Handlingsprogram/ økonomiplan 2016 2019 og årsbudsjett 2016

Handlingsprogram/ økonomiplan 2016 2019 og årsbudsjett 2016 Sammen om et godt Lunner for menneskene som bor der gjennom varig balanse og fornying Formannskapets endelige innstilling, til offentlig ettersyn 30.11.2015

Innholdsfortegnelse 1 RÅDMANNENS INNLEDNING... 4 2 RAMMEBETINGELSER... 6 2.1 Status i 2015... 6 2.2 Økonomisk stilling... 7 2.3 Befolkningsutvikling... 10 2.4 Endringer i lover og forskrifter... 10 2.5 Regjeringens forslag til statsbudsjett... 11 3 ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN... 17 3.1 Organiseringen av arbeidet med årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 17 3.2 Grunnleggende prinsipper for årsbudsjettet... 17 3.3 Budsjett 2016 - oppsummert... 18 3.4 Oversikt over nye tiltak 2016... 21 3.5 Pris- og lønnsvekst... 24 3.6 Skatt, rammetilskudd og andre overføringer... 24 3.7 Pensjonsutgifter... 26 3.8 Finansposter... 26 3.9 Obligatoriske skjemaer drift... 28 3.10 Samletabell årsbudsjett pr. funksjon... 33 3.11 Økonomiplan drift... 35 3.12 Tabeller med økonomiplan... 38 4 SAMFUNNSUTVIKLING... 42 4.1 Endringer/tillegg til mål og strategier... 42 4.2 splaner... 45 4.2.1 Milepælsplan investering... 45 4.2.2 splan investering... 46 4.2.3 splan drift... 46 5 KOMMUNEORGANISASJON... 47 5.1 Endringer/tillegg til strategier... 47 5.2 splaner... 47 5.2.1 splan investering... 47 5.2.2 splan drift... 47 6 KULTUR... 49 6.1 Tillegg/endringer mål og strategier... 49 6.2 splaner... 49 6.2.1 splan drift... 49 6.2.2 Milepælsplan investeringer... 49 6.2.3 splan investering... 50 7 OPPVEKST... 51 7.1 Endringer/tillegg til strategier... 51 7.2 splaner... 51 7.2.1 Milepælsplan investeringer... 51 7.2.2 splan investering... 51 7.2.3 splan drift... 52 8 OMSORG... 54 8.1 Endringer/tillegg til strategier... 54 8.2 splaner... 54 8.2.1 Milepælsplan investeringer... 54 8.2.2 splan investering... 54 2

8.2.3 splan drift... 55 9 TEKNISK... 56 9.1 Tillegg/endringer strategier... 56 9.2 splaner... 58 9.2.1 Milepælsplan investeringer... 58 9.2.2 splan investering... 59 9.2.3 splan drift... 60 10 INVESTERING... 62 10.1 Generelt om investeringer... 62 10.2 investeringer 2016-2019... 64 10.3 Obligatoriske skjema økonomiplan investering... 65 10.4 Obligatoriske skjemaer budsjett investering... 68 11 LÅNEOPPTAK... 73 11.1 Vektet gjennomsnittlig avdragstid for budsjetterte låneopptak i 2016. 73 11.2 Låneopptak i 2016... 74 12 TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER... 75 13 GEBYR OG EGENBETALINGSSATSER... 76 13.1 Generelt vedr. gebyrer og egenbetalinger... 76 13.2 Kommunaltekniske gebyr... 76 13.3 Betalingssatser barnehage... 78 13.4 Betalingssatser skolefritidsordning... 79 13.5 Betalingssatser hjemmetjenester... 80 13.6 Egenbetaling institusjonsopphold... 81 13.7 Gebyrregulativ sorterende under arealforvaltning... 81 13.7.1 Gebyrregulativ for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg... 81 13.7.2 Gebyrregulativ med hjemmel i Lov om eierseksjoner (eierseksjoneringsloven) 7 og Lov om eiendomsregistrering (matrikkellova) 30, 32 med tilhørende forskrift 16 og 17... 83 13.7.3 Gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven 33-1... 87 13.8 Husleie... 96 13.9 Bevillingsavgift og skjenkeavgift... 97 13.10 Gebyr og satser for erstatning ved biblioteket... 97 13.11 Elevavgifter ved Kulturskolen... 98 13.12 Prisliste for vaksiner... 99 14 Vedlegg 1: Samlet oversikt over driftstiltak... 101 15 Vedlegg 2: «Hva sier tall og statistikk?»... 104 16 Vedlegg 3: Budsjettnotat om selvkosttjenestene... 104 3

1 RÅDMANNENS INNLEDNING Budsjettforslaget for 2016 viser nye muligheter gjennom styrkning og satsning som menneskene i Lunner kommune vil verdsette. Forslaget bærer preg av en vilje til å fornye, en edruelig pengebruk og realiserte politiske ambisjoner. Regjeringens forslag til statsbudsjett gir et økonomisk handlingsrom for Lunner kommune. Formannskapet og kontrollutvalget understreket tidlig i 2015 behovet for å styrke likviditeten som har medført en vesentlig økt avsetning til disposisjonsfond i budsjettet for 2015. Gjennom Varig Balanse har alle tjenestesteder fått reduserte rammer. Dette nivået er utgangspunktet for budsjettet. Dog er det i rådmannens forslag lagt inn en justering av budsjettet for sykehjemmet. Styrkningen skjer fordi den forventede omstillingen ikke kan realiseres før vi har bemannede omsorgsboliger, omtalt som det manglende trinnet i omsorgstrappa. I slutten av økonomiplanperioden vil det være behov for nye investeringer. Blant annet kan det nevnes sykehjem, skolekapasitet og klimatiltak i vassdrag. Rådmannen har av den grunn ikke valgt å foreslå endringer i nivået for eiendomsskatt, da det må vurderes i forhold til det økte investeringsbehovet. Skulle det gjøres nå ville rådmannen anbefalt at økningen ble satt av til fremtidig investeringsbehov. Omstilling for å sikre varig balanse har preget 2014 og 2015. Gjennom læring og foredling har kommunen endret og utviklet tjenesteytingen. Dette har gitt effekt på mange områder, også økonomisk. Etter 2. tertial 2015 ser vi resultatene av dette arbeidet, og kan rapportere om økonomisk balanse. Budsjettet for 2016 representerer samme ambisjon varig balanse og videre utvikling av tjenesteytingen. Dette kan tegnes slik: Organisasjonen Lunner kommune preges fremdeles av omstillingsprosessen Varig balanse. Gjennom utvidet kontroll og veiledning har styringen vært streng. Ansettelsesmyndigheten har vært inndradd fra lederne slik at denne alltid har blitt vurdert i forhold til overtallighet, alternative løsninger og behov, i et samarbeid mellom rådmannen og tillitsvalgte. Det legges opp til at myndigheten igjen delegeres ut, men med opprettholdelse av en ekstra koordinert behovsvurdering. 4

Rutinene for rapportering til politikerne er grundigere og mer omfattende enn tidligere, og det anbefales at dette videreføres. Fylkesmannen har initiert et prosjekt, hvor kommunereformen skulle være pådriver for utvikling og innovasjon. Dette skal skje i samhandlingen mellom kommuner, næringsliv og høyskolemiljø. Gran kommune og Lunner kommune gikk sammen om denne satsningen, som del av kommune-reformarbeidet. Det fikk navnet PILOTen Hadeland. Prosjektet har fått tilslutning fra fylkesmannen med egen finansiering som er uavhengig av kommunereform. Ambisjonen til PILOTen Hadeland er å gi effekt. PILOTens delprosjekter skal gjennom læring, testing og utvikling etablere ny innovativ praksis. Med andre ord er innovasjon og tjenesteutvikling viktige stikkord for kommunens aktiviteter i 2016. Årets budsjettforslag fra Rådmannen har i sterkere grad enn tidligere blitt til gjennom arbeid i strategisk ledergruppe, det vil si kommunens tjenesteledere. Resultatet er et budsjett som er sterkere forankret og som har funnet sine prioriteringer og valg i dette fellesskapet. 5

2 RAMMEBETINGELSER 2.1 Status i 2015 Lunner kommune gjennomførte i 2014 en nødvendig omstilling av driften for å få en sunnere økonomi. Kommunen hadde hatt negativ resultatutvikling over tid og prognosen per 1. tertial 2014 indikerte et underskudd på 15,2 mill. kroner. For å sikre balanse i 2014 ble det vedtatt en rekke tiltak med effekt på 7,9 mill. kroner som del av Varig balanse del I. Regnskapet for 2014 ble avlagt om lag i balanse. I budsjettet for 2015 ble tiltakene fra 2014 videreført, og det ble innarbeidet ytterligere omstillingstiltak Varig balanse del II, for å gi nødvendig handlingsrom. Til sammen ble det innarbeidet omstillingstiltak på 23,7 mill. kroner i budsjettet for 2015. Dette muliggjorde at budsjettet for 2015 har rom for oppbygging av disposisjonsfond, et overskudd, samt at budsjettet for sentrale inntekter kunne legges i tråd med KS-modellen for slike inntekter. Per 2. tertial 2015 er prognosen for regnskapsmessig resultat et overskudd på om lag 1,9 mill. kroner. I tillegg planlegges det for avsetning til disposisjonsfond i størrelsesorden 3,3 mill. kroner. De fleste tjenestestedene melder prognose i tråd med budsjett, bortsett fra Lunner omsorgssenter som har et merforbruk hovedsakelig som følge av overbelegg. Sentrale inntekter ser ut til å bli noe høyere enn budsjettert, og pensjonskostnader blir trolig lavere enn budsjett. Figur 1 Prognose 2015 Etter 2. tertial har det kommet nye opplysninger fra SPK som tilsier en ytterligere reduksjon i pensjonskostnadene. Videre ser det ut som selvkostpostene for 2015 bør justeres. Netto effekten av nye opplysninger om pensjon og selvkost ventes å være en nedjustering av kostnadene, altså et ytterligere positivt resultat, isolert sett. 6

2.2 Økonomisk stilling Lunner kommune har lave reserver, svakere resultat enn anbefalt og høy gjeld i forhold til inntektene. Dette, kombinert med planlagte investeringer og økt gjeld i årene som kommer, gjør at Lunner kommune må fortsette å være nøysomme og arbeide med omstilling og fornying for å utnytte ressursene effektivt. For å belyse kommunens økonomiske handlingsrom og evnen til å finansiere aktiviteten og møte forpliktelsene, både på kort og lang sikt, benyttes her tre indikatorer 1 : Gjeldsnivået - bør være under 75 pst av inntektene Netto driftsresultat 2 - bør være 1,75 pst av inntektene Disposisjonsfond 3 - bør være 5 pst av inntektene Kommuner som scorer dårligere enn anbefalt på alle disse indikatorene har «begrenset økonomisk handlingsrom i møte med eventuell reduksjon av inntekter eller økte renteutgifter og andre økte utgifter», i følge Riksrevisjonen. Lunner kommune hadde per utgangen av 2014 et gjeldsnivå på 65 pst inntektene, netto driftsresultat på 0,9 pst av inntektene og disposisjonsfond på 2,2 pst av inntektene. Det betyr at Lunner scoret dårligere enn anbefalt nivå på 2 av 3 indikatorer. Dersom ubrukte lånemidler holdes utenfor, var Lunners gjeldsgrad 78 pst. Da scoret Lunner under anbefalt nivå på samtlige indikatorer ved utgangen av 2014. Det er ventet at gjeldsgraden øker i 2015. Netto driftsresultat I opprinnelig budsjett for 2015 var det lagt opp til et netto driftsresultat på 0,9 pst, altså lavere enn det anbefalte nivået. Justert budsjett for 2015 indikerer netto driftsresultat på 0,7 pst, mens prognosen per 2.tertial tilsier netto driftsresultat på om lag 0,9 pst. Figuren nedenfor viser utviklingen i netto resultatgrad fra 2008 og til justert budsjett 2015. Frem til 2014 var anbefalt nivå 3 % av driftsinntektene. Figur 2 Netto resultatgrad 1 Jf. Dokument 3:5 (2014-2015) Riksrevisjonens undersøkelse om kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning. 2 Netto driftsresultat er driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, renter og avdrag og viser hva kommunen sitter igjen med til avsetninger og investeringer. 3 Disposisjonsfond er fond bygget opp av frie midler og til kommunestyrets disposisjon. Disposisjonsfond representerer en buffer for uforutsette hendelser. 7

Disposisjonsfond I justert budsjett for 2015 er det budsjettert med en netto avsetning til disposisjonsfond på 6,070 mill. kroner. Gitt prognose for 2015 estimeres disposisjonsfond å være om lag 21,7 mill. kroner ved utgangen av 2015. Anslaget er beheftet med usikkerhet. Gitt dette vil disposisjonsfond utgjøre anslagsvis 3,6 pst av inntektene. Dette er en bedring fra 2,2 pst av inntektene ved utgangen av 2014,men fremdeles lavere enn anbefalingen på 5 pst. Tabellen nedenfor gir en oversikt over disposisjonsfondene hittil i 2015: Type disposisjonsfond Regnskap hittil i år Driftsfond -4 009 748 Flyktninger -2 660 000 Vedlikeholdstjenesten -1 291 298 Kvalitetskommuneprogrammet -104 000 Vedlikehold Fossli -350 000 Utbyggingsavtaler -2 248 708 Seniortiltak -292 456 Omstillingskostnader -100 000 Lunner Skytterlag -47 000 Investeringer -272 295 Jernbaneforum Gjøvikbanen -20 000 Disp.fond tilrettelegging og bistand næringslivet -160 000 Disp.fond øremerket kultur -441 300 Disp.fond øremerket rettsak -1 458 217 Temakart/nærmiljøanlegg -18 252 Kartlegging og ajourføring av tettsteder -150 000 Miljøsert. kommunale enheter 2011-2013 -15 000 Medarbeiderskap -1 064 318 Revidering kommuneplan -273 832 Disp.fond Nødetatsentral -180 000 Ferist i Vestbygda -100 000 Sum -15 256 424 Tabell 1 Disposisjonsfond Likviditet Likviditet betyr betalingsevne. I henhold til kommuneloven skal kommunen til enhver tid ha nok betalingsevne til å kunne betale sine forpliktelser til forfall. Arbeidskapitalen, som er uttrykk for disponibel likviditet, er definert som omløpsmidler kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen var på 120,6 mill. kroner ved utgangen av 2014, hvorav ubrukte lånemidler utgjorde 82,2 mill. kroner. Ubrukte lånemidler utgjorde dermed 68 % av arbeidskapitalen. Per 2. tertial 2015 er arbeidskapitalen 112,5 mill. kroner. Figuren nedenfor viser utviklingen i arbeidskapital. 8

Figur 3 Likviditet Det er i stor grad ubrukte lånemidler som redder kommunens likviditet. Det er ventet at ubrukte lånemidler vil reduseres gjennom 2015 som følge av at investeringsprosjekter gjennomføres. Faktisk likviditet er imidlertid per 2.tertial 2015 god og indikerer at dette ikke har skjedd i så stor grad som ventet. Premieavviket er vesentligste årsak til den dårlige likviditeten Lunner kommune hadde hatt, dersom kommunen ikke hadde ubrukte lånemidler. Ved utgangen av 2014 er akkumulert premieavvik på 37,1 mill. kroner. Det vil si at vi over flere år har utbetalt til sammen 37,1 mill. kroner mer til våre pensjonsleverandører enn det vi har regnskapsført som pensjonskostnad. Dette er i tråd med gjeldende regelverk for kommunesektoren, men skaper store utfordringer i kommuneøkonomien. Det vil utarbeides likviditetsbudsjett for 2016 og vurderes behov for eventuelt økt trekkrettighet. For å bedre likviditeten kan kommunen forbedre sine driftsresultater og avsette midler til fond. Økonomisk stilling oppsummert Situasjonen tilsier behov for oppbygging av disposisjonsfond og fortsatt nøkternhet når det gjelder å innarbeide nye tiltak som øker varige driftsutgifter. Det bør ikke igangsettes nye store investeringsprosjekter før driftskonsekvenser er nøye kartlagt og nødvendig omstilling av driften iverksatt. 9

2.3 Befolkningsutvikling Tabell 2 Befolkningsutvikling Framskrivninger fra SSB (middels nasjonal vekst) indikerer en samlet befolkningsvekst i perioden 2016-2019 på 347 innbyggere i Lunner kommune. Som tabellen til venstre viser, vil den største veksten komme i gruppene 45-66 år og 67-79 år. Også gruppene 6-12 år og 20-44 har vekst, mens øvrige deler av befolkningen vil være relativt stabil i antall i perioden. Det er ventet en økt andel eldre i kommunen i årene fremover, og at eldrebølgen får full effekt fra ca. år 2024. Det prognosen ikke fanger opp, er effekten av realisering av lokale planer for utbygging slik som Saglunden på Harestua, Roa torg, Liåker og Østhagan på Grua og annen planreserve. 2.4 Endringer i lover og forskrifter Endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager Høsten 2015 er det fastsatt endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager med virkning fra 1. januar 2016. Endringene gjelder hovedsakelig at pensjonsutgifter som grunnlag for tilskuddet nå skal beregnes med et påslag på 13 pst av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene, samt innføring av et differensiert kapitaltilskudd basert på nasjonale satser. Endringen får konsekvenser for Lunner kommune og er forsøkt innarbeidet i budsjettet for 2016. 10

Endring i forskriftsgrunnlaget for gjestepasientoppgjør mellom kommuner innen helse og omsorgsfeltet Enkelte av brukerne som har hatt opphold på private institusjoner i Lunner velger å bosette seg i Lunner kommune når de blir utskrevet fra institusjon, blant annet fordi det er her de har etablert nettverk. Lunner kommune har tidligere søkt refusjon fra den opprinnelige hjemkommunen for helse- og omsorgsutgifter som påløper for brukerne, jf. Forskrift 16. desember 2011 nr. 1348 om kommunenes dekning av utgifter til helse- og omsorgsutgifter 2 fjerde ledd. Helse- og omsorgsdepartementet fant i 2014 ut at helse og omsorgstjenesteloven ikke gir kommunene tilstrekkelig hjemmel til å kreve slik refusjon fra andre kommuner. Dette medfører et inntektsbortfall for Lunner kommune i 2016 som er innarbeidet i budsjettet. Forslag til endring av eiendomsskatt frita produksjonsutstyr for eiendomsskatt Regjeringen har sendt på høring et forslag om å frita produksjonsutstyr for eiendomsskatt. KS vurderer det som svært sannsynlig at Regjeringen i vårsesjonen 2016 vil fremme et lovforslag for Stortinget om en slik endring. Endringene vil da kunne få virkning fra 2017 og vil innebære reduserte inntekter fra eiendomsskatt for Lunner kommune i størrelsesorden 1 mill. kroner (grovt anslag). 2.5 Regjeringens forslag til statsbudsjett Regjeringen fremmer et forslag til statsbudsjett med vekt på arbeid, aktivitet og omstilling. Den legger vekt på at Norge nå har en urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten. Omstillingen som følger av dette kommer raskere enn ventet. Frie inntekter nasjonalt Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd. kroner. Av den samlede inntektsveksten er 4,2 mrd. kroner frie inntekter til kommunene. Ut over veksten i frie inntekter, foreslår Regjeringen økte bevilgninger til flere tiltak innen helse og omsorg, barn og unge og samferdsel. I forbindelse med stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2015 ble kommuneøkonomien styrket med 1,2 mrd. kroner. Denne styrkingen videreføres til 2016. Regjeringen mener veksten i frie inntekter gir kommunesektoren et handlingsrom i 2016 til å bygge ut tjenestene eller bedre kvaliteten på tjenestetilbudet i tråd med lokale behov. Det er betydelig usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi og kommunenes skatteinntekter. Anslaget for skatteinngangen i kommunesektoren i 2016 bygger på en samlet vurdering av utviklingen i norsk økonomi. Regjeringen varsler at den vil foreta en ny vurdering av kommuneøkonomien og skatteinngangen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016. Veksten i frie inntekter på totalt 4,7 mrd. kroner må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen, som anslås til om lag 2,1 mrd. kroner. Av dette kan det anslås at om lag 1,7 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Videre må anslagsvis 900 mill. kroner i økte pensjonskostnader utover det som dekkes av deflator, dekkes av de frie inntektene. 11

Videre er følgende føringer lagt på vekst i frie inntekter: 400 mill. kroner til en bedre rusomsorg (fordeles etter sosialhjelpsnøkkelen) 200 mill. kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten (særskilt fordeling). 400 mill. kroner knyttet til mer fleksibelt barnehageopptak. Føringene betyr at Regjeringen ønsker en satsing på disse områdene. Midlene er ikke øremerket. Frie inntekter for Lunner kommune Frie inntekter omfatter rammetilskudd, skatteinntekter og inntektsutjevning. Regjeringen anslår at Lunner kommune vil få frie inntekter på 425,1 mill. kroner i 2015. Forslaget til statsbudsjett innebærer et anslag på frie inntekter i Lunner kommune på 452,4 mill. kroner. Dette innebærer en nominell vekst på 6,2 pst. Og en realvekst på 3,5 pst, gitt deflator på 2,7 pst. Rammetilskuddet anslås å bli om lag 213,9 mill. kroner i 2016 (eks. inntektsutjevningen). Oversikten nedenfor viser hvordan rammetilskuddet fremkommer for Lunner kommune (hentet fra forslag til statsbudsjett). Tabell 3 Rammetilskuddet Innbyggertilskuddet er et flatt beløp per innbygger som fordeles til alle kommunene før omfordeling som følge av utgiftsutjevningen. I budsjett for 2016 har Lunner kommune blitt tilført 4,8 mill. kroner som følge av omfordeling mellom kommunene etter utgiftsutjevningen. Dette betyr at Lunner kommune har blitt tyngre å drifte sammenlignet med gjennomsnittet i landet. Økningen skyldes ikke 12

befolkningsvekst i Lunner faktisk er det nedgang i Lunners befolkning som andel av landets befolkning. Økningen skyldes endringer i karakteristika ved den befolkingen som bor i kommunen, sammenlignet med landet for øvrig. Utgiftsutjevningen er innført for å sette kommunene i stand til å gi et mest mulig likeverdig tjenestetilbud over hele landet. Det er utviklet kostnadsnøkler med ulike kriterium og vekter. Basert på innrapportert statistikk beregnes et gjennomsnittlig utgiftsbehov nasjonalt og utgiftsbehov per kommune. Kommuner som er akkurat like tunge å drifte som landsgjennomsnittet får indeks=1. Kommuner som er lettere å drifte enn landssnittet får indeks lavere enn 1. Kommuner som er tyngre å drifte enn landssnittet får indeks over 1. Basert på dette, samt den enkelte kommunes andel av landets befolkning, skjer en ren omfordeling mellom kommunene, slik at det legges grunnlag for likeverdige tjenester. Figur 4Beregnet utgiftsbehov over landsgjennomsnittet. Figuren til venstre viser utviklingen i beregnet utgiftsbehov i Lunner kommune. Som det fremgår, har Lunner kommune hatt en indeks lavere enn 1 i perioden 2013-2016, men tendensen er en stigende indeks. Figuren viser at Lunner frem til og med 2015 hadde en «lettere» kommune enn landssnittet, mens i 2016 har Lunner en indeks på 1,01, altså litt I tillegg til selve indeksen, spiller befolkningsandelen inn i utgiftsutjevningen; hvor stor andel av landets befolkning bor i kommunen? Utviklingen i Lunners befolkningsandel er vist til venstre i figuren. Som det fremgår har Lunner kommune en fallende andel av landets befolkning bosatt i kommunen. Dette tilsier, isolert sett, at Lunner kommune skal få en mindre del av kaka som er til fordeling. Men, siden Figur 5 Befolkning 13

indeksen er stigende, får vi likevel utviklingen som er vist til høyere i figuren; nemlig at andel beregnet utgiftsbehov er økende. Som følge av denne utviklingen er 2016 det første året i perioden 2013-2016 at Lunner kommune får tildelt midler fra de andre kommunene i den omfordelingen som skjer som del av rammetilskuddet. Lunner får tildelt 4,8 mill. kroner som følge av dette. De øvrige årene har Lunnet måtte gi fra seg penger til andre, tyngre kommuner, slik figuren nedenfor viser. 6000 4000 2000 0-2000 2013 2014 2015 2016-4000 -6000-8000 Figur 6 Omfordelingstrekk før effekt privatskoler Tabellen nedenfor viser bakgrunnen for endringen i indeks. Det er få brukere/personer som utgjør endringene. Dette indikerer at utviklingen i indeks er sårbar både for små endringer i befolkningen i Lunner og for endringer i landet generelt, fordi indeksen avhenger av hvordan Lunner utvikler seg sammenlignet med landet. Dette tilsier varsom bruk av de høye inntektene i 2016. Tabell 4 Indeks og vektendring 14

