FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 15. september Ufgiff av Fiskeridirektøren. 42. årg. Bergen, Torsdag 20. september 1956 Nr.

Transkript

1 FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag 0. september 956 Nr. A bonn em en t kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00,.eers kr pr. år. Ann on se pris : Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefon Postgiro nr. 69. Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 5. september 956 Fisket i uken som endte 5. september var sterkt værhindret i distriktene sør for Vestfjorden, mens det engre nord var overveiende gode værforhod. Både i Finnmark og Troms var det godt utbytte av fisket. Spesiet be det tatt gode fangster av hyse for ØstFinnmark. Ti tross for værhindringen hodt kvantumet for Møre og Romsda seg godt oppe, og Måøy hadde også store tiførser av pigghå. Det kom inn kveitebåter og satfiskbåter fra VestGrønand og inebåter fra farvannet ved Isand. Av størje be det bare tatt små fangster i Hordaand og Sogn og Fjordane og det var ikeedes sterk tibakegang i utbyttet av makrefisket. Feitsidfisket er smått angs hee kysten. Finnmark: Det var gode værforhod og godt fiske for FinnmaTk i uken. Av hyse be det vesentig for Øst FinninaTk brakt i and 0. Seifisket foregikk hovedsakeig utenfor VIidtFinnnark og ga en ukefangst på I O. EeTs be det brakt i and 69 torsk, 6 brosne, kveite, 5 fyndre, 5, steinbit, 50 uer, tisanmen 99 not LJ i fotegåenc~ uke. Troms: Det foregikk et godt fiske i uken og ukepartiet i kystk.mnnunene kon opp i R sainmeniknet ned bare 6 i foregående uke, da fisket stort sett var værhindret. Av ukefangsten var 57 torsk, 70 sei, brosne, 6 hyse, kveite, fyndre og G uer. Vesteråe: Andenes neder om seisnurpefangster i uken på,5, _5 og. Vanskeige sttømforhod har eers hindret seisnurpefisket. Det er for tiden i dtift seigarnbåter, kveitegatnbåter og en inebåt utenom juksafartøyene. I de siste to ukene er det i at brakt i and 7,7 fisk hvorav, sei,,7 kveite og, uer. On fisket for Bø bir det nedt mn fere gode notfangster fra Vestfjorddistriktet med fangster på opp ti 5 snåsei. På Vesteråsfjorden og Hadsefjorden har det vært tatt notfangster på oppti 6 storsei. En seigarnbåt forsøkte i Ytteregga og fikk oppti 500 kg. I at be det i uken brakt i and,7 sei. i\iøre og Romsda: Bank og kystfisket for VI}ore og Rmnsda ga et ukeparti på gsg sanneniknet ned

2 Nr., 0. september 956 i foregående uke. Av fangsten var torsk, 0 sei, 9,5 ange, 6 båkveite, tont brosme, 6 hyse, 9 kveite,,5 å og pigghå. I siste havde av uken var fisket for en stor de værhindret. Sogn og Fjordane: Tiførsene ti NiåØy og, onegn i uken utgjorde 7 5 pigghå, torsk, ange, 7 brosme, hyse og 0, kveite. Hordand: Inkusive evendefisk og skadyr hadde Horda:. and en ukefangst på 5,. Av dødfisken var,5 sei, yr og pae,,5 ange og brosne, 0,5 hyse og 0 pigghå. Rogaand: Fisket var noe nindre en fangst på tisannen å. Skagerakkysten: enn i forrio e uke oo o a b b b 00 fisk og dessuten Her var fisket særig på Revet værhindret og ukepartiet be 70 fise Dessuten be det i uken brakt i and 5 fjordsid. Osof_iorden: fisk. Ukepartiet besto av 6 sid og annen Niakrefisket: Fisket i uken ga ca. 00 hvorav ner enn havparten, ca. O, be brakt i and nandag. I resten av uken var fisket nye hindret av uvær. Av ukefangsten be 5 brukt fersk innenands, O evert ti frysing for eksport, 5 sogt ti hennetikk, 55 ti f6rmjø, 5 ti fersk fiet, 5 ti sating og 5 ti røyking etc I at har fisket gi~t et utbytte på 75 sanneniknet ned 9990 ti sanne tid i fjor. StØrjefisket: Fisket i uken var ubetydeig og fangsten utgjorde bare ca. 0 tatt i Hordaand og Sogn og Fjordane. I at er det av størje brakt i and om ag 650 sammeniknet ned ti sanme tid i fjor. Håbntnnfisket: Fangsten i uken var ca. 0, hvorav en fangst på 0 og eers vesentig snåfangster. Fet og smcsidfishet: Sidefisket i NordNorge var svært smått og ga en fangst i uken på bare 60 h. I Finnnark be det på Porsanger tatt 0 h. Troms hadde 50 h tatt pv Kvefjord og i Nordand be det i uken tatt 0 h, hvorav 00 h i Ofoten og 50 h på Hegeand. Også på strekningen