Håndbk fr tillitsvalgte i Nrges Mtrsprtfrbund 2. utgave Januar 2009 Ansvarlig redaktør: Generalsekretær Ry N. Wetterstad Hvedfrfatter: Sprtssjef Anders Minken nmf@nmfsprt.n NMF 2009 1
2 1 Innledning... 7 1.1 Velkmmen sm tillitsvalgt i NMF... 7 1.2 Om håndbken... 7 1.3 Bruk av håndbken... 7 2 Fakta... 9 2.1 Histrikk... 9 2.1.1 Nrges Båtsprtfrbunds histrie... 9 2.1.2 Nrges Mtrsykkelfrbunds histrie... 10 2.1.3 Nrges Snøscterfrbunds histrie... 11 2.1.4 Nrges RC-bil Frbunds histrie... 11 2.2 Nøkkeltall...12 3 Organisasjn...16 3.1 NIF...16 3.1.1 Idrettstinget... 16 3.1.2 Særfrbund g fleridrettsfrbund... 17 3.1.3 Kretser g reginer... 18 3.1.4 NIFs administrasjn... 18 3.1.5 Olympiatppen... 18 3.2 Frbundstinget...18 3.3 Frbundsstyret...19 3.3.1 Presidenten... 20 3.3.2 NMF, ansvar, ppgaver g delegering... 20 3.4 Seksjnsårsmøtene...21 3.5 Seksjnsstyret...21 3.6 Grenleder g arbeidsgrupper...22 3.7 Mtrsprtsknferansen (MSK)...23 3.8 Tingvalgte utvalg g kmiteer...23 3.9 Styreppnevnte utvalg...24 3.10 Reginer...24 Figur 1 Organisasjnskart fr Frbundskntret...25 3.11 Frbundskntret...26 3.11.1 Generalsekretæren... 26 3.12 Internasjnale frbund...27 3.12.1 FIM... 27 3.12.2 UEM... 27 3.12.3 Nrdisk Mtrsprt Råd... 27 3.12.4 UIM... 28 3.12.5 IJSBA... 28
3.12.6 WPPA... 28 3.12.7 Nrdisk Racerbåtfrbund... 28 3.12.8 IFMAR... 28 3.12.9 EFRA... 29 3.12.10 Nrdic Federatins C-peratin Cmmitee... 29 4 Øknmi...30 4.1 Generelle regnskaps- g revisjnsbestemmelser...30 4.1.1 Kntrllkmitéen... 30 4.2 Regnskap g budsjett...31 4.2.1 Tildeling g dispnering av øknmiske rammer:... 31 4.2.2 Utarbeidelse av årsbudsjett... 31 4.2.3 Styring g kntrll... 32 4.2.4 Attestasjn... 33 4.2.5 Regnskapsføring... 34 4.2.6 Skyggeregnskap... 34 4.3 Innkjøp g kapitalgjenstander...35 4.3.1 Innkjøp g tjenester... 35 4.3.2 Kapitalgjenstander... 35 4.4 Reiser, utgiftsgdtgjøring g hnrar...35 4.4.1 Bestilling av reiser... 36 4.4.2 Gdtgjørelse fr reiser... 36 4.4.3 Skatteplikt fr tillitsvalgte... 36 4.4.4 Utbetaling av hnrar fr andre tjenester... 37 4.5 Oppsummering...37 5 Infrmasjn...38 5.1 Intern Infrmasjn...38 5.1.1 Bruk av e-pst... 38 5.1.2 Jurnaler g åpne prtkller... 40 5.1.3 Prtkllenes funksjn... 41 5.2 Internett...42 5.2.1 Generell infrmasjn... 42 5.2.2 Kntaktinf... 42 5.2.3 Resultater... 42 5.3 Presse g media...43 5.3.1 Presseuttalelser... 44 5.3.2 Pressemeldinger... 44 5.3.3 Presseinf... 44 5.4 Klubben Online...45 5.4.1 Publiseringsverktøy... 45 5.4.2 Dkument- g billedarkiv... 45 3
4 5.4.3 Medlemsarkiv... 45 5.4.4 Fellesutsendelser... 46 5.4.5 Aktivitetskalender... 46 5.4.6 Infrmasjn fra idretten: Resultater g aktiviteter... 46 5.4.7 Idrettsregistreringen... 47 5.4.8 Kurskalender g påmelding... 47 5.4.9 Terminliste g løpssøknader g løpspåmelding... 47 6. Marked...48 6.1 Spnsr regler...48 6.2 Prfileringsartikler...48 6.3 TV rettigheter...49 7 Juridistikk...50 7.1 Idrettens generelle bestemmelser...50 7.1.1 Ljalitetsplikt... 50 7.1.2 Taushetsplikt... 50 7.1.3 Idrettens selvdømme... 50 7.1.4 Lvgivning... 51 7.1.5 Straffebestemmelser... 51 7.1.6 Barneidrettsbestemmelsene... 52 7.2 Offentlige juridiske rammer...53 7.2.1 Mtrsprtfrskriften... 53 7.2.2 Avgiftsbestemmelser... 53 7.2.3 Lv m mtrisert ferdsel i utmark... 54 7.2.4 Sjøfartsdirektratets bestemmelser... 54 7.2.5 Andre lver g bestemmelser... 54 7.3 Internasjnale regler...54 7.4 NMFs lver g regler...55 7.4.1 Frbundets lv... 55 7.4.2 Nasjnalt Løpsreglement... 55 7.4.3 Andre verrdnede reglement g bestemmelser... 56 7.4.4 Spesialreglementer... 56 7.4.5 NMFs sanksjnsreglement... 57 7.4.6 NIFs straffebestemmelser... 57 7.4.7 NIFs regnskaps- g revisjnsbestemmelser... 57 7.5 Plikten til å sette seg inn i regelverket... 57 8 Kmpetanse g utdanning...58 8.1 Utdanningens rganisering...58 8.1.1 Utdanningsutvalget (UTU)... 58 8.1.2 Reginsstyrene g de reginalt ansatte... 58 8.2 Utøvernes kmpetanse lisenssystemet...59
