il FSM-nummer vil de også ligge en ildereferanse il den doumenasjon som følger gjensanden. Hvis jeg f.es. viser il FSM.0, viser dee ie bare il selve gjensanden, men også følgebrev o.l. Noen gjensander har jeg ie funne nummer på, enen fordi de ie er fullsendig regisrer ennå, eller fordi de er ularheer rund nummere. Disse ingene har jeg al FSM.un. I noen ilfeller vil jeg vise il gammel nr. Dee viser il gjensander regisrer ved de førse Falsad-musee (98 994), men som ie er funne ved revisjon av regisrere, eller hvor de nåværende nummere er usier. Fangearbeid og bagrunnen for dem En gjensandsype som går igjen mye i musees hisorie, er fangearbeid gjensander lage av fanger under oppholde på Falsad. Slie ing er gi gjennom hele musees hisorie, men jeg velger å udype li nærmere her hva de dreier seg om. Felles for alle disse ingene er a de er lage under oppholde. I hovedsa er dee gjensander av erami, re og meall, i illegg il 8 Bl.a. Nilssen og Reian 00.

12 noen egninger/malerier. Som regel har de vær bevar av idligere fanger og deres familie, eller av loalbefolningen. I ble de bygd e eramiversed i leiren. Under bygging av ommandanboligen lie ved ble de funne leire, og noen så for seg a dee unne brues i eramiprodusjon. Hans Grinde, en av fangene som sod for oppbyggingen av versede, sriver a de var anen å selge Sempel/produsjonsmere fra Falsad Poery. Tegninga er opier fra Hans Grindes berening, avrye er a fra FSM.6. gjensander il de yse aninene.9 De er også nevn a de i begynnelsen var aner om å produsere medisinflaser.0 Keramigjensandene bærer sjelden påsrifer som nyer dem il Falsad. Mange av vasene/oppene har lievel e mere som viser a de har forbindelse il Falsad. Under er de innprene e monogram (se illusrasjon), som vi lure på hva unne være da vi foografere og regisrere disse ingene. De ane oss a de var e produsjonsmere, men egne sa oss ie noe I en berening fan jeg a dee samsvare med e «sempel» som var bru i poemaerversede, en speilvend F ombiner med en P, som beyr Falsad Poery Falsad Poemaerversed. I leirens hovedbygning (murbygge) var de både sneerversed og resjærerversed. I sneerversede ble de dreve vedliehold av leirbygningene og sysselseing av fanger. De ble lage mange nyegjensander, men også gjensander av mer deoraiv ar. I sine memoarer sriver en idligere fange a han ror «nesen alle fangene besøe versede en eller annen gang for å saffe seg e reemne for å lage seg e minne fra oppholde på Falsad». I versede var de muligheer både for dreiing og resjæring. De ble også lage en del leer, hovedsalig fugler. Disse sal være såal «russerarbeid», lage av fanger fra de daværende Sovjeunionen. 9 0 FA F Grinde, Hans: Berening (99), s Inervju, Johnsen (008). FA F Grinde, Hans: Berening (99), s. 8. Her er gjengi egning av semple som ble bru. Dee ble lage av belgise Alfons Märens. Nilssen og Reian 00:0. FA F Mahisen, Arnold: Div. minner fra Falsad.

13 . Meode.. Tidligere undersøelser Falsads hisorie, spesiel rigshisorien, er idligere omal i flere bøer og ariler. Den førse som for alvor brae hisorien u il allmennheen, var Egil Ulaeigs bo Falsad : en onsenrasjonsleir i Norge : e glim av helvee (Oslo 984). Denne hadde førs bli ugi som arielserie, og bygde delvis på bereninger ugi av idligere fanger. Denne boa hadde hovedve på den mes bruale ida i leirens hisorie, den såale «Gråbein-ida» (94 94). Hisorieren Jon Reian har i sin hovedoppgave SS-Srafgefangenenlager Falsad 94 4 gå grundig inn i hele leirens hisorie, og viser e mer nyanser bilde av leirlive. Musees hisorie er i mindre grad undersø og besreve. Folloris Leiv Sem har sreve en ariel4 om usillingene, men denne går i mindre grad inn på gjensandsinnsamling. Trond Riso Nilssen og Jon Reian, begge hisoriere ved Falsadsenere, har i hefe Falsadarive besreve hva Falsadarive besod av pr. 00. Her besrives alle yper maeriale; doumener, inervjuer, gjensander, foografier m.m., men bare de som gjelder SS Srafgefangenenlager Falsad (94 94). De er begrense hvor mange dealjopplysninger og uvilingsre ved musee som er med der. Tone Jørsad, direør ved Falsadsenere, har sreve en ariel om Falsadsenere6 med noen linjer ilbae i id, men denne reer bare linjene ilbae il 99, da musee ble eabler i murbygge... Meode Siden uvilingen av ei gjensandssamling ligger i bunnen, er de nødvendig med en redegjørelse av denne hisorien, både når de gjelder gjensandene og «rammevere» rund dem. Ved gjennomgang av både maeriale og organisasjonssruuren, danne de seg e bilde av forsjellige «epoer» i musees uviling. Jeg vil forlare og begrunne fasene nærmere i apiel.. Oppgaven vil i apiel 7 munne u i en sammenlining av prasis i de ulie fasene. Fasene blir lassifisering av perioder i musees hisorie, men jeg har også forea lassifisering/gruppering på gjensandsnivå. For å få bedre oversi over gjensandssamlingas ulie deler, har jeg valg å gi gjensandene ulie «merelapper». Hver gjensand er sa i o hovedgrupper, hvilen museumsfase den sriver seg fra, og hvilen hisoris fase den er spor eer. De hisorise fasene vil i dee ilfelle være nye il bruen av Falsad; fangeleirene, 4 6 Sem 008. Nilssen og Reian 00. Jørsad 000.

14 4 solene og minnesede. I gruppa «SS-Srafgefangenenlager Falsad /. verdensrig» ligger både Falsadrelaer maeriale, og anne maeriale som har å gjøre med rigen. I noen ilfeller an grensene her være ulare. Denne aegorien er den lar sørse, og for å få e bedre bilde av hva den inneholder, har jeg del den opp yerligere. Ugangspune var e udrag av Falsadseneres gjensandsregiser (regisrer i daasyseme Primus) som ble imporer il regnear. Regneare gir rom for å see gjensandene i forsjellige aegorier, og gjøre beregninger på vers av disse. Jeg har selv dela aiv i regisreringsarbeide i Primus, og gi i den forbindelse gjennom både asesjonsproooller og andre opplysninger som har fulg gjensandene. Dessverre har doumenasjonen idvis vær svær mangelfull, så mange seder vil de ie finnes fullsendige opplysninger. Noen ganger an de enese holdepune være e foografi som onsaerer a objee har vær i samlinga på e viss idspun. Under arbeide med oppgaven er deler av regisermaeriale bru for å supplere idligere opplysninger, men de fører for lang å vise il hver enel ilde for hver enel gjensand i denne oppgaven. Som nevn under.6., vil en henvisning il e FSM-nummer vise il både gjensanden i seg selv og il doumenasjon som fins om den. Noen gjensander fanes på musee uen å være regisrer i daasyseme. Disse har jeg også inluder, men ilves eer nyår 008 er hold uenfor. En fullsendig oversi over gjensandene og hvile aegorier hver ing er sa inn i, fins som vedlegg. Falsadsenere er i besielse av arivmaeriale eer de foregående «overbygningene» il museumssamlinga, f.es. møebøer, referaer og brev. Disse viser hva syre/driverne har planlag å gjøre, men vil ie allid vise hva som fais ble gjor. Deler av hisorien bygger på avisariler, men disse an ha feililder. De an ha oppså misforsåelser, og inervjuobjeer an ha bli illag aner og meninger de egenlig ie har ury. Taner om hvorfor visse ing er a vare på er i mindre grad å finne i sriflige ilder. Noe an ansje sies generel, og i noen enelilfeller an de finnes en spesifi ommenar. Noe an også anydes ved å ole ingene inn i rammevere. De fins orrespondanse rund flere av gjensander, men på lang nær for alle. Jeg ommer også il å benye noen inervju / munlige ilder. Dee gjelder personer som har vær involver i oppbygging og drif av samlingene. Munlige ilder gir en personlig vinling, men an også ha rom for mange feililder. Dee gjør a munlige ilder, om mulig, bør onrolleres mo andre ilder. Moivasjon for f.es. innsamling og drif an omme fram i munlige ilder, men spørsmåle om moivasjon an, særlig over id, bli farge av senere erfaringer og holdninger.

15 . Bagrunn for musee.. Inndeling i faser Ved gjennomgang av både maeriale og organisasjonssruuren har de bli lar a de har sjedd sore forandringer i innsamling og håndering av gjensander fra musee ble sare opp i 98 og fram il i dag. Musee som insiusjon/organisasjon har også vær gjennom flere uvilingsrinn, fra en ren frivillig sammensluning og opp il dagens Falsadsener. Mellom disse «rinnene» har de delvis vær glidende overganger, men jeg mener lievel de an avgrenses visse hoveddeler i uvilingen. Eer drøfinger med bl.a. Trond Riso Nilssen, som har vær ansa ved musee i mange år, har jeg valg å urysallisere re faser, som jeg ar ugangspun i under dee arbeide. Sillene ligger i endre organisering av musee, men herunder følger bl.a. øende grad av profesjonalisering, ulie usillinger og ulie mål med arbeide. Fasene er som følger:. Falsad Museum, , dreve i regi av ei loalavdeling av Nors Jugoslavis Samband (NJS). I 99 ble musee lag inn under Levanger Museum, men de gamle syre forsae il 994. Eableringsfasen av musee omales i apiel.., mens resen av perioden omales i apiel 4.. Falsad Museum / Falsadminne, Senrale aører i denne perioden var Levanger Museum og Levanger ommune. Perioden omales i apiel.. Sifelsen Falsadsenere, 000 d.d. Falsadsenere ble eabler i 000. I åra fram mo 006 ble Falsadbygningen renover, og høsen 006 flye adminisrasjonen inn der, samidig som ny usilling ble åpne. Perioden omales i apiel 6. For a dee ie sal vire som noe hel selvsag, vil jeg grunngi li nærmere hvorfor jeg har sa aura disse sillene. En nærmere besrivelse av fasene ommer senere, men for å forså hvorfor jeg har gjor disse valgene velger å redegjøre for dee her. Overgangen mellom førse og andre fase, fra Falsad Museum under NJS il Falsad Museum (Falsadminne) under Levanger Museum og Levanger ommune, marerer eer min oppfaning e vesenlig sille. Overgangen er glidende, men jeg velger å see den omring høsen 994. Da gi de gamle museumssyre (under NJS) av, mens ansvare ble overa av Levanger Museum og Levanger ommune. Dee sammenfaller med forberedelsene il frigjøringsjubilee, og i forbindelse med jubilee ble de eabler ei ny usilling. I denne overgangen ligger også ei begynnende profesjonalisering. Den førse samlinga ble dreve på de hel frivillige plan, mens de i overgangen il andre fase og senere

16 6 har vær fas ansae. E sri på vegen sjedde no al i 99, da Falsad Museum om inn under paraplyen Levanger Museum, men dee sulle i ugangspune ie føre il noen vesenlige endringer. En an si a oppaen il overgangen begyne al der, men jeg har valg å see sille i 994. Omleggingene i 994 måe sje, i og med a NJS som følge av yre forhold var nedlag, og Falsad Museum mangle mandaorganisasjon. Sille mellom andre og redje fase har jeg lag i overgangen fra Falsadminne il Falsadsenere i 000. Sifelsen Falsadsenere ble eabler, og dee føre il en mer definer organisasjonsmodell. Om de ie sjedde sore forandringer der og da, har de sjedd mer i eerid, som følge av a Falsadsenere ble eabler... Eablering av e Falsad-museum... Nors Jugoslavis Samband (NJS) For å finne bagrunnen for ei museumssamling på Falsad, må vi gå ilbae il. verdensrigs slu. Under rigen hadde de bli nye bånd mellom nordmenn og uenlandse fanger, både i Trøndelag og andre deler av Norge. På Ene var de spesiel forbindelsen il jugoslavene, i hovedsa serbere, og på 960- og 970-alle var både idligere fanger og familie eer avdøde fanger på besø i disrie. Nors Jugoslavis Samband (hereer omal som NJS) ble sife sommeren 94, og bygde på de vennsaplige forholdene som var oppsod mellom nordmenn og jugoslavise rigsfanger. Aivieen gi i bølger, og arbeide lå nede en del år. I 966 ble sambande gjenoppree. For ivarea forholde, ble de arranger såale vennsapsaravaner mellom Norge og Jugoslavia. I ida eer 970 ble de oppree loallag flere seder i lande, bl.a. på Levanger våren 97.7 På en vennsapsaravane il Jugoslavia i 98, ble ideen il e museum på Falsad unnfange. Delaerne var innom flere minnemuseer i gamle leirer, og så hvordan hisorien var formidle der. Tanene ble bra videre, og var oppe på årsmøe i loallage for Levanger og Verdal. mars 98.8 Ideen vire fengende, og på samme møe ble de valg e arbeidsuvalg som sulle arbeide videre med å få i sand ei samling på Falsad. Eer avisariler og inervjuer å dømme, var dee de førse ilae for e museum på Falsad. Thorleif Jegersed og Arne Johnsen, som var senrale personer i arbeide med musee, har foral a gruppa ville fousere på forholdene i Falsad fangeleir under. verdensrig.9 Ved a Havi 007. Inervju, Johnsen (008); Jegersed (004). Inervju, Jegersed (004).

17 7 museumsgruppa hadde uspring fra NJS, ble de naurlig a forbindelsen il Jugoslavia ble vie forholdsvis mye plass. Av poliise og delvis ulurelle årsaer var de aldri de samme forholde il fanger fra de gamle Sovjeunionen.0 På denne ida fanes minnesmerene i sogen, men de var ingen ing som vise noe om selve fangeleiren og leirlive. Murbygge, de ydeligse minne eer leiren, var forsa i bru som sole.... Museumsgruppa Den oppnevne museumsgruppa hold si førse møe. mai 98. I begynnelsen var Arne Johnsen, Arne Sand og Thorleif Jegersed med, sam Arvid Aune og Anne Gree Sand. De o sise hadde si vire på barne- og ungdomsssolen på Ene. Senere ble gruppa uvide med o personer fra rigsinvalideforeningen. Ingen av gruppas medlemmer hadde museumsfaglig bagrunn eller erfaring fra ilsvarende, men hadde ineresse av å få il ei samling. Gruppa rådføre seg noe med fylesonservaoren for innredning av rommene, men disse planene ble i lien grad fulg. Dee gjald f.es. planer om å le rommene med gipsplaer, og å bygge av en «celleopi» i e av rommene i usillinga. De sise sammenfaller med idligere planer i museumsgruppa, hvor musee de var en a en besøende førs sulle møe leiren uenfra, for dereer å omme innenfor murene, og il slu ende i ei fangecelle.4 Disse anene ble aldri realiser. Anne Gree Sand hadde ha e soleprosje om rigen, og i den forbindelse hadde flere elever ha med seg både bilder og gjensander hjemmefra. Dee hadde vis a de fanes mye rund om i heimene på Ene. En begrunnelse Arne Johnsen reer fram for hvorfor musee om i gang, var a de ville a vare på ing som sod i fare for å forsvinne ved generasjonssifer. Senere generasjoner ville ie ha samme forhold il gjensander fra Falsad fangeleir, og musee unne dermed bli e sed hvor sli ble a vare på.6 Dee minner om fole- og bygdemuseenes opprinnelse, hvor ildsjeler ba museene ønse å a vare på ing som sod i fare for å forsvinne under omlegging fra de gamle bondesamfunne il indusrisamfunne.7 Mange slie samlinger har bli grunnlag og dreve Inervju, Jegersed (004); Johnsen (008); Aune (008). FA A.0: Møebo for Falsad museum ; møe. mai 98. Inervju, Johnsen (008); Aune (008). FA H.0. Levanger-Avisa, høsen 984 (avisulipp i FA; dao mangler). Arbeider-Avisa, 8. o. 98. Inervju, Johnsen (008). Jf. f.es. Pedersen 00:8.