BuhohnsråsaStad var sidefisket ubetydeig. Ukepartiet var 9 h fetsid og 69 h. småsid. Ti agn be det evert 0 h feitsid og 69 h småsid. Fisket på strekningen StadBergen ga 650 skjepper snåsid og 5 skjepper mussa og i resten av IIordaand 60 skjepper snåsid og 65 skjepper mussa. Brisingfishet: På Vestandet ga brisingfisket et utbytte på 070 skjepper og på Østandet i indre Osofjord 500 skjepper. Sicejishet ved Isand: Fisket foregår nå på Færr6yfetet og hovedtyngden av fåten ventes inn før 0. septenber. De fartøyene som innkarerer etter denne datoen, vi kmnne med i en særskit gjennmnsnittsprisberegning ved utregningen av fangstverdien. Det er i at utkarert 69 fartyjyer på 0 turer ned en satnet tønneutrustning på 50 L tnr. Snurperne, i at 56 fartøyer (turer) har brakt i and tnr. 6 kmnbinerte fart9jyer (turer) har brakt i and 0 5 tnr. og for drivgarnsbåtene foreigger det hitti oppgaver fra 55 fartøyer smn har utført 6 turer med et fangstutbytte på tnr. I at foreigger det oppgaver for 7 fartøyer smn har foretatt turer ned et fangstresutat på 07 tnr. Shadyr: Ukepartiet av reker i Osofjorden var på, kokte og rå reker, Skagerakkysten hadde 5 kokte reker og 0 rå reker, Rogaand O kokte reker og rå reker, Hordarand 0,7 reker, :Niøre og Romsda, reker og Troms, reker. Av krabbe be det i?\!iåøy og omegn brakt i and 6 og i :Nir6re og Rmnsca LJ:9,. Levencefisk: Tiførsene av evendefisk ti Trondheim utgjorde 7 torsk og 0 sei. Ti Bergen be det fra Norges Levendefiskags distrikt ført,5 torsk og pae, fra Sogn og Fjordane 6 pae og fra IIordaand L pae. SO

3 Nr., 0. september 956 Fjerne farvann: Ti Åesund kom det i uken båter fra Vest Grønand nec henhodsvis 60 satfisk og 7,5 kveite, 65 kveite, 60 kveite og 0 satfisk, tiisanunen 00 satfisk og,5 kveite. Fra Isand kom inebåter rned henhodsvis 0, 5 og 50 satfisk, tisanmen 5. Fisket er en de hcnmet av agnnange da det er vanskeig å få tak i fersk agnsid, som særig kveitebåtene er interessert i. Fra Bjørnefetet er det i tiden 6. juni ti. jui konnet inn ine og juksabåter fra turer ned i at 0 satet torsk,,6 satet hyse, satet brosne og 76 h ever. Det er i at ti dette fetet utført turer av fartøyer ned et sanet resutat på 0L0 sattorsk, 7 satet hyse, 6 satet brosne, 5 fersk fisk og 0 h ever. Verdien av fangstene utgjør tisannen kr Summary. The fishing south of Vestfjonen was to a arge extent hamjjered by gaes whie the weather conditions were favourabe in the northern districts. In Finnnarh and T oms the andings imjjrovec. Thus the ancing:s in Finnmark through the weeh totaed 99 tons comjjarec with tons in the jjrececing weet. The nth of the andings consisted of haddock taken in the east of Finnnutrh. The ancings i'n Troms amountec to tons of which 70 tons saithe. In sjjite of the acvene zueather conditions substa:ntia eat c hes were ande e in ]\i øre and Romsda. Radioteefon Ekkoodd Asdic A tota of 9 tons werc anded this week against 757 tons the weeh befare. The andings incudec tons c od) 0 tons saithe) 9 )5 tons ing) 6 tons bue ing) tons tush) 6 tons hadcoc~) 9 tons haibut and tons cogfish. ]'\!Jå Øy in Sogn og Fjordane hac heavy ancirgs of dogfish. The fishing fm tuna ony resutec in about 0 tons whie the nwchere fishing yieded 00 tons of which O tons were tahen on Jnonday. The jjo {Jeage andings wnounted to some 0 tons. Fot' vesses returnec from the fishing off ivest Greenanc) the ancings wnounting in a to 00 to ns of satec cod and )5 tons of frozen haibut. Fr0n the waters off I ceand ong inen anded 5 tons of sat ed c od. The fat and sma herring fishing was sti sma. N. ANTHONISEN & CO. BERGEN TLF. 07 Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. A verter Fiskets Gang! andbra<t fisk i Måøy og omegn S tiden. januar IS. september 956. Fiskesort Mengde Torsk Sei... 0 Lange... 0 Brosme... 5 Hyse... 5 Kveite... 5 Rødspette Skate... Annen fisk Størje... Håbrann.. 6 Pigghå... 0 Hummer.. 5 Reker... 0 Krabbe... 5 I at 6 Anvendese Ising og Sating H~nging HermeIFiskeme frysing tikk to:n t:n BayerPERLON fiskesnøre på fisken Ae opysninger meddees gjerne EMi HARBOE Agenturforretning OS L O Akers gt. V 5.

