FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 13. august Ufgiff av Piskeridirekføren

FISKETS GANG Ufgiff av Piskeridirekføren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 41. årg. Bergen, Torsdag 18. august 1955 Nr. 33 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 1 0.00, eers kr. 16.00 pr.år. An non se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. Fiskets Gang s teefoner 16 932, 14 850. Postgiro nr. 691 81. Teegramadresse:.Fiskenytt. Fiskerioversikt for uken som endte 13. august 1955 Det var forhodsvis bra værforhod i uken som endte 13. august. Sidefisket går det nå tregt med, idet også fisket i Møre og Romsda og på Vestandet har saknet. Ende båter driver nå tråsidfiske i Nordsjøen med forhodsvis bra resutater. Brisingfisket er som før smått. Ved Isand har uken vært devis preget av uvær. Fisket i Finnmark so i uken godt ti for seisnurperne i fykets vestige de og for inefisket i bakken i Østfinnmark. Troms hadde fiskeutbytte omag som uken før. For Andenes medes det om ende seifiske. Bankfisket fra Møre og Romsda var bra, ikedan kystfisket. Ti Måøy be det ført bra med pigghå, mens fisket angs Vestandet eers var som vanig. Makrefisket ga forhodsvis bra utbytte på Danskerevet. Størjefisket må sies å ha vært smått. Fet og småsidfisket: Finnmark hadde som de nærmest foregående uker en de fiske på Varangerfjord med ukefangst på 3900 h for det meste satevare. Troms hadde på Usfjord 80 og på Saangen 00 h tis. i uken 180 h. Nordand hadde et mindre fiske på Hegeand, men det er ikke oppgitt noe ukeparti. Ukefangsten oppføres derfor med 4080 h mot 4000 h uken før. Buhobnsråsa Stad: Det be fisket i Trøndeag 1600, på Nor dm øre 2800, Romsda 3600 og på Sunnmøre 700 h. Samet ukefangst utgjorde 4042 h fetsid og 4700 h småsid, hvorav henhodsvis ti eksport 94 og 374, hermetikk 369 og 104:7, sidoje 2727 og 2519 samt agn 763 og 736 h. Sør for Stad var fisket mindre enn uken før. Distriktene nord for Bergen hadde I 050 skjepper og distriktene sør for Bergen 5250 skj. eer tisammen 3260 h mot 5836 h uken før. N ordsjøsidfisket: Et par og tyve tråere detar i tråsidfisket på Fadengrund. Det ska være nokså bra med sid ti stede og tråerne ska være forhodsvis tifredse med fangstene hitti. Det er bitt innbrakt fangster på oppti 700 tnr. fiskepakket satsid. Det everes også fersksid ti frysing og ti sidoje. Brisingfisket: Distriktene nord for Bergen hadde ukefangs~ på 260 skj. brising, distriktene sør for Bergen 622 skj. 411

Nr. 33, 18. august 1955 Av banding be det tatt henhodsvis 1100 og 1220 skj. Andre 1nedinger om brisingfiske foreigger ikke. Sidefishet ved Isand: Det foreigger en enket tneding on1 forrige ukes fiske fra vaktskipet «Andenes», nemig: 14 8: Snurpefisket værhindret siste uke. Garnfisket Ørdag fra 20, 30, 40, 60 oppti 100 tønner. I dag mere ujevnt og n1indre fra 5, 10, 40 oppti 90 tønner. Bra vær. Tåke. Isand på sin side har i uken øket sitt satsidparti fra 155 773 ti 161 369 tnr. eer med mn ag 5000 tnr., som er heer ite, og bekrefter det heer mindre gode norske fiske. Fisket i Finnmark: Det be i uken tatt bra tned sei og enketfangster oppti 60 for Karmøyfjord, Seppen, Reian og Hasvikmnrådet samt gode inefangster under and i ØstFinnmark. Været var godt. Ukefangsten be på i at 2007 mot 1189 uken før. Av fisken nevnes 340 torsk, 579 hyse, 1055 sei, brosme, 9,8 kveite, 8,9 fyndre, 9,9 steinbit, 2,9 uer. 'Ti"oJns: Ukekvantumet for kystkommunene oppgis ti 145 1not 156 uken før. Av fisken nevnes 7,5 torsk, 130,3 sei, 1,7 uer samt 1nindre 1nengder av andre sag puss en de reker. Andenes: Det synes å være bra 1ned sei på grunnene. I uken be det innbrakt 116 det vesentige snurpesei. Av andre fiskesag be det innbrakt 5, hvorav 1,7. kveite. Det medes at det fortsatt tas bra båkveitefangster 1ned ine for Nordmjee. Levendefish: Rusefisket etter torsk er nå så smått begynt i Frøyadistriktet, hvorfra Bergen i uken be tiført 6. Eers be det fra Levendefiskagets distrikt ført ti Trondhein 20 ev. s1nåsei, ti Bergen 7. Bergen mottok dessuten fra Sunnmøre og Romsda 6,5 småsei, fra Sogn og Fjordane 27,5 og fra Hordaand 34. Banhfishet) hystfishet: Fra Åesund n1edes det o1n rundfiskfangster fra Shetand på 1333, Tampen 1220 + oppti 800 kg kveite, fra Aktivnesset kveitebåt 1ned 3000 kg satnt en båt med 9 rund fisk og 00 kg kveite. 412.L11Øre og Romsda hadde uketigang på 558, hvorav 28 torsk, 192 sei, 96 ange, 56 brosme, 79 hyse, 13,4 kveite, 4 hå, noe størje, håbrann etc. Sogn og Fjordane: Måøy og omegn hadde ukefangst på 148,2, hvotav nevnes 3 torsk, ange, 3 bros1ne, 10 hyse, 0,4 fyndre og 130 hå. Hordaand: Ukefangsten be 66, hvorav omtate 34 ev. s1nåsei, dessuten søyd torsk, 26 sei og yr og 5 ange og brosme. Rogaand: Det be tatt 120 fisk og 4200 kg å i ukefangst. SkageTakkysten hadde 50 fjordfisk, O revtorsk og 21 å. Aen be evert ti dansk kvase. Det forskutteres fiskerne kr. 2,50 pr. kg. Osofjorden hadde 3,5 fise Fjene farvann: M s «Barden» er innkommet fra V estgtønanc ti Åesund med I O satfisk. Niakrefisket: Fisket på kysten er fortsatt smått, men snurperne tar forhodsvis gode fangster på Danskerevet. I uken be det fisket rundt om 500 makre det meste på Revet. Revkuten er av pen størrese med ca. 4 pr. kg. StØTjefisket: Ukeutbyttet be på ca. 200, hvorav i Osofjorden 27, Hordaand 30, Sunnmøre og Romsda 60, Nordmøre og Trøndeag 70 og for Hegeand O. Det var med andre ord smått med fisket. Iåbrann: Det 1nedes o1n ukefangst på 4000 kg. Shadyr: Det medes mn føgende reketiførser: Osofjorden 4000 kg kokte, 9000 kg rå, Skagerakkysten O kokte, 5 rå, Rogaand 12 kokte og 50 rå, MåØy 800 kg, \1øre og Romsda 300 kg, Troms 3690 kg. Sefangst og håkjerring: Sefangeren «Eskimo» er komtnet ti Åesund fra Stredet med 600 dyr og 23 spekk sa1nt dessuten 80 håkjerringtran.