18 8 av loale museumslag eller hisorielag. For Falsads vedommende var de ie noe loalhisorielag eller annen ulurvernorganisasjon som sod ba, men en «vennsapsforening» som bygde på den onaen som ble sap mellom Norge og Jugoslavia under og eer. verdensrig. De var denne gruppa som o iniiaiv il arbeide, uen påry fra f.es. ommunal hold. Vi an si a iniiaive om «nedenfra». På e vis an de her dras paralleller il Døvemusees begynnelse. På Nors Døvemuseums nesider sår de a «En gruppe enusiaser bygde opp en gjensands- og foosamling i hovedsa nye il undervisning av hørselshemmede opp gjennom hisorien».8 I lihe med de eldse Falsadmusee ble den førse usillinga på Døvemusee inier, bygd opp og dreve av frivillige med personlig ilnyning il emae. Jeg har ie en å gå grundig inn på definisjonen av hva e museum er eller an være. De fins mange definisjoner på dee, hvor bl.a. ICOM-definisjonen9 er inernasjonal anerjen, men museumsfloraen inneholder mye mer, dels lang unna disse definisjonene. Ser vi bare her i lande, brues museumsbegrepe på al fra små privasamlinger og gårdsmuseer, loale samlinger i regi av hisorielag/museumslag og opp il folemuseer og landsdeende emamuseer. Felles for alle er a de bruer beegnelsen museum, men innhold, innsamlingsprasis og formidling. varierer ser. Ie alle faller inn under «faslage» definisjoner, som f.es. den ICOM har sa, men an vi dermed påså a de ie er museer? Jeg velger å søe meg il Arne Bugge Amundsen (folloris) og Bria Brenna (idéhisorier), som sriver a «Mangfolde gjør enydige definisjoner av museer både umulig og ansje lie ønselig».0 Samlingene på Falsad brue navne Falsad Museum hel fra begynnelsen, men faller uenom f.es. ICOMs definisjon på flere pun.... Musees plassering Falsad Museum ble åpne for publium 8. mai 98. Samlingene hadde få plass i den gamle barnesolen på Ene, og al før gruppa hold si førse møe var de noen av medlemmene som hadde se for seg a de unne brue e par rom der. De ble il a musee fi disponere Nors Døvemuseum: hp:// les 8. april 008. ICOM definerer museum å være en «en permanen insiusjon, ie baser på profi, som sal jene samfunne og des uviling og være åpen for publium; som samler inn, bevarer/onserverer, forser i, formidler og siller u maerielle vinesbyrd om menneser og deres omgivelser i sudie-, udannings- og underholdningsøyemed» (hp:// les 9. mai 008). Amundsen og Brenna 00:. Solvang sole, senere Ene sole, en rebygning oppfør i 99, reve høsen 007.

19 9 re rom i andre easje, i illegg il gang. Rommene var lang fra ideelle. Adomsen var opp ei forholdsvis bra rapp, noe eer hver gjorde a flere vegre seg for å dra di. Dessuen var bygningen av re, og i ilfelle brann ville de være umulig å redde noe. De sise gjorde a rigsinvalideforeningen var sepise il prosjee i begynnelsen; de mene a prosjee burde vene il de forelå bedre alernaiver il plassering. Murbygge, den gamle fangeleiren, var forsa i bru som sole (Ene videregående sole), men idlig om ønse om å få museumsloaler enen i eller i umiddelbar nærhe il dee bygge. Hisoris se ville dee være den riige plasseringen av musee «nærmere grunngiving sulle være unødvendig», heer de i e brev fra musee i 987. Al i oober 98 urye museumsgruppa a de på si måe arbeides for å få musee flye il Ene videregående sole.4 De ble send flere brev om leie av rom i murbygge, men endelig avlaring drøye lenge. Saens bygge- og eiendomsdireora unne ie inngå noen langsiige avaler, da solens ege rombehov ie var avlar. I 988 om de opp e forslag om å flye musee il jelleren i ommandanboligen lie ved murbygge, men heller ie dee ble de noe av. Noen endelig avale om flying il murbygge om ie i sand før på begynnelsen av 990-alle, og de var ie før nese «fase» av musees hisorie a flying ble en realie. Jeg ommer nærmere ilbae il dee i apiel. 4 Inervju, Johnsen (008). FA H.: Brev 9. feb. 987 fra Falsad Museum il Ene videregående sole. FA A.0; møe o. 98, Flere av brevene er ariver i FA H..

20 0

21 4. Falsad Museum, Gjensandsinnsamling I oober 98 gi arbeidsgruppa u i loalpressen, og eerlyse «bilder, egninger, dagligdagse gjensander fra fangeleiren, ing som fangene lage»6. De hadde al da vær i ona med Hjemmefronmusee og Verdal Museum, som hadde noe Falsad-relaer maeriale. Nordenfjeldse Hjemmefronmuseum i Trondheim hadde få sore sader under brannen i Erebispegården i augus samme år, og flere ing med ilnyning il Falsad hadde da gå ap. Dee gjelder bl.a. en modell av Falsad, som arbeidsgruppa hadde se for seg unne høre naurlig hjemme på e ege Falsad-museum.7 I ida som fulge om de inn mange gjensander, og mye av de musee erverve om fra loalbefolning og idligere fanger. De ser også u il a medlemmene i arbeidsgruppa selv sa på en del maeriale. Gruppa henvende seg il personer de visse hadde gjensander nye il Falsad, og spure om disse var villig il å gi fra seg noe av de de hadde.8 Når noen gav, sprede rye seg, og flere valge å by fram gjensander.9 Musee fi flere gjensander fra andre museer, både Verdal Museum og Trøndelag Folemuseum på Sverresborg. For de åra jeg omaler som førse fase, har jeg a med 4 gjensander40 i mine beregninger, men dee alle er uvilsom for lav. Regisreringsmåene i 980åra og i dag siller seg noe fra hverandre, noe jeg ommer nærmere inn på i apiel 4.. (doumenasjon). De er også en flere ing som ie lar seg finne i dagens magasin, og som ingen ve hvor har a veien. Dee gjelder for esempel en rirbolle (gammel nr. 78) og en sol (gammel nr. 9). Jeg ar ugangspun i dagens siuasjon, men med forbehold om a de har vær noe mer. De ingene som ie fins i dagens usilling eller magasin er ie a med i beregningene Usillingsmoner med fangearbeider i den førse usillinga. (Foo: Falsadsenere) Levanger-Avisa, 8. oober 98, s.. Trønder-Avisa,. april 98. Inervju, Johnsen (008); Aune (008). Inervju, Johnsen (008); Aune (008). I all hovedsa er dee enelobjeer. E unna jeg har gjor er e servise (FSM.7), som besår av flere enelgjensander, men som jeg her velger å behandle som e obje. I illegg de gjensandene som er medregne her, er de gjensander som ser u il å høre il førse eller andre fase, uen a de an sies sier hvilen.

22 I grove re mener jeg gjensandene an deles inn i re aegorier. Disse sammenfaller i sor grad med den fysise inndeling usillinga fi, med re rom. De førse romme o for seg. verdensrig generel, men var no «spisse» inn mo Ene og nærområde. De andre romme o for seg Falsad under rigen, men de redje o opp ida eer rigen, med spesiell ve på forholde Norge Jugoslavia. Jeg har valg å dele opp gjensandene i den førse samlinga li annerledes, og min inndeling følger ie nødvendigvis «rom for rom»:. Falsad under. verdensrig, omales i apiel 4... og verdensrig mer generel, med hovedfous på Ene og disrie rund. Dee vil omales nærmere i apiel Eerrigsidas minner, både minnesede Falsad og forbindelse mellom fanger og loalbefolning (med spesiell ve på Norge Jugoslavia). Denne aegorien omales i apiel Selv om arbeidsgruppa urye a de var Falsads hisorie under rigen de sulle fouseres på, har alså føringene for hva samlingene sulle inneholde bli noe endre eer hver. Dee har rolig sjedd i «minnelighe», og jeg an ie finne egn il proeser eller uenigheer på dee område. De ser u il å ha vær enighe om a både den mer generelle rigshisorien og forbindelsen il Jugoslavia høre hjemme i ei sli samling. De a NJS sod ba gjorde de mer naurlig a oplinga Norge Jugoslavia var med. Hvis andre hadde a iniiaive il musee, ville denne oplinga neppe få samme plass.. verdensrig var den enese perioden i Falsads hisorie som ble a opp. Andre perioder, som solehjem og vangsarbeidsleir, var ie ema. Dee er på e vis forsåelig, igjen a i beraning hvem som var med i museumsgruppa. For NJS var de rigens Falsad som sulle minnes, og rigen var også bagrunnen for a sambande oppsod. De an lievel være verd å spørre hvordan musee ville reager hvis de f.es. hadde få ilbud om gjensander fra Innherad Tvangsarbeidsleir. De er vanselig å gi e svar på i dag, men jeg ser for meg a de i denne gruppa var lie ønselig å gi NS en plass på museum. Forsa i dag er NS og de som ysernes side onroversielle ema, både innen museum og i andre sammenhenger. Som esempel på dee an nevnes Quisling-usillinga på Telemar museum, som sape oppsandelse da den ble lanser.4 De beene forholde il NS-medlemmer er også ydelig når de gjelder Knu Hamsun. Igjen er debaen oppe om hvorvid han bør få en plass oppal eer seg i Oslo. Medlemsape i NS oversygger forsa forfaeren Hamsun. 4 ABM-uviling 006: 6.

23 Tabell. Gjensandsilves i fase, sammenline med de andre fasene. Tabellen bygger på beregninger i vedlegg. Ting som ie an plasseres sier i førse eller andre fase er omal som «Fase /». Solehjem. verdensrig Tvangsarb.leir Spes.sole Ujen Minnesed/vennsap Toal Fase Fase / Fase Fase 4 Ujen Toal Ting nye il SS-Srafgefangenenlager Falsad Naurlig no er de ing nye il Falsad under. verdensrig som ugjør hovedvea av de gjensandene som ble samle inn. I begynnelsen uale arbeidsgruppa a de spesiel var ue eer «hverdagslige gjensander» f.es. «spiseredsaper og anne som ble bru daglig av den enele fange».4 Slie gjensander ble de vanselig å få a i; gruppa hadde ras innse a «hverdagsgjensander har omme på avveger i lang sørre grad enn gaver fangene ga bygdefole».4 Noen slie ing fanes lievel, og ble gi il musee. De er f.es. regisrer ei aluminiumssje «bru i leiren» (gammel nr. 9)44, og o ransporspann (FSM.8 og FSM. 466), i illegg il en blialleren (FSM.4). Den sise må anas å ha bli bru av fanger i leiren. Ellers fins de en jele «bru i leiren» (FSM.96), e bord (FSM.). De har også vær en sol «bru i fangebrae» (gammel nr. 9), men denne har vi ie unne spore opp under sise revisjon av gjensandssamlinga. Borde har en noe spesiell hisorie, som må gjengis her. Arne Johnsen foreller a de ble solg på en ausjon i Sogn, uen a noen da var oppmersom på hvor de om fra. Eer ausjonen ble de snudd, og jøperen så da flere påsrifer under. De o lengse lyder (navnene er uela): O W, pr. Levanger /-44 Har sie på selle i 6 dager siden oober H M Kvine sa på celle 9 på Falsad i 9 [?] døgn, eer å ha sie på Vollan i 8 døgn. Tross harde forhør ble bare [?] jeg Torurer men jeg greide ie sli a mil.orgen ie ble opprulle På denne måen ble borde nye il Falsad, og de fal seg naurlig a de fi sin plass på musee. De unne nyes il personer/fangeopphold, på samme måe som f.es. fangearbeidene, som jeg ommer ilbae il senere. Hadde de ie vær for a denne Levanger-Avisa, høsen 984 (avisulipp i FA; dao mangler). Levanger-Avisa, høsen 984 (avisulipp i FA; dao mangler). Jeg er usier på hvilen sje dee er. De an være idenis med gaffel (FSM.47:) og sje (FSM.47:) som var usil sammen i den førse usillinga.

24 4 påsrifen ble oppdage, ville borde vær e anonym møbel som ingen videreformidle hisorien om. Dermed ville de heller ie få plass på museum. De er le å ene seg a en sli anonymisering er en sjebne mange hverdagsgjensander har mø, både møbler, opper, besi o.l. Ting fangene lage ble i sor grad send/smugle u under oppholde, eller a med da de forlo leiren. De er mindre sannsynlig a de unne a med seg «brusgjensander» eer end opphold. Unnae må bli de som sa il rigens slu. De er rimelig å ro a en god del av hverdagsgjensandene har bli bru på ny i Innherad Tvangsarbeidsleir (94 949). Eer den id ble murbygningen oalrenover, og i den forbindelse ble invenare rolig sife u. De an enes a møbler og opper har bli solg il privae, men a de har bli glem/forie hvor de om fra, sli a de har bli «anonymiser». Dee har jeg imidlerid ie få berefe. Musee fi også inn e lesplagg, ei lue (FSM.0). I følge e vedlag sriv fulge den opphavsmannen i flere leirer; Vollan, Falsad og Grini. Den har påsydd hans fangenummer fra disse leirene, men disse har neppe så der samidig. Den sise an være «opprinnelig», men de andre ser u il å være sreve og påsydd senere. De virer usannsynlig a fangen sal ha båre nummer fra flere leirer samidig. Fol hadde også bevar sil fra sierhesområde som var oppree på Ene. FSM.0. Fangelue med påsydde fangenumre. (Foo: Falsadsenere) I idlige år fi musee o resil4. Om e av silene (gammel nr. 94) forelles de a de ble funne under riving av en låve på Ene, rolig i 980-åra. Felles for flere av ingene fra leiren/leirdrifa, er a de er gi av loalbefolning på Ene. Mange ing har bli a vare på i loalsamfunne eer rigen, men grunnen il a de er bevar er ie allid ydelig. Noe an ha ha en nyeverdi, mens andre ing, som silene, sannsynligvis bare er bevar som uriosieer. De er vel så sannsynlig a bare ie er ase som a de beviss er a bare på. De gjensandene jeg har a ugangspun i i denne oppgaven, er i sor grad ing som var «gamle» da de om il musee. Ting lage spesiel il usilling er ofe al revisier, og regnes ie il museumsgjensander. Noen slie ing fra førse fase vil jeg lievel nevne, da jeg mener de ligger i grenseland mellom museumsgjensand og revisi, se med våre dagers øyne. Den ene av disse, og ansje den viigse, er leirmodellen (FSM.8). Denne ble lage 4 Disse har gamle nummer og 94. De er noe ular hvem som er hvem.

25 av idligere fange Georg Larsen, og gi il årsdagen for åpninga av musee. Modellen gir e god oversisbilde av leirområde på e gi idspun, og er lage med de midler Larsen hadde il rådighe. Selv om den var nylage, og ie hel orre på alle områder, har den bli en viig del av usillinga gjennom hele musees hisorie. Modellen er ie uli den FSM.8. Leirmodellen, nå usil i Falsadseneres hovedusilling. (Foo: Arne Langås) som ble ødelag under brannen i hjemmefronmusee i 98. En annen gjensand som ansje ligger enda nærmere revisi-aegorien, men som lievel må nevnes, er en modell av en «ys va» (FSM.97). Denne var hjemmelage av en mann som selv hadde bli usa for nazisenes fremferd. Som bilde viser, var de e høys ublid useende på denne figuren. Den var omdisuer al i de førse årene, og sod mye av ida borsa på e rom uenfor usillinga Fangearbeider Mins 89 av gjensandene fra førse fase faller inn under aegorien fangearbeider, fordel på flere ulie yper. Denne FSM.97. «Fangevoer». (Foo: Marcel Leliënhof/inagen.com) aegorien er såpass omfaende a jeg har valg å omale den i e ege delapiel. Ei av de sørse gruppene er eramigjensander, rolig noe over 40 gjensander oal. I hovedsa er dee blomservaser og rus, lage i leirens eramiversed. I foran av åpninga i 98 fi musee e sørre pari gjensander fra Sverresborg. I regisere er de innfør som «Samling av eramiarbeider fra Falsad», al regisrer med nr. 8 i de gamle regisere. Hvor sor dee parie var er noe uviss, men hvis de omfaer alle de eramigjensandene de ie fins noen videre doumenasjon på, er de på ca. enelobjeer.47 Samlinga hadde vær innom på Sverresborg, men var vissno ie upae der.48 Trolig har noen men a de passe bedre på Falsad. De er anyde a de om fra Nils Inervju, Aune (008). En sor del av eramigjensandene an gjenfinnes på bilder fra den førse usillinga, men ie alle. De an enes a noen har omme i andre fase, men dee an ie berefes. Inervju, Johnsen (008).

26 6 Sørensen, men dee an ie berefes av regisere. Sørensen var jemiprofessor, og hadde en senral rolle i oppbygging av eramiversede i fangeleiren. Musee har få flere remodeller som hadde bli bru i produsjonen av vaser/ruer. I disse åra om de inn fem slie49, som noen hadde a vare på. Bereninger foreller a de i illegg il opper og blomservaser ble lage asebegre og seidler0, men slie ing fi musee færre av. Med unna av e fa (FSM.68) og e asebeger forme som Falsadbygningen (FSM. 49), om de bare inn rus og vaser. Den andre sore aegorien fangearbeid er regjensander, med FSM.60. Esempel på vase fra leirens poemaervered. (Foo: Falsadsenere) mins gjensander innsamle i denne fasen. I mosening il eramigjensandene, som sor se er lage over e lie anall hovedformer, er de en lang sørre variasjon blan regjensandene. Mange av dem bærer også lare forbindelser il fanger/fangeopphold, enen med moiv fra Falsad, navn eller andre insripsjoner. Esempler på dee er en dreid rebolle (FSM.09) med fangemoiv og navn, og en bolle (FSM.) med moiv av Falsadbygningen. Ting som i ugangspune an se u som brusgjensander, som sleiver (es. FSM.:) og sigareeui (es. 447) bærer i lien grad sliasjesader. De er nærliggende å ene seg a disse gjensandene FSM.09. Esempel på refa fra leirens sneerversed, «Til svigermor fra Oswald». (Foo: Falsadsenere) heller har vær pyn enn nyegjensander. Flere av ingene har også en høy eseis verdi. De er le å ene seg a noe som er lie sli og har pen useende har ha sørre sjanse il å «overleve», og dermed bli funne «verdig no» il å omme på museum. En spesiell gjensand i denne aegorien er en brevniv (FSM.4) med en usåre mannsperson på safe (bilde på nese side). Figuren sammer fra ei av Thorleif Sellægs mange ariaurer av medfanger. I lihe med denne brevniven, ser de u il a flere av regjensandene an ha flere «opphavsmenn». Delvis har én person så rearbeide, mens en 49 0 FSM.449:, 4, 60:, 60:, 60:. Alle er med på bilder fra den førse usillinga, men hisorien ellers er noe ular. FA F Mahisen, Arnold: Div. minner fra Falsad. Tegningene er gjengi i Sellæg 94. De flese av originalegningene er nå FA F Sellæg, Thorleif.

