TYDAL KOMMUNE Arkiv: 000 Arkivsaksnr: 2014/703-3 Saksbehandler: Lars-Erik Moxness Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret NY KOMMUNESTRUKTUR - BAKGRUNN OG VALGMULIGHETER FOR TYDAL KOMMUNE Vedlegg: Invitasjon til å delta i refomprosessen E-post, forsendelsesbrev Kommunereformen - opplegg for arbeidet i Sør-Trøndelag 2014-2016 Sammenslåing Selbu/Tydal Sammenslåing Tydal/Holtålen/Røros Sammenslåing Tydal/Røros/Holtålen/Meråker Sammenslåing Tydal/Selbu/Stjørdal/Meråker Saksopplysninger Kommunereformen ble lagt fram av regjeringen 14. mai 2014 i kommuneproposisjonen 2015. I sin innstilling av 12. juni (Innst. 300 S (2013 2014)) om kommuneproposisjonen 2015 behandlet Kommunal- og forvaltningskomiteen saken og Stortinget behandlet saken 18. juni 2014. Stortingets behandling viste et flertall for gjennomføring av en kommunereform. Kommunal- og moderniseringsministeren hevder i ulike sammenheng at det er et bredt politisk flertall for en endring i kommunestrukturen. Fra ministerens side er det derfor lagt opp til en reform som har til hensikt at flere kommuner slår seg sammen med følgende overordnet målsetting:
Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Sett fra sentrale myndigheters side vil reformen omfatte følgende: Oppgaver Det skal vurderes muligheten for desentralisering av oppgaver fra fylkeskommunen, fra regional statsforvaltning og interkommunale oppgaver. Struktur De fleste deler av offentlig struktur skal vurderes. Kommune- og fylkesinndelingen skal diskuteres, men også inndelingen av statsforvaltningen. Styring Reformen åpner for å se på ulike modeller for styring av kommuner. Det skal også sees på endring av lovregulerte oppgaver for fylkeskommuner og stat og prinsippene for statlig styring av kommunene samt rammene (kommunelov, særlover, etc.) for styring av kommunal forvaltning. Finansiering Gjennomføringen av reformen skal dekkes opp av ulike sentrale virkemidler. I 2017 er det lagt opp til at kommunens finansiering/inntektssystem skal vurderes. I den såkalte ekspertrapporten som ble lagt fram våren 2014 kom det fram ulike anbefalinger og prinsipper til det en mener er en god kommuneinndeling. Ekspertutvalget hevder at dagens kommuneinndeling ikke er hensiktsmessig når en ser på hvilke oppgaver kommunene er satt til å løse. Ekspertutvalget la derfor fram noen kriterier som en mente var hensiktsmessige for å vurdere ny kommunestruktur samtidig med at en ivaretok kommunens frie roller som demokratiske arenaer, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. For kommunenes del ble følgende kriterier foreslått: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet For statens vedkommende mente en disse kriteriene skulle legges til grunn: 1. Bred oppgaveportefølje 2. Statlig rammestyring Vektleggingen av de 5 øverste kommunekriteriene var bakgrunn en for at utvalget i sin rapport anbefalte en kommunestruktur med en minstestørrelse på 10-15 000 innbyggere. Utvalget vektla også at kommunestrukturen bør nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder, særlig i byområder. Utvalget anbefalte også at statlig detaljstyring reduseres og at ordninger for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer gjennomføres.