Nr. 33, IS. august 1955 Fisheries Review for the week ending August 13th 1955. In the week ending August 13th the jishing was mosty javo1.ned by good weather. The deveojjment of the fat and snw hetring fisheries remains unsatisfacoriy. The tota catches from, these fis heri es mnount to 7 87.971 hectoitres cornjhtred with a corresjjonding figure of 2.057.914 hectoitres ast yea''. Of the hen ing eatc hes 127.741 hectoitres have been canned and 7 88.271 hectoitres 'Used for mea and oi. The corresjjonding figures ast year were 60.069 mu 1.838.498 hectoitres resjjectivey. The brising (sjjtat) jishery has faied and a're sti fai:ng. The andings ihis year amount to 33.7 64 hectoitres against 81.053 hectoitres ast year. The catches has been canned. The jjrosjjects of the autumn fishing are considerec jjoor. On the Faden Ground about 20 Norwegian he'rring trawers are engagec. Fair) but few catches have been anded. The herring fisheries off N otth I ceand have hithetto jjroved successfu. The jjurse seine fishing has been Tather good and the net fishing satisfacto?iy. Last week)s fishing_, however) was s01newhat hamjjered by gaes. About 175 Norw. fishing vesses with a outfit of same 200.000 baryes are taking jjart. On the Norwegian coast the fishing off Finnmark had fair resuts this week. The andings totaed 2007 tons against 1189 tons ast week. Of this weehs andings may be mentioned 1055 tons of coaj"ish) 340 tons of cod) 579 tons of haddock) O ions of haibut) 9 tons of jjaice and O tons of catjish. From the gtounds off the Shetands) the TamjJen Banh and the Aktivnesset rater good catches of round fatfishes were anded in the J\!Iøre og Rornsda county together with sujjjjies of cod) haddock and other kinds of fish mosty taken by danish seines in coasta waters. The weeks andings totaed 558 tons of which 1nay be mentioned 28 tons of cod) 192 tons of coafish) 97 tons of ing) 57 tons of tusk) 79 tons of haddock) 13 tons of haibut. A.S POLAR STAVANGER, NORWAY TELEGRAMS: POLAR Pac<ers and Exporters of Frozen Fish and Fiets Frozen peeed Shrimps The. mackere fishing this week was mainy jjrosecuted by jntrse seinets on the DanskeTevet (the Danish Reef). On the coast the fishing was jjoor. The andings of the weck amounted to 500 tons so'me 40 tons nz.ore than ast week)s andings. Distant waters: A motor fishing vesse returned to Aesund ftom the grouncs off Vestern Greenand with I O tons of sat buk. A seaer emne to Aesund from the Denmark Strait with 600 sea skins) 23 tons of sea bubber and 80 tons of Greenand sharh iver oi. "G. O. Sars" 's sidetokt i norske havet augustseptember 1955. Av fiskerikonsuent Finn Devod. Vi har i de senere år fått ganske god greie på den kjønnsmodne de av den norskisandske sidestanunes opphodssteder ute i Norskehavet i sommermånedene. Vi vet den er på næringsvandring og fortrinsvis konsentrert i de områder av Norskehavet hvor det arktiske vann møter atanterhavsvannct. Vi har ganske gode observasjoner over dette forhod fra sommeren 1949 og frem ti i år. Når det gjeder situasjonen i juni så har vi de siste fire sonue hatt et fruktbart samarbeid med Danmark og Isand. For jui og augustsituasjonen har vi vesentig bare våre egne observasjoner med <<G. O. Sars» å støtte oss ti. Det har hitti ikke vært muig å undersøke forhodene i september, da <<G. O. Sars» har vært nyttet ti torskeundersøkesene i Barentshavet. I år er imidertid programn1et for forskningsskipet omjagt sik at den kan brukes i sideundersøkesene i sutten av august og september måned. Vi håper på denne måte å kunne få undersøkt sidens oppførse i september. Et viktig spørsmå er også å få greie på hvor den ennå umodne sid opphoder seg. De prøver vi har fra Jan Mayenområdet ser ut ti å bi stadig mer oppbandet med stor feitsid ut over sommeren. Vi vet at der er store forekomster av sid øst og nordøst for Jan Mayen. Vi har i'nidertid ikke fått tid ti ft sikre oss prøver fra disse forekomster. Dette er det meningen å egge an på under det kommende tokt. Det er muig at vi her vi finne den største feitsid i renere stimer. Hvis det viser seg å v~ere tifee er det rimeig å anta at rekrutteringen ute i havet ti den kjønnsmodne de av denne vedige sidestamme kan foregå i Jan Mayenområdet Østfra. Vi vi også undersøke hvor angt Østover siceforekomstene står i retning Jan MayenNordNorge. Hvis det viser seg at vi støter på stimer som det ønner seg å kaste på med snurpenot, vi det bi gjort i den utstrekning værforhodene tiater det. Vi har vært så hedige å kunne sikre oss notbas Harad Johansen. for turen. Fisket med snurpenot vi bi edet.av Johansen. Toktet får derved også en rent praktisk oppgave, nemig å under søke om det ar seg g'jøre å fiske sid med snmpenot mod Nord Norge som basis. Vi håper også å få undersøkt feitsid og mussaforekomstene ut for Troms. Hvis det viser seg at drivgarnfåten har vanskeigheter med å finne sida i den tid <<G. O. Sars» arbeider ute i Norskehavet, vi vi sevsagt gi fiskerne den hjep vi er i stand ti, men vi håper at de også i år vi greie seg uten hjep fra «G. O. Sars», da vi eers må regne med ikke å kunne få gjennomført det oppsatte program. 413

Nr. 33, IS. august 19.55 Assuranseforeningen «HAV F S K E» Gjensidig Teegr.adr.: Assurancen Postadr.: Boks 42, Aaesund Teefon: 1815 overtar kaskoforsikring på norske havfiskefartøyer, trawere, hvabåter etc. OLUF HOLM Afs L TO. ÅLESUND Teegramadresse : H O L M A S Sentrabord : 2 8 8 4 Sunnmøre Kreditbank Afs Hoved kontor: Aaesund Teegramadresse: Kreditbank Teex: Aaesund 4501 ' Avdeingskontorer: Voda, Ørstavik, Fosnavåg Kjøper av: Ae sorter Tran, Sidoje, Hvaoje og K veiteever ALESUNDS SALTKOMPANI ~s Teegramadresse: SALT Teefon 2113, 1770 ASTRUP & co. Af~ Etabert 1863 KRISTIANSUND N Tet>gramadresse : PESCADO Ttdefon: Sentrabord 2480 Fryserianegg med Fietfabrikk NORSK FROSSENFISK A/L NORWEGIAN FROZEN FISH LTD. OSLO NORWAY FRIOIDR DYPFROSSEN FISKEFILET Kjøper; Kippts{, Satfis{, Ferskfisk, Sid~ Rogn 414