Endringer som følge av statsbudsjettet utover frie inntekter Tabellen nedenfor gir en oversikt over hovedforslagene i statsbudsjettet for 2016 og hvordan disse er beregnet for Lunner kommune. Innarbeidet effekt kan avvike fra beregnet effekt av statsbudsjettet fordi det er gjort lokale vurderinger i Lunner som tilsier et annet beløp. Hovedpunktene i Regjeringens forslag til statsbudsjett er nærmere omtalt nedenfor. Fra Statsbudsjettet Beløp nasjonalt 2016-priser Hele 1000 kr Beregnet effekt Lunner Basert på kostnadsnøkler Hele kroner Effekt som innarbeides i 2016- budsjettet Hele kroner SUM 4 591 672 5 185 920 Tabell 5 Hovedtrekkene i statsbudsjettet Kommentar Engangstilskudd administrasjon foreldrebetaling barnehage i 2015-42 834-69 768 Ikke innarbeidet særskilt. 0 Innlemming øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 206 600 2 175 122 1 671 956 Gjelder kommunal akutt døgnplass (KADplass). Likeverdig behandling av kommunale og private barnehager 180 000 293 185 - Vi har allerede likeverdig behandling av ordinære private bhg. Beregnet effekt familiebarnehager: 100 ' kr. Denne effekten er innarbeidet som del av tiltaket nedenfor. Endret finansieringsordning private barnehager -338 000-550 536-550 000 Det knytter seg usikkerhet til hvordan denne regelendringen vil slå ut i praksis. Derfor innarbeides anslaget fra statsbudsjettet. Ny naturfagstime 77 600 142 077 100 000 Beregnet effekt gitt antall aktuelle klassetimer i Lunner kommune. Overføring av skatteinnkrevingen til staten -630 000-1 153 621-348 728 Effekten i Lunner er beheftet med usikkerhet. esøknad startlån Husbanken, sparte utgifter for kommunene -11 200-20 509 - Ikke innarbeidet særskilt. Brukerstyrt personlig assistent 205 400 370 272 639 600 Økt makspris i foreldrebetaling barnehage fra 1.5.2015-134 600-219 237-244 863 Nasjonalt minstekrav foreldrebetaling 160 220 260 967 Gratis kjernetid for 4 og 5 åringer - barnehage 54 000 87 955 Mer fleksibelt barnehageopptak 400 000 651 521 Styrket informasjons- og rekrutteringsarbeid for å øke barnehagedeltakelsen 10 000 16 288 1 310 000 Innarbeidet effekt er knyttet til den faktiske økningen i omfanget av ordningen i Lunner kommune. Beregnet basert på faktisk foreldrebetaling i Lunner kommune. Bedret rusomsorg 400 000 547 221 547 221 Innarbeidet i tråd med statsbudsjettet. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten 200 000 1 191 000 1 191 000 spakke for økt sysselsetting - engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg 500 000 869 734 869 734 Det er avsatt 1,310 mill. kroner i budsjettet som tiltak på barnehageområdet for å ta høyde for disse regelendringene (inkl. økt antall plasser/flekisbelt opptak). Det er usikkert hvordan disse endringene vil slå ut i praksis i Lunner kommune. Innarbeidet i tråd med statsbudsjettet. Innarbeidet i tråd med statsbudsjettet. spakke for økt sysselsetting I statsbudsjettet for 2016 vil Regjeringen prioritere tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Som en del av budsjettet legger Regjeringen fram en særskilt tiltakspakke for økt sysselsetting på i alt 4 mrd. kroner. ene skal fremme økt sysselsetting på kort sikt, samtidig som regjeringen legger til rette for en langsiktig omstilling av norsk økonomi. Som ledd i tiltakspakken foreslår Regjeringen et engangstilskudd på 500 millioner kroner til vedlikehold og 15

rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommuner. Midlene blir fordelt med likt kronebeløp per innbygger uten søknad. Midlene kommer i tillegg til veksten i kommunenes inntekter. Lunner kommune får 869 734 kr i 2016 som følge av dette. Helse og omsorg Innlemming av tilskudd til øyeblikkelig hjelp Kommunene har fra 1. januar 2016 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Fra 2016 innlemmes midler til dette i rammetilskuddet. Det er beregnet at dette gir en økning på 2,2 mill. kroner i rammetilskudd, mens utgiften estimeres til 1,7 mill. kroner i 2016. Ressurskrevende tjenester Det foreslås å øke innslagspunktet med 10 000 kroner utover prisjustering til 1 081 000 kroner. Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 pst. Det er ikke gjort særskilte vurderinger av effekten av endret innslagspunkt isolert, men etter en samlet vurdering er ventet inntekt fra ressurskrevende tjenester satt ned med 1,33 mill. kroner i budsjettet for 2016. Barnehage og skole Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 98 % til 100 % av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Lunner kommune har allerede 100 pst likeverdig behandling av de ordinære private barnehagene. Det er beregnet at omleggingen vil øke utgiftene med om lag 100 000 kr i Lunner knyttet til de private familiebarnehagene. Samtidig økes rammetilskuddet med anslagsvis 293 185 kr. Endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager Høsten 2015 er det fastsatt endringer i finansieringsordningen for ikkekommunale barnehager med virkning fra 1. januar 2016. Blant annet blir det innført et påslag for pensjonsutgifter på 13 % av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene, og et differensiert kapitaltilskudd basert på nasjonale satser. Endringene er beregnet å redusere kommunenes utgifter med 338 millioner kr. Effekten av dette er vanskelig å beregne før ytterligere informasjon om endringene foreligger. Det er innarbeidet redusert utgift i tråd med anslaget fra statsbudsjettet på 550 000 kr. 400 mill. kroner i veksten i frie inntekter er knyttet til mer fleksibelt barnehageopptak. Som en del av regjeringens realfagsstrategi foreslås det å øke timetallet i naturfag med én uketime på 5.-7. trinn fra høsten 2016. Det er innarbeidet 100 000 kr i budsjettet for 2016 for å legge til rette for dette. Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten Regjeringen foreslår å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. juli 2016. Oppgaveoverføringen er anslått å gi en innsparing for kommunene på 630 millioner kroner i 2016, og rammetilskuddet er redusert tilsvarende. Det er anslått at Lunner kommune trekkes om lag 1,2 mill. kroner i rammetilskuddet som følge av dette, mens besparelsen er estimert til om lag 350 000 kr i 2016. 16

3 ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 3.1 Organiseringen av arbeidet med årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i: a) Lov om planlegging og byggesaksbehandling 3-1 sier at planleggingen skal fremme helhet og bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger. b) Kommunelovens 44 Økonomiplan som pålegger kommunene en gang i året å vedta en rullerende økonomiplan som skal legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige planleggingsvirksomhet. c) Lunner kommunes økonomireglement I Lunner kommune er prosessen med å utarbeide rullert handlingsprogram, årsbudsjett for neste år og økonomiplan for neste fireårsperiode samlet. Figuren nedenfor illustrerer prosessen og de viktigste milepælene: Dato Milepæl HP-Ø 2016-2019 03.09.2015 Tabell 6 Milepæler i budsjettprosessen Kommunestyremøte Avtroppende kommunestyre Orienteringssak om konsekvensjustert budsjett 2016 og tiltak det jobbes med. 14.09.2015 Kommune- og fylkestingsvalg 07.10.2015 Statsbudsjettet for 2016 legges frem Sak om rådmannens innstilling til HP- 22.-23.10 2015 Plan- og strategidager, Ø 2016-2019 legges frem. Formannskapet Vedta foreløpig innstilling til HP-Ø 2016-2019. Legges ut på høring. 26.10-24.11 Høring Høring fra 26.10-25.11.2015. 26.11.2015 Formannskapsmøte Vedta endelig innstilling til HP-Ø 2016-2019 Formannskapets innstilling til 30.11.2015- Offentlig ettersyn kommunestyret til offentlig ettersyn 14.12.2015 i 14 dager 17.12.2015 Kommunestyremøte Vedta HP-Ø 2016-2019 3.2 Grunnleggende prinsipper for årsbudsjettet - Årsbudsjett for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i justert budsjett for 2015 per juli, før innarbeidelsen av politisk vedtatte budsjettjusteringer per juli. - Deretter er rammene justert for gjennomførte budsjettjusteringer som ikke skal videreføres fra 2015 og vedtatte budsjettjusteringer som skal videreføres. - Dette grunnlaget er så fremskrevet med lønns- og prisvekst, se eget kapittel. - I tillegg er sentrale poster, både når det gjelder inntekter og utgifter beregnet og vurdert på nytt. - Frie inntekter er budsjettert i tråd med KS-modellen, jf. eget kapittel. 17

- Pensjonsutgifter er beregnet med utgangspunkt i informasjon fra KLP og SPK, se eget kapittel. - Det er ikke gitt økt ramme til tjenestestedene som følge av generell demografiutvikling utover det som reflekteres gjennom nye tiltak. Det betyr at det ikke er kompensert. Det forutsettes at tjenestestedene må håndtere situasjonen innenfor tilgjengelige rammer. - Rammen til de kommunale barnehagene er fordelt mellom barnehagene i tråd med ny fordelingsmodell for barnehagene, jf. barnehageutredningen. Det er lagt til rette for en bemanningsfaktor på 6,4 og barnehagene er kompensert for ventet bortfall i foreldrebetaling som følge av søskenmoderasjon. - Inntekten for ressurskrevende tjenester ble i budsjett for 2015 fordelt ut på de ansvar og tjenester der kostnadene påløper. Dette er evaluert og flyttet tilbake til budsjett på Controller fra 2016. - Selvkosttjenester er budsjettert ved hjelp av selvkostmodellen fra Momentum. - Det budsjetteres ikke med sentral pott for lønnsoppgjøret i 2016. Dersom faktisk lønnsvekst blir lavere enn det budsjetterte, vil dette trekkes inn fra tjenestestedene i løpet av 2016. 3.3 Budsjett 2016 - oppsummert Tabellen nedenfor oppsummerer hovedgrepene i budsjettet. Disse omtales også i de følgende kapitlene. Endring i forhold til justert budsjett per juli 2015: Hovedposter Hele tusen kroner Økte inntekter/reduserte utgifter Økning frie inntekter -26 136 Nedjustering pensjon -6 375 Nedjustering finansposter -3 896 Sum endring -36 406 Økte utgifter/reduserte inntekter Lønns- og prisvekst 11 259 Andre endringer videreført budsjett 5 102 Netto økte utgifter som følge av statsbudsjettet 4 316 Nye tiltak utover føringer fra statsbudsjettet og prinsippendring 8 025 Avsetning til disposisjonsfond pensjon 4 375 Avsetning til disposisjonsfond drift 3 329 Sum endring 36 406 Tabell 7 Hovedgrepene i budsjett 2016 18

Rådmannen foreslår å innarbeide lønns- og prisvekst i tråd med statsbudsjettet og innarbeide hovedtrekkene i statsbudsjettet inkludert føringene knyttet til frie midler. Utover dette foreslås nye tiltak utover føringer fra statsbudsjettet på om lag 8 mill. kroner. Et viktig grep her er å styrke rammene til Lunner omsorgssenter med 2 mill. kroner som følge av vedvarende overbelegg gjennom 2015, jf. omtalen av prognose for 2015. Rådmannen vurderer det som viktig å sikre forsvarlig kvalitet i tjenesteytingen i perioden frem til at flere trinn i omsorgstrappen er etablert. Videre er det lagt inn 1 mill. kroner til vedlikehold i driftsbudsjettet til Eiendom & infrastruktur for å kunne øke vedlikeholdsinnsatsen utover stimuleringsmidlene som kom i forslag til Statsbudsjett. For å styrke kommunens soliditet og likviditet foreslås det å øke avsetningene til disposisjonsfond med 7,7 mill. kroner i 2016 til samlet om lag 13 mill. kroner. Dette også på bakgrunn av følgende vurdering av risikoelementer i budsjettet: - Veksten i frie inntekter er høy. Det er usikkert hvordan utviklingen i frie inntekter vil bli fremover, både med bakgrunn i usikre makroøkonomiske utsikter nasjonalt og usikkerhet rundt utviklingen i Lunners kostnadsindeks relativt til landet fremover. I tillegg kommer anslaget for skatt som forutsetter en sysselsettingsvekst nasjonalt, samtidig som det varsles om økende ledighet. Dette tilsier at det er viktig å ikke øke varige, løpende utgifter vesentlig i 2016. - Rådmannen ser at et risikoelement i kommuneøkonomien er eventuelle nye kostnadskrevende brukere man ikke kjenner til. Dette kan medføre kostnader på flere sektorer i kommunen og derfor bør det bygges opp større fond slik at man kan håndtere slike utgifter når de skulle oppstå. - I 2016 budsjetteres det med et negativt premieavvik. Det betyr at kommunen betaler høyere pensjonspremie enn det som utgiftsføres i regnskapet. Dette bidrar til å forbedre kommunens resultat kunstig i størrelsesorden 10 mill. kroner i 2016, og dette tilsier også avsetning til fond. - Kommunen har et stort vedlikeholdsetterslep og det er derfor også viktig å avsette på fond for å kunne håndtere fremtidig vedlikeholdsbehov og investeringer. Oversikten nedenfor gir en noe mer detaljert fremstilling av endringene som foreslås fra justert budsjett 2015 per juli. 19

Endring i forhold til justert budsjett per juli 2015: Hele tusen kroner Videreføring av budsjett gir følgende endringer: Lønns- og prisvekst 11 259 Økte utgifter Kontrollutvalg 73 Forsikringer 316 Nedjustering pensjon -6 375 Nedjustering finansposter -3 896 Redusert rente- og avdragskompensasjon fra Husbanken 186 Regelendring oppgjør mellom kommuner på 1 577 Redusert inntekt ressurskrevende tjenester 1 333 Netto andre justeringer 214 Justering selvkost 1 352 Økt egenkapitaltilskudd KLP 50 SUM 6 090 Endring som følge av statsbudsjettet: Effekt av statliggjøring av skatteoppkreveren -349 Økning frie inntekter -26 136 Ekstra naturfagstime 100 Styrking av helsestasjon og skolehelsetjenesten 1 191 Bedret rusomsorg 547 spakke vedlikehold 870 Inntekt tiltakspakke vedlikehold -870 Økt makspris i barnehagene -245 Endring i finansiering av ikke-kommunale barnehager -550 Kommunal akutt-døgnplass (KAD-plass) 1 672 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 640 Andre endringer bhg 1 310 SUM -21 819 Nye tiltak utover føringer fra statsbudsjettet: Prinsippendring skille drift og investering 1 342 Nye tiltak 6 683 SUM 8 025 Endrede resultatdisposisjoner: Avsetning til disposisjonsfond pensjon 4 375 Avsetning til disposisjonsfond drift 3 329 SUM 7 704 Netto endring: 0 Tabell 8 Endringer i forhold til justert budsjett 20

3.4 Oversikt over nye tiltak 2016 Økt harmonisering av prisnivået i kulturskolen 2015 Hele effekten 2016 Hele effekten 55 000 2017 Endring ift 2016 Ny taksering eiendomsskatt 1 500 000-1 500 000 Økt kostnad driftstilskudd leger 110 000 Ny kostnad legevakt 88 000 2018 Endring ift 2017 2019 Endring ift 2018 kommentar For å kunne legge om prisstrukturen og kunne harmonisere prisnivået mellom salg av undervisningstjenester til lag og foreninger og andre, trengs en økning i rammen til kulturskolen. Gjelder ny taksering eiendomsskatt ihht lov. Må gjennomføres. Økning i antall innbyggere git økning kostnad til driftstilskudd, dette er ikke tidligere korrigert i budsjett for legetjeneste Nytt tiltak, iverksatt i 2015. Ny forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, amulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste (akuttmedisinforskrift) stiller krav til legenes kompetanse. Leger som ikke oppfyller kravene skal ha bakvakt slik vi har tolket det. Det er derfor lagt inn en merkostnad for godtgjøring for bakvakt for turnuslege etter vaktklasse 1, i regnskap og prognose for 2015. Økt kostnad legevakt 350 000 Psykolog 400 000 Kreftkooridnator 120 000 180 000 300 000 Ny bruker - støttekontakt 360 000 180 000 Legevakttjenesten der regnskapstall for 2014 avviker med 320 000 fra inngangsbudsjettet for Lunners andel. Dette ble behandlet i IS møtet i april og Gran er bedt om å presentere omfanget for inneværende år, neste år og mulige tiltak for å holde kostnaden nede. Det prioriteres etablering av psykolog-stilling i tråd med nasjonale føringer og satsning. Tilgjengelige midler for å fullfinansiere stillingen søkes fylkesmannen. Endring ift HPØ 2015-2018. Midler fra Kreftforeningen til å dekke 50 pst stilling opphører fra 2016. 2016: 360.000 ny bruker bosatt i kommunen etter opphold i institusjon som ligger i LK. 2017: 180.000 helårseffekt samme bruker. (Vedtak på hele perioden) Lønnsutgifter Tildelingskontoret 189 179 Leasing biler LOS 170 000-60 000 Styrking av Lunner omsorgssenter 2 000 000 Nye brukere 270 000 560 000 270 000 Nye brukere -270 000-270 000 Gjelder Varig balanse-tiltak fra 2015 som ikke er iverksatt av hensyn til kompetansebevaring. 3 stk i 2015 og 2 stk i 2016. Dette er 170.000 kr i 2015 og 110. 000 kr i 2016. Dette er for at Hjemmehjelperne også skal få bil til å kjøre rundt med samt Innsats- og hverdagsrehabiliterings teamet vårt. For å sikre forsvarlig kvalitet i tjenesteyting i perioden frem til at flere trinn i omsorgstrappa er etablert. 2 brukere som avslutter vdg 2016/2017 - økt behov for ressussdagtibuder 1:1 brukere Omrokkerer brukere, flere oppgaver på dagtilbudet med samme ressurs. Må sees i sammenheng med tiltaket om økte behov nye brukere. 21

2015 Hele effekten 2016 Hele effekten 2017 Endring ift 2016 2018 Endring ift 2017 2019 Endring ift 2018 kommentar Endret fra HPØ 2015-2018. Varig nedtak av Kutt for inndekning driftsutgifter nattevakter i forbindelse med Frøystad -812 500-812 500 Frøystadtunet Bedre ressursutnyttelse pga bygging (1,25 st halvårseffek 2016 og helårseffekt 2017). Endret fra HPØ 2015-2018. Varig nedtak av nattevakter i forbindelse med Kutt for inndekning driftsutgifter -650 000 Kalvsjø LOB. Bedre ressursutnyttelse pga Frøystadtunet bygging, samordne psyk bolig 24 timer lob og lbf (1 st org psyk). Kontor for psykisk helse 120 000 Midler fra Fylkesmannen videreføres ikke etter endt utdanning. Kutt i rammen til SFO -200 000 Rammene til SFO drives nesten til selvkost. Det er satt av en liten pott sentral som skal dekkes ass.utgifter til elever som har rett til SFO i 5. - 7. trinn. Konsekvensen er at skolene må finne midler til dette selv, og at det i neste omgang kan gå utover grunnskolerammen. Barnehage Harestua Arena 995 423 2 190 900 4 500 000 Harestua Arena; Forutsetter at modul Eventyrskogen legges ned, og at det høsten 2016 kun åpnes for utvidelse lik en avdeling store barn. Halvårseffekt 2016, helårseffekt 2017, ny utvidelse 2018. Knytter seg store usikkerhetsmomenter til tall og behov. Dette er under forutsetning av at modulvedtak blir stående, og at Harestua Bhg består inntil videre. Redusert tiltak utenfor hjemmet -500 000 Dette tiltaket handler om endret tiltaksbehov i barneverntjenesten. Det er stor sannsynlighet for at endringen faktisk finner sted, og risikoen ansees derfor som liten. Gjennomføring av kommunevalget i 2015 og Kommunevalg 2015/ 400 000-400 000 400 000-400 000 400 000 Stortingsvalget i 2017. Stortingsvalg 2017 Reduserte portoutgifter -50 000 Sesi sammenheng med samhandling med innbyggerne. Tilgang til ESA via nettbrett for å øke tilgangen til ESA når man ikke har tilgang på pc med netttilgang. Økte lisensutgifter utover prisvekst 60 000 100 000 Øke tilgangen og utnyttelse av IKT-verktøy gjennom økt IKT-kompetanse. Prisene i venstre kolonne gjelder pr. 6. mars 2014. Lisenspris: 45.000,- Årlig vedlikehold: 12.600,- 1-2 dager installasjon Samhandling innbyggere 50 000 Ses i sammenheng med lavere porto Lea'n, videreutvikle medarbeiderskap Seniorpolitiske tiltak -150 000-150 000-150 000-300 000 Nedtrapping frikjøp Lean veiledere. Konsulent ny hovedbankavtale 50 000-50 000 Endring fondsfinansiering av lønnsutgifter Stedsprosjekt Roa 500 000 500 000-1 000 000 Jf Kommunestyrets sak 27/13. Avsetning til seniorpolitiske tiltak skal være 1,1 mnok. Dermed må avsetningen reduseres ytterligere da den ligger for høyt i 2015-budsjettet. Dette vil bli håndtert ved egen budsjettjustering i 2015-budsjettet. Kommunen må anskaffe ny hovedbankavtale i løpet av 2016. -553 839 200 000 200' på tj. 3601 må inn igjen f.o.m. 2017 Midler til igangsetting av stedsutviklingsprosjekt på Roa. Prosjektet leder ut i områdereguleringsplan med konsekvensutredning. 22

2015 Hele effekten 2016 Hele effekten 2017 Endring ift 2016 2018 Endring ift 2017 2019 Endring ift 2018 kommentar Gjøvikregionen Hadeland og Ringerike reiseliv 60 000-60 000-60 000 Gjelder oppfølging av vedtak 153/14 i Kommunestyret, om avtale med Gjøvikregionen Hadeland og Ringerike reiseliv. Etablererveileder og støtte til næringslivet Frøystadtunet. Avsetning til vedlikeholdsfondet Frøystadtunet Harestua Arena. Avsetning til vedlikeholdsfondet Harestua Arena Harestua Boliger. Avsetning til Fond på Harestua boliger og avlastning Psykiatrisenter Lunner. Avsetning til vedlikeholdsfondet Lunner Psykiatri Harestua Arena. FD kostnader Idrettshall og barnehage Harestua Arena Psykiatrisenter Lunner. FDVkostnader åpning av Psykiatri senteret på Lunner i mars 2015. 22 000 300 000 888 510 888 510 200 000 70 000 945 000 1 473 000 242 000 48 000 Gjelder oppfølging av vedtak som allerede er fattet. Andelen beregnet til vedlikehold er kr 300 000,- i årlig avsetning på fond. Må indeksreguleres hvert år. Andelen beregnet til vedlikehold er kr 1 777 020,- i årlig avsetning på fond. Må indeksreguleres hvert år. Andelen beregnet til vedlikehold er kr 200 000,- i årlig avsetning på fond. Må indeksreguleres hvert år. Andelen beregnet til vedlikehold er kr 70000,- i årlig avsetning på fond. Må indeksreguleres hvert år. Harestua Arena åpner 01.08.16. FDV kostnadene beregnes med et halv år i 2016 og helår i 2017.FDV-kostnadene er økt flere ganger som følge av endringer i prosjektet. HPØ 2016-2019: 4,96 mill. kr, HPØ 2015-2018: 3,8 mill. kr. Tidligere: 1,2 mill. Det er gjort LCC-beregninger i tråd med Statsbyggs LCC kalkyleverktøy. FDV-kostnader åpning av Psykiatri senteret på Lunner i mars 2015. Dette er politisk vedtatt gjennom sak 13/741 Dagsenter psykiatri P 307 alternativ A. Inkluderer renhold. Ingen reduksjon av driftssarealer - nytt senter. Frøystadtunet. FD kostnader på Frøystadtunet som åpner 1.mars 2016 (EKS RENHOLD) Asfaltering. Økt behov til vedlikeholdsavtaler kommunal veg har vridd tiltak fra 2015 fra asfaltering til brøyting. Skal man få asfaltert må man bevilge mer penger i 2016. Gir 800 m asfaltert vei. Gatelys. Økt behov vedlikehold gatelys 600 000 120 000 800 000 300 000 Kutt Elkraft /energi -580 000 Husleieinntekt Frøystad -1 200 000-240 000 Frøystadtunet - 15 nye omsorgsboliger åpner 01.03.16. Full årseffekt i 2017. Strøm 2016: 243'. Forsikringer: 10' Resterende beløp til vaktmester og løpende utgifter til drift. Økt budsjett på kommunal veg. Behov for mer vedlikehold og asfaltering av kommunens veger. I tillegg er utgifter tilbrøyting økt ifht budsjett. Mange veistrekninger er i svært dårlig forfatning. Etterslepet / behovet er betydelig større enn 800 000,- ( tilsvarer ca 800 meter asfalt) Store utfordringer i fht misforhold mellom budsjett og behov på vedlikehold på gatelys. Ut fra vurdering av P.Kristiansen på Veglyskompetanse AS har antall lampepunkter en årlig kostnad på ca 600 000,- i vedlikeholdskostnader. Vårt budsjett ligger nå på 100 000, og ligger allrede i underskudd før høsten starter. I 2014 hadde vi et overforbruk på ca 300 000,- til tross for at vi brukte mye prosjekt penger på å skifte til led der det var mulig, for å imøtekomme behovet for å reparere mørke gatelys. Reduserte priser på el, samt at det er forventet at EPC -prosjektet skal medføre mindre forbruk strøm (om lag 480' i besparelse). Beregnet inntekt -Husleie på Frøystadtunet høy sats. 96 000 pr år pr leilighet x 15 23