27 7 annen har så for deoren. De fins også egninger/malerier som fanger har lage. E maleri av Hesøya (FSM.06) og e maleri av e hus (FSM.8) sal være «mal av fange», men de er ie oppgi hvem fangen(e) var. De er ie uenelig a de er sna om øseuropeise fanger. Fra andre gjensander (innsamle senere) ve vi a øseuropeise fanger sod for deormaling av regjensander. Produsenene av fangearbeidene er ofe ujene i dag, men noen av ingene an nyes il beseme nasjonalieer. Dee gjelder f.es. den idligere nevne bollen (FSM.09) og o servieringer (FSM.: og FSM.:), som sal være lage av samme russise (sovjeise) fange. Navne er imidlerid ie FSM.4. Brevniv med usåre mannsfigur, lage på grunnlag av ariauregning av en fange. (Foo: Falsadsenere) oppgi. «Russerarbeid» er e begrep som brues av ing lage av fanger fra de daværende Sovjeunionen. I denne aegorien fins de flere usårne leefugler (f.es. FSM.0), men også meallgjensander, som ringer (FSM.7 er rolig en «russerring») og srin (f.es. FSM.0). I denne ida fi musee 8 0 meallgjensander, alså en forholdsvis lien andel av fangearbeidene, sammenline med erami- og regjensandene. Generel er de foral a «russerarbeid», både re- og meallgjensander, ble bye mo ma. Som regel er produsenens navn ujen, men i noen ilfeller framgår nasjonalie av følgesriv. Én gjensand siller seg vesenlig fra de andre, nemlig en byse av «Magnus den gode» (FSM.86). Denne er hogge i sein, og ble lage av lage av Odd Hil mens han var fange på Falsad. Hil var seinhogger ved Nidaros Domires Resaureringsarbeider i Trondheim. Han var fange på Falsad i 94 94, og ble senere send il Tysland. Under fangensape sal han ha lage seinfigurer på besilling. Bysen ble gi il musee av en privaperson på Ene, og hadde rolig vær på Ene hel siden rigen. Nilssen og Reian 00:0. Nilssen og Reian 00:4. FSM.86. Magnus den gode, hogge av Odd Hil, her vis i den førse usillinga. (Foo: Falsadsenere)

28 Gjensander nye il. verdensrig De Falsad-relaere maeriale om il å ugjøre hovedyngden av gjensandsmassen, men arbeidsgruppas ineresseområde ble uvide sli a også andre relaere ema fi en plass i samlinga. Høsen 984, e halvår før musee åpne, hadde de omme aner om a Falsadmusee unne bli lag inn under Levanger Museum4, og flere hadde lufe anen om a de måe bli e rigshisoris museum for hele ommunen. Levanger Museum ble ie en realie for Falsads vedommende før i 99, men Falsad Museum om il å omfae rigsrelaer maeriale fra flere deler av den nåværende Levanger ommune. De er i lys av dee vi må forså usillingas «førse rom», hvor de ble de sil u ing som hadde ilnyning il. verdensrig generel, med ve på Ene og disrie rund. Her var de samle mye av doumener, es- og billedsoff. De var f.es. rasjoneringsor, plaaer og en god del avisariler, men dee er maeriale jeg ie vil gå nærmere inn på. Gjensandene i dee romme hadde de il felles a de unne nyes il. verdensrig. A arbeidsområde ble uvide, ser u il å ha syldes enelpersoners ineresse for spesielle ema. Flere av gjensandene har med hjemmefron og mosandsarbeid å gjøre, f.es. en sengun (FSM.08) som sammer fra e våpenslipp i Verdalsfjella,6 og reser av en radio (FSM.4) bru av Thingsad-gruppa i Trondheim, i illegg il en god del annen doumenasjon om radiosendere. Flere av gjensandene an ha ilnyning il Falsad, uen a dee er berefe. Dee gjelder f.es. pisoler, revolvere og flere orurvåpen. E gjensandsregiser fra denne ida viser a noen av disse har forbindelse il Falsad, men på grunn av mangelfull mering er de ujen hvile dee gjelder. Kansje an noen av de andre ha line våpen som ble bru på Falsad, ansje liner de bare noe som ble bru under rigen. Jeg har ie unne finne sier doumenasjon som nyer alle diree il Falsad. En ilsvarende «ular» forbindelse il Falsad har noen jaemerer/uniformsmerer (f.es. FSM.490: ). Aasmund Vinje fra Ene ineressere seg for de yse slagsipe «Tirpiz» som lå i Åsen under rigen, og sørge for a musee fi en anerlene fra sipe (gammel nr. 79). Han fi også a i propellnav fra e engels bombefly (gammel nr. 80). Dee var rolig fra e fly som hadde syre under under angrep på Tirpiz. Disse gjensandene ble sående igjen på gamle Ene sole da musee ble flye i 99, og er ie spore opp under sise revisjon av gjensandssamlinga. De har dermed ie bli med i beregningene over dagens 4 6 Levanger Museum omales nærmere i apiel 4.4. Trønder-Avisa,. april 98. Saen omales i Levanger-Avisa 8. nov Jegere fan or id før åe senguns i grensefjellene mellom Ogndal og Verdal. De ble ana a Heimevernsmusee i Trondheim, musee på Silesad og Falsadmusee ville få overla våpen fra funne.

29 9 gjensandsmasse, men jeg velger å omale dem her lievel. De er ross al en del av de som ble samle inn og sil u i den førse ida musee var i drif. Musee fi også flere yse opper (porselen) fra rigen. Dee gjelder deler av e servise (FSM.77), en alleren (FSM.9) Servise og andre opper i den førse usillinga. (Foo: Falsadsenere) og en affeopp (FSM.4). Koppen er ysproduser, og sal være «fra Åsenfjord», hvor de var flere braeleirer under rigen. Den har dermed ingen diree ilnyning il Falsad. Servise er semple «Lufwaffe», og har rolig heller ingen ilnyning il Falsad. Jeg anar a de er gi il musee fordi de hadde med. verdensrig å gjøre. Giver er rolig fra Ene, men servises bagrunn jennes ie. Kildene an ie si om de har vær i bru på Ene eller om de ommer fra e anne sed Minnesed og vennsapsgaver Den redje gruppa av ing har jeg valg å alle «minnesed og vennsapsgaver». I denne aegorien ligger både gjensander som har å gjøre med selve minnesede Falsad, og gjensander som er nye il forholde Norge Jugoslavia og il forholde mellom fanger og loalsamfunne på Ene. Til denne aegorien har jeg nye o reors (FSM.87), som ei id ble bru som marering i Falsadsogen. Eer bilder å dømme var de ors på omren hver grav, men bare disse o er jen å esisere i dag. Korsene ble rolig bru fram il pyramidene ble sa opp i 960-åra, og de er nærliggende å ro a flere ors hadde bli ødelag av vær og vind i åra som hadde gå. Som nevn idligere, ble monumene i sogen lage av Odd Hil, og avdue i 947. Hil døde i 986, og i 99 fi musee en modell av monumene (FSM.4) fra hans eerlae. Til «vennsapsgaver» hører f.es. en bunad, som hadde ilhør Borghild Bjørgum. Hun besyre elefonsenralen på Ene under rigen, og fungere bl.a. som bindeledd mellom fanger og familie.8 Eer rigen gi noen av fangene sammen og jøpe en bunad il henne som a. Borghild Bjørgum døde i 98, og i 987 deponere hennes arvinger bunaden il musee9. Der ble den usil i de såale «vennsapsromme» eller «Jugoslaviaromme» Dee besår av fire dype allerener, sausenebb, lo (fra errin), fire dype allerener, o serveringsfa og en du. Omales i Vinje 987. FA A.0; 8. april 987. Jeg an ie se a bunaden er regisrer med nummer i musee.

30 0 Dee var usillingas redje og sise rom, hvor de også var usil gaver som hadde bli uvesle under vennsapsaravaner. Blan gaver fra Jugoslavia fins en jugoslavis foledra (FSM.). I dee romme sod de også en opi av «Serberhya» (FSM.98) ved Rødsjø, lage av Johan Moan fra Lesvi. Ei linende hye ble ødelag av brannen i hjemmefronmusee i I dee romme Bilde fra «vennsapsromme» eller «Jugoslaviaromme», med bl.a. en jugoslavis foledra (FSM.). (Foo: Falsadsenere) var de ellers bilder og bøer med ilnyning il Jugoslavia. Musee fi også gjensander som var diree nye il jugoslavise fanger. Eer jugoslaven (serberen) Ljuban Vucovic, «graveren i Falsadsogen», fi musee so (FSM. 7) og ves (FSM 6). Disse har ilhør ham, men de var neppe noe han brue mens han var på Falsad. Via danse Eri Sørensen, som var en sor bidragsyer de førse årene, om de e eppe. Han fi dee i 946 av mora il Milos Kojic, en serbis fange som ble henree i Falsadsogen. Disse ingene ser ie u il å ha noen diree forbindelse il fangensap, veren på Falsad eller andre seder, men må rolig forsås som vennsapsgaver eller minner om enelpersoner. Ting vil ha verdi og meningsinnhold på ulie nivåer, al eer bagrunnsunnsapen hos den som «ilsueren» og den ones gjensanden opprer i. I arielen «Mediaioner over en brødmasine» sriver danse Peer Larsen om forsåelsen av opphavs- og brussiuasjonen il ing som har bli museumsgjensander. Hans sudieområde var e loalmuseum i en dans oloni i California, hvor han spesiel ar opp en brødmasin. Denne var sil u på musee, men gav ie mening for guiden; de var en av de «quain ools» som ble bru i gamlelande. Forfaeren jene den igjen som en brusgjensand han hadde onree minner om, mens guiden, som ie jene bruområde, de håndversmessige i objee. Deres oppfaning av den samme gjensanden lå på o forsjellige nivåer.6 Linende «nivåforsjeller» i hvordan ing oppfaes mener jeg vi an finne i de jugoslaviarelaere maeriale, med bl.a. minner fra vennsapsaravaner. For en som ie har noen forbindelse il emae, vil flere ing vire meningsløse, og an framså som feilplasser. De an nesen oppleves som e «uriosaabine», e rom hvor alsens ing er samle sammen 60 6 Levanger-Avisa, høsen 984 (avisulipp i FA; dao mangler). Larsen 00:7 9.

31 uen sammenheng. Bunadene er esempler på gjensander som unne gi mening for den førse museumsgruppa, men hvor de senere ble reis spørsmål om hva disse ingene hadde i musee å gjøre. 4.. Bru og uvalg I denne fasen av musees hisorie var usilling hovedformåle med gjensandsinnsamlinga. Hvis usillinga sal aegoriseres, blir den i seg selv nesen å omale som e «åpen magasin». Omren alle gjensandene ser u il å ha vær usil, og de om aldri i sand e særsil magasin. Usillinga besod re no av mer enn bare gjensander både es- og billedsoff ble gi mye rom, men gjensandene ser u il å ha vær «de bærende elemen». Som mange andre samlinger med linende uspring, var Falsad Museum svær prege av de fysise objeene, gjerne illusrer med mange foografier/avisariler. Dee er ie noe særegne for norse småmuseer. Sosialanropologen Turid Marussen besriver e bygdemuseum i Norhmavine på Sheland, som også var «ganse epae med gjensander og foografier».6 E bilde fra dee musee viser e ineriør som lie gjerne være fra e nors loalmuseum. Uvelgelse (eller borvelgelse) av gjensander i usillinga ser ie u il å ha vær e auel spørsmål i musees idlige fase de o i mo og sile u omren al, uen a noe ble valg bor. Dee blir ydelig når vi ser på samlinga med eramigjensander. Mange av disse var forholdsvis lie både i form og deor, men de ser u il a alle ble sil u, fleseparen i samme hylle. De enese medlemmer av arbeidsgruppa nå huser de var srid om, var bilder som unne vire søende. De ene var e foografi nye il en NS-manns selvmord i frigjøringsdagene. Hvis dee i de hele a ble a i mo, ble de ie heng opp. Fra en ansa hos fylesonservaoren ble musee også advar mo å henge opp en billedmonasje av «Rinnan-banden på fallrepe», men denne ble hengende oppe hele ida mens usillinga esisere.6 Uover dee sal de ie ha vær noen særlig disusjon om ing som burde uelaes, veren når de gjald innhold eller anall.64 Usillinga var under sadig forandring, og ble uvide eer hver som ing ble gi il musee. I denne fasen om de inn svær mange gjensander, og de er le å ene seg a denne formen for usilling an ha innvire il a flere gav. Som jeg nevne i 4.., fi musee gjensander eer å ha henvend seg gjennom flere analer. De a ingene ble sil u, var e ydelig signal om a noen som ville a vare på deres minner. I eableringsfasen av omales Marussen 00:84. Inervju, Johnsen (008). «Vafiguren» (FSM.97) som nevnes i 4... var også omdisuer, og var delvis sa ve.

32 Falsad Museum delvis som ei minnesamling. Dee begrepe er ie nærmere definer, men de slår meg a de an være svær deende for denne samlinga. Også i museumsgruppas førse møe er musee omal som «samling av minneing i forbindelse med Falsad fangeleir».6 De er neopp minner som preger denne samlinga. Den ble e sed hvor fol unne gi sine fysise minner fra leiren sli a de unne bevares. Jeg har ie en å ree de museumshisorise linjene lang baover i id, men vil pee på e forhold som gjelder minne/huommelse. Dee gjelder renessansens såale unsamre og rariesabineer, som museenes hisorie ofe føres ilbae il.66 De vil ie gi mening å føre linjene så lang ilbae for Falsads vedommende, men noe anegods an være de samme. Floris og Vassröm sriver i boa På museum a renessansens unsamre og abineer var «forsøg på a gjensabe huommelsens rom som en onre virelighed»67. Dee «huommelsens rom» var e fenomen fra anien og middelalderen, hvor gjensander ble plasser som ioner, som «symboler for begivenheder og begreper».68 Sa li på spissen, vil jeg si a flere av gjensandene ble «symboler for begivenheer» de ble minner om visse hendelser. For de som hadde opplevd rigen unne de være «symboler» for deres egne opplevelser. Dee an også nyes il «Jugoslavia-romme», hvor de var minner fra NJS' egen virsomhe vennsapsforbindelsen med Jugoslavia. Uspillene i media gav rom for åpne forsåelser av hva musee søe, for selv om de ble sag å være Falsads rigshisorie, ble de spunne på flere hisorier rund dee. Ved a musee o i mo omren al, om samlinga, og dermed usillinga, på mange måer il å speile givers ønser og minner. Museumsgruppa o iniiaive il innsamling, men hva som om inn var i sor grad avhengig av giver. Arvid Aune og Arne Johnsen foreller a giverne flere ganger var med hel il gjensanden var usil. Tingen fi seg en plass på ei hylle eller i en moner, så fi regisreringa omme på e senere idspun. Follorisen Leiv Sem sriver a denne usillinga hadde mange «semmer», og besriver den på mange vis som loalsamfunnes måe å minnes rigen på. Usillinga hadde ingen enhelig foreller eller forelling, men var ei ree personlige minner. I sor grad var den «a series of privae memories in a semi-public arena».69 De var lievel flere semmer som ie om il orde i usillinga. Minnene var i sor grad nye il gjensandene, men for noen FA A.0, møe. mai 98. Denne «bagrunnen» brues i flere framsillinger, men Amundsen og Brenna 00 er mer åpne for å si a de ie gir mening å see en diree forbindelse mellom Wunderammer og museer. Floris og Vassröm 999:. Floris og Vassröm 999:. Sem 008.