Regjeringen har i Kommuneproposisjonen 2015 ikke lagt frem en tilsvarende minstestørrelse for kommunene. Ekspertutvalget skal avgi sin sluttrapport 1. desember 2014 og skal da vurdere kriterier som kommunene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver. Kommunereformens forankring og koordineringsansvar Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomføre en kommunereform. Målet er større og mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Kommunereformens målsetting I tilleggsmelding til Kommuneproposisjonen 2015 har regjeringen presentert en helhetlig plan for Kommunereformen, og med det startet en prosess hvor målet er et bedre rustet kommunenivå til å ivareta innbyggerne, velferdssamfunnet og utviklingen lokalt. Kommunenivået i forvaltningen har over tid fått stadig mer ansvar for å ivareta viktige samfunnsoppgaver og tjenester. Samtidig har nasjonale myndigheter gitt befolkningen lovfestede rettigheter for å sikre likhet over hele landet. Med økt kompleksitet er samfunnet også blitt mer sårbart, og konsekvenser av feil og avvik mer merkbare. Situasjonen er blitt nokså krevende for offentlige forvaltning og tjenesteyting på lokalnivået, hvor mange kommuner har liten mulighet til å tilføre «alle» funksjoner tilstrekkelig ressurser. Ofte er rekruttering av høy kompetanse også en stor utfordring, bl.a. på grunn av manglende- eller små fagmiljø. Folkerike kommuner med stordriftsfordeler har i noe mindre grad slike ressursutfordringer. En løsning er at innbyggertallet må bli vesentlig høyere i kommunene. Ekspertutvalg har kommet til at det ideelt bør være minimum 10 000 15 000 innbyggere i en kommune (det geografiske element utelatt) for at den skal ha mulighet til å løse sine oppgaver tilfredsstillende. I dag har over halvparten av landets 428 kommuner mindre enn 5000 innbyggere. Og i mange av disse er befolkningsveksten negativ eller svært svak. For å få til bærekraftige størrelser på kommunene må reformen dermed innebære kommunesammenslåing. Regjeringen fremhever følgende mål for reformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at
kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Kommunereformen og prosessen som ligger foran Regjeringen inviterer til -, og forutsetter at kommunen aktivt deltar i prosessen og det forutsettes at arbeidet starter inneværende år. Rammene for prosessen er i hovedsak: 1. Kommunestyret tar stilling til hvordan sammenslåing skal utredes i løpet av høsten 2014. - Kommunestyrets beslutning formidles til Fylkesmannen og KS 2. Kommunestyret treffer vedtak om sammenslåing høsten 2015 (løp 1), eller innen sommeren 2016 (løp 2). - Kommunens beslutning formidles fylkesmannen. 3. Felles kommunestyre i regi av Fylkesmannen. - Avklaring av kommunenavn, antall K-styre representanter mv. 4. Regjeringen fremmer forslag om ny kommunestruktur til Stortinget vår 2017. Dersom kommuner er enige og bestemmer seg tidlig kan deres prosess avsluttes 1 år tidligere (løp 1). Første trinn blir altså å ta stilling til hvordan denne prosessen skal handteres i Tydal kommune, og det er flere mulige tilnærminger til saken. Her trekkes frem: a) Prosessen innledes med at alle mulige alternativer utredes for på den måten å ha et bedre beslutningsgrunnlag når valg av alternativer skal gjøres. b) Kommunestyret ber om at prosessen innledes med å invitere til møter med nabokommuner for å drøfte muligheter og nabokommunenes egne tanker om mulige