2015 Hele effekten 2016 Hele effekten 2017 Endring ift 2016 2018 Endring ift 2017 2019 Endring ift 2018 kommentar Renhold av 890 m2 på Frøystadtunet. Lunner og Roa boligfellesskap tidligere rengjort ca 60 m2. Dermed netto økning i arealer som skal Frøystadtunet. Renhold. Andel renholdes. Dersom vaktrom i Lunner og Roa 150 000 30 000 av FD-kostnader boligfellesskap fortsatt skal driftes av TT, må disse fortsatt rengjøres. Da vil det ikke være noe bortfall av renholdsarealer i forbindelse med Frøystadtunet. Reduserer renholdet fra beregnet 5 dager pr Renhold Frøystadtunet -100 000 uke til 2 dager pr uke. Vurderes som forsvarlig. Harestua Arena. Renhold kun Renhold hallen - kun nye arealer. Forutsetter 218 000 218 000 hall. at hele arealet åpnes 1. 8. Analyser indikerer et behov for 8,5 mill. Midler til løpende vedlikehold av 1 000 000 kroner i årlig vedlikehold av eksisterende eksisterende bygg bygningsmasse. Harestua Arena. Renhold bhgdelen. Forutsetter at hele arealet åpnes 1. 8. Renhold barnehagedelen, kun nye arealer. 129 000 129 000 512 000 6 683 263 3 846 910 4 498 510 340 000 3.5 Pris- og lønnsvekst I forslaget til statsbudsjett er anslag på pris- og lønnsvekst (deflatoren) fra 2015 til 2016 på 2,7 pst. Påregnet lønnsvekst er 2,7 pst. I deflatoren veier lønnsvekst 2/3 og prisvekst 1/3. Lunner kommune har lagt inn deflator på 2,7 pst i budsjettet for 2016. Lønn er fremskrevet med 2,7 pst på tjenestestedene. Det er ikke avsatt midler sentralt til å dekke utgifter av lønnsoppgjøret, slik som i 2015. For 2016 er hele utgiften knyttet til lønnsoppgjøret budsjettert på tjenestestedene. 3.6 Skatt, rammetilskudd og andre overføringer Kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Dette er inntekter som kommunene og fylkeskommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regler. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å jevne ut de økonomiske forutsetningene for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne gi et mest mulig likeverdig tjenestetilbud over hele landet. Derfor inneholder inntektssystemet både en mekanisme for å utjevne utgifter og inntekter. Kommunenes sentralforbund (KS) har utarbeidet en prognosemodell (KS-modellen) til bruk for kommunene for å beregne hvordan forventede frie inntekter vil fordele seg på de ulike komponentene i inntektssystemet. Dersom skatteinngangen for en kommune isolert sett blir lavere enn forventet, vil dette i stor grad kompenseres av inntektsutjevning. Dersom skatteinngangen for hele kommunesektoren blir lavere enn forventet vil det medføre noe lavere inntekter for kommunene. I budsjettet for 2014 ble anslag for frie inntekter lagt om lag 4 mill. kroner høyere enn prognosen fra KS-modellen. 2,2 mill. kroner av dette ble nedjustert i 1.tertial, men regnskapet per 31.12.2014 viste et negativt avvik på frie inntekter på om lag 5,7 mill. kroner. I budsjettet for 2015 ble frie inntekter budsjettert i tråd med KS-modellen og forutsetningene om vekst i skatteinntekter som framgikk av statsbudsjett. Gjennom året har budsjettet for skatteinntekter blitt redusert ned som følge av lavere 24

skatteinngang enn forventet. I revidert nasjonalbudsjett nedjusterte også regjeringen skatteanslaget for kommunesektoren og kompenserte sektoren for inntektsbortfall. Per 2. tertial er prognosen for skatteinntekter et positivt avvik på om lag 0,638 mill. kroner. Dette indikerer at budsjettet for frie inntekter nå har kommet ned på et mer nøkternt nivå, noe som gir et bedre utgangspunkt for 2016. I budsjettet for 2016 er frie inntekter budsjettert i tråd med KS-modellen og forutsetningene om vekst i skatteinntekter som det fremgår av forslaget til statsbudsjett. Forslaget til budsjett for 2016 fremlegges i en tid der det er stor usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi fremover. Statens anslag på kommunesektorens skatteinntekter bygger bl.a. på et anslag om 0,5 pst sysselsettingsvekst. Dersom skatteinngangen for landets kommuner også i 2016 totalt sett viser seg å bli lavere enn regjeringens første anslag, vil det kunne medføre lavere inntekter enn forutsatt også for Lunner. Dette er en risikofaktor i kommunens budsjett. Samlet anslag på frie inntekter for Lunner kommune i 2016 er 451 mill. kroner. Dette representerer en realvekst (vekst utover deflator) på 3,5 pst. Skatteinntekter Den kommunale skattøren for personlige skatteytere foreslås i statsbudsjettet økt med 0,45 prosentpoeng til 11,8 pst i 2016. Skattøren styrer fordelingen av inntekter fra skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Forslaget til endring i skattøre stammer fra målet om at skatteinntektene til kommunene skal utgjøre om lag 40 % av de samlede inntektene. Skatteanslaget for 2016 i forslag til statsbudsjett, innebærer en skattevekst på 7,4 pst fra anslag på regnskap 2015 for kommunesektoren samlet sett. I forslaget til statsbudsjett for 2015 var vekstforutsetningen 4,7 pst fra 2014 til 2015 for kommunene. I revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble vekstforutsetningen satt ned til 4,6 pst for kommunene, og staten opprettholder dette anslaget for 2015. Nå viser skattetall fra SSB per september 2015 en vekst i forhold til samme periode i fjor på 5,2 pst for kommunesektoren samlet, altså over forutsetningen for revidert nasjonalbudsjett. Per september har Lunner kommune hatt en vekst i skatteinngangen på 7,1 % fra i fjor. Det er fortsatt usikkerhet rundt skatteinngangen i 2015. KS-modellen indiker 7,5 pst vekst for Lunner kommune fra 2015 til 2016. Skatt på formue og inntekt er ventet å gi 219,965 mill. kroner i inntekter for Lunner i 2016. Inntektsutjevningen er budsjettert sammen med rammetilskuddet. Rammetilskudd Ventet rammetilskudd uten inntektsutjevning er 213,947 mill. kroner i 2016. I tillegg kommer netto inntektsutjevning på 17,051 mill. kroner som gir sum rammetilskudd 230,998 mill. kroner. Ordinære skjønnsmidler Lunner har fått 1,1 mill. kroner i ordinære skjønnsmidler for 2016 som en del av rammetilskuddet. Midlene er begrunnet i ekstra utgifter til barnevern (500 000 kroner) og økende behov for økonomisk sosialhjelp til flyktninger (600 000 kroner). 25

De ordinære skjønnsmidlene er budsjettert på sentralt område (Controller) og fører isolert sett ikke til styrking av det enkelte tjenesteområde, men inngår i inntektene som finansierer kommunens tjenestetilbud generelt. Det er ikke budsjettert med ekstraordinære skjønnsmidler i 2016. Andre generelle statstilskudd Lunner kommune budsjetterer med å motta 28,7 mill. kroner i integreringstilskudd i 2016. Eiendomsskatt Det foreslås ikke endringer i eiendomsskatten i forhold til 2015. 3.7 Pensjonsutgifter Kommunens pensjonsutgifter anslås å bli redusert med om lag 6,4 mill. kroner i forhold til justert budsjett 2015 per juli. Hovedårsaken til den store nedjusteringen skyldes at SPK i september 2015 har nedjustert sitt anslag på samlet pensjonskostnad inkludert administrasjonspåslag fra 11,6 mill. kroner til 7,8 mill. kroner for 2015. Dette vesentlig lavere utgiftsnivået må dermed innarbeides i 2016- budsjettet. SPK begrunner reduksjonen med innarbeidelsen av ny uføreordning i folketrygden og lavere forventet regulering av pensjoner under utbetaling. Begge disse endringene medfører reduksjon i pensjonskostnaden og i pensjonsforpliktelsen. Estimat fra SPK viser at det fordeler seg tilnærmet likt hvor stor del av endringen hver av pensjonsreguleringen og nye uføreregler utgjør. Disse endringene var innarbeidet i KLP ordningen i opprinnelig budsjett 2015. Variasjonen er stor fra år til annet i hvordan pensjonsutgiftene påvirker kommunes handlingsrom. Dette understreker viktigheten av solide fondsoppbygginger slik at tjenestetilbudet kan holdes stabilt på tross av dette. Derfor foreslår Rådmannen at 4,4 mill. kroner av nedjusteringen av pensjon i 2016-budsjettet avsettes til fond. 3.8 Finansposter Det ventes at netto finansutgifter vil reduseres med ca kr 4 mill. kroner fra justert budsjett 2015 til budsjett 2016, hvorav kr 2,9 mill. kroner skyldes for høyt budsjett i 2015. Dette blir foreslått budsjettjustert i forbindelse med 2 tertial 2015. Refinansiering og renteendring eksisterende lån gir en positiv endring på kr 1,2 mill. kroner og minimumsavdraget reduseres med kr 2 mill. Dette oppveies delvis av reduserte renteinntekter med kr 1,3 mill. kroner og økte renteutgifter knyttet til nytt lån med kr 0,8 mill. Reduksjonen i minimumsavdrag skyldes reduksjon i ubrukte lånemidler. Det er lagt til grunn en forventet 3 måneders NIBOR rente på 0,9 %, og låneopptak i tråd med forslaget under kapittelet investeringer. Det er ikke forutsatt utbytte fra Hadeland Energi/Hadeland Kraft i 2016. Det er ikke blitt utbetalt slikt utbytte de siste årene. 26

(Beløp i hele tusen kroner) Driftsbudsjett Regn 2014 Bud 2015 Rev bud 2015 Bud 2016 Renteinntekter -4 582-3 417-3 417-2 168 Renteinntekter Hadeland Energi/Hadeland Kraft -552-533 -533-552 Utbytte -283-1 250-250 -250 Renteutgifter 16 651 17 083 16 166 13 020 Betalte avdrag på lån 20 270 21 000 21 000 19 020 Avsetning til bundet driftsfond 31 Netto finansutgifter 31 535 32 883 32 966 29 070 (Beløp i hele tusen kroner) Formidlingslån Regn 2014 Bud 2015 Rev bud 2015 Bud 2016 Mottatte avdrag -1 559-1 250-1 250-1 250 Betalte avdrag 2 012 2 200 2 200 2 200 Netto i investeringsregnskapet 452 950 950 950 Renteinntekter og -utgifter formidlingslån føres i driftsregnskapet og inngår i tabellen for driftsbudsjettet. Tabell 9 Finansposter 27

3.9 Obligatoriske skjemaer drift (Beløp i hele tusen kroner) BUDSJETTSKJEMA 1A - Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap DRIFTSBUDSJETTET art 2 2016 2015 rev 2015 2014 1 Skatt på inntekt og formue 87-219 965-204 410-206 416-195 464 2 Ordinært rammetilskudd 80-230 998-220 710-219 868-217 237 3 Skatt på eiendom 87-14 200-14 200-14 000-13 995 4 Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 0 5 Andre generelle statstilskudd 70/81-28 723-28 919-27 059-28 063 6 Sum frie disponible inntekter Sum -493 886-468 239-467 343-454 759 7 Renteinntekter og utbytte 90-2 970-4 200-5 200-5 416 8 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 909 0 0 0 0 9 Renteutgifter, prov. og andre finans.utg 50 13 020 16 166 17 083 16 651 10 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 509 0 0 0 0 11 Avdrag på lån 51 19 020 21 000 21 000 20 270 12 Netto finansinntekter/-utgifter Sum 29 070 32 966 32 883 31 504 13 Til dekn. av tidl. regn.messig merforb. 53 0 0 3 314 0 14 Til ubundne avsetninger 54 12 987 6 807 1 550 1 267 15 Til bundne avsetninger 55,56 0 0 0 31 16 Brukav tidl. års regn.messig mindreforb. 93 0-1 740 0 0 17 Bruk av ubundne avsetninger 94-2 592-565 -375-4 625 18 Bruk av bundne avsetninger 95 0 0 0 0 19 Netto avsetninger Sum 10 395 4 502 4 488-3 327 20 Overført til investeringsbudsjettet 57 2 200 2 150 2 150 1 547 21 Til fordeling drift -452 221-428 621-427 821-425 035 22 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 452 221 428 021 427 221 423 295 23 Merforbruk/ mindreforbruk 0-600 -600-1 740 Kommentarer: 1. Skatteanslaget er basert på forslaget til Statsbudsjett og KS-modellen. 2. Anslått beløp for inntektsutjevning er 17,051 mill. kroner og er budsjettert sammen med ordinært rammetilskudd. 5. Det ventes 28,7 mill. kroner i integreringstilskudd i 2016. 7. Det er ikke budsjettert med utbytte fra Hadeland Kraft/Hadeland Energi i 2016. 14. Ubundne avsetninger betyr avsetning til disposisjonsfond. I budsjett for 2016 er det lagt til rette for følgende avsetninger: (Beløp i hele tusen kroner) Avsetning Beløp Seniortiltak 1,1 mill. kr Vedlikeholdsfond Harestua boliger 0,2 mill. kr Vedlikeholdsfond Psykiatrisenter Lunner 0,07 mill. kr Disposisjonsfond pensjon 4,374 mill. kr Disposisjonsfond drift 7,243 mill. kr Samlet avsetning til disp. fond 12,987 mill. kr 28

17. Bruk av ubundne avsetninger gjelder bruk av disposisjonsfond Flyktninger. Dette disposisjonsfondet vil være nær tømt etter planlagt bruk i 2016. Dette innebærer behov for omstilling av driften i kommunen i 2017 og utover. Se nærmere omtale i kapittelet om økonomiplan. 20. Overføring til investeringsregnskapet gjelder egenkapitaltilskudd til KLP og finansiering av netto kostnad startlån. 29

(Beløp i hele tusen kroner) BUDSJETTSKJEMA 1B - Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap DRIFTSBUDSJETTET 2016 2015 rev 2015 2014 Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) -452 221-428 621-427 821-425 035 Fordelt slik pr funksjon: 100 Politisk styring 3 338 3 633 3 670 3 217 110 Kontroll og revisjon 1 249 1 150 1 146 921 120 Administrasjon 30 018 27 880 28 458 27 129 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 2 588 1 543 1 545 1 572 130 Administrasjonslokaler 2 001 2 039 1 910 2 568 170 Premieavvik -12 277 3 370-9 797-11 750 171 Amortisering tidligere års premieavvik 4 778 5 182 5 032 3 472 172 Pensjon 900 725 584 104 173 Premiefond -1 553-8 905-1 979-4 542 180 Diverse fellesutgifter 0 0-15 -7 190 Interne serviceenheter 6 520 4 541 5 492 0 201 Førskole 58 643 54 247 56 238 55 320 202 Grunnskole 90 411 88 174 90 862 85 988 211 Styrket tilbud til førsk.barn 5 107 4 992 3 771 5 160 213 Voksenopplæring 4 173 2 155 1 930 3 922 214 Spesialskoler 0 0 0 0 215 Skolefritidstilbud 995 1 215 1 291 1 197 221 Førskolelokaler og skyss 5 579 5 544 4 538 5 715 222 Skolelokaler 19 838 21 989 21 569 21 715 223 Skoleskyss 4 711 4 585 4 675 4 549 231 Aktivitetstilbud barn og unge 1 282 1 250 1 511 1 386 232 Foreb. - skole- og helsest.tj. 5 787 4 022 4 017 4 121 233 Annet forebyggende helsearbeid 132 21 186 143 234 Aktivisering eldre og funk.hem 8 570 5 848 5 596 5 266 241 Diagnose, behandling, rehab. 13 500 12 744 12 655 12 504 242 Råd, veiledn.og sos.foreb.arb. 7 451 7 628 6 582 6 452 243 Tilb. til pers. med rusprobl. 531 574 610 456 244 Barneverntjeneste 4 625 4 262 4 415 5 058 251 Barneverntiltak i familien 1 241 1 207 1 207 1 070 252 Barneverntiltak utenfor fam. 11 797 12 441 12 636 12 172 253 Pleie, omsorg, hjelp i inst. 50 069 50 475 50 428 48 121 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet 79 817 70 551 74 524 80 861 255 Medfinansiering somatiske tjenester 0 0 0 7 677 256 Tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene 1 672 0 0 0 261 Institusjonslokaler 4 975 4 397 3 808 5 004 265 Kommunalt disponerte boliger -221 1 748 47 247 273 Kommunale sysselsettingstiltak 764 744 744 707 275 Introduksjonsordningen 18 930 17 169 16 489 13 654 276 Kvalifiseringsprogrammet 1 726 1 254 1 441 1 664 281 Økonomisk sosialhjelp 9 304 8 355 8 355 9 042 283 Bist. etabl./oppr.h. egen bol. 477 464 453 591 285 Tjenester utenfor ord komm ansvarsomr. -328-48 -319 418 290 Interkommunale samarbeider 220 174 231 0 301 Plansaksbehandling 527 559 533 624 302 Bygge-, delings-, seksjoneringssaker -62 23-138 -117 303 Kart og oppmåling 1 042 1 144 1 438 917 315 Boligb. og fysiske bom.tiltak 0-203 0 0 320 Kommunal næringsvirksomhet 0 0 0-161 30

(Beløp i hele tusen kroner) BUDSJETTSKJEMA 1B - Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap DRIFTSBUDSJETTET 2016 2015 rev 2015 2014 Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) -452 221-428 621-427 821-425 035 Fordelt slik pr funksjon: 325 Tilrettel.og bist.for næringsl 1 485 1 352 532 1 368 329 Landbruksforvaltning og -næringsutvikling 1 450 1 404 1 697 1 412 330 Samferd.bedrift./transp.tilt. 0 0 0 0 332 Kommunale veier 7 618 6 225 6 060 6 212 333 Komm.veger, nyanl.,drift,vedlh 0 0 0 0 334 Komm.veger, miljø- og trafikks 0 0 0 0 335 Rekreasjon i tettsted 0 0 0 0 338 Foreb. brann og andre ulykker 1-100 -100 107 339 Beredsk.mot branner/andre ulyk 5 415 5 274 5 109 5 581 340 Produksjon av vann 2 926 2 826 2 755 2 471 345 Distribusjon av vann -3 482-3 806-3 945-3 408 350 Avløpsrensing 7 560 7 861 7 645 7 722 353 Avløpsnett/innsaml. avløpsvann -8 805-9 858-9 989-9 621 354 Tømming slamavsk., septikt. ol -10 29 29 8 355 Innsamling av forbruksavfall 0 0 0 0 360 Naturforvaltning og friluftsl. 408 496 593 651 365 Kulturminnevern 0 0 0 0 370 Bibliotek 2 144 2 076 2 076 2 185 375 Museer 220 215 125 301 377 Kunstformidling 497 485 485 531 380 Idrett 373 503 363 342 381 Kommunale idrettsbygg og -anlegg 2 682 1 465 1 768 1 412 383 Musikk og kulturskoler 1 813 1 709 1 709 1 624 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg 596 581 581 802 386 Kommunale kulturbygg 204 242 279 127 390 Den norske kirke 3 543 3 452 3 452 3 369 392 Andre relgiøse formål 232 226 176 225 393 Kirkegårder/gravlunder/krem. 0 0 0 0 800 Skatt på inntekt og formue 0 0 0 0 840 Stat.ram.tilsk.+øvr.gen.statil 0 0 0 0 850 Gen.statstilskudd vedr.flykt. 0 0 0 0 860 Motpost avskrivninger -25 499-25 499-22 550-24 255 870 Renter/utbytte og lån 0 0 0 0 880 Interne finansieringstrans. 0 0 0 0 899 Årets regnsk.m. mer-/mindrefor 0 0 0 0 Sum skjema 1B 452 221 428 021 427 221 423 295 899 Overskudd Skjema 1A 0-600 -600-1 740 870 Renter utbytte lån Skjema 1A 29 070 32 966 32 883 31 504 800 Skatt Skjema 1A -234 165-218 610-220 416-209 459 31

(Beløp i hele tusen kroner) ØKONOMISK OVERSIKT Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap DRIFT 2016 2015 rev 2015 2014 1 Brukerbetalinger 600-22 169-21 741-22 773-22 698 2 Andre salgs og leieinntekter 620:660-33 373-35 222-34 410-35 299 3 Overføringer med krav til motytelse 700:780-74 780-78 872-75 842-102 462 4 Rammetilskudd 800-230 998-220 710-219 868-217 237 5 Andre statlige overføringer 810-34 720-35 839-33 577-33 077 6 Andre overføringer 830:850 880:895-90 -110-192 -1 471 7 Inntekts og formuesskatt 870-219 965-204 410-206 416-195 464 8 Eiendomsskatt 874:875-14 200-14 200-14 000-13 995 9 Andre direkte og indirekte skatter 877 0 0 0 0 10 Sum driftsinntekter L1:L9-630 294-611 104-607 079-621 704 11 Lønnsutgifter 010:089 160:165 315 457 317 220 310 552 321 591 12 Sosiale utgifter 090:099 85 789 89 369 89 670 85 839 13 Kjøp av varer og tj. som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 100:285-160:165 67 870 63 693 63 275 69 737 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal. 300:380 14 tjenesteprod. 68 536 63 783 58 955 65 190 15 Overføringer 400:490 60 444 41 977 51 818 47 121 16 Avskrivninger 590 25 499 25 499 22 550 24 255 17 Fordelte utgifter -690+(290-790) -3 904-2 344-5 526-5 215 18 Sum driftsutgifter L11:L17 619 691 599 197 591 293 608 517 19 Brutto driftsresultat L10-L18-10 604-11 907-15 786-13 187 20 Renteinntekter og utbytte 900:905-2 970-4 200-5 200-5 416 Gevinst finansielle instrumenter 909 21 (omløpsmidler) 0 0 0 0 22 Mottatte avdrag på utlån 920:921-50 -50-50 -63 23 Sum eksterne finansinntekter L20:22-3 020-4 250-5 250-5 480 24 Renteutgifter og låneomkostninger 500:501 13 020 16 166 17 083 16 653 25 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 509 0 0 0 0 26 Avdrag på lån 510:511 19 020 21 000 21 000 20 270 27 Utlån 520:521 200 200 200 149 28 Sum eksterne finansutgifter L24:L27 32 240 37 366 38 283 37 071 29 Resultat eksterne finanstransaksjoner L23-L28 29 220 33 116 33 033 31 592 30 Motpost avskrivninger 990-25 499-25 499-22 550-24 255 31 Netto driftsresultat L19+L29+L 30-6 883-4 290-5 302-5 850 Bruk av tidligere års regnskapsmessige 930 32 mindreforbruk 0-1 740 0 0 33 Bruk av disposisjonsfond 940-2 592-737 -548-4 625 34 Bruk av bundne fond 950-6 741-5 379-2 406-2 649 35 Sum bruk av avsetninger L32:34-9 334-7 857-2 953-7 274 36 Overført til investeringsregnskapet 570 2 200 2 250 2 150 1 547 Avsatt til dekning av tidligere års 530 37 regnskapsm. merforbruk 0 0 3 314 0 38 Avsatt til disposisjonsfond 540 12 987 6 807 1 550 1 267 39 Avsatt til bundne driftsfond 550 1 029 2 490 642 8 570 40 Sum avsetninger L36:L39 16 216 11 547 7 656 11 384 41 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk L31+L35 +L40 0-600 -600-1 740 32

Kommentarer 11 og 15: Rad 15 «Overføringer» inneholder avsetning for lønnsvekst, inkl. pensjon og arbeidsgiveravgift av denne for samtlige år. I budsjett for 2016 utgjør dette anslagsvis 26,5 mill. kroner av beløpet på rad 15. 3.10 Samletabell årsbudsjett pr. funksjon Budsjett 2016 Justert budsjett 2015 (Beløp i hele tusen kroner) Opprinnelig budsjett 2015 Funksjon Lønn A utg Inntekt SUM Lønn A utg Inntekt SUM Lønn A utg Inntekt SUM 100 Politisk styring 2 246,2 1 091,6 0,0 3 337,8 2 202,2 1 430,7 0,0 3 632,9 2 239,5 1 430,8 0,0 3 670,2 110 Kontroll og revisjon 91,0 1 205,0-47,0 1 249,0 80,0 1 115,0-45,0 1 150,0 76,0 1 115,0-45,0 1 146,0 120 Administrasjon 19 657,4 16 741,9-6 381,5 30 017,7 19 226,9 16 552,6-7 899,8 27 879,8 20 613,3 14 533,2-6 688,7 28 457,8 121 Forvaltningsutg. i eiendomsforv. 758,1 1 830,6-1,1 2 587,6 859,5 685,0-1,1 1 543,4 860,6 685,1-1,1 1 544,5 130 Administrasjonslokaler 625,7 1 888,0-512,6 2 001,1 585,6 2 065,7-612,4 2 038,8 491,4 2 031,0-612,4 1 909,9 170 Premieavvik -12 277,2 0,0 0,0-12 277,2 3 369,8 0,0 0,0 3 369,8-9 796,7 0,0 0,0-9 796,7 171 Amort tidl års premieavvik 4 777,6 0,0 0,0 4 777,6 5 182,5 0,0 0,0 5 182,5 5 032,2 0,0 0,0 5 032,2 172 Pensjon 756,6 143,9 0,0 900,5 583,8 140,8 0,0 724,6 696,0 10,3-122,5 583,8 173 Premiefond -1 552,7 0,0 0,0-1 552,7-8 905,1 0,0 0,0-8 905,1-1 978,8 0,0 0,0-1 978,8 180 Diverse fellesutgifter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-14,8 0,0 0,0-14,8 190 Interne serviceenheter 10 280,4 1 011,5-4 771,5 6 520,4 10 874,3 988,0-7 321,2 4 541,1 11 730,9 1 082,1-7 321,2 5 491,9 201 Førskole 42 031,4 28 916,2-12 304,2 58 643,4 43 491,7 23 913,9-13 158,2 54 247,4 45 576,7 24 584,0-13 922,4 56 238,3 202 Grunnskole 88 069,8 22 370,3-20 028,6 90 411,5 92 169,6 12 770,3-16 765,6 88 174,3 89 193,9 20 554,2-18 885,8 90 862,3 211 Styrket tilbud til førsk.barn 4 245,5 1 429,1-567,3 5 107,4 4 547,7 1 007,4-563,2 4 991,9 3 431,4 822,9-483,0 3 771,4 213 Voksenopplæring 18 993,1 4 593,5-19 413,5 4 173,1 16 413,3 3 786,2-18 044,9 2 154,7 15 973,4 3 757,4-17 800,9 1 930,0 215 Skolefritidstilbud 5 093,9 603,7-4 702,1 995,4 4 915,9 786,9-4 487,6 1 215,3 4 969,2 809,9-4 487,6 1 291,5 221 Førskolelokaler og skyss 2 094,9 3 829,3-345,1 5 579,1 1 987,5 3 753,3-196,9 5 543,8 1 855,0 2 880,0-196,9 4 538,1 222 Skolelokaler 8 319,8 14 281,1-2 762,5 19 838,4 9 553,0 15 457,0-3 021,0 21 989,0 9 636,4 15 021,4-3 088,7 21 569,0 223 Skoleskyss 0,0 4 711,3 0,0 4 711,3 0,0 4 584,8 0,0 4 584,8 0,0 4 674,8 0,0 4 674,8 231 Aktivitetstilbud barn og unge 15,4 1 266,4 0,0 1 281,8 15,0 1 234,6 0,0 1 249,6 246,9 1 264,1 0,0 1 511,0 232 Foreb. - skole- og helsest.tj. 4 514,6 1 809,2-536,5 5 787,2 4 192,1 523,1-693,0 4 022,2 4 192,7 516,9-693,0 4 016,5 233 Annet forebyggende helsearb. 11,3 120,3 0,0 131,6 12,8 9,5-1,0 21,4 177,7 9,3-1,0 186,0 234 Aktivisering og servicetj. 7 768,1 1 426,8-624,4 8 570,5 5 066,7 1 315,6-533,9 5 848,3 4 941,6 1 091,9-437,9 5 595,6 241 Diagnose, behandling, rehab. 3 486,4 11 690,6-1 676,8 13 500,3 3 336,6 11 066,2-1 659,1 12 743,6 3 566,4 10 747,7-1 659,1 12 654,9 242 Råd, veiledn.og sos.foreb.arb. 2 879,3 7 940,0-3 368,3 7 451,0 2 945,7 7 896,2-3 213,8 7 628,1 2 300,6 7 433,9-3 152,6 6 581,9 243 Tilb. til pers. med rusprobl. 10,3 606,8-86,1 531,0 10,0 563,7 0,0 573,7 165,0 529,1-84,0 610,1 244 Barneverntjeneste 4 575,7 1 230,2-1 180,8 4 625,1 4 365,9 1 129,4-1 233,5 4 261,8 4 524,1 1 084,0-1 193,5 4 414,6 251 Barneverntiltak i familien 724,4 517,0 0,0 1 241,3 703,5 503,0 0,0 1 206,5 704,1 502,5 0,0 1 206,6 252 Barneverntiltak utenfor fam. 7 054,1 6 323,2-1 580,4 11 797,0 6 983,8 6 985,5-1 528,5 12 440,7 7 254,3 6 528,6-1 146,8 12 636,0 253 Pleie, omsorg, hjelp i inst. 50 022,9 12 182,9-12 136,8 50 069,0 51 608,6 11 842,5-12 976,1 50 475,0 51 726,4 11 677,6-12 976,1 50 427,9 254 Kjernetjenester hjemmeb. 82 085,8 14 306,6-16 575,1 79 817,3 79 087,3 10 922,7-19 459,4 70 550,6 79 876,2 12 553,1-17 905,0 74 524,3 255 Medfinansiering somatiske tj. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 256 Tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene 0,0 1 672,0 0,0 1 672,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 261 Institusjonslokaler 1 708,8 3 906,9-640,5 4 975,1 1 637,3 3 410,3-650,8 4 396,8 1 494,2 2 972,3-658,9 3 807,5 265 Kommunalt disponerte boliger 310,0 2 480,1-3 010,8-220,7 137,8 3 026,6-1 416,1 1 748,3 59,8 1 425,4-1 438,0 47,2 273 Kommunale sysselsettingstiltak 0,0 763,8 0,0 763,8 0,0 744,5 0,0 744,5 0,0 744,5 0,0 744,5 275 Introduksjonsordningen 17 292,0 4 943,2-3 304,8 18 930,3 15 949,4 4 048,1-2 828,2 17 169,2 15 609,2 3 708,4-2 828,2 16 489,4 276 Kvalifiseringsprogrammet 0,0 1 725,8 0,0 1 725,8 0,0 1 682,1-428,5 1 253,6 0,0 1 441,3 0,0 1 441,3 281 Økonomisk sosialhjelp 0,0 13 614,1-4 310,0 9 304,1 0,0 12 022,4-3 667,5 8 354,9 0,0 11 494,9-3 140,0 8 354,9 283 Bist. etabl./oppr.h. egen bol. 282,8 1 292,7-1 099,0 476,5 271,6 1 277,3-1 084,8 464,1 271,6 1 265,7-1 084,8 452,5 285 Tj. utenfor ord komm ansvar 0,0 750,8-1 078,5-327,7 0,0 732,0-779,6-47,6 0,0 0,0-319,1-319,1 290 Interkommunale samarbeid 3 869,7 2 019,2-5 668,9 220,0 3 755,1 1 936,2-5 517,2 174,1 3 816,0 1 932,2-5 517,2 231,0 301 Plansaksbehandling 995,9 228,2-697,0 527,1 990,1 274,9-706,4 558,6 968,7 188,0-623,6 533,1 302 Bygge-, delings-, seksjonerings. 2 834,2 616,3-3 512,8-62,3 2 808,7 948,3-3 733,5 23,5 2 580,2 477,4-3 195,3-137,7 303 Kart og oppmåling 1 565,1 752,1-1 275,1 1 042,1 1 510,3 869,5-1 235,7 1 144,1 1 558,3 606,5-726,5 1 438,3 315 Boligb. og fysiske bom.tiltak 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-203,0-203,0 0,0 0,0 0,0 0,0 320 Kommunal næringsvirksomhet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 325 Tilrettel.og bist.for næringsl 790,6 797,7-103,8 1 484,5 739,9 615,1-2,8 1 352,2 0,0 531,5 0,0 531,5 329 Landbruksforv. og -næringsutv. 0,0 1 450,4 0,0 1 450,4 0,0 1 404,4 0,0 1 404,4 0,0 2 063,9-366,4 1 697,4 33

