ÅRSBUDSJETT 213 Politisk behandling: Utvalg/komité: Saksnr. Dato Formannskap 2.11.212 Utvalg/Råd 3.1114.12.212 Off. ettersyn 3.11.212 Kommunestyre 18.12.212 Rådmannens forslag til budsjett
INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. Forord... 3 2. Innledning/sammendrag... 4 3. Sammenhengen mellom økonomiplan og kommunens planverk... 6 a) Kommuneplan langsiktig del... 7 b) Sektorplaner... 7 4. Kommunens rammebetingelser... 1 a) Befolkningsutvikling... 1 4.a.1. Utvikling i befolkningen siste 1 år... 1 4.a.2. Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden... 11 b) Frie inntekter... 11 4.b.1. Skatt og rammetilskudd... 11 4.b.2. Momskompensasjon... 13 4.b.3. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter... 13 4.b.4. Eiendomsskatt... 14 c) Øremerkede tilskudd... 14 d) Lønns og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift... 15 e) Statlige nyordninger, føringer, m.v.... 15 5. Drift... 17 a) Tjenesteproduksjon... 17 5.a.1. Sentraladministrasjon... 17 5.a.2. Oppvekst... 22 5.a.3. Pleie og omsorg... 35 5.a.4. Teknisk og landbruk... 45 5.a.5. Kirke og andre religiøse formål... 53 5.a.6. Fellesansvar... 55 5.a.7. Værnesregionen... 56 b) Tiltak for å få balanse mellom inntekter og utgifter.... 59 5.b.1. De enkelte tiltakene.... 59 5.b.2. Bakgrunn for de prioriteringer som er gjort... 62 5.b.3. Ikke prioriterte tiltak... 64 c) Driftsoversikt... 65 d) Finansielle nøkkeltall... 67 6. Investeringer... 7 7. Likviditet og finansforvaltning... 73 8. Helse, miljø og sikkerhet... 74 Vedlegg... 76 1. Kommunale avgifter og gebyrer... 76 2. Obligatoriske oversikter... 82 2.1. Økonomisk oversikt drift (tall i tusen)... 82 2.2. Økonomisk oversikt investering(tall i tusen)... 84 3. Investeringsoversikt... 85 4. Nye låneopptak... 86 5. Selvkost... 87 5.1.1. Avløp... 87 5.1.2. Feiing... 88 6. Tiltaksbeskrivelser... 89 6.1. Driftstiltak... 89 6.2. Investeringstiltak... 19 7. Ikkekommunale barnehager... 117
3 1. Forord Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett for 213, og økonomiplan 213216 Rådmannen har tatt utgangspunkt i vedtatt økonomiplan for 212215, samt endrede forutsetninger og rammebetingelser. Budsjettet er å oppfatte som en bevilgning av midler til enhetene, samt hvilken tjenesteproduksjon de skal gå til. Endringer i drift eller prioriteringer skal fremkomme som egne tiltak i budsjettdokumentet, eller kommenteres særskilt. Budsjettprosessen startet i juni i år, ved at utarbeidet budsjettrundskriv ble utsendt til enhetsledere med budsjettansvar. Rundskrivet inkluderte fremdriftsplan, forslag til nytt budsjettdokument og ansvarsfordeling for utarbeidelse av dokument. Informasjonen ble også gjennomgått i møter i ledergruppen og tidlig gitt som orientering til formannskapet. Kommunestyret gjennomført 18.9.212 et temamøte vedrørende økonomi i tidlig fase av budsjettarbeidet. Etter at statsbudsjettet ble presentert på Steinkjer 9.1.212, ble de overordna økonomiske rammene gjennomgått i formannskapsmøte 16.1.212 opp mot behandlingen av oppdatert konsekvensjustert budsjett. Enhetslederne deltok i dette møte. De ble her drøftinger omkring aktuelle tiltak og ambisjonsnivå, sett på bakgrunn av større utgiftsvekst enn inntektsvekst for Frosta i Statsbudsjettet for 213. Rådmannen fikk av formannskapet i oppdrag å synliggjøre aktuelle reduksjonstiltak og konsekvenser av å bringe budsjett og økonomiplan i balanse. Som det framgår av budsjettdokumentet er det i økonomiplanperioden nødvendig med omfattende reduksjoner i stillinger, dersom alternativet med innføring av eiendomsskatt fra og med 214 ikke er ønskelig. Dette er imidlertid synliggjort som alternativt tiltak i dokumentet. Signalet fra FO 16.1.212 ble videre fulgt opp av rådmannen i enhetsledermøter, utvida ledermøte 25.1.12, HTVmøte 31.1.212 og ligger til grunn for prioriteringer og ferdigstilling av rådmannens forslag til budsjett 213 og økonomiplan 213216. For ytterligere prosess med planlagt politisk behandling vises det til dokumentets forside. Frosta 12.11.212 Arne Ketil Auran Rådmann
213 Frosta kommune 4 2. Innledning/sammendrag Presentert budsjettforslag er lagt frem i balanse for økonomiplanperioden. Tiltaksforlag innebærer restrukturering gjeld/redusert avdragsbetaling og betydelig nedjustering av stillinger i perioden 214 til 216. Økonomiplanen er videre foreslått saldert med disposisjonsfond, noe som innebærer at kommunen har budsjettert med negativt driftsresultat i for alle år. Videre er det sannsynlig at kommunen vil få utfordringer i årene etter planperioden, spesielt med tanke på ubalanse i driftsbudsjettet, samt investeringsplan for 213 og helsehus/omsorgsboliger i 216. Frosta kommune har benyttet KS prognosemodell for frie inntekter med oppdaterte befolkningstall pr. 1.7.12 for inntektsutjevning og skatteanslag. For øvrige rammebetingelser til kommunen vises det til kapittel 4. I kapittel 5 redegjør de ulike enhetene for utviklingstrekk, prioriteringer, behov med mer som ligger til grunn for budsjettforslaget. I tillegg har enheter foretatt en nøkkeltallvurdering for Frosta over tid, samt KOSTRAsammenlikning mot sammenliknbare kommuner for regnskapsåret 211. Hovedtall Driftsbudsjettet for 213 har en total ramme på 133,4 mill. kr. Beløpene er fordelt på følgende driftsrammer: Ramme Beløp i mill. kr. Sentraladministrasjon 15,2 Oppvekst 46,3 Helse og omsorg 48, Teknisk/landbruk 1,6 Kirke 1,8 Fellesansvar,5 Værnesregionen 12, Etter konsekvensjustering av budsjett og økonomiplan var det følgende ubalanse på resultatnivå: 214 215 216 Underskudd konsekvensj. budsjett 4 833 11 4 117 791 2 926 174 4 231 379
213 213 Frosta kommune Spesifisert tiltaksliste iht. kapittel 5.b.1 skaper balanse i driften, og er fordelt med følgende virkning på de ulike driftsrammene: 5 214 215 216 Fellestiltak 2 943 852 3 492 287 3 45 435 4 688 179 1 Sentraladministrasjon 465 72 414 89 355 185 355 185 2 Oppvekst 672 26 16 16 16 3 Helse 463 292 463 292 463 292 463 292 4 Teknisk og landbruk 18 18 18 18 5 Kirke og fellesansvar 13 13 6 Værnesregionen 13 13 13 13 Merknad: Fellestiltak inkluderer bruk av disposisjonsfond og stillingskutt i perioden 214 216. Investeringsbudsjettet for 212 legger opp til en samlet investering i anleggsmidler på kr. 19,2 mill. kr. Finansieringen består av planlagte låneopptak i 213 (1,4 mill. kr), ubrukte lånemidler fra 212 (7,6 mill. kr), samt overføring fra driftsregnskapet og bruk av disposisjonsfond. For ytterligere spesifiseringer så vises det til vedlegg 3 og 4 i dokumentet. Investeringene har følgende driftsmessig konsekvenser: 214 215 216 Investeringstiltak 21 95 489 597 1 71 738 1 49 277 Det er ikke budsjettert med låneopptak til startlån, ettersom rammen er vurdert som stor nok for neste driftsår.