33 fangegrupper fanes de ingen gjensander, bl.a. de jødise og de vinnelige fangene. Deres hisorier ble underommuniser i usillinga. 4.. Doumenasjon På e møe i mai 984 gi museumsgruppa inn for å jøpe en proooll for å aalogisere gjensander som om inn il musee. Her sulle givers navn nedegnes, sam dao for innlevering.70 Fra høsen 98 ser de u il a nummerreefølge og daoer følger hverandre. Før den id an de være noe hopping fram og ilbae. Dee samsvarer også med møeboa, hvor de i oober 98 oppgis a de flese gjensander da var aalogiser.7 De aller mese ble før inn i oversien, men rolig glapp noe unna.7 I illegg ble gjensandene mere med en lisrelapp med orresponderende nummer. Den enese oversien som er bevar i dag, er noen masinsrevne sider (løsblad)7. Dee har rolig vær den rensrevne ugaven; evenuelle laddliser eller håndsrevne proooller fins ie i Falsadarive. Oversien er forholdsvis dealjer hva angår idspun og giver. I noen ilfeller er de med illeggsopplysninger, f.es. en jele «som ble bru i leiren» (FSM.96) og o vaser «lage i leirens jeramiversed» (FSM.04 og FSM.0). Enele gjensander er oppfør i samleposer, f.es. «fangearbeid» (FSM.074). De sørre grupperingene er ie allid lie god mere, noe som har før il vanser ved revisjon av gjensandene. Til ross for noen slie mangler, er de ydelig a de fra museumsgruppas side var e ønse om å doumenere hvor ingene om fra. Dee gjelder ie bare hva slags ing de var, men også når de var gi, hvor de om fra, og i noen ilfeller også li videre bagrunnshisorie. De ble ie bare ei samling av ing «rase sammen» fra mange seder, men ei samling som hadde en viss oversi over proveniensen il de ingene den besod av. Om de ie følger dealjere reningslinjer7 for regisrering, er de nedegne noe som foreller om bagrunnen. De var ie bare gjensander som ble innfør i dee regisere; også andre ing relaer il usillingene, som plaaer, bilder, brev og bøer ble nummerer og sreve inn. Tilsvarende er også gjor i en senere asesjonsproooll. De er dermed ie bare e gjensandsregiser, men lang på veg en oversi over al hisoris maeriale i samlingene. Den gamle oversien deer ida fra 98 (98) il mai 989. Når jeg sriver 98, syldes dee a en gjensand er FA A.0; møe. mai 98. FA A.0; møe 9. o. 98. Inervju, Johnsen (008); Aune (008). FA W.0. Gammel nr. 6. Disse er nå oppdel med re undernummer, og besår av e sigareeui og o sigaremunnsyer. F.es. Ambrose og Paine 99:6 7.

34 4 oppgi å være gi da, alså o år før musee ble oppree. Hvor den har vær i mellomida, har de ie la seg gjøre å finne u av. Ved å sammenline oversien med bilder fra usillinga, rolig a i den sise ida den var oppe, er de ydelig a de flese gjensandene var doumener. Lisa går fram il mai 989, så for ing som evenuel har omme inn i fra da og fram il 994 er de svær mangelfull doumenasjon. Ellers ser de u il a en del plaaer, avisariler og billedsoff ie er regisrer. De førse regisere eller nummer, og ble på 990-alle inorporer i e ny regiser, hvor de ble «gjeninnfør» fra nr. 9 il. Se mer om dee under... (asesjonsproooll). De har vær ularheer rund analle gjensander, men dee er ie noe spesiel for den førse fasen. For å illusrere dee, vil jeg pee på all fra museumssaisier.76 I 987 oppgis de å være 40 objeer, hvor 90 var aalogiser.77 De hadde sise år vær en ilves på gjensander, alle aalogiser. E år senere har de omme il nye gjensander, sli a de nå var oal 44. Av disse var de 4 regisrere. I 99 sies de å være 4 objeer, med 9 aalogisere. De hadde vær en ilves på o objeer sise år. Disse allene viser a de har vær varierende grad av oversi.78 Jeg har i mine beregninger nye 44 gjensander il førse fase, men her er de som nevn rom for disusjon. Jeg vil ro de er lag noe anne il grunn for «gjensander» enn de jeg har valg, men selv om vi også ar med de som er regisrer av bøer, bilder o.l., vil alle bli lang lavere enn de som er oppgi over Falsad Museum går inn i Levanger Museum Sifelsen Levanger Museum ble oppree i 984. Den ble oppbygd som en paraplyorganisasjon rund flere hisorielag/museumslag i Levanger ommune, i illegg il bl.a. ommunen og Foridsminneforeningen.79 De loale museumslagene har vær selvsyre, men har ha Levanger Museum som en felles «overbygning». Med unna av noen sillinger senral ved Levanger Museum, har lagene sor se vær dreve på frivillig basis Gjenparer av flere årganger fins i FA E.0. I Falsad Museums årsmelding fra 987 oppgis de a de er 00 aalogisere gjensander, men dee harmonerer ie med andre all. De an nevnes a de hel fram il i dag har vær ularheer om anall. I 006 ble de meld il museumsforbunde a de fanes 8 «ulurhisorise gjensander». Dee omfae rolig alle asesjonsnumre, både hoved- og undernumre. I realieen var de lang lavere. Jeg har i denne oppgaven a ugangspun i 84 gjensander (ved årssife 007/08). Johansen 98:.

35 Som nevn idligere, var de al i Falsad Museums oppsarsfase sna om a Falsad burde omme inn under Levanger Museum, men dee ble de ie noe av i den runden. Omring 990 om emae opp igjen, og i e møe i februar 990 gjorde syre i Falsad Museum e ensemmig veda om hvordan den videre organiseringen sulle være. De ville foreslå for årsmøe i NJS (loallage) a Falsad Museum ble overfør il sifelsen Levanger Museum, noe som ble anse å være de riige og naurlige for musees videre uviling80. E års id senere vedo syre i Falsad Museum å gå inn som en inegrer del av Levanger Museum. Dee sulle i ugangpune ie medføre noen endringer i drifa; musee sulle beholde si gamle navn, disponere over de midler som om inn, og ha rådere over egne samlinger8. Lievel la dee grunnlage for vesenlige endringer av drifa, og i nese runde føringer for hvilen rening Falsad Museum sulle a. Krig og endrede poliise forhold i Jugoslavia førs på 990-alle vire inn på NJS' arbeid, og 0. oober 99 gi e esraordinær årsmøe inn for a sambande sulle opphøre som organisasjon.8 Dee føre il a Falsad Museum «mise» sin mandaorganisasjon, uen a de umiddelbar om noen ny på plass. Da Falsad Museum gi inn i Levanger Museum var de en forusening a de var en egen enhe med ege syre, men dee var ie lenger oppfyl.8 Dee var uavlar ennå sommeren 99, men i møe 8. juni ble de besem a de gamle syre i Falsad Museum sulle fungere il ny syre var valg. Dee var sor se de samme som hadde vær med fra 98. Bare få dager senere ble de avgjor a musee i løpe av høsen sulle få eabler en ny mandaorganisasjon,84 men dee ble ie realiser. I denne ida var de bl.a. lanser forslag om e ege museumslag på Ene, med Falsad som hovedoppgave.8 Parallel med dee hadde ommunen planer for frigjøringsjubilee i 99, som jeg ommer ilbae il i apiel.. Høsen 994 var disse lang på veg fasspire, og de gamle syre anså seg da som ferdig med si oppdrag.. oober 994 hold syre i de gamle Falsad Museum si sise møe FA A.0; møe. feb FA A.0; møe. april 99. Havi 007:. FA A.0; møe 8. juni 99. FA A.0; møe. juli 99. Levanger-Avisa, 0. juni 99.

36 6

37 7. Falsad Museum / Falsadminne, Organisering og ansae Da de gamle syre la ned si arbeid høsen 994, var de lar a både Levanger Museum og Levanger ommune ville spille viige roller i de videre arbeide med Falsad. For å finne oppaen il ommunens engasjemen ved Falsad, må vi gå ilbae il begynnelsen av 990alle. I 990 henvende forfaer Dag Sogheim il ommunen, for å få dem il å sare planleggingen av 0-årsminne for unnasilsanden i Trondheim i 94,86 og dee resulere i e arrangemen på Ene i 99. Fra 99 var Levanger Museum den formelle overbygningen for Falsad Museum. Morien Rees ble snar ansa ved musee for å forea en gjennomgang av Falsad Museums gjensandssamling. Med hans innreden ble de en lønne person, og musee var dermed på veg bor fra fullsendig frivillig arbeid. Selv om de ble oppree en lønne silling, sjedde de ie en profesjonalisering av musee i form av museumsfaglig ompeanse. Morien Rees er udanne arie, men hadde ingen erfaring fra museer idligere, anne enn e arieoppdrag på Verdal Museum. Han foreller a han ilegne seg unnsap om museumsdrif ved å lese seg il de, og ved å prøve seg fram.87 Dee var ie noe enesående for Falsad; amaører og selvlære var de som prege mye av museumsarbeide i disrie. Profesjonalisering må ses på som en glidende overgang, og ie noe som sjer fra e øyebli il e anne. Morien Rees' engasjemen i Levanger Museum ble orvarig, men han fi snar ei silling innen ulureaen i Levanger ommune, hvor han forsae å arbeide med Falsad. Kommunen om il å spille en vesenlig rolle i forbindelse med frigjøringsjubilee i 99, og jeg mener de er i lys av dee vi må forså de videre arbeide med Falsad Museum. Eer oppfordring fra Levanger Museum, henvende ommunen seg i 99 il sasminiseren for å få il e samarbeidsprosje, sli a Falsad unne bli e varig minne. En følge av dee ble a ei minnemarering på Falsad 7. mai 99 ble e av regjeringens hovedarrangemen under frigjøringsjubilee. I dee arrangemene inngi også åpning av ny museum.88 Musee fi endelig plass i murbygge på Falsad, den gamle fangeleiren, og i løpe av noen heise måneder ble de gjor i sand rom og moner usilling i jellereasjen. Kommunen og Levanger Museum hadde senrale roller i forbindelse med ombygging og uarbeidelse av ny usilling. I prosjees syringsgruppe var de represener ved Tone Jørsad (ulursjef i Levanger ommune) og Einar Haugan (syreformann i Levanger Museum) Levanger-Avisa,. sep Munlige oppl., Rees (008). Falsadminne 997:.

38 8 Beegnelsen Falsadminne ble a i bru i forbindelse med frigjøringsjubilee, og omfae både monumene/anleggene i sogen og Falsad museum.89 I begynnelsen ble de organiser som e midleridig prosje, som sulle vare fram il de forelå en ny museumsplan for Levanger ommune. Tanen var a musee på si sulle høre inn under Levanger Museum, men i realieen ble de liggende under ommunen. Selv om Falsad formel høre under Levanger Museum hel il Falsadsenere ble eabler i 000, gi mye gjennom ommunen. I forbindelse med nyeableringen av musee om behove for en egen besyrer for Falsad Museum / Falsadminne. I e møerefera for den arbeidsgruppa som sod for planleggingen heer de a de var «ønselig å få en besyrer eller onservaor med høye faglige valifiasjoner».90 Dee ble a il følge, og våren 99 ble de lys u silling som museumsbesyrer. Hisorieren Terje Braberg var den førse i denne sillingen, med ilreden sommeren samme år. I åra som fulge hadde flere personer lengre eller orere engasjemen på Falsad Museum. De flese som var ilnye Falsad Museum i åra som fulge forhold seg il Levanger ommune, men hadde ilholdssed i Levanger Museums bygninger på Brusve i Levanger.9 Dee viser a de var e hopehav her som an være vanselig å få full oversi over, og som de vil føre for lang å gå i dealjer på. Ved å omme inn i Levanger Museum, og ved eableringen av Falsadminne, ble Falsad Museum del av e sørre museumsnever med flere aører. Dee føre il møevirsomhe både på nasjonal og inernasjonal plan, noe som besrives som en viig inngangspor il de faglige miljøe.9 De ble nye ona il andre insiusjoner, både innenlands og uenlands, men dee har i lien grad sa spor i gjensandsmassen. Derimo om de il å vire inn på andre deler av Falsadminnes virsomhe. Dee gjelder spesiel Camp II, e inernasjonal prosje om ildemaeriale fra. verdensrig. I den forbindelse ble fangeorene fra SSSrafgefangenenlager Falsad og fengsle på Vollan digialiser. De originale orene befinner seg i Risarive, og de var også idligere saffe opier av noen enelor. Nå ble hele aroee digialiser, og har senere vær en mye bru ilde innen Falsad Museum. Falsadminne romme mer enn. verdensrigs hisorie; hel siden begynnelsen var de også fous på mennesereigheer. Dee gjorde seg i sørs grad gjeldende med Falsadseminare, e årviss arrangemen som ble arranger førse gang i 997. Mennesereigheer er også viderefør som e arbeidsområde for Falsadsenere, som jeg ommer ilbae il i apiel Falsadminne 997:. FA uordne maeriale: Refera fra møe vedrørende Falsadminne 9. nov E-pos, Nilssen (008). E-pos, Nilssen (008).

39 9.. Tilves i gjensandsmassen I augus 994 gi Levanger ommune u i media og presenere sine planer for uviling av Falsad Museum. I eeran av dee om de vel 0 henvendelser fra idligere fanger og andre med forbindelse il Falsads rigshisorie, og mange signalisere «a de ønser å gi dagbøer, gjensander, fooalbum m.v. il musee».9 Noen hadde a diree ona med ommunen, andre fi ommunen ona med via mellomledd. De som om i eeran av dee, var den enese sore innsamlingsprosessen som ble forea i denne fasen av musees hisorie. Dee minner om den måen de førse musee gi fram på, men nå sjedde de med e sørre nedslagsfel. De gjensandene som om inn fra høsen 994 velger jeg å se som e resula av uvilingsplanene, og plasserer dem dermed under andre fasen. Flere av gjensandene har rolig omme via de gamle museumssyre eller omvisere i den gamle usillinga, men de blir uråd å sile u disse. I e sriv om Falsadminne, rolig fra sise halvår av 99, er de sa opp arbeidsplan for 996, og i denne inngår bl.a. å «Arbeide aiv med innsamling av gjendsander fra Falsad» og «Regisrering av gjendsander og doumenasjon fra de gamle musee».94 Den gamle samlinga ble il en viss grad regisrer, men noen aiv og planmessig gjensandsinnsamling ble aldri gjennomfør. Høsen 996 ble hisorieren Trond Riso Nilssen ansa ved Falsad Museum høsen. Han har hovedfag i hisorie, med oppgave om Trondheim under nasjonalsosialisis syre, men hadde ingen erfaring med museumsdrif. I åra som fulge om mye av hans arbeid il å ligge på inervju. I forbindelse med frigjøringsjubilee var mange idligere fanger spore opp, og i en reårsperiode ble mange av disse inervjue. Han hadde også hovedansvare for drif av usillinga, som på den id var eabler i jelleren på murbygge. Selv om de ie ble dreve innsamling eer noen beviss plan, er de ie sag a ie om inn gjensander il samlinga. I foran av inervjurunden ble de send u spørresjema il mulige inervjuobjeer, hvor e av punene var om de hadde gjensander, bilder, doumener og anne med ilnyning il Falsad.9 Trond Riso Nilssen foreller a han fi se gjensander flere seder, men i lien grad var inervjuobjeene villige il å gi fra seg de de hadde. Noen gjensander om rolig inn på denne måen, men på grunn av mangelfull regisrering, som jeg ommer ilbae il i apiel..., er de i dag vanselig å pee på hvile ing dee gjelder. Trolig om de inn vel så mye anne maeriale, som bilder og doumener. De sal også ha FA uordne maeriale: Brev fra Levanger ommune (ulur- og miljøeaen) il De ongelige forsvarsdeparemen,. nov. 994 (ref. TJO/94/89/7-). FA uordne maeriale: Sriv om Falsadminne (uda.), rolig fra. halvår 99. Munlige oppl., Nilssen (008).

40 40 bli gi ing i forbindelse med besø i usillinga. Musee hadde e sjema liggende hvor ineressere unne melde seg, men de er uviss i hvor sor grad dee føre il nyervervelser.96 Al i al er de 6 gjensander som med sierhe an nyes il denne fasen.97 Også i denne ida hadde giver «hovedrollen» ved ny ilves. En asesjon er avhengig av a noen er villig il å gi fra seg en gjensand, men musee må ie nødvendigvis a i mo denne gjensanden. I lihe med under NJS' ledelse, ser de u il a Falsad Museum også nå o i mo de mese de ble ilbud, mer eller mindre uriis.98 «Tema» for gjensandene ser u il å ha forandre seg noe, men som jeg ommer ilbae il, er de usier om dee syldes bevisse holdningsendringer fra musees side. Tabell. Gjensandsilves i fase, sammenline med de andre fasene. Tabellen bygger på beregninger i vedlegg. Ting som ie an plasseres sier i førse eller andre fase er omal som «Fase /». Solehjem. verdensrig Tvangsarb.leir Spes.sole Ujen Minnesed/vennsap Toal Fase Fase / Fase Fase 4 Ujen Toal Hverdagslives gjensander Gjensander fra leirens dagligliv var e av de områdene som ble nevn hel i begynnelsen (av førse fase), men som musee ie fi a i så mye av. Dee var gjensander som fangene omgav seg med il daglig, men som de ser u il a få har a vare på. På e eller anne idspun, enen i denne eller forrige periode, har de omme inn niv og gaffel med rehånda (FSM.64:-) og en meallgaffel (FSM. 644), men disse fins de ingen videre opplysninger om. Jeg vil ana a disse er gi il musee fordi de hadde bli bru i fangeleiren. I 998 fi musee en blialleren (FSM.:), som i følge e vedlag brev ble bru il alle målider. Giveren var selv fange på Falsad, og sa fram il freden. Dee må være grunnen il a han har FSM.:. Blialleren fra Falsad. (Foo: Falsadsenere) Munlige oppl., Rees (008). I illegg som hører il enen førse eller andre fase. Munlige oppl., Rees (008). Han berefe a de var sli mens han var der, og de ser u il å ha vær prasis også senere.