Nr. 33, 18. august 195S Fetsid ~g småsidfisket 14;8 1955. FinmnarkBuhområsa 1 ) BuhområsaStad StadRogaand 2 ) Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk ek~port... 264 1343 2 802 1032 3 066 2 375 Satet... 14 14 418 325 757 14 Hermetikk... 297 23 000 3129 23 358 2 578 75 379 6 004 121 737 Fabrikkstd...... 72 338 255 037 60 745 54 633 38 246 81326 171329 390 996 Agn. ~ ' ' 3 019 3 639 51 030 2 750 21515 2 518 75 564 8 907 Fersk innenands.... 39 766 26 4101. 2 290 4 906 2 316 I at 75 707 281690 11.6 352 82 110 69 567 162 545 261626 526 345 1 ) Lodde ti fabrikk 425 972 h, ti agn 932 h. 2 )pr 9 jui55. FISKETS GANG «Fiskets Gang» presenterer seg i dette nummer med et nytt utseende. FiskeridirektØren håper at den nye form som badet nå har vi bi ikt av eserne. Det nye utseende er et edd i det arbeid som gjøres for bant annet å gi badet et bedre typografisk utstyr. Det er redaksjonens håp at «Fiskets Gang>> også etter hvert vi få en noe øket stoffmengde, og dermed også en større esekrets. Annonseprisene er forhøyet, og de nye prisene har aerede v~'rt gjedende en tid. Abonnementsprisen er foreøpig den samme som tidigere. Isands sidefiske. Fiskifje1ag oppyser om sidefisket ved Nordandet, at det pr. 6. august var produsert 80 099 tnr. cutsid (i fjor 32 460), 18 407 tnr. krydret sid (i fjor 17fi3), 57 267 tnr. sukkersatet sid (i fjor 3606) tisammen 155 /73 tønner (i fjor 51 256). Ti sidojefabrikkene er det evert 33 130 h sid (i fjor 185 715) og ti fryseriene 8017 h (i fjor 8805). Det skotske sidefiske. Pr. 30. jui utgjorde satingen under det skotske sommersidfiske i at 52 792 tnr. mot 82 245 tnr. i fjor samtidig. Fisket i uken ti 30. jui var i henhod ti «The Fishing News» utgave for 8. august på ny stort, unntatt for Stornoway. Kvaiteten var mer medgjørig og mindre sid be derfor evert ti me og oje. Lerwick hadde sakkere fiske enn tidigere. En de av de eer stasjonerte fremmede fartøyer søker sydover. Sesongen har imidertid i det store hee vært god for ShetandsØyene. Størst detakese er det fortsatt fra Fraserburgh, men fangstene for Peterhead igger ti tross for dette ikke angt etter. Nyheten om den nyundertegnete kontrakt om evering av 135 000 tnr. sid ti Sovjetunionen virket stimuerende. Især var nyheten vekommen for saterne, og da også sidekvaiteten be mere passende, be det også gjort nytte av avtaen. Det regnes med intens sating den nærmeste tid fremover. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 30. jui be eet i hoandske havner iandbrakt 31 230 tnr. fiskepakket satsid mot 40 549 tnr. i fjor i samme uke. I at siden fiskets begynnese er det bitt innbrakt 215 018 tnr. hvorav 196 663 tnr. matjessid, 397 tnr. fusid og 17 958 tnr. rundsatet vare. I fjor utgjorde den samete fangst på samme tidspunkt 156 994 tnr. Hoandsk satsidsag ti Russand. Forhandinger meom det hoandske sideeksportørforbund og Sovjetunionens regjering har resutert i inngåese av en avtae under hviken 60 000 tnr. fetsid og 40 000 tnr. ganet sid vi bi eksportert ti Russand. De første 25 000 tnr. vi bi evert i august. Over havparten av kvantumet ska everes fra fiskebyen Scheveningen. Som tidigere år vi utskipningen foregå fra Rotterdam, mens Leningrad bir den viktigste mottakshavn. (The 'ishing News 5. august). 415

Nr. 33, 18. august 1955. Iandbrakt fisk ti Må ø y og omegn i tiden. januar 6. august 1955. Fiskesort Mengde t0nn Ising og Sating frysing Anvendese Henging Fiskeme Tcrsk... 174 1741 Sei t 937 998 489 450 Lange... 207 991 108 Brosme... 256 1401 116 Hyse... 181 181 ~ Kveite... 6 6 Rødspette.. 6 6 Skate... 4 4 Annen fisk. 1 1 Størje... '. 554 554 Håbrann... Pigghå... 7 754 7 742 12 Hummer... 9 9 Reker...,. 11 11 Krabhe... Iat 11100 9 925 713 450 12 Iandbrakt fisk ti Andenes i tiden. januar 6. august 1955. Fiskesort Mengde Anvendese Ising.. Herme. 1 og frysing Sat mg Hengmg tikk F1s mme Torsk... 1259 335 458 466 Sei... 369 191 13 165 Lange... 30 16 1 13 Båange.. j Brosme... 24 24 Hyse... 10 8 2 Kveite... 7 7 Svartkveite. 8 8 Uer... 110 110 Steinbit... 11 11 Reker... 7 7 Annen fisk 20 14 2 2 ~ 2 I at 1 855 700 474 672 2 Lever 1 683 h, tran 888 h, Rogn 1 374 h. EKTE BORNEO CATECHUE impregnerer ypperig og setter den rette farge på nøter og garn VESTLANDSKE 0ESTILLATIONSVERK AS BERGEN 1955. Iandbrakt fisk i Troms i tiden. januar13.august Fiskesort Torsk.. Skrei.... Se..... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Båkveite,. Fyndre.... Uer.... Steinbit,. Makr.størje, Annen... Reker. I at Anvendese Meng, de Ising og Sa Hengin<YI He! frysing ting 0 met1kk J \ ~~ 2 181 672 9 635 923 1 668 343 919 461 245 160 160 5 5 18 18 292 292 493 493 10 7 3541 176 j17196t 4 334 380 7 240 49 4 41 7 714 1129 1472 1276 915 175 3 4 970 178 178 Fisk brakt i and i Møre og H. o ms da fyke 1 tiden 1. janua~=6~gus~ 19.5_5_. Fiskesort Torsk.... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme...... Hyse..... Kveite... Rødspette..,.. Marefyndre... Uer.... Skate og rokke Annen.fisk Håbrann... Pigghå Makrestørje Hummer Reker.. Krabbe.... Herav ti: Anvendese Mengde Tsing Sa! Hen Her~Fiske og.fry ting ging mt'kek me smg 1 tc.æn 2 085 567 508 6 4 9 129 2 890: 4 39411 752 69 24 154 116, 29 9 5 096 278 102 12091 86 1397 1894 506 6 6 140 129 240 465 457 26 I at 22 010 Åesund 12 889 2 Kristiansund N. 1119 Smøa 459 BudHustad 666 Ona Bjørnsund 799 Bren1snes 1663 Haram 176 Sore Sunnmøre 3 333 Grip..... 196 Kornstad.. 710 Leverkvantum 11 289 h. 090114 ~~:i 8391 32 4 19 5061 61 = = = 4 2 1381 117: 7 240 1 465 1 457 26 2 4 9 565110 463 863 94 25 4 9731 7 879! 37 9761 1421 178, 46 221 14 409: 220: 37 3571 4171 24 563 133 967 1661 1~:41 O 1313i 302 83 11 71 125 ~ 5591 149 416

Nr. 33, IS. august 1955 Ny metode ti mestring av sideoverproduksjon prøves i Skotand. Føgende gjengis fra «The Fishing News» for 5. august: P~t en pressekonferanse i Edinburgh tirsdag frekom Sir Fre derick Be Hen ing Bom ds direktør med en betydningsfu meding, som hadde nøye befatning med de i sidefisket nyig.stedfunne tidrageser. «Der har Yært», sa han, meget snakk og ivige pressekonunen tarer omkring de i sidefiskeriene nyig stedfunne tidrageser. Nå når støvet har agt seg mener jeg tiden er kommet for the Board ti å sette tingene på pass. De senere ukers hendinger har for Øvrig på passende måte vært oppsummerte gjennom et innegg fra Sir Robert Boothby i Underhuset for en ukes tid siden. Han korrigerte en uttaese fra et annet paramentsmed em og sa: «Min høytærece koega må ikke påstå at siden har vært på sitt beste i de siste uker, da eet kan viede Underhuset. Han har ike godt kjennskap som jeg ti at siden har vært meget bøt og ikke har kunnet sates, derfor har han ikke rett når han fremhoder at siden i denne periode og spesiet i disse siste 23 dagene har vært på sitt beste. Faktum er at kvaiteten har vært på sitt aer verste.» «Dette er vanskene i hee sin engde og bredde sik som The Board og næringen har erfart dem», sa sir J.