6 3. Sammenhengen mellom økonomiplan og kommunens planverk Årsbudsjett med økonomiplan for 4 år, inkl handlingsdel/tiltak for perioden Ledergruppens handlings plan/ Arbeidsprogram Figuren viser integreringen mellom økonomiplan/langtidsbudsjett, kommuneplanens samfunnsdel, utfordringsdokumenter og kommunedelplaner/sektorplaner. Målsettingene i økonomiplanen vurderes å være i tråd med prioriteringene i det langsiktige målbildet for Frosta kommune. De økonomiske rammene i budsjett og økonomiplan viser imidlertid at det er nødvendig å ta nye grep, for å kunne realisere ambisjonsnivået i Frosta 22. Frosta kommune har satset omfattende på realisering av ny ungdomsskole og Magnushallen, dette binder opp handlingsrommet framover i tid. Økonomisk omstillingsbehov i perioden er ikke et resultat av dette, da vi i flere år har benyttet tidligere overskudd/disposisjonsfond til å opprettholde tjenestenivået i den enkelte budsjettår. Denne investeringen binder imidlertid opp handlingsrommet ut over økonomiplanperioden. For å kunne gjennomføre satsing ift. kommunale utfordringer som bl.a. Helsereformen (helsehus og omsorgsboliger), sentrumsutvikling, bredbånd, brannstasjon, m.v. og i tillegg finansiere bl.a. utbedring av Frostahallen, kreves det at man sikrer seg framtidig større økonomisk handlingsrom enn det de økonomiske rammer for 213 og framover gir mulighet til.
Dette kan gjøres ved innføring av eiendomsskatt i perioden, reduksjon av tjenestenivå omstilling (ikke lovpålagte oppgaver og lovpålagte oppgaver), eller at man reduserer ambisjonsnivå, og da blir det viktig å ta innover seg at vi har bundet opp vårt økonomiske handlingsrom på investering i en periode, som resultat av de samlede gjennomførte utbyggingsvedtak. Det blir da viktig å skape forståelse for en viss nøkternhet. Dette innebærer bl.a. at fiberbredbåndsprosjektet og andre investeringer må tas over flere år, og at vi må appellere til størst mulig dugnadsinnsats blant befolkning og næringsaktører som forutsetning for å kunne stå sammen om framtidige løft for økt attraktivitet. Vi må være forberedt på å prioritere strengere enn før. Hver kommune er i løpet av første år i en valgperiode forpliktet til å utarbeide en kommunal planstrategi (jfr. Figuren) over. Rådmannen fremmer denne saken på tampen i 212. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver (overordna planer og sektorplaner) kommunen bør starte opp med eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere plan og bygningslov. Planstrategien setter et sterkt fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke kjøres mer omfattende enn nødvendig, noe som rådmannen vil legge til grunn. 7 a) Kommuneplan langsiktig del Kommuneplanens langsiktige del omfatter mål for utvikling av kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltning av arealer og andre naturressurser. Kommuneplanens samfunnsdel 2922 ble vedtatt av kommunestyret i sak 5/9, den 6.1.29. Den består av mål og strategier for utviklingen i kommunen, og handlingsprogrammet/ledergruppens handlingsprogram. Her legges det til grunn en ambisjon om positiv folketallsutvikling i retning 3 innbyggere, som del av Trøndelags sterkeste vekstregion. Som vedlegg til samfunnsdelen foreligger lister over ulike interessegruppene sine prioriteringer av tiltak for gjennomføring iht. å nå prioriterte mål og strategier. Disse innspillene ligger til grunn for prioriteringer inn i ledergruppens handlingsplan det enkelte år. Hva som er gjennomført og ikke i den årlige ledergruppens handlingsplan, rapporteres det på årlig i årsrapporten. b) Sektorplaner Helse og omsorg Helhetlig plan for pleie og omsorgstjenesten 2922 legger grunnlaget for de planer enheten jobber mot. Den har noen konkrete forslag, og noen utfordringer som er mer usikker. Det som er sikkert er at antall eldre vil øke, og på Frosta gir dette størst utslag etter 215.