(Beløp i hele tusen kroner) Budsjett 2016 Justert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Funksjon Lønn A utg Inntekt SUM Lønn A utg Inntekt SUM Lønn A utg Inntekt SUM 330 Samf.bedrifter/transport-tiltak 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 332 Kommunale veier 1 848,6 7 544,9-1 775,8 7 617,7 1 770,8 5 480,4-1 026,5 6 224,7 1 766,6 5 320,0-1 026,5 6 060,1 335 Rekreasjon i tettsted 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 338 Foreb. brann og andre ulykker 0,0 1 606,2-1 605,0 1,1 0,0 1 349,5-1 449,1-99,6 0,0 1 349,5-1 449,1-99,6 339 Beredsk.mot brann/andre ulykker 15,4 5 461,1-61,6 5 414,9 9,6 5 324,5-60,2 5 273,8 13,9 5 154,9-60,2 5 108,5 340 Produksjon av vann 864,1 3 649,6-1 588,1 2 925,6 818,5 3 221,7-1 213,8 2 826,3 818,5 3 150,7-1 213,8 2 755,4 345 Distribusjon av vann 2 096,4 2 941,3-8 520,1-3 482,4 2 005,8 3 170,5-8 982,6-3 806,3 2 040,3 2 997,1-8 982,6-3 945,3 350 Avløpsrensing 654,0 6 906,3 0,0 7 560,4 601,9 7 258,7 0,0 7 860,6 601,9 7 043,6 0,0 7 645,4 353 Avløpsnett/innsaml. avløpsvann 1 163,6 3 086,2-13 054,6-8 804,8 1 130,0 3 399,8-14 387,5-9 857,7 1 130,0 3 268,7-14 387,5-9 988,8 354 Tømming slamavsk., septikt. ol 347,3 1 879,9-2 237,2-10,0 331,9 1 452,8-1 755,4 29,4 331,9 1 452,3-1 755,4 28,9 360 Naturforvaltning og friluftsl. 589,8 55,9-237,4 408,3 592,9 152,0-248,6 496,4 537,1 58,2-2,2 593,2 365 Kulturminnevern 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 370 Bibliotek 1 679,6 557,1-93,0 2 143,7 1 656,5 504,4-85,0 2 075,9 1 686,7 474,0-85,0 2 075,8 375 Museer 0,0 220,5 0,0 220,5 0,0 214,9 0,0 214,9 0,0 124,9 0,0 124,9 377 Kunstformidling 0,0 497,4 0,0 497,4 0,0 484,8 0,0 484,8 0,0 484,8 0,0 484,8 380 Idrett 0,0 372,9 0,0 372,9 0,0 503,2 0,0 503,2 0,0 363,4 0,0 363,4 381 Kommunale idrettsbygg 592,1 2 089,5 0,0 2 681,6 23,0 1 442,5 0,0 1 465,5 375,0 1 393,2 0,0 1 768,2 383 Musikk og kulturskoler 0,0 1 812,7 0,0 1 812,7 0,0 1 708,7 0,0 1 708,7 0,0 1 708,7 0,0 1 708,7 385 Andre kulturaktiviteter 0,0 595,7 0,0 595,7 0,0 580,6 0,0 580,6 0,0 580,6 0,0 580,6 386 Kommunale kulturbygg 84,3 183,3-63,5 204,1 69,7 254,0-81,6 242,0 53,2 307,9-81,6 279,4 390 Den norske kirke 0,0 3 548,8-5,8 3 543,0 0,0 3 459,0-7,0 3 452,0 0,0 3 459,0-7,0 3 452,0 392 Andre relgiøse formål 0,0 232,4 0,0 232,4 0,0 226,5 0,0 226,5 0,0 176,5 0,0 176,5 393 Kirkegårder/gravlunder/krem. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 800 Skatt på inntekt og formue 0,0 0,0-234 165,0-234 165,0 0,0 0,0-218 609,7-218 609,7 0,0 0,0-220 416,0-220 416,0 840 Stat.ram.tilsk.+øvr.gen.statstil skudd 0,0 0,0-230 998,0-230 998,0 0,0 0,0-220 710,4-220 710,4 0,0 0,0-219 868,0-219 868,0 850 Gen.statstilskudd vedr.flyktninger 0,0-13,1-28 710,3-28 723,4 0,0 0,0-28 918,5-28 918,5 0,0 0,0-27 058,5-27 058,5 860 Motpost avskrivninger 0,0 0,0-25 498,8-25 498,8 0,0 0,0-25 498,8-25 498,8 0,0 0,0-22 549,5-22 549,5 870 Renter/utbytte og lån 0,0 32 040,0-2 970,0 29 070,0 0,0 37 166,0-4 200,0 32 966,0 0,0 38 083,0-5 200,0 32 883,0 880 Interne finansieringstrans. 0,0 15 187,4-2 592,4 12 595,1 0,0 8 956,9-2 305,3 6 651,6 0,0 7 013,5-375,1 6 638,4 899 Årets regnsk.m. mer-/mindrefor 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 600,0 0,0 600,0 0,0 600,0 0,0 600,0 396 944,1 291 536,3-688 480,3 0,0 402 276,9 262 932,5-665 209,4 0,0 395 974,4 261 347,0-657 321,4 0,0 34

3.11 Økonomiplan drift Økonomiplanen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i hele økonomiplanperioden på fire år. I utarbeidelsen av økonomiplanen er følgende lagt til grunn: - Alle beløp er i 2016-kroner. - Frie inntekter Frie inntekter er innarbeidet i tråd med KS-modellen. Det forutsettes uendrede befolkningstall og kriterieverdier fra 2016. Samtidig er det ikke påregnet realvekst i de frie inntektene. Dermed forutsettes det at eventuelle kostnader som følge av demografiendringer dekkes gjennom realvekst i de frie inntektene. Det forutsettes også at Lunner har et likt utgiftsbehov sammenlignet med de andre kommunene i perioden 2017-2019 som i 2016. Det er heller ikke budsjettert med skjønnsmidler, for ikke å forskuttere usikre inntekter. - Pensjon Det er tatt høyde for vekst i amortisert premieavvik KLP i perioden. Det antas at premieavviket i årene 2017-2019 vil ligge på nivå med premieavviket i 2016. Det er ikke innarbeidet andre endringer i pensjon, fordi det forutsettes at øvrige utgiftsøkninger fanges opp av veksten i frie inntekter. - Planlagt driftsaktivitet Fremkommer gjennom nye tiltak og effekten av disse er innarbeidet. Alle nye tiltak som fremkommer av vedlegg 1 er innarbeidet på den enkelte funksjon. ene fremkommer også i tabeller under den enkelte kommunedelplan. - Finanskostnader Det er beregnet finanskostnader basert på investeringstiltakene som er innarbeidet i perioden, jf. kapittelet om investeringer. Det arbeides med prosjektering av Omsorgsboliger på Roa og sykehjem med omsorgsboliger på Harestua. Prosjekteringsarbeidet har ikke kommet langt nok til at driftskonsekvensene av disse eventuelle investeringene er innarbeidet i økonomiplanen. Fremtidige renter er anslått ut fra tilgjengelig informasjon. Endringen i finanskostnader i perioden er slik: Estimerte finanskostnader i økonomiplan Endring 2017 Endring 2018 Endring 2019 Renter investeringslån -1 369 000 1 514 000 587 000 Minimumsavdrag 1 422 000 1 214 000 277 000 Renteinntekter, forutsatt saldo kr 50 mill 653 000-95 000-256 000 Renteinntekter KommFakt 0 0 0 Utbytte og eieruttak 0 0 0 Renter formidlingslån 0 0 0 Renteinntekter formidlingslån -10 000 0 0 Sum endring fra foregående år i hele kroner 696 000 2 633 000 608 000 Tabell 10 Endring i finanskostnader 35

- - Bruk av disposisjonsfond Flyktninger I 2016 budsjetteres det med bruk av 2,6 mill. kroner av disposisjonsfond flyktninger. Dette disposisjonsfondet vil trolig være nær tømt ved utgangen av 2016. I økonomiplanperioden forutsettes at nødvendig omstilling i tjenestene finner sted for å dekke opp dette inntektsbortfallet. Omstillingskravet er i økonomiplanen plassert på funksjon 242 og omstillings- og fornyingsarbeidet vil omfatte de tjenestesteder som i dag yter tjenester overfor flyktninger. Utvikling i perioden 2017-2019 I forslaget til økonomiplan er endringer som skal finansieres saldert mot bruk/avsetning av disposisjonsfond. I 2017 innebærer dette en netto avsetning til disposisjonsfond på 6,9 mill. kroner altså har kommunen ikke større planlagte behov enn at det vil være midler til overs til avsetning, gitt de forutsetningene som er nevnt over. I 2018 og 2019 vil den aktiviteten som er innarbeidet i økonomiplanen generere så store utgifter at det ikke vil være midler til overs til avsetning, tvert i mot må kommunen bruke av disposisjonsfond for å få et resultat i balanse. I 2018 er forutsatt bruk om lag 1 mill. kroner og i 2019 er forutsatt bruk om lag 3,5 mill. kroner. Det er planlagt avsetninger til vedlikeholdsfond på om lag 2,1 mill. kroner i både 2018 og 2019. Kommunens drift generer ikke disse midlene i 2018 og 2019, og det forutsettes her en omstrukturering av disposisjonsfondet ved at øvrig disposisjonsfond gjøres om til vedlikeholdsfond. Tabellen nedenfor viser endringene det enkelte år i økonomiplanen og saldering av disse. Endring fra året før Endringer utenom bruk/avsetning til fond 2017 2018 2019 Nye tiltak ekskl. avsetning til fond 1 515 370 3 610 000 340 000 Økt amortisert premieavvik 1 674 500 1 407 888 1 462 844 Endring i frie inntekter 1 300 000 100 000 100 000 Fjernet engangsinntekt knyttet til tiltakspakke vedlikehold 869 743 - - Økt avsetning til investeringsregnskapet 50 000 50 000 50 000 Endring i netto finansposter 696 000 2 633 000 608 000 Forutsatt omstilling knyttet til flyktninger (2 592 372) - - Sum endring fra foregående år: 3 513 241 7 800 888 2 560 844 Beløp per år 2017 2018 2019 Netto avsetning fond foregående år 10 395 064 6 881 823 (919 065) Sum endringer ift foregående år som må finansieres: (3 513 241) (7 800 888) (2 560 844) Gir følgende avsetning til disposisjonsfond: 6 881 823 2 077 020 2 077 020 Gir følgende bruk av disposisjonsfond: - (2 996 085) (5 556 929) Herav: som gjelder avsetning til vedlikeholdsfond 1 188 510 2 077 020 2 077 020 Effekt på øvrige disposisjonsfond 5 693 313 (2 996 085) (5 556 929) Netto avsetning/bruk disposisjonsfond 6 881 823 (919 065) (3 479 909) Tabell 11 Endring i økonomiplanen over år 36

Figuren nedenfor viser ventet utvikling i disposisjonsfond i perioden: Figur 7 Ventet utvikling i disp.fond Riksrevisjonen anbefaler at disposisjonsfond bør utgjøre om lag 5 pst av driftsinntektene. Dersom man forutsetter en vekst i driftsinntektene i perioden tilsvarende årlig deflator på 2,7 pst, vil disposisjonsfondet utgjøre følgende andel av driftsinntektene det enkelte år: Figur 8 Disp.fond i % av driftsinntekter Som figuren viser, vil disposisjonsfond utgjøre 5 pst eller mer av driftsinntektene i økonomiplanperioden. 37

Risikomomenter i økonomiplanen - Det er varslet en gjennomgang av kommunenes inntektssystem i perioden. Dette kan gi endringer i frie inntekter for Lunner kommune. - Det ble også varslet en ny skatt i kommuneproposisjonen 2015 som skulle ta utgangspunkt i endring i gjennomsnittlig lønnssum i privat sektor i kommunen. Det er pt vanskelig å beregne effekten av denne endringen. Den vil få effekt fra 2017 dersom den blir vedtatt. - Det er ventet forslag om endring i eiendomsskatt som, dersom vedtatt, vil kunne gi reduserte inntekter fra 2017 i størrelsesorden 1 mill. kroner. - 3.12 Tabeller med økonomiplan (Alle beløp i hele tusen 2016-kroner) BUDSJETTSKJEMA 1A - Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett DRIFTSBUDSJETTET art 2 2016 2017 2018 2019 1 Skatt på inntekt og formue 87-219 965-219 965-219 965-219 965 2 Ordinært rammetilskudd 80-230 998-229 698-229 598-229 498 3 Skatt på eiendom 87-14 200-14 200-14 200-14 200 4 Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 0 5 Andre generelle statstilskudd 70/81-28 723-28 723-28 723-28 723 6 Sum frie disponible inntekter Sum -493 886-492 586-492 486-492 386 7 Renteinntekter og utbytte 90-2 970-2 327-2 422-2 678 8 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 909 0 0 0 0 9 Renteutgifter, prov. og andre finans.utg 50 13 020 11 651 13 165 13 752 10 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 509 0 0 0 0 11 Avdrag på lån 51 19 020 20 442 21 656 21 933 12 Netto finansinntekter/-utgifter Sum 29 070 29 766 32 399 33 007 13 Til dekn. av tidl. regn.messig merforb. 53 0 0 0 0 14 Til ubundne avsetninger 54 12 987 6 882 2 077 2 077 15 Til bundne avsetninger 55,56 0 0 0 0 16 Brukav tidl. års regn.messig mindreforb. 93 0 0 0 0 17 Bruk av ubundne avsetninger 94-2 592 0-2 996-5 557 18 Bruk av bundne avsetninger 95 0 0 0 0 19 Netto avsetninger Sum 10 395 6 882-919 -3 480 20 Overført til investeringsbudsjettet 57 2 200 2 250 2 300 2 350 21 Til fordeling drift -452 221-453 689-458 706-460 509 22 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 452 221 453 689 458 706 460 509 23 Merforbruk/ mindreforbruk 0 0 0 0 38

BUDSJETTSKJEMA 1B - Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett DRIFTSBUDSJETTET 2016 2017 2018 2019 Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) -452 221-453 689-458 706-460 509 Fordelt slik pr funksjon: 100 Politisk styring 3 338 3 738 3 338 3 738 110 Kontroll og revisjon 1 249 1 249 1 249 1 249 120 Administrasjon 30 018 28 574 27 574 27 574 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 2 588 2 588 2 588 2 588 130 Administrasjonslokaler 2 001 2 001 2 001 2 001 170 Premieavvik -12 277-12 277-12 277-12 277 171 Amortisering tidligere års premieavvik 4 778 6 452 7 860 9 323 172 Pensjon 900 900 900 900 173 Premiefond -1 553-1 553-1 553-1 553 180 Diverse fellesutgifter 0 0 0 0 190 Interne serviceenheter 6 520 6 520 6 520 6 520 201 Førskole 58 643 60 834 65 334 65 334 202 Grunnskole 90 411 90 531 90 531 90 531 211 Styrket tilbud til førsk.barn 5 107 5 107 5 107 5 107 213 Voksenopplæring 4 173 4 173 4 173 4 173 215 Skolefritidstilbud 995 995 995 995 221 Førskolelokaler og skyss 5 579 5 708 5 708 5 708 222 Skolelokaler 19 838 21 529 21 529 21 529 223 Skoleskyss 4 711 4 711 4 711 4 711 231 Aktivitetstilbud barn og unge 1 282 1 282 1 282 1 282 232 Foreb. - skole- og helsest.tj. 5 787 5 787 5 787 5 787 233 Annet forebyggende helsearbeid 132 132 132 132 234 Aktivisering eldre og funk.hem 8 570 8 860 9 130 9 130 241 Diagnose, behandling, rehab. 13 500 13 500 13 500 13 500 242 Råd, veiledn.og sos.foreb.arb. 7 451 4 859 4 859 4 859 243 Tilb. til pers. med rusprobl. 531 531 531 531 244 Barneverntjeneste 4 625 4 625 4 625 4 625 251 Barneverntiltak i familien 1 241 1 241 1 241 1 241 252 Barneverntiltak utenfor fam. 11 797 11 797 11 797 11 797 253 Pleie, omsorg, hjelp i inst. 50 069 50 069 50 069 50 069 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet 79 817 78 715 79 015 79 015 255 Medfinansiering somatiske tjenester 0 0 0 0 256 Tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene 1 672 1 672 1 672 1 672 261 Institusjonslokaler 4 975 4 975 4 975 4 975 265 Kommunalt disponerte boliger -221-311 -311-311 273 Kommunale sysselsettingstiltak 764 764 764 764 275 Introduksjonsordningen 18 930 18 930 18 930 18 930 276 Kvalifiseringsprogrammet 1 726 1 726 1 726 1 726 281 Økonomisk sosialhjelp 9 304 9 304 9 304 9 304 283 Bist. etabl./oppr.h. egen bol. 477 477 477 477 285 Tjenester utenfor ord komm ansvarsomr. -328-328 -328-328 290 Interkommunale samarbeider 220 220 220 220 301 Plansaksbehandling 527 527 527 527 302 Bygge-, delings-, seksjoneringssaker -62-62 -62-62 303 Kart og oppmåling 1 042 1 042 1 042 1 042 315 Boligb. og fysiske bom.tiltak 0 0 0 0 320 Kommunal næringsvirksomhet 0 0 0 0 325 Tilrettel.og bist.for næringsl 1 485 1 485 1 425 1 365 329 Landbruksforvaltning og -næringsutvikling 1 450 1 450 1 450 1 450 39

BUDSJETTSKJEMA 1B - Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett DRIFTSBUDSJETTET 2016 2017 2018 2019 Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) -452 221-453 689-458 706-460 509 Fordelt slik pr funksjon: 330 Samferd.bedrift./transp.tilt. 0 0 0 0 332 Kommunale veier 7 618 7 618 7 618 7 618 333 Komm.veger, nyanl.,drift,vedlh 0 0 0 0 334 Komm.veger, miljø- og trafikks 0 0 0 0 335 Rekreasjon i tettsted 0 0 0 0 338 Foreb. brann og andre ulykker 1 1 1 1 339 Beredsk.mot branner/andre ulyk 5 415 5 415 5 415 5 415 340 Produksjon av vann 2 926 2 926 2 926 2 926 345 Distribusjon av vann -3 482-3 482-3 482-3 482 350 Avløpsrensing 7 560 7 560 7 560 7 560 353 Avløpsnett/innsaml. avløpsvann -8 805-8 805-8 805-8 805 354 Tømming slamavsk., septikt. ol -10-10 -10-10 355 Innsamling av forbruksavfall 0 0 0 0 360 Naturforvaltning og friluftsl. 408 608 608 608 365 Kulturminnevern 0 0 0 0 370 Bibliotek 2 144 2 144 2 144 2 144 375 Museer 220 220 220 220 377 Kunstformidling 497 497 497 497 380 Idrett 373 373 373 373 381 Kommunale idrettsbygg og -anlegg 2 682 2 682 2 682 2 682 383 Musikk og kulturskoler 1 813 1 813 1 813 1 813 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg 596 596 596 596 386 Kommunale kulturbygg 204 204 204 204 390 Den norske kirke 3 543 3 543 3 543 3 543 392 Andre relgiøse formål 232 232 232 232 393 Kirkegårder/gravlunder/krem. 0 0 0 0 800 Skatt på inntekt og formue 0 0 0 0 840 Stat.ram.tilsk.+øvr.gen.statil 0 0 0 0 850 Gen.statstilskudd vedr.flykt. 0 0 0 0 860 Motpost avskrivninger -25 499-25 499-25 499-25 499 870 Renter/utbytte og lån 0 0 0 0 880 Interne finansieringstrans. 0 0 0 0 899 Årets regnsk.m. mer-/mindrefor 0 0 0 0 Sum skjema 1B 452 221 453 689 458 706 460 509 899 Overskudd Skjema 1A 0 0 0 0 870 Renter utbytte lån Skjema 1A 29 070 29 766 29 766 29 766 800 Skatt Skjema 1A -234 165-234 165-234 165-234 165 Økonomiplan 2016-2019 Tjenesteområder Samfunn Organisasjon Kultur Oppvekst Omsorg Teknisk - selvkost Teknisk - øvrig Skatt, tilskudd og finansiering Resultat 2016 2017 2018 2019 4 850 5 050 4 990 4 930 34 825 33 781 32 381 32 781 10 700 10 700 10 700 10 700 159 331 161 642 166 142 166 142 216 066 212 661 213 231 213 231-1 810-1 810-1 810-1 810 61 911 63 641 63 641 63 641-485 872-485 665-489 275-489 615 0 0 0 0 40