8.3 Utdanning g videreutvikling av trenere...59 8.3.1 Aktivitetsleder... 60 8.3.2 Trener 1... 60 8.3.3 Trener 2... 60 8.3.4 Trener 3... 60 8.3.5 Fra fr videreutvikling av trenere... 61 8.4 Utdanning av funksjnærer...61 8.4.1 Stevneleder... 61 8.4.2 Jury B (inkl. dmmer fr nen grener)... 62 8.4.3 Jury A (inkl. dmmer fr nen grener)... 62 8.4.5 Juryleder... 62 8.4.6 Tekniske funksjnærer,... 62 8.9.7 Internasjnale kurs g seminar... 62 8.5 Krav til kurslærere...62 8.6 Priser på kurs g seminar...63 8.9. Klubbutvikling...64 9 Plitikk g planer...65 9.1 Frbundets Langtidsplan g planstruktur...65 9.2 NIFs idrettsplitiske dkument...66 10 Prsjekter g rutiner på tvers av gren...68 10.1 Prsjekter...68 10.1.1 Integrering av funksjnshemmede... 68 10.1.2 Jenteprsjektet... 68 10.2 Tppidrett...69 10.2.1 Tppidrettsmidler g NMF Team... 69 10.2.2 Olympiatppen g stipend... 72 10.2.3 Frsvaret g verneplikt... 72 10.3 Kngepkaler...73 10.4 Spillemidler til utstyr...73 11 Rutiner g arbeid i seksjner, grener g utvalg...75 11.1 Seksjnsstyret...75 11.1.1 Seksjnsstyremøter... 75 11.1.2 Vedtak g prtkller... 75 11.1.3 Spesialreglementer... 76 11.1.4 Nye grener, øvelser g klasser... 76 11.1.5 Statusløp... 76 11.1.6 Handlingsplan... 76 11.1.7 Budsjett g regnskap... 77 11.1.8 Internasjnalt arbeid... 77 11.1.9 Internett, PR g infrmasjn... 78 5
11.2 Grenleder...78 11.2.1 Grenens rganisering... 78 11.2.2 Vedtak g Jurnaler... 79 11.2.3 Spesialreglementer... 79 11.2.4 Terminlister... 80 11.2.5 Tilleggsregler... 81 11.2.6 Dispensasjner... 83 11.2.7 Landslag g tppidrett... 83 11.2.8 Internasjnale mesterskap i Nrge... 84 11.2.9 Startnummer... 84 11.2.12 Tiltaksplan g budsjett... 84 11.2.13 Regnskap g øknmistyring... 84 11.2.14 Mtrsprtsknferansen... 85 11.2.15 Arrangørknferanser... 85 11.2.16 Utdanning g funksjnærer... 85 11.2.17 Resultatlister... 86 11.2.18 Internett, PR g infrmasjn... 86 11.3 Arbeidsgrupper...86 11.4 Andre kmitéer g utvalg...87 11.4.1 Valgkmitéen... 87 11.4.2 Kntrllkmitéen... 87 11.4.3 Appellutvalget... 87 11.4.4 Dmsutvalget... 88 11.4.5 Lvutvalget... 88 11.4.6 Medisinsk utvalg... 88 11.4.7 Barneidrettsutvalget... 89 11.4.8 Utdanningsutvalget... 89 11.4.9 Miljøutvalget... 89 11.4.10 Ungdmsutvalget... 89 12 Miljø...90 12.1 Miljølg...90 12.2 Frnybar energi...90 12.3 Miljøambassadører...91 12.4 Miljøsertifisering...91 12.5 Internasjnal påvirkning...91 Langtidsplan 2007 2015...92 1 Innledning...92 2 Langsiktig del: 2007-2015...93 3 Krtsiktig del: Handlingsplan...95 Lv fr Nrges Mtrsprtfrbund (NMF)...110 6
1 Innledning 1.1 Velkmmen sm tillitsvalgt i NMF Idrettens viktigste ressurs er det arbeidet sm utføres med entusiasme g ppfrelse av tusenvis av frivillige g tillitsvalgte. Å ta på seg en ppgave sm tillitsvalgt i idretten skaper både mening, fellesskap g glede. Men det medfører gså stre belastninger i frm av læring, innsats, ansvar, frsakelser g knflikter. Etter hvert sm idretten utvikler seg, stilles det stadig større krav til de tillitsvalgte. Nrges Mtrsprtfrbund har utviklet seg med rekrdfart de siste årene, både i mfang, kmpleksitet g prfesjnalitet. Denne håndbka er et frsøk på å gjøre ppgaven sm tillitsvalgt ne enklere g mer versiktlig. 1.2 Om håndbken NMF-håndbk fr tillitsvalgte tar sikte på å samle infrmasjn sm i sin helhet er basert på gjeldene lver, regler, frskrifter, handlingsplaner g vedtak fattet av myndighetene, NIF, internasjnale frbund, NMFs ting g Frbundsstyret. Generalsekretæren g hans stab på frbundskntret er frpliktet til å iverksette g følge pp de rammene sm er lagt fr virksmheten i NMF. Administrasjnen har ikke anledning til å fravike disse rammene eller gå utver de fullmakter sm er gitt av Frbundsting g Frbundsstyret. Men det påhviler samtidig generalsekretæren g hans stab å frtlke g å detaljutfrme, samtidig sm det i det daglige er nødvendig å priritere begrensede ressurser g å sørge fr en mest mulig rettferdig frdeling. Derfr vil håndbken gså gi uttrykk fr beslutninger tatt av administrative rganer m.h.t. detaljutfrming, prsedyrer g nødvendige pririteringer. Håndbken vil gså innehlde frbundets Langtidsplan/Handlingsplan g NMFs lver. 1.3 Bruk av håndbken Det er viktig at du finner riktig g ppdatert infrmasjn i håndbken. Når du får et tillitsverv i NMF vil du få utlevert siste trykte utgave av håndbken. Men frdi det kan ppstå endringer mellm hver pptrykking, vil håndbken gså til en hver tid være tilgjengelig i 7