Etter hvert vil det bli behov for flere ansatte, men også viktig å rekruttere og beholde den fagkompetansen vi har. Om en ser for seg at kompleksiteten i oppgavene øker i langt større grad enn det en ser i dag, er samarbeid med andre kommuner og helseforetak en løsning. For Frosta er det vedtatt at samarbeidet skal være sammen med kommuner rundt sykehuset Levanger (Levanger og Verdal) og sykehuset Levanger. Et samarbeid som allerede har startet. Planens første delmål er bygging av ca. 5 boliger i bofellesskap for unge funksjonshemmede ferdigstilt 213214. Prosjektet er i gang, nye kartlegginger må til for å se det reelle behovet, da noe har endret seg siden planen ble skrevet. En ser også på muligheten av å omdefinere andre boliger kommunen eier pr. i dag til formålet. Det må inngå i økonomiplanen som et byggeprosjekt fra 214 hvis dette tiltaket skal kunne følges videre opp. I påvente av Helsehuset, er det funnet en løsning for lavterskeltilbud for ulike grupper. Fra 3 ulike dagsenter er det nå samlet under et tak; VERKET flerbrukshus. Omsorgsboliger i bofellesskap for demente er foreslått ferdigstilt 214 215. Ut fra dagens situasjon hvor det er kapasitet på både boliger og institusjonsplasser, og antall eldre over 8 år går ned frem mot 215, kan evt. ferdigstillelse av disse boligene settes til 216, eller vurdere all nybygging samlet. Intermediære senger i sykeheimen / evt. samarbeid med andre er godt ivaretatt. Frosta har kommet langt på planleggingen mot Samhandlingsreformen, og er spent på hvordan det økonomiske oppgjøret vil slå ut for kommunen. Enhetens kompetanseplan danner grunnlaget for prioritering av kompetanseheving, sett i sammenheng med Samhandlingsreformen. En sykepleier har startet videreutdanning innen kreftomsorg, og en i geriatri. Tidligere har to sykepleiere tatt kurs innen smertelindring, geriatri og rehabilitering. Kompetanseheving i samarbeid med andre kommuner og helseforetaket er satt i gang via et samhandlingsprosjekt med HINT, HNT og kommunene. Demens er et prioritert område. Med midler fra fylkesmannen jobbes det med kompetanseheving, og prosjekter er i gang, det er etablert et demensteam, og kommunen har sin egen demenskoordinator. Flere sykepleiere har geriatri som videreutdanning. Helsetjenester Det er flere planer som setter for mål for helsetjenesten, men den planen som har størst fokus i dag er Rusmiddelpolitisk handlingsplan 29213 Kommunen er pålagt å løse en rekke oppgaver innen rusmiddelsfeltet. Med bakgrunn i planen ble det igangsatt et prosjekt som har som mål å Redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunn. Tittelen på prosjektet er PREMIS og er også en del av et folkehelseprogram PREMIS Rusforebyggende samhandling i Nord Trøndelag. Prosjektgruppen på Frosta konsentrerer seg om mål 13 i Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Det jobbes på tvers av enheter og avdelinger; skole, helse og omsorg, barnehage, kultur og fritid, barnevernet, prest, lensmann og NAV. En bredt sammensatt gruppe som er aktiv og har mange spennende prosjekter. Et resultat av prosjektet vil også gi betydelig kompetanseheving for ansatte. Plan for psykisk helsearbeid legger grunnlaget for psykiatritjenesten, planen skulle rulleres i 212, men er utsatt til 213. Pleie og omsorgsplan som en del av helsetjenesten, omtales ovenfor. Forebygging blir viktig istedenfor å behandle. Både Folkehelseloven og Helse og omsorgstjenesteloven har tatt dette inn som viktige områder. Det blir utfordringer i 8
forhold til blant annet helsestasjonsvirksomheten, som får nye oppgaver bl.a. veie/ måle program som er lovpålagt, og som krever ekstra ressurser. 9 Kulturplanen Kommunal delplan for kulturområdet ble vedtatt i september 212 og gjelder frem til 216. Visjonen er at Vi skal skape en kulturhistorisk fremtid. Planen tar for seg ulike mål og satsningsområder for å kunne nå denne visjonen: 1. Kultur og helse Livskvalitet for alle Satsning på linken mellom forebyggende arbeid og kulturområdet. Dette gjelder for eksempel å legge til rette for sosiale møteplasser, utvikling av lag og organisasjoner og friluftsliv. Tiltak som nevnes er utarbeiding av folkehelseplan, etablering av frisklivssentral, utvikling av Alstadjordet og uteområdet for Frosta skole, samt utvidelse av Frostastien. Videre er det ønsker om satsning på universell utforming, samt utvikling av biblioteket. 2. Barn og ungdom i fokus Barn og ungdom skal i Frosta kommune tidlig få muligheten til å påvirke egen livssituasjon og fritidsarenaer merke at alt er mulig uansett. Dette inkluderer både å lære å ta ansvar å bidra meg egeninnsats. Tiltak som kan nevnes er etablering av en egen barne og ungdomsplan, ha et godt fungerende ungdomsråd, opprettholde og videreutvikle fritidsklubb, utvikle nye tilbud innenfor kulturskolen. 3. Kulturlivets bygninger og anlegg Ivareta og utvikle kulturlivets bygninger og anlegg. Tiltak som kan nevnes er å øke bruken av kommunens kulturbygg Magnushallen, samt kompetansehevning for å kunne bygge en bærekraftig anleggspark. 4. Frivillighetens energi Bidra til at frivillighetens energi blir vedlikeholdt og stimulert. Dette inkluderer tiltak som for eksempel videreføring av kulturmiddelordning, musikkråd og idrettsråd. 5. Arrangement og festivaler Ønske om at tilskudd til arrangement og festivaler videreføres i planperioden, samt at det etableres en underskuddsgaranti for arrangement tilknyttet Magnushallen. 6. Kultur, næring og historie Se og satse på sammenhengen mellom kultur, næring og historie. Satsning på Frostatinget og dets betydning vil være et sentralt tiltak i denne sammenheng. Nøkkelen vil være å få etablert gode samarbeidsløsninger mellom bygdemuseum, turistinformasjon, kommune og kulturminneområder. Selv om deler av tiltakene er iverksatt, gir kommunens økonomiske situasjon utfordringer i forhold til å kunne følge opp den økonomiske handlingsplanen. Deler av tiltakene er synliggjort i tiltakskapittelet, men også tiltak som går i motsatt retning er synliggjort, for eksempel nedjustering av kulturmidler til lag og organisasjoner, samt til festivaler.
1 4. Kommunens rammebetingelser a) Befolkningsutvikling 4.a.1. Utvikling i befolkningen siste 1 år Figuren under viser utviklingen i folketallet de siste 1 årene, samt for 1993 og 1998: Grupper 1993 1998 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 år 35 17 31 17 3 28 23 24 22 26 31 24 15 år 167 161 166 175 172 161 139 14 136 136 131 148 612 år 234 236 248 227 232 237 26 253 258 246 254 254 1315 år 85 113 121 129 118 114 1 118 114 127 17 15 1619 år 151 127 139 135 13 154 16 152 159 143 143 15 266 år 1329 1342 1375 1378 1411 138 1365 1358 1377 138 1449 155 6779 år 321 268 258 25 248 241 263 267 27 294 287 291 8 år og eldre 139 161 136 143 152 152 151 154 151 143 136 141 SUM 2461 2425 2474 2454 2493 2467 2461 2466 2487 2495 2538 2618 Befolkningsutviklingen i Frosta har historisk sett vært forholdsvis stabil. De siste årene har man opplevd en høy befolkningsvekst sett i forhold til 1årsperioden. Fra 211 til 212 var veksten på hele 3,2 %. I løpet av de siste fem årene har veksten vært størst i aldersgruppen 266 år og 6779 år. Frosta kommune har siden årsskriftet hatt en befolkningsvekst på,2 % eller minus 6 personer. I tillegg til at befolkningen reduseres, så har også sammensetning endret seg betydelig. Dette har stor betydning for kommunens rammebetingelser. Tabellen viser befolkningstall pr. 1.7 for årene 211 og 212 (befolkningstall som ligger til grunn for rammeoverføringer fra staten ekskl. inntektsutjevningen): Aldersgrupper 212 213 Endring Innbyggere 1 år (fra 213), 88 49 Tot 5: 3 tidligere 2 år Innbyggere 25 år (fra 213), 74 11 Tot 5: 3 tidligere 35 år 615 år 356 349 7 1622 år 255 26 5 2366 år 1 365 1 45 4 6779 år 287 299 12 889 år 18 19 1 over 9 år 29 29 SUM 2 562 2 61 48 Frosta kommune har nedgang innenfor aldersgrupperinger med høy vekting, og økning/veksten er i hovedsak innenfor middelgruppen. Disse endringene gir direkte utslag i utgiftsutjevningen i rammeoverføringene fra staten, jf. punkt a) om frie inntekter nedenfor.
