Skolebasert kompetanseutvikling: Læring gjennom nettverk

PROSJEKT 2017-2022 Skolebasert kompetanseutvikling: Læring gjennom nettverk Vesterålen RKK VESTERÅLEN Sist oppdatert: 10.08.2017

SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING Innhold Felles satsing for skoleutvikling i Vesterålen... 3 1. Fra nasjonale satsinger og føringer til regionalt utviklingsarbeid... 4 1.1 Bygger videre på gode erfaringer... 4 1.2 Tre overordna mål... 4 1.3 Fire prinsipper... 4 1.4 Ny modell for kompetanseutvikling... 5 2. Regionalt samarbeidsforum i Vesterålen... 6 2.1 Organisering og styring... 6 2.2 Roller og ansvar i det regionale samarbeidet... 7 3. Tilrettelegging for utvikling... 10 3.1 Skolebasert kompetanseutvikling... 10 3.2 Profesjonelle læringsfellesskap... 10 3.3 Lærende nettverk... 11 3.4 Dialogkonferanser... 12 3.5 Samspill mellom nivåer... 13 3.6 Skoleledelse og elevers læring... 14 4. Erfaringer fra lokalt utviklingsarbeid... 15 4.1 Regionalt samarbeid om kompetanseutvikling... 15 4.2 Ungdomstrinn i utvikling... 15 4.3 Regelverk i praksis: Nettverk og dialog... 16 4.4 Andre prosjekter og satsinger... 17 4.5 Etablering av et skoleledernettverk... 17 4.6 Kompetanse, kapasitet og forventninger... 18 5. Utviklingsplan... 20 5.1 Formål: Hvorfor ønsker vi å etablere et lærende nettverk?... 20 5.2 Deltakere: Hvem er nettverket for?... 20 5.2.1 Møtested for skoleeiere og skoleledere... 20 5.3 Mål: Hva ønsker vi å oppnå med å arbeide i lærende nettverk?... 20 5.4 Tiltak: Hvordan skal vi arbeide for å nå måla våre?... 22 5.5 Tidslinje 2017-2022... 23 Litteratur... 26 2

Felles satsing for skoleutvikling i Vesterålen Skolebasert kompetanseutvikling og regionalt samarbeid står sterkt i Vesterålen. I perioden 2014-2017 har alle grunnskolene i regionen samarbeidet gjennom prosjektet Regelverk i praksis. I tillegg har alle skolene med ungdomstrinn deltatt i den landsomfattende satsinga Ungdomstrinn i utvikling (UIU). Erfaringene fra disse to satsingene utgjør et godt grunnlag for det videre regionale samarbeidet om skolebasert kompetanseutvikling i perioden 2017-2022. Samarbeidet foregår i nettverk. Skoleledernettverket i Vesterålen er et regionalt samarbeidsforum for erfaringsutveksling og skoleutvikling. Her møtes skoleledere, skolefaglige rådgivere og kommunalsjefer fra seks kommuner: Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes. Formålet med nettverket er å styrke den skolefaglige kompetansen i regionen gjennom et forpliktende samarbeid. Samlingene organiseres som dialogkonferanser der det legges vekt på at deltakerne skal være aktive i drøftinger og framlegg knyttet til teori og praksis. Ei styringsgruppe legger føringer for arbeidet og prioriterer satsingsområder. Gruppa har ett medlem fra hver av de seks kommunene. Regionalt kompetansekontor (RKK) tilrettelegger samlingene og samordner kontakten mellom nettverket, styringsgruppa og samarbeidspartnere som universitetet, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Fylkesmannen i Nordland. Skolelederne planlegger og leder utviklingsarbeidet ved sine skoler i samarbeid med kommunene som skoleeiere. Andre samarbeidspartnere knyttes til skolene etter behov. I denne prosjektplanen beskrives bakgrunn, rammer og mål for regional skoleutvikling i perioden 2017-2022. Planen er utarbeidet sommeren 2017 og må evalueres og revideres i løpet av prosjektperioden. Stokmarknes, 27. juni 2017 Geir Johansen utviklingsveileder RKK Vesterålen 3

1. Fra nasjonale satsinger og føringer til regionalt utviklingsarbeid 1.1 Bygger videre på gode erfaringer De siste åra har det vært avsatt betydelige midler til nasjonale satsinger i skoleverket. Enkelt sett kan det beskrives som at skoler og kommuner har søkt om å delta i ulike prosjekter og satsinger, og deretter har de fått tildelt midler. Satsinger og prioriteringer har vært fastsatt av sentrale myndigheter. Den største enkeltsatsinga noensinne har vært Ungdomstrinn i utvikling (2013-2017). Denne satsinga har vært preget av skolebasert kompetanseutvikling, det vil si at lokale behov og forhold har vært avgjørende i utviklingsarbeidet. Samtidig har det vært et nært faglig samarbeid mellom universitet og høgskoler, kommuner og skoler. Arbeid i lærende nettverk har også vært vektlagt. Kunnskapsdepartementet beskriver i Meld. St. 21 (2016-2017) Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen hvordan kompetansen i kommunene og skolene er økt, og at kommunene nå er i stand til å påta seg et større ansvar for det videre utviklingsarbeidet: «Til tross for åpenbare utfordringer viser evalueringer og erfaringer fra alle disse tiltakene, særlig UiU, at sektoren nå er bedre i stand til å ta det ansvaret som ligger i desentralisert kompetanseutvikling, enn det kommunene var for ti år siden. Det er opprettet gode samarbeidsrelasjoner med universiteter og høyskoler, mange kommuner har et mer bevisst forhold til sine egne behov, og skolebasert kompetanseutvikling har vist seg å fungere bra» (KD 2017a). Sentrale myndigheter legger nå opp til at mer av utviklingsarbeidet skal legges til regionalt og lokalt nivå. Innenfor sentralt gitte rammer og overordna føringer skal kommuner og skoler gjennom regionalt samarbeid få mer innflytelse på prioriteringer, organisering og gjennomføring av kvalitetsutvikling og kompetanseutvikling i skolen. Det forutsettes at dette arbeidet skal skje i samarbeid med universitet og høgskoler. 1.2 Tre overordna mål Kunnskapsdepartementet (Meld. St. 21, s. 91) angir tre overordna mål som ramme for bruken av midler til kompetanseutvikling: 1. Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø. 2. Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse. 3. Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring. Lokale og regionale prioriteringer og mål skal bygge opp under disse overordna måla for hele skolesektoren. 1.3 Fire prinsipper I Meld. St. 21 (2016-2017) Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen legger Kunnskapsdepartementet fire prinsipper til grunn for det videre arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen: 1. Kommuner og fylkeskommuner har hovedansvaret for kvalitetsutvikling i skolen. 4