ppdatert elektrnisk frm på frbundets nettsider. Der vil du gså finne en liste med daterte endringer g ppdateringer. Dessuten kan de tillitsvalgte hvert år få en ny ppdatert elektrnisk utgave på CD. Ved å bruke innhldsfrtegnelsen vil du sm ftest lett kunne bla deg fram til den infrmasjnen du søker. Vi anbefaler likevel at du til å begynne med blar (g leser?) gjennm fra perm til perm fr å gjøre deg kjent med helheten. 8
2 Fakta 2.1 Histrikk Nrges Mtrsprtfrbund ble stiftet 2001 på ekstrardinært frbundsting i Sandefjrd. Frut fr sammenslutningstinget hadde Nrges Båtsprtfrbund, Nrges Mtrsykkelfrbund g Nrges Snøscterfrbund gjrt vedtak m å tilslutte seg den nye frbundssammenslutningen. Det ble ført lange frhandlinger mellm frbundene g det var i prsessen tett dialg med NIF. Båtsprtfrbundet g Mtrsykkelfrbundet var medlemmer av NIF før sammenslutningen, mens Snøscterfrbundet var et frbund utenfr NIF sm primært ivaretk interessene til de sm drev turkjøring. Snøsctersprten var allerede i Mtrsykkelfrbundet. Nrges RCbilfrbund tilsluttet seg NMF i 2003. I frbindelse med sammenslutningsprsessen rundt årtusenskiftet ble gså bilsprten invitert til å gå inn i en felles rganisasjn fr nrsk mtrsprt, men NBF g NMK ønsket ikke at bilsprten skulle slutte seg sammen med resten av mtrsprten gjennm NMF. Siste stre rganisatriske endring i NMF ble vedtatt på ekstrardinært frbundsting 16. Nvember 2007, der hver seksjn ble gitt større selvstyre, både ved at flere ppgaver g bestemmelser ble delegert til seksjnens styre, g ved at seksjnene selv velger sine tillitsvalgte på seksjnsvise årsmøter annethvert år. Samtidig ble Frbundsstyrets sammensetning endret, g grenkmitéene ble erstattet av en grenleder sm kan støtte seg på en eller flere arbeidsgrupper, ppnevnt av seksjnsstyret. 2.1.1 Nrges Båtsprtfrbunds histrie Det var en gjeng med entusiaster sm samlet seg hjemme hs Odd Buhre på Nesdden 14. august 1936. "Outbardgruppen" kalte de seg. De besluttet å innkalle til knstituerende generalfrsamling, g 29. September 1936 ble Nrsk Outbard Klubb (NOK) dannet på restaurant "Strix" i Bygdøy Allé. NOK arrangerte båtrace med str ppslutning, blant annet Oslfjrden rundt. 9
NOK utviklet seg etter hvert til flere klubber, sm alle het fr eksempel NOK-Østfld, NOK-Buskerud sv. På 60 tallet km gså de tradisjnsrike Tvedestrand g Flsta regattaene med på NOK s terminlister. Mt slutten av 60 tallet km ffshresprten skikkelig i gang i Nrge, g det ble kjørt fra Hvalstrand Bad g ut til Færder eller Trbjørnskjær. Det ble gså 2 ganger kjørt fra Osl til Bergen, med innlagt tanking i Kristiansand. En freløpig tpp ble nådd med Skagerrak Acrss sm VM-runde i 1972. I 1974 ble frbundet NOK tatt pp i Kngelig Nrsk Mtrbåtfrbund (KNMF), g mderklubben endret navn til Outbardklubben. Sprten utviklet seg videre i samarbeid med KNMF g nrdmenn begynte å gjøre seg gjeldende internasjnalt. Nrge st gså sm vertskap fr stadig flere internasjnale mesterskap. I 1994 ble båtsprten tatt pp i Nrges Idrettsfrbund, under navnet Nrges Båtsprtfrbund. Den sprtslige utviklingen frtsetter i psitiv retning. Nrge har frem til i dag fått 56 VM medaljer, 58 EM medaljer. Nrges Båtsprtfrbund ble i 2002 slått sammen med Nrges Mtrsykkelfrbund g Nrges Snøscterfrbund, g ble til Nrges Mtrsprtfrbund. 