4 Nr., 0. september 956 Fetsid og småsidfisket / 5/ FinnmarkBuhområsa BuhområsaStad StadRogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at I at pr. 7/ Lodde ti fabrikk h. ti agn 9 h. Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h ::>9 Fiskedokken i Grimsby 00 år. Utandet. I dagene.. september feiret Grimsby 00 års jubieum for sin fiskedokk med en storstiet utstiing. Siden 56 da den første dokken be tatt i bruk har Grimsby gjennomgått en rivende utviking, som først og fremst har stått i fiskets tegn. Også i dag er Hskeriene Grimsbys hovednæring og Lyen sies nå å, ære verdens St$iHSte fisket;}' Begivenheten er bitt feiret bant annet også med en ekstrautgave av «The ri~:hmti '\ews». Den innehoder en rekke artiker som beskriver byens utviking. Nedenfor oversetter vi en av artikene «Highights of Grimsby's Birth and Growth to Prosperitp, som er skrevet av Afred 'Vestand: Seks små fiskefartøyer hver på ca. 0 fots engde a grunnvoen ti Grimsby's store fiskerier. Det er bare godt og ve hundre Dx siden Mr. Howard fra Manningtree i Essex ot seg overtae av direktørene i det game Manchester, Sheffied and Linconshire Raiway Co. ti å overføre sine båter ti stedet som jernbaneseskapet håpet vie bi et betydningsfut sentrum for n<eringeu. Grimsby å på terskeen ti uhyre fiskerike farvann. Jernbaneseskapet hadde en direkte inje ti London og verdensbyen ropte etter større forsyninger av fisk, især etter torsk som båtene fra Kanabavnene og de øvrige sydige havner ikke kunne ~kaffe tistrekkeig av. Mr. Howard var den eneste fiskebåteieren son ti gjengjed for et Øfte om fast pris på a den torsk hans båter kunne fange, fri jernbanetransport og ingen dokk eer havneavgifter, mottok tibudet om å gjøre Grimsby ti sitt hjem. Godtakesen av et så fristende tibud var mer berettiget enn Øyebikket viste. Mr. Howard og hans mannskaper fikk adri grunn ti å angre på at de emigrerte nordover. Fisket var så veykket, og så meget snørefanget torsk be iandbrakt spreevende, at ikke bare jernbaneseskapet, men også andre vidtskuendc spekuanter begynte å bygge nye båter. Innen få år var fåten bitt tredobet og fem skipsverft i drift. Vet var ytterst sjeden at disse fartøyene seite enge.~> enn 60 miks fra Humbermunningen. Både Shoa og Siver Pitso hadde torsk, kveite og hyse i sik overfod at man med turer på et par døgns varighet var sikker på het ønnsomme resutater. \J en mens torsk rangerte som. nr. i etterspørse den be sendt nybøgget ti London tok de okae interesser også ti med å finne avsetning for rødspette og andre sorter, som enge bare hadde vært betraktet som gjødse. Det be en naturig øsning istedenfor å a mannskapene kjøpså om en pris på denne «uønskete» fisk å få i stand et auksjonssystem. Da Grimsbys første virkeige dokk med fiskemarkedsinnretningcr be åpet for hundre år siden var fåten vokset ti rundt om 00 skip. Disse nye fartøyer hadde utviket seg ti førti og femtifotere, ja sogar oppti 00 fot i engde, og var bitt innrettet på å etterkomme en ny fangstmåtes krav. Fartøyene be utstyrt med trå ti bruk ved siden av dei. anerkjente snørefiskemctode og: evendeevering. I meomtiden hadde Grimsbys berømmese fått et grep på fantasien bant mange båtbyggere sydfra, og fere av dem fyttet sine virksomheter over fra Margate, Barking, Brixham og andre Thames steder, ja ti og med fra Pymouth. Baut de mennene som. påtok seg pionergjerningen i denne store bedrift var der mange hvis navn be berømte innen bransjen og for fadderskapet ti den senere utviking.. Bant disse fant~s en pionerbygger Robert Keetey (senere borgermester), Chares Jeffs, Jim Guzzwe, James og Georg \ward, brødrene Brusey, George Jeffs, Henry Knott, Henry Smethurst med f. I Øpet av 5 år hadde havnens årsfangst steget fra 5 ti og fåten tate nå 000 skip. Under hee denne tidige periode ed handeen atid under en avorig hemning dokk og markedsmidene og forhodene i sin aminneighet sto adri på høyde med