11 4.a.2. Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden Tabellen nedenfor viser befolkningsframskrivninger etter SSBs anslag. Fremskrivningen er gjort med utgangspunkt i mellomalternativet middels nasjonal vekst. Gruppe 212 213 214 215 216 221 226 år 24 3 31 31 33 35 37 15 år 148 153 157 165 171 185 21 612 år 254 238 225 226 226 261 287 1315 år 15 13 138 134 124 17 123 1619 år 15 158 151 147 155 143 149 266 år 155 1524 1533 1562 1582 173 187 6779 år 291 31 328 334 34 349 379 889 år 112 118 14 19 19 135 153 9 år eller eldre 29 34 35 35 31 22 24 SUM 2618 2659 2667 2743 2771 2967 316 Sett i forhold til tidligere års fremskrivninger, er anslagene nå betydelig oppjustert for Frosta kommune. De neste fem årene viser prognosene størst vekst i gruppen 5 år, med 18,6 % (32 barn). Skulle prognosen vise seg å bli en realitet, så vil det bli behov for å utvide barnehageplasser betydelig. Dette vil sannsynligvis ikke kunne løses innenfor dagens infrastruktur. Videre har Frosta kommune stor vekst i aldersgruppen 6779 (17 % i femårsperioden), men liten endring i gruppen 8 + (,7 %). Tilsvarende prognoser for hele landet viser at vår kommune ligger noe under nasjonale vekstanslag, men det er allikevel forventet at veksten vil gi utslag i infrastrukturbehov, jf. vedtatt Helse og omsorgsplan hvor behov knyttet til omsorgsboliger synliggjøres. b) Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene. Frosta kommune har ikke eiendomsskatt på privat eiendom, eller eiendom tilknyttet næring. 4.b.1. Skatt og rammetilskudd Forslag til statsbudsjett ble presentert 8.1.212, med føringer for vekst i kommuners inntekter. Forslaget innebærer for Frosta kommune en nominell vekst på 3,3 % i frie inntekter, sett i forhold til inntektsanslag i revidert nasjonalbudsjett. I samme budsjett legges det opp til en forventet pris og lønnsvekst på 3,3 %, noe som dermed ikke gir noen realvekst for vår kommune til neste år. Til sammenlikning er inntektsveksten på landsbasis anslått til 5,1 %.
I vekstbegrepet som benyttes i statsbudsjettet ligger også demografisk utvikling og nye oppgaver tillagt kommunene. Frosta har fra 1.7.11 til 1.7.12 en befolkningsvekst 1,9 %. Videre har kommunen blitt tillagt diverse oppgaveendringer, jf. punkt d) nedenfor. Eventuelle økte utgifter tilknyttet denne befolkningsveksten, samt økte utgifter knyttet til nye oppgaver må dekkes innenfor de frie inntektene. Dette vil i realiteten medføre en negativ realvekst til neste år. I Frosta kommunes budsjett for 213 er prognosemodellen fra KS lagt til grunn ved inntektsberegningene. Denne modellen benytter siste tilgjengelige befolkningstall ved beregning av skatteinntekter og inntektsutjevning, mens statsbudsjettet legger til grunn tall fra 1.1.212. Den nasjonale befolkningsveksten er betydelig større enn Frosta i første halvår 212, noe som gir en reduksjon i inntektsanslaget. Nytt anslag iht. modellen viser en vekst på 2,7 %. Dette medfører at antatt vekst ikke vil dekke ordinær lønns og prisvekst. Inntektsgarantitilskuddet (INGAR) er en ordning for å sikre skjerming mot uventet svikt i rammetilskuddet, som igjen skal gi økt forutsigbarhet. I praksis betyr det at ingen kommuner skal ha en beregnet vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 3 kr. pr. innbygger i forhold til veksten på landsbasis. Ordningen finansieres med likt trekk pr. innbygger i alle landets kommuner. Til neste år er INGAR beregnet til 1,1 mill. kr. (tabell nedenfor), noe som er betydelig høyere enn anslag for 213 fra fjoråret. Dette skyldes videre negativ utvikling på inntektssiden. I rammeoverføringene fra staten gjennomføres det en utgiftsutjevning i henhold til fastsatte kriterier og demografiske variabler. For Frosta kommune sin del, slår utviklingen av utgiftsutjevningen ut negativt også i 213, noe som medfører lavere vekst enn gjennomsnittet, jf. også oversikt over befolkningsutvikling ovenfor. I 213 er det beregnet et utgiftsjevnende tilskudd på 9,95 % for Frosta kommune. Til sammenlikning av disse tallene 11,7 % i 212, 14,88 % i 211 og 21,6 % i 21. Bakgrunnen for nedjusteringen er både endring i befolkningen og i kriteriene. 12 Tabellen nedenfor viser utvikling i de frie inntektene de siste årene: 1 Feil inntektsutj kr 27/Komp Fysioterapautmidler 9 29 21 21 211 212 Sum rammetilsk uten inntektsutj 5 495 53 98 73 825 78 44 Netto inntektsutjevning 15 827 13 981 15 8 16 841 Sum rammetilskudd 66 319 67 887 89 623 95 281 Rammetilskudd endring i % 2,4 32, 6,3 Skatt på formue og inntekt 36 141 41 643 38 97 41 754 Skatteinntekter endring i % 15,2 8,5 9,6 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 12 46 19 53 127 72 137 Den store økningen fra 21 til 211 skyldes endring i finansieringsmåte for barnehager. Videre er innføring av samhandlingsreformen forklaringen til den store økningen fra 211 til 212.