<recerick. "Kjøperne har gjennom hee siste måned stått kar, ivrig og viig ti å overta store sidekvantiteter saterne aene kunne i Fraserburgh og Peterhead tatt 4000 crans om dagen, men hee tiden har si den vært så åtefu og fet, at den ikke har tåt behanding. Det har vært påstått, at The Baard burde forutsett dette og tatt sine forhodsreger. Fremsatt som forsag er denne påstand absurd ikke bare fordi dette naturfenomen adri har hatt sitt sidestykke i manns minne, og heer ikke så vidt vi har kunnet bringe på det rene i de historiske opptegneser om sidefisket vi er i besittese av, men spesiet fordi det er en bestemt grense for titak av Økonomisk forsvarig natur, som kan treffes for å mestre sev «nonnae» tifeer av overproduksjon. Sidens uskikkethet ti sating kastet hee anvendesesbyrden over på oje og mefabrikkene. For tiden kan disse fabrikker i aminneighet avta en tredjepart av fangsten av sid og nettopp dette er den oppgaven som er bitt titenkt dem. The Baard har imidertid et system for behanding son1 øker effektiviteten for avtak av sid ti oje og me med 50 pst. på sike tider av året, hvor de iandbrakte kvantiteter fortsatt og kategorisk øker. Men i jui måned forangtes det av systemet at det skue makte et dobbet så stort sidekvantum som det var beregnet for, og samtidig skar råvarens beskaffenhet produksjonsevnen i fabrikkene ned med det have. Under disse omstendigheter var det ikke annet ft gjøre enn å stoppe fisket. Opp ti 80 pst. av siden var ubrukeig. Det var angt mindre akutte vansker enn disse, som ga The Baard ovgivende makt og påegg om å reguere fisket. Per soner som fremhoder at The Baard har tistrekkeig fabrikk kapasitet ti å gjøre reguering unødvendig, bør spørre seg sev om hviken virkning eet vie få på sideprisene hvis man ti enhver tid skue hatt stående fut bemannete fabrikker kare ti Øyebikkeig å sette inn en fire ganger større kapasitet enn det vanigvis er bruk for ti dekning av næringens behov. Det var nemig dette den nyig stedfunne situasjon krevde, og jeg 1nå si det på ny. at noe iknende adri har hendt før i nærin gens historie. Og påstanden on1 at nnntakesestistanden kunne vært iverk satt så meget bedre, hvis kontro hadde vært utøvet i hver enket havn av et medem av The Baard, gjenspeier bare den f01 tvi BEHM EK OLO MED TO SVINGERE Det verdenskjente tyske ekkoodd everes to typer Pris kr. 8.300 og kr. 9.300 Skriv efter nærmere oppysninger N. ANTHONISEN & COa BERGEN TLF. 13307 Kji"per av tørrfisk, satfisk, satrogn Borteier kjøeager for ettsatet sid Store fryserom. Dypfrysing. Middehavsandene ~ fra Norge ti Portuga Spania, Frankrike, Itaia, Marokko, Ager, Tums, Egypt, Israe, Libanon, Syria, Cypern, Grekenand, Tyrkia og vice versa, Reguære seiinger Passasjerer medtas DEN NORSKE MIDDELHAVSLINJE Afs FRED. OLSEN & CO. TPiegr adr.: Fredcomp Oso Tf sentra 41 72 70 ende sneversynthet som fordunker så mange, i seg sev, innysende saker. Man må ha et sted hvorfra ae faktorer vurderes, virk ningene takseres og besutningene treffes. Stedet må være pasert sådan at de som har med probemets øsning kan mmg;'t ;t bi påvirket av føesesbetonte anker, påtrykk fra grupper og iknende. Det er The Bom ds erfaring at nervesentret for hovet kvarteret må være dets kontor i Edinburgh. Den senere tids hendeser har ført ti meningsytringer an gående den beste eer riktigste måte ti å gripe an sideover 417

Nr. 33, 18. august 1955 skuddene på. Jeg vi derfor benytte anedningen ti å kommentere fors~gene om at hurtig frysing vi være en fremtidens øsning. Disse sideoverskuddene er naturige fenomener som kan opptre hvor som hest en, kanskje to ganger om året. De varer sjeden mer enn en uke. A ha fryserier ae steder ti å ta seg av siden mens den ennå er fersk, vi for de tusen ene av usogt sid, som bir brakt i and i en sftdan periode, være den: rene f6konomiske gaskap. Enhve~ metode ti å få bukt med sideoverskudd må være i stand ti å gjøre god bruk av sidemengder, som aerede har henigget en tid. Den må være rimeig i kapitautegg og arbeidskraft s?m dessuten i en fubeskjeftigesestid ikke må kunne sames sammen tned et par dagers varse for kort etter å bi oppsagt, men da også uten håp om å kunne få den igjen neste gang den behøves. Ennvidere må suttproduktet være ett å agre og gjenstand for god etterspørse og hest kunne distribueres gjennom sidekjøperne. H vm dan stier frysing seg i forhod ti disse forangender sammenignet med oje og mefremstiing? Her føger de faktiske forhod:. Sid ti hurtigfrysing må være i prima forfatning. Sid av enhver sort ti og med gamme fisk kan brukes i me og ojefremstiingen. I denne forbindese bør det komme ti kjennsk<1p, at mindre enn tredjeparten av den siden som har vært brukt ti me og oje i Øpet av de 3 siste år, har vært i en sftdan forfatning at den kunne fryses med håp om produksjon av et tifredsstiende og sagbart produkt. 2. f. 50 000 anvendt på oje og meanegg vi skaffe en bearbeidingskapasitet motsvarende f. 100 000 brukt ti fryseanegg. 3. Ti behanding av ett sid krever et fryseanegg åtte ganger så stor arbeidskraft so1n det vi medgå ti behanding av et tisvarende parti i en me og ojefabrikk. 4. Det koster seksti ganger mer å agre et bestemt kvantum frossen sic enn det vi koste å agre meet og ojen p'oduse'rt av sannne parti. 5. Det koster 12 ganger mer å transportere hurtigfrossen sid en given distanse enn det koster å transportere me og oje av samme vekt over den samme distanse. G. Den nåværende etterspørse etter frossen sid er iten, men viser angsom økning. ~1en' der er en verdensomspennende hurtig Økende etterspørse etter me og oje. The Herring Industry Board har i 10 år vært pionerer i hurtigfrysing av sid og har anbefat handeen ti å ta opp denne produksjonsmåte. Interessen synes å utvide s'eg. Hurtigfrysing kan bi en verdifu ny anvendesesmåte, men vi adri kunne øse overproduksjonsspørsmået. For sid er oje og mefabrikasjon den eneste økonomiske forsv~nige øsning av dette spørsmå. The Bom ds nærmestiggende oppgaver i sidefisket er )) å fuføre sitt byggingsprogram for sidojefabrikker og 2) å finne frem ti et kjernikaium som både er teknisk og Økonomisk brukbart ti preservering av sid som venter på å bi tatt i fabrikasjon. Byggingsprogrammet er angt fremskredet. I engre tid har vi og våre vitenskapeig e rådgivere sø'kt etter det meget påkrevde preserveringsmidde. FOTskjeige substanser er bitt prøvet, men ti samtige har det knyttet seg en eer annen uempe. Etter å ha oppevd mange. skuffeser nøer jeg med å forutsi suksess, men jeg kan oppyse at nok en prøve i forsøksmessig skaa