2.1.2 Nrges Mtrsykkelfrbunds histrie Nrges Mtrsykkelfrbunds histrie startet allerede i 1916. Da ble Nrsk Mtrcycle-Club stiftet. Det første løpet gikk ikke av stabelen før i 1919 frdi det var bensinrasjnering under 1. Verdenskrig. I 1920 ble Nrsk Mtrcycle-Club tatt pp i det internasjnale mtrsykkelfrbundet (FIM) med internasjnale rettigheter. Etter hvert sm årene gikk var det flere g flere sm slgte mtrsykkel g kjøpte bil. Men de ville frtsatt være med i frbundet, ne sm førte til at gså bilsprt ble en del av aktiviteten g navnet ble frandret til Nrsk Mtr Klubb (NMK) i 1931. Året etter ble NMK aksjnær i Nrges Bilsprtfrbund. Etter hvert sm mtrsykkelsprten vkste de neste tiårene, ppst behvet fr å dra nytte av de frdelene det medførte å være med i Nrges Idrettsfrbund. Men idrettsfrbundets lver fr særfrbund var 10
ikke frenlig med NMKs rganisering. Derfr ble Nrges Mtrsykkelfrbund (NMF) stiftet etter initiativ fra NMK. Det nye frbundet fikk med seg de internasjnale FIM rettighetene i fødselsgave, g ble pptatt i NIF sm særfrbund i 1977. Dermed var mtrsykkel- g snøsctersprten en del av idretten i Nrge. Selv m NMF sm særfrbund ifølge NIFs lvnrm skulle være en helt selvstendig rganisasjn, ppfattet NMK i årene fremver NMF sm sitt datterselskap, g etablerte en praksis med felles president, felles Mtrsprtsknferanse, felles tinghelg g felles kntr. Til å begynne med dminerte NMK klubbene tallmessig. Men utver på -80 g begynnelsen av -90 tallet økte antallet frittstående idrettsklubber, g det reiste seg et stadig sterkere krav m at NMF måtte frigjøre seg fra NMK, der bilsprten var sterkt dminerende. Terje Rønning ble i 1999 valgt sm NMFs første president uten tilknytning til NMK, g dermed startet et refrmarbeid i retning av en selvstendig utvikling av særfrbundet. NIF søkte samtidig etter løsninger sm kunne redusere administrasjnen g øke det idrettsrelaterte arbeid i NIF. Små særfrbund ble ppfrdret til å slå seg sammen g danne såkalte fleridrettsfrbund der det var naturlig. En prsess begynte å rulle, g i 2002 var sammenslåingen mellm NMF, NBSF (begge særfrbund i NIF) g Nrges Snøscterfrbund et faktum. NMF var blitt Nrges Mtrsprtsfrbund, et av de første fleridrettsfrbundene i NIF. Iherdige frsøk på å få NBF g bilsprten inn i idretten g under samme paraply mislyktes. Men i 2003 sluttet NrcBF, sm til da hadde vært utenfr NIF, seg til NMF sm en fjerde seksjn. 2.1.3 Nrges Snøscterfrbunds histrie 2.1.4 Nrges RC-bil Frbunds histrie De aller første rc-bilene så dagens lys på begynnelsen av 60-tallet i USA. Både biler g radiutstyr var hjemmelaget. De første kmmersielt prduserte bilene km på 70-tallet. I 1975 ble EM arrangert fr første gang, g i -76 km den første bensinbilen i salg i Nrge. I -77 gikk tidenes første VM. I 1978 ble Nrsk RC-bil Frbund (NrcBF) stiftet, g året etter ble det første løpet arrangert i Nrge på Frsvarsmuseet med 600 betalende tilskuere. 11
I -83 kmmer en nrdmann helt til tpps internasjnalt: Eyvind Lyd Pettersen vinner VM fr 1:10 Off Rad. I 1984 arrangeres første internasjnale mesterskap i Nrge: Osl Mdellbilklubb arrangerte EFRA GP. Sprten g rganisasjnen utviklet seg gjennm de neste tiårene med et økende antall klubber, nasjnale løp g internasjnal deltakelse. Så langt hadde RC-bil sprten stått utenfr NIF g dermed var ikke sprten anerkjent sm en tilskuddsberettiget idrett, g frbundet hadde heller ikke tilgang på kmpetansen i NIF. 2002 st man venfr et nytt rganisatrisk veivalg i Nrge: Årsmøtet i NrcBF velger at sprten skal bli en del av Nrges Mtrsprtfrbund. Det frutsettes en t års prøvetid, der klubbene samles på nytt innen utgangen av 2004 fr å fatte endelig vedtak frbli i NMF, eller gå tilbake til det gamle frbundet, NrcBF. I 2004 fattes det endelige vedtaket m å ppløse NrcBF g frbli i NMF, der det var pprettet en egen seksjn fr Radistyrt Bilsprt. Kilde Svein Harald Ytternes http://www.ymr.n/histrie.htm 2.2 Nøkkeltall Tall fra idrettsregistreringen 2007: Medlemstall I NMF: 41 085 Herav 22% kvinner, 78% menn g 39% under 19 år. Antall aktive (utøvere, funksjnærer, ledere etc): 19922 Herav 14% kvinner, 86% menn g 47% under 19 år. Antall lisensierte utøvere (inkl. barn): 9 314 Antall klubber i NMF: 349 Antall seksjner: 4 Antall grenledere: 14 Antall grener: 19 Antall funksjnærlisenser: 5673 Herav aktivitetsledere g trenere: 2820 stevneledere g jurylisensierte: 419 12