13 I økonomiplanen er det med bakgrunn i det ovenfor budsjettert med følgende utvikling i skatt og rammetilskudd: 1 kr 212 213 214 215 216 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 53 511 56 862 56 947 57 155 57 155 Utgiftsutjevning 13 459 12 44 12 412 12 416 12 421 Overgangsordninger (INGAR fra 29) 1 788 1 93 46 78 52 Småkommunetilskudd 4 996 5 161 5 161 5 161 5 161 Ordinært herav gradvis skjønn bortfall inkl bortfall av dif.arbeidsgiveravgift av dif.arb.avg. 42 1 763 4 4 4 4 Sum "Bykletrekket" rammetilsk (anslag uten inntektsutj etter 21) 78 44 79 52 78 925 78 81 78 685 Netto inntektsutjevning 16 841 17 587 17 587 17 587 17 587 Sum rammetilskudd 95 281 97 17 96 513 96 397 96 272 Rammetilskudd endring i % 6,3 1,9,6,1,1 Skatteinntekter på formue endring og inntekt i % 419,6 754 434,49 629 43, 629 43 629 43 629 Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 137 14 7 14 1 14 139 9 Tabellen viser reduksjon i budsjettert rammeoverføring i fireårsperioden, som følge av nedtrapping av INGARtilskuddet. Videre er det ikke budsjettert med økte inntekter eller utgifter som følge av befolkningsveksten. 4.b.2. Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen ble innført fra 24. Formålet med ordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Fra 21 ble det besluttet at ordningen med kompensasjon av merverdiavgift tilknyttet investeringer skulle fases ut. I 213 vil det være krav om at 8 % skal tilbakeføres fra drifta. Fra 214 skal all kompenasjon fra investeringer gå til finansiering av investeringer. Tidligere praksis i Frosta kommune har vært full overføring av kompensasjon. Det er i tiltaksdelen synliggjort mulig handlingsrom ved å beholde 2 % i driftsdelen. 4.b.3. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter 4.b.3.1. Rentekompensasjon for investeringer Det er i 213 budsjettert med totalt kr. 1 276 i investeringskompensasjon. Dette er en nedgang på 16 % fra fjoråret. Utgangspunktet for beregningene er en husbankrente på 2,2 %. Skole Type Grunnlag Rente Terminer Beløp Reform 97 43 25 4 4 173 Investeringskomp. 4 2,2 88 Investeringskomp. 2 64 2,2 45 48 Skoleprosjektet 76 2,2 167 2, Sum 474
14 Eldreomsorg Type Grunnlag Rente Beløp Investeringskomp. 6278994 2,2 138 138 Investeringskomp. 468 2,2 89 496 Sum 82, 4.b.4. Eiendomsskatt Frosta kommune har ikke eiendomsskatt på nærings eller boligeiendom. I 212 ble det lagt frem orienteringssak vedrørende mulig inntektspotensial, hvor mulig virkning av skatt på eiendom ble synliggjort. Det er synliggjort eget tiltak i tiltaksdelen knyttet til en eventuell innføring fra 214. Tall er kun estimat, og hvor taksering i stor grad baserer seg på ligningsverdier. Ved valg av innføring er det kun mulig å øke med 2 promille pr. år. c) Øremerkede tilskudd Helse Samhandlingsreformen gir utfordringer i forhold til kostnadsbilde. Staten stipulerte et beløp ut fra historiske tall i 211, som sier noe om hvor mye den enkelte kommune skulle betale i forhold til medfinansieringen. Frosta fikk overført 3 millioner i 212. Det månedlige stipulerte beløp som skulle betales tilbake i form av at kommunen medfinansierer 2 % av alle innleggelser i medisinsk avdeling og poliklinikk, var for lavt, og den reelle kostnaden for kommunen vet en ikke før mars 213. Her er det fortsatt en del usikkerhet hva som skjer stort sett de fleste kommuner har fått kompensert for lite i forhold til de reelle utgifter kommunen har. Skole. Det er fortsatt statstilskudd til opplæring av voksne innvandrere som kommer fra land utenfor EU/EØSområdet. På Frosta er det ikke så mange av disse, men opplæringa er og åpen for fremmedspråklige som kommer fra land innenfor EU/EØS hvis dette ikke går på bekostning av kvaliteten undervisningen har til de som har rett. Barnevern Statsbudsjettet legger opp til en ytterligere styrkning av barnevernet med 25 mill. kr. på landsbasis. Dette gis som øremerkede midler, og skal gå til stillinger, kompetansetiltak eller etablering av interkommunale samarbeid. Frosta kommune er allerede tilknyttet Barnevernstjenesten i Værnesregionen, og håndtering av tilskuddet vil bli ivaretatt der.
d) Lønns og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift 15 Lønns og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra 212 213 til 3,3 prosent. Kommunenes lønns og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten og prisveksten på varer og tjenester: Lønnsvekst 4, % Prisvekst 1,9 % Frosta kommune har lagt til grunn en årslønnsvekst med 4, i budsjettet for 213. Videre er det kun justert kjent prisvekst på avtaler og kontrakter. Forbruksutgifter er i stor grad videreført på samme nominelle nivå. Dette medfører i realiteten et innsparingstiltak. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger av KLP og SPK lagt til grunn. Beregningene gir følgende kostnadssatser for 213: KLP Fellesordningen KLP Sykepleierordningen KLP Folkevalgte STP (Lærere) 16,69 % av pensjonsgrunnlaget 17,32 % av pensjonsgrunnlaget 32,32 % av pensjonsgrunnlaget 11,3 % av pensjonsgrunnlaget Kostnadssatsene ovenfor inkluderer både arbeidsgiver og arbeidstaker andel. De nye satsene medfører at pensjonsutgiftene øker med,7 mill. kroner. Mye av økningen skyldes nye regler for beregning av pensjonskostnad fra sentrale myndigheter. Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiften holdes uendret i 213. For vår kommune øker budsjettert arbeidsgiveravgift med kr.,5 mill. kr. til totalt 13, mill. for budsjettåret. e) Statlige nyordninger, føringer, m.v. I tillegg til øremerkede tilskudd og inntektsjusteringer, gir statsbudsjettet for 213 ytterligere føringer for landets kommuner som skal dekkes innenfor de frie inntektene: Nominell videreføring av maksprisen i barnehagene.
16 Lovkravet vedrørende antall barn per førskolelærer presisert/innskjerpet. Medfører økt behov for lønnsressurser innenfor barnehage. Dette er hensyntatt i konsekvensjustert budsjett. Økt likeverdig behandling av kommunale og ikkekommunale barnehager. Satsen økes fra 92 % til 94 % dekning i forhold til de kommunale utgiftene pr. barnehageplass. Omlegging av kontantstøtteordningen kompensasjon for helårseffekt, jf. fjorårets endring. Innslagspunkt for beregning av refusjoner tilknyttet ressurskrevende tjenester økes til kr. 975.. Kompensasjonsgraden videreføres på 8 %. Dette er det tatt hensyn til i konsekvensjustert budsjett. Valgfag. Høsten 212 ble valgfag for 8.trinn innført, fra og med høst 213 vil neste års 8.trinn og være med. Skolen har valgt å innføre 5 valgfag og dette medfører en større ressursbruk enn å ha ordinære timer da vi må dele trinnene mere enn vi ville gjort i ordinære fag. Skoleuka for disse klassene skal og utvides med,5t/u for å få plass til valgfaga. Dette vil ytterligere øke ressursbruken. Ny Giv er en innsats rettet mot de 1 % svakeste elevene i 1 trinn (De skal ikke ha spesialundervisning) for å bedre deres sluttkompetanse ved slutt i 1. og høyne deres mulighet til å gjennomføre videregående skole. For Frosta Skole betyr det at vi øker undervisningen deres med 4 timer matematikk og 4 timer norsk pr. uke våren 213. Dette betyr en ressursøkning for oss. (ca 2 % stilling)
17 5. Drift a) Tjenesteproduksjon Nedenfor følger kommentarer og tall til hver driftsramme. Det er ikke gjort omfattende endringer i struktur for 213. Ansvar for ungdomsråd er overflyttet til kulturområdet innenfor sentraladministrasjon, samt at ansvar for gjennomføring av 17.mai arrangement er overflyttet til ramme for oppvekst.. 5.a.1. Sentraladministrasjon Rammen består i hovedsak av rådmannsfunksjonen, stabs/fellestjenester, politisk virksomhet. I tillegg er store deler av kulturområdet, inkl. kulturkoordinator og kulturskolen organisert under denne driftsrammen. Tjeneste Overordnet styring og ledelse av kommunen Saksutredning og overordnet ansvar for iverksettelse av vedtak Overordnet økonomi, personalfunksjon, planarbeid og strategisk ledelse Budsjettansvar; overordnet og egen driftsramme. Regnskapsfunksjon, inkl. lønn og fakturering. Servicekontor; kundemottak, sentralbord, merkantile oppgaver Sak/Arkiv: post og arkivhåndtering, møtesekretærer, merkantile oppgaver Generelt kulturarbeid; prosjekter, innholdsansvar Magnushallen ift. arrangementer, kulturmidler, spillemidler Kulturskole Målgruppe Ledere og ansatte Politiske organer Ledere, ansatte, politisk nivå og innbyggere. Egen enhet, politikere og innbyggere Innbyggere, interne enheter, ansatte og politikere Innbygger, politikere, ansatte, deltidsfrostinger og besøkende/ eksterne henvendelser Ansatte, politikere, innbyggere Lag og foreninger, innbyggere og leietakere kulturbygg. Barn og unge 5.a.1.1. Utviklingstrekk, prioritering Utviklingstrekk I løpet av 211 har servicekontoret faset ut enkelttjenester for skatteetaten. I samme periode har lensmannskontoret flyttet over til kommunehuset og det ytes nå merkantil bistand tilknyttet dette området. Bistanden er begrenset, og omfanget er mindre enn tjenester som ble gitt for skatteetaten. Videre har servicekontoret/kommunekassen nå mulighet til å ta i mot betaling pr. kort.