forangende. Men med en annen, så en tredje ny dokk, som skaffet et marked på en mie i engde og be fugt av en fordobing av farvannsområdet i dokk nr. hadde Grimsby ikke bare det største havneområde i verden uteukkende viet fiskeriene, men også andre skip og koffardifartøyer begynte å få betingeser som også var kommensurabe med den enorme ekspansjon son kom i årene etter med innføringen av dampen. Dampen: Den første utvikingen på dampens område fant sted i 70, da :Mr. Fred Rushworth (en av Manningtreepionerene) bygget et jernskip for inefiske og passende døpte det «Tuba Cain». Fartøyet var fremgangsrikt og fisket så angt borte som på Fc.crøyfetet. Beretningen om de første damptråerne er i sannhet fd bausende. Den begynte med at Mr. Chares Jeffs (en av de opp 5

5 rinneige innfyttere fra Margate) formuerte en pan for oppretting av et aksjeseskap med det formå å bygge en fåte dampiskerfartøyer. Dette var i 0 og i nærpå et år be Mr. Jeffs nesten atteriggjort av de okae fiskesmakkeredere, som han frema sitt forsag for; de vie ikke ha noe med prosjektet å gjøre. Han prøvde finansinteresser i London, Mauchr:ster, Leers og andre byer 0!5 be avvist på samme måte. «Hvis næringers menn i Grimsby ikke er interesserte.. er heer ikke vi,» v: r svaret han fike Hva nå grunnen kunne være og på tross at det faktum at ku kostet sh. pr. besuttet en iten sammensutning av okae redere seg ti å gjøre et forsøk. De omfattet Mr. Af Cook, J. R. Mackri, Waker Moody, James Awan og Mr. George Jeffs og i startet disse rederier Grimsby and North Sea Steam Trawing Company med en kapita på f fordet på andeer <'t.e 00 ydende på navn. Det be bestit to daniptråere, hvorav den første «Zodiac» :;kue bygges av Messrs. Eares & Co., Hu og den annen «Aries» av :Messrs. Charton & Co. i Grimsby. De var av 6 fots engde, bygget av jern og be utrustet med dobbet sett tråredskaper. Su... sessen var oycbikkeig og fenomena og be fugt opp med et vedvarende byggeprogram innti dette pionerseskap på dam.ptråingens område eiet en fåte av skip med navn fra astroogiens dyrekrets. :Mr. James Award, atid den praktiske fisker, tok mange tnrer med dem, karta fiskebanker i Nordsjøen og samet en uhyre mengde oppysninger om dybder, fiskesorter, vandrings \ aner etc, som senere be av uvurderig verdi for næringen. Innen fa år organiserte Mr. Award en praktisk tråerutforskning av ishndske farvann, som innti dengang kun var bitt benytt~.~t av inefiskerc som fisket etter torsk og kveite. Første gimt av rikdom: Tre fartøyer be utrustet ti forsøket nemig 'rqmuius» (skipper John Cutting), som Mr. Award sev fugte med, «'erseus» (skipper Tom Robinson) og «Capricornus» (skipper Joe Rice). Uten noe annet hjepemidde enn håndoddet ti oppocding støtte tråerne aerede på f~rste ferd på overmåte rike og Nr.. 0. september 956 beundringsverdige banker for tråfiske, hvor mirakuøse fiskedrett be produsert på mindre enn times tråing. I sapet av to døgn var ae tre skip fuastet og siden dengang har isandske farvann gitt mange miioner matfisk ti trfderne. Stor skarpsindighet: Mr. Award og hans bror George hadde mange anedninger ti å øke sin vitenskapeige kjennskap ti disse forbausende områder og modnet en høst av uvurderige rikdommer. «Aquarius» og «Capricornus» var bygget av Messrs. Mackie & Thompson, Gowan,. Næringens aminneige prinsipp tro viste hvert nytt skip distinkte forbedringer i forhod ti sine for. gjengere. «Aquarius» var faktisk utstyrt med en patentert brønn for oppbevaring av evende fisk, som ved hjep av en sentrifugapumpe kunne tømmes sik at brønnens evende innhod hurtig kunnne markedsføres eer everes. Smakkene rammes av storm: Grimsby's game fiskesmakker be ammet av to større uykker den første i mars 65 og den annen i mai 95. Under førstnevnte feiet heftige stormer over Nordsjøen i 6 dager og intet fiske var muig. Mange iv gikk tapt og et større anta av datidens små fartøyer fikk en medfart som uteukket