ØKONOMISK OVERSIKT Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett DRIFT 2016 2017 2018 2019 1 Brukerbetalinger 600-22 169-22 169-22 169-22 169 2 Andre salgs og leieinntekter 620:660-33 373-33 613-33 613-33 613 3 Overføringer med krav til motytelse 700:780-74 780-74 780-74 780-74 780 4 Rammetilskudd 800-230 998-229 698-229 598-229 498 5 Andre statlige overføringer 810-34 720-33 850-33 850-33 850 6 Andre overføringer 830:850 880:895-90 -90-90 -90 7 Inntekts og formuesskatt 870-219 965-219 965-219 965-219 965 8 Eiendomsskatt 874:875-14 200-14 200-14 200-14 200 9 Andre direkte og indirekte skatter 877 0 0 0 0 10 Sum driftsinntekter L1:L9-630 294-628 365-628 265-628 165 11 Lønnsutgifter 010:089 160:165 315 457 315 457 315 457 315 457 12 Sosiale utgifter 090:099 85 789 87 463 88 871 90 334 100:285-13 Kjøp av varer og tj. som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 160:165 67 870 68 593 68 593 68 593 14 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal. tjenesteprod. 300:380 68 536 68 143 68 143 68 143 15 Overføringer 400:490 60 444 59 277 62 887 63 227 16 Avskrivninger 590 25 499 25 499 25 499 25 499 17 Fordelte utgifter 18 Sum driftsutgifter -690+(290-790) -3 904-3 904-3 904-3 904 L11:L17 619 691 620 528 625 546 627 349 19 Brutto driftsresultat L10-L18-10 604-7 837-2 719-816 20 Renteinntekter og utbytte 900:905-2 970-2 327-2 422-2 678 21 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 909 0 0 0 0 22 Mottatte avdrag på utlån 920:921-50 -50-50 -50 23 Sum eksterne finansinntekter L20:22-3 020-2 377-2 472-2 728 24 Renteutgifter og låneomkostninger 500:501 13 020 11 651 13 165 13 752 25 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 509 0 0 0 0 26 Avdrag på lån 510:511 19 020 20 442 21 656 21 933 27 Utlån 520:521 200 200 200 200 28 Sum eksterne finansutgifter L24:L27 32 240 32 293 35 021 35 885 29 Resultat eksterne finanstransaksjoner L23-L28 29 220 29 916 32 549 33 157 30 Motpost avskrivninger 990-25 499-25 499-25 499-25 499 31 Netto driftsresultat L19+L29+L 30-6 883-3 419 4 332 6 842 32 Bruk av tidligere års regnskapsm mindreforbruk 930 0 0 0 0 33 Bruk av disposisjonsfond 940-2 592 0-2 996-5 557 34 Bruk av bundne fond 950-6 741-6 741-6 741-6 741 35 Sum bruk av avsetninger L32:34-9 334-6 741-9 737-12 298 36 Overført til investeringsregnskapet 570 2 200 2 250 2 300 2 350 37 Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsm. merforbruk 530 0 0 0 0 38 Avsatt til disposisjonsfond 540 12 987 6 882 2 077 2 077 39 Avsatt til bundne driftsfond 550 1 029 1 029 1 029 1 029 40 Sum avsetninger L36:L39 16 216 10 161 5 406 5 456 41 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk L31+L35 +L40 0 0 0 0 41

4 SAMFUNNSUTVIKLING Kommunedelplan for samfunnsutvikling finnes her 4. I dette kapittelet foreslås endringer og tiltak i forbindelse med rulleringen av Kommunedelplan Samfunnsutvikling. 4.1 Endringer/tillegg til mål og strategier I dette kapittelet er endringer/tillegg i kommunedelplan samfunnsutvikling foreslått for følgende kapitler: 2.1 Befolkningsutvikling Endres fra: Målsetting Ambisjon Målemetode Det skal være vekst i befolkningen i tråd med kommuneplanens mål om 3000 flere innbyggere i planperioden 2013-2024 Befolkningsvekst >/=1,5% i 2014 Befolkningsvekst >/=1,5% i 2015 Befolkningsvekst >/=2% i 2016 Befolkningsvekst >/=2% i 2017 SSB Det skal være leiligheter i tettstedene (Lunner, Roa, Grua og Harestua). Det skal utvikles attraktive tettsteder (Lunner, Roa, Grua og Harestua). Endres til: Det etableres årlig minimum 5 nye leiligheter pr. tettsted. Andel av befolkningen som bor i tettsteder skal være minst = kommunegruppe 7 (var 72,9 i 2012, Lunner var 57,6) Målsetting Ambisjon Målemetode Det skal være vekst i befolkningen i tråd med kommuneplanens mål om 3000 flere innbyggere i planperioden 2013-2024 Befolkningsvekst >/=1,5% i 2015 Befolkningsvekst >/=1% i 2016 Befolkningsvekst >/=1,5% i 2017 Befolkningsvekst >/= 1,5% i 2018 SSB Det skal være leiligheter i tettstedene (Lunner, Roa, Grua og Harestua). Det etableres 45 nye leiligheter pr. år i tettstedene med hovedvekt på Roa og Harestua SSB SSB SSB Det skal utvikles attraktive tettsteder (Lunner, Roa, Grua og Harestua). Andel av befolkningen som bor i tettsteder skal være minst = kommunegruppe 7 (var 73,7 i 2014, Lunner var 61,4) SSB Endres fra: For å sikre viktige kvaliteter, karaktertrekk og etableringen av disse på tettstedet Harestua legges Prosjekt Stedsutviklerveileder for Harestua til grunn. Dette skal i tillegg til selve sentrum som et minimum ha i seg følgende elementer: o Harestua sentrum o Næringsområdene ved RV4 o Fri- og grøntområder Det legges fram egen sak som fastlegger innhold, organisering, framdrift og kostnader knyttet til arbeidet. 4 http://www.lunner.kommune.no/kommunedelplaner.301510.no.html 42

Endres til: For å sikre viktige kvaliteter, karaktertrekk og etableringen av disse på tettstedet Harestua legges Prosjekt Stedsutviklerveileder for Harestua til grunn. Dette skal i tillegg til selve sentrum som et minimum ha i seg følgende elementer: o Harestua sentrum o Næringsområdene ved RV4 o Fri- og grøntområder (må defineres/avgrenses) Det legges fram egen sak som fastlegger innhold, organisering, framdrift og kostnader knyttet til arbeidet. 2.2 Arealforvaltning Nytt underkulepunkt under følgende strategi «Planavklarte områder skal realiseres i planperioden»: o Kommunen skal prioritere utbygging/utskifting av kommunal infrastruktur der dette kan bidra til ønsket utbygging Endres fra: Kommunen skal som planmyndighet sette krav til grønne lunger, byggeavstand til vassdrag og en fornuftig overvannshåndtering. Endres til: Kommunen skal som planmyndighet sette krav til grønne lunger, byggeavstand til vassdrag og forebygge skader som kan følge av klimaendringer (for eksempel flom, ras, skred, styrtregn, temperaturendringer). Endres fra: Kommunen skal følge opp den til enhver tid gjeldende geodataplan for Oppland og Hedmark. Dette skal bidra til: o å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon o at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte o å organisere geodata-arbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå o Laserscanning for kulturminnekartlegging, skogbruksplanlegging og detaljplanlegging gjennomføres i 2015 innenfor budsjettrammene/kompensasjon for kartvedlikehold. Endres til: Kommunen skal følge opp den til enhver tid gjeldende geodataplan for Oppland og Hedmark. Dette skal bidra til: o at innbyggerne selv kan hente korrekt og relevant informasjon o sikre korrekt adressering, blant annet i forhold til kontakt mot nødetatene o å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon 43

o at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte o å organisere geodata-arbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå 2.3 Miljøvern, friluftsliv, natur- og kulturlandskap Endres fra: Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet skal bedres. I første rekke vil dette være en kartlegging av beverbestanden i kommunen. Endres til: Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet skal bedres. 2.4 Klima og energi Endres fra: Kommunen skal tilrettelegge og stimulere til å videreutvikle nett for fjernvarme/nærvarme ved å: o Kreve at nye bygg uten passivhus-standard skal kobles på nett for nærvarme. Byggene skal ligge i nærhet til eksisterende eller planlagte nærvarmesentraler o Tilrettelegge for vannbåren varme og bruk av fornybar energi som oppvarmingskilde i kommunale bygg o Sørge for at krav til tilrettelegging for vannbåren varme tas inn i reguleringsplanbestemmelser o Sørge for at det i utbyggingsavtalen stilles krav til bruk av fornybar energi som oppvarmingskilde Endres til: Kommunen skal tilrettelegge og stimulere til å videreutvikle bruk av miljøvennlige energikilder ved å o Oppfordre til at nye bygg uten passivhus-standard velger miljøvennlige energiløsninger.tilrettelegge for vannbåren varme og bruk av fornybar energi som oppvarmingskilde i kommunale bygg o Sørge for at krav til tilrettelegging for vannbåren varme tas inn i reguleringsplanbestemmelser o Sørge for at det i utbyggingsavtalen stilles krav til bruk av fornybar energi som oppvarmingskilde 2.6 Landbruk Endres fra: Kommunen skal bistå næringsaktører med å utvikle potensialet som ligger i bioenergiressursene i regionen o gjennom planarbeid, infrastrukturtiltak, politisk påvirkning og tilrettelegging for uttak av biomasse og etablering av bioenergianlegg, inkludert småskalaanlegg som gårdsvarmeanlegg og boligfelt. o styrke rådgivningstjenester og testing av utstyr overfor bøndene Dette bidrar både til reduksjon av klimagassutslipp og kan stimulere til lokal verdiskaping i en presset skogindustri. Det legges opp til sterkere 44

føringer for økt bruk av tre i flere nasjonale og regionale planer/rapporter. Endres til: Kommunen skal bistå næringsaktører med å utvikle potensialet som ligger i bioenergiressursene i regionen o gjennom planarbeid, infrastrukturtiltak, politisk påvirkning og tilrettelegging for uttak av biomasse og etablering av bioenergianlegg, inkludert småskalaanlegg som gårdsvarmeanlegg og boligfelt. 4.2 splaner Forklaring til tiltaksplanene: Investeringstiltak vises med beløp per år. Driftstiltak vises med beløp for endring i forhold til foregående år. 4.2.1 Milepælsplan investering Kommentarer: Parkeringsplasser (P1=skal utredes): Dette skal bidra til bedre tilgjengelighet til utmark og badeplasser, herunder f.eks. utfartsparkering Solheimstorget, Koperud og Harestua. Pendlerparkering (P1 = skal utredes): Innebærer økt parkeringskapasitet Grua sør og Harestua. Skal legge til rette for bruk av kollektiv transport. Oppfølging av geodataplan for Hedmark og Oppland (2016-2019): Det er behov for ajourføring av kart i tettsteder der det har skjedd utbygging siden sist kartlegging i 2010. Gjelder spesielt Harestua, men også aktuelt på Roa og Grua. Kartlegging utenfor tettstedssonene planlegges i 2017. Klargjøring næringsarealer: Kommunens rolle i forhold til klargjøring av næringsarealer er det ikke tatt stilling til. Dette må gjøres i forbindelse med revisjon av strategisk næringsplan. 45

4.2.2 splan investering (Beløp i hele kroner) Kode Plan 2016 2017 2018 2019 KOMMENTAR Geodata O SA 100 000 Kartprosjekt 4.2.3 splan drift Ansvar Tjeneste Kode Type tiltak Areal og samfunn 1205/3601 Areal og samfunn Areal og samfunn Areal og samfunn Endring fondsfinansiering av lønnsutgifter 1201 Stedsprosjekt Roa V 3252 3252 Gjøvikregionen Hadeland og Ringerike reiseliv Etablererveileder og støtte til næringslivet O V V 2015 Hele effekten 2016 Hele effekten 2017 Endring ift 2016 2018 Endring ift 2017 2019 Endring ift 2018 kommentar (Beløp i hele kroner) Nytt 200' på tj. 3601 må inn igjen f.o.m. -553 839 200 000 2016 2017 Midler til igangsetting av stedsutviklingsprosjekt på Roa. Nytt 500 000 500 000-1 000 000 Prosjektet leder ut i 2016 områdereguleringsplan med konsekvensutredning. Gjelder oppfølging av vedtak 153/14 i Nytt Kommunestyret, om avtale med 60 000-60 000-60 000 2016 Gjøvikregionen Hadeland og Ringerike reiseliv. Nytt Gjelder oppfølging av vedtak som 22 000 2016 allerede er fattet. SUM 0 28 161 700 000-1 060 000-60 000 46

5 KOMMUNEORGANISASJON Kommunedelplan for kommuneorganisasjon finnes her 5. I dette kapittelet foreslås endringer og tiltak i forbindelse med rulleringen av Kommunedelplan Kommuneorganisasjon. 5.1 Endringer/tillegg til strategier Ingen endringer/tillegg er foreslått for 2016. Kommunedelplanen revideres i 2016. 5.2 splaner Forklaring til tiltaksplanene: Investeringstiltak vises med beløp per år. Driftstiltak vises med beløp for endring i forhold til foregående år. 5.2.1 splan investering (Beløp i hele kroner) Kode Plan 2016 2017 2018 2019 KOMMENTAR IKT årlige investeringer O OR 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Fra økonomiplan 2015-2018 Digitalisering av eiendomsarkivet O OR 1 500 000 Årlig egenkapital (EK)-tilskudd KLP kommer i tillegg til disse investeringene. Dette kan ikke lånefinansieres, og finansieres ved overføring fra drift. Dette tilskuddet øker årlig pga vekst i lønnskostnadene. I 2016 budsjetteres det til kr 1,25 mill, og deretter med en økning på kr 50 per år. 5.2.2 splan drift (Beløp i hele kroner) 5 http://www.lunner.kommune.no/kommunedelplaner.301510.no.html 47

Ansvar Tjeneste Kode Rådmann 1004 Kommunevalg 2015/ Stortingsvalg 2017 F Type tiltak HPØ 2015-2018 2015 Hele effekten 2016 Hele effekten 2017 Endring ift 2016 2018 Endring ift 2017 400 000-400 000 400 000-400 000 400 000 2019 kommentar Endring ift 2018 Gjennomføring av kommunevalget i 2015 og Stortingsvalget i 2017. IKT og Informasjonsforvaltning 1203 Reduserte portoutgifter F Nytt 2016-50 000 Sesi sammenheng med samhandling med innbyggerne. IKT og Informasjonsforvaltning 1203 Tilgang til ESA via nettbrett for å øke tilgangen til ESA når man ikke har tilgang på pc med netttilgang. O Nytt 2016 60 000 Øke tilgangen og utnyttelse av IKT-verktøy gjennom økt IKT-kompetanse. Prisene i venstre kolonne gjelder pr. 6. mars 2014. Lisenspris: 45.000,- Årlig vedlikehold: 12.600,- 1-2 dager installasjon IKT og Informasjonsforvaltning IKT og Informasjonsforvaltning 1208 Økte lisensutgifter utover prisvekst O Nytt 2016 100 000 1208 Samhandling innbyggere F Nytt 2016 50 000 Ses i sammenheng med lavere porto Controller 8801 Lea'n, videreutvikle medarbeiderskap V Controller 8801 Seniorpolitiske tiltak O HPØ 2014-2017 HPØ 2014-2017 -150 000-300 000 Nedtrapping frikjøp Lean veiledere. -150 000-150 000 Jf Kommunestyrets sak 27/13. Avsetning til seniorpolitiske tiltak skal være 1,1 mnok. Dermed må avsetningen reduseres ytterligere da den ligger for høyt i 2015- budsjettet. Dette vil bli håndtert ved egen budsjettjustering i 2015-budsjettet. Controller 1206 Statliggjøring av skatteoppkreveren F Statsbud 2016-348 728-393 296 Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å statliggjøre skatteoppkreverfunksjonen fra 1. juli 2016. Beregnet effekt for Lunner kommune er beheftet med usikkerhet. Effekten øker i 2017 som følge av opphør av leieavtale på kontormaskin. Fellesadm. 1203 Konsulent ny hovedbankavtale F Nytt 2016 50 000-50 000 Kommunen må anskaffe ny hovedbankavtale i løpet av 2016. SUM 100 000-988 728-43 296-400 000 400 000 48

6 KULTUR Kommunedelplan for kultur finnes her 6. I dette kapittelet foreslås endringer og tiltak i forbindelse med rulleringen av Kommunedelplan Kultur. 6.1 Tillegg/endringer mål og strategier Ingen endringer foreslås. 6.2 splaner Forklaring til tiltaksplanene: Investeringstiltak vises med beløp per år. Driftstiltak vises med beløp for endring i forhold til foregående år. 6.2.1 splan drift (Beløp i hele kroner) Ansvar Tjeneste Kode Type tiltak 2015 Hele effekten 2016 Hele effekten 2017 Endring ift 2016 2018 Endring ift 2017 2019 Endring ift 2018 kommentar Kultur 3831 Økt harmonisering av prisnivået i kulturskolen O Nytt 2016 55 000 For å kunne legge om prisstrukturen og kunne harmonisere prisnivået mellom salg av undervisningstjenester til lag og foreninger og andre, trengs en økning i rammen til kulturskolen. 6.2.2 Milepælsplan investeringer 6 http://www.lunner.kommune.no/kommunedelplaner.301510.no.html 49

6.2.3 splan investering (Beløp i hele kroner) Kode Plan 2016 2017 2018 2019 KOMMENTAR P 208, Klemmaparken V KU 73 460 000 Fra økonomiplan 2015-2018, og K-sak 16/15. Harestua skole, kultursal V KU 540 000 Fra økonomiplan 2015-2018 Rehabiliteringsprosjekter kirken O KU 400 000 400 000 400 000 400 000 Fra økonomiplan 2015-2018 P 207, Helhetlig Frøystad O KU 3 000 000 18 603 000 18 603 000 Usikre tall, grovt estimat, P2-vedtak, p3 vedtak høst 2016 Grua gravplass O KU 10 000 000 13 441 472 0 Kirkeverge mener beløpet er noe høyt, og det 0 kan trolig nedjusteres noe i 2017 Etablering av kunstgressbane på Grua - Granly V KU 1 375 000 K-sak 79/15 50

7 OPPVEKST Kommunedelplan for oppvekst finnes her 7. I dette kapittelet foreslås endringer og tiltak i forbindelse med rulleringen av Kommunedelplan Oppvekst. 7.1 Endringer/tillegg til strategier Endringer i kommunedelplan Oppvekst vil behandles i politiske komiteer med sikte på ferdig rullert kommunedelplan vinteren 2016. 7.2 splaner Forklaring til tiltaksplanene: Investeringstiltak vises med beløp per år. Driftstiltak vises med beløp for endring i forhold til foregående år. 7.2.1 Milepælsplan investeringer 7.2.2 splan investering (Beløp i hele kroner) Kode Plan 2016 2017 2018 2019 KOMMENTAR Utrede kapasitetsutvidelse Harestua skole V OP 500 000 K-sak 50/15 Oppgraderingstiltak på skolene er å finne i Kommunedelplan Teknisk. 7 http://www.lunner.kommune.no/kommunedelplaner.301510.no.html 51

7.2.3 splan drift (Beløp i hele kroner) Ansvar Tjeneste Kode K-sjef oppvekst K-sjef oppvekst 2151 2021 Kutt i rammen til SFO Ekstra naturfagstime Type tiltak 2015 Hele effekten 2016 Hele effekten O Nytt 2016-200 000 F Statsbuds jett 2016 2017 Endring ift 2016 100 000 120 000 2018 Endring ift 2017 2019 Endring ift 2018 kommentar Rammene til SFO er nesten på selvkostnivå. Det er satt av en pott sentralt som skal dekkes assistentutgifter til elever som har rett til SFO i 5. - 7. trinn. Denne potten reduseres fra 550' til 350'. Konsekvensen kan bli at det er satt av for lite midler, som kan føre til at dekningen må tas av grunnskolerammen. Regjeringen foreslår å øke timtallet i grunnskolen med en uketime fra høsten 2016, noe som skal gi en ekstra time med undervisning i naturfag. Tjenesteomr åde barnehage 2011 Barnehage Harestua Arena V Nytt 2016 995 423 2 190 900 4 500 000 Harestua Arena; Forutsetter at modul Eventyrskogen legges ned, og at det høsten 2016 kun åpnes for utvidelse lik en avdeling store barn. Halvårseffekt 2016, helårseffekt 2017, ny utvidelse 2018. Knytter seg store usikkerhetsmomenter til tall og behov. Dette er under forutsetning av at modulvedtak blir stående, og at Harestua Bhg består inntil videre. Tjenesteomr åde barnehage 2011 Nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehagene, samt andre regelendringer og videreføringer fra 2015. V Statsbuds jett 2016 1 310 000 Gjelder kompensasjon for endringer innen barnehagefeltet: mer fleksibelt opptak/økt kapasitet, endret foreldrebetaling, gratis kjernetid mv. Tjenesteomr åde barnehage 2012 Endring i finansiering av ikke-kommunale barnehager F Statsbuds jett 2016-550 000 Det er fastsatt endringer i finansieringen av de private barnehagene fra 1.1.2016. Bl.a. påslag for pensjon på 13 % av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene, og et differensiert kapitaltilskudd. Det er foreløpig usikkerhet rundt konsekvensen for Lunner kommune, fordi alle detaljene i hvordan regelendringene slår ut ikke er kjent ennå. FO Oppvekst 2321 Styrking av helsestasjon og skolehelsetjeneste n F Statsbuds jett 2016 1 191 000 et vil primært gå til å styrke skolehelsetjenesten, men vil også bidra til et bedre helsetilbud til flyktninger, asylsøkere og arbeidsinnvandrere. FO Oppvekst 2521 Redusert tiltak utenfor hjemmet O Nytt 2016-500 000 SUM - 2 346 423 2 310 900 4 500 000 - Dette tiltaket handler om endret tiltaksbehov i barneverntjenesten. Det er stor sannsynlighet for at endringen faktisk finner sted, og risikoen ansees derfor som liten. Nærmere om tiltaket som gjelder styrking av helsestasjon og skolehelsetjeneste et vil primært gå til å styrke skolehelsetjenesten. Dette vil gi mulighet for økt tilstedeværelsen av helsesøster på alle skoler som vil medføre bedrer tilgjengelighet og oppfølging av elever med psykososiale vansker. Det gir også rom for at to helsesøstre kan gjennomføre grupper sammen, f.eks. skillsmissegrupper. Skilsmisseproblematikk oppgis fra barne- og ungdomspsykiatrien å være en av hovedgrunnene til barn og unges psykiske problemer. Økningen vil også frigjøre helsesøster-ressurser som kan brukes til tiltak overfor barn, unge og deres familier med ulike utfordringer for eksempel deltakelse i 52

oppvekstteam og økt utnyttelse av helsesøstrenes kompetanse på ulike foreldreveiledningsprogrammer. Bedre helsetilbud til flyktninger, asylsøkere og arbeidsinnvandrere. Smittevern blir en større oppgave etter som pågangen fra asylsøkere øker. Mindreårige asylsøkere krever en stor ressurs i form av organisering, smittevern og psykososial oppfølging. Denne finansieres delvis av vertskommunetilskuddet, men med økt ramme vil helsestasjonen kunne øke omfanget, spesielt når det gjelder den psykososiale oppfølgingen. Gjeninnføre tilbud om reisevaksine til befolkningen. 53

8 OMSORG Kommunedelplan for omsorg finnes her 8. I dette kapittelet foreslås endringer og tiltak i forbindelse med rulleringen av Kommunedelplan Omsorg. 8.1 Endringer/tillegg til strategier Endringer i kommunedelplan Omsorg vil behandles i politiske komiteer med sikte på ferdig rullert kommunedelplan vinteren 2016. 8.2 splaner Forklaring til tiltaksplanene: Investeringstiltak vises med beløp per år. Driftstiltak vises med beløp for endring i forhold til foregående år. 8.2.1 Milepælsplan investeringer Investeringsprosjekter 2013 2014 2015 2016 Kode Navn Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst V Omsorgboliger Roa OPS F3 F4 F5 V Boliger Frøystad F2 F3 F4 F5 V Nytt helse og omsorgssenter F2 F3 F4 F5 V Dagsenter psykiatri F1 F2 F3 F4 F5 O/1 Bil - tilrettelagte tjenester F5 O/2 Los maskiner og utstyr F1 F5 O/4 Innføring av mobil profil F5 2017 2018 2019 8.2.2 splan investering (Beløp i hele kroner) Kode Plan 2016 2017 2018 2019 KOMMENTAR Server legevakt O OM 181 250 Meldt behov. Maskiner kjøkken LOS O OM 600 000 195 000 Fra økonomiplan 2015-2018 8 http://www.lunner.kommune.no/kommunedelplaner.301510.no.html 54

8.2.3 splan drift (Beløp i hele kroner) Ansvar Tjeneste Kode K-sjef omsorg 2411 K-sjef omsorg 2415 K-sjef omsorg 2415 Økt kostnad driftstilskudd leger Ny kostnad legevakt Økt kostnad legevakt K-sjef omsorg 2561 KAD-plass V K-sjef omsorg 2549 Psykolog O Lunner omsorgssenter 2541 Stab PLO 2540 Kreftkooridnat or Ny bruker - støttekontakt O F O O O Type tiltak Nytt 2016 Nytt 2016 Nytt 2016 Statsbud 2016 Nytt 2016 HPØ 2015-2018 Nytt 2016 2015 Hele effekten 2016 Hele effekten 110 000 88 000 350 000 1 671 956 400 000 2017 Endring ift 2016 2018 Endring ift 2017 120 000 180 000 300 000 360 000 180 000 2019 kommentar Endring ift 2018 Økning i antall innbyggere git økning kostnad til driftstilskudd, dette er ikke tidligere korrigert i budsjett for legetjeneste Nytt tiltak, iverksatt i 2015. Ny forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, amulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste (akuttmedisinforskrift) stiller krav til legenes kompetanse. Leger som ikke oppfyller kravene skal ha bakvakt slik vi har tolket det. Det er derfor lagt inn en merkostnad for godtgjøring for bakvakt for turnuslege etter vaktklasse 1, i regnskap og prognose for 2015. Legevakttjenesten der regnskapstall for 2014 avviker med 320 000 fra inngangsbudsjettet for Lunners andel. Dette ble behandlet i IS møtet i april og Gran er bedt om å presentere omfanget for inneværende år, neste år og mulige tiltak for å holde kostnaden nede. Gjelder KAD-plass som kjøpes av Gran, øyeblikkelig hjelp. Tilskuddet til denne plassen var øremerket frem til 2016. Innlemmet i rammetilskuddet til kommunen fra og med 2016. Det prioriteres etablering av psykolog-stilling i tråd med nasjonale føringer og satsning. Tilgjengelige midler for å fullfinansiere stillingen søkes fylkesmannen. Endring ift HPØ 2015-2018. Midler fra Kreftforeningen til å dekke 50 pst stilling opphører fra 2016. 2016: 360.000 ny bruker bosatt i kommunen etter opphold i institusjon som ligger i LK. 2017: 180.000 helårseffekt samme bruker. (Vedtak på hele perioden) Stab PLO 2540 Ny bruker BPA R Tildelingskontoret 2531 Lunner omsorgssenter Lunner omsorgssenter Tilrettelagte tjenester 2540 2531/2540 Lønnsutgifter Tildelingskontor Leasing biler LOS Styrking av Lunner omsorgssenter 2341 Nye brukere R O O O Statsbud 2016 Nytt 2016 HPØ 2015-2018 Nytt 2016 Nytt 2016 639 600 189 179 170 000-60 000 2 000 000 270 000 560 000 270 000 BPA: 2016: 639.600 en ny bruker på med helårseffekt. Gjelder Varig balanse-tiltak fra 2015 som ikke er iverksatt av hensyn til kompetansebevaring. 3 stk i 2015 og 2 stk i 2016. Dette er 170.000 kr i 2015 og 110. 000 kr i 2016. Dette er for at Hjemmehjelperne også skal få bil til å kjøre rundt med samt Innsats- og hverdagsrehabiliterings teamet vårt. For å sikre forsvarlig kvalitet i tjenesteyting i perioden frem til at flere trinn i omsorgstrappa er etablert. 2 brukere som avslutter vdg 2016/2017 - økt behov for ressussdagtibuder 1:1 brukere Tilrettelagte tjenester 2341 Nye brukere O Nytt 2016-270 000-270 000 Omrokkerer brukere, flere oppgaver på dagtilbudet med samme ressurs. Må sees i sammenheng med tiltaket om økte behov nye brukere. Tilrettelagte tjenester Tilrettelagte tjenester Tilrettelagte tjenester Tilrettelagte tjenester 2541 2546 2549 2549 Kutt for inndekning driftsutgifter Frøystadtunet Kutt for inndekning driftsutgifter Frøystadtunet Bedret rusomsorg Kontor for psykisk helse V V F O HPØ 2015-2018 HPØ 2015-2018 Statsbud 2016 Nytt 2016-812 500-812 500 547 221 120 000-650 000 SUM 170 000 5 723 456-812 500 570 000 - Endret fra HPØ 2015-2018. Varig nedtak av nattevakter i forbindelse med Frøystad Bedre ressursutnyttelse pga bygging (1,25 st halvårseffek 2016 og helårseffekt 2017). Endret fra HPØ 2015-2018. Varig nedtak av nattevakter i forbindelse med Kalvsjø LOB. Bedre ressursutnyttelse pga bygging, samordne psyk bolig 24 timer lob og lbf (1 st org psyk). Prioriteres i henhold til nasjonale føringer, og vil gi økt bemanning ved kontoret for psykisk helse. Midler fra Fylkesmannen videreføres ikke etter endt utdanning. 55