Innenfor lønn og regnskap jobbes det videre med nye ITløsninger for å effektivisere arbeidsflyten. Nytt tidsregistreringssystem er implementert i 212, og det vil bli vurdert å utvide funksjonaliteten ift. denne løsningen. Dette gjelder både i forhold til posteringsrutiner, samt fordeling av utgifter innen teknisk sektor. Området har nedjustert personalressurs ved naturlig avgang, jf. omstillingsprosjektet som ble gjennomført i 21. Videre er det forventet utskiftinger innenfor regnskapsområdet, som følge av pensjonering/nyrekruttering. Revidering av personalhåndboka er sluttført i 212. Fokus innenfor personalområdet er kompetanseheving bl.a. innenfor avtaler og lovverk. Videre vil oppfølging av kommunens nylige vedtatt HMSplan stå sentralt med egne målsetninger for arbeidet. Skatteoppkreverfunksjonen ble i 212 vedtatt overflyttet til regionsamarbeidet. Endringen ble iverksatt i midten av september, og det har pr. i dag ikke vært spesielle utfordringer knyttet til overføringen. 212 har vært et aktivt år for kulturavdelingen i Frosta kommune. Av generelle oppgaver kan flere nevnes. Noen av disse er fordeling av kulturmidler, behandling av spillemiddelsøknader, bistand til lag og foreninger, driftsansvar for Magnushallen og diverse ungdomsarbeid. Kulturkoordinator har også fungert som folkehelsekoordinator samt vært delvis prosjektansvarlig for tre helseprosjekt: Folkehelseprosjektet i Frosta, Kultur og helseprosjektet og Premis. Frosta kommunes søknad om å være vertskommune for UKM fylkesmønstring 212 og 213 fikk tilsagn, og vår første fylkesmønstring ble arrangert i Magnushallen i april 212. Kulturkontoret hadde hovedansvar for dette. Lokalmiljøet stilte opp, og alle oppgaver ble løst på beste måte. Arrangementet har fått gode tilbakemeldinger både innenfor og utenfor kommunens grenser. Ny fylkesmønstring skal arrangeres i Magnushallen 12.14. april 213. Våren 212 ble det søkt om midler fra fylkeskommunen til et forprosjekt med Frostatinget som tema. Vi fikk tilbud om å være med i Assembly Project, et arkeologisk forskningsprosjekt med bl.a. deltakere fra NTNU Vitenskapsmuseet, som nå utfører arkeologiske undersøkelser i området der Frostatinget har vært. Prosjektet fikk tilsagn på kroner 41,, og kommunen har gått inn med samme sum i egenkapital. En prosjektgruppe arbeider nå med å få finne løsninger for hvordan Frostatinget kan formidles i fremtiden, samtidig som de arkeologiske undersøkelsene foregår. I august 212 gikk kulturkoordinator Elin Bjørnstad ut i permisjon. Hun er midlertidig erstattet av Line Nordsveen til og med juni 213. Kulturskolen er godt etablert i nye lokaler, og både elever og lærere nyter godt av nærhet til øvrige skolelokaler og Magnushallen. De fleste stillingene i Kulturskolen er nå faste stillinger etter en periode med engasjementsstillinger i flere fag. I alt 7 lærere er tilsatt i fagene teater, bildekunst, dans, gitar, piano, slagverk, og fiolin. I fagene teater og dans har Kulturskolen etablert et godt og verdifullt samarbeid med eksterne aktører. Alt i alt har Kulturskolen en kvalitet i undervisningen som det står respekt av. 18
Man ser at virksomheten bærer frukter i form av at flere ungdommer gjør seg bemerket i grener med utspring i Kulturskolen, både lokalt, regionalt og på landsbasis. Antall elever per 1. oktober var 15. Nedgangen fra fjoråret skyldes færre elever på teater og gitar, og må betegnes som naturlig svingning. Utvikling nøkkeltall over år: 19 Frosta Frosta Frosta 29 21 211 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av 12,9 13,6 12 totale netto driftsutg Netto driftsutgifter, kultur, i % av totale netto driftsutgifter 3,3 4 4,3 Lønn administrasjon og styring i % av totale lønnsutgifter 9,4 9,5 9,1 Lønn, kultur, i % av totale lønnsutgifter 2 2,6 3 Fordeling av netto driftsutgifter innenfor kultursektoren Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge (F231) 11,9 8,5 8,1 Netto driftsutgifter til folkebibliotek (F37) 22,2 17,4 14,8 Netto driftsutgifter til kino (f373),5,2,5 Netto driftsutgifter til museer (f375),4,4,3 Netto driftsutgifter til kunstformidling (F377),3 1,5 Netto driftsutgifter til idrett (F38) 21,4 21,1 18,7 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381) Netto driftsutgifter til musikk og kulturskoler (F383) 3,8 26,5 19,3 Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter (F385) 12,5 22,8 18,6 Netto driftsutgifter kommunale kulturbygg (F386) 1,6 19,6 Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd 17 23 23 Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som 25 353 34 667 43 87 mottar tilskudd Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk og kulturskole, av antall barn i alderen 615 år 27,7 27,9 28,8 Kommentarer: Kommunens netto utgifter til administrasjon og styring går ned i forhold til netto driftsutgifter (dette tallet påvirkes også av endringer innenfor barnehagefinansieringen). Dette vises også i en reell nedgang i % vis utgifter til lønn for området, jf. omstillingsprosjektet. Utgifter til kultur generelt, samt utgifter til lønn innenfor området, øker betydelig i perioden. Det er forventet at dette vil øke betydelig også i 212, som følge av vedtak knyttet til renovering av Frostahallen. Intern fordeling innenfor kulturområdet skifter som følge av økningen i netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg.
