VEDLEGG 2 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - REGULERINGSPLASSER

Like dokumenter
Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten

Numerisk derivasjon og integrasjon utledning av feilestimater

Bybanen Bergen sentrum - Åsane. Vurdering av trasé 3 alternativer

Brøkregning og likninger med teskje

1 Mandag 25. januar 2010

1 Geometri KATEGORI Vinkelsummen i mangekanter. 1.2 Vinkler i formlike figurer

DEL 1 Uten hjelpemidler

Effektivitet og fordeling

Løsningsforslag til avsluttende eksamen i HUMIT1750 høsten 2003.

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 8. a =

GENERELT Området er regulert til følgende formål jfr. plan- og bygningsloven 25. Byggeområder: -Område for fritidsbebyggelse

Her får du i pose og sekk, med nærhet til sentrum og flotte naturområder. Hallermoen Bk 9, 10 og 11 ENEBOLIGER. med attraktiv og solrik beliggenhet

motto _ mvt maritimt vitensenter i tungevågen _ randaberg _

Sem 1 ECON 1410 Halvor Teslo

YF kapittel 6 Lengder og vinkler Løsninger til oppgavene i læreboka

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Løsningsforslag til øving 8. a = e m E

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato

R2 - Heldagsprøve våren 2013

Løsningsforslag til Obligatorisk oppgave 2

Microsoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER

E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud

Fasit. Grunnbok. Kapittel 4. Bokmål

Løsningsforslag, Midtsemesterprøve torsdag 6. mars 2008 kl Oppgavene med kort løsningsskisse

BERGAN B6 Nye, energivennlige eneboliger i attraktive omgivelser

Eksempeloppgaver 2014 Løsninger

E K S A M E N. Matematikk 3MX. Elevar/Elever Privatistar/Privatister. AA6524/AA desember 2004 UTDANNINGSDIREKTORATET

S1 kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

x 1, x 2,..., x n. En lineær funksjon i n variable er en funksjon f(x 1, x 2,..., x n ) = a 1 x 1 + a 2 x a n x n,

Oppgave N2.1. Kontantstrømmer

Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11.

Fasit. Oppgavebok. Kapittel 2. Bokmål

... JULEPRØVE 9. trinn...

gir g 0 (x) = 2x + x 2 (x + 3) x x 2 x 1 (x + 3) 2 x 5 + 2x 4 + 6x 3 + x 2 + x + 3 x 2 (x + 3) 2 g(x; y) h(x) F (x; y) =

M2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon

1 Mandag 8. mars 2010

Montering av Grandal vippeporter

Den foreliggende oppfinnelsen gjelder en tank for lagring av kryogenisk fluid, f.eks. kondensert naturgass (LNG).

FASIT, tips og kommentarer

VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - HOLDEPLASSER. FBV / Mulighetsstudie / Knutepunkt Lysaker

Jovnaen. 41t1,-l k,^( 1"1. forhold til husets plassering og nåværende innkjørsel.

MED SVARFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO

Øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt.

MAT 1110: Løsningsforslag til obligatorisk oppgave 2, V-06

Løsningsforslag Kollokvium 1

E18 Vestkorridoren. Hans H Ruud Bekkestua

EVALUERINGS- RAPPORT NOTAT SAMMENDRAG X X Helge Hugdahl 18

Kap. 3 Krumningsflatemetoden

1T kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgavene i læreboka

E18 Asker Optimalisering kryssløsninger Slependen

... ÅRSPRØVE

3.7 Pythagoras på mange måter

Dok.nr.: JD 551 Utgitt av: Teknikk Godkjent av: Teknologi

Fasit til utvalgte oppgaver MAT1100, uka 20-24/9

1 Mandag 1. mars 2010

a) Protokoll fra LMU-møte 30. april 2013 (se hil.no) b) Referat fra studienemndsmøte 26. april 2013 c) Referat fra studienemndsmøte 24.