Departementet mener at forutsetningene for lokalt utviklingsarbeid i større grad er til stede nå enn tidligere: «Skoler og lokale skolemyndigheter har for eksempel mer erfaring med bruk av elevresultater som grunnlag for kvalitetsutvikling, og det er utviklet bedre samarbeid med universiteter og høyskoler. Sektoren har også mer erfaring med skolebasert kompetanseutvikling.» 2. Kommuner og fylkeskommuner skal ha økt handlingsrom. Departementet beskriver handlingsrommet slik: «Større handlingsrom til å planlegge kompetanseutvikling er nødvendig for at kommunene, ikke staten, skal kunne innta rollen som drivkraft for kvalitetsutvikling. Det forutsetter at nasjonale myndigheter ikke detaljstyrer hvordan tiltak gjennomføres. I den nye modellen for kompetanseutvikling skal beslutningen om innhold i og organisering av kompetansetiltak tas på lokalt nivå.» 3. Det statlige virkemiddelapparatet skal være differensiert. Samtidig som hovedansvaret for kvalitetsutvikling i skolen ligger hos kommunene og fylkeskommunene, mener departementet at det er nødvendig å sikre at ønsket utvikling skjer: «Departementet foreslår å etablere en nedre grense for kvalitet på sentrale områder i opplæringen. Det ligger fast at ansvaret for kvalitets- og kompetanseutvikling ligger hos lokale myndigheter, men kommuner og fylkeskommuner som ikke får til ønsket utvikling på egen hånd skal få støtte og oppfølging fra staten.» 4. Kompetanseutvikling skal være forsknings- og kunnskapsbasert. Det er en forutsetning fra departementets side at det faglige grunnlaget skal sikres gjennom samarbeid med universitet og høgskoler: «Det er universiteter og høyskoler som skal levere innholdet i kompetanseutviklingstiltakene som kommuner og skoler gjennomfører med bruk av statlige midler. Institusjonen må ha tett samarbeid med lokale skolemyndigheter og de profesjonelle fellesskapene på skolene for at innholdet i tiltakene skal være relevant der kompetanse skal brukes.» Fire prinsipper for utviklingsarbeidet: 1. Kommuner og fylkeskommuner har hovedansvaret for kvalitetsutvikling i skolen. 2. Kommuner og fylkeskommuner skal ha økt handlingsrom. 3. Det statlige virkemiddelapparatet skal være differensiert. 4. Kompetanseutvikling skal være forsknings- og kunnskapsbasert. 1.4 Ny modell for kompetanseutvikling Når mer av utviklingsarbeidet skal utformes og gjennomføres regionalt, er det behov for nye måter å organisere dette på. Departementet beskriver grunnlaget for en ny modell for kompetanseutvikling slik: 5

«Basert på disse fire prinsippene vil departementet vil innføre en ny modell for kompetanseutvikling i skolen. Nasjonale myndigheter skal ha en tydelig rolle som pådriver og tilrettelegger, men det er kommuner og fylkeskommuner som skal stå for gjennomføringen av tiltak, i samarbeid med universiteter og høyskoler. Modellen består av tre ordninger: En desentralisert ordning, som skal bidra til at alle kommuner gjennomfører tiltak for kompetanseutvikling, gjennom at statlige midler kanaliseres til kommunene. Innenfor nasjonale mål definerer og prioriterer kommunene selv hva de trenger, i samarbeid med universiteter og høyskoler. På lengre sikt skal fylkeskommunene omfattes av ordningen. En oppfølgingsordning, der kommuner og fylkeskommuner som over tid har svake resultater på sentrale områder i opplæringen, får tilbud om statlig støtte og veiledning. En innovasjonsordning, som skal gi mer forskningsbasert kunnskap om skolen. Staten setter krav til evaluering og kvalitet, mens lokale skolemyndigheter og forskningsmiljøer i samarbeid utvikler tiltakene som de vil prøve ut.» Desentralisert ordning Statlige føringer Regionalt samarbeid Lokal styring Oppfølgingsordning Statlig støtte og veiledning Behovsprøvd Innovasjonsordning Forskningsbasert Lokal styring Fig. 1: Tre ulike ordninger innenfor den nye modellen for kompetanseutvikling. 2. Regionalt samarbeidsforum i Vesterålen 2.1 Organisering og styring I tråd med føringer i Meld. St. 21 (2016-2017): Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen er det etablert et regionalt samarbeidsforum for skolebasert kompetanseutvikling i Vesterålen. Dette er et ledd i arbeidet med den nye desentraliserte ordninga som er omtalt i stortingsmeldinga. Forumet har flere deltakere: Kommunene er representert ved skolefaglige rådgivere og kommunalsjefer. Kommunene har det overordna ansvaret for kompetanseutvikling for sine skoler. Gruppa med skolefaglige rådgivere og kommunalsjefer utgjør samtidig styringsgruppa for samarbeidsforumet. Skolelederne ved grunnskolene arbeider sammen i lærende nettverk. Nord universitet bidrar med faglig kompetanse og støtte. Regionalt kompetansekontor (RKK) bidrar med prosjektledelse og organisering. I tillegg trekkes andre samarbeidspartnere slik som pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) inn etter behov. 6

Styringsgruppa har ett medlem fra hver kommune. Styringsgruppa har det overordna ansvaret for å analysere og definere lokale behov, prioritere satsingsområder og sette opp mål for det regionale utviklingsarbeidet. Fagfolk fra universitetet kan bidra i dette arbeidet. Styringsgruppa tilstreber konsensus. Dersom det ikke oppnås enighet om hvilke satsingsområder som skal prioriteres, kan Fylkesmannen i Nordland (FMNO) trekkes inn. FMNO vil da kunne avgjøre hva Styringsgruppa for samarbeidsforumet i Vesterålen (2017) Erik Strand (leder), Sortland kommune Hans Kristian Pettersen (nestleder), Bø kommune Lill Sørensen, Øksnes kommune Torbjørn Lappegard, Hadsel kommune Torfinn Bø, Andøy kommune Per Harald Christensen, Lødingen kommune som skal prioriteres. Skoleledernettverket har deltakere fra alle kommunene og de offentlige grunnskolene i regionen. På sikt kan det være aktuelt å inkludere de fylkeskommunale videregående skolene også. Nettverket er et regionalt forum for erfaringsutveksling og skoleutvikling. Formålet er å styrke den skolefaglige kompetansen i regionen gjennom et forpliktende samarbeid. Nettverket har ei samling hvert halvår, vanligvis over to dager. Samlingene organiseres som dialogkonferanser det det legges vekt på at deltakerne skal være aktive i drøftinger og framlegg knyttet til teori og praksis. For at det regionale samarbeidet skal ha innvirkning på læreres praksis og elevers læring, kreves det innsats på hver enkelt skole. I periodene mellom samlingene i skoleledernettverket leder skolelederne det profesjonelle samarbeidet og utviklingsarbeidet ved sine skoler. Dette er nærmere beskrevet i avsnittet om skolebasert kompetanseutvikling. Der det passer, kan utviklingsarbeidet også organiseres på tvers av skoler. 2.2 Roller og ansvar i det regionale samarbeidet Kommunene som skoleeiere har overordnet ansvar for kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling i sine skoler. Hver kommune er representert med skolefaglig rådgiver eller kommunalsjef med ansvar for skolesektoren i den regionale styringsgruppa. Kommunene samarbeider der om å analysere og definere behov og prioritere satsingsområder for skoleutvikling i regionen. Skolefaglige rådgivere og kommunalsjefer deltar på samlinger i skoleledernettverket. Andre representanter fra kommunene kan også delta der. Kommunene bidrar med 30 % av finansieringa. Skolelederne deltar i det regionale skoleledernettverket og leder ellers utviklingsarbeidet ved sine skoler. Skolelederne bidrar med praksisframlegg og faglige innspill samt deltar i erfaringsutveksling og drøftinger med andre skoleledere og representanter for kommunene. Regionalt kompetansekontor (RKK) er prosjektansvarlig for skolebasert kompetanseutvikling i Vesterålen på vegne av kommunene. Dette innebærer blant annet organisering av regionale tiltak, 7