alternativer som involverer eller eventuelt utelukker sammenslåing med Tydal. c) Kommunestyret peker ut hvilke(t) alternativ(er) en vil prioritere ressursbruk til å utrede. Tidsplan I Sør - Trøndelag er det avviklet møte mellom fylkesmann, statsråd og kommuner representert ved ordførere, opposisjonsledere og rådmenn. Statsråden er tydelig på at fylkesgrensa ikke skal være til hinder for å slå sammen kommuner på tvers av dagens fylkesgrenser. Det skal heller ikke legges hindre i vegen for oppdeling av kommuner der det er hensiktsmessig. Kommunestruktur var også tema på Fylkesmannens dialogkonferanse den 9. og 10. september. Statsråden sier i sitt invitasjonsbrev til kommunene at alle kommuner med Stortingsvedtaket har fått et utredningsansvar som må følges opp. Fylkesmennene har fått et særskilt oppfølgings- og samordningsansvar i sine fylker. KS er invitert inn i prosessen. Kommunestyret i Tydal kommune må nå peke ut veien framover. Fylkesmannen kaller i sin oppfølgingsplan dette for «dialogfasen» og legger opp til at den varer fram til februar 2015. Målet er at geografisk retningsvalg skal gjøres i februar 2015. Tidsplanen legger opp til to spor: Ett der kommuner allerede nå har kommet langt i sine drøftinger. Vedtak om sammenslåing kan her skje høsten 2015/våren 2016. Selve sammenslåingen kan da skje våren 2016. Det er vanskelig for rådmannen å se for seg at Tydal kommune kan velge alternativ 1. I stedet må kommunen forholde seg til spor to: vedtak om eventuell sammenslåing våren 2016, proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017 og sammenslåing fra 1. januar 2020. En hake ved prosessen, er at det enda ikke foreligger noen oversikt over hvilke oppgaver som kommer til kommunene. Økonomi knyttet til kommunereformen Dekning av engangskostnader Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen 0 19900 Innbyggere 20 49999 Innbyggere 50 99999 Innbyggere Over 100.000 Innbyggere 2 kommuner 20 000 000 25 000 000 30 000 000 35 000 000 3 kommuner 30 000 000 35 000 000 40 000 000 45 000 000 4 kommuner 40 000 000 45 000 000 50 000 000 55 000 000 5 eller flere kommuner 50 000 000 55 000 000 60 000 000 65 000 000 I tillegg ytes det 100 000 kr. i engangsstøtte til informasjonsarbeid / høring av innbyggerne. Departementet vil også utarbeide standardiserte «pakker» med høringsmateriell som kommunene kan ta i bruk. Fylkesmannen har også bevilget 200 000 kr. til hver enkelt kommune for 2014 og vil komme med ytterligere støtte i 2015.
I kommuneproposisjonen er det foreslått en såkalt reformstøtte. Slik det foreligger her vil ikke kommuner med færre enn 10 000 innbyggere motta støtte. Imidlertid har statsråden åpnet for at det kan gis støtte til slike kommuner også. Dette vil bli klart når statsbudsjettet for 2015 legges fram. Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte 0 10 000 innbyggere 0 10 14 999 innbyggere 5 000 000 15 000 29 999 20 000 000 innbyggere 30 000 49 999 25 000 000 innbyggere Over 50 000 innbyggere 30 000 000 Inndelingstilskudd Dagens ordning videreføres. Den innebærer at den nye sammenslåtte kommunen beholder tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåing, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Det legges ikke lenger opp til en modell med støtte til infrastrukturtiltak knyttet til kommunesammenslåinger (veier, bruer, tuneller etc.) De økonomiske ordningene forutsetter at kommunen følger normalløpet for sammenslåing. Vi må regne med at det kommer en del kostnader knyttet til prosesser, tilpassing av IKT systemer og bygningsmessig tilpassing. Dette må dekkes av tilskudd til engangskostnader. Vurdering Innledningsvis vil rådmannens anbefaling være at vi som kommune, i fremtiden må se kommunen og våre kommunenaboer som et fellesskap og at vi ikke ser kommunen som en grense. Dette vil være et viktig og klokt tankesett å bære med seg i det arbeidet som ligger foran. Vi er på det rene med at det er, og vil være, flere eksterne, sentralt avklarte (men kanskje flest uavklarte) forhold, som vil spille inn og påvirke de vurderinger vi nå skal gå inn å foreta, bl.a.: Ekspertutvalget skal avgi sin sluttrapport 1. desember 2014 og skal da vurdere kriterier som kommunene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver. Vi mangler opplysninger om hvilke oppgaver kommunen skal ha i fremtiden. Det vil bli lagt frem i Stortingsmelding om kommunenes fremtidige oppgaver våren 2015. Fylkeskommunens fremtidige oppgaver er uklare. Her er det signalisert fremlagt en stortingsmelding om fylker/regioner som vil ta utgangspunkt i å sammenstille utredninger om fylkeskommunen. Dette vil legges frem for Stortinget våren 2015.