reparasjon. Men fisket og fiskehandeen bomstret og bygging av skip av større dimensjoner førte ti en hurtig gjenopprettese av det t<ptc. Under den siste uykken stormen i mai 95 var forisene og skadene så omfattende at de be seitråerens siste kapite. Riktignok var byggingen av mer moderne damptråere på got vei og skjøt god fart, men det var det rystende saget seifåten fikk under denne sommersen, som ga damp den avgjørende stimuus. Byggingen av smakker av tre opphørte nesten fustendig og de få som var igjen og var i stand ti å bruke den game homtråen kunne ikke konkurrere med de nyere, forbedrcte giganter av jern. Forfatteren herav evet med i maisen i Nordsjøen ombord dampførefartøyet «Famingo» sammen med Grimsby ee Ikke vent ti <<siden», benytt «RHODIA» hee tiden. Guten med den sikre kvaitet. merket er gut 5

6 Nr., 0. september 956 Company's fåte på over 00 seismakker. Da stormen hadde båst fra ~eg var det mindre enn L0 fartøyer igjen, som kunne fortsette med sitt Jegitime erverv. \io ug ånd bygget Grimsby: Grimsbys storhet og overegenhet i fiszeriverdenen be bygget på mot, energi og eventyrets ånd. Hven år av dens tiværese har vært merket av fremskritt, som er bitt koet med he. 'oppen i sin moderne tråer bygging nådde byen meom 9 og da i at 750 skip var registrert der. Da første verdenskrig brøt ut be 500 av dem satt inn i nasjonens forsyar og overveiende bemannet med Grimsbyfiskere. kke f<crre enn!goo mann tjenestegjorde p~t sjøen og over 00 mann samt 00 fartøyer vendte adri tibake. Uog synes det son om uykker kun tjener som utfordring for Grmsbybebocrne og ae de uykkene som har rammet næringen har bare hevet den ti større høyder av fremgang og effektivitet. Man spør uvegerig: «Hvor vi det bære hen?» Det er sikkert at Humbcrhavncn har gjort seg fortjent ti sitt navn: Great Grimsby. Vesttysk tråersatfisk fra Grønand. Tre vesttyske tråere har detatt i årets satfisksesong på fetene ved VestGrønand, oppyser «Dansk Fiskeritidende» den 7. sept. Hver av fartøyene har foretatt to turer og hver tur har hatt en varighet av 0 døgn. Fisket er nå avsuttet og torskefangsten som be satet ombord er bitt hjemført og senere sogt ti Itaia. Den samete satfiskproduksjon utgjorde 00, hvorti kommer en de tran og fiskeme. Ny utvidese av Ross Group. «Fish Trades Gazette» oppyser i sin utgave for. september at The Ross Group, Ltd., Grimsby har ervervet det game trfterrederi :Messrs. G. F. Seight and Sons, Ltd., ikedan firmaet George F. Seight and Sons (fish Vercbants and Curers) Ltd., og G. F. Seight, Jun. (Engineers, Grimsby), Ltd. Overtakesen omfatter hee aksjekapitaen utstedt av de tre firmaer. Firmaene er bitt overtatt pft fortsettende hasis og først: med tiden vi det bi tae om amagameringer av interessene. G. i'. Seight and Sons, Ltd:, er et av de fremdees eksisterende edste tråerrederier i Grimsby. Firmaet be grunnagt av 'nå avdøde Si George Seight, Bt., som startet som fiskegrossist og smakkereder og senere be en av pionerene hhmt tråerrederne. I 9 da. rederiet disponerte en f~tte på 60 skip var han den største enket tråerreder i verden. "irmaet hadde meget store skipstap i begge kriger og har for tiden en fåte på 7 skip. Med Ross Groups andre skip vi fåten nå tee skip den største i Grimsby. Det skotske sidefiske. Etter ~t en rekke av de skotske sidedrivern~ har tatt opp fiske utfor den engeske nordøstkyst og andre har sått inn på snurrevaddrift er det bare en iten f: te som nft driver sidefiske fra Peterhead og Fraserburgh, oppyser <<The Fishing News>> den 7. september. Likedan er mange av de engeske driverne som fisket med stasjon i Aberdeen dradd sørover. Ikke destomindre hadde Peterhead en meget god dag onsdag den 9. atigust, da båtene derfra traff på så rike stimer at mange var ute a,/ stand ti å berge hee enken og mfttte ta andre bftter ti hjep. Sent samme kved fortsatte båtene å komme:: inn og de siste H h~dde et gjennomsnitt på hee 0 