samordning av kontakt mellom ulke samarbeidspartnere og tilrettelegging av samlinger i nettverket. RKK er også ansvarlig for å utarbeide prosjektplan og søke om midler til utviklingsarbeidet. Prosjektleder (utviklingsveileder) er ansatt i RKK. Nord universitet vil være en faglig-pedagogisk samarbeidspartner som tilfører kompetanse både i samlinger i skoleledernettverket og ute i kommuner og skoler. Universitetet kan også bistå med å analysere og definere behov som grunnlag for prioritering av satsingsområder. Konkrete oppgaver og omfanget av samarbeidet må nedfelles i en avtale. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) kan bidra med kompetanse innenfor områder som spesialpedagogikk, tilpasset opplæring og inkludering. I tillegg kan PPT komme nærmere innpå skolene, aktuelle utfordringer og sentrale utviklingsområder ved å delta i det regionale samarbeidsforumet. PPT i Vesterålen og Lødingen er organisert som et interkommunalt samarbeid mellom fem av de seks kommunene. Andøy kommune har egen PPT. PPTs konkrete rolle og ansvar i det regionale utviklingsarbeidet vil derfor avhenge av kommunenes prioriteringer og bestillinger. Fylkesmannen i Nordland (FMNO) har en rolle som rådgiver og pådriver i utviklingsarbeidet. Fylkesmannen samordner arbeidet med kvalitetssikring og kompetanseutvikling i fylket. Inntil videre har Fylkesmannen også ansvar for tildeling av midler innenfor den desentraliserte ordninga for kompetanseutvikling. I tilfeller der kommunene ikke kommer til enighet om hvilke satsingsområder som skal prioriteres eller hvordan midlene skal brukes, kan Fylkesmannen avgjøre hvilke tiltak som skal gjennomføres. 8

Fig. 2: Skjematisk framstilling av organisering av samarbeidsforumet for skolebasert kompetanseutvikling i Vesterålen. 9

3. Tilrettelegging for utvikling 3.1 Skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling innebærer blant annet at utviklingstiltak skal ta utgangspunkt i lokale behov og prioriteringer. I tillegg involveres både ledere, lærere og eventuelt andre ansatte i utviklingsarbeidet. Utdanningsdirektoratet beskriver skolebasert kompetanseutvikling slik: «Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.» 1 Alle skoler som har deltatt i Ungdomstrinn i utvikling (UIU), har hatt egne kontaktpersoner ved universitetet som har vært ansvarlige for oppfølging av skolene. Ved besøk ute på skolene og gjennom deltakelse i regionale nettverk har fagfolk fra universitetet vært i direkte dialog med lærere og skoleledere. Dette har bidratt til kompetanseheving for alle parter: «Universiteter og høyskoler har økt sin egen kompetanse til å drive skoleutvikling og blitt mer praksisnære som følge av samarbeid med skoler og kommuner i de ulike satsingene» (KD 2017a). I utviklingsarbeidet framover blir det viktig å bygge videre på den etablerte kontakten mellom universitet, kommunene og skolene. Samarbeidet må også utvides til å gjelde de skolene som ikke har deltatt i UIU. For at utviklingsarbeidet skal få gjennomslagskraft lokalt, er det avgjørende med skolebasert kompetanseutvikling i tillegg til de regionale samlingene i skoleledernettverket. 3.2 Profesjonelle læringsfellesskap En forutsetning for skolebasert kompetanseutvikling er at de ansatte i skolen arbeider sammen om kollektiv utvikling. Viktigheten av samarbeid og samspillet mellom individ og kollektiv omtales av skoleforskere som blant annet Irgens: «En god skole skapes ikke av individuelt arbeid alene. Gode enkeltlærere er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å skape en god skole» (Irgens, 2010). Profesjonelle læringsfelleskap kan bestå av grupper av lærere ved en skole, et helt personale eller grupper av lærere på tvers av skoler. Sentrale kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap er at deltakerne har et felles mål og en felles ambisjon om å utvikle egen praksis til beste for elevers læring og utvikling. Arbeidet preges av erfaringsdeling og refleksjon som grunnlag for evaluering og videreutvikling av egen praksis (Stoll & Louis, 2007). «Skolen skal være et profesjonsfaglig og verdimessig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over, vurderer og videreutvikler sin praksis» (Kunnskapsdepartementet 2017b). 1 Utdanningsdirektoratet: Plan for skolebasert kompetanseutvikling 10