nå settes i gang med et preserveringsmidde som synes å ha meget ovende muigheter. Bir våre håp oppfyt i kommersie skaa vi det tekniske angtidsprobem va re Øst og veien stå åpen fm en ys frem.tid for oje og me. Seks nye stortråere ti Humberhavnene. Modernisering av Humberdistr.iktets stortråerfåte skrider frem med raske skritt. I uken er seks nye skip bitt bestit to ved britiske og 4 ved tyske verksteder, fordi britiske verksteder ikke kan offere fast pris og everingsdag. To firmaer fra Hu vi bygge dieseeektriske tråere, som antakeigvis bir de første av denne typen i praktisk fiske i andet. Hudson Brothers (Trawers) Ltd. har bestit ett sådant skip hos Cook, vveton and Gemme, mens Heyer Bros. Ltd. har~~> bestit ett hos Smith's Dock Co., South BankonTees. Hus nåværende fåte består i 142 tråere, hvorav 102 ojefyrte, 4 diesetråere og 36 kufyrte. I Grimsby er det bestit 4 tråere fra Rickmers '\Verft, Bremerhaven. Butt Group, som nyig fra samme verft overtok tråeren «Codstreamer» har bestit nok en. Dessuten har Crampin Steam Fishing Co., Ltd., Northern Trawers og Lord Line of Hu bestit hver sin tråer med evering henhodsvis i januar, mars og jui. (The Fishing News 5. august). Ny miionutvidese ved Andessidojefabri<<en i Esbjerg. Det må sies å være symbosk for Andessidojefabrikken i Esbjerg, skrives det i Vestjysk.Fiskeritidende 10. august at fabrikkens edese ved innviesen av den 2etasjes admi'nistrasjonsbygning og det nye fabrikkanegg den tredje og største utvidese siden fabrikkens start for syv år siden kan foreegge paner om ennå en miionutvidese. Det er i første omgang et stort tankanegg ti rensning av spivannet og et inndampingsanegg som er ferdig og igger i KjØbenhavn. Foruten en ny dampkje er det i annen omgang fabrikkens mening å anskaffe ennå et inndampingsanegg. F'ra Andessidojefabrikken har man i forveien satt at inn på å skåne byen for sideukten, mens spivannet hitti urenset har vært edet ut i havet. Gjennom virksomhetens deodoriseringsanegg pumpes hver time 450 havvann, som oppsuger den ieuktende damp, som freinkommer når tørrstoffets 50 pst. vann dampes vekk i tørretnnnene. Den neste store utvidese omfatter et kombinert rensnings og inndampingsanegg ti ca. mi. kr., som nå er ferdig fra Atas Maskinfabrik. To fis<emefabrik<er i Thyborøn neste sommer. I henhod ti en artikke i «Vestjysk Fiskeritidende» den 10. august er der paner om bygging av to oje og fiskemefabrikker i Thyborøn. Oppføringen av den ene fabrikk vi bi påbegynt ti høsten, og ska kunne stå ferdig ti mottak av tobis neste vår. Kapasiteten bir 150 pr. døgn. Bak fabrikken står et aksjeseskap på 8 aksjonærer, hvorav fire fra stedet. Fabrikken er registrert under navnet AjS Thybmøn Oie og Fiskemefabrik. J\ksjekapitaen er på 400 000 kr. fut innbetat. U ten om dette ska fiskerne fra ThyborØn også sev bygge en fabrikk. Konstituerende generaforsaming vi snart bi avhodt, Fabrikken opprettes som andesseskap med 40 fiskeskippere som andeshavere. Den nye sidojefabrikk vi i henhod ti det foreiggende prosjekt komme ti å koste over mi. kr. Også denne fabrikk vi få en kapasitet på 150. Størje<uttere med moders<ib på Fadengrund. Seks Skagenkuttere, som akter seg på størjefangst på Fadengrund vi i år forsøksvis arbeide på fiskepassen med moder Fortsettes side 424, 418

Nr, 33. 18. august 1955 Fiskeriene og fokerettsregene pa havet o Av kontorsjef Oav Lund I. I tiden 18. apri ti 10. mai 1955 be det etter vedtak av De farende nasjoners generaforsaming hodt en internasjona fiskerikonferanse i Roma for å drøfte spørsmået om beskyttese av havets ressurser. Konferansen 'ar betegnet som en vitenskapeig og teknisk konferanse. Dermed skue det være nær å sutte at konferansen og dens resutater kanskje har mindre interesse utenom kretsen av dem som syser med de tekniske og vitenskapeige studier av fiske og dyreivet i havet. Det som igger foran innkaesen av denne konferanse viser imidertid at den er et edd i internasjonae drøfteser av omfattende og kompiserte probemer omkring fokerettsregene på havet. For å få den rette bakgrunn for konferansen, er det nødvendig å foreta noen streiftog innenfor en de <rv disse probemer. Det er mange momenter som har spiet inn i den århundreange strid om grensene for territoriafarvannene og forhodet nasjonene imeom, når det gjeder retten ti å utnytte kystfarvannene og havene ti ferdse og ti fiske og fangst. Som eers i fokeretten har det vært interessemotsetningene mer enn juridiske overegninger som har motivert de enkete staters hodning ti disse spørsmå. Betegnende er i denne forbindese en uttaese av den dansknorske konge i 1740 i en tvist med Hoand angående farvannene ved Isand: «Hva de ærde diskuterer seg imeom i denne sak og hva mer angår det store hav enn det hav som vasker kystene ti en stat eer kongedømme, er mer egnet som et enme for spekuasjon i skoer enn å tjene som en rege ti avgjørese av tvistigheter som måtte oppstå på dette fet n1.eom suverener». De interesser som har vært dominerende for de enkete staters hodning ti disse spørsmå har variert nedigjennom tiden og har også vært forskjeig for de forskjeige and. Ved siden av miitære hensyn og skipsfartsinteresser har også fiske og fangstinteressene spit en dominerende roe. Hoenderen Hugo Grotius' kassiske verk «Mare iberum > og «De j ure bei a c pacis», som a det teoretiske grunnag fm prinsippet om havenes frihet kom ut i begynnesen av det 17. årh., i en tid wor Engand hevdet suverenitet over store havområder og b. a. hadde forbudt det hoandske sidefiske ved Storbritannias kyster. :Forsvaret for de britiske interesser be på det teoretiske pan hevdet av Johs. Seiden i hans verk: <<Mare cjausum». Ca. 100 år etter Grotius be det teoretiske grunnag agt for kanonskuddprinsippet av hoenderen Corneis van Bynkershock 1 hans verk «De dominio maris dissertatio». Teorien so fast havenes frihet og begrenset kyststatens suvernitet ti et kanonskudds avstand fra and, <<terrae potestas finitur ubi finitur armorum vis» (suvereniteten over territoriet opphører hvor våpnenes rekkevidde opphører). Kanonskuddprinsippet var imidertid for ite eksakt og etter hvert be det 3mis grenseregeen som fikk innpass i internasjonae overenskomster og i fokerettsjuristenes avhandinger, d. v. s. at et ands suverenitet strekker seg ut ti 3 nautiske mi fra fastandet (6556 meter). Storbritannia som i sin tid hevdet herredømme over havene inn ti de omkringiggende ands kyster tok etter hvert edesen i kampen for havenes frihet, og