41 4 ha mulighe il å a med seg allerenen. Hvis han hadde sluppe u før, hadde han neppe få a den med seg. De er ydelig a allerenen beviss er a vare på som e minne fra leiren; den har få navn, fangenummer og dao graver inn. Som respons på henvendelsene u i media fi musee også ilbud om en fangedra (vinnedra) (FSM.6:), som på den id var ulån il Forsvarsmusee. Eieren var en av de ca. 00 som i løpe av rigen sa på vinneavdelingen på Falsad, og hun ønse nå å gi draen il Falsad Museum. På samme id fi musee også en fangejae (FSM.4:), denne fra en mann som hadde sie på Falsad.... Spesielle ing fra leiren I ida rund frigjøringsjubilee om de e par Falsad-relaere gjensander som har spesielle hisorier nye il seg. Dee er ing som ie an plasseres inn i de andre aegoriene, og som jeg velger å omale i e ege avsni. Den ene gjensanden er e fooappara (FSM.460). Dee ble smugle inn i leiren, og ble bru il foografering av bl.a. rondheimsgislene. Flere av disse bildene fins i Falsadseneres samlinger. Apparae blir spesiel ved a de er aura dee amerae som ble bru. Hvis man ie jenner hisorien, framsår de «bare» som gammel Koda-appara. FSM.460. Kamera som ble smugle inn i leiren. (Foo: Falsadsenere) Musee fi også en slåsshanse som fangen Rolf Nevermo brue da ha røme fra Falsad i 94. Disse ingene er ie lage spesiel il Falsad, har ie vær en del av den «offisielle» bruen av leiren, og bærer heller ingen jenneegn som nyer dem il leiren. Lievel blir disse ingene svær verdifulle gjensander for musee i dag, neopp fordi hisorien rund dem er jen.... Fangearbeid Også i de jeg omaler som andre fase, var de mese av gjensandsilvesen fangearbeider av forsjellig slag. 44 gjensander av denne aegorien an med sierhe sies å ha omme inn i denne fasen.99 Trearbeidene, 00 i alle, omfaer bl.a. dreide refa (f.es. FSM.49: og FSM.:). De førse fae ble under rigen gi av russeren Misja Mosin il familien Selbo på Valum i Sogn, men de er uviss om de er han som har lage de. Fanger fra Falsad var på 99 I illegg ca. 0 gjensander som enen sriver seg fra førse eller andre fase. 00 I illegg som hører il førse eller andre fase.

42 4 Valum på arbeid, og de var under e sli opphold a fae ble gi. De andre fae har ilhør en nors fange, og ble gi av ham. De fins også reringer av forsjellig slag. Noen er delvis omal som servieringer, men an også være bru il halsørlær (f.es. FSM.:8). Andre ringer er f.es. FSM.4:, med dealjere usjæringer. De om også inn resrin av forsjellig slag (f.es. FSM.4:9). Generel ser de u il å være ing med fin useende, og ingen av gjensandene bærer sørre sader eer bru. En serie gjensander de an være verd å nevne spesiel, er sju usårne flaseorer (FSM.:-). Ses av disse har ariere mannshoder, de sjuende e eorn. Disse viner om høy valie på håndvere, og blir spesielle ved a såpass mange er bevar sammen. Eseis verdi er også ydelig ved e sigareeui (FSM.:) med påmal bilde av borggården på Falsad. Giveren hadde selv lage euie, mens moive var mal av den russise eaermaleren Sergei Grabowsi, som også var fange.0 Fra Grabowsis hånd sammer også e sor maleri. Også dee ble mal under hans fangeopphold, og er en opi av Peer Paul Rubens' «Sennacheribs nederlag». Bilde er innramme, og de anas a de også er Grabowsi som har lage ramma, deorer med bl.a. spier, hyssing og papp. De var en som usmyning av ommandanboligen, og var ansje der under rigen. Eer rigen var de i priva eie hos «fange nr.», Arvid Alsad i Trondheim, il han gav de il FSM.. Sigareeui med moiv fra borggården mal av Sergei Grabowsi. (Foo: Falsadsenere) musee.0 Kerami-produer fi musee lang færre av i denne fasen. De er bare én gjensand som med sierhe an sies å ha omme il i disse åra. Den sore forsjellen må henge sammen med a de flese i førse fase om i e sor pari. De an enes a eramigjensandene ie har bli «spredd» il medfanger og loalbefolning i lie sor grad som andre gjensander. Noen meallgjensander om også inn, men også dee forholdsvis få, bare 4 6 syer. Dee gjelder f.es. en ring (FSM.49.4), som i følge e vedlag brev var lage av den idligere nevne russeren Misja Mosin. Han hadde lage ringen av en russis myn. Rund frigjøringsjubilee fi musee også noen esilvarer, bl.a. e lommeørle (FSM. 0 Fra hans hånd fins de i dag også ei egning på papir (i FA F Hofsad, Torbjørn). 0 Nilssen og Reian 00:4.

43 4 4:7) og e broderi (FSM.4:), fra en idligere vinnefange. Sammen med vinnedraen, som nevnes over, er dee av de få ing som har en jen ilnyning il vinnefangene på Falsad. Dermed må disse gjensandene sies å være svær spesielle. Kvinnefangenes hisorie sal i lien grad ha bli foral før i ida rund frigjøringsjubilee. Dee viser a ei idligere «underommuniser» fangegruppe nå fi en plass i både i Falsads hisorie og i gjensandssamlinga...4. Tvangsarbeidsleiren fangearbeid med en annen bagrunn I forbindelse med frigjøringsjubilee i 99, og spesiel i den nye usillinga, ble de sor fous på fangenes hisorie under. verdensrig. I lihe med under den førse fasen, ar heller ie denne usillinga i sor grad opp de neddyssede sidene rund. verdensrig, f.es. bruen av Falsad som vangsarbeidsleir eer rigen. Frigjøringsjubilee var ie ida for å minnes de som valge feil. De gjensandene som om il musee i foran av jubilee er også prege av «riig» side. På e eller anne idspun har de lievel omme inn gjensander som er nye il «de andre» Innherad Tvangsarbeidsleir. Ting jeg med sierhe an si har med vangsarbeidsleiren å gjøre, er re malerier (FSM. 9:-). Disse ble i følge asesjonsprooollen innlemme i samlinga i 996, alså åre eer frigjøringsjubilee. De er mal av personer som sa på Falsad på sise halvdel av 940-alle, og er rolig lage under fangeoppholde. Andre ing som rolig sriver seg fra denne perioden i Falsads hisorie, er o reboller (FSM.66 og FSM.67) som ser u il å ha omme inn sammen. Den ene har påsrifen «Julen 94», og dee vee misane om a dee ansje har med FSM.9:. Bilde mal av fange i Innherad Tvangsarbeidsleir. (Foo: Falsadsenere) vangsarbeidsleiren å gjøre. Felles for alle disse gjensandene er a de mangler opplysninger om proveniens, men dee syldes ie nødvendigvis a de har med vangsarbeidsleiren å gjøre. Manglende bagrunnsinformasjon er noe som gjelder mange gjensander fra denne fasen, som jeg vil omme ilbae il under asesjonsproooll (...). Sneerversede som var i bru under rigen, var også i bru under vangsarbeidsleiren. I Falsadarives foosamling fins de flere bilder0 av varer lage i dee versede, både 0 Bl.a. foo

44 44 modellbåer, møbler og pynegjensander. Disse må også omales som fangearbeider, men har en såpass annerledes bagrunnshisorie a jeg har valg å sille dem u som ege ema. «Sorimene» siller seg også noe fra de som ble lage under rigen. Under rigen var de i både gjensander av erami og meall. Meallarbeidene an il en sor grad ilsrives øseuropeise rigsfanger, og dee gjelder også flere av regjensandene, såale «russerarbeider». Keramiversede ble nedlag under rigen, og ble neppe sa i drif igjen. De er ie lar hvorfor disse gjensandene har bli a inn, om de var en beviss ane om å vise mer av Falsads hisorie, eller om de bare om inn lievel. Morien Rees foreller a han i si id sjelden sile spørsmål ved ingene, men o i mo de ingene musee fi ilbud om.04 Som jeg var inne på i sluen av apiel.., spile givernes ønse en sor rolle, ved a de sjelden eller aldri ble ae nei il gjensander. Når de gjelder gjensandene som har med NS-leiren å gjøre, an de ha omme inn fordi noen har men a Falsad-hisorien burde omfae mer enn bare. verdensrig. Ta i beraning hvordan andre gjensander har omme inn, er de sannsynlig a de er giver som har a iniiaive il å få disse ingene il musee. I 000 fi Falsadminne yerligere o gjensander fra Innherad Tvangsarbeidsleir. I forbindelse med inervju av en idligere fange fra vangsarbeidsleiren, ble de gi o regjensander il musee, e srin (FSM.46:) og ei lubbe (FSM.46:), begge lage under hans opphold på Falsad. Fra musees side var de ingen lare aner om hva de sulle brues il, men de ble a i mo for å as vare på.0 Noen år senere fi emae sørre aualie, gjennom ABM-uvilings BRUDD-prosje. Dee ommer jeg nærmere ilbae il i apiel Gjensander nye il. verdensrig og Jugoslavia A syringen med musee nå lå i andre hender, og a fouse var dreid, blir ydelig når de gjelder Jugoslavia-relaer maeriale. De er ie regisrer a de har omme inn noen gjensander som har med forholde Norge Jugoslavia å gjøre, veren i denne perioden eller i den nese. Krigene på Balan og de endrede poliise forhold hadde før il a NJS hadde bli nedlag i 99, og spørsmåle om Jugoslavia var been. I lihe med forbindelsen il Jugoslavia, var. verdensrig i loalsamfunne vie e ege rom i den førse usillinga. Også i begynnelsen av andre fase om de inn noen gjensander som an nyes il. verdensrig mer generel, men de esae anall an jeg ie si sier, men flere enn 0 er de ie. Disse må rolig forsås i lys av frigjøringsjubilee, hvor fol 04 Munlige oppl., Rees (008). 0 Munlige oppl., Nilssen (008).

45 4 gav ing som hadde med. verdensrig å gjøre. Dee gjelder bl.a. felelefoner (FSM.67:, FSM.67:). Av mer uriøse gjensander fra rigen an nevnes en du (FSM.6). I følge e vedlag brev ble den jøp på ausjon på Misjonshoelle i Trondheim, over varer eer Rinnan-banden. Også her blir givers ønse syrende musee har a i mo duen, men ble de en over om hvordan den unne passe inn i Falsads samlinger? Duen ser u il å ha ligge i magasin de mese av ida. Se med nåidas bli ror jeg lievel den an være ineressan, som e bilde på fols erindringsulur rund rigen. De ser u il a noen av de rigsrelaere gjensandene fra den førse usillinga ble nedpriorier. Dee var ing som neppe passe inn i usillingsonsepe, og flere av dem ble ie en gang a u fra gamle Ene sole og nyregisrer, men ble sående der fram il e av de sise årene... Gjensandsregiser og magasin... Asesjonsproooll I forbindelse med frigjøringsjubilee regne ommunen og musee med a de ville omme både gjensander og annen doumenasjon. For å holde rede på denne ilvesen, ble de i desember 994 lanser forlag om midleridig regisrering i en asesjonsproooll. Forslage om fra Morien Rees, som uarbeide e sjema il dee formåle.06 I dee sjemae sulle de fylles u opplysninger som givers/selgers navn og adresse, dao, hva asesjonen omfae og andre opplysninger de var mulig å få ved overaelsen. Hver asesjon sulle få e hovednummer, med undernummer for hver gjensand som høre il. De ble også foreslå å overføre den gamle museumssamlinga il dee regisere, hvor innholde i den gamle samlinga sulle få asesjonsnummer (med undernummer).07 De ser u il a dee i hovedsa om il å omfae gjensander/doumener som ie var regisrer fra før. De som var regisrer i de gamle regisere behold sor se sin nummerreefølge, men ble plasser lenger ue i nummerrea (fra nr. 9 il ). Ved a Falsad Museum formel se lå under Levanger Museum, ble de drøfe om Falsad sulle ha en egen museumssignaur, eller om de sulle brue den samme som Levanger Museum (som del av en felles nummerserie). Museumssignaur for Falsad hadde ie vær e auel spørsmål under førse fase. Da ble gjensandene bare nummerer, uen a denne serien ble sa inn i e sørre idenifiasjonssysem. Syre i Levanger Museum mene a Falsad 06 Munlige oppl., Rees (008). 07 FA E.08; noa. des. 994 vedr. Falsadminne doumenasjonssener

46 46 Museum måe følge Levanger Museums ruiner. Sli unne en gjensand på Falsad få nummer LeM 47/8, hvor 8 sulle marere a gjensanden om fra Falsad. Hvis nese regisrere i syseme var fra Reinslys arbeiderbolig, ville denne få nummer LeM 48/.08 De ende imidlerid med en egen nummerserie Falsad, uavhengig av Levanger Museum. Signauren FSM ble regisrer hos Norges museumsforbund for Falsadminne i 00009, men hadde rolig vær i bru lenger. Hvis Falsad hadde bli en del av Levanger Museums nummerserie, ville de før il sørre problemer da Falsadsenere ble en egen enhe uavhengig av Levanger Museum i 000. Arbeide med sjemaene viser a de var en forbered regisrering, men de ble eer hver nedpriorier. Sjemaene går.o.m. nr. 90, men opplysningene er mindre dealjere den sise ida. Dereer er de noen løse noalapper, før hele syseme opphører. Sjemaene ble senere før inn i en egen asesjonsproooll0, og både nummerserie og asesjonsproooll er forsa i bru. Regisrering av gjensander og annen doumenasjon ble ie ferdig i foran av frigjøringsjubilee, men sod på arbeidsplanen for 996. Arbeide har delvis har bli sjøve u i id, og de er vanselig å si når de ulie asesjoner, både gjensander og anne maeriale, fais har bli regisrer. Asesjonsprooollen viser forholdsvis sore sprang i dao på ing som ligger nær hverandre i nummerreefølgen. En beydelig del av de gjensandene som ble regisrer på miden av 990-alle mangler opplysninger om proveniens. Gjensandene er gi e nummer og innfør i proooll, men de mangler opplysninger om bagrunn, giver, dao o.s.v. Dee har idvis gjor de vanselig å si om ing om i førse eller andre fase. E esempel på dee er de sore parie med eramigjensander (gammel nr. 8, ilsvarer FSM.) som om inn i førse fase. Bilder viser a de flese av disse fanes i den førse usillinga, og sannsynligvis har alle da ha e felles nummer uen a hver gjensand var mere. Ved nyregisrering i asejonsprooollen fi de individuelle nummer, er fordel på flere ulie seder i nummerserien, og aldri med doumenasjon om opphav og giverdao. Flere andre ing, f.es. en brevniv (FSM.6), er ie funne på bilder fra den førse usillinga, og da har vi ie en gang den «naggen» å henge dem på. Kansje an flere «hull» bli ee senere. I arive eer Falsadminne, som for ida (008) under ordning, an de ligge flere følgesriv og aebrev FA E.08; noa. des. 994 vedr. Falsadminne doumenasjonssener FA uordne maeriale: Brev fra Norges museumsforbund 6. mai 000. FA W.0. FA uordne maeriale: Sriv om Falsadminne (uda.), rolig fra. halvår 99.