13
14
Denne figuren viser prsentvis vekst i tre variabler i NMF: Lisenser, administrasjnens ansatte g frbundets msetning. 2001 verdiene er satt til 100 %. I 2001 var nåværende NMF fremdeles 4 frskjellige frbund, men alle frbundenes tall er lagt sammen fram til sammenslåingene. Lisenstallene er hentet fra idrettsregistreringen, brtsett fra fr 2008, der tallet er et antatt sluttresultat fr året basert på løste lisenser pr ktber 08. Antall ansatte inkluderer alle faste stillinger (prsjektstillinger sm RAer g trenere er unntatt). Omsetning speiler årets ttale inntekter. Det har lenge vært et mål i NIF g NMF at administrasjnskstnadene i idretten skulle reduseres fr å la større andel av midlene gå til idretten. Det var gså bakgrunnen fr at NIF på begynnelsen av dette århundret ppfrdret til pprettelse av fleridrettsfrbund. Figuren viser at mens lisenstallet er firedblet i periden - g msetningen er mer enn dblet - er antallet faste stillinger bare økt med 75 %. 15
3 Organisasjn Langtidsplanen sier: NMF skal være en demkratisk g åpen rganisasjn, i frkant av utfrdringene g i stand til å løse ppgavene effektivt g målrettet. NMF skal være ljal mt idrettsplitiske føringer. NMF skal frtsatt være ett seksjnsinndelt fleridrettsfrbund der seksjnene har ttalansvar fr sin idrett. En balansert vekst g utvidelse skal sikre høy kvalitet på både etablert g ny virksmhet. 3.1 NIF NIF (Nrges Idrettsfrbund g Olympiske g Paralympiske Kmité) er en demkratisk, frivillig rganisasjn sm blant annet med ffentlige midler rganiserer all idrett i Nrge. De stemmeberettigede ledd i rganisasjnen består av 55 særfrbund g 19 idrettskretser. NIF består ellers av en sentral administrasjn g et prfesjnalisert ledd til å drive frem tppidretten: Olympiatppen. Organisasjnen vi i dag kjenner sm Nrges Idrettsfrbund g Olympiske g Paralympiske Kmité, med frkrtelsen NIF eller frenklet sm Idrettsfrbundet, ble stiftet i 1861 sm Centralfreningen fr Udbredelse af Legemsøvelser g Vaabenbrug. Så km en rekke navneendringer: I 1893 til Centralfreningen fr Udbredelse af Idræt, i 1910 til Nrges Riksfrbund fr Idræt, i 1919: Nrges landsfrbund fr Idrett. Deretter Sammenslutning med Arbeidernes Idrettsfrbund i 1940, før rganisasjnen tk navnet Nrges Idrettsfrbund i 1946. 50 år senere ble Nrges Idrettsfrbund g Nrges Olympiske Kmité slått sammen til Nrges Idrettsfrbund g Olympiske Kmité. Da NFI ble nedlagt sm eget særfrbund (2006) ble g Paralympiske føyd til. I dag er NIF Nrges største frivillige rganisasjn med rundt 2 milliner medlemskap g 12 000 idrettslag. 3.1.1 Idrettstinget Idrettstinget møtes hvert 4. år g er nrsk idretts høyeste rgan. Gjennm demkratiske vedtak legger idrettstinget retningslinjer g frpliktende idrettsplitiske føringer fr arbeidet i særfrbund, idrettskretser g klubber (se gså Figur 4: Planstruktur i NMF 16
9.2 NIFs idrettsplitiske dkument) 3.1.2 Særfrbund g fleridrettsfrbund Særfrbundene er bundet av det regelverket g de lvene sm idrettstinget vedtar g mttar ffentlig støtte gjennm de frdelingskriteriene sm til en hver tid gjelder i NIF. Særfrbundene er ellers frittstående, demkratiske rganisasjnsledd med ansvar fr å drifte egne idretter på landsbasis. Tradisjnelt har særfrbundene bare hatt en eller et begrenset antall idretter g grener med samme utspring. Sm et ledd i en rasjnalisering av idrettens administrative apparat ppfrdret NIF fr en del år siden til at flere mindre særidretter med fellestrekk g felles interesser sl seg sammen g dannet såkalte fleridrettsfrbund. NMF ble stiftet sm et fleridrettsfrbund i 2001 gjennm sammenslåing av frbund sm rganiserer mtrsprt (Nrges Båtsprtfrbund, Nrges Mtrsykkelfrbund, Nrsk Snøscterfrbund g Nrges