2 Prioritering/behov Rammeområdets netto utgifter 11,4 % av kommunens samlede driftsutgifter. Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste årene har vært følgende: Rammens andel av netto driftsutgifter 28 29 21 211 212 (B) 14,7 % 16,8 % 11,9 % 11,6 % 12,6 % Reduksjon fra 212 til 213 skyldes i stor grad overflytting av skatteoppkrever til ramme for Værnesregion, samt innfasing av bemanningsreduksjon. 5.a.1.2. Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA gruppe 2, gjennomsnitt NordTrøndelag og landsgjennomsnitt. Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg Frosta Kostragr 2 Snitt N T 211 211 211 12 11,2 9,4 Netto driftsutgifter, kultur, i % av totale netto driftsutgifter 4,3 3,4 3,3 Lønn administrasjon og styring i % av totale lønnsutgifter 9,1 8,3 7,2 Lønn, kultur, i % av totale lønnsutgifter 3 2,4 2,6 Fordeling innenfor kultursektoren Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge (F231) 8,1 6,8 9,6 Netto driftsutgifter til folkebibliotek (F37) 14,8 18,5 16,9 Netto driftsutgifter til kino (f373),5 1,1 5,6 Netto driftsutgifter til museer (f375),3 3,8 2,5 Netto driftsutgifter til kunstformidling (F377) 1,1 2,1 Netto driftsutgifter til idrett (F38) 18,7 9,5 1 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 12,2 13,2 idrettsanlegg (F381) Netto driftsutgifter til musikk og kulturskoler (F383) 19,3 2,9 19,6 Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter (F385) 18,6 16,7 15,4 Netto driftsutgifter kommunale kulturbygg (F386) 19,6 9,4 5,2 Dekningsgrad Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens 28,8 26,1 23,5 musikk og kulturskole, av antall barn i alderen 615 år Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd 23 25 32 Kommentarer: Frosta kommune bruker mer utgifter til administrasjon og styring i forhold til kostragruppe 2 og snitt for NordTrøndelag. Det er verdt å merke seg at omstillingsprosjektets virkning først vil få fullt utslag i 212, samt at Frosta er en relativt liten kommune.
21 Kulturområdet har vært satsningsområdet over de siste årene, noe nøkkeltall for netto driftsutgifter viser i forhold til sammenlikning med andre kommunegrupper. Dette finner vi igjen også i bruken av midler til kommunale kulturbygg og andre kulturaktiviteter. Frosta kommunen har en høyere andel elever i kulturskolen enn sammenliknbare kommunegrupper. 5.a.1.3. Personell, driftsutgifter, m.v. Utviklingstrekk Lønn og sosiale utgifter (fratrukket sykepengeref.), ekskl. pensjon) 28 29 21 211 8 562 9 149 9 148 9 87 Herav vikarutgifter 5 174 112 5 Andre driftsutgifter 3 616 3 624 3 563 3 638 Antall årsverk 14,29 14,79 14,79 14,79 Kulturskole overflyttet til ramme i 211. Tall ovenfor inkluderer dette ansvarsområdet. Økning ut over lønnsvekst skyldes i stor grad svingninger innenfor lærlingområdet, samt gjennomføring av valg. Skatteoppkreverfunksjonen ble overflyttet til VR i 212, noe som innebærer reduksjon av ett årsverk, samt en besparelse på ca. 1. i forhold til tjenestekjøpet. Videre er en nedjustering med 37 % stilling ved naturlig avgang i 212, jf. omstillingsprosjektet. Videre endring vil skje ved inngangen til nytt år, hvor man vil få en økning med 2 % stilling uten at dette får budsjettmessige konsekvenser. 5.a.1.4. Måltall for tjenesteproduksjonen innen rammeområdet Sentraladministrasjonen har følgende mål og planlagt aktivitet i 213: Avlegge fullstendig og avstemt regnskap innen fristen 15.2, uten revisjonsmerknader. Videreutvikling og full bruk av kvalitets og avvikssystem. Dette gjelder både for interne prosedyrer og for eksterne prosedyrer (som støttefunksjon for øvrige tjenesteområder). Revidering boligsosial handlingsplan. Øke utleieinntekter på Magnushallen med 5 % i forhold til 212tall. Inntektene er tenkt brukt til økt kulturell aktivitet/arr. Utvide funksjonaliteten på tidsregistreringssystemet (kontering og fordeling av utgifter innenfor teknisk sektor), samt gjennomføre kontering av variabel lønn for helseområdet i gjennom NOTUS. Oppnå 5 stjerner på difitesten for hjemmesider (Test av offentlige hjemmesider, hvor Frosta tidligere hadde 5 stjerner, men som ved siste måling hadde 3 stjerner).
22 Ytterligere mål vil bli vurdert/utarbeidet i felles planleggingsmøte innenfor enheten. 5.a.1.5.Andre faktorer Sentraladministrasjonen har både gjennomgått betydelig bemanningsendringer de siste to årene; skatteoppkrever har blitt flyttet over til Værnesregionsamarbeidet, nedbemanning som følge av omstillingsprosjektet, ny regnskapsleder som følge av pensjonsavgang, nyrekrutteringer innenfor regnskap og i kundemottak. I året som kommer vil det kunne bli viktig finne løsninger i forhold til hvordan eksisterende og nye oppgaver, kan i varetas av nytt personell. I den forbindelse er det et ønske om å skjerme eksisterende bemanning i størst mulig grad, i forhold til evt. nye innsparingstiltak. 5.a.2. Oppvekst Enheten består av en skole og tre kommunale barnehager. Enhet barnehage er tilsynsmyndighet og utfører veiledning til kommunale og private barnehager i kommunen. I barnehagene blir det gitt spesialpedagogisk tilbud etter behov. Det er 2 private barnehager i kommunen. Enhetsleder er også barnerepresentant Jf Planog bygningsloven. Enheten utfører tjenester innenfor følgende områder (tall per 1.8.12): Tjeneste Styrkingstiltak for barn med behov for ekstra hjelp og støtte Spesialpedagogisk tiltak knyttet til barn med enkeltvedtak ut fra Opplæringsloven 57 Borglia barnehage Folkheim barnehage Solvang barnehage Grankongla familiebarnehage (privat) Juberg gårdsbarnehage Målgruppe 7 barn 4 barn 13 barn under 3 år 34 barn over 3 år 5 barn under 3 år 14 barn over 3 år 5 barn under 3 år 15 barn over 3 år 1 barn under 3år (Barnetallet i snitt per dag er noe mindre enn 1 siden noen barn har mindre oppholdstid enn 5 dager per uke). 13 barn under 3 år 19 barn over 3 år