Kapittel 4 Kombinatorikk og sannsynlighet. Løsninger til oppgaver i boka. Løsninger til oppgaver i boka

Bruksanvisning/ Brugsanvisning

E18 Vestkorridoren, Lysaker - Ramstadsletta

Kapittel 3. Potensregning

Løsningsforslag til ukeoppgaver i INF3110/4110

1 k 2 + 1, k= 5. i=1. i = k + 6 eller k = i 6. m+6. (i 6) i=1

YF kapittel 8 Rom Løsninger til oppgavene i læreboka

Fag: Matematikk 1T-Y for yrkesfag for elever og privatisterr. Eksamensdato: 16. januar 2012

Mer øving til kapittel 3

Knøttene: Med barnet i sentrum

6 Brøk. Matematisk innhold Brøk i praktiske situasjoner Brøk som del av en mengde. Utstyr Eventuelt ulike konkreter, som brikker og knapper

KOMMUNEDELPLAN TEMPELSETER, DJUPSJØEN OG EGGEDAL SENTRUM NUMEDAL HUS AS, V/ SIV. ARK ØYSTEIN LANDSGÅRD

... JULEPRØVE

ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL

Montering av Grand Star leddporter

Saknsnr Utvalg M14

+ :,,ØØ...l_...,... Edll...

Temahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall

Løsningsforslag til eksamensoppgaver i ECON 2200 våren 2015

Dok.nr.: JD 551 Utgitt av: Teknikk Godkjent av: Teknologi

Forkunnskaper i matematikk for fysikkstudenter. Integrasjon.

DEL 1 Uten hjelpemidler

YF kapittel 7 Flate Løsninger til oppgavene i læreboka

S2 kapittel 1 Rekker Utvalgte løsninger oppgavesamlingen

Regn i hodet. a) 15 : 3 = b) 24 : 6 = c) 36 : 4 = d) 48 : 8 = Regn i hodet. a) 21 : 3 = b) 28 : 7 = c) 49 : 7 = d) 64 : 8 =

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Læringsmål og pensum. Forberdring vha preallokering. Oversikt

2 Tallregning og algebra

1 Mandag 18. januar 2010

Løsningsforslag, Midtsemesterprøve fredag 13. mars 2009 kl Oppgavene med kort løsningsforslag (Versjon A)

Fag: Matematikk 1T-Y for elever og privatister. Antall sider i oppgaven: 8 inklusiv forside og opplysningsside

TKP4100 Strømning og varmetransport Løsningsforslag til øving 10

TKP4100 og TMT4206 Løsningsforslag til øving 9

Snarveien til. MySQL og. Dreamweaver CS5. Oppgaver

E K S A M E N. Algoritmiske metoder I. EKSAMENSDATO: 13. desember HINDA / 98HINDB / 98HINEA ( 2DA / 2DB / 2EA ) TID:

STARTER STANLEY MED PROFESJONELLE JOBBER SORTIMENT TLM165 TLM99 TLM330. TLM220i

Eksamen våren 2018 Løsninger

1 Tallregning og algebra

Mer øving til kapittel 2

Nærhet til sentrum og flotte. naturområder. Hallermoen C1 ENEBOLIGER. med attraktiv og solrik beliggenhet

9 Potenser. Logaritmer

DEL 1 Uten hjelpemidler

Sammendrag kapittel 1 - Aritmetikk og algebra

Transkript:

VEDLEGG 2 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - REGULERINGSPLASSER Vedlegg 2 / ker - fr trfikkmskin til levende by 1. jnur 217 s 1