9 TEKNISK Kommunedelplan for teknisk finnes her 9. I dette kapittelet foreslås endringer og tiltak i forbindelse med rulleringen av Kommunedelplan Tekniske områder. 9.1 Tillegg/endringer strategier Det foreslås ingen tillegg eller endringer av strategier. Trafikksikkerhetstiltak: 9 http://www.lunner.kommune.no/kommunedelplaner.301510.no.html 56

Pri Veg ÅDT 1 RV 35 (E16) Avkjøringer til Lunner, både oppe ved Kalvsjø og ved Berge G/s-veg/fortau fra Kalvsjø dagligvare til Folkets hus, 2 Fylkesveg 4 400 m 785 Fylkesveg 16, 3 arm til Roa st Inne i HP fylkesveger 2015 Fortau, 1 km 738 Estimat kostnader Merknad Som et minimum bør krysset ved Kalvsjø få belysning og vurdering av sikt. Dette er særlig trafikkfarlig skoleveg. Strekningen er definert som særlig trafikkfarlig for elver 1. 7. trinn. et vil medføre at elever langs fylkesveg 13 Oppenvegen kan gå til Lunner barneskole. Oppland fylkeskommune har påbegynt arbeidet med reguleringsplan. Strekningen har fartsgrense 60. Det er tidvis stor trafikk på strekningen opp til stasjonen. Høg fart inn mot avgangstider for tog. Vegen er delvis svingete og uoversiktlig. Det er mangelfull påstigningsplass for skoleelever til Lunner barneskole på vegstrekningen. I området er det to barnehager. Nedre del av strekningen er sentrumsområde med et kaotisk trafikkbilde. 4 Fylkesveg 3 G/sveg/fortau Melbykrysset - Heimly - avkjøring Lunner barneskole Midlertidig avtale om gangforbindelse til Lunner barneskole erstattes med permanent løsning langsfylkesvegen, alt. beholdes nåværende gangveg med avgtale med grunneier. Det er da en forutsetning at det bygges gangveg fra Melbykrysset til Heimly. 5 Fylkesveg 12 6 Fv 16 7 Fv 17 8 Fv 16 9 Kommunal veg Fortau fra x fv 13 til Schiongsvingen, ca 200 m Inne i HP fylkesveger 2017 G/s-veg fra Skolevegen til innkjøring til Viubråtan, 1,4 km G/s-veg/fortau Volla- Lunner sentrum, 1 km G/s-veg Grua idrettsplass- Grua Auto, 1 km Kryssløsning Lunnerlinna Lunnerkollen Korsrudlinna 10 Fv 16 Ved Kiwi på Harestua 1680 1086 Brudd i sammenhengende fortau/gang- og sykkelveg. Strekningen er skoleveg for ca. 50 elever. Fv 12 har ÅDT 2570 og Fv 13 har ÅDT 1410. Fartsgrense er 50. Det er gatebelysning. Fra Skolevegen til Haneknemoen ligger deler av traseen klar som Gamle kongeveg. Fra Haneknemoen til innkjøring til Viubråtan er vegen grovplanert i fb med VA-anlegg. Prosjektet innebærer 1 000 asfaltering av strekningen Observatorievegen - avkjøring Viubråtan og gatelys på strekningen Skolevegen - Observatorievegen. Dette er særlig trafikkfarlig skoleveg. Vegen er både smal og svingete. Strekningen har fartsgrense 50. Strekningen er betraktet som særlig trafikkfarlig for elever til og med 4. trinn hele året og for 5. 7 trinn i vinterhalvåret. Strekningen har fartsgrense 60. Forutsettes gjennomført gjennom utbyggingsavtaler Hadelandsparken. Dette prosjektet bør sees i sammenheng med utbygging av Liåker Etablere et tilrettelagt kryssingssted over til bussholdeplass på motsatt side. Belysning bør følge krav gitt i vegvesenets håndbok 270 kap 33 Forsterket gatebelysning og tilsier at det må etableres belysning i en strekning på 50-100m til hver side for kryssingsstedet i tillegg til at selve kryssingspunktet lyssettes. Sørgående bussholdeplass må flyttes i tråd med nytt kryss Furuvegen/Hadelandsvegen. Kostnader og omfang for øvrig er ikke beregnet 57

Merknader: nr. 1: må det jobbes med opp mot Statens vegvesen nr. 2: er inne i Handlingsprogrammet for fylkesveger nr. 3: må det til en avklaring med Oppland fylkeskommune/statens vegvesen i forhold til mulig framdrift og om det vil kunne ha betydning dersom Lunner kommune evt. bruker ressurser på en reguleringsplan for tiltaket. nr. 4: det arbeides med avklaring av hvilken løsning som er best (at nåværende midlertidige gangveg blir permanent + bygging av gangveg Melbykrysset Heimly eller bygging av ny gangveg fra Melbykrysset til avkjøring Lunner barneskole). Valgt løsning gjennomføres. 9.2 splaner Forklaring til tiltaksplanene: Investeringstiltak vises med beløp per år. Driftstiltak vises med beløp for endring i forhold til foregående år. 9.2.1 Milepælsplan investeringer Investeringsprosjekt 2013 2014 2015 2016 2017 Kode Navn Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Aktivitetspark og utearealer Klemma F2 F3 F4 F5 Trafikksikkerhet F2/F3/F4 F2/F3/F4 Lysstyring Gatelys Vedlikeholdsplanen F2/F3/F5 F2/F3/F4 F2/F3/F5 F2/F3/F4 Omlegging Elvefaret Ferdig 2018 2019 58

9.2.2 splan investering (Beløp i hele kroner) Kode Plan 2016 2017 2018 2019 KOMMENTAR Oppgradere nød/ledelys F TE 500 000 Estimat. Tilsyn og Branntekniske rapporter viser manglende og utrangerte nød- og ledelys i flere bygninger. Det vil tilkomme flere rapporter etter pålegg fra tilsynsmyndighet. Adg.kontroll Harestua skole O TE 250 000 Utvidelse klasserom. LUB O TE 1 000 000 Fra økonomiplan 2015-2018 Ny renholdssentral, LUB O TE 600 000 Fra økonomiplan 2015-2018 Nytt ventilasjonsaggregat Rådhuset F TE 850 000 Fra økonomiplan 2015-2018. Radon. Asfaltering av grusveg O TE 412 000 Fra Kjevlingen mot Lunner kirke. Traktor O TE 1 500 000 Til snøbrøyting. Den gamle er 11 år. Kost O TE 630 000 Kost med oppsamler. Den gamle er utslitt, må repareres med store kostnader jevnlig. Kan skyves et år, må da ta sjansen på dyre reparasjoner. Vaktbil veg O TE 650 000 Ny vaktbil. Flyttet fra 2017. Sjansen for økte kostnader på drift /rep. medfølger. Gatelys O TE 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 Skifte armatur i gatelys til LED jfr. plan. Brukt stigebil, Lunner sin andel O TE 700 000 Innkjøp av brukt stigebil, nypris kr 6-7 mill. Rehabilitering ledninger VA S TE 2 500 000 2 500 000 2 500 000 1 % av ledningsnettet skiftes årlig ihh til teknisk Ny gravemaskin plan. for graving av lekkasjer og Gravemaskin VA S TE 1 000 000 mindre reparasjoner på vann og avløpsanlegg. Vaktbil VA S TE 600 000 Ny vaktbil vann og avløp Bil tjenestekjøring VA S TE 430 000 Gammel bil er 11 år og må skiftes ut. Pumpest. avløp Rypesekkvegen Lunner. S TE 1 600 000 Eksisterende pumpestasjon skiftes ut. Bygg til kjemikaliedosering luktfjerning Bytte ut container som er satt opp midlertidig avløp. Sørås. S TE 800 000 mellom Grua og Harestua. P 557, Grøa vannverk, overføringsledning S TE 5 000 000 Usikre tall, P2-vedtak, p3 vedtak i høst. 5 mill er overføringsledningen som ganske sikkert kommer uansett. Saken blir fremmet i løpet av 2016 forprosjekt som omhandler vannforsyning til begge kommuner Vet ikke pris enda da det kan være fra 5 til 100 mill kroner avhengig av løsning. LK sin andel 50%. Trafikksikkerhetsplan har tidligere ligget inne med forslag til årlige investeringer. Det er usikkerhet knyttet til reguleringsplan og fylkets rolle. Derfor foreslår rådmannen å avvente budsjettering til avklaring rundt dette. Prosjektene «Omsorgsboliger Roa» og «Sykehjem med omsorgsboliger Harestua» er i så tidlige faser at det ikke har vært mulig å tallfeste beløp til tiltaksliste og økonomiplan. 59

9.2.3 splan drift Ansvar Tjeneste Kode Controller 8801 Controller 8801 Controller 8801 Controller 8801 E&I 2221 E&I 2341 E&I 2651 E&I 3321 E&I 3322 Frøystadtunet. Avsetning til vedlikeholdsfondet Frøystadtunet Harestua Arena. Avsetning til vedlikeholdsfondet Harestua Arena Harestua Boliger. Avsetning til Fond på Harestua boliger og avlastning Psykiatrisenter Lunner. Avsetning til vedlikeholdsfondet Lunner Psykiatri Harestua Arena. FD kostnader Idrettshall og barnehage Harestua Arena Psykiatrisenter Lunner. FDVkostnader åpning av Psykiatri senteret på Lunner i mars 2015. Frøystadtunet. FD kostnader på Frøystadtunet som åpner 1.mars 2016 (EKS RENHOLD) Asfaltering. Økt behov til vedlikeholdsavtaler kommunal veg har vridd tiltak fra 2015 fra asfaltering til brøyting. Skal man få asfaltert må man bevilge mer penger i 2016. Gir 800 m asfaltert vei. Gatelys. Økt behov vedlikehold gatelys Type tiltak Tabellen fortsetter på neste side. 2015 Hele effekten 2016 Hele effekten 2017 Endring ift 2016 V Nytt 2016 300 000 2018 Endring ift 2017 V Nytt 2016 888 510 888 510 V Nytt 2016 200 000 V Nytt 2016 70 000 V V HPØ 2014-2017 HPØ 2015-2018 242 000 48 000 945 000 1 473 000 V Nytt 2016 600 000 120 000 O HPØ 2015-2018 800 000 O Nytt 2016 300 000 E&I 2221 Kutt Elkraft /energi O Nytt 2016-580 000 2019 Endring ift 2018 kommentar (Beløp i hele kroner) Andelen beregnet til vedlikehold er kr 300 000,- i årlig avsetning på fond. Må indeksreguleres hvert år. Andelen beregnet til vedlikehold er kr 1 777 020,- i årlig avsetning på fond. Må indeksreguleres hvert år. Andelen beregnet til vedlikehold er kr 200 000,- i årlig avsetning på fond. Må indeksreguleres hvert år. Andelen beregnet til vedlikehold er kr 70000,- i årlig avsetning på fond. Må indeksreguleres hvert år. Harestua Arena åpner 01.08.16. FDV kostnadene beregnes med et halv år i 2016 og helår i 2017.FDV-kostnadene er økt flere ganger som følge av endringer i prosjektet. HPØ 2016-2019: 4,96 mill. kr, HPØ 2015-2018: 3,8 mill. kr. Tidligere: 1,2 mill. Det er gjort LCC-beregninger i tråd med Statsbyggs LCC kalkyleverktøy. FDV-kostnader åpning av Psykiatri senteret på Lunner i mars 2015. Dette er politisk vedtatt gjennom sak 13/741 Dagsenter psykiatri P 307 alternativ A. Inkluderer renhold. Ingen reduksjon av driftssarealer - nytt senter. Frøystadtunet - 15 nye omsorgsboliger åpner 01.03.16. Full årseffekt i 2017. Strøm 2016: 243'. Forsikringer: 10' Resterende beløp til vaktmester og løpende utgifter til drift. Økt budsjett på kommunal veg. Behov for mer vedlikehold og asfaltering av kommunens veger. I tillegg er utgifter tilbrøyting økt ifht budsjett. Mange veistrekninger er i svært dårlig forfatning. Etterslepet / behovet er betydelig større enn 800 000,- ( tilsvarer ca 800 meter asfalt) Store utfordringer i fht misforhold mellom budsjett og behov på vedlikehold på gatelys. Ut fra vurdering av P.Kristiansen på Veglyskompetanse AS har antall lampepunkter en årlig kostnad på ca 600 000,- i vedlikeholdskostnader. Vårt budsjett ligger nå på 100 000, og ligger allrede i underskudd før høsten starter. I 2014 hadde vi et overforbruk på ca 300 000,- til tross for at vi brukte mye prosjekt penger på å skifte til led der det var mulig, for å imøtekomme behovet for å reparere mørke gatelys. Reduserte priser på el, samt at det er forventet at EPC -prosjektet skal medføre mindre forbruk strøm (om lag 480' i besparelse). 60

Ansvar Tjeneste Kode Type tiltak 2015 Hele effekten 2016 Hele effekten 2017 Endring ift 2016 2018 Endring ift 2017 2019 Endring ift 2018 kommentar E&I 2651 Husleieinntekt Frøystad V HPØ 2015-2018 -1 200 000-240 000 Beregnet inntekt -Husleie på Frøystadtunet høy sats. 96 000 pr år pr leilighet x 15 E&I 2651 Frøystadtunet. Renhold. Andel av FD-kostnader E&I 2651 Renhold Frøystadtunet V E&I 2221 Harestua Arena. Renhold kun hall. V E&I 1211 E&I 2221/221 E&I 2211 Midler til løpende vedlikehold av eksisterende bygg spakke vedlikehold - engangstilskudd 2016 Harestua Arena. Renhold bhgdelen. V HPØ 2015-2018 HPØ 2015-2018 HPØ 2014-2017 150 000 30 000-100 000 O Nytt 2016 1 000 000 F V Statsbudsj ett 2016 HPØ 2014-2017 218 000 218 000 869 734-869 734 129 000 129 000 SUM 242 000 3 449 734 2 048 776 888 510 - Renhold av 890 m2 på Frøystadtunet. Lunner og Roa boligfellesskap tidligere rengjort ca 60 m2. Dermed netto økning i arealer som skal renholdes. Dersom vaktrom i Lunner og Roa boligfellesskap fortsatt skal driftes av TT, må disse fortsatt rengjøres. Da vil det ikke være noe bortfall av renholdsarealer i forbindelse med Frøystadtunet. Reduserer renholdet fra beregnet 5 dager pr uke til 2 dager pr uke. Vurderes som forsvarlig. Renhold hallen - kun nye arealer. Forutsetter at hele arealet åpnes 1. 8. Analyser indikerer et behov for 8,5 mill. kroner i årlig vedlikehold av eksisterende bygningsmasse. Regjeringen foreslår 500 mnok til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommuner. Engangstilskudd i 2016. Renhold barnehagedelen, kun nye arealer. Forutsetter at hele arealet åpnes 1. 8. 61

10 INVESTERING 10.1 Generelt om investeringer Investeringer i planperioden har en ramme på kr 178 mill. I tillegg kommer rebudsjettering av prosjekter fra 2015 til 2016. Estimat på dette er ikke innarbeidet i tabellene i rådmannens forslag, men vil bli innarbeidet i forbindelse med kommunestyrets vedtak. Da vil et tilsvarende beløp justeres ut av budsjett 2015 og inn i budsjett 2016 som følge av senere fremdrift enn forventet da budsjett 2015 ble lagt. Eksakt rebudsjettering må skje i 2016 etter at regnskapet for 2015 er avlagt. Prioriterte tiltak til investeringer innebærer låneopptak på til sammen kr 134 mill. totalt i 4-årsperioden hvorav kr 14 mill. er selvfinansierende. Det vil si at låneopptak utover selvfinansierende er kr 120 mill. I tillegg kommer vedtak fra 2015 som det ikke er gjort låneopptak for, jf. tabell i kapittel 11.1. Det vises til arbeidet med å skape varig balanse i kommunens driftsøkonomi. I den forbindelse er det viktig at det gjøres en avveining mellom nødvendig økning i finanskostnader og de kutt i driftsbudsjettet dette vil måtte medføre. Med selvfinansierende lån menes her lån innen vann- og avløpssektoren, hvor selvkostberegninger kommer til anvendelse. I tillegg mottar vi rentekompensasjon knyttet til prosjektene rehabiliteringsprosjekter kirken. Disse er delvis selvfinansierende. Investeringsbudsjettet er utarbeidet iht. veileder for Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Dette innebærer at flerårige prosjekter fordeles over årene iht. forventet fremdriftsplan for prosjektet. Finansiering for prosjekter som strekker seg over mer enn ett budsjettår vil således vedtas årlig og ikke 100 % i år 1 slik som tidligere. Rutinen for budsjettering av investeringer innebærer bl.a. følgende: Kostnadsramme for prosjektet er et separat årsuavhengig vedtak som setter den økonomiske rammen for prosjektet og gir grunnlag for økonomiplanlegging Økonomiplan investering er et separat planvedtak og har som formål å planlegge kommunens fremtidige virksomhet Årsbudsjett investering er et separat bevilgningsvedtak med finansiering for budsjettåret Finansiering skjer ikke per prosjekt, men for investeringsbudsjettet som helhet. Dette med grunnlag i at alle midler er frie og anses som felles finansiering av investeringsporteføljen unntatt øremerket finansiering fra andre 62

Gjenværende andel av prosjekter som er påbegynt før budsjettåret blir i budsjettet inkludert med et estimat på gjenstående arbeider i budsjettåret og evt. økonomiplanperioden. Det vil bli foreslått budsjettjustering etter årsavslutning for 2015 med endelige tall. 63

10.2 investeringer 2016-2019 Kode Plan 2016 2017 2018 2019 KOMMENTAR Geodata O SA 100 0 0 0 Kartprosjekt IKT årlige investeringer O OR 1 000 1 000 1 000 1 000 Fra økonomiplan 2015-2018 Digitalisering av eiendomsarkivet O OR 0 1 500 0 0 P 208, Klemmaparken V KU 73 460 0 0 0 Fra økonomiplan 2015-2018, og K-sak 16/15. Harestua skole, kultursal V KU 0 540 0 0 Fra økonomiplan 2015-2018 Rehabiliteringsprosjekter kirken O KU 400 400 400 400 Fra økonomiplan 2015-2018 P 207, Helhetlig Frøystad O KU 3 000 18 603 18 603 0 Usikre tall, grovt estimat, P2-vedtak, p3 vedtak høst 2016 Grua gravplass O KU 10 000 13 441 0 Kirkeverge mener beløpet er noe høyt, og det kan trolig 0 nedjusteres noe i 2017 Etablering av kunstgressbane på Grua - Granly V KU 1 375 0 0 0 K-sak 79/15 Utrede kapasitetsutvidelse Harestua skole V OP 500 0 0 0 K-sak 50/15 Server legevakt O OM 181 0 0 0 Meldt behov. Maskiner kjøkken LOS O OM 600 195 0 0 Fra økonomiplan 2015-2018 Oppgradere nød/ledelys F TE 500 0 0 Estimat. Tilsyn og Branntekniske rapporter viser manglende og utrangerte nød- og ledelys i flere bygninger. Det vil tilkomme flere rapporter etter pålegg fra 0 tilsynsmyndighet. Adg.kontroll Harestua skole O TE 250 0 0 0 Utvidelse klasserom. LUB O TE 1 000 0 0 0 Fra økonomiplan 2015-2018 Ny renholdssentral, LUB O TE 600 0 0 0 Fra økonomiplan 2015-2018 Nytt ventilasjonsaggregat Rådhuset F TE 850 0 0 0 Fra økonomiplan 2015-2018. Radon. Asfaltering av grusveg O TE 0 412 0 0 Fra Kjevlingen mot Lunner kirke. Traktor O TE 0 1 500 0 0 Til snøbrøyting. Den gamle er 11 år. Kost O TE 630 0 0 Kost med oppsamler. Den gamle er utslitt, må repareres med store kostnader jevnlig. Kan skyves et år, må da ta 0 sjansen på dyre reparasjoner. Vaktbil veg O TE 0 0 650 Ny vaktbil. Flyttet fra 2017. Sjansen for økte kostnader på 0 drift /rep. medfølger. Gatelys O TE 1 500 1 500 1 500 1 500 Skifte armatur i gatelys til LED jfr. plan. Brukt stigebil, Lunner sin andel O TE 700 0 0 0 Innkjøp av brukt stigebil, nypris kr 6-7 mill. Rehabilitering ledninger VA S TE 2 500 2 500 2 500 0 1 % av ledningsnettet skiftes årlig ihh til teknisk plan. Ny gravemaskin for graving av lekkasjer og mindre Gravemaskin VA S TE 0 1 000 0 0 reparasjoner på vann og avløpsanlegg. Vaktbil VA S TE 0 0 0 600 Ny vaktbil vann og avløp Bil tjenestekjøring VA S TE 430 0 0 0 Gammel bil er 11 år og må skiftes ut. Pumpest. avløp Rypesekkvegen Lunner. S TE 0 0 1 600 0 Eksisterende pumpestasjon skiftes ut. Bygg til kjemikaliedosering luktfjerning avløp. Sørås. S TE 800 0 0 Bytte ut container som er satt opp midlertidig mellom 0 Grua og Harestua. P 557, Grøa vannverk, overføringsledning S TE 5 000 0 0 Usikre tall, P2-vedtak, p3 vedtak i høst. 5 mill er overføringsledningen som ganske sikkert kommer uansett. Saken blir fremmet i løpet av 2016 forprosjekt som omhandler vannforsyning til begge kommuner Vet ikke pris enda da det kan være fra 5 til 100 mill kroner 0 avhengig av løsning. LK sin andel 50%. Totalt 105 376 42 591 26 253 3 500 64

10.3 Obligatoriske skjema økonomiplan investering Tall i NOK 1 000 BUDSJETTSKJEMA 2A - Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Økonomiplan investering 2016 2017 2018 2019 1 Investeringer i anleggsmidler 105 376 42 591 26 253 3 500 2 Utlån og forskutteringer 8 000 8 000 8 000 8 000 3 Kjøp av aksjer og andeler 1 250 1 300 1 350 1 400 4 Avdrag på lån 2 200 2 200 2 200 2 200 5 Dekning av tidligere års udekket 6 Avsetninger 0 0 0 0 7 Årets finansieringsbehov 116 826 54 091 37 803 15 100 8 Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler -77 207-46 541-30 902-11 000 10 Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 0 0 0 11 Tilskudd til investeringer -19 100 0 0 0 12 Kompensasjon av merverdiavgift -17 069-4 050-3 351-500 13 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -1 250-1 250-1 250-1 250 14 Andre inntekter 0 0 0 0 15 Sum ekstern finansiering -114 626-51 841-35 503-12 750 16 Overført fra driftsbudsjettet -2 200-2 250-2 300-2 350 17 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 18 Bruk av avsetninger 0 0 0 0 19 Sum finansiering -116 826-54 091-37 803-15 100 20 Udekket/udisponert 0 0 0 0 Kommentarer: 9) Låneopptak på nye tiltak i 2016 er kr 69 mill. I tillegg ubrukte lånemidler på rebudsjetterte prosjekter kr xx (dette er ikke innarbeidet i rådmannens forslag, men vil bli budsjettjustert ut av 2015 budsjettet og inn i 2016 budsjettet avhengig av fremdrift på prosjektene i 2015). Kr 8 mill. gjelder låneopptak i Husbanken til videreutlån (startlån). Årets låneopptak kr 72 944 750 inkluderer kr 4 317 750 mill. til lånefinansiering av prosjekter vedtatt i 2016, og bruk av ubrukte lånemidler kr 580 000. ref. kap. 11.1. 11) Spillemidler/tilskudd til p 208 Klemmaparken, kr 16,6 mill Gran kommunes andel av Grøa vannverk kr 2,5 mill 12) All merverdiavgiftskompensasjon i investeringsregnskapet benyttes til finansiering. 16) Overføring fra driftsbudsjettet til finansiering av egenkapitaltilskudd KLP og netto kostnad startlån. 65