23 Åpen barnehage Lite behov Grunnskole 343 elever Antall kontaktlærergrupper 22 Personal, Pedagoger 42 Merkantilt + Assistenter 12 + 2 lærlinger Spesialundervisning 56 SFO 33 Voksenopplæringfremmedspråkelig 7 Kantine i samarbeid med LevaFro Bibliotek Innbyggere og skoleelever Ungdomsklubb Ungdom 5.a.2.1. Utviklingstrekk, prioritering Utviklingstrekk Skole: Elevtallet er fortsatt svakt synkende, men i så liten grad at det ikke muliggjør noen organisatorisk besparelse. Dette vil først være tenkbart i 215 og 216 da det da går ut to store kull. Spesialundervisningen øker mye og dette er en utvikling man ser over hele landet, men ikke så stor som her på Frosta. Frosta har og fått flere barn som er fosterforeldreplassert i andre kommuner og dette har store økonomiske utfordringer for driften av Frosta Skole. (Vi betaler grunnskolesats + eventuell spesialundervisning fullt ut, her kunne vi ha samordnet det med andre elever med spesialundervisning) Nasjonale prøver/eksamen: Resultatene for lesing 212 har nettopp kommet og de viser at Frosta Skole er «dårlig» i 5., men bra i 8. Resultater for eksamen vår 212 viser meget bra snitt. Frosta skole har bedre resultat enn både fylket og landet i matetikk, engelsk og norsk sidemål mens vi er omtrent på snitt når det gjelder norsk hovedmål. Dette er en trend jeg synes har vært i de senere år og noe vi må jobbe med. I den forbindelse vurderes det å innføre kartleggingsverktøyet SOL (se fjorårets budsjett) Frosta Skole har et høyere direkte inntak til VGS enn gjennomsnittet. Frosta bibliotek er både skole, og folkebibliotek i kommunen. Vi er nå inne i siste året med prosjektet Litteraturhus NordTrøndelag. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom folkebibliotekene i Stjørdal, Frosta, Meråker, Verdal, Levanger, Leksvik, Inderøy, Steinkjer, Verran og NordTrøndelag fylkesbibliotek. Hovedmålet for prosjektet er: "Å gi innbyggerne et rikt program for opplevelser, læring og deltakelse, gjennom å utvikle bibliotek i NordTrøndelag som lokale litteraturhus med aktiv lesesatsing, felles regional arrangementsplan og mer utadvendt profil. Bibliotekenes virksomhet innen lesestimulering, litteratur og kunnskapsformidling skal styrkes og markedsføres, og rollen som demokratisk møteplass revitaliseres.
Både gjennom dette prosjektet og ellers har biblioteket tatt initiativ til en mer oppsøkende virksomhet både mot barnehagene i kommunen og ved å få med frivillige som leseombud på Frostatunet. Frosta er en av få kommuner hvor utlånstallet har økt for 211. Vi har satset ekstra på lettlestbøker for barn de siste årene, og kan være en årsak til gode utlånstall. I forbindelse med skolens satsing på lesing er det nært samarbeid mellom skole og bibliotek. Alle skolebøkene på ungdomstrinnet registreres gjennom bibliotekets utlånsordning. I tida framover blir det viktig å opprettholde leseinteressen for ungdomskoleelevene ettersom de nå har flytta lengre unna biblioteket i forbindelse med skoleutbygginga. Arbeidet med å fokusere på å utvikle lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag har også ei overordna og felles målsetting om å utvikle gode leseferdigheter hos elever og etter hvert voksne. Dette er et nitidig og langsiktig arbeid. Ungdomsklubben holder oppe en gang i uka med to ansatte noe som er viktig å fortsette med da sikkerheten og intern diskusjon om felles utfordringer blir bedre ivaretatt. Klubben hadde et lengre tidsrom i vår/sommer/høst hvor lokalene ikke var tilgjengelige, men benyttet da forskjellige utearenaer. Klubben er viktig både for at ungdommene da har en uformell møteplass, men og for kommunen da den der kan møte ungdommene. Vil spesielt rette oppmerksomheten mot de gangene vi har hatt tragiske ulykker hvor ungdom har vært innblandet. Da har klubben vært en fin støttespiller. Klubben har i gjennomsnitt ca 5 brukere hver åpningsdag mens det totalt er ca 1 forskjellige ungdommer innom i løpet av året. 28 29 21 211 Elever på skolen 375 369 373 357 Utlån bibliotek 19551 1913 1796 19725 24 Utvikling nøkkeltall over år: Frosta Frosta Frosta 29 21 211 Prioritering Netto driftsutgifter grunnskolesektor i prosent av samlede 29,5 29,3 27,3 netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler, i 24 23,7 21,5 prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, i prosent av,3,2,2 samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til skolelokaler, i prosent av samlede 4,5 4,7 5 netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til skoleskyss, i prosent av samlede,7,7,6 netto driftsutgifter Netto driftsutgifter grunnskolesektor per innbygger Netto driftsutgifter grunnskolesektor, per innbygger 12 113 11 888 12 734 Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler, per innbygger 9 838 9 625 1 36
25 Frosta Frosta Frosta 29 21 211 Dekningsgrader Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens 11,2 13 11 innbyggere 615 år Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 8,5 1,1 12,5 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 6,2 5 5,6 1.4. trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8,7 12 14,7 5.7. trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1,8 13,4 18,3 8.1. trinn Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 15,9 21,3 24,4 Andel innbyggere 69 år i kommunal og privat SFO 19,3 24,2 24,2 Andel innbyggere 69 år i kommunal SFO 19,3 24,2 24,2 Andel elever i kommunal og privat SFO med 1 % plass 28,6 2,7 26,7 Andel elever i kommunal SFO med 1 % plass 28,6 2,7 26,7 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (22, 214, 215, 222, 223), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (22, 222, 223), per elev 8 393 84 414 92 971 78 547 82 938 91 487 Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole 377 365 359 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.1.årstrinn 12,8 13,3 13,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.4.årstrinn 13,7 13,1 13,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.7.årstrinn 11,2 13,6 13,8 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.1.årstrinn 13,4 13,2 12,5 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 1 97,7 1 Personell Andel avtalte årsverk i grunnskolesektor.. 23,2 24,7 Andel avtalte årsverk eksklusive lange fravær i.. 22,9 25,2 grunnskolesektor Andel lærere som er 4 år og yngre.. 39 43,9 Andel lærere som er 5 år og eldre.. 36,6 31,7 Andel lærere som er 6 år og eldre.. 12,2 12,2 Andel lærere i heltidsstilling.. 43,9 43,9 Andel lærere med universitets/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning.. 97,6 92,7 Kommentarer: Økningen i spesialundervisning er alarmerende ikke bare på Frosta men i hele landet og det er dessverre ikke noe som tyder på at den har stagnert i 212 heller. Dette gjør at Frosta skole bruker veldig mye mer ressurser på spesialundervisning enn før. I tillegg har vi en netto eksport av ressurser (penger) til andre kommuner hvor vi har fosterplasserte barn med spesialundervisning. Disse to forholdene har hatt en meget negativ utvikling siste året og vil få store konsekvenser for hvordan den vanlige skoledriften vil være.