Det er varslet endringer i inntektssystemet for kommunene. Dette vil først foreligge endelig i 2017, men det er begynt å skrus på ref. vekstkommune vs distriktskommune. Infrastrukturtiltak er ikke lagt inn som stimuli fra Regjeringens side i reformen. Stortingets flertall har imidlertid bedt regjeringen ta dette med i arbeidet med Nasjonal transportplan. Realistisk sett kan ikke befolkningen bosatt i Tydal kommune bli innbyggere i en vesentlig mer folkerik kommune uten gjennom endring i dagens kommuneinndeling. Dermed kan prisen for å bestå som egen kommune hevdes å bli at en må akseptere til dels vesentlig lavere standard på kommunen fordi den ikke er folkerik nok. Imidlertid åpner ikke rettighets-lovgivningen for ulike standarder på f.eks. helse- og omsorgstjenester, grunnskole, barnevern osv. Rådmannen forutsetter derfor at Tydal kommune skal delta aktivt og ta initiativ i kommunereformprosessen. Å tilnærme seg saken etter alternativ a) kan innebære mye ressursbruk i administrasjonen og risiko for tilsvarende mindre engasjement i utredningsfasen på folkevalgt nivå, - i partiene og i befolkningen. Den påfølgende debatten kan også lett bli diskusjon om hvorvidt tall og regnestykker er riktige, i stede for debatt om hvilken region man ønsker å være med på å danne i fremtiden. Alternativ b) fordrer vel at nabokommunene også ønsker å tilnærme seg saken på samme måte dersom samtalene skal ha noe reelt innhold. Sjansen for at samtaler kommunene i mellom munner ut i ønske om utredninger er vel også stor. Alternativ c) kan redusere behovet for flere parallelle utredninger samtidig som samhandling med aktuell(e) kommune(r) i arbeidet vil ha en mer reell base. Siden eventuell kommunesammenslåing nødvendigvis må omfatte nærmeste nabokommune er det et begrenset antall alternativer å vurdere. Det hefter en stor usikkerhet til hvordan den kommunale økonomien vil bli tilrettelagt for i fremtiden. Det er varslet betydelige endringer i inntektssystemet, men dette først vil være klart i 2017. Derfor må Tydal kommune selv gjøre tiltak for øke inntektene. Dette vil også være viktig for å utvikle og beholde dagens tjenesteområder inn i fremtiden. Et klokt og nødvendig valg vil være at Tydal innfører utvidet eiendomsskatt tidlig i reformprosessen for å bidra til å finansiere dagens tjenesteområder og unngå tjenestereduserende tiltak/kutt i årene som kommer. Blir det en felles ny storkommune vil eiendomsskatt med stor sannsynlighet raskt være et faktum. Slik rådmannen ser det vil det være hensiktsmessig å organisere det slik at kommunestyret gir et utvidet og bredt mandat til en gruppe med utgangspunkt i formannskapet, men utvidet med: opposisjonsparti(er), ansattrepresentant(er), ungdoms- og eldreråd, organisasjoner og næringsinteresser. Oppgaven bør organiseres som et prosjekt hvor formannskapet får en sentral rolle. Jamnlig tilbakerapportering til kommunestyret på hvert møte vil være nødvendig. Rådmannen må også organisere sitt prosjekt innenfor administrasjonen. Dette må gå i takt med det politisk overordnede prosjektet. Det er sannsynlig at det ikke er ressurser nok i administrasjonen i dag til å bistå rådmann og politisk ledelse i koordinering og oppfølging av dette arbeidet. Det kan også være aktuelt å ha felles prosjekt med nabokommuner/værnesregionen hvis det kommer opp omforente realistiske alternativer.