I høringsutkastet til overordnet del i ny læreplan beskriver Kunnskapsdepartementet (2017b) sentrale verdier og prinsipper for norsk skole. Et eget kapittel er viet til profesjonelle læringsfellesskap og skoleutvikling. Høringsutkastet avsluttes med følgende avsnitt om skoleutvikling: «God skoleutvikling krever kultur som gir rom for å stille spørsmål og lete etter svar. God skoleutvikling skapes av et profesjonsfellesskap som er opptatt av hvordan skolens praksis bidrar til elevenes læring og utvikling. Det innebærer at profesjonsfelleskapet reflekterer over verdivalg og utviklingsbehov, og anvender forskning, etiske vurderinger og erfaringsbasert kunnskap som grunnlag for målrettede tiltak. Velutviklede strukturer for samarbeid, støtte og veiledning mellom kollegaer og på tvers av skoler fremmer en delingsog læringskultur. Alle ansatte i skolen må ta aktivt del i det profesjonelle læringsfellesskapet for å videreutvikle skolen» (KD 2017b). Toneangivende skoleforskere som Hargreaves og Fullan (2014) har vist til hvordan skoler som preges av samarbeid og kollektiv utvikling, er de skolene som oppnår best læring for sine elever over tid. «God skoleutvikling skapes av et profesjonsfellesskap som er opptatt av hvordan skolens praksis bidrar til elevenes læring og utvikling» (KD 2017b). 3.3 Lærende nettverk Nettverk handler om å etablere strukturer og arbeidsformer lokalt som bidrar til å forbedre praksis. For å understreke at hensikten er læring og god praksisendring over tid, brukes begrepet lærende nettverk. Det viktigste er ikke nettverksstrukturene i seg selv, men måten man arbeider på i nettverkene. Gode nettverk skal være arenaer for erfaringsutveksling, refleksjon og faglig utvikling. Arbeidet tar da utgangspunkt i konkrete eksempler fra skolenes praksis og støttes opp av relevant teori og forskning. Nettverk handler om å arbeide sammen over tid: «Et nettverk er ikke enkeltstående møter, men en lengre læringsprosess der medlemmene gjensidig bidrar til hverandres læring, med en målsetting om kollektiv kapasitetsbygging gjennom erfaringsdeling, refleksjon og ny utprøving» (Dickinson, 2015, s. 173). Utdanningsdirektoratet (2014) har satt opp følgende hovedpunkter for arbeid i lærende nettverk: Det er viktig å: arbeide for felles forståelse og avklare forventninger, rollefordeling og avgrensninger av samarbeidet. Det vil si at nettverksleder og nettverksdeltakere er klar over hva som forventes av dem knytte arbeidet i nettverkene tydelig til utviklingsprosessen på den enkelte skole ha gjennomtenkt og planlagt struktur for samlinger/nettverksmøter med forhåndsdefinert innhold og forpliktende og gjensidig deltakelse. Det vil si at alle deltakere stiller forberedt og bidrar med erfaringer fra praksis på samlinger/nettverksmøter 11

ha jevnlige samlinger med krav om arbeid/utprøving [på egen arbeidsplass] 2 mellom samlinger/nettverksmøter vektlegge erfaringsdeling og refleksjon over egen praksis. En del av dette handler også om å utvikle en kultur i nettverket for å lære av hverandre og for å reflektere over og stille spørsmål ved egen og andres praksis ha faglige innlegg og litteratur som utfordrer egen praksis og bidrar til kompetanseutvikling innhente ekstern kompetanse ved behov Skoleledere, skolefaglige rådgivere og kommunalsjefer i Vesterålen har etter hvert opparbeidet seg gode erfaringer med samarbeid i lærende nettverk. Disse erfaringene tas med i det videre arbeidet. 3.4 Dialogkonferanser Nettverkssamlinger kan organiseres som dialogkonferanser. Kort oppsummert kan en si at en dialogkonferanse har følgende fire hoveddeler: 1. Erfaringsdeling: Møter med andres praksis ut ifra en forberedelsesoppgave 2. Teori, begreper og modeller: Faglig innlegg og bearbeiding av teori 3. Praksiseksempel: Slik gjør vi hos oss 4. Refleksjoner og nye ideer: Veien videre ved egen skole og i egen kommune I Vesterålen har dialogkonferansen være brukt som modell for samlinger i to større satsinger, både Ungdomstrinn i utvikling og Regelverk i praksis. Fig. 3: En modell som viser hovedelementene i en dialogkonferanse. De siste åra har lærende nettverk og dialogkonferanser vært benyttet som ledd i utviklingsarbeid og ulike satsinger i skolesektoren. Bakgrunn, organisering og erfaringer med dialogkonferanser er 2 I originalteksten: «i klasserommet» 12

nærmere beskrevet blant annet i en artikkel av Lund m.fl. (2010): Dialogkonferansen som læringsarena og pedagogisk utviklingsverktøy 3. «En forutsetning for å skape samtaler der meningsbrytninger skjer, er å strukturere og regulere samtalene mellom de som deltar» (Lund m.fl. 2010) 3.5 Samspill mellom nivåer Et godt samspill mellom ulike nivåer kommune, skoleledelse og lærere kan bidra til å styrke kvaliteten i utviklingsarbeidet. Roald (2012) beskriver hvilken innvirkning ulike samarbeidsmønstre kan ha for utvikling av skolesektoren. Fig. 4: Illustrasjonen er hentet fra en presentasjon av Øyvind Glosvik (HISF) for skoleeiere og skoleledere i pulje 4 i Ungdomstrinn i utvikling på Gardermoen i oktober 2016. En suksessfaktor i utviklingsarbeidet i Vesterålen hittil har vært det nære samarbeidet mellom kommunal ledelse og skoleledelse. I lærende nettverk har både skoleledere, skolefaglige rådgivere og kommunalsjefer medvirket. I det regionale samarbeidsforumet videreføres denne kontakten og dette samarbeidet. En avgjørende faktor blir å bevare tette koplinger mellom arbeidet i skoleledernettverket og arbeidet ute på hver enkelt skole. Her spiller skolelederne en sentral rolle. Samtidig kan dette styrkes ved at kommunen er tett på. 3 http://tapir.pdc.no/pdf/fou/2010/2010-01-4.pdf 13

3.6 Skoleledelse og elevers læring Leithwood og Louis (2011) har sett nærmere på sammenhengene mellom skoleledelse og elevers læringsutbytte. De har utarbeidet en modell som viser hvilke ulike faktorer som kan påvirke elevenes læring, alt fra det nære som klasseromsmiljøet og familiebakgrunn, lærernes praksis og skoleledelsen, til overordna nivåer som kommunal og statlig politikk og styring. Fig. 5: Sammenheng mellom elevers læring og ulike faktorer som påvirker læringa. Illustrasjonen er bearbeidet etter en presentasjon av Øyvind Glosvik (HISF) for skoleeiere og skoleledere i pulje 4 i Ungdomstrinn i utvikling på Gardermoen i oktober 2016. Her kan vi se for oss hvordan et regionalt samarbeidsforum og skoleledernettverk arbeider i et felt som omfatter statlig og kommunal politikk og styring, lederutvikling og skoleledelse. For at utviklingsarbeidet skal ha virkning helt inn i klasserommet, er det viktig å vektlegge arbeidet i hele kjeden fra kommunal politikk og styring via skoleledelse og læreres praksis til elevenes læring. Røvik (2014) viser til hvordan arbeid i nettverk kan bidra til å omforme sentrale reformer til lokal praksis og hvilken rolle skoleledere spiller i denne sammenhengen. Skoleledere trenger innsikt og kompetanse til å legge til og trekke fra for å tilpasse eller oversette reformer til lokale forhold. Samtidig kreves det innsats for å bevare styrken i utviklingsarbeidet fra ledd til ledd, ellers vil effekten svekkes. Sagt med andre ord: Trykket må holdes oppe. Dette kan skje gjennom lokal involvering og medvirkning der alle ansatte deltar i det profesjonelle utviklingsarbeidet. Robinson (2014) beskriver hvordan skoleledere best mulig kan innvirke på elevenes læring. Hun hevder at den enkeltfaktoren som har størst betydning, er skolelederes deltaking og involvering i lærernes profesjonelle læring. Dette kan for eksempel være at skoleledere initierer og deltar i faglige og pedagogiske drøftinger og refleksjoner med lærerne. 14