crans. Dagsfangsten be 500 crans. De store stimene be p[ttruffet 0 mies sydøst for havnen. Fraserburghs beste dag var torsdag med 50 crans. Fire og tyve timer før konkurransen om \taitandtrofeen skue avsuttes i Jiraserburgh snappet den på stedet hjemmehørende driver «Zitchies» prisen fra den daværende eder «Accumuator>>. Ritchies» fangst var på 09y,! crans. Peterhead hadde samet u,efangst på crans, har pr.. september i at crans, verdi f 7 6 mot 5 crans, ver~i f, 5G 67 i fjor. Fraserburgh hadde ukefangst pft 50 crans, totafangst på G50 crans, verdi f mot 70 crans, verdi f 50 i fjor. Det oppyses at den skotske sidesating pr.. september i år og i fjor utgjør henhodsvis tønner og 90 tønner. Hoandsk sidesag. Det Hoandske sidegrossistforbund har suttet kontrakt med ØstTyskand om evering av tnr. satet sid ca. 0 pst. mer enn i fjor. Kontrakten faer inn under den Nederandske Psttyske handesavtae med everinger som begynner strab og må v<ere fuført innen årets utgang. (Fish Trades Gazette. sep em ber). Yarmouthfirma sater sid beregnet for Itaia. I «The Fishing News>> for 7. september oppyses det at firmaet Henry Sutton, Great Yarmouth kjøper a den overskudcs siid det kan få tak i i \Vhitby med henbikk pft sag ti det kontinentae marked. :For to år siden be 000 tnr. satet på denne måte hovedsakeig for Itaia. For overskuddssiden betaes det 6 sh. d. pr. cran, som er en atskiig bedre pris enn de 5 sh. pr. cran som betaes ved evering ti mefabrikkene. A få evere den eers ikke sogte sid på denne måte skt!de derfor være en forde for fiskerne, skrives det. To nye fabrikktråere ti Chr. Savesen & Co., eith. IfØge '>The Fishing News>> for 7. september har ovennevnte firma, som er eiere av fabrikktråeren «Fairtry», p asert ordrer hos \,Viiam Simons & Co., Ltd., Renfrew på to fabrikktråere hver pft 5 fots engde og 7 fots bredde. Fremdriftsmaskineret ska everes av Ruston Hornsby diese engines og Genera Eectric Co., Ltd., som har fått bestiing på to 000 a.hk: dieseeektriske utstyr et ti hvert fartøy. Hestekrafttaet er uvanig høyt for dieseeektrisk sett i Storbritannia. «Fairtrps maskinstyrke er 900 Hk. og skn)gets størrese: Lengde m.p. 5 fot, bredde, fot. Den engeske fiskeriminister over ny ov angående støtte... ti ombygging av kudrevne tråere ti ojefyrin g. «The Fishing News» (7. september) meddeer at andbruksog fiskeriminister the Rt. Hon. D. Heathcoat Ainory, H.; P. under en tae ved en unsj i forbindese med åpningen avi Grimsby Fish Dock Centenary forrige uke oppyste, at en ny i ov med bestemmeser om bidrag ti ~mbygging av kufyrte fiszefartøyer ti ojefyring vi bi fremagt. ; «Hvis paramentet gir sitt bifa ti den nye ov som Deg håper å fremegge i høst», sa han, «Vi det bi adgang ti å få bidrag såve ti omdanning av kufyrte fartøyer ti ojefyrin~ som ti bygging av nye skip».. / «Jeg er sikker på at eiere av en tråer, son fre~dees er god stand, vi finne det ve verd å ta ombygging under avorig overveiese», fortsatte han. 5

7 Nr., 0. september 956 «Ombygging og nybygging i forening skue bringe oss angt på vei mot vårt må, som er å bygge opp en ny fåte, hvis fartøyer ikke er faretruende konsentrert i en adersgruppe, men er veskikket ti de moderne betingeser, som forrige århundres fartøyet var veskikket i de biige kus era.» Ministeren sa også at forrige århundres soide bedrifter var basert på betingeser, som ikke forekommer i 956. Overgangen fra sei ti damp var en stor forandring og ku var biig nok i de dager om ikke gratis som vind. «Nå for tiden må næringen arbeide hårdere for å gjøre nytte av muighetene, men de er der ikefut, og jeg tror de vi gi en beønning som er ike stor om ikke større enn i fortiden.» «Kuene er ikke så biige enger som de var, og det moderne fiskefartøy er et uhyre mer innviket stykke utstyr enn sine forgjengere og uendeig meget kostbarere. Det geder meg oppriktig å se at Grimsbyrederne gjør en begynnese med gjenoppbyggingen av deres fåte