Rådmannen har tillat seg for egen regning å vurdere Tydal kommune opp mot Regjeringens kriterier. Her vil det sikkert kunne gjøres andre vurderinger ut fra ulike ståsteder praktisk og politisk, men med rådmannens ståsted i kommunes daglige virke bør vurderingene ligge nokså nært den virkelige situasjonen. Det understrekes at vurderingene tas med forbehold om at kommunens driftsnivå meget raskt skjæres ned til det som er nødvendig og at inntektene økes der det er mulig. I tillegg legges det i denne vurderingen ikke vekt på samarbeidet i Værnesregionen. Kriterier for kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet Kriteriet handler om kommunen har nok kapasitet i tjenesteproduksjon og i forvaltning. I all hovedsak er tjenesteområdene robuste nok. Utfordringer vil i første rekke ligge på pleie- og omsorgstjenester til mennesker med et omfattende tjenestebehov innenfor psykiatri. Heldøgnstilbud innenfor dette området er svært kostnads- og ressurskrevende. Det kan også være problematisk å framskaffe kvalifisert personale. Også innenfor teknisk sektor vil det kunne by på noen problemer i stab/støttefunksjonene. Vår kapasitet innenfor enkelte områder (ingeniører) er begrenset og også meget sårbar. Ser en bort fra samarbeidet med Værnesregionen vil også barnevernet være en vanskelig tjeneste å forsvare. Forholdene blir «gjennomsiktige» og vanskelige og vil i tillegg være høyst utsatt ved fravær. Den generelle konklusjonen er likevel at Tydal kommune er godt rustet når det gjelder kapasitet. 2. Relevant kompetanse Kommunens kompetansebehov er i all hovedsak godt inndekket. En slutt på samarbeidet i Værnesregionen vil kunne gi noen utfordringer innenfor enkelte områder. I særdeleshet vil problemet kunne knyttes til å være i stand til å tilby brede nok fagmiljø for at kommunen skal være attraktiv som arbeidsgiver. Rekrutteringen henger ikke alltid sammen med kommunens størrelse eller tilbud om fagmiljø. Det er grunn til å tro at Tydal vil være attraktiv for mange arbeidssøkere ut fra andre kriterier. Det synes likevel sannsynlig at det vil bli vanskeligere å rekruttere riktig og nødvendig fagkompetanse i framtiden. 3. Tilstrekkelig distanse Likebehandling av bygdas innbyggere vil åpenbart være både en utfordring og en fordel for Tydal. I en liten kommune som Tydal vil lett kunne oppstå uheldige situasjoner fordi avstanden mellom beslutningstakere i kommunen og den enkelte innbygger blir for nær. Her ser en i mange små kommuner at det oppstår problemer fordi en fra kommunens side unnlater å handle, eller at en handler feil. At det for kommunens innbyggere er lett å nå fram med en sak vil kunne oppfattes som positivt. På den andre side kan det også lett oppstå usikkerhet til behandlingen dersom dette knyttes til kontakter og ressurser. Utfordringen med tilstrekkelig distanse ser vi fra tid til annen oppstår i Tydal. 4. Effektiv tjenesteproduksjon At kommunen får mest mulig ut av sine disponible økonomiske ressurser er alltid et overordnet mål. Tydal bruker for mye på av sine ressurser på drift. Dette viser også kostra-tallene (selv om disse nok skal betraktes med noe forsiktighet).