4. Erfaringer fra lokalt utviklingsarbeid 4.1 Regionalt samarbeid om kompetanseutvikling I drøyt 30 år har kommunene i regionen samarbeidet nært om kompetanseutvikling for lærere og skoleledere. Regionalt kompetansekontor (RKK) i Vesterålen og Lødingen ble opprettet i 1986 for å samordne og utvikle tilbudet om kompetanseutvikling i regionen. I tråd med endringer i nasjonale føringer, forskning og trender innen skoleutvikling legges det etter hvert mer vekt på kollektive utviklingstiltak i form av skolebasert kompetanseutvikling. Dette har vært særlig vektlagt siden 2014. Samtidig tilbys kurs og opplæring innenfor spesifikke fagområder. Samlet sett har kommunene og RKK brei erfaring med regionalt samarbeid om kompetanseutvikling. 4.2 Ungdomstrinn i utvikling Det er til sammen 13 skoler med ungdomstrinn i Vesterålen. Skolene varierer i organisering og størrelse fra fådelte skoler med under 20 elever til store skoler med over 400 elever. Alle skolene har deltatt i Ungdomstrinn i utvikling. Arbeid i lærende nettverk er ett av tre innsatsområder i satsinga Ungdomstrinn i utvikling som skissert i blant annet Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling 2013-2017 4. I perioden 2014-2016 ble det gjennomført regelmessige nettverkssamlinger i Vesterålen. Deltakere på nettverkene var skoleeiere, skoleledere og ressurslærere. Samlingene ble organisert og ledet av utviklingsveileder som er ansatt hos RKK Vesterålen. I hovedsak ble samlingene organisert som dialogkonferanser. Dialogkonferanser er nærmere beskrevet ovenfor. Nord universitet har hatt det faglige ansvaret for oppfølging av skolene i satsinga. Fagfolk fra universitetet har deltatt på enkelte av nettverkssamlingene. For øvrig har de vært på jevnlige besøk ute på hver enkelt skole. «Utvikling av en lærende organisasjon krever stødig ledelse, utholdenhet og entusiasme.» Skoleleder 5, Vesterålen Evalueringer fra nettverkssamlingene viser at deltakerne liker denne måten å arbeide på. Det gir muligheter til erfaringsdeling og refleksjon sammen med ledere og lærere fra andre kommuner og skoler. Flere deltakere pleier å melde tilbake at de ønsker mer tid til erfaringsdeling og mer tid til oppsummering i egen skolegruppe. Samtidig ser vi at gode praksisfortellinger blir verdsatt, både som inspirasjon og som en måte å speile egen praksis på. De faglige innleggene bør være relativt kortfatta og poengterte. 4 http://www.udir.no/upload/ungdomstrinnet/rammeverk/rammeverk_for_skolebasert_kompetanseutvikling_ pa_ungdomstrinnet_2013_2017.pdf?epslanguage=no 5 Sitat fra evaluering etter nettverk for skoleeiere, skoleledere og ressurslærere i oktober 2016. 15

Ledere og lærere får en mulighet til å drøfte fag og profesjon med kolleger fra andre skoler. Slik kan de både utfordre og støtte hverandre gjennom dialog. En av deltakerne på ei nettverkssamling oppsummerte dette som en «bekreftelse på at det man gjør er et steg på rett vei». Det blir lagt vekt på modellering av eksemplariske arbeidsmåter som med enkle grep kan overføres til arbeid med eget personale når deltakerne kommer tilbake til sine egne skoler. Satsinga avsluttes i desember 2017. Oppvekstforum har bedt om at erfaringer fra dette nettverket tas med i det videre arbeidet med å etablere et felles nettverk for skoleledere i Vesterålen. 4.3 Regelverk i praksis: Nettverk og dialog Formålet med Regelverk i praksis har vært å se nærmere på hvordan Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen kan bistå skoleeiere, skoleledere og lærere med å forstå og bruke regelverket. Prosjektet har vært praktisk rettet. Kommunene og skolene i Vesterålen har deltatt i et delprosjekt kalt Nettverk og dialog 6. Dette delprosjektet har vært ledet av Fylkesmannen i Nordland. Vesterålen ble valgt fordi det var interesse for å delta og fordi det allerede var etablert noen nettverk i skolesektoren, både på skoleeiernivå gjennom Oppvekstforum og skoleledernivå gjennom Ungdomstrinn i utvikling. Nettverket har omfattet alle kommunale skoler i regionen, både barneskoler, kombinerte skoler og ungdomsskoler. I alt har 26 skoler deltatt. Samlingene har vært organisert som dialogkonferanser. Denne modellen var allerede kjent for flere av de aktuelle deltakerne fra arbeid med Ungdomstrinn i utvikling. Ettersom erfaringene derfra virket positive, ble det satset på tilsvarende arbeidsmåter i Regelverk i praksis. Deltakerne har vært innom følgende prioriterte regelverksområder i prosjektperioden: Ordensreglementet Tilpasset opplæring og tidlig innsats Skolemiljø (psykososialt) Vurdering og lokalt arbeid med læreplaner Vitnemål for videregående opplæring Opplæring for flyktninger og minoritetsspråklige elever 7 Samtidig har de vært innom fire gjennomgående temaer i prosjektperioden: Formålsparagrafen Forvaltningsmessige aspekter Elev- og foreldremedvirkning Ledelse og organisasjonsutvikling 6 http://udirbeta.udir.no/laerende-nettverk-regelverk-sant/ 7 Dette området ble lagt til etter ønske fra kommunene og skolene på grunn av den aktuelle situasjonen med flere flyktninger høsten 2015. 16