for nære og middesfjerne farvann, og sev om antaet av diese og ojefyrte enheter innenfor disse kategorier fra havnen ennå er meget ite, er jeg forvisset om at Grimsby ikke vi finne seg i å bi stiet i skyggen i denne hensende hverken av Feetwood, Lowestoft eer noen annen havn. Hvis Grimsby vi hode seg på høyden i denne meget konkurransepregete verden trenger dens fiskerinæring det mest moderne og effektive utstyr den kan skaffe seg.» Shetenderne har godt håp om avsetning for sin pigghå. Nedenstående gjengis fra «The Fishing Newsr, for 7. sept.: Hvert år siden sutten av den annen verdenskrig har dusinvis av fiskefartøyer fra Norge og Sverige vist seg i shetandske kystfarvann, bant.annet for å fiske særskit etter pigghå, hviket for dem tisyneatende har vært en ønnsom beskjeftigese. I motsetning herti har håen uteukkende vært ti page for sidefiskerne som fisker fra Shetandshavene. Pigghå iandbringes hyppig i mindre kvantiteter på Shetands av den okae fåte, men etterspørseen har praktisk tat vært ik nu og prisen i aminneighet bare omkring 9 d. pr. stone (6,5 kg). Nå ater det imidertid ti at pigghåfangst ska bi en ønnsom muighet for Shetandsbåtene og. Eskernes egen organisasjon Shetand Fish Ltd. som Makrefisket. ) An ven deise I uken I at I at ti /9 pr. /9 pr. 0/9 kg kg kg Fersk innen Fersk eksport... 7 ' 00 Frysing Sating Hermetikk Fietering Agn Forme Røyking Diverse I at ) Etter oppgaver fra Norges.\':akrehg S/L. be opprettet for et år siden med White Fish Authority i ryggen, hoder nå på å forhande om avsetning av betydeige kvantiteter h~l i både fersk og frossen tistand såve ti hjemme som utemarkeder. Shetand 'ish's bestyrer :Mr. F. w. ''Vebb sa: «Vi er nå temmeig sikker på å finne avsetning og resutatet vi bi gjensidig ti det gode for både fiskerne og fiskesasaget. Vi håper at en de av de okae båteiere vi utstyre sine fartøyer med. iner for fangst uteukkende på denne kontrakt.» Nok et forhod son har bekymret Shetandsfiskerne tidigere er at det ikke finnes noen fabrikk på øyene som vi ta imot ferskfiska vfa. Også på dette område er fremtidsutsiktene ysere. Sidebiproduktsfabrikken ved Bressay har samtykket i å ta mot ferskfiskavfa i en prøveperiode. Hvis eksperiementet bir veykket og tistrekkeige kvantiteter ti sikring av vedvarende drift kan skaffes har fabrikkens direksjon ovet å instaere ekstra maskineri før neste sidesesong begynner. Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke. januar. september 956. Anvendese tiden Fiskesort Mengde Ising Sa Hen Her~Fiske Torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette... Marefyndre.. Uer Å... Skate og rokke Annen fisk.. 70 og.fry smg ting ging ~;k me =J Håbrann 0 0 Pigghå Makrestørje Hummer 7 5 Reker _K_r_a_b_b_e 9 9_~ I at Herav ti: Åesund Kristiansund N. 95 Smøa BudHustad.. 7 OnaBjørnsund 0 Bremsnes Haram Søre Sunnmøre 60 Grip... 5 Kornstad ~ Iatpr.0/ s O Taene i denne tabe omfatter ikke skrei og heer ikke torsk, kveite og annen fisk fra fjerne farvann. Leverkvantum 795 h. 5 SIS

8 U'. ~ TOLLSTEDER Fersk sid Fersk å i at Fersk Fersk skate Fersk Fersk Fersk Fersk rogn 5 Annen fersk fisk O Frossen sid i at Fersk fiet Frossen Frvssen storsid vårsid fangst nord småsid brising i at 6 Annen fiet to~ke seifiet hysefiet fiet i at fet O O Rund frossen Stat.nr Fersk fisk i at og rokke pigghå håbrann makrestørje Rundfrossen makre torsk sei hyse kveite fyndre makre aks aks størje Annen rundfrossen fisk Tørrfisk Kipp i at fisk z ~ w f!j tv!=> "' g c., "' "' V Trondheim Oso... 5 Kristiansand S O Bergen ; Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti. september 956 og uken som endte. september. Fersk Fersk Fersk for feit og Fersk småsid storsid vårsid fangst nord brising Frossen Frossen for feit og Frossen Frossen TOLLSTEDER sid sjøsid sid sjøsid Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr {) o txrnn todn tcnm\ knm Fredrikstad Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Forø Måøy O 7 Åesund Mode... 9 O Kristiansund N 0i Bodø... 0 Svovær Tromsø Hammerfest Vardø... 