1A Plnkryss i Oslo 1B Plnkryss i Bærum 2A Plnskilt i Oslo 2B Plnskilt i Bærum REGULERINGSPLASSER FOR BUSS splsser I fremtiden vil snnsynligvis flere busser inn mot Oslo fr vest terminere på ker. Det betyr t ker blir endeholdeplss for rutene, og t bussene må regulere her. Det vil ltså bli stort behov for reguleringsplsser på ker, der busser og sjåfører hr puse og henter inn eventuelle forsinkelser. Ruter hr estimert et behov for 1 reguleringsplssen, men hr ntydet t det kn være et lvt tll og t de vil trenge fleksibilitet for mulig fremtidig utvidelse. Alle reguleringsplssene trenger ikke være loklisert på smme sted, men lle trenger venderel, oppstillingsplsser, fri bevegelse og god kobling til terminlområdet med holdeplsser og videre rute. Vi viser 4 mulige lokliseringer v bussterminlens reguleringsplsser, bsert på 2 prinsipielle løsninger. De to prinsipielle løsningene er vlg v veisystem mellom terminl og og loklisering v reguleringsplsser i Oslo eller Bærum. Veisystem for buss mot øst Selv om de fleste bussene på strekningen snnsynligvis kommer til å snu på ker eller bli erstttet v Fornebubnen, vil det fortstt gå busser videre på strekningen inn mot Oslo. slterntivene viser 2 prinsipielle løsninger for trfikksystem fr bussterminlen og østover på. En løsning i pln og en plnskilt. 1. vegen over elven møter i pln i en rundkjøring på kote +. 2. senkes til kote + og bussvegen krysser plnskilt over på kote +. Alterntivene 1 (A og B) viser veisystem i pln, mens lterntivene 2 (A og B) viser plnskilt veisystem. splsser i Oslo eller Bærum For både plnfri og plnskilt bussforbindelse vises det lterntiver for regulering både i Oslo og Bærum under hevet. Lokliseringen v reguleringsplssene er tilnærmet lik I begge Oslo- lterntivene og i begge Bærums-lterntivene, det eneste som skiller dem er kryssløsningene mellom bussveien og og de konsekvensene vlg v kryssløsning får for området. Vrintene merket med A (1A og 2A) viser reguleringsplsser i Oslo og vrintene med B (1B og 2B) viser reguleringsplsser i Bærum. Fleksibilitet i reguleringsløsningene For å få til en løsning som kn møte fremtidens behov for mulig utvidet reguleringskpsitet hr vi sett på mulige reler som kn bidr til fleksibilitet I ntll reguleringsplsser. Generelt gir åpningen v kvltlstrukturen sørover fr gteterminlen gir en fleksibilitet i forhold til å bruke loklveisystemet som vlstning for busser når det er nødvendig. er kn regulere i gten rundt kvrtlet, eller lngs veien ned mot rundkjøring i sør. Dette er ingen optiml løsning for fste reguleringsplsser, d Ruter vil være skeptiske ti løsningen fordi relet i fremtiden kn omdisponeres, og muligheten forsvinner. Gtestrukturen åpner likevel for en mulig fleksibilitet som bør nevnes. Det er i tillegg plss til 2 reguleringplsser ved vendesløyfen under foreslått næringsbygg i Strndveien 2-1. Selv om optiml plssering for reguleringsplsser er øst for holdeplssene, tenker vi t disse plssene kn fungere som tilleggskpsitet ved behov. Vedlegg 2 / ker - fr trfikkmskin til levende by 1. jnur 217 s 2

1A Plnkryss i Oslo Dette lterntivet viser veiløsning i pln, med lv bussbro på kote +. foregår på Oslosiden v kerelven og hr dkomst fr holdeplssene vi rundkjøring i. Funksjonlitet buss Vending for bussen skjer enten i rundkjøring eller i enden v rel for reguleringsplsser. ene må gjennom rundkjøring for å regulere, og vil påvirkes v trfikken på. For øvrig er det tilgng til lle holdeplssene fr reguleringsrelet. Løsningen viser reguleringsplsser. Arelet for regulering kn muligens utvides østover, men det vil medføre kostnder. Gulvet på reguleringsområdet kn flle svkt mot øst, for å minimere hevingen v. Kjørelengde for regulerende busser er 49m. Funksjonlitet loklveisystem veien møter, inn- og utkjøring til reguleringsplssene og v- og påkjøring til i smme rundkjøring. Dette krysset er komplisert og må utredes i detlj i neste fse. Siden det vil være få gående kkurt i dette punktet, er rundkjøring bedre egnet her, enn i ndre deler v ker. Både gående og syklende krysser bussvegen i pln på begge sider v elven. Butikk 1 851,1 m 2 Denne løsningen krever en lengre bro for ny mot Oslo enn i B-løsningene. Tegningene viser c. 1 m brolengde. Kfe Potensil for byutvikling D regulering skjer utenfor de sentrle delene v ker, frigjøres relet under hevet til progrm, for eksempel næringslokler som gir gten ktive fsder, bredere forbindelse mot elv og sørover eller gjestehvn for båt. Tomten hr en svært sentrl beliggenhet i den nye kerbyen og kn være en viktig brikke i å binde området smmen. sløsningen på Oslosiden vil gi kryssende trfikk over gngstrøket lngs elv. Senket rel til regulering under på Oslosiden okkuperes v regulerende busser. Dette kn gjøres åpent eller lukket. Arelet er unsett omkrnset v rmper for v- og påkjøring til. Forøvrig gir lv bussbro en mer bymessig løsning, med korte forbindelser, direkte koblinger og færre rmper, og dermed også en løsning som er lett å orientere seg i for gående og syklister. Vedlegg 2 / ker - fr trfikkmskin til levende by 1. jnur 217 s