Tall i NOK 1 000 BUDSJETTSKJEMA 2B - Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Totalt bud Økonomiplan investering 2016 2017 2018 2019 2016-2019 Til investeringer i anleggsmidler (fra budsjettskjema 1052A) 376 42 591 26 253 3 500 177 721 Fordelt slik (pr prosjekt): Bygg- og eiendommer 0 207 Helhetlig Frøystad 3 000 18 603 18 603 40 206 208 Klemmabyggeriet 73 460 73 460 601 Oppgradere nød/ledelys 500 500 602 Harestua skole, adgangskontroll 250 250 604 Utvidelse klasserom LUB 1 000 1 000 605 Ny renholdssentral LUB 600 600 606 Nytt ventilasjonsaggregat rådhuset 850 850 623 Harestua skole, utrede kapasitetsutvidelse 500 500 Harestua skole, kultursal 540 540 0 0 IKT 0 0 611 Geodata kartprosjekt 100 100 614 Server legevakt 181 181 615 IKT årlige investeringer 1 000 1 000 1 000 1 000 4 000 Digitalisering av eiendomsarkiv 1 500 1 500 0 0 Maskiner, utstyr og inventar 0 0 603 Kost, veg 630 630 609 Brukt stigebil, LK andel 700 700 620 M askiner og utstyr kjøkken LOS 600 195 795 Traktor 1 500 1 500 Vaktbil, veg 650 650 0 0 Veger 0 0 608 Gatelys 1 500 1 500 1 500 1 500 6 000 Asfaltering av grusveg 412 412 0 0 Vann- og avløpsplan 0 0 557 Grøa vannverk, overføringsledning 5 000 5 000 610 Rehabilitering ledninger VA 2 500 2 500 2 500 7 500 612 E&I bil tjenestekjøring VA 430 430 613 Bygg til kjemikaliedosering. Sørås 800 800 Gravemaskin VA 1 000 1 000 Vaktbil VA 600 600 Pumpestasjon avløp, Rypsekkvn 1 600 1 600 0 0 Idretts- og kultur 0 0 619 Rehabiliteringsprosjekt kirken 400 400 622 Grua gravplass 10 000 13 441 23 441 624 Kunstgressbane Grua-Granly 1 375 1 375 Rehabiliteringsprosjekt kirken 400 400 400 1 200 SUM 105 376 42 591 26 253 3 500 177 721 66

Tall i NOK 1 000 ØKONOMISK OVERSIKT Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Økonomiplan investering 2016 2017 2018 2019 1 Salg av driftsmidler og fast eiendom 660:670 0 0 0 0 2 Andre salgsinntekter 600:650 0 0 0 0 3 Overføringer med krav til motytelse 700:710, 730:780 0 0 0 0 4 Kompensasjon for merverdiavgift 729-17 069-4 050-3 351-500 5 Statlige overføringer 810-19 100 0 0 0 6 Andre overføringer 830:850, 880:895 0 0 0 0 7 Renteinntekter og utbytte 900:905 0 0 0 0 8 Sum inntekter -36 169-4 050-3 351-500 9 Lønnsutgifter 010:080; 160:165 0 0 0 0 10 Sosiale utgifter 090:099 0 0 0 0 11 Kjøp av varer og tj. som inngår i komm tj.prod. 100:285 (160:165) 94 976 28 750 25 853 3 100 12 Kjøp av tj. som erstatter komm. tj.prod. 300:380 0 0 0 0 13 Overføringer 400:480 10 400 13 841 400 400 14 Renteutgifter og omkostninger 500:501 0 0 0 0 15 Fordelte utgifter 690, 290, 790 0 0 0 0 16 Sum utgifter 105 376 42 591 26 253 3 500 17 Avdrag på lån 510:511 2 200 2 200 2 200 2 200 18 Utlån 520:521 8 000 8 000 8 000 8 000 19 Kjøp av aksjer og andeler 529 1 250 1 300 1 350 1 400 20 Dekning av tidligere års udekket 530 0 0 0 0 21 Avsatt til ubundne investeringsfond 548 0 0 0 0 22 Avsatt til bundne fond 550 0 0 0 0 23 Sum finansieringstransaksjoner 11 450 11 500 11 550 11 600 24 Finansieringsbehov 80 657 50 041 34 452 14 600 25 Bruk av lån 910:911-77 207-46 541-30 902-11 000 26 Salg av aksjer og andeler 929 0 0 0 0 27 Mottatte avdrag på utlån 920:921-1 250-1 250-1 250-1 250 28 Overføringer fra driftsregnskapet 970-2 200-2 250-2 300-2 350 29 Bruk av dtidligere års udisponert 930 0 0 0 0 30 Bruk av disposisjonsfond 940 0 0 0 0 31 Bruk av bundne driftsfond 950 0 0 0 0 32 Bruk av ubundne investeringsfond 948 0 0 0 0 33 Bruk av bundne investeringsfond 958 0 0 0 0 34 Sum finansiering -80 657-50 041-34 452-14 600 35 Udekket/udisponert 0 0 0 0 67

10.4 Obligatoriske skjemaer budsjett investering Tall i NOK 1 000 BUDSJETTSKJEMA 2A - Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap INVESTERINGSBUDSJETTET 2016 2015 rev 2015 2014 1 Investeringer i anleggsmidler 01-50,69,79 105 376 189 850 163 611 68 888 2 Utlån og forskutteringer 520 8 000 8 000 8 000 3 918 3 Kjøp av aksjer og andeler 529 1 250 1 200 1 200 1 719 4 Avdrag på lån 51 2 200 2 200 2 200 6 371 5 Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0 6 Avsetninger 53-56 0 0 0 3 497 7 Årets finansieringsbehov 116 826 201 250 175 011 84 393 8 Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler 91-77 207-132 977-119 934-39 319 10 Inntekter fra salg av anleggsmidler 66-67 0 0 0-3 086 11 Tilskudd til investeringer 81-89 -19 100-27 629-19 724-19 497 12 Kompensasjon av merverdiavgift 72-17 069-34 579-31 203-10 948 13 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner70-77,92(72) -1 250-1 250-1 250-4 874 14 Andre inntekter 60-65,90 0 0 0 0 15 Sum ekstern finansiering -114 626-196 435-172 111-77 723 16 Overført fra driftsbudsjettet 97-2 200-2 250-2 150-1 547 17 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 18 Bruk av avsetninger 93-96 0-2 565-750 -5 123 19 Sum finansiering -116 826-201 250-175 011-84 393 20 Udekket/udisponert 0 0 0 0 68

Tall i NOK 1 000 BUDSJETTSKJEMA 2B - Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap INVESTERINGSBUDSJETTET 2016 2015 rev 2015 2014 Til investeringer i anleggsmidler (fra budsjettskjema 2A)105 376 189 850 163 611 68 888 Fordelt slik (pr prosjekt): Bygg- og eiendommer 006 Lunner barnesko,.oppgradering av hovedhus 0 6 784 0 0 105 Nøkkelsystem LOS 0 800 0 0 132 Sagtomta-utbyggingsavtale. Harestua 0 0 0 339 207 Helhetlig Frøystad 3 000 4 936 5 000 1 278 208 Klemmabyggeriet 73 460 55 145 56 500 6 096 233 Omsorgs- og barneboliger, Skolevegen Harestua 0 3 476 2 000 35 298 302 Interkommunal legevakt. LK andel 0 0 0 40 304 Boliger ved Frøystad 0 63 760 62 700 2 547 306 Helse- og omsorgssenter samt omsorgsboliger 0 3 105 0 1 348 307 Dagsenter Lunner - Psykiatri 0 3 489 2 000 3 784 308 Lunner barneskole, utvidelse av 1.-4. trinn samt SFO-lokaler 0 0 0 83 320 M odulbygg Kalvsjø bhg 0 0 0 673 321 M odulbygg Eventyrskogen bhg 0 0 0 45 323 Roa bhg. Oppgradering 0 0 0 1 760 419 Eltiltak ihht. pålegg 0 0 0 235 427 EPC prosjekt 0 20 317 20 000 181 444 Kjøp og salg av eiendom i 2014 0 0 0 192 551 Bidrag til etablering av Klemmaparken 0 515 515 0 562 Harestua skole, ventilasjon 0 0 1 800 0 563 Lunner barneskole, sanere asbest/eternitt 0 800 800 0 564 Grua skole, nytt skolekjøkken 0 1 200 1 200 0 565 Grua skole, solskjerming 0 240 240 0 566 Harestua skole, solskjerming 0 250 250 0 575 Roa omsorgsboliger 0 1 400 0 0 576 Nye armaturer i deler av rådhuset 0 1 075 0 0 601 Oppgradere nød/ledelys 500 0 0 602 Harestua skole, adgangskontroll 250 0 0 604 Utvidelse klasserom LUB 1 000 0 0 605 Ny renholdssentral LUB 600 0 0 606 Nytt ventilasjonsaggregat rådhuset 850 0 0 623 Harestua skole, utrede kapasitetsutvidelse 500 0 0 0 0 0 0 Tabellen fortsetter på neste side. 69

Tall i NOK 1 000 BUDSJETTSKJEMA 2B - Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap INVESTERINGSBUDSJETTET 2016 2015 rev 2015 2014 Til investeringer i anleggsmidler (fra budsjettskjema 2A)105 376 189 850 163 611 68 888 Fordelt slik (pr prosjekt): IKT 0 0 0 0 113 Trådløst nettverk LOS 0 106 100 0 407 IKT - årlige investeringer 0 295 0 705 408 IKT - årlige investeringer, skole 0 0 0 600 553 IKT - årlige investeringer 0 1 000 1 000 0 554 IKT - årlige investeringer, skole 0 600 600 0 572 Digitalisering av eiendomsnettverket 0 100 100 0 611 Geodata, kartprosjekt 100 0 0 614 Server legevakt 181 0 0 615 IKT årlige investeringer 1 000 0 0 0 0 0 0 Maskiner, utstyr og inventar 0 0 0 0 312 Ringesystem ved Los 0 200 0 0 319 Brannbil, Lunner kommunes andel 0 986 0 0 412 Klimavennlige biler til tjenestekjøring 0 1 000 0 0 421 Ny bil tilrettelagte tjenester 0 700 0 0 422 LOS M askiner og utstyr 0 0 0 154 552 E&I felles maskiner driftsteknisk 0 200 200 0 558 Kostemaskin 0 200 200 0 559 Lastebil Volla 0 1 500 1 500 0 567 Vaskemaskiner 0 200 200 0 568 LOS kjøkken, maskiner og utstyr 0 494 494 0 569 LOS sykehjem og hjemmetj., maskiner og utstyr 0 187 187 0 571 Digitale nøkler hjemmetjenesten 0 375 375 0 603 Kost med oppsamler 630 0 0 609 Brukt stigebil, LK andel 700 0 0 620 M askiner og utstyr kjøkken LOS 600 0 0 0 0 0 Tabellen fortsetter på neste side. 0 0 0 0 70

Tall i NOK 1 000 BUDSJETTSKJEMA 2B - Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap INVESTERINGSBUDSJETTET 2016 2015 rev 2015 2014 Til investeringer i anleggsmidler (fra budsjettskjema 2A) 105 376 189 850 163 611 68 888 Fordelt slik (pr prosjekt): Veger 0 0 0 0 219 Trafikksikkerhetstiltak 0 0 0 112 314 Trafikksikkerhetstiltak, fondsfinansiert 0 0 0 592 315 Trafikksikkerhetstiltak 0 574 500 1 322 Omlegging Elvefaret, Harestua 0 0 0 0 402 Omlegging Elvefaret, Harestua 0 3 703 200 10 294 411 Trafikksikkerhetstiltak 0 438 0 762 423 Skifte av armatur i gatelys 0 669 300 531 555 Trafikksikkerhetstiltak 0 1 350 1 350 0 608 Gatelys 1 500 0 0 0 0 0 0 Vann- og avløpsplan 0 0 0 0 223 Grindvold renseanlegg, rehab/oppgradering 0 1 088 0 54 317 Tilbygg Grøa vannverk 0 0 0 274 404 E&I felles maskiner, driftsteknisk VA 0 0 0 197 405 Beredskaps-/vaktbil VA 0 0 0 473 414 Vedlikehold og saneringsplan VA 0 75 0 0 557 Grøa vannverk, overføringsledning 5 000 500 500 0 560 Tilknytning VA Rema 1000, Grua 0 700 700 0 561 Rehabilitering VA anlegg 0 1 700 1 700 0 574 Ny vann og overvannsledning Furuvn/Hadelandsvn 0 2 255 0 0 577 Nytt avløpsanlegg Fossli 0 313 0 0 610 Rehabilitering ledninger VA 2 500 0 0 0 612 E&I bil tjenestekjøring VA 430 0 0 613 Bygg til kjemikaliedosering. Sørås 800 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Idretts- og kultur 0 0 0 0 426 Utarbeide reguleringsplan for Grua kirkegård 0 500 0 240 556 Rehabiliteringsprosjekt kirken 0 400 400 0 578 Kunstgressbane Grua, utredning 0 150 0 0 619 Rehabiliteringsprosjekt kirken 400 0 0 622 Grua gravplass 10 000 0 0 624 Kunstgressbane Grua-Granly 1 375 0 0 SUM 105 376 189 850 163 611 68 888 71

Tall i NOK 1 000 ØKONOMISK OVERSIKT Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap INVESTERING - budsjett 2016 2015 rev 2015 2014 1 Salg av driftsmidler og fast eiendom 660:670 0 0 0-3 086 2 Andre salgsinntekter 600:650 0 0 0 0 3 Overføringer med krav til motytelse 700:710, 730:780 0 0 0-946 4 Kompensasjon for merverdiavgift 729-17 069-34 579-31 203-10 948 5 Statlige overføringer 810-19 100-27 379-19 474-19 497 6 Andre overføringer 830:850, 880:895 0-250 -250 0 7 Renteinntekter og utbytte 900:905 0 0 0 0 8 Sum inntekter -36 169-62 208-50 927-34 477 9 Lønnsutgifter 010:080; 160:165 0 0 0 346 10 Sosiale utgifter 090:099 0 0 0 48 100:285 11 Kjøp av varer og tj. som inngår i komm (160:165) tj.prod. 94 976 188 285 162 696 57 288 12 Kjøp av tj. som erstatter komm. tj.prod.300:380 0 150 0 19 13 Overføringer 400:480 10 400 1 415 915 11 188 14 Renteutgifter og omkostninger 500:501 0 0 0 0 15 Fordelte utgifter 690, 290, 790 0 0 0 0 16 Sum utgifter 105 376 189 850 163 611 68 888 17 Avdrag på lån 510:511 2 200 2 200 2 200 6 371 18 Utlån 520:521 8 000 8 000 8 000 3 918 19 Kjøp av aksjer og andeler 529 1 250 1 200 1 200 1 719 20 Dekning av tidligere års udekket 530 0 0 0 0 21 Avsatt til ubundne investeringsfond 548 0 0 0 1 129 22 Avsatt til bundne fond 550 0 0 0 2 368 23 Sum finansieringstransaksjoner 11 450 11 400 11 400 15 505 24 Finansieringsbehov 80 657 139 042 124 084 49 916 25 Bruk av lån 910:911-77 207-132 977-119 934-39 319 26 Salg av aksjer og andeler 929 0 0 0 0 27 Mottatte avdrag på utlån 920:921-1 250-1 250-1 250-3 927 28 Overføringer fra driftsregnskapet 970-2 200-2 250-2 150-1 547 29 Bruk av dtidligere års udisponert 930 0 0 0 0 30 Bruk av disposisjonsfond 940 0-1 286-600 -764 31 Bruk av bundne driftsfond 950 0 0 0 0 32 Bruk av ubundne investeringsfond 948 0-1 129 0 0 33 Bruk av bundne investeringsfond 958 0-150 -150-4 359 34 Sum finansiering -80 657-139 042-124 084-49 916 35 Udekket/udisponert 0 0 0 0 72

11 LÅNEOPPTAK 11.1 Vektet gjennomsnittlig avdragstid for budsjetterte låneopptak i 2016 Investering Avdrag- Beløp Avdrag Avdrag år 1 tid år 1 v/separate lån Klemmaparken 40 42 168 000 1 054 200 IKT - årlige investeringer 5 800 000 160 000 Rehabiliteringsprosjekter Kirken 40 400 000 10 000 Lunner Barneskole -Utvidelse av 1 paviljong F (den med eks. heis) 40 900 000 22 500 Lunner Barneskole - ny renholdssentral ca 15 m2 + utstyr 40 540 000 13 500 Rådhuset - fløy areal/ teknisk/ frivilligsentral- nytt ventilasjonsaggregat (16000 m3) 50 680 000 13 600 Kostemaskin 10 504 000 50 400 Maskiner kjøkken LOS 10 480 000 48 000 Oppgradere nød/ledelys 40 400 000 10 000 Adgangskontroll Harestua skole 40 200 000 5 000 Skifte armatur i gatelys 20 1 200 000 60 000 Brukt stigebil, Lunner sin andel 20 560 000 28 000 Rehabilitering ledninger VA 40 2 500 000 62 500 Bil VA 10 430 000 43 000 Bygg til kjemikaliedosering Sørås 20 800 000 40 000 Server legevakt 5 145 000 29 000 Helhetlig Frøystad 40 2 400 000 60 000 P 557 Grøa vannverk overføringsledning 40 2 500 000 62 500 Grua gravplass 40 10 000 000 250 000 Utrede kapasitetsutvidelse Harestua skole 40 400 000 10 000 Etablering av kunstgressbane på Grua - Granly 20 1 100 000 55 000 Geodata kartprosjekt 5 100 000 20 000 Lånefinansiering av årets investeringer 38 69 207 000 1 826 084 2 107 200 Prosjekter vedtatt i 2015, men ikke lånt opp: 006 Lunner barneskole, oppgradering av hovedhus 40 3 817 750 95 444 426 Utarbeide reguleringsplan Grua kirkegård 40 500 000 12 500 Lånefinansiering i 2016 38 73 524 750 1 933 717 2 215 144 Finansiering ved avdrag på utlån 0 Ubrukte lånemidler -580 000 Låneopptak i 2016 72 944 750 73

11.2 Låneopptak i 2016 Rammen for låneopptak til investeringer settes til kr 72 944 750 i løpet av 2016 med en avdragstid på 38 år. Av dette gjelder kr 4 317 750 låneopptak på vedtatte prosjekter i løpet av 2015. Startlån er en lånefinansiering for husstander med etableringsproblemer. Dette innebærer at kommunen tar opp lån i Husbanken for videre utlån. Det budsjetteres med låneopptak for videre-utlån som startlån på inntil kr 8 mill i 2016 med en avdragstid på 25 år. 74

12 TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER Tilskudd til private barnehager er beregnet i henhold til forskrift om likeverdig behandling med endring til 100 pst likebehandling for private familiebarnehager og endret beregning vedrørende pensjon og kapitaltilskudd som grunnlag for tilskudd til ordinære private barnehager. Lunner kommune vil få kvalitetssikret beregningen av satsene for 2016 for å sikre at det nye regelverket er innarbeidet korrekt. Det vil derfor kunne komme endringer i satsene. Alder og type barnehage Sats for driftstilskudd heltidsbarn under 3 år, ordinære barnehager Sats for driftstilskudd heltidsbarn over 3 år, ordinære barnehager Kapitaltilskudd private ordinære barnehager gis i tråd med statens satser for 2016. Sats heltidsbarn under 3 år, drift og kapital, familiebarnehager Sats heltidsbarn over 3 år, drift og kapital, familiebarnehager Sats per heltidsplass 184 350 kroner 87 913 kroner Avhenger av barnehagebyggets byggeår. 162 400 kroner 126 600 kroner 75

13 GEBYR OG EGENBETALINGSSATSER 13.1 Generelt vedr. gebyrer og egenbetalinger Det blir beregnet renter på alle ubetalte kommunale krav. Renter blir beregnet med virkning fra første dag etter forfall og med sats for forsinkelsesrenter for tiden 9,0 % p.a. (justeres 01.01 og 01.07). Forsinkelsesrenten og purregebyr vil bli regulert iht. Finansdepartementets fastsettelse. Purregebyr er for tiden kr 65,-. 13.2 Kommunaltekniske gebyr Satser for gebyrer/avgifter år 2016(eks mva) Gebyr Enhet/År 2 013 2 014 2015 2 016 Endring % ENGANGSGEBYR VANN : Normal sats Pr. enebolig(eg) 15 100 9 000 9 273 9 523 3,0 % Midlertidlig tilknyttning Tilknyttningsgebyr(EG) 8 500 8 755 8 991 3,0 % ENGANGSGEBYR AVLØP: Normal sats Pr. enebolig (EG) 19 400 12 500 12 875 13 223 3,0 % Midlertidlig tilknyttning Tilknyttningsgebyr(EG) 8 500 8 755 8 991 3,0 % ÅRSGEBYR VANN: Abonnementsgebyr Pr. år 655 859 950 950 0,0 % Leie av vannmåler Pr. år 125 125 125 0,0 % Stenging/gjenåpning av vannforsyning Pr oppmøte 1 140 1 140 1 140 0,0 % Forbruksgebyr Pr. m3 8,61 13,88 14,78 9,47 35,9 % ÅRSGEBYR AVLØP: Abonnementsgebyr Pr. år 1 415 1 415 1 330 1 109-16,6 % Forbruksgebyr Pr. m3 25,31 26,52 24,80 20,56-17,1 % RENOVASJON: Boliger Pr.år 2370** 2330** Hytter Pr.år 935** 910** SEPTIK-TØMMING: (En tømming hvert annet år i fast oppsatt rute, 1/2 gebyret faktureres pr år) Slamavskiller/septikktank**** Pr.m3 (min 4 m3) 324 423 343 496 44,6 % Tette tanker Pr. m3(min 3m3) 227 296 278 402 44,6 % Gråvannstank Pr.m3 (min 4 m3) 324 423 343 496 44,6 % Oppmøte utenom rute*** Pr tømming 258 671 671 970 44,6 % Hastetillegg(innenfor 24t) 1 100 1 436 1 342 1 941 44,6 % Andre tjenester faktureres abonnent i h.h.t. faktura fra entreprenør. FEIING: Pr. hus 333 333 491 435-11,4 % Pr hytte med pipe(km i tillegg) 333 333 491 435-11,4 % **) Etter forslag fra HRA. ***) Eller tank ikke påvist ****) Inkl minirenseanlegg Sats for renovasjonsgebyr for boliger per år i 2016 er 2 380 kr eks. mva. Sats for renovasjonsgebyr for hytter per år i 2016 er 930 kr eks. mva. 76

Enhetspriser byggningstyper Eneboliger Gebyr Vann Gebyr Avløp Enebolig 1 EG 9523 13223 Leilighet i enebolig pr boenhet 1/4 EG 2381 3306 Tomannsboliger Tomannsbolig 2 EG 19048 26446 Rekkehus/kjedehus/andre småhus Rekkehus pr boenhet 1 EG 9523 13223 Hus kjede pr boenhet 1 EG 9523 13223 Terrassehus pr boenhet - mindre enn 100m2 pr boenhet ½ EG 4762 6611 - større enn 100 m2 pr boenhet 1 EG 9523 13223 Småhus/Boligbygg m/3 boliger el.fl - mindre enn 60 m2 pr boenhet ¼ EG 2381 3306-60 m2 til 100m2 pr boenhet ½ EG 4762 6611 - større enn 100 m2 pr boenhet 1 EG 9523 13223 Fritidsboliger 1 EG 9273 13223 Garasje Intet gebyr 0 0 Anneks ¼ EG 2381 3306 Næringsbygg/offentlige bygg BRA mindre enn 30 m2 Intet gebyr 0 0 BRA mellom 30 m2 til 160 m2 1 EG 9523 13223 BRA større enn 161 m2 tom 500m2 2 EG 19048 26446 Deretter 1 EG for hver påbegynt 500 m2 Landbruksbygg Landbruksbygg pr bygg 1 EG 9523 13223 Bygg med midlertidig tilknytning Midlertidig tilknytning mindre enn 4 mnd 1/4 EG 2381 3306 Midlertidig tilknytning 4 tom 12 mnd ½ EG Midlertidig tilknytning mer enn 12 mnd 1 EG 4762 6611 9523 13223 Sammenstilling for da en familie i ett hus på 150 kvm(stipulert-ikke vannmåler) eks moms Gebyrer 2013 2014 2015 2016 Årsgebyr vann 655 859 950 950 Årsgebyr kloakk 1 415 1 415 1 330 1 109 Forbruk vann 1 937 2 707 2 882 1 847 Forbruk avløp 5 695 5 171 4 836 4 009 Sum 9 702 10 152 9 998 7 915 Endring i % fra året før 4 % -1,5 % -20,8 % 77

13.3 Betalingssatser barnehage Fra 1.1.2016 Maksimalpris fra 1.1.2016 er 2 655 kroner per heltidsplass per mnd. Plass Betaling 5 dager 100 % 100 % 4 dager 80 % 90 % 3 dager 60 % 80 % Beregninger er gjort ut fra prinsippet om at en del utgifter er de samme uansett hvor mange dager som tilbys. Av den grunn vil 3- og 4-dagersplass koste noe mer enn forholdet til full plass skulle tilsi (Gjøvik-modellen). Søskenmoderasjon: Det gis 30 % reduksjon for 2. barn og 50 % fra og med 3. barn. Barn med lengst oppholdstid defineres som første barn. Dersom søsken har samme oppholdstid defineres eldste barn som første barn. Det nasjonale minstekravet til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt som ble innført 1. mai 2015, foreslås videreført i 2016 av regjeringen. Denne moderasjonsordningen sikrer at foreldrebetalingen per år for en heltidsplass i barnehage maksimalt skal utgjøre seks pst. av den samlede person- og kapitalinntekten til husholdningen, med maksimalprisen som øvre grense. Kostpenger 3 dg/uke/mnd: kr 195 4 dg/uke/mnd: kr 260 5 dg/uke/mnd: kr 325 78