7 Andre a~ ~u gss i ~ =~~ s 6~ I uken*) ~ ===gys= 09 7= ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utføresen uketaene ikke atid stemme med taene for i ate. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nocdigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen frossen Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund.. 9 Stavanger Kopervik.. 5 Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund ! Mode Kristiansund 6 5 Trondheim 59 Bodø...,. Svovær Tromsø Hammerfest Vardø fisk i at Rund Rundfrossen =~ i at Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr ~ Andre j 6! I at _ j I uken*)

9 Andre z :s w $I IV? "' ~ o....o VI a TOLLSTEDER Satet " Røykt ' sid IDJø IDJØ H~rme FSkP.. Tang Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.n. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.j Stat.nr. St~jinr. St at. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.~~ ( i ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~~ ~ ~ Fredrikstad Oso ~ 65 KristiansandS Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen ~ j Forø )'Iåøy Aesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at O _ 97 j 70 O 9 56~ ( 69 I uken*) ) Andre Sperm Høyvit. Håkjerr. D B _ B A fas Annen Herdet Herdet Oein, Se, kobbe for og Rå hod. tran, a. M!:. Veteri Bank b~ Brun din an~ ~ Sjødyr sjødyroje, Sidoje, spisefett tekn. fettsyre og stoffer botte Seoje fiske hai tran, tr nærtran tran tr tran tr gs af. oje, raff. oksyd., båst rå av sjø fett av av sjø kappm. Annet TOLLSTEDER noseoje, oje haioje an an an og 0 Je eer kokt dyroje sjødyr dyroje skinn 0 rå oje 0 _. 5 Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 0 Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad Oso Kristiansand S... 5 Egersund... Stavanger Kopervik Haugesund ,0 56 Bergen Forø... Måøy... Åesund Mode Kristiansund N Trondheim... Bodø... Svovær Tromsø Hammerfest.....,... Vardø Andre I at _:_:_: :_:_ =i!? ~~ 9_ I uken*) O i i J ) Stat.nr. 09., 0., 7 0.., , , , , IU'I...

10 Nr., 0. september 956 Verdien av utførseen av fisk og fiskeprodukter, hvafangst og andre produkter av fangst i jui 956, og janjjui 956. Fisk og fiskeprodukter: Sid og fisk.... Hermetikk.... Dyriske forstoffer, unntatt hvakjøttme.... Sjødyrever, unntatt hva.. Rå sidoje.... Tran i at.... Poymisert og raffinert sjødyroje ti matbruk (også hva og se).... Sjødyroje, annen.... Maeroje av sjødyroje.... Verdi kr. 000 jui ~ Verdi kr. 000 I at Sufonert sjødyroje... Fiskeim Rogn, satet Meke, siderisp o. a. prod. _6 I at H va f a n g s t : Hva og kobbekjøtt.... H vakj øttme.... Hvaever.... Hva, sperm. og bottenoseoje, rå.... Produkter av sperm og botenoseo j e.... Herdet fett.... Degras.... Hva barder.... A n d r e p r o d. a v fangst: I at Seoje, rå..... Skinn av se, kobbe og kappmyss.... Huder av hvaross og hvitfisk H varosstenner J I at '' ATLAS EKKOLODD RCA RADAR NERA AKSJESELSKAPET P.B. 060 OS LO Tf andbrakt fisk i Troms itiden. januar 5. sept. 956 Fiskesort Anvendese Mengde Ising og Sa Henging Herfrysing ting metikk Skrei Annen torsk Sei Brosme., Hyse Kveite... Båkveite.. Fyndre 7 7 Uer Steinbit 7 7 Lange... Annen Reker 6 0 I at J 5; Iatpr.7 /955! 79j Tran 70 h, Rogn 56 h, hvorav 5 h satet, 6 iset. Fisk bra<t i and Finnmark i tiden. januar 5. sept Fiskesort Mengde... \ Anvendese Ising og Sa Heng!Herme frysing ting ing tikk Torsk Hyse Sei Brosme Kveite... Båkveite Fyndre 9 9 Uer Steinbit I at Iatpr.7 /955j '~= Lever 0 6 h. Utvunnet damptran: 5 h. Rogn h, hvorav iset, 5 satet. )Rotskjær 7. K. & J. SÆTVEIT A.S... BERGEN Teefonsentra 9 67 Teegramadr. «Kitte» Engrosomsetning og eksport av sid og fisk Eksport av ae sorter SILD Kføeagere Etabert 909 sp~sz:autet i sesogen: Laks og ørret BERGEN Teefoner: 9, 99 Teegr. Hausviko BERGEN Kjøper Tørrfisk. Sat::i'isk.. Sid. Rogn 5