47 47 Selv om de i andre fase var grundig regisrering i begynnelsen, gi de ilbae eer hver. Regisere fra førse fase har sine mangler, men de er lang mer dealjer enn mange av regisreringene fra andre fase. Arbeide med musee bevege seg bor fra de ren frivillige plan, men dee medføre ie auomais a f.es. doumenasjon av gjensandene ble bedre. Arbeide i disse åra må lievel forsås i lys av andre faorer. De var begrense med ressurser, og mye av arbeide ble ree mo inervjuer.... Usilling og magasin Med overgangen il denne fasen sjedde de en differensiering av musee. Usillinga var ie lenger de samme som gjensandssamlinga, og musee drev aivieer uenom de som gi på gjensandsinnsamling og usilling. I forbindelse med frigjøringsjubilee var de ønselig med ei ny usilling. Den sod ferdig il jubilee, og var lag il jellereasjen i murbygge. Usillinga var sa sammen av scenografen Worm Winher, som idligere hadde lage usilling på Silesad museum, il 00årsmareringen av Verdalsrase i 99. Ved begge disse usillingene ble de lag sor ve på opplevelsen. I en avisariel sreve i forbindelse med åpninga, heer de om den nye Falsad-usillinga: «Opplevelsen av onsenrasjonsleiren er de viigse. Da rengs de noe mer enn ren doumenasjon. Ingen enel oppgave, men jeg synes vi har lyes, mener scenograf Worm Winher som sår ba usillingen». For å få denne opplevelsen var de lag fous på bru av viremidler. Gjensander og bilder var mise med lyd, lys og musi, og sulle see den besøende i en viss semning. Usillinga basere seg på den hisorien som var jen da, hvor mye fous lå på den mes bruale perioden i leirdrifa. Både gjensander og originale doumener var sil u, og nå var de en mer helhelig regi over de. Lievel var de svaheer med denne bruen av originalmaeriale. Eer min mening ble særlig en del av doumenene behandle på en uheldig måe. Flere av dem ble lisre opp på plexiglass, og bru i usillinga. Dee gjelder f.es. e ar over leirområde fra 94, noe av de enese originale arivmaeriale som fins fra leirdrifa. Andre doumener, bl.a. dagbonoaer, har vær lisre sammen. Dee har sa varige sader på deler av maeriale. Ved a sli originalmaeriale var sil u ble de og dermed gjor mindre ilgjengelig som forsningsmaeriale. Dee gjelder særlig dagbonoaer og brev, som er viige hisorise ilder i Falsadarive. Flere av de gjensandene som var usil mangler bagrunnsopplysninger i regisrene. De ser derimo ie u il å ha vær noe problem fra Trønder-Avisa 6. mai 99.

48 48 musees side a gjensander med ular proveniens ble sil u. Selv om mange gjensander var usil, var de ie plass il alle, og dee gjorde de nødvendig med e lager. I Levanger biblioes magasin fi Falsad oppbevare både gjensander og anne maeriale som ie var usil. Dee ble aldri e oversilig magasin for Falsad Museum, men e rom hvor ingene bare var lagre. Her ble innholde i den gamle usillinga plasser, og nye gjensander var rolig også innom eer hver som de ble overla musee. Under arbeide med usillinga hadde usillingsdesigneren fri ilgang il romme, og hene u ing som sulle silles u. De sal ie ha vær noen full oversi over hva som befan seg i magasine il enhver id. Jeg mener dee virer som en beenelig prasis, men vi må samidig huse a de priorieringer som måe gjøres i usillingsprosessen var syr av yre foruseninger. Usillinga måe bli ferdig il frigjøringsjubilee. Ved a denne usillinga var mer dealjer planlag enn den foregående, var den også mer «lås». Den hadde ie de samme romme for endringer som de var i den førse usillinga, hvor nye gjensander ble sil u eer hver som de om inn. Under arbeidsprosessen med den nye usillinga om de forslag om å eablere e åpen ariv i jelleren på Falsad, og en uredning av dee var blan planene for 996. Formåle med e sli ariv ville neopp være å «ilgjengeliggjøre gjendsandene fra de gamle musee og de nye asesjonene»4 Forslage om åpen ariv fal imidlerid bor, og har ie vær ema senere. De vae noe misnøye a en del gjensander, spesiel fra den førse usillinga, ie var sil u, og de var flere ganger forspørsel om å hene fram enelgjensander fra magasine. Dee ble aldri a il følge, men jeg mener de viser a fol uenfor musee føle en ilhørighe il de gjensandene som hadde vær sil u. De viser også forsjellige oppfaninger av hvordan e museum sal være er de hisorien eller gjensadene som sal så i fous? Her har de sjedd e sife, som jeg mener må sees i ilnyning il overgangen fra NJS il den nye overbygningen. I den førse usillinga ser de u il a gjensandene var de «bærende elemen», men nå var gjensandene i sørre grad underordne en gjennomgående hisorie. Munlige oppl., Rees (008). 4 FA uordne maeriale: Sriv om Falsadminne (uda.), rolig fra. halvår 99. E-pos, Nilssen (008).

49 49 6. Sifelsen Falsadsenere, fra Falsadsenere I 000 ble de forea sore sruurelle endringer ved Falsad Museum, og de blir derfor naurlig å see nese sille der.. augus 000 ble Sifelsen Falsadsenere eabler, eer iniiaiv av Levanger ommune og Nord-Trøndelag fylesommune. Følgende var med som sifere: Fylesommunene i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland Grane ommune og Levanger ommune Norges Tenis-Naurviensaplige Universie, Høgsolen i Sør-Trøndelag og Høgsolen i Nord-Trøndelag Lærerforbunde Nidaros Bispedømmeråd De Mosaise Trossamfunn Trondheim Nors Folehjelp I illegg il disse var de noen privae bidragsyere, og fra 00 har Falsadfangenes forening vær med.7 I følge sifelsens formål er Falsadsenere e «nasjonal opplærings- og doumenasjonssener for rigens fangehisorie, humaniær folere og mennesereigheer».8 Mennesereigheer lå også i arbeidsfele under Falsad Museum / Falsadminne, men nå ble de yerligere onreiser. Fram il sifelsen ble oppree hadde musee formel se hør il under Levanger Museum, men dee ble nå endre, sli a Falsad ble uavhengig. Deler av Levanger Museum har senere bli onsolider med Silesadmuseene, i forbindelse med museumsreformen. Falsadsenere har valg å så uenfor de onsolidere museene. I Falsadsenere er sille mellom musee og «resen» av senere umulig å definere. Musee er en inegrer del av senere, og de er nærmes meningsløs å see e sille der de ene sluer og de andre begynner. Musees usilling an f.es. oppleves som «bare» ei museumsusilling, men brues også som e ledd i e sørre undervisningsopplegg il solelasser. Senere er en forsningsinsiusjon, og hisoris maeriale som er samle inn blir bru av sedes forsere. Dee gjelder ie gjensandsmaeriale i sor grad, men heller 6 Dee apile bygger i sor sa på egne erfaringer under mi opphold på Falsadsenere, sam samaler med ansae ved senere, spesiel Trond Riso Nilssen og Ingeborg Hjorh. 7 Falsadsenere: hp:// Les. april Falsadsenere: hp:// Les. april 008.

50 0 inervjuer og doumensamling. Falsadsenere er også en samfunnsaør i råd med museenes nye rolle som delaere i samidsdebaer. Dee ommer delvis fram gjennom seminarer, ie bare Falsadseminare, men også andre. I løpe av de sise åre har de f.es. vær e seminar om barnevern i hisoris perspeiv, delvis nye opp mo usillinga «Sin egen lyes smed» som ar for seg solehjemmenes hisorie. Falsadsenere hadde i flere år onor på Høgsolen i Nord-Trøndelags område på Røsad ved Levanger. På Falsad var museumsusillinga fra 99 forsa i bru, og ble delvis bemanne av seneres ansae, delvis av frivillige. Resen av murbygge sod om. I 004 begyne arbeide med å oalrenovere bygningen, og høsen 006 ble den offisielle åpningen av Falsadsenere forea. Senere hadde da få adminisrasjon, museum og seminarrom samle på Falsad, i illegg il «alle fasilieer» i form av overnaing og servering. De sise inngår i sedes urs- og onferansevirsomhe. I «faseinndelinga» har jeg valg å see sille mellom andre og redje fase ved overgangen il Falsadsenere. På e vis an dee oppfaes som en «mild» overgang. De ble ie noen full usifning av ansae, og de ble på mange vis arbeide på samme vis som idligere. Insiusjonens onor flye, men usillinga forble den samme. De går dermed an å si a sille «bare» ligger på de organisaorise plan. Lievel er de mye som siller dagens Falsadsener fra Falsadminne, og jeg vil ro a flere av de endringene som har sjedd denne perioden ie ville vær mulige under de foregående organiseringsformer. 6.. En bredere Falsad-hisorie BRUDD-prosjee Selv om mye av Falsadseneres virsomhe har vær, og er, senrer om. verdensrig, har ineressen for en «bredere» Falsad-hisorie prege denne fasen. Dee an ie nyes il hele fasen, og syldes i sor grad yre foruseninger som har omme il underveis. En del må sees i sammenheng med nye oppfaninger av forida. De har omme en sadig sørre erjennelse av a hisorien ie er svar/hvi, og de «eablere» forsåelsene av forida er ie nødvendigvis de ree. I en sli anegang begyne ABM-uviling i 00 prosjee BRUDD, som har som formål «å fremja dei riise spørsmåla. Å forelja om de vanselege, de abuforebudde, de marginalisere, de usynlege, de onroversielle».9 Dee er ie bare e nors fenomen. Også i inernasjonal sammenheng har de bli ø fous på foriede hisoriene og «vond ulurarv». Falsadsenere ble en aør i BRUDD, men man an spørre 9 ABM-uviling 006:.

51 om de ville vær samme «grobunn» for en sli delaelse hvis Falsad-musee hadde ha en annen overbygning. Mens Falsad Museums virsomhe idligere bare hadde a for seg. verdensrigs hisorie, ble BRUDD en arena for å belyse de andre delene av Falsads insiusjonshisorie. Murbygge var bygd som særavdeling på e solehjem, men fungere i flere år som solehjemmes inerna og versed. Under rigen ble dee fangeleir, eer rigen vangsarbeidsleir, og senere spesialsole. I den forbindelse ble de gjor undersøelser om de andre epoene, og de føre no il a Falsadsenere ble mer beviss disse delene av hisorien. De ble samle inn doumenasjon om både solehjemsida og vangsarbeidsleiren, både i form av arivundersøelser og inervju. Som nevn under..4., ble de al i 000 gjor noe arbeid som om inn på vangsarbeidsleiren, men dee ble gjor med en annen bagrunn, og hadde ie noe med BRUDD-prosjee å gjøre. Tidsmessig faller prosjee sammen med planleggingen av Falsadseneres nye hovedusilling, og i BRUDD-prosjees ånd hadde senere planer om å la denne vise hele bygningens hisorie, både solehjemme, rigsfangeleiren, landssvileiren og spesialsolen. Planene møe sere reasjoner i media, både på loalplan og risplan. De ble bl.a. argumener med a de å see solehjem og vangsarbeidsleir i samme usilling som fangeleiren, unne oppfaes som en hvivasing av nazismen. 6.. Innsamling i dag I redje fase har jeg a med 6 gjensander i mine beregninger, fram il jeg sae slusre for de som sulle være med, men også senere har de omme il noe. Tilvesen har de sise årene foregå på ulie måer. I forbindelse med oalrenovering av murbygge (fra 004) og rydding i versed/grisehus (007) ble de funne maeriale av hisoris ineresse, både gjensander, bøer og anne. Dee er ing som har fulg bygningen, men som ingen idligere har vær lar over, eller se museal verdi i. Denne øe bevissheen må sees i lys av BRUDD-anegangen. Innsamling av doumenasjon sjer også i forbindelse med spesielle prosjeer forserne arbeider med. De mese av ilvesen sjer lievel uenfra, fra privapersoner som mer eller mindre uoppfordre gir ing il musee. De generasjonssife som den førse museumsgruppa så for seg har nå for alvor slå inn. Førse generasjon (fangene) har i mange familier fal fra, og i sadig sørre grad er de barn, barnebarn eller andre sleninger som har a ona med Falsadsenere. I flere ilfeller har eerommere overa gjensandene ved uen å vie noe om

52 dem, anne enn a de er lage på Falsad. De foreommer også a de ie er sire på hvilen person i familien som har sie på Falsad, og benyer anledningen il å få mer informasjon rund dee. De ser u il a den geografise spredningen av givere har bli sadig sørre. De ommer nå forespørsler fra hele lande, noe som må sees i sammenheng a Falsadsenere er e nasjonal doumenasjons- og opplæringssener. Selv om arbeide under Falsadminne også hadde hele lande som virefel, ble de nasjonale fouse ydeligere framheve da Falsadsenere ble oppree. I mosening il under de idligere periodene, har ie Falsadsenere henvend seg aiv il allmennheen for å få inn gjensander. I foran av de o foregående usillingene ble de gjor uspill i media for å få ilves il gjensandsamlinga, og denne ilvesen ble i sor grad bru i usillingene. Gjensandene i dagens usilling baserer seg i sor grad på de som fanes i magasine. Tabell. Gjensandsilves i fase, sammenline med de andre fasene. Tabellen bygger på beregninger i vedlegg. Solehjem. verdensrig Tvangsarb.leir Spes.sole Ujen Minnesed/vennsap Toal Fase Fase / Fase Fase 4 Ujen Toal Gjensander fra. verdensrigs Falsad Forsa er en god del av ilvesen nye il Falsad under. verdensrig. Under renovering ble de på lofe funne en sli uniformsjae (FSM.un), som vise seg å være en ys eerlaensap fra. verdensrig. En forholdsvis sor andel av ilvesen, gjensander, faller i aegorien fangearbeider. Som esempel an nevnes o lampeer (FSM.07: ), som er usåre under fangeopphold. Disse har spor for lampeledning, men de er ydelig a de aldri har vær i bru. I lihe med «brusgjensander» som har omme inn idligere, er også disse lie sli, og ydeligvis ie bru. Som esempler på andre ing som er ilfør FSM.07:. Lampe lage i fangeleiren. (Foo: Falsadsenere)

53 samlingene de sise årene, an jeg nevne e refa (FSM.08), ei pipe (FSM.079:) og e sigareeui i meall (FSM.07:). I lien grad siller disse ingene seg fra fangearbeider som har omme inn idligere. Også fra den idligere ommandanboligen, som nå er privabolig, om de en ilves il gjensandssamlinga. I forbindelse med oppussing av huse ble de funne en planebi (FSM.0) med e påsreve navn. Dee unne ydes il «Jon Jabowsi», rolig en pols fange som sa på Falsad en or periode i 944. Dee blir e esempel på a musee ie bare ar inn «pene» FSM.0. Planebi med påsrif, funne under renovering av ommandanboligen. (Foo: Falsadsenere) ing. En ilfeldig plane fra ommandanboligen er ie ineressan for musee, men en avbru planebi med en rusen spier er i høyese grad ineressan fordi den an nyes il en persons fangensap på Falsad Gjensander fra de andre periodene i Falsads hisorie I forbindelse med BRUDD-prosjee har Falsadsenere dreve doumenasjon av andre deler av Falsads hisorie. Ønse om å vise mer enn bare rigens hisorie har også sa spor i gjensandssamlinga, men ie i noe sor omfang. Doumenasjonsprosjee om i sor grad il å omfae bilder, doumener/arivilder og inervjuer. Museumssamlinga har ie få ilfør noen gjensander som har med vangsarbeidsleiren å gjøre. E par malerier lage under fangeoppholde er avfoografer, men disse var bare inne il lån. I forbindelse med renovering og rydding ble de funne flere ing som har med solehjemme og spesialsolen å gjøre. Fra spesialsolen er de bl.a. a vare på o håndlær mere «Ene off. Barnesole» (FSM.04: ). De er også funne noe læringsmaeriell, bl.a. en sørre mengde plansjer (FSM.un), rolig fra solehjemme. De er verd å spørre seg om disse ingene ville bli a vare på hvis de hadde bli funne på e idligere idspun. Fra solehjemme ble de bl.a. funne en posasse med seler (FSM.un) og en symasin (FSM.un). Posassen sal ha bli bru av elever solehjemme da de hene var på poshuse og hene pos. Symasinen er fra 99, og anas å ha bli bru på solehjemme. Musee har også få e sempel fra solehjemme (FSM.000:), og ei smijernslampe (FSM.un) lage i solehjemmes versed. Denne ypen lamper ble lage for salg, og ble bl.a. annonser i Solehjemsblade. Uover disse gjensandene er de yers få ing som har med de «andre» periodene av hisorien å gjøre.

54 Bru og doumenasjon av gjensander Usilling I forbindelse med a senere flye il Falsad ble de eabler ny usilling i jelleren, opplag på anne vis enn den forrige. Dreieboa0 er sreve av hisorier Jon Reian, som srev sin hovedoppgave om SS-Srafgefangenenlager Falsad. Usillinga seer Falsad inn i en inernasjonal sammenheng, med framves av nazismen og oppbygging av leirsyseme. Presenasjonsmåer som brues er filmlipp, bilder og videoinervju, i illegg il eser. Nå er de i enda sørre grad hisorien som er de bærende elemen. Usillinga inneholder ca. 0 gjensander, sor se onsenrer på re områder i usillingsareale. Uniformsjaen som ble funne under renovering er sil u i usillingas førse rom. Der og e e anne sed i usillinga er de sil u små jaemerer o.l. i nisjer i veggen. Fles gjensander er de lievel i den såale «gjensandsveggen», som sal spille på lag med es og bilder på mosa vegg. Dee er i den delen av usillinga som fouserer mes på leirlive på Falsad. De gjensandene som er usil her er e lie uvalg fangearbeider, i illegg il noen spiseredsaper (besi, o allerener), våpen og o fangedraer. Den ene allerenen ilhører e servise som ble gi i e av de førse årene (se under 4...). Tallerenen er semple «Lufwaffe», og har rolig ie noe med Falsad å gjøre. De er usillingsdesigneren som har valg hvile gjensander som sal være med, og for flere gjensander er de rolig eseis verdi som er lag il grunn. Dee gjelder f.es. ses usårne flaseorer (nevn under...). Alle de foregående ingene er hene fra musees egne samlinger. Usillinga ar imidlerid hisorien opp på e inernasjonal nivå, og dee er også represener i de gjensandene som er usil; fra Auschwiz er de lån inn briller og so. Disse sår også i gjensandsveggen, ved overgangen il den delen av usillinga som ar for seg de norse holocaus, og blir e bindeledd il den inernasjonale hisorien. Falsad ie bare noe som angår Norge, de er en del av e sor inernasjonal sysem. Selv om eseis verdi ser u il å være lag il grunn, er ie gjensandene sil u sli a deres eseise valieer an suderes. Foran gjensandsveggen er de spen opp e gier, og dee vanseliggjør dealjsudier. Denne formen for usilling rever a den besøende ansrenger seg for å få e god bilde av gjensandene. Gjensandene er ee ing fra forida, men forida er vanselig å få fullsendig rede på. Kansje blir de e «slør» mellom vår id og forida, aura som vi opplever med denne gjensandsveggen. 0 FA, uordne maeriale: Reian, Jon; «Dreiebo Falsadsenere, Ansi il Ansi».