RC-bil frbund). Et frsøk på gså å få med Nrges Bilsprt Frbund mislyktes. I NIFs Lv, 6-4 er fleridrettsfrbund lvfestet: Et fleridrettsfrbund rganiserer t eller flere idretter. Fleridrettsfrbund skal følge basislvnrmen fr særfrbund, dg slik at følgende rganisatriske frhld skal fremgå av lven: Fleridrettsfrbundet er én juridisk enhet, herunder ett rganisasjnsledd tilsluttet NIF.Fleridrettsfrbundets høyeste rgan er frbundstinget g frbundsstyret er høyeste rgan mellm frbundstingene. De enkelte idretter sm rganiseres av fleridrettsfrbundet kan rganiseres med avdelinger/seksjner. Avdelingene/seksjnene er underlagt frbundstingets g frbundsstyretsinstruksjnsmyndighet. Pr. 2006 var det 723,5 årsverk i særfrbundene sentralt g reginalt. NMF hadde i 2007 19922 aktive g 13.8 årsverk sentralt, inkludert prsjektstillinger trenere på kntrakt. Ftball er størst med 375.086 aktive g 161,6 årsverk. De minste frbundene har under 300 aktive g nen frbund har små deltids stillinger eller ikke ansatte i det hele tatt. Skiskytterfrbundet har flest ansatte i frhldet til antallet aktive med sine 7.365 aktive g 26,4 årsverk. Dette gir en ansatt pr. 278 aktive. NMF har en ansatt pr. 1.444 aktive. 17
3.1.3 Kretser g reginer De fylkesvise idrettskretsene er mellmleddet mellm idrettsklubber g NIF. Det pågår fremdeles en diskusjn m vergang fra kretser til reginer, men ideen har møtt mtstand, særlig i kretsleddet, sm har str plitisk innflytelse på idrettstinget. Hvert særfrbund kan ha sine særidrettskretser sm skal utgjøre mellmleddet mellm klubb g særfrbund. Nen særfrbund, deriblant NMF, har påbegynt et arbeid fr å etablere reginer i stedet fr særidrettskretser. 3.1.4 NIFs administrasjn Idrettsfrbundets administrasjn hlder til ved Ullevaal Stadin i Osl. Det frmelle navnet er Generalsekretariatet. Det består av både administrative g idrettsplitiske tjenester ut mt idrettens ytre ledd, blant annet en rekke fellestjenester fr særfrbund g idrettskretser, men ivaretar gså en kntrllfunksjn i frhld til de ytre leddene. 3.1.5 Olympiatppen Olympiatppen er NIFs kmpetanse- g ressurssenter fr tppidretten. Ved siden av mulig øknmisk støtte etter strenge prfesjnelle kriterier, ytes det faglig bistand til særfrbund på en rekke mråder. I dag har lympiske idretter g tradisjnelle nrske idretter priritet ved tildeling av ressurser. Nåløyet inn til Olympiatppen er derfr trangere fr mtrsprten enn fr en rekke andre idretter. Organiseringen g pririteringene ved Olympiatppen er under diskusjn. 3.2 Frbundstinget Frbundslvens 10 mtaler Frbundstinget: 18 Høyeste myndighet i NMF er frbundstinget sm hldes hvert fjerde år innen utgangen av april måned. Frbundsstyret innkaller til frbundsting med minst 4 måneders varsel, direkte til de representasjnsberettigede rganisasjnsledd. Ved innkalling skal det presiseres at delegasjner skal sammensettes i henhld til NIFs lv 2-4. Frslag sm skal behandles på frbundstinget g påmelding av delegater må være sendt til frbundsstyret senest 2 måneder før frbundstinget. Fullstendig
saksliste med alle dkumenter, inkludert valgkmiteens innstilling må være utsendt minst 1 måned før frbundstinget. Ved siden av valget er Langtidsplan g budsjett fr kmmende tingperide de viktigste sakene tinget behandler. Frbundets Langtidsplan ser utver tingperiden, men innehlder gså en mer knkret Handlingsplan fr kmmende peride. Den øverste myndigheten i NMF har her gitt sine idrettsplitiske g rganisasjnsplitiske pririteringer sm hele rganisasjnen er bundet av. Se gså 9.1 Frbundets Langtidsplan. 