Likevel kan en ikke si at Tydal ligger dårlig an, bare dårligere an enn tidligere. En kommunesammenslåing vil neppe påvirke tjenesteproduksjonens effektivitet nevneverdig uansett. Det vesentlige av tjenester kommunen yter må likevel være der folk bor. En del tjenester kommunen yter vil kanskje kunne sentraliseres og likevel betjenes gjennom effektive førstelinjetjenester/servicetorg. 5. Økonomisk soliditet Kommunens fonds tappes og driftsutgiftene overstiger driftsinntektene i økende grad. Budsjettbehandlingen kommunen skal inn i denne høsten viser dette klart. Det er naturlig å anta at Tydal vil være sårbar ved en omlegging av inntektssystemet i 2017. Det såkalte «småkommunetillegget» er fra Regjeringens og Stortingets side varslet fjernet. Slike tiltak vil kunne få betydning for Tydals vedkommende dersom en velger å stå alene. 6. Valgfrihet Dette er et noe vanskelig kriterium å ta stilling til. I første rekke synes kriteriet å omhandle innbyggernes mulighet til valg når det gjelder leverandør av tjenester og leverandør. For Tydals vedkommende synes dette å være lite aktuelt. Tydal er et for lite marked til at dette kan gi reelle valg. Tjenestetilbudene må ligge der folk bor og vil dermed i liten grad kunne påvirkes av endringer i kommunestrukturen. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder For Tydals vedkommende antar rådmannen at dette er et viktig kriterium. Hvordan er bosetning og arbeidsplasser fordelt geografisk i kommunen? Hvilke fritidstilbud har befolkningen og hvilke brukes og kan utvikles? Hvordan er den geografiske infrastrukturen i forhold til planer, næringsutvikling, markeder, osv.? Hva kan vi gjøre i forhold til å øke egen næring, redusere utpendling av arbeidskraft, øke folketallet? Kanskje har Tydal noe å hente ved å tilpasse seg en mer funksjonell samfunnsutvikling. 8. Høy politisk deltakelse Det er nok riktig å si at politisk deltakelse har gått ned i Tydal. Regjeringens tanke er at flere oppgaver til kommunene, mer beslutningsmyndighet lagt til kommunene og mindre statlig detaljstyring og kontroll kan føre til høyere politisk deltakelse. Dette er en av årsakene til at en fra sentrale myndigheter ønsker større kommuner. Hovedårsaken til statlig detaljstyring og kontroll, er at staten vil sikre seg at det gis likeverdige tjenestetilbud over hele landet. Små kommuner kan vanskeliggjøre et slikt likt tjenestetilbud. Medfører denne påstanden riktighet vil også det å være del av en større kommune være en fordel for Tydal. 9. Lokal politisk styring En bør vurdere om en kommunesammenslåing kan svekke lokaldemokratiet. I så måte henger dette kriteriet sammen med punktet ovenfor. Problemet kan kanskje hovedsakelig knyttes til fysisk avstand og ulikhet i størrelse mellom kommuner som slår seg sammen. Dette kan kompenseres med ulike former for lokalutvalg som både kan gis høringsmyndighet og for eksempel begrenset beslutningsmyndighet i forhold til ulike lovverk innenfor et geografisk område. 10. Lokal identitet At lokal identitet er knyttet nært sammen med kommunen en bor, er ikke tvilsomt sett fra rådmannens side. Kommunetilhørighet handler om kultur, gjenkjennelse, tilhørighet, ja nettopp en følelse av identitet. Kanskje er det også sånn at jo mindre kommunen er desto sterkere er også identitetstilknytningen.