hevder i dag at 3mis grenseregeen er gjedende fokerett. Utaige er de ærde verk om dette emne som har sett dag ens ys siden Gro ti us og Seiden kjempet for henhodsvis sitt «Mare iberum» og «Mare causum», Tarike internasjonae konferanser og internasjonae konfikter har hatt territoriagrenseprobcmene ti behanding, og spørsmået er om vi er Øsningen na:rmere enn for 300 år siden. Mange vi naturig nok spørre om ikke dommen i Haag i 1951 i fiskerigrensetvisten meom Norge og Storbritannia Øste probemet. Herti er å si, at for det første gjadt dommen bare forhodet meom Norge og Storbritannia og bare en de av norskekysten (TrænaGrense Jakobsev) og den gjadt ikke bredden på sjøterritoriet. Storbritannia bestred ikke Norges rett ti en L1mis grense, men hevdet at grensen ikke kunne trekkes paraet med ange grunninjer som fastsatt i kg. res. av 12. jui 1935, men som hovedreg e måtte føge fastandsinjen med visse unntak for fjorder m. v. Som kjent vant Norge saken, og dermed har faktisk den norske territoriagrense Hi.tt fokerettsig anerkjennese. Men hverken seve domsresutatet eer premissene gir noen genere øsning på probemet om territoriagrensen. Tvertimot kan en ve si at etter dommen er det kanskje vanskeigere enn noensinne å påvise generee reger for opptrekningen av et ands sjøterritorium. Betegnende er det i så hensende at dommen påberopes ti støtte for temmeig motstridende oppfatninger. Ser vi på de senere års utviking når det gjeder probemet om. suvereniteten over kystfarvannene, kan vi kanskje ikeve betrakte dommen i Haag i 1951 som en sags avsutning av en etappe i historien om territoriagtensen fra «Mare iberum» og <<r. 1 Iare causum» ti kanonskuddsprinsippet og tremisregeen. I dag har nye begreper fått innpass i diskusjonen, begreper som kontinentasokkeen og kyststatens interesse i fiskeriene. Fremdees er det statens økonomiske og poitiske interesser som er bestemmende og probemet bir å få fokerettsregene ti å føge med. Denne oppgave har nå De forenede nasjoners Fokerettskommjsjon fått. Denne kommisjons mandat er å komme med forsag ti kodifisering av fokerettsregene på områder hvor sik kodifisering er ønckeig og muig. 419

Nr. 33, IS. august 1955 På sitt program har Fokerettskommisjonen ogsa fokerettsrgene på havet kassifisert som «Regime of terri to ri a waters" og «Regime of the high seas». Også I''okeforbundet tok i sin tid opp disse probemer med sikte på kodifisering av regene om territoriafarvann og utnyttese av havets ressurser. Dette edet ti den store kodifikasjonskonferansen i Haag i 1930, hvor meget be sagt og meget skrevet, men hvor man ikke kom ti noe avgjørende resutat. ;Ør vi ser nærmere på Fokerettskommisjonens arbeid, kan det være av intersse å gi en kort oversikt over hvoredes probemene omkring territoriagrensespørsmået og beskyttese av havets ressurser har avspeiet seg i de enkete staters hodning ti disse spørsmå i den senere tid. Hvis vi kan betrakte dommen i Haag som en avsutning av en etappe i historien om suvereniteten på havet, kan vi kanskje betegne Trumans prokamasjon i 19,15 om utnyttese av naturrikdommene i kontinentasokkeen og om reguering av fiskeriene i internasjonat farvann som innedningen ti en ny etappe. Riktignok er U.S.A. fremdees en av forkjemperne for 3misregeen og hevder med stor styrke at prokamasjonen av 1945 ikke på noen måte har endret andets territoriagrensepoitikk. Ikke desto mindre har disse prokamasjoner i vesentig grad preget de senere års utviking og gitt støtet ti het nye vidtgående suverenitetskrav. Prokamasjonen vedkommende kontinentasokkeen går ut på at kyststaten er berettiget ti å utnytte naturrikdommene i kontinentasokkeen, eer som det heter i prokamasjonen: «... the Government of U.S. regards the natura resources of the subsoi and seabed of the continenta shef beneath the high seas but contiguous to the coasts of the U.S. as appertaining to the U.S., subject to its jurisdiction and contro». Prokamasjonen vedkommende fiskeriene går i hovedtrekkene ut på føgende: Under hensyn ti behovet for beskyttese av fiskebestandene etaberes beskyttesessoner i de områder av det fri hav (the high seas) tistøtende U.S.'s kyster hvor fiskeriaktivitet har vært drevet og fremtidig vi bi drevet i vesentig måestokk. Hvor fisket har vært drevet aene av amerikanske fiskere, ska regueringer av fiske foretas av U.S.A. Hvor fere nasjoners fiskere driver fiske ska regueringer baseres på avtaer disse nasjoner imeom. Karakteren av fritt hav og retten ti fri navigasjon, ska ikke være berørt. Prokamasjonen vedrørende utnyttesen av naturrikdommene 1 kontinentasokkeen innebærer utvisomt et inngrep i fokerettens reger om eet fri hav. Hvis prokamasjonen om beskyttesessoner for regueringer av fiskeriene ska innebære noe mer enn sevføgeigheter, må meningen ha vært at regueringer utferdiget av en stat som fisker aene eer av fere ved avtae må respekteres av ae. Dette vi da også bi en avvikese fra de gjedende reger for det fri hav. Prokamasjonen om kontro og juridisksjon over naturrikdommene i kontinentasokkeen tar først og fremst sikte på utnyttese av ojeforekomstene som moderne teknikk har skapt muigheter for. Kontinentasokkeen er betegnesen på den undervannssokke fastandet hvier på, og er i prokamasjonen begrenset ut ti 200 m dyp. Det er gunn ti [t se itt nærmere på bakgrunnen for prokamasjonen angående fiskeriene. På den amerikanske vestkyst foreigger to internasjonae avtaer meom Canada og U.S.A. ti beskyttese av kveite og aksebestanden. The Internationa Pacific Haibut Convention av 1930, endret i 1951 (som avøste en tisvarende avtae av 1923) og The Internationa Sockeye Samon Convention av 1930. De regueringer som er utferdiget etter disse avtaer gjeder fiske i internasjonat farvann. Det er neppe tvi om at det er betydningen av å beskytte disse regueringer mot andre nasjoners fiskeri som igger bak prokamasjonen om fiskeriene av 1945. Herfor taer ikke minst et par juridiske avhandinger som be utarbeidet med sikte på å undersøke de fokerettsige probemer vedkommende fiskeriene på den amerikanske vestkyst, nemig <<Report on the Internationa Law of Pacific Coasta Fisheries» ved professor Joseph water Bingham. og <<Protcction of Coasta Fisheries under Internationa Law» ved Stefan A. Riesenfec. Sistnevnte konkuderer med føgende: «Therefore, if it can be assumed justy that coasta fishing grounds owing to their primordia importance for coasta states and owing to the very imminent danger of their compete