Tilbakemeldingene fra deltakerne underveis har vært gode. Arbeidsformen har vært opplevd som nyttig og engasjerende. Kontakten mellom skolefolk og jurister har fått en mer praktisk dimensjon, blant annet med felles drøfting av regelverk og tolkninger ut ifra konkrete erfaringer og casebeskrivelser. I tillegg har andre arbeidsformer slik som rollespill vært utprøvd. Skolene har også bidratt med innlegg fra egen praksis. Målet har hele veien vært å engasjere deltakerne i drøftinger og erfaringsdeling som grunnlag for videre arbeid med regelverk ved egen skole. Konkrete resultater omfatter blant annet oppdaterte ordensreglement, utarbeiding av felles maler for enkeltvedtak samt nye kommunale forskrifter og etablering av skriftlige rutiner. Samarbeidet mellom skoler og kommuner i regionen er styrket. Prosjektet ble avsluttet i januar 2017. Oppvekstforum har bedt om at det etableres et felles nettverk for alle skoler etter mønster fra dette nettverket. Erfaringer fra arbeidet med Regelverk i praksis trekkes med videre. «Vi anbefaler at våre gode erfaringer med lærende nettverk på regelverksområdet vektlegges, og at de statlige aktørene fortsetter å samle erfaringer med bruk av nettverk og dialog som utviklingsverktøy. Dette er særlig relevant på områder som krever kunnskapsutvikling og forandringsarbeid i sektor» (UDIR 2017). 4.4 Andre prosjekter og satsinger I tillegg til Ungdomstrinn i utvikling og Regelverk i praksis som har omfattet skoler i alle kommunene, har flere av skolene og kommunene de siste åra deltatt i satsinger og prosjekter som Ny giv, Kvalitet for mangfold, Vurdering for læring og Læringsmiljøprosjektet. Et par av kommunene har også hatt oppfølging fra Veilederkorpset fra Utdanningsdirektoratet. Vårres unga, vårres framtid har vært ei felles satsing som har omfattet alle etater og institusjoner som arbeider med barn og unge. Prosjektene og satsingene har både hver for seg og samlet sett bidratt til økt kompetanse på ulike områder. Samtidig har det vært krevende å skape helhet og sammenheng i utviklingsarbeidet. Noen prosjekter og satsinger har vært innrettet mot enkeltpersoner eller grupper av ansatte, mens andre har vært innrettet mot hele kollegiet. I det videre arbeidet med regionalt samarbeid om skolebasert kompetanseutvikling blir det viktig å trekke med erfaringer og kompetanse fra det som er gjort tidligere. Samtidig må det sorteres og prioriteres hva som skal vektlegges. 4.5 Etablering av et skoleledernettverk Oppvekstforum i Vesterålen har representanter fra alle de seks kommunene i regionen, enten kommunalsjefer eller skolefaglige rådgivere. På nyåret 2017 utformet Oppvekstforum et oppdrag til RKK Vesterålen: Oppdraget var å etablere et felles nettverk for skoleledere i Vesterålen. Nettverket er et sentralt element i arbeidet med ny modell for desentralisert kompetanseutvikling (Meld. St. 21). Oppvekstforum forutsatte at organiseringa av nettverket og arbeidsmåtene som benyttes, skal bygge 17

på erfaringer fra to større satsinger der kommunene og skolene i regionen har deltatt: Ungdomstrinn i utvikling 8 og Regelverk i praksis 9. Fig. 6: Oppvekstforum ønsker en tydelig sammenheng mellom satsingene og et felles nettverk for skoleledere i Vesterålen. I perioden 2014-2017 arbeidet to forskjellige nettverk parallelt innenfor de to satsingsområdene. Begge nettverkene ble drevet som lærende nettverk med samlinger som var organisert etter en modell for dialogkonferanser. Arbeidsformene har derfor vært ganske like. Etter hvert var det ønskelig å bygge et felles nettverk som kan arbeide videre med skoleutvikling i regionen. Oppdraget kan sammenfattes slik: Det skal opprettes et felles skoleledernettverk for alle grunnskoler i Vesterålen. Skoleledernettverket skal drives etter prinsippene for lærende nettverk og samlingene organiseres som dialogkonferanser. Erfaringer fra Regelverk i praksis og Ungdomstrinn i utvikling skal trekkes med i det videre arbeidet. RKK Vesterålen fikk et administrativt og organisatorisk ansvar for etablering av nettverket. Første samling ble gjennomført i april 2017. Videre er det planlagt samlinger hvert halvår. 4.6 Kompetanse, kapasitet og forventninger I løpet av de siste åra er kompetansen til å drive systematisk skoleutvikling økt hos alle medvirkende, fra lærere og skoleledere til RKK, kommuner og universitetet. Enkelte organisatoriske endringer, tilrettelegging for samarbeid og økt bevissthet om viktigheten av kollektiv innsats har bidratt til å utvikle en kapasitet til å drive skoleutvikling. Dette kommer også til syne gjennom et mer felles og profesjonelt fagspråk om skoleutvikling og læring. Sammen med de erfaringene som er gjort, bidrar dette til å skape forventninger om fortsatt samarbeid på tvers av skoler og kommuner, samt forventninger om fortsatt læring og utvikling for alle som er involvert. Det arbeidet som gjøres nå, er viktig for å styrke strukturer og rutiner slik at kommunene og skolene i regionen kan arbeide bedre og tettere sammen. 8 http://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/nasjonale-satsinger/ungdomstrinn-i-utvikling/ 9 http://udirbeta.udir.no/hva-er-regelverk-i-praksis/ 18

19 UTKAST SIST OPPDATERT 10.08.2017

5. Utviklingsplan 5.1 Formål: Hvorfor ønsker vi å etablere et lærende nettverk? Formålet med nettverket er å styrke den skolefaglige kompetansen i regionen gjennom et forpliktende samarbeid mellom skoler, kommuner og andre samarbeidspartnere. I første omgang er det ønskelig å bygge videre på erfaringer fra blant annet Ungdomstrinn i utvikling og Regelverk i praksis for å etablere en samarbeidsarena for skoleledere i Vesterålen. I et slikt nettverk kan likeverdige samarbeidspartnere arbeide mot et felles overordnet mål om å utfordre og støtte hverandre i utvikling av skolene. På sikt ønsker vi å se en skolesektor som preges av åpenhet og felles innsats for utvikling i regionen. 5.2 Deltakere: Hvem er nettverket for? Deltakergruppa og formålet med nettverket bør ses i sammenheng, slik at arbeidet oppleves meningsfylt og relevant. Her er det også verdt å tenke over hvor vidt nettverket skal favne dersom en del av formålet er å oppnå innflytelse, for eksempel på lokal skoleutvikling. Samtidig bør det være en viss nærhet mellom deltakerne eller deltakergruppene slik at de har felles interesse og motivasjon for arbeidet. Da vil arbeidet også kunne oppleves mer forpliktende for deltakerne. For at arbeidet i nettverket skal fungere best mulig, er det en forutsetning at det er flest mulig av de samme deltakerne som møtes fra gang til gang. Deltakere som har felles interesse av arbeidet, kan godt ha forskjellig bakgrunn, f.eks. kan ledere og lærere (ressurslærere, plangruppemedlemmer) ha utbytte av å arbeide i samme nettverk. 5.2.1 Møtested for skoleeiere og skoleledere Nettverket er tenkt å være et forum for skoleeiere og skoleledere i grunnskoler i seks kommuner i Vesterålen: Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes. Avhengig av hvilke saker som drøftes, kan det også være aktuelt å invitere andre deltakere inn. Det kan for eksempel være skoleledere i videregående skole eller tillitsvalgte fra ansattes organisasjoner. Faglige støttespillere og samarbeidspartnere kan også inviteres inn som bidragsytere på samlingene. Det kan for eksempel være RKK Vesterålen, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), fagfolk fra universitet- og høgskolesektoren eller Fylkesmannen i Nordland. 5.3 Mål: Hva ønsker vi å oppnå med å arbeide i lærende nettverk? Mål viser mer konkret hva vi ønsker å oppnå med å arbeide i nettverk mens formålet sier mer om hvorfor vi arbeider i nettverk. Mål skal bidra til å gi en felles forståelse av hva vi skal arbeide med. Mål skal også angi en retning for arbeidet. Mål bør være presise og konkrete slik at det er mulig å evaluere om vi er underveis mot målet eller ikke. Mål kan gjerne være tidsavgrenset, slik at det er definert når målet skal være nådd og når det skal evalueres. Mål kan revideres og omformuleres underveis hvis vi ser at det er behov for justeringer og oppdateringer. 20