1A Plnkryss i Oslo Vedlegg 2 / ker - fr trfikkmskin til levende by 1. jnur 217 s 4

1B Plnkryss i Bærum ng uleri Reg Dette lterntivet viser veiløsning i pln, med lv bussbro på kote +. foregår på Bærumssiden under hevet, sør for de østligste holdeplssene, med dkomst direkte fr bussterminlen. relv ke relv ke Denne løsningen åpner for en 2-fseløsning, en fse på kort sikt og en på lng sikt dersom mn får til en endring i Strndveien 2-1 i fremtiden. Funksjonlitet buss Vending for bussen skjer vi reguleringsplssene under eller i rundkjøringen på motstt siden v kerelven. Som i lt 1A, møter bussene til og fr Oslo lokltrfikken fr i denne rundkjøringen. Avkjøring til reguleringsrommet skjer før de to siste holdeplssene for buss mot Oslo. Om disse skl regulere, kn de snu i rundkjøringen ved. Løsningen viser 8 reguleringsplsser under -bru. Rommet kn utvides vestover for å gi plss til 1 busser. I en eventuell fse 2 kn regulering legges under nybygg i Strndveien 2-1, med dkomst fr holdeplssene vi ny sørgående forbindelsen under hevet. Mx kjørelengde for regulerende busser vil være c som for lt 1A. Funksjonlitet loklveisystem veien møter lokltrfikken i rundkjøring ved på smme måte som i lterntiv 1A. veien d n r St 2-1 Forskjellen er t bussene som skl regulere ikke må gjennom den smme rundkjøringen, noe som forenkler den trfikle situsjonen. I likhet med vrint 1A vil det være få gående kkurt i dette punktet, og derfor er rundkjøring en egnet kryssform her. Både gående og syklende krysser bussvegen i pln på begge sider v elv. Denne løsningen krever en kortere bro for, og kn senkes tidligere ned mot Oslo enn i A-løsningene. Tegningene viser c 2 m brolengde. Potensil for byutvikling Sentrle deler v ker vil være okkupert v regulerende busser i fse 1. Hevingen v gjør imidlertid t mn også i dette lterntive kn åpne for gode forbindelser på tvers v, og en åpnere krkter mot elven og sjøen. srommet er vist omrmmet v mindre næringsrel og støttefunksjoner, så bussene vil være delvis skjult v disse. I en eventuell fse 2 kn reguleringsplssene ligge under nybygg i Strndveien 2-1 dersom det er ønskelig. D vil de sentrle relene under stå fritt til å utvikles som i lterntiv 1A. På smme måte som 1A gir lv bussbro en mer bymessig løsning, med korte forbindelser, direkte koblinger og færre rmper, og dermed også en løsning som er lett å orientere seg i for gående og syklister. Vedlegg 2 / ker - fr trfikkmskin til levende by 1. jnur 217 s5

1B Plnkryss i Bærum Vedlegg 2 / ker - fr trfikkmskin til levende by 1. jnur 217 s

2A r gule Re relv ke relv ke Plnskilt i Oslo ing Alterntiv 2A viser plnskilt veiløsning, med høy bussbro på kote +. foregår på Oslosiden v og hr direkte dkomst fr holdeplssene vi seprt bussbro over elven og. g lerin u Reg lv lv kere kere Fiskeplssen Funksjonlitet buss I dette lterntivet beveger bussen seg på et system som er helt fristilt fr nnen trfikk. Direkte og eksklusiv dkomst fr holdeplsser til reguleringsplsser og kollektivfelt i begge retninger mot øst, gir bussen uhindret dkomst mellom ker og Vækerø. en vender i enden v sonen for reguleringsplsser og det er tilgng til lle holdeplssene fr reguleringsrelet. Løsningen viser 1 reguleringsplsser. Arelet for regulering kn muligens også i dette lterntivet utvides østover, men det vil medføre kostnder og gi konsekvenser for loklveisystemet østover. Gulvet på reguleringsområdet kn flle svkt mot øst, for å minimere hevingen v. Funksjonlitet loklveisystem legges i åpen kulvert under bussbroen og møter ikke busstrfikken på noe punkt. Trfikken på går uhindret gjennom området og ned til nye Strndveien., k Butik 2 m 1,1 1 85 Sykkel Gående og syklende krysser under bussvegen på begge sider v elven. Denne løsningen krever en lengre bro for ny mot Oslo enn i B-løsningene. Tegningene viser c 2m brolengde. Potensil for byutvikling D regulering skjer utenfor de sentrle delene v ker, frigjøres relet under hevet til progrm, for eksempel næringslokler som gir gten ktive fsder, bredere forbindelse mot elv og sørover eller gjestehvn for båt. Tomten hr en svært sentrl beliggenhet i den nye kerbyen og kn være en viktig brikke i å binde området smmen. sløsningen på Oslosiden vil gi kryssende trfikk over gngstrøket lngs elv. Senket rel til regulering under på Oslosiden okkuperes v regulerende busser. Dette kn gjøres åpent eller lukket. Arelet er unsett omkrnset v rmper for v- og påkjøring til. Høy bussbro gir ndre nivåforskjeller i området enn lv bussbru. Den østlige delen v bussterminlen ligger i dette lterntivet på kote + og må trppe seg ned mot ny Strndvei på kote +2. Forbindelsen for gående og syklende i området fr bussterminlen ned mot elven og fjorden vil kreve løsninger med trpper og rmper. Lngs elv vil trséen for gående og syklende gå under bussbroen. Fjernvirkningen i nærområdet vil være nnerledes med høy bussbro, d området vil være mer preget v rmpeog veisystemer i flere høyder. Alt i lt er dette en mindre bymessig løsning enn 1-lterntivene. Vedlegg 2 / ker - fr trfikkmskin til levende by 1. jnur 217 s7