13.4 Betalingssatser skolefritidsordning Det gis 20 % søskenmoderasjon for barn nummer to og flere. Moderasjonen gis til det barnet med lavest tilbud. Prisjustert for 2016 med 2,7 % Timer pr. uke Pr måned Pr måned Timer pr. uke Pr måned Pr måned Timer pr. uke Pr måned Pr måned i skoleåret 2015 2016 i skoleåret 2015 2016 i skoleåret 2015 2016 1,75 kr 271 kr 279 11,25 kr 1 359 kr 1 396 19,50 kr 2 333 kr 2 396 2,50 kr 340 kr 349 11,50 kr 1 382 kr 1 420 19,75 kr 2 356 kr 2 419 3,25 kr 408 kr 419 11,75 kr 1 404 kr 1 442 20,00 kr 2 379 kr 2 443 3,50 kr 431 kr 442 12,00 kr 1 427 kr 1 465 20,25 kr 2 401 kr 2 466 3,75 kr 453 kr 466 12,25 kr 1 450 kr 1 489 20,50 kr 2 423 kr 2 489 4,00 kr 475 kr 488 51,00 kr 1 473 kr 1 512 20,75 kr 2 446 kr 2 512 4,25 kr 498 kr 512 12,75 kr 1 494 kr 1 535 21,00 kr 2 469 kr 2 536 4,50 kr 521 kr 535 13,00 kr 1 517 kr 1 558 21,25 kr 2 492 kr 2 559 4,75 kr 544 kr 559 13,25 kr 1 540 kr 1 582 21,50 kr 2 515 kr 2 583 5,00 kr 567 kr 582 13,50 kr 1 563 kr 1 605 21,75 kr 2 537 kr 2 605 5,25 kr 589 kr 605 13,75 kr 1 586 kr 1 629 22,00 kr 2 559 kr 2 629 5,50 kr 612 kr 628 14,00 kr 1 721 kr 1 768 22,50 kr 2 605 kr 2 676 5,75 kr 634 kr 652 14,25 kr 1 744 kr 1 791 22,75 kr 2 627 kr 2 698 6,00 kr 770 kr 790 14,50 kr 1 767 kr 1 815 23,00 kr 2 650 kr 2 722 6,25 kr 792 kr 814 14,75 kr 1 790 kr 1 838 23,25 kr 2 673 kr 2 745 6,50 kr 815 kr 837 15,00 kr 1 812 kr 1 861 23,50 kr 2 696 kr 2 769 6,75 kr 838 kr 861 15,25 kr 1 835 kr 1 884 23,75 kr 2 719 kr 2 792 7,00 kr 861 kr 884 15,50 kr 1 857 kr 1 908 24,00 kr 2 740 kr 2 814 7,25 kr 883 kr 907 15,75 kr 1 880 kr 1 931 24,25 kr 2 763 kr 2 838 7,50 kr 906 kr 930 16,00 kr 1 902 kr 1 954 24,50 kr 2 786 kr 2 861 7,75 kr 929 kr 954 16,25 kr 1 925 kr 1 977 24,75 kr 2 809 kr 2 885 8,00 kr 952 kr 977 16,50 kr 1 948 kr 2 001 25,00 kr 2 832 kr 2 908 4,00 kr 975 kr 1 001 16,25 kr 1 925 kr 1 977 25,25 kr 2 854 kr 2 931 8,50 kr 996 kr 1 023 16,75 kr 1 971 kr 2 024 25,50 kr 2 877 kr 2 954 8,75 kr 1 019 kr 1 047 17,00 kr 1 994 kr 2 048 25,75 kr 2 900 kr 2 978 9,00 kr 1 042 kr 1 070 17,25 kr 2 016 kr 2 070 26,00 kr 2 922 kr 3 001 9,25 kr 1 178 kr 1 210 17,50 kr 2 038 kr 2 093 26,25 kr 2 944 kr 3 024 9,50 kr 1 200 kr 1 233 17,75 kr 2 061 kr 2 117 26,50 kr 2 967 kr 3 047 9,75 kr 1 223 kr 1 256 18,00 kr 2 198 kr 2 257 26,75 kr 2 990 kr 3 071 10,00 kr 1 228 kr 1 261 18,25 kr 2 219 kr 2 279 27,00 kr 3 013 kr 3 094 10,25 kr 1 234 kr 1 268 18,50 kr 2 242 kr 2 303 27,25 kr 3 036 kr 3 118 10,50 kr 1 291 kr 1 325 18,75 kr 2 265 kr 2 326 27,50 kr 3 059 kr 3 141 10,75 kr 1 314 kr 1 349 19,00 kr 2 288 kr 2 350 27,75 kr 3 081 kr 3 164 11,00 kr 1 336 kr 1 373 19,25 kr 2 311 kr 2 373 28,00 kr 3 106 kr 3 189 79

Kostpenger: Enkeltdager: 2015 2016 1 dg/uke/mnd: kr 60 Formiddag kr 45 kr 45 2 dg/uke/mnd: kr 120 Ettermiddag kr 110 kr 110 3 dg/uke/mnd: kr 180 Heldag kr 150 kr 150 4 dg/uke/mnd: kr 240 Enkeltdag - ferie kr 250 kr 250 5 dg/uke/mnd: kr 300 13.5 Betalingssatser hjemmetjenester Satser pr. måned for hjemmehjelp (uavhengig av antall timer): Antall G 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Under 1 0 0 0 0 0 0 0 0 Mellom 1 og 2 150/155 155 165 165/170 170 180 186 186 Mellom 2 og 3 615 635 653 674 695 715 736 755 Mellom 3 og 4 995 1 025 1 054 1 088 1 121 1 155 1 190 1 222 Mellom 4 og 5 1 355 1 395 1 434 1 480 1 524 1 570 1 617 1 661 Over 5 1 765 1 820 1 871 1 936 1 994 2 055 2 116 2 173 Grunnbeløp (G) per 01.05.15 kr 90 068 Det er husstandens samlede nettoinntekt før særfradrag som danner grunnlaget for den enkelte abonnementssats. Denne sats er uavhengig av antall timer hjelp i måneden, men med ett unntak. Kommunens selvkost pr. time er fra 1. januar 2016 kr 298. Hvis antall timer en måned blir så få at en kommer over kr 298 pr. time (abonnementspris: antall timer = større enn kr 298) vil bruker i stedet for fullt abonnement betale timepris ganget med antall timer. Ca. 70 % av brukerne er på sats 2, kr 186. Denne satsen er sentralt bestemt og kan ikke endres av kommunen. Leie av trygghetsalarm per måned Leie av trygghetsalarm pr. måned 2011 2012 2013 2014 2015 2016 kr 200 kr 200 kr 200 kr 230 kr 350 kr 350 Satser for matombringelse per porsjon Matombringning pr. porsjon 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 kr 50 kr 51 kr 53 kr 60 kr 62/75 kr 75 kr 78 I denne prisen inngår blant annet reelle utgifter til råvarer, pakkeutstyr og transport. Strøm og arbeidskostnader innbefattes ikke. 80

13.6 Egenbetaling institusjonsopphold 1. Betaling for korttidsopphold i institusjon følger de til enhver tid anbefalte satser fra staten. Dette utgjør for tiden følgende: Betaling for korttidsopphold er kr 142 per døgn. Betaling for dag/nattopphold er kr 74 per døgn. Avlastningsopphold er gratis. 2. Vederlag for langtidsopphold følger forskriften med de rom som gis for å utvise skjønn. 3. Samboere beregnes som om de var gifte når trygdeetaten har behandlet dem som gifte. 4. Kontrollberegning foretas to ganger per år, i januar og august måned. 13.7 Gebyrregulativ sorterende under arealforvaltning 13.7.1 Gebyrregulativ for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg Rammer for gebyrberegning - Samlede gebyrer skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg. - Gebyrberegningen er basert på forskrift av 1.6.2004 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) og kommunal forskrift av 1.2.2007 om gebyrer for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg (gebyrforskriften), sist endret av kommunestyret 24.4.2008. Saksbehandlingsgebyr Saksbehandlingsgebyr betales i form av et engangsgebyr ved behandling av søknad om utslippstillatelse og ved endring/omgjøring av utslippstillatelse. Gebyret for hvert avløpsanlegg er: Aktivitet Anlegg som ikke overstiger 15 PE Anlegg over 15 PE 1 Søknad om utslippstillatelse kr. 4.900,- kr. 16.200,- Mindre endring av utslippstillatelse kr. 3.200,- kr. 4.900,- 1) Med PE forstås den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF5) på 60 gram oksygen pr. døgn. Større endring / omgjøring av utslippstillatelser følger samme satser som søknad om utslippstillatelse. Det er kommunen som avgjør hva som er mindre eller større endring. 81

Kontrollgebyr Kontrollgebyr betales årlig for alle avløpsanlegg som omfattes av forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Gebyret for hvert avløpsanlegg er: Anlegg som ikke overstiger 15 PE kr 360,- Anlegg over 15 PE og under 2000 PE kr 720,- 1) Med PE forstås den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF5) på 60 gram oksygen pr. døgn. 82

13.7.2 Gebyrregulativ med hjemmel i Lov om eierseksjoner (eierseksjoneringsloven) 7 og Lov om eiendomsregistrering (matrikkellova) 30, 32 med tilhørende forskrift 16 og 17 1. Virkeområde Regulativet gjelder innkreving av gebyr for dekning av kommunens kostnader til oppgaver som det påhviler kommunen å utføre med hjemmel i matrikkellova og lov om eierseksjoner med tilhørende forskrifter. 2. Plikt til å betale gebyr Alle som får utført tjenester etter matrikkellova og eierseksjoneringsloven med tilhørende forskrifter, skal betale gebyr etter fastsatte satser. Alle gebyrer skal betales etter faktura utsendt fra Lunner kommune. Gebyret utstedes til tiltakshaver. 3. Beregningstidspunkt Gebyrsatsen beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad, tilleggs- eller endringssøknad, rekvisisjon eller bestilling foreligger. 4. Betalingstidspunkt Gebyret skal betales før tjenesten utføres, dvs. forskuddsvis. Dersom kommunen har en forfalt fordring overfor søker/rekvirent, kan det kreves at gebyr for den nye saken er betalt før behandling av denne blir påbegynt. 5. Prisregulering Satsene blir regulert den 1. januar hvert år i forbindelse med kommunens budsjettbehandling. Ved årlig justering avrundes gebyrsatsene til nærmeste 100 kroner. Endringer i gebyrsatsene kunngjøres i lokalavisen og på kommunens hjemmesider. 6. Timepris For gebyr som ikke kan fastsettes på annen måte, eller skal beregnes etter medgått tid, skal det brukes en timesats på kr. 850,-. 7. Avbrutt arbeid/trukket sak Når en tiltakshaver/forslagsstiller/rekvirent er årsak til at kommunens arbeid blir avbrutt, skal det betales en forholdsmessig andel av tilhørende gebyr tilsvarende det kommunen har utført eller må utføre, basert på timepris i 6 dog begrenset oppad til 75 % av satsene. Denne generelle bestemmelsen kommer ikke til anvendelse der forskriften inneholder detaljerte kriterier for slike forhold. 8. Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn for selvkostberegning, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmannen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette redusert gebyr. 9. Klageadgang Gebyrfastsettelse som er i h.h.t. denne forskriften er ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages. Skjønnsmessig avgjørelse basert på søknad om reduksjon av gebyr etter 8, kan påklages til fylkesmannen for saker etter plan- og bygningsloven. 83

10. Generelt Kommunen kan engasjere nødvendig sakkyndig bistand til vurdering av søknaden eller deler av denne på tiltakshavers regning. shaver kan selv sørge for de nødvendige utredninger. Det samme gjelder for kontroll. 11. Ikrafttredelse Gebyrregulativet trer i kraft 1.1.2016. 12. Arbeider etter matrikkelloven I tillegg til satsene nedenfor kommer tinglysningsgebyr. 12.1. Oppretting av matrikkelenhet 12.1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn Gebyr Areal i m 2 (f.o.m-t.o.m) 0-500 Kr. 6.700,- 501-2000 Kr. 20.700,- 2001 3000 Kr. 21.800,- 3001 4000 Kr. 23.000,- 4001 5000 Kr. 24.100,- 5001 7000 Kr. 25.200,- 7001 10000 Kr. 27.400,- Over 10000m 2 : Kr. 27.400,- + Kr. 1.900,- pr. 5 daa intervall. Ved oppmåling av tilgrensende tomt med samme rekvirent og dato, gis følgende reduksjon pr. fradelt tomt: F.o.m. tomt 5 t.o.m. tomt 10: 15% reduksjon F.o.m. tomt 11 t.o.m. tomt 20: 20% reduksjon F.o.m.tomt 21: 25% reduksjon 12.1.2 Matrikulering av eksisterende umatriklulert grunn Gebyr Areal i m 2 (f.o.m-t.o.m) 0-500 Kr. 6.700,- 501-2000 Kr. 20.700,- 2001 3000 Kr. 21.800,- 3001 4000 Kr. 23.000,- 4001 5000 Kr. 24.100,- 5001 7000 Kr. 25.200,- 7001 10000 Kr. 27.400,- Over 10000m 2 : Kr. 27.400,- + Kr. 1.900,- pr. 5 daa intervall. 12.1.3 Oppmåling av uteareal pr. eierseksjon Gebyr Areal i m 2 (f.o.m-t.o.m) 0-50 Kr. 2.000,- 51-250 Kr. 3.900,- 251-2000 Kr. 5.900,- 2001 - økning pr. påbegynt 1000m 2 Kr. 2.000,- 12.1.4 Oppretting av anleggseiendom Gebyr Volum f.o.m. 0-2000m 3 Kr. 4.900,- Volum f.o.m 2001m 3 økning pr. påbegynt 1000m 3 Kr. 1.900,- 84

12.1.5 Registrering av jordsameie Gebyr Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid 12.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Det henvises til 12.1.1, 12.1.2, 12.1.4 og 12.1.5 over. I tillegg kommer tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning. 12.2.1 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av satsene etter 2.1 og 2.2 12.3 Grensejustering 12.3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Gebyr Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal (maksimalgrensen er satt til 500m 2 ). En eiendom kan imidlertid ikke gi avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- og jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. Areal i m 2 (f.o.m-t.o.m) 0-250 Kr. 4.900,- 251-500 Kr. 7.400,- 12.3.2 Anleggseiendom Gebyr For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5% av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000m 3. Volum 0-250m 3 Kr. 950,- Volum 251-1000m 3 Kr. 1.900,- 12.4 Arealoverføring 12.4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Gebyr Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. Areal 0-250m 2 Kr. 9.600,- Areal 251-500m 2 Kr. 13.700,- Arealoverføring pr. nytt påbegynt 500m 2 medfører en økning i gebyret på: Kr. 2.000,- 85

12.4.2 Anleggseiendom Gebyr For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføyning er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum Volum 0-250m 3 Kr. 9.600,- Volum 251-500m 3 Kr. 13.700,- Volumoverføring pr. nytt påbegynt 500m 3 medfører en økning i gebyret på: Kr. 1.900,- 12.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen Gebyr tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter Kr. 1.900,- For overskytende grensepunkter pr. punkt: Kr. 580,- 12.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke Gebyr tidligere er koordinatbestemt/eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter Kr. 4.300,- For overskytende grensepunkter, pr. punkt Kr. 900,- 12.7 Privat grenseavtale Gebyr For inntil 2 punkter eller 100m grenselengde Kr. 4.900,- For hvert nytt punkt eller påbegynt 100m grenselengde Kr. 900,- 12.8 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret 12.9 Utstedelse av matrikkelbrev Gebyr Matrikkelbrev inntil 10 sider Kr. 200,- Matrikkelbrev over 10 sider Kr. 400,- Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen 86

13. Seksjonering etter eierseksjoneringsloven Gebyr etter lov om eierseksjoner 7 1 Saksbehandling av begjæring om seksjonering 2 Ved befaring 2 x rettsgebyret i tillegg til behandlingsgebyret 3 Innkreving av tinglysningsgebyr. Tinglysningsgebyr betales til kommunen, som videresender gebyret til Statens kartverk 3 x rettsgebyret Rettsgebyret fastsettes av Justisdepartementet ved hvert årsskifte. Pr. 2014 er rettsgebyret på kr. 860,-. Tinglysningsgebyret fastsettes av Justisdepartementet. Tinglysningsgebyret i 2014 er kr. 525,-. 4 Gebyr ved avslag 50 % Tinglysningsgebyr betales ikke. 13.7.3 Gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven 33-1 1 Virkeområde Forskriften gjelder innkreving av gebyr for dekning av kommunens kostnader til oppgaver som det påhviler kommunen å utføre med hjemmel i Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) eller tilhørende forskrifter. 2 Plikt til å betale gebyr Alle som får utført tjenester etter plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, skal betale gebyr etter fastsatte satser. Alle gebyrer skal betales etter faktura utsendt fra Lunner kommune. Gebyret utstedes til tiltakshaver. 3 Beregningstidspunkt Gebyrsatsen beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig planforslag, søknad, tilleggs- eller endringssøknad, rekvisisjon eller bestilling foreligger. 4 Betalingstidspunkt Gebyret skal som hovedregel betales før en tjeneste utføres, dvs. forskuddsvis. Dersom kommunen har en forfalt fordring overfor søker/forslagsstiller/rekvirent, kan det kreves at gebyr for den nye saken er betalt før behandling av denne blir påbegynt. Gebyret for ulike sakstyper forfaller for øvrig til betaling slik: a) Bygge- og delingssaker Gebyr for søknadspliktige tiltak forfaller pr. 30 dager, og skal uansett være betalt før tiltak kan igangsettes. Gebyr for ansvarsrett gitt enkeltvis forfaller pr. 30 dager. b) Planforslag, konsekvensutredninger Hele gebyret skal være betalt før 1. gangs behandling av planen i kommunen, da det kun 87

er denne delen av planbehandlingen kommunen tar seg betalt for. Gebyret avspeiler kommunens utgifter knyttet til saksbehandlingen og refunderes ikke selv om planforslaget forkastes eller avvises. 5 Prisregulering Satsene blir normalt regulert den 1. januar hvert år i forbindelse med kommunens budsjettbehandling. Ved årlig justering avrundes gebyrsatsene til nærmeste 100 kroner. Endringer i gebyrsatsene kunngjøres i lokalavisen og på kommunens hjemmesider. 6 Timepris For gebyr som ikke kan fastsettes på annen måte, eller skal beregnes etter medgått tid, skal det brukes en timesats på kr. 850,-. 7 Avbrutt arbeid/trukket sak Når en tiltakshaver/forslagsstiller/rekvirent er årsak til at kommunens arbeid blir avbrutt, skal det betales en forholdsmessig andel av tilhørende gebyr tilsvarende det kommunen har utført eller må utføre, basert på timepris i 6 dog begrenset oppad til 75 % av satsene. Denne generelle bestemmelsen kommer ikke til anvendelse der forskriften inneholder detaljerte kriterier for slike forhold. 8 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn for selvkostberegning, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmannen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette redusert gebyr. 9 Klageadgang Gebyrfastsettelse som er i h.h.t. denne forskriften er ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages. Skjønnsmessig avgjørelse basert på søknad om reduksjon av gebyr etter 8, kan påklages til fylkesmannen for saker etter plan- og bygningsloven. 10 Tilsyn Om lag 5 % av byggesaksgebyret innkreves for å dekke kommunens kostnader ved tilsyn. 11 Gebyr for sakkyndig bistand Kommunen kan engasjere nødvendig sakkyndig bistand til vurdering av søknaden eller deler av denne på tiltakshavers regning. shaver kan selv sørge for de nødvendige utredninger. Det samme gjelder for kontroll. 12 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juli 2010 for saker etter plan- og bygningsloven av 2008. Endring vedtatt av kommunestyret xx.12.2015 trer i kraft f.o.m. 1. januar 2016. 88

1. Gebyrsatser for byggesaker Ved levering via Byggsøk-bygning, innvilges en rabatt på 30% av basisgebyret. Dette under forutsetning av at søknaden er komplett og at kommunen ikke trenger å etterspørre tilleggsdokumentasjon. Rabatten gjelder ikke søknader om dispensasjoner eller ansvarsretter. 1.1.1 etter PBL 20-3 jfr. 20-1, 1. ledd litra a) Nybygg av boligbygg og fritidsbygg, 1. boenhet: Kr. 19.600,- Tillegg pr. boenhet utover den første: Kr. 8.400,- Nybygg av frittliggende garasjer, uthus, anneks og båthus, 1. enhet: Pr. enhet utover den første: Kr. 11.400,- Kr. 5.700,- Frittliggende garasjer, uthus, anneks og båthus når dette inngår i byggesak med bolig eller fritidsbolig etter 20-1: Kr. 5.500,- Tilbygg, påbygg, underbygging, ombygging til beboelse Kr. 13.900,- Tilbygg, påbygg, underbygging, ombygging - garasje, uthus, anneks, båthus: Kr. 5.500,- Nybygg næring/industri og tilsvarende bygninger, herunder landbruksbygg >1000m 2 < 500m 2 : + kr 30,- pr/m 2 f.o.m. 500m 2 t.o.m. 1000m 2. Utover dette kr. 15,- pr/m 2. Tilbygg/påbygg <50m 2 : + kr. 30 pr/m 2 f.o.m. 50m 2 t.o.m. 500m 2. Utover dette kr. 15,- pr/m 2. Enklere bygninger som kaldtlager/vekshus/uisolerte lagerbygg og haller: <500m 2 : + kr. 30 pr/m 2 f.o.m. 500m 2 t.o.m. 1.000m 2. Utover dette kr. 15,- pr/m 2 Tilbygg/påbygg <50m 2 : + kr. 30 pr/m 2 f.o.m 50m 2 t.o.m. 500m 2. Utover dette kr.15,- pr/m 2. Kr. 49.400,- Kr. 12.600,- Kr. 30.400,- Kr. 12.600,- Plassering av annen bygning, konstruksjon eller anlegg herunder ledningsanlegg og antennesystemer: Kr. 4.200,- 89

1.1.2 etter PBL 20-3 jfr. 20-1, 1.ledd litra b) Vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak nevnt under PBL 20-1, 1.ledd litra a): Kr. 8.200,- 1.1.3 etter PBL 20-3 jfr. 20-1, 1.ledd litra c) Fasadeendring Kr. 4.400,- 1.1.4 etter PBL 20-3 jfr. 20-1, 1.ledd litra d) Bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av tiltak nevnt i PBL 20-1, 1.ledd, litra a) - Pr. bruksenhet: Med bygningsendringer: Pr. bruksenhet: Uten bygningsendringer: Kr. 13.900,- Kr. 8.200,- 1.1.5 etter PBL 20-3 jfr. 20-1, 1.ledd, litra e) Riving av tiltak nevnt under PBL 20-1, 1.ledd, litra a): Kr. 4.200,- 1.1.6 etter PBL 20-3 jfr. 20-1, 1.ledd litra f) Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner herunder bygging av ny pipe, inkl. ansvarsrett: Kr. 4.200,- 1.1.7 etter PBL 20-3 jfr. 20-1, 1.ledd litra g) Oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i boliger samt annen ombygging som medfører fravikelse av bolig, - Pr. bruksenhet Kr. 8.200,- 1.1.8 etter PBL 20-3 jfr. 20-1, 1.ledd litra h) Oppføring av innhegning mot veg: Kr. 1.700,- 1.1.9 etter PBL 20-3 jfr. 20-1, 1.ledd litra i) Plassering av skilt, reklameinnretninger og lignende Første skilt: Deretter pr. skilt: Kr. 1.700,- Kr. 900,- 1.1.10 etter PBL 20-3 jfr. 20-1, 1.ledd litra j): Plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg >2år: Kr. 4.200,- 1.1.11 etter PBL 20-3 jfr. 20-1, 1.ledd litra k): Vesentlig terrenginngrep: Kr. 8.200,- 1.1.12 etter PBL 20-3 jfr. 20-1, 1.ledd litra l): Anlegg av veg, parkeringsplass eller landingsplass: Kr. 13.900,- 90

91

92

2. Gebyrsatser for arealplansaker, delesaker og konsekvensutredninger m.v. Etter dette gebyrregulativet skal det betales gebyr for: Behandling av private forslag til reguleringsplaner Konsekvensutredninger i de tilfeller der kommunen er ansvarlig myndighet Endringer av reguleringsplaner Dispensasjoner fra plan- og bygningslov m/forskrifter, arealplaner Fradelingsaker 2.1 Privat forslag til reguleringsplan eller vesentlig endring av gjeldende arealplan: Gebyr Enkel sak Mer omfattende Komplisert sak sak Basisgebyr kr. 64.200,- kr. 91.300,- kr. 115.600,- Tillegg for kr. 6.500,- kr. 12.800,- Etter medgått tid og til rammeavklaring sakkyndig bistand. Minstegebyr: kr. 19.300,- Tillegg for bearbeiding Etter medgått tid og til sakkyndig bistand. Minstegebyr: kr. 6.500,- Etter medgått tid og til sakkyndig bistand. Minstegebyr: kr. 12.800,- Etter medgått tid og til sakkyndig bistand. Minstegebyr: kr. 19.300,- Basisgebyr dekker kostnadene fram til saken er å anse som offentlig plansak, det vil si når kommunen legger planer ut til offentlig ettersyn. Dersom kommunen som ledd i saksbehandlingen fram til saken blir en offentlig plansak må bruke tid på avklaringer av rammer som er uavklart i forhold til lov, forskrift, statlige eller regionale føringer, overordnet plan eller vedtak, skal det betales et tilleggsgebyr: Enkel sak: Få og små manglende rammeavklaringer i forhold til gjeldende plan(er) (inntil ett dagsverk) Mer omfattende sak: I samsvar med overordnet plan, men manglende detaljavklaringer (fra 1-4 dagsverk tilleggsarbeid for kommunen). Komplisert sak: Forslag i strid med overordnet plan eller offentlig vedtak. Dersom kommunen som ledd i saksbehandlingen fram til saken blir en offentlig plansak må bruke tid på bearbeiding av planpresentasjon, skal det betales et tilleggsgebyr som angitt i tabellen. Bearbeidingsgraden defineres slik: Enkel sak: Noen mindre justeringer må utføres. Mer omfattende sak: Kommunal bearbeiding av planforslaget som krever fra 1-4 dagsverk. Komplisert sak: Stor grad av kommunal bearbeiding av planforslaget kreves. 93

2.2 Endring av reguleringsplaner For forslag om endring av gjeldende reguleringsplan skal det betales følgende gebyr: Basisgebyr: Klasse 1: Mindre endringer uten forelegging: Kr. 4.400,- Klasse 2: Mindre endringer med forelegging: Kr. 10.300,- Klasse 2: Andre endringer Satser som under kap. 2.1. I tillegg skal det for klassene kreves gebyr for tilleggsarbeid etter tabellen i kap. 2.1. 2.3 Konsekvensutredning I de tilfeller hvor kommunen er godkjenningsmyndighet for søkers konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven, betales gebyr etter brukte timeverk og utgifter som kommunen har til sakkyndig bistand: Minstegebyr pr. utredet forhold: Kr. 12.700,-. 2.4 Fradelingssak 94

2.3 Gebyr for kopiering av geodata 95