55 Hvilen plass har de gjensandsmaeriale som ie er usil? Sår de bare i magasin i påvene av a ny usilling blir lage en gang i framida, eller an noe av de brues på andre måer? En mulighe senere nå har begyn å prøve u, er å lage emporære usillinger u fra egne samlinger. I hovedbygningens førse easje fins de e areal beregne på slie usillinger, men her har de for de mese vær usillinger produser av andre, bl.a. unsusillinger. E unna er «Sin egen lyes smed» (008). Dee er en bearbeide ugave av «Slemme guer», ei usilling om solehjemmenes hisorie, lage av Falsadsenere og Bergen bymuseum. Til «Slemme guer» ble de lån u en posasse fra Falsad solehjem, og da usillinga ble sa opp på Falsad, ble de i illegg bru noen andre gjensander fra musees egne samlinger. De er førs eer flying il murbygge i 006 a de har bli rom for midleridige usillinger, og bruen av dee usillingsareale er forsa i en idlig fase. Høsen 007 ble de også lage o miniusillinger («Saer fra samlingen») i en moner i resepsjonen. Her var de gjensandene i seg selv som om i fous. Linende usillinger, gjerne av li sørre omfang, fins de mye bagrunnsmaeriale il. De er mulig å lage emausillinger over flere gjensandsyper i samlingene. Når de gjelder f.es. eramiarbeidene, fins de både remodeller og ferdige produer, i illegg il deormønser og flere besrivelser av arbeidsprosessen Magasin og bru av Primus som redsap I forbindelse med ombyggingene på Falsad, ble de i jellereasjen lage o magasinrom, innrede med rulleariv. Her er sore deler av Falsadarive oppbevar, både gjensander, doumener, bilder og lyd-/videooppa. Som jeg nevne innledningsvis i oppgaven, var jeg under prasisperioden med på regisrering av gjensandsmassen. Omren alle gjensander er nå gjennomgå, foografer, pae og daaregisrer. I den forbindelse er gamle regisre samjør, sli a opplysningene sal være så omplee som mulig. Denne gjennomgangen viser a Falsadsenere har ca. 80 gjensander, og av disse er de alså ca. 0 som er usil i hovedusillinga. Falsadsenere 008.

56 6 De øvrige er sor se pae, førs i syrefri silepapir og så i eser, og er sa i magasin. Sammen med Ingeborg Hjorh har jeg nummerer og mere reoler, hyller og eser i e enhelig sysem som er ilpasse sede. Hvordan an de så holdes rede på ing som er sjul i eser? E redsap som nå brues i øende grad, er daasyseme Primus, uvile av Museenes Daajenese (nå en del av KulurIT). Falsadsenere gi il ansaffelse av Primus i 004, men fram il høsen 007 ble de lie bru. Når dee srives, er de flese gjensandene regisrer. I Primus er de mulig å legge inn alle nødvendige opplysninger om en gjensand, som giver, asesjonsdao, hisori m.m. Gjensandene an også ilnyes en mengde siord og ryssreferanser, i illegg il bilder og henvisning il fas plassering. Programme har også en egen modul for Gjensandsmagasine i dag. (Foo: Falsadsenere) foosamling, hvor Falsads bilder nå blir lag inn. I syseme fins de seds- og personregisre, som både bilder og gjensander an nyes opp i mo. Som e esempel på hvordan Primus an brues, har jeg i vedlegg lag ved en rappor som viser de gjensandene som har moiv fra Falsad. Denne er én av e uall rapporeringsmuligheer. Med ugangspun i rapporer av forsjellig slag, vil de være enlere å lee fram mulige usillingsobjeer. Den vedlage rapporen an f.es. danne grunnlag for ei usilling av fangearbeider med moiv fra leiren. KulurIT: hp:// 4.aspx, les 0. mai 008.

57 7 7. Endringer og oppsummering Jeg har i de foregående delene a for meg re rinn jeg mener Falsad Museums hisorie an deles inn i. I de følgende delapilene vil jeg drøfe ulie områder på vers av disse grensene. Jeg vil førs se på hvordan gjensandsyper, innsamling og bru har forandre seg, og avsluningsvis vil jeg se samlinga som en helhe. 7.. Endring og uviling av gjensandssamlinga I løpe av de årene de har esiser e Falsad Museum, har samlingene vos il vel 80 gjensander. Disse viser e forholdsvis vid spenn innen ema, og hva musee har a i mo ser u il å ha forandre seg eer hvordan den organisaorise overbygningen har vær. U fra gjennomgangen i forrige apiel, mener jeg de er grunnlag for å see noen siller mellom de ulie fasene. Om endringene ie om av seg selv, så mener jeg de ulie fasene har ha «grobunn» for forsjellige enemåer rund hva som passer på museum. Jeg vil igjen presisere a gjensandene er bare en del av maeriale. Til ider, spesiel under Falsadminne, ble gjensandsinnsamling eer hver en nedpriorier oppgave, oversygge av andre deler av doumenasjonsinnsamling, som arivsudier og inervjuer. I førse fase ble de samle inn gjensander fra e forholdsvis bred område, som den daværende museumsgruppa mene passe på Falsad. Selv om hovedfous var Falsad under rigen, ble flere hisorier og gjensander nye il disse flee inn i samlingene. Disse «andre» gjensandene, var i hovedsa fra o aegorier, som begge hadde en viss forbindelse il rigens Falsad. De ene var «rigsromme», hvor gjensandene i sor grad hadde de il felles a de var bru under. verdensrig. Dee var f.es. opper og ei jeinglene. De hadde de il felles a de var eerlaensaper fra. verdensrig. De andre var «vennsapsromme», hvor emae var onaer eer rigen, med spesiel fous på forholde Norge Jugoslavia. Vennsapsgavene er noe særegen for denne perioden, og må forsås som en følge av a de var NJS som sod ba samlingene. NJS' borfall fra museumsarbeide syldes delvis yre forhold, som føre il a NJS som organisasjon ble nedlag. E viss fous på de som hadde med «rigen» å gjøre vedvare også u gjennom andre fase. I sor grad har all innsamling vær syr av giver musee har i lien grad sag nei a il ing. Hvis noen har ville gi fra seg en gjensand, har denne sor se bli a i mo, uen a de har bli sil spørsmål om den passe inn. E veldig sor anall gjensander fra disse aegoriene var de lievel ie. I alle faser ligger hovedvea av gjensander, naurlig no, på de delene av rigen som har med Falsad

58 8 fangeleir å gjøre. Her vil jeg lievel si førse fase siller seg u, ved a de da i sørre grad om inn «hverdagsgjensander». Om de ie er så mange i omfang, om de inn mes da, og her ser de u il a de er loalsamfunne som har a vare på dem. De er i og for seg naurlig de fangene har ha mulighe il å a vare på, er i sor grad ing de har lage selv, eller få av medfanger. Usillinga som om i sand i 99 var i sørre grad spisse mo rigens Falsad, og ilvesen i åra som fulge var også i all hovedsa nye il denne delen av hisorien. I alle fasene er de fangearbeid som ugjør den desider sørse andelen av gjensandene. Lang over halvparen av al som fins an ilsrives denne aegorien. Dee er ing fanger eller fol rund leiren har a vare på som minner. Slie ing har de vær en forholdsvis jevn ilves av gjennom hele museumshisorien. De ser ie u il a de er bare fangearbeidene som er a vare på som minner. Også noen andre ing, f.es. e blifa fra leiren, har få inngraver navn og idspun for fangepphold. Jeg mener a også dee må oppfaes som e minne fra leiren, på li linje med de ingene som ble lage der. I redje fase, som omfaer Falsadsenere, har de sjedd en dreining i emavalg. Falsadsenere har dela i BRUDD-prosjee, hvor de fouseres på underommunisere hisorier. I anegangen rund prosjee ligger en erjennelse av a forida har flere sider. For Falsads del om de il å omfae de andre insiusjonene nye il sede. Dee har medfør a de er samle inn noen gjensander med ilnyning il solehjemme, vangsarbeidsleiren og spesialsolen, men i anall ugjør disse lievel en svær lien andel. Her har doumenasjonen primær foregå på andre områder, som arivsudier, inervjuer/bereninger og foografier. Jeg finner de sannsynlig a grobunnen og muligheen il delaelse på e sli prosje ble sørre med Falsadsenere som insiusjon enn de ville vær i de foregående fasene. Lievel var ie gjensander fra de andre «insiusjonene» hel fraværende i andre fase. Ved flere anledninger har de omme inn ing som nyes il vangsarbeidsleiren. De er ular om de var e beviss valg fra musees side å samle inn disse gjensandene. Trolig har de også her vær en giver som har men a ingene passe på Falsad, og musee har a i mo dem, uen a de var noen larere ane ba. Ta i beraning hvilen gruppe som sod ba de førse musee, regner jeg de som mindre sannsynlig a ing fra vangsarbeidsleiren ville få plass der. 7.. Innsamlingsprasis Har gjensander omme il musee på uli måe i de forsjellige periodene? Den førse

59 9 museumsgruppa brue på e idlig sadium loale aviser for å omme i ona med fol som unne sie på relevan maeriale. U fra den eldse gjensandsoversien ser de u il a flere i museumsgruppa selv har ha gjensander og anne maeriale, og de hadde også personlig jennsap il andre som unne ha ing. På mange vis lå innsamlinga i denne ida på e loal nivå. Jeg har ie forea dealjere sudier av hvem giverne var, men loalunnsap sier meg a mange i de førse årene var fra Ene og områdene rund. Noen onre innsamlingspolii ser de ie u il å ha vær. Arbeidsområde ble uvide li eer hver, noe også gjensandssamlinga bærer preg av. Også under nese fase, i foran av frigjøringsjubilee, ble media bru. Dee føre il ilves av gjensandsmaeriale, og flere av disse ingene ble bru i den nye usillinga, som da var under planlegging. I forbindelse med den sise usillinga, i 006, er de ie forea linende henvendelser u il allmennheen. Konaene i 994 nådde u il e sørre geografis nedslagsfel. Korrespondanse og moassjema fra disse åra viser a flere fanger om fra andre deler av lande. Forsa var mange av fangene i live, men i noen ilfeller fi musee/ommunen ona med barn eller andre nære sleninger av avdøde fanger. De er foreløpig uviss hvor mange av henvendelsene som resulere i ilves il musee, men noe om inn både av gjensander og anne maeriale. Arbeide i foran av frigjøringsjubilee, sam ing som om fram i forbindelse med inervjurunden, er den sise sore innsamlinga som er forea. Eer dee har de ie vær noen aiv innsamling, men musee har hele ida vær åpne for ny ilves il samlingene. Dee har særlig sjedd i forbindelse med avgrensede forsningsprosjeer. Konaer med andre deler av lande har bli enda ydeligere under Falsadsenere, men nå opplever man i lang sørre grad a de er yngre generasjoner som er givere. Dee oppnås enen i forbindelse med besø på senere, eller ved ona via brev eller e-pos. Særlig har de vær forespørsel eer fangeor, og i den forbindelse har de bli send med spørsmål om de fins noe maeriale. Dee har i flere ilfeller før il ilves i arive. Innsamling av gjensander har i hele musees hisorie vær avhengig av givere, fol som vederlagsfri har gi fra seg ing. Så vid jeg har funne u, er ingen gjensander ansaffe ved jøp. I begynnelsen ble de gi noen ing fra andre museer (Silesad og Sverresborg), og de var også noe fra NJS og andre organisasjoner (bl.a. Krigsinvalideforeningen). Under renovering/rydding på Falsad, førs i murbygge og senere i «grishuse», er de i de senere årene funne ing som ble anse å ha museal verdi. I Falsadseneres periode har de også sjedd innlån i forbindelse med usillinger. I forbindelse med den nye hovedusillinga ble de innlån briller og so fra Auschwiz. Musee

60 60 har også lån u gjensander fra ege magasin. En posasse fra solehjemme er bru i usillinga Slemme guer / Sin egen lyes smed, og var i bru da usillinga sod i Bergen. Falsad Museum har så lang ie ha noen enydig polii på hvile gjensander som sal samles inn. Ambrose og Paine sriver i boa Museum Basics a alle aspeer ved musees arbeid vil påvires av innsamlingspoliien. For Falsads vedommende må innsamling sees på som e bred fel. Jeg har i denne oppgaven ha fous på gjensandene, men de innsamlingsarbeide som har resuler i Falsadarive omfaer mye mer. Gjennom hele musees hisorie har de no vær en viss syring på hva musees arbeidsområde sulle være, sag eller usag, men den har aldri bli ydelig nedsreve. Inervjuarbeide som ble gjor på sluen av 990-alle er i høyese grad innsamling av hisoris maeriale, gjor på en planmessig måe. Også senere forsningsprosje har sjedd planmessig. Gjensandsinnsamling har de ie vær noen egne planer for gjensandene ommer inn mer eller mindre sporadis. Når de er sag, er de ansje ie mulig å ha en dealjsyr innsamlingspolii, all den id ilves av gjensander baserer seg på frivillige givere. Lievel an de være på sin plass med overordnede reningslinjer for hva som er ønselig å a i mo, og hva som evenuel ie er ønselig. De går an å både doumenere og brue gjensandsmaeriale uen a de samles inn og overlaes musee. Flere an sie på maeriale av hisoris verdi, uen a de ønser å gi de fra seg for god. Slie gjensander an doumeneres ved a de foograferes, og bagrunnsinformasjon og andre relevane opplysninger blir sreve ned. Innlån il opiering og avfoografering har foreomme med bilder og doumener, men i lien grad med gjensander. Så vid jeg ve har de bare sjedd én gang. Musee får da ie hånd om selve gjensanden, men denne doumenasjonen an gi grunnlag for illusrasjoner og forsningsmaeriale. En annen mulighe er å låne inn gjensander il midleridige usillinger. 7.. Usilling fra «åpen magasin» il onsepusilling Tielen på dee apile er sa noe på spissen, men er men å vise spenne fra den førse usillinga som åpne i 98, og il den nåværende, åpne i 006. Den førse usillinga var nær nye il gjensandene, og hvile i sor grad på dem. Usillinga var idenis med gjensandssamlinga, og an lang på veg araeriseres som e «åpen magasin». Usilling ser u il å være hovedmåle med innsamlinga i den ida, men en Ambrose og Paine 99:7.

61 6 moivasjon for dee var e ønse om å bevare ingene. Med nese fase blir ie usilling måle for alle gjensandene. Selv om de også i 99-usillinga fi en vesenlig plass, var de i lang sørre grad flee inn i en hisorie med bilder og lyd. Nå var de også oppree e magasin, om enn i enle former, hvor de som ie var usil ble oppbevar. Eer frigjøringsjubilee ble innsamling av gjensander på mange vis en nedpriorier oppgave. Når ing ble a i mo senere, var de no mes for å bevare dem. I mosening il den førse usillinga, åpne ie denne for endringer. De fanes heller ie rom for midleridige usillinger. Tanene om e «åpen ariv» som ble lanser rund frigjøringsjubilee var en som en presenasjonsmåe for de som ie sod i hovedusillinga, men disse planene fal bor. Usillinga i 99 var prege av opplevelse. Den bygde på en erjennelse av a hisorie eller gjensander i seg selv ie var no de måe bygges inn i en forelling med musi, di og bilder. Fra å ha vær de bærende elemen i den førse usillinga, har gjensandene i dagens usilling en hel annen rolle. I boa Museum Exhibiion seer David Dean opp e sjema4 over gjensandsbru i usillinger, fra den ren gjensandsbasere il den ren informasjonsbasere. Mens den førse usillinga lå lang mo den rene gjensandsusillinga, blir dagens usilling liggende nær den ren informasjonsbasere onsepbasere. Særlig fra miden av 990-alle har de bli dreve forsning rund SS-Srafgefangenenlager Falsad, med Jon Reians hovedoppgave (999) som e vendepun. Den hisorien som ommer fram der, legger også e grunnlag for hisorieframsillingen i dagens usilling. Nå er de hisorien, presener i es, film og bilder, som er de bærende elemene. Gjensandene blir illusrasjoner il denne hisorien, hovedsalig den delen som gjelder Falsad. Her er de gjor e uvalg, il en viss grad eer eseise rierier. Ineressan er de lievel a gjensandene er med på å ree usillinga og dens hisorie opp på e inernasjonal nivå. De er sil u briller og so, som er innlån fra Auschwiz, og disse marerer oplinga il den inernasjonale hisorien Taner rund ei samling Hva er så helheen i den gjensandssamlinga som er opparbeide ved Falsad Museum gjennom år? Før daaregisreringen av maeriale begyne, var de ingen full oversi. Gjensandene var regisrer i asesjonsprooollen sammen med anne innsamle maeriale bilder, bøer og doumener. Dee var sorer på asesjonsnummer, og gav ingen helhelig 4 Dean 994:4.