distruction resuting from the empoyment of piratica techniques by distant nations, can be adequatey preserved ony by contro and exdusive expoiation by the coasta state, internationa aw must and does 1ecognize the right o :mch contro and expoitation by the wasa state, uness the vested, ong standing rights of other nations are thereby infringed>>. Prokamasjonene vakte stor oppmerksomhet da de be utferdiget, og erkæringen om enhver kyst<;tats rett ti å etabere beskyttesessoner be viig fugt og tydeigvis i et omfang og rekkevidde som neppe var forutsett. På Øpende bånd kommer n~t prokamasjoner fra en rekke søramerikanske stater. Fere av disse er også mer utvetydige enn Trumans prokamasjon, idet de foruten å prokamere suverenitet over naturrikdommene i kontinentasokkeen prokamerer «nationa sovereignty over the seas adjacent to its coasts, whatever their depth may be, to the fu extent necessary to reserve, protect, conserve, and utiize the natura resources and weath of whatever nature found on, in, or under said seas... " <<at present said protection and contro! are decared over a the sea incuded between the perimeter formed by the coast and a mathematica parae projected out to sea at a distance of tvw hundred marine mies from the continenta coasts of Chie» (Chies prok. av 25. juni 1947). Tisvarende prok. be utferdiget av Peru. august 1947. Vfed noe varierende innhod kom. ignende prokamasjoner fra Mexico, Argentina, Costa Rica, Honduras, Panama, E Savador og Ecuador. Ogsi't Isand fant i Trumans prokamasjon grunnag for å utvide sin suverenitet over kystfiskeriene, og utferdiget 5. aprr 19L18 en ov om vitenskapeig beskyttese av fiskeriene på konti nentasokkeen. Etter denne ov kan fiskeriministeriet etabere beskyttesessoner innenfor kontinentasokkeen, hvor fiskeriene ska kunne gjøres ti gjenstand for reguering og kontro av Isand. Senere har Isand Yed bestemmeser av 22. apri 1950 og 19. mars 1952 med hjemme b. a. i denne ov fastagt en fiskerigrense basert på ange grunninjer og 4mis bredde. Ved en avtae av 1901 meom Danmark og Storbritannia var territoriagrensen fra Isand fastagt ti 3 mi og største engde av grunninjene 10 mi. U.S.A. og Storbritannia og fere andre and, deribant Norge, har protestert mot prokamasjonene fra de søramerikanske stater som stridende mot gjedende fokerett. Storbritannia og så vidt vites et par andre stater har protestert mot Isands nye fiskerigrense, som for øvrig også førte ti en bokade i Storbritannia av fisk fra isandske tråere. I Amerikas protest ti Chie heter det b. a.: «The U. S. Government notes that the principes underying the Chiian Decaration dffer in arge measure from those of the United States Procamations and appear to be at variance 420

Nr. 33, 18. august 1955 with the generay ::tccepted principes of Internationa Law... Meom Chie, Ecuador og Peru er det suttet en overenskomst om opprettese av en fast kmnmisjon med sikte på et samarbeid. Etter de oppysninger som foreigger om dette samarbeid og de fees vedtak som er truffet, uteukkes ikke fremmede ands fiskere fra sjøsonen (innenfor 200 mi), men de må ha spesie tiatese av de respektive and og må fotpikte seg ti å føge de reguerende bestemmeser som er utferdiget. I en sone 12 mi fra kysten er imidertid fisket uteukkende forbehodt vedkommende ands fiskere. I et foredrag som be wdt nyig av den juridiske konsuent The Department of State i U.S.A., Mr. Herman Pheger, om disse spørsmå, betegner han spesiet aksjonen fra Peru, Chie og Ecuador som et angrep på prinsippet om havenes frihet. Han uttaer at Trumans prokajnasjon er misforstått derhen at den skue innebære krav om ekskusive fiskerettigheter for U.S.A.'s fiskere ved U.S.A. kysten. Dette er ikke tifee. Dens eneste hensikt «Was to make possibe by appropriate means the prevention of the depopuation and distruction of internationa fishing grounds". En avtae som nyig er inngått meom Japan, Canada og U.S.A. «The Internationa North Pacific Fisheries Convention», tyder på at sev om det da prokamasjonen be utferdiget i 1945 skue ha vært hensikten å prokamere en begrenset suverenitet over fiskeribeskyttesessonene, er det ikke enger uttrykk for amerikansk hodning ti disse spørsmå. Beskyttesen av de reguerte fiskerier er her ordnet på tradisjone måte ved avtae, hvoretter Japan forpikter seg ti å avstå fra å deta i disse fiskerier, noe som skue vært upåkrevd hvis prokamasjonen om_ fiskeriene innebar en utvidet jurisdiksjon over kystfiskeriene. Fokerettskommisjonen, som nå ska søke å fip.ne frem ti internasjonat anerkjente reger i denne brokete materie, har sikkerig ingen ett oppgave. Sev om den forutsettes sammensatt av fremragende fokerettseksperter. vi medemmene ha store vanskeigheter for å fri seg fra det syn som deres ands interesser tisier, og meningene og standpunktene er tydeigvis ike dete i kommisjonen som de er statene imeom. Resutatet hitti er at Fokerettskommisjonen i 1953 a frem for De forenede nasjoners generaforsaming to utkast under emnet «Regime of the high seas», nemig internasjonae reger ti utnyttese av naturrikdonunene i kontinentasokkeen og om reguering av fiskeriene i internasjonat farvmin. Det første utkast går i hovedtrekkene ut på det samme som Trumans prokamasjon av 1945, nemig at kyststaten ska ha retten ti å utnytte naturrikdommene i kontinentasokkeen ut ti 200 meters dybde. Utkastet vedkommende fiskeriene minner også meget om Trumans prokamasjon. Rekkevidden av bestemmesene er imidertid i utkastet utvetydig. Reguering ti beskyttese av fiskebestanden kan foretas av en stat aene i områder hvor den fisker aene. Hvor fere nasjoner fisker ska reguering skje ved avtae. Hvis det er stater som ikke vi 1 espektere den sags regueringer, er bestemm_esen at forhodet kan bringes inn for et internasjonat DTgan hvis avgjørese bir bindende. Hensikten Jned forsaget er å få fastsått visse prinsipper som må settes ut i ivet gjennom mer detajerte avtaer. Såve når det gjeder utkastet ti reger vedkommende kontinentasokkeen son1 fiskeriene, vedtok F.N. å utsette behandingen med den begrunnese at de probemer som her reiste seg stod i nøye forbindese med spørsn1.