På den andre siden vil også en sammenslåing med en annen kommune gi mulighet til oppbygging av ny kultur, et bedre fotballag, rikere kulturliv og en ny identitet. Dette vil også kunne være positivt. Når det gjelder kriteriene som gjelder staten bemerkes følgende: 1. Bred oppgaveportefølje Føringene som så langt er lagt til grunn er at større kommuner vil få flere oppgaver enn tidligere. 2. Statlig rammestyring Statlig rammestyring vil innebære at større kommuner vil få økt beslutningsmyndighet. En må anta at dette vil bety mindre detaljstyring fra statens side og også en reduksjon i dagens kontrollregimer. Slik rådmannen ser det, ut fra kriteriene en legger til grunn, vil Tydal ha mange positive effekter av en eventuell sammenslåing med andre kommuner. Tydal alene Et vesentlig spørsmål er om Tydal kan eller bør velge å gå videre alene. Slik rådmannen ser det er det flere forhold som kan tale for at Tydal nettopp kan det. Tydal er en noe særegen kommune. Beliggenhet, kraftinntekter og framtidig satsing på natur og turisme som grunnleggende næringsliv gir Tydal en mulighet til «å stå på egne bein». Det forutsetter selvsagt at kommunen rydder opp i egen organisasjon og praksis på en slik måte at driftsnivået blir hensiktsmessig. Det forutsetter også at kommunens inntekter økes og brukes til bærende investeringer som initierer og styrker ny næring. Det er lite trolig at en omlegging av inntektssystemet vil så heldig ut for Tydals vedkommende. Økte inntekter må dermed komme på annet vis, i første rekke gjennom utvidet eiendomsskatt, men også gjennom økt satsing på privat næring. Regjeringens signaler i reformen er at kommunesamarbeid slik det gjennomføres i dag i vertsog samkommuner, ikke er en del av en ønsket framtid. Tydals deltakelse i Værnesregionen fungerer godt for kommunens vedkommende. Rådmannens vurdering er likevel at dette ikke er avgjørende for kommunens overlevelse. Selv om kommunen drives godt er det usikkert om vi er i stand til å påta oss nye oppgaver sentrale myndigheter ønsker kommunene skal ivareta. Det er et dilemma at en per i dag ikke vet hva slags oppgaver det her er snakk om. Kommunereformen krever at en i Tydal prøver å finne best mulig svar på vesentlige spørsmål som ligger 30 til 50 år fram i tid. Hva skal til for å skape bærekraft for kommunen og regionen vi er en del av i framtida? Hva vil betydningen være for Tydal dersom kommunene rundt oss endrer struktur? Kan en tillate seg å tenke sammenslåing med kommuner, eksempelvis Trondheim, som ikke «naturlig» grenser geografisk til oss? Hvilke nye oppgaver kan Tydal ta på seg dersom en skal bestå som egen kommune, og hvilke oppgaver er det naturlig å overføre til oss dersom vi blir en del av en større kommunesammenslåing? Hvordan sikres det demokratiske og politiske engasjement i en større kommunesammenslåing for Tydals vedkommende?
Hva taler for og i mot? Og sist men ikke minst hvordan sikre nødvendig involvering av innbyggere, næringsaktører, lag og foreninger i prosessen fram mot en politisk avgjørelse om Tydals framtidige struktur? Rådmannens innstilling 1. Tydal kommune tar Stortingets vedtak om endret kommunestruktur til orientering og velger å sette i gang nødvendige prosesser for å vurdere kommunens framtid samt forholdet til aktuelle nabokommuner. 2. Rådmannen får fullmakt til å være kontaktperson opp mot Fylkesmannen og KS. 3. Det skal avholdes informasjonsmøter med kommunens innbyggere innen desember måned 2014. 4. Kommunestyret oppnevner formannskapet, utvidet med representasjon av alle partier i kommunestyret, ansattrepresentanter, ungdomsrepresentanter og næringsaktører som prosjektgruppe. Mandatet er å organisere et prosjekt, med bredest mulig forankring i kommunens befolkning, som skal avklare kommunens retningsvalg i reformen. Kommunestyret skal orienteres om framdrift i hvert kommunestyremøte. Kommunestyret skal ha saken til behandling i februar 2015. Nytt mandat defineres av kommunestyret i februar 2015. 5. På et nærmere bestemt tidspunkt skal det avholdes en rådgivende folkeavstemming om kommunens retningsvalg. 6. Kommunestyret gir følgende prioriterte retningsvalg framover (om ønskelig): 1. 2. 3. 7. Rådmannen bes om å starte opp prosessen med å forberede administrasjonen på en eventuell sammenslåing.