62 6 oversi. I denne oppgaven har jeg regisrer 84 gjensander, og en sor andel av disse, 46 ing, an nyes il. verdensrig. Disse er ie bare nye il Falsad, men de Falsadrelaere gjensandene ugjør e lar flerall. Dersom denne aegorien deles opp nærmere, er de ydelig a de er fangearbeider fra Falsad som ugjør hoveddelen, med 67 objeer, alså god over halvparen av den oale gjensandsmassen. Disse har ofe en ydelig opling il enelpersoner, hvor mange bærer fangers navn eller nummer, og har vær bevar som minner. Dee er den ype gjensander fanger har ha sørs mulighe il å få med seg, enen ved å smugle u eller ved å a med seg ved løslaelse. Noe har også bli gi il loalbefolning i bye mo ma. De er no derfor svær rimelig a de neopp er slie ing som ugjør hovedvea av gjensander i musee, både fra fanger og andre. Dee er de personer har ha i si eie, og som med sierhe unne nyes il Falsad. Fangearbeidene har også en bagrunnshisorie (enen generell eller onre), og mange har også en eseis verdi. Jeg ener meg a slie ing leere har bli funne «verdig» en plass på museum enn f.es. e blifa eller en gaffel. De øvrige Falsad-relaere maeriale an ie lie enydig sees i «bås». Noe er nye il leirdrifa, som enele opper, møbler og sil, i illegg il elemener fra fangedraer. I lihe med ing fra. verdensrig «generel» og vennsapsgaver, blir disse ingene i lang sørre grad «bruddsyer». Moive for bevaring har ie allid vær ydelig, men de ser u il a noen gjensander har vær bevar som «minner», på li linje med fangearbeider. En an spørre seg hvor de ble av av al som var i bru i de «daglige vire» på leiren. De «ypise», som ble bru av alle, har i sor grad forsvunne. Noen ganger er de bevar, som allerenen, men denne er også gjor «uni» ved a den har få inngraver navn, dao og fangenummer. Noe har rolig omme over på privae hender, uen a noen senere har huse (eller ansje ville huse) hvor de om fra. Borde som nevnes i apiel 4... har ydeligvis vær i priva eie, men har bli anonymiser. Des forbindelse il Falsad var glem, iallfall var de ie noe som ble opplys da de ble solg på ausjon. De hadde no få en annen sjebne enn museumsgjensand, hadde de ie vær for en insripsjon under, som vise forbindelsen. Borde er i ugangspune e vanlig bord, men insripsjonen gjør il en gjensand med en spesiell hisorie. Dee gjelder også andre ing, som blifae (apiel...), som har få navn og dao inngraver. Gjensandene blir på en måe represenaive for de som var i bru i SS Srafgefangenenlager Falsad, men samidig har de hisorier nye il seg som gjør dem spesielle. De blir ie anonyme minner som an ha vær bru av hvem som hels av fangene som sa der, de nyes il enelpersoner. Hoveddelen av gjensandene ligger lievel på fangearbeidene. I seg selv er objeene her

63 6 represenaive for de ingene som ble lage i fangensap; flere maerialyper og gjensander er god represener. Dersom man sal lese «fangeleirens» hisorie u fra gjensandene alene, an man le få innry av a fangene sor se hadde friid hvor de lage pynegjensander. Men se fra den andre sida hva an represenere fangensap? Selv om musee hadde få a i så mange bliallerener som var i bru i leiren, ville dee neppe gi noe bedre innbli i ilværelsen i leiren. Gjensandene blir en del av e sor hele med doumenasjon. De er deler av Falsadarive, på li linje med inervjuer og bilder. Gjensander an oppfaes på forsjellige måer; som personlige minner, hisorise vinesbyrd, unsgjensander. Ved å innlemmes i museum as de u av sin opprinnelige bru. Kansje er de lie re å a disse gjensandene opp på e anne nivå, og si a den samlede hisorie de foreller, er deler av musees hisorie. De viser hva musee har valg å a inn i sine samlinger, beviss eller ubeviss, men dee avspeiler i sor grad hva fol har men hører hjemme på e Falsad-museum. Dee mener jeg an nyes opp mo e av Falsadseneres vireområder i dag, nemlig forsning om erindringsulur rund. verdensrig. Hva fol har a vare på, og se på som relevan maeriale for e sed som Falsad, viner om deres minner, enen personlige eller som del av e olleiv minne, om hva som har med. verdensrig å gjøre. Kansje an denne gjensandssamlinga dermed forsa omales som ei minnesamling?

64 64

65 6 8. Lieraurlise Try lieraur ABM-uviling (006). BRUDD : Om de ubehagelige, abubelage, marginale, usynlige, onroversielle. ABM-srif # 6. Oslo: ABM-uviling. Ambrose, Timohy og Paine, Crispin (99). Museum Basics. London/New Yor: Rouledge. Amundsen, Arne Bugge og Brenna, Bria (00). «Museer og museumsunnsap. E innledende essay». I A.B. Amundsen, B. Rogan og M.C. Sang (red.), Museer i forid og nåid : Essays i museumsunnsap. (S. 9 4). Oslo: Novus Forlag. Dean, David (994). Museum Exhibiion : Theory and Pracice. London / New Yor: Rouledge. Falsad, Svein Helge (98). Ene videregående sole : 90 år i spesialpedagogis jenese. Falsadminne (997). E informasjonssrif om Falsadleiren. Falsadsenere (008). Sin egen lyes smed - Falsad solehjem Floris, Lene og Vassröm, Annee (999): På museum mellem oplevelse og oplysning. Rosilde: Rosilde Universiesforlag. Furunes, Jens (990). «Falsad Nedre i Ene». I Nord-Trøndelag hisorielag, Årbo for 990. (S. 8 ). Gusad, Anders (997). «De vie flagge». I Levanger hisorielag, Årbo 997. (S. 6 69). Havi, Sveinung (007). «Nors Jugoslavis forening i Levanger». I Levanger hisorielag, Årbo 007. (S. 4 4). Johansen, Annar J. (98). «Levanger museum». I Leanger hisorielag, Årssrif 98. (S. 4). Jørsad, Tone (000). «Falsadsenere e nasjonal ansvar». I Levanger hisorielag, Årbo 000. (S. 06 4). Larsen, Peer (00). «Tingenes ale. Mediaioner over en brødmasine». I A. Johansen, K.G. Losnedahl, H. Ågones (red.), Bergens museums srifer nr. : Tingenes ale, Innspill il museologi. (S. 7 7). Bergen: Universiee i Bergen/Bergen Museum. Marussen, Turid (00). «Foridens ma, foridens muligheer». I A. Johansen, K.G. Losnedahl, H. Ågones (red.), Bergens museums srifer nr. : Tingenes ale, Innspill il museologi. (S. 74 9). Bergen: Universiee i Bergen/Bergen Museum. Nilssen, Trond Riso og Reian, Jon. Falsadarive : En besrivelse av samlingens innhold, Levanger: Sifelsen Falsadsenere.

66 66 Pedersen, Ragnar (00). «Noen re av museenes hisorie i Norge frem il idlig 900-all». I A.B. Amundsen, B. Rogan og M.C. Sang (red.), Museer i forid og nåid : Essays i museumsunnsap. (S. 4). Oslo: Novus Forlag. Reian, Jon (999). SS-Srafgefangenenlager Falsad Trondheim: NTNU. Sellæg, Thorleif (94). 00 egninger fra Falsad. Trondheim. Sem, Leiv (008). «Personal Pain, Naional Narraive. A Norwegian Communiy commemoraing is SS-camp pas». Kommer i A. Erisen m.fl. (red.), Negoiaing he pas. Vinje, Aasmund (987). «Hu Borghild elefondame på Ene». I Levanger Hisorielag, Krigsår : Minner fra Frol, Levanger, Sogn, Yerøy og Åsen. (S. 6). Aviser Arbeider-Avisa, 94, 98. Levanger-Avisa., 98, 984, 990, 99. Trønder-Avisa, 98, 99. Neseder Falsadsenere: hp:// hp:// ICOM: hp:// KulurIT: hp:// 4.aspx. Nors Døvemuseum: hp:// Arivilder, Falsadarive (FA) Serie, museum og minnesed A.0, møebo E.0, museumssaisi ec. H.0, ang. loaler i Ene sole. H., ang. loaler i murbygge. I.0, fesebrev. I.40, uas il bauasamling. W.0, regiser fra Falsad Museum (98).

67 67 W.0, asesjonssjema fra Falsadminne. W.0, asesjonsproooll. Serie F, personmapper Grinde, Hans. Hofsad, Torbjørn. Mahisen, Arnold. I illegg er benye følgebrev il gjensander. Dee er opier fra ulie arivserier, og er ordne eer FSM-nummer. De er også bru en del arivmaeriale som p.. er uordne (mere «FA uordne maeriale»). Inervju og munlige ilder (referer i esen) Aune, Arvid. Inervju ved Arne Langås, 9. januar 008. Oppa i Falsadarive. Hjorh, Ingeborg. Munlige opplysninger, 008. Jegersed, Thorleif. Inervju ved Leiv Sem, 0. april 004. Oppa i Falsadarive. Johnsen, Arne. Inervju ved Arne Langås, 9. januar 008. Oppa i Falsadarive. Nilssen, Trond Riso. Munlige opplysninger og e-posorrespondanse, 008. Rees, Morien. Munlige opplysninger, 8. mars 008.

68 68

69 69 Vedlegg. Beregninger Dee vedlegge viser de beregningene som er lag il grunn i oppgaven. De besår av en hovedabell (fra nese side og uover), som er sa sammen i regnear og aegoriser med forsjellige all- og bosavoder. Se mer om dee i apiel.. Avsluningsvis er de sa opp re uregningsabeller som bygger på hovedabellen. Kolonnene i hovedabellen er inndel på følgende måe: Kolonne a: Museumsnummer. Kolonne b: Beegnelse Kolonne c: I hvilen periode er de innsamle?. Førse fase (98 994). 6. Enen førse eller andre periode. Pga. manglende doumenasjon an ie dee avgjøres sier. 7. Andre fase ( ). 8. Tredje fase (000 d.d.). 9. Kan ie plasseres sier i noen av de foregående. Kolonne d: Hvilen «hisoris periode» omfaer maeriale?. Falsad solehjem... verdensrig. Jeg har valg å plassere gjensander fra. verdensrig samle, både de som gjelder Falsad, og de som gjelder rigen mer generel.. Innherad Tvangsarbeidsleir. 4. Ene off. sole.. Kan ie plasseres sier i noen av de foregående. 6. Minnesed og vennsapsgaver. Kolonne e: Nærmere oppdeling av. verdensrig (d).. Fangearbeid fra SS-Srafgefangenenlager Falsad.. SS-Srafgefangenenlager Falsad (unna fangearbeid)... verdensrig «generel».. Usier. Kolonne f: Nærmere oppdeling av fangearbeidene (e) a. Maleri/egning. d. Diverse.. Kerami. m. Meall.. Tre. x. Tesil.

70 70 Hovedabell a 000:48 000: 006: 006:b 004: 004: 004: 004:4 004: 004:6 004:7 004:8 004:9 004: 0047: 0049: 0049: 0049: 0049:4 0049: 00:0 00:0 00:0 00:04 00:0 00:06 00:07 00:08 00:09 00:0 00: 00: 00: 00:6 00:7 00:8 00: 00:4 00:6 00:7 00:8 0064: 0064: 0067: 0067: 0077: 0077: 0079: 0079: 0088: : 009: 009: 009: 009: b Due Slåsshanse Jae Buse Kjede Broderi Ring Ring Ring Øse Lommeørle Smye Srin Jae Lysbilde Sål Sål Srin Ring Tegning Fa Fa Srin Hodesalle Flaseor Flaseor Flaseor Flaseor Flaseor Flaseor Flaseor Brevniv Brevniv Kniv Penneholder Serviering Beger Sål Srin Srin Munnsye Maleri Legesrin Felelefon Felelefon Modellbå Ring Sjabre Sjabrie Jae Modell, minnesmere Toba Bos Maleri Maleri Maleri Kjele Doe («va») Serberhya c d 6 6 e f d x x x m m a d m d a m a : 0: 0: 0: 0: 0: a 00b : 00: 00: : : 089: 089: b Vase Vase Maleri Ring Fa Lue Serviering Serviering Kopp Kopp Sleiv Sleiv Bos Pipe Ring Grammofonplae Lee Lee Figur Fa Radio Spann Fa Brevniv Mugge, Vase Srin Asebeger Bos Munnsye Munnsye Kopp Srin Srin Sleiv Fa Sål Kopp Kopp Fa Fa Servise Lee Leirmodell Sleiv Seinhode Treors Jaemere Jaemere Jaemere Papirniv Bu Srin Teppe Bord Ves So Maleri av rød hus Talleren Du c d e f a m m m m m d d d a

71 7 a 0: 0: : 046: : 0449: : 047: : 048: 048: 048:4 048: 048:6 048:7 048: : 0490: 0490: 049: : 0: : 060: 060: 06: b Bos Talleren Figur Srin Klubbe Krus Vase Mugge, Vase Ring Ring Bos Serviering Krue Krueform Kniv Krueform Vase Vase Vase Talleren Såpe Gaffel Sje Tøysye Foografiappara Brevniv Spann Vase Vase Vase Vase Vase Vase Vase Vase Toba Flagg Armbind Mere Mere Mere Mere Slagvåpen Slagvåpen Håndjern Pisol Dra Vese Flagg Armbind Modell, minnesmere Du Krus Vase Vase Mugge, Vase Flase Vase Krueform Krueform Krueform Eggeglass c d e f m m m m a 06: 06: 06:4 06: 06:6 06:8 06: : 064: : 08: 08: 09: : 0 04: 04: 0 07: 07: : b Eggeglass Eggeglass Eggeglass Eggeglass Eggeglass Eggeglass Eggeglass Figur Figur Bos Bos Srin Srin Bolle Bolle Fa Fa Sål Serviering Serviering Brevniv Terrin Kopp Lysesae? Sleiv Belespenne Kniv Gaffel Gaffel Mugge Vase Krus Krus Krus Vase Vase Krus Sål Vase Vase Vase Srin Lue Bos Spillebre Spillebrier Srin Fa Sav Tegning Bos Fa Sempel Håndle Håndle Håndle Håndle Lampe Lampe Planebi Mere Fa c d e f m a

72 7 a 07: 07: 07:4/ 07:4/ 07:4/ 07:4/4 07: 079: 079: : 08: b Krus Bos Kopp Kopp Kopp Kopp Fa Pipe Parongjensand Pisol Fa Hylser Hylser Sengun Sil Sav Duevogn Ryggse Du Fa So c 6 6 d e f m a : 0: U.N. U.N. U.N. U.N. U.N. U.N. U.N. U.N. U.N. U.N. U.N. U.N. U.N. U.N. d b Spade Ring Felflase Vese Mere Tregjensand Maleri Bunad Filsøvler Jae Korg Lee Maleri (Rubens-opi) Pisol Plansjer Posasse Sil Sil Sulpur Sålampe Symasin c d Uregningsabeller Tabell. Viser fordeling av gjensandsaegoriene i de ulie fasene. Fase Fase / Fase Solehjem. verdensrig Ujen 4 9 Tvangsarb.leir 6 4 Minnesed/vennsap Ujen Toal Spes.sole Toal Fase e f a

73 7 Tabell. Viser fordeling innen aegorien «. verdensrig». Fase Fase / Fase Fase Ujen Toal Fangearbeid Falsad generel verdensrig generel 4 Usier Toal Fase Fase Ujen Toal 4 9 Tabell. Viser fangearbeid av ulie maerialyper. Fase Fase / Maleri/egning 6 Diverse 4 7 Kerami Meall Tre Tesil Toal

74 74

75 7 Vedlegg. Bru av Primus Som e esempel på hvordan Primus an brues, ar jeg med ei usrif som viser gjensander med Falsad-moiv. Disse har Falsad som «avbilde sed». Tilsvarende går de an å legge inn andre oplinger og søeord, f.es. al som an nyes il Innherad Tvangsarbeidsleir, eller alle gjensander med ilnyning il visse personer. U fra en oversi som dee, er de f.es. enel å plue u gjensander som sal brues i ei usilling av ing som har Falsad-bygningen som moiv.

76 76