3.3 Frbundsstyret Frbundsstyret består av president g visepresidenter fr særidrettene samt eventuelle grener mfattet av 13.10 f, valgt på frbundstinget. Frbundstinget velger gså ungdmsrepresentant med varamedlem. I tillegg består frbundsstyret av en valgt representant (med vara) fra hver av frbundets særidretter/seksjner, valgt på seksjnsårsmøter fr særidrettene. Frbundsstyret er frbundets høyeste myndighet mellm hvert frbundsting. Styrets ppgaver er fastsatt i frbundslvens 16: - Iverksette frbundstingets g verrdnede idrettsmyndigheters vedtak g bestemmelser. - Ha det verrdnede ansvar fr den daglige administrasjn g skal tilsette generalsekretær sm daglig leder fr administrasjnen. - Representere frbundet utad g utøve dens faglige myndighet. - Arbeide med saker sm er nevnt i 3. - Oppnevne utvalg, råd g kmiteer etter ppdrag fra frbundstinget eller sm frbundsstyret finner påkrevet, samt utarbeide mandat/instruks fr disse. - Vedta budsjett g tildele midler til særidrettene/seksjnene. - Utarbeide beretning g legge frem revidert regnskap, samt tilrettelegge alle saker fr frbundstinget. - Trekke pp strategiske g verrdnede retningslinjer fr frbundets g seksjnenes virksmhet. - Vurdere g eventuelt fremme søknad m pptak i nye rganisasjner nasjnalt g internasjnalt, samt fremme frslag m representasjn i de rganisasjner frbundet er medlem av. - Fastsette greninndeling g klasseinndeling g eventuelt søke NIF m pptak av nye grener eller særidretter. 19
- Behandle søknader m fritak fra idrettsplitiske verv på frbundsnivå g freta nødvendige suppleringsvalg. Generalsekretæren er styrets sekretær. Han har tale g frslagsrett g kan, dersm han finner det frmålstjenlig, innkalle andre i sin stab til å tale/freslå på vegne av Generalsekretæren. 3.3.1 Presidenten Frbundets øverste plitiske leder er Presidenten, sm velges av frbundstinget sammen med resten av frbundsstyret hvert fjerde år. Presidenten leder frbundsstyremøtene g representerer frbundet utad, men har ingen persnlige fullmakter utver dette dersm ikke fullmakter er delegert presidenten av Frbundsstyret. Frbundstinget har vedtatt at det skal ytes en øknmisk gdgjøring til den valgte presidenten i NMF. Presidenten g alle visepresidentene har rett til å møte med tale g frslagsrett i alle styrende rganer i frbundet. 3.3.2 NMF, ansvar, ppgaver g delegering Med den nye rganisasjnsmdellen sm ble innført på ekstrardinært Frbundsting i 2007, der seksjnene gis større grad av autnmi, er det likevel viktig å være klar ver at hver enkelt seksjn med sine seksjnsårsmøter ikke er selvstendige juridiske enheter. Det innebærer at det fremdeles er NMF sm frbund, representert gjennm Frbundsstyret, sm bærer det endelige ansvaret fr all aktivitet g alle beslutninger innen NMF. Det er Frbundsstyret sm står ansvarlig i frhld til NIF g i frhld til myndigheter, både øknmisk, idrettsplitisk g rettslig. Frbundsstyret kan delegere ppgaver til seksjner, grener, reginer g administrasjn. Disse rganisasjnsleddene står ansvarlig verfr Frbundsstyret innenfr de ppgavene de er delegert gjennm lver g vedtak fattet på Frbundsting eller av Frbundsstyret. Men bare Frbundsstyret er ansvarlig i frhld til NIF g myndighetene g det eneste rganisasjnsleddet sm kan representere NMF. Seksjnene i et fleridrettsfrbund kan ikke pptre sm selvstendige rganisasjner mt NIF eller myndigheter slik særidrettsfrbund kan. Det betyr gså at seksjnene må rette seg etter administrative vedtak på saksmråder der Frbundsstyret har delegert utøvelse eller kntrllfunksjn til Generalsekretæren. 20
Frbundsstyret utarbeider et delegasjnsreglement sm skal regulere delegert ansvar, ppgaver g myndighet fra Frbundsstyre til andre rganisasjnsledd. 3.4 Seksjnsårsmøtene Hver særidrett/seksjn skal avhlde separat seksjnsårsmøte hvert annet år innen utgangen av nvember. Årsmøtet avhldes året etter Frbundstinget g året før neste Frbundsting. Seksjnsårsmøtene er regulert i NMFs lv 17 20. Frbundsstyret gdkjenner tid, sted g gjennmføringsplan fr seksjnsårsmøtene. Seksjnsårsmøtet behandler ikke lvsaker g kan ikke behandle spørsmål av verrdnet rganisatrisk karakter sm tilknytning til internasjnale frbund, NIF g NMF. Behandling av idrettslige frhld g valg skal være seksjnsårsmøtets hvedppgaver. Seksjnsårsmøtet skal: - Behandle beretning fr årsmøteperiden. - Infrmeres m