2A Plnskilt i Oslo Vedlegg 2 / ker - fr trfikkmskin til levende by 1. jnur 217 s 8

2B Plnskilt i Bærum Alterntiv 2B viser plnskilt veiløsning, med høy bussbro på kote +. foregår på Bærumssiden under hevet, sør for de østligste holdeplssene, med dkomst direkte fr bussterminlen, på smme måte som i 1B. Fiskeplssen Funksjonlitet buss I dette lterntivet beveger bussen seg på et system som er helt fristilt fr nnen trfikk på smme måte som i 2A. Direkte og eksklusiv dkomst fr holdeplsser til kollektivfelt i begge retninger mot øst, gir bussen uhindret dkomst mellom ker og Vækerø. en vender gjennom reguleringsrelet. Avkjøring til reguleringsrommet skjer før de to siste holdeplssene for buss mot Oslo. Om disse skl regulere, kn de snu i rundkjøringen i hllen som rommer rmpeløsningene mot på Oslosiden. Løsningen for reguleringsplsser under hevet er helt lik som 1B. På Oslosiden er hr løsningen smme rom som 2A over. Her er der plss til reguleringsplsser. Dette gir totlt 11 reguleringsplsser., ekstr plsser Funksjonlitet loklveisystem Løsningen for loklveisystemet er helt lik 2A. legges i åpen kulvert under bussbroen og møter ikke busstrfikken på noe punkt. Trfikken på går uhindret gjennom området og ned til nye Strndveien. Sykkelprkering Lunsjrom buss Grderober Sykkel Gående og syklende kn krysse under bussvegen på begge sider v elv. Kfe Denne løsningen krever en noe kortere bro for enn 2A. kn senkes tidligere ned mot Oslo enn i A-løsningene. Tegningene viser c 2 m brolengde. Potensil for byutvikling Sentrle deler v ker vil være okkupert v regulerende busser. Hevingen v gjør imidlertid t mn også i dette lterntive kn åpne for gode forbindelser på tvers v, og en åpnere krkter mot elv og sjøen. srommet er vist omrmmet v mindre næringsrel og støttefunksjoner, så bussene vil være delvis skjult v disse. Høy bussbru gir ndre nivåforskjeller i området enn lv bussbru. Den østlige delen v bussterminlen ligger i dette lterntivet på kote + og må trppe seg ned mot ny Strndvei på kote +2. Forbindelsen for gående og syklende i området fr bussterminlen ned mot elv og fjorden vil kreve løsninger med trpper og rmper. Lngs elven vil trséen for gående og syklende gå under bussbroen. Fjernvirkningen i nærområdet vil være nnerledes med høy bussbro, d området vil være mer preget v rmpeog veisystemer i flere høyder. Alt i lt er dette en mindre bymessig løsning enn 1-lterntivene. Vedlegg 2 / ker - fr trfikkmskin til levende by 1. jnur 217 s 9

2B Plnskilt i Oslo Vedlegg 2 / ker - fr trfikkmskin til levende by 1. jnur 217 s 1