Resultatmål og prosessmål er to ulike typer mål som kan beskrive forskjellige former for måloppnåelse eller utvikling. De kan derfor være egnet til å måle forskjellige forhold eller gi forskjellige perspektiver på kvaliteten av et arbeid eller utbyttet av en innsats. Resultatmål kan være av typen «snittet skal økes til 3,4» eller «minimum 70 % av elevene skal fullføre». Her kan vi gjøre kvantitative målinger. Både mål og resultat er da svært konkret og kan tallfestes, men samtidig vil det ofte være smalt; det vil si at resultatet i seg selv gir begrenset med informasjon. Dersom flere resultater ses i sammenheng, kan bildet bli mer nyansert. Det samme gjelder dersom vi analyserer bakgrunnen for resultatene. Prosessmål kan være av typen «samarbeidet mellom skolene og universitetet skal styrkes» eller «skoleledernes kompetanse skal utvikles». Når slike mål skal evalueres, må vi beskrive om og eventuelt hvordan måla er nådd. Måloppnåelse kan dermed ikke direkte tallfestes som med et resultatmål, men vi kan få ei kvalitativ vurdering av om målet er nådd. Det er imidlertid også mulig å foreta kvantitative målinger knyttet til prosessmål, for eksempel ved å undersøke hvor stor andel av skolelederne som i større eller mindre opplever at samarbeidet mellom skolene og universitetet er blitt bedre. Vi må altså se på hvilke typer mål vi setter, enten resultatmål eller prosessmål, og om vi vil bruke kvantitative eller kvalitative metoder for å vurdere måloppnåelsen. I noen sammenhenger vil det være greit å blande metodene, alt avhengig av hva vi ønsker å finne ut. «Ikke alt som kan telles, teller og ikke alt som teller, kan telles!» Albert Einstein Spørsmål til drøfting: Mål 1 Vi ønsker å skape en arena for læring og utvikling på tvers av skoler og kommuner i Vesterålen. Hva ønsker vi å oppnå? Hvilke resultater skal samarbeidet føre til? Mål 2 Vi ønsker å utvikle den kompetansen som finnes lokalt slik at vi sammen kan bidra til å skape gode skoler i Vesterålen. Mål 3 Vi ønsker å utvikle skolene til profesjonelle læringsfellesskap som preges av at ledere og lærere sammen reflekterer over, vurderer og videreutvikler egen praksis. 21

5.4 Tiltak: Hvordan skal vi arbeide for å nå måla våre? Mens formålet sier noe om hvorfor vi ønsker å arbeide i nettverk, og mål sier noe om hva vi ønsker å oppnå, kan tiltak være enda mer konkrete og si hvordan vi vil arbeide for å nå måla. Spørsmål til drøfting: Hvordan vil vi arbeide for å nå måla som vi har satt os? Hva må gjøres konkret? Hvordan skal vi kunne nå målet? Hva må vi gjøre? Hvem gjør hva og når? Hva er realistisk? Mål 1 Vi ønsker å skape en arena for læring og utvikling på tvers av skoler og kommuner i Vesterålen. For å nå målet vil vi iverksette følgende tiltak: Tiltak 1: Gjennomføre regelmessige samlinger for skoleeiere og skoleledere. Tiltak 2: Organisere samlingene som dialogkonferanser der alle deltar aktivt i erfaringsdeling og drøftinger i møtet mellom teori og praksis. Tiltak 3: Prioritere temaer som oppleves relevante og utviklende for deltakerne. Mål 2 Vi ønsker å utvikle den kompetansen som finnes lokalt slik at vi sammen kan bidra til å skape gode skoler i Vesterålen. For å nå målet vil vi iverksette følgende tiltak: Tiltak 1: Trekke erfaringer og teori fra rektorutdanninga inn i det lærende nettverket. Tiltak 2: Samarbeide med universitetet. Tiltak 3: Vektlegge skolebasert kompetanseutvikling. Mål 3 Vi ønsker å utvikle skolene til profesjonelle læringsfellesskap som preges av at ledere og lærere sammen reflekterer over, vurderer og videreutvikler egen praksis. For å nå målet vil vi iverksette følgende tiltak: Tiltak 1: Definere og prioritere lokale satsingsområder. Tiltak 2: Involvere alle ansatte i utviklingsarbeidet. Tiltak 3: Tilrettelegge for utvikling og erfaringsdeling både internt og eksternt. 22