seksjnens siste årsregnskap g halvårsregnskap. - Behandle innkmne frslag. - Behandle handlingsplan g budsjett fr seksjnen. - Velge: a. Leder/seksjnens representant til frbundsstyret b. Nestleder/seksjnens vararepresentant til frbundsstyret c. 3-9 grenansvarlige seksjnsstyremedlemmer (maksimalt 1 pers. pr. gren ved 3 eller flere grener). d. 3 9 persnlige vararepresentanter fr de grenansvarlige seksjnsstyremedlemmene e. Ungdmsrepresentant med vararepresentant f. Valgkmité med leder g 2 medlemmer g 2 varamedlemmer 3.5 Seksjnsstyret Seksjnsstyrene er regulert i Frbundslvens 21. Seksjnsstyrene består av leder, nestleder g seksjnens grenansvarlige, alle valgt av seksjnsårsmøtet. Frbundsstyrets visepresident fr seksjnen møter 21
med tale- g frslagsrett, men uten stemmerett, i seksjnsstyret. Seksjnsstyret har ansvar fr utvikling g drift av sine respektive grener. Seksjnsstyrets skal: - Iverksette vedtak g bestemmelser fastsatt av frbundsting, frbundsstyre, seksjnsårsmøte g verrdnede idrettsmyndigheter. - Arbeide med ppgaver delegert fra frbundsstyret. - Oppnevne arbeidsgrupper etter behv fr sine grener. - Vedta seksjnsbudsjett basert på bevilget ramme fra frbundsstyret g tildele midler til seksjnens grener. - Utarbeide beretning g legge frem regnskap samt tilrettelegge alle saker fr seksjnsårsmøtet. - Fatte vedtak i saker reist av grenansvarlig eller en av grenens arbeidsgrupper. Detaljer m prsedyrer, ppgaver g ansvarsfrdeling fr seksjnsstyrene finner du i kapittel 11.1 Seksjnsstyret 3.6 Grenleder g arbeidsgrupper NMFs lv, 20, fastsetter at seksjnsårsmøtet skal velge en grenleder med vararepresentant i hver gren innen seksjnen. Grenleder representerer grenen i seksjnsstyret g er det eneste demkratisk valgte g lvfestede rganisasjnsleddet fr vedkmmende gren. Dermed utgår grenkmitéer sm rganisasjnsledd i NMF g sm betegnelse på et styrende ledd i frbundet. Grenleder er en del av seksjnsstyret, g en rekke beslutninger sm tidligere ble vedtatt g prtkllført av grenkmitéen skal nå reises av Grenleder i Seksjnsstyret fr endelig vedtak g prtkllførsel. Seksjnsstyret kan delegere ppgaver g beslutningsmyndighet til Grenleder i saker sm mhandler grenens daglige virke g drift, men det frutsetter at dette jurnalføres g at Seksjnsstyret får seg frelagt Grenanvarligs jurnal. I følge 21 kan seksjnsstyret ppnevne arbeidsgrupper etter behv fr sine grener. Frbundsstyret skal rienteres m ppnevning av arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene er underlagt Grenleder. De skal assistere han eller henne på spesifikke arbeidsmråder eller med å løse spesifiserte ppgaver. 22
Detaljer m prsedyrer, ppgaver g ansvarsfrdeling fr grenleder finner du i kapittel 11.2 Grenansvarlig 3.7 Mtrsprtsknferansen (MSK) Se gså 11.2.14 Mtrsprtsknferansen. Mtrsprtsknferanse (MSK) er hjemlet i lvens 22. Frbundsstyret avgjør m MSK avhldes fr en, flere eller alle seksjner samtidig g på samme sted, eller sm seksjnsvise knferanser uavhengig av hverandre. I år med seksjnsårsmøte avhldes MSK i en frenklet frm i frbindelse med seksjnsårsmøtet. Frbundsstyret fastsetter hvilke ppgaver mtrsprtsknferansen skal ha. Beslutninger tatt på mtrsprtsknferansen har status sm rådgivende fr frbundsstyret, seksjner g grener. Klubbene kan fritt melde på deltakere til mtrsprtsknferansen, men frbundsstyret kan sette begrensning fr deltakelse. Alle deltakere har tale- g frslagsrett i henhld til gdkjent frretningsrden. 3.8 Tingvalgte utvalg g kmiteer Lvene i NMF regulerer hvilke utvalg g kmiteer sm skal velges på Frbundstinget. De tingvalgte utvalgene g kmiteene er hjemlet i lvene til NMF g NIF. I dag velges: - Kntrllkmiteen - Valgkmiteen - Lvutvalget - Dmsutvalg - Appellutvalg - Ungdmsutvalg (leder g nestleder er tingvalgt, øvrige medlemmer er valg på sine seksjnsårsmøter). Detaljer m prsedyrer, ppgaver g ansvarsfrdeling fr de tingvalgte utvalgene finner du i kapittel 11.4 Andre kmitéer g utvalg 23