ået om de fokerettsige reger fot utstrekningen av territoriafarvannene som også var under behanding av Fokerettskommisjonen, og at det derfor var nødvendig å se hee probemkompekset under ett. Dette er utvisomt riktig, idet, enten vi snakker om terri toriagrense, rådighet over naturrikdommer i kontinentasokkeen eer reguering av fiskeriene, står vi overfor interesseomsetningene meom kyststaten og andre stater når det gjeder rekkevidden av kyststatens rettigheter ti utnyttese av kystfarvannene. En Øsning av en side av saken vi uten tvi være av vesentig betydning for øsningen av de øvri~e. Forts. neste nr. Summary I. In pursuance of a resoution by the Genera Assemby of United Nations an internationa technica conference on the conservation of the iving resources of the sea convened in Rome on 18. Apri 1955 and concuded its work on 10. May 1955. The object of this conference was to give scientific and technica advise to The Internationa Law Commission in its study of internationa principes regarding conservation of marine resources. This probem is cosey reated to the 1 egime of territoria waters and the regime of the high seas. Nationa interests and especiay fisheries interests have payed an important part in the various nations caim<; of jurisdiction over the sea. From the 17th century the probem has been the object of nnmerous theses and internationa disputes. Some nations procaim the 3mie imit rue as being internationa aw. But severa nations maintain broader seabets. The decision of the Internationa Court of Justice in 1951 in the Fisheries Case between United Kingdom and Norway did not give a genera soution of the probem. The procamation of President Truman in 1945 regarding the continenta shef and reguation of fisheries on the high sea, attracted a great dea of attention. Later on is stated that these procamations did not change the poicy of United States as regards the territoria sea and the freedom of the seas. Severa Latin American states have procaimed jurisdiction over the sea up to a distance of 200 marine mies. The task of the Internationa Law Commission is to find a genera acceptabe soution both as regards the sovereignty of the sea as regards the internationa principes of fisheries reguations. To be continued. Lov og bestemmeser gitt medhod av ov. Fredning av Indre FinjefJorc av sicesnurjjenot. SØr TrØndeag fyke mot bruk I medhod av 26 i ov om sid og brisingfiskeriene av 25. juni 1937 og kg. resousjon av 3. desember 1937 har Fiskeridepartementet 9. august 1955 bestemt: I. «Det er forbudt i indre de av Vinjefjorden innenfor en rett inje trukket meom «Baxahasneset» og «Fua>> å nytte sidesnurpenot. I. Overtredese av dette forbud straffes med bøter. Uovig fangst eer dens verdi samt uovig brukt redskap kan inndras ti forde for statskassen. Disse bestemmeser trer utgangen av 1960.» IIL kraft. januar 1956 og gjeder ti 421

A ~ N Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Fersk fisk i at 3071 625 3 110 120 Hammerfest... 55 2 18 18 12 Vardø... 27 I uken*) TOLLSTEDER Fredrikstad.. Oso.... Kristiansand S Egersund... Stavanger.. Kopervik... Fersk aks 31 15 16 Fersk å s4 41 17 11 2 12 9 36 93 12 110 1321 Mode...... 5 280 21 2 36 16 121 71 6 601 3 1192 325 202 7 85 70 1413 157 36 1 306 77 535 9 75 202 7 85 70 495 157 27 71s 288 438 309 434 62 382 998 12 734 545 301 3931 8 309. 406 62 381 30 1 O 95 12 11 254 199 258 37 18 619 12 523 534 32 5 6 549 1465 593 11121 304,10 738 230 1385 728 137 291 961 z :" w,!'~?!).) c: OQ,... ~ ~ tri tri &"'QVI bc.:> Ut..IJQ'B ;)':;;U GY.;)J)G/J'1 VUUIIT\..''"\;;B OD O 11 c jold!iyo.b ~IO..JV.. j"" UI m,...",_" '"6 R...,..a,'u ~...,. ø ~~a...,.." J~H Fersk Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Fersk Fersk Fersk for feit og brising Frossen Frossen Frossen for feitog brising sid i at storsid vårsid fangst nordsjø og små sid i at storsid vårsid fangst nord og sid sid sid sid sjøsid småsid Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fenk torsk sei fiet iat Lange kveite fyndre makre TOLLSTEDER Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.DI'. 031 01 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 01 031 031 031.O05 01.01 01.02 03101.03 01.04 01.05 01.0611 01.06 01.07 01.08 01.09 01.11 01.1241 01.12 01.13 01.14.4256 01.22 01.25 01.28 Fredrikstad... 59 7 52 31 31 69 Oso... 47 5 5 8 4 Kristiansand S.. 6 6 328 9 78 93 Egersund... 394 225 169 21 2 Stavanger... 338 259 79 2634 1866 768 406 O 170 4 4 Kopervik... 409 231 178 Haugesund... 16 545 403 16142 3116 1689 1427 104 82 2 2 Bergen... 8 422 3 225 5 039 158 12 714 8 838 3 876 5 222 790 Forø... 12 559 10 548 2 011 484 294 190 28 :LYfåøy..... 18 963 16 529 2434 4689 3 216 1473 830 14 180 4 13 9 Aesund... 10 758 6 708 4036 14 9 752 6 954 2 765 33 2466 185 2 735 83 7 Mode... 46 46 1111 665 446 285 Kristiansund N.. 16 16 3 781 2 902 879 202 22 51 35 7 Trondheim... 3 812 2 660 1152 864 45 3 131 91 178 63 Bodø... 27 19 7 Svovær... 204 8 45 50 13 42 41 Tromsø... 385 68 110 47 169 16 Andre... 79 79 808 303 505 349 18 6 43 94 I at... 67 793 37 413 29 921 43 735 13 828 71 39 1167 30o" 136 165 2 292 29 843 33 31 12 893 366 2 243 238 762.. 54 1148 105 27 14 11 4 ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av uketaene ikke atid stemme med taene for i att. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ub oppgjørets sutt. Utførseen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, n:en kommer bare mect 1 taene hith i år. Fersk F k F k Fersk F k Annen Frossen Frossen Fro Frossen Annen Rund Rund Rund :;und Ann~n T rrfisk Kippskate. ers ers makre ers fersk fiet torske "f~en h efi 4 frossen frossen frossen frossen ossen run '! fisk og rokke pggha håbrann størje rogn fisk i at fiet se 1 et ys P.. fiet fisk i at makre aks mat~ frosf. sken 1 at i at s ør)e 15 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 031 01.1521 Stat nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 031 01.5773 Stat.nr. Stat.nr. 031 031 031 031 031 031 031.23.2627 031 031 031 031 031 031 031 031 031.7577.79'04 031 1)31 01.33 01.35 01.36 01.37 01.38 01.39 01.41 2932.34.40. 01.8899 01.88 01.89 01.91 01.9299 01..5787 01.74 01.78 01.85.8687 02.1118 02.2125 Haugesund.. 3 11 Bergen...... 37 7 12 1235 Forø....... 28 Måøy...... 2 14 593 Åesund..... 3 51 79 179 71 Kristiansund N 20 50 5 4 7 908 1281 236 543 174 22' 152 Trondheim.. 162 278 4 560 896 83 457 124 425 279 26 120 Bodø... 35 35 5 1 4 Svovær.... 2 13 3 527 344 183 11 11 Tromsø...... 15 5 80 18 48 14 153 105 48 Hammerfest. 5 537 285 160 66 26 50 33 17 Vardø...... 954 445 4 391 114 43 ~ 43 Andre...... 13 2 165 5 117 22 23 72 709 651 51 7 169 I at.. 284 65 128 3 011 129 2172 96 2 034 7 013 2 632 383 R04 2 194 5 772 2 232 6571' 479 2 404 J O 217124 492 I uken*) 5 44 3 12 830 108 196 9 187 1 154 35! 50 69 514 1 049