5.5 Tidslinje 2017-2022 Periode Vår 2017 Høst 2017 Vår 2018 Høst 2018 Aktivitet Oppdrag fra Oppvekstforum til RKK: Opprette regionalt skoleledernettverk med vekt på videreføring av gode erfaringer fra Regelverk i praksis og Ungdomstrinn i utvikling RKK: Legge planer for etablering av skoleledernettverk Første samling i skoleledernettverket 26.-27. april, Nyvågar Tema: Regionalt samarbeid om kompetanseutvikling muligheter og utfordringer Etablering av styringsgruppe for samarbeidsforumet, 5. mai, Alsvåg Utarbeide utkast til prosjektplan for regionalt samarbeidsforum (jf. Meld. St. 21 2016-2017) Skrive ferdig prosjektplan: definere formål og overordna mål Møte med universitetet for å avklare muligheter, roller og forventninger i videre samarbeid Skrive avtale med universitetet Søke FMNO om midler for 2017 Rekruttere prosjektleder Styringsgruppa: Definere mer konkrete mål for samarbeid og satsingsområder. Her kan eventuelt universitetet bistå. Forarbeid til andre skoleledersamling Andre samling i skoleledernettverket: 11.-12. oktober, Børøya Tema: (fastsettes seinere) Universitetet bidrar med faglige innlegg og drøftinger. Etterarbeid etter andre skoleledersamling Kommuner og skoler prioriterer og definerer sine satsingsområder Prosjektleder begynner Styringsgruppa og prosjektleder legger planer for 2018-2022: 1) Samarbeidsforum og skoleledernettverket: En felles arena for samarbeid og skoleutvikling 2) Skolebasert kompetanseutvikling i regionen: Arbeid i kommuner og på skoler med vekt på regionale og lokale satsingsområder Styringsgruppa: prioritering av ressurser fra universitetet til kommuner og skoler som ledd i skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling ved alle skoler i regionen med støtte fra prosjektleder og universitetet 10 Forarbeid til tredje skoleledersamling Tredje samling i skoleledernettverket Tema: (fastsettes seinere) Universitetet bidrar med faglige innlegg og drøftinger. Etterarbeid etter tredje skoleledersamling Skolebasert kompetanseutvikling ved alle skoler i regionen med støtte fra 10 Omfanget av støtte fra universitetet i prosjektperioden avhenger av behov, organisering, økonomiske rammer og hvilke avtaler som inngås. 23

Periode Vår 2019 Høst 2019 Vår 2020 Høst 2020 Vår 2021 Aktivitet prosjektleder og universitetet Forarbeid til fjerde skoleledersamling Fjerde samling i skoleledernettverket Tema: (fastsettes seinere) Universitetet bidrar med faglige innlegg og drøftinger. Etterarbeid etter fjerde skoleledersamling Skolebasert kompetanseutvikling ved alle skoler i regionen med støtte fra prosjektleder og universitetet Forarbeid til femte skoleledersamling Femte samling i skoleledernettverket (mulig felles studietur til en annen region som arbeider med lærende nettverk og skolebasert kompetanseutvikling) Tema: (fastsettes seinere) Universitetet bidrar med faglige innlegg og drøftinger. Etterarbeid etter femte skoleledersamling Skolebasert kompetanseutvikling ved alle skoler i regionen med støtte fra prosjektleder og universitetet Forarbeid til sjette skoleledersamling Sjette samling i skoleledernettverket Tema: (fastsettes seinere) Universitetet bidrar med faglige innlegg og drøftinger. Etterarbeid etter sjette skoleledersamling Midtveisevaluering: Hvor står vi? Hvor går vi? Skolebasert kompetanseutvikling ved alle skoler i regionen med støtte fra prosjektleder og universitetet Forarbeid til sjuende skoleledersamling Sjuende samling i skoleledernettverket Tema: (fastsettes seinere) Universitetet bidrar med faglige innlegg og drøftinger. Etterarbeid etter sjuende skoleledersamling Skolebasert kompetanseutvikling ved alle skoler i regionen med støtte fra prosjektleder og universitetet Forarbeid til åttende skoleledersamling Åttende samling i skoleledernettverket Tema: (fastsettes seinere) Universitetet bidrar med faglige innlegg og drøftinger. Etterarbeid etter åttende skoleledersamling Skolebasert kompetanseutvikling ved alle skoler i regionen med støtte fra prosjektleder og universitetet Forarbeid til niende skoleledersamling Niende samling i skoleledernettverket Tema: (fastsettes seinere) Universitetet bidrar med faglige innlegg og drøftinger. Etterarbeid etter niende skoleledersamling 24

Periode Høst 2021 Vår 2022 Høst 2022 Aktivitet Skolebasert kompetanseutvikling ved alle skoler i regionen med støtte fra prosjektleder og universitetet Forarbeid til tiende skoleledersamling Tiende samling i skoleledernettverket Tema: (fastsettes seinere) Universitetet bidrar med faglige innlegg og drøftinger. Etterarbeid etter tiende skoleledersamling Evaluering av erfaringer og utbytte av skolebasert kompetanseutvikling ved alle skoler i regionen med støtte fra prosjektleder og universitetet Forarbeid til ellevte skoleledersamling Ellevte samling i skoleledernettverket Tema: Evaluering av utviklingsarbeidet 2017-2022 Universitetet bidrar i evalueringa. Etterarbeid etter ellevte skoleledersamling Planlegging av videre skolebasert kompetanseutvikling ved alle skoler i regionen med støtte fra prosjektleder og universitetet Forarbeid til tolvte skoleledersamling Tolvte samling i skoleledernettverket Tema: Videre utviklingsarbeid etter 2022 Universitetet bidrar i planlegginga. Etterarbeid etter tolvte skoleledersamling 25

Litteratur Dickinson, Heidi (2010): Rollen som utviklingsveileder og erfaringer med læreres læring. I: Bjørnsrud, Halvor (red.): Skolebasert kompetanseutvikling. Organisasjonslæring for delingskultur. Oslo: Gyldendal Akademisk Furu, E. M. og Lund, T. (2014). Reformideer på reise på spor etter oversettelser av ny vurderingspraksis til klasserommet. I K. A. Røvik, T. Eilertsen og E. Furu (Red.): Reformideer i norsk skole. Spredning, oversettelse og implementering. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s. 255-288. Hargreaves, A. & Fullan, M. (2014): Arbeidskultur for bedre læring i alle skoler. Hva er nødvendig lærerkapital? Oslo: Kommuneforlaget. Irgens, E.J. (2010): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole, i Andreassen, Irgens og Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Kunnskapsdepartementet (2017a): Meld. St. 21 (2016-2017). Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen. Kunnskapsdepartementet (2017b): Ny læreplan. Overordnet del verdier og prinsipper. Høringsutkast. Leithwood, K.& Louis. K.S. (2011): Linking Leadership to Student Learning. San Francisco: Jossey-Bass. Lund, T., L. Aa. Rotvold, S. Skrøvset, E. Stjernstrøm og T. Tiller (2010): Dialogkonferansen som læringsarena og pedagogisk utviklingsverktøy. FoU i praksis nr. 1. Roald, K (2012): Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Når skole og skoleeigar saman utviklar kunnskap. Bergen: Fagbokforlaget. Robinson, V. (2014): Elevsentrert skoleledelse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Røvik, K.A., Eilertsen, T.V. og Furu, E.M. (red.) (2014): Reformideer i norsk skole. Spredning, oversettelse, implementering. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Stoll, L. & Louis, K.S. (red.) (2007): Professional Learning Communities. Divergence, Depth and Dilemmas. Berkshire: Open University PressStoll 26

Utdanningsdirektoratet (2012): Plan for skolebasert kompetanseutvikling Utdanningsdirektoratet (2014): Grunnlagsdokument. Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017. Utdanningsdirektoratet (2017): Regelverk i praksis. Prosjektrapport Nettverk og dialog - delprosjekt 6 Nordland. 27