Fiskerioversikt for uken som endte 9. november 1

Transkript

1 Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 4. november 957 Nr. 46 A bonn em en t kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Ann on se pris : Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefon Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 9. november Værforhodene angs sør og vestkysten ti nordenfor Trøndeag bedret seg, og ikedan fisket. engre nord var det megen værhindring tihavs og i ytre distrikter. Dette preget fisket i Finnmark, Troms og Vesteråen, som tides var mindre enn uken før. Fra Nordmøre og sørover var det aminneig bedring i fisket, idet det spesiet i sutten av uken var gode driftsforhod. Sogn og Fjordane hadde ganske betydeig tigang på hå fra Shetandsfarvann, noe også fra kysten. Sidefisket i Nord-Norge ga nesten dobbet så stor fangst som uken før, men fiskeforhodene var på grunn av meget regn og midt vær ikke de beste. Også Trøndeag, Nordmøre og Romsda hadde ende sidefiske. Det be tatt bra med brising i Romsda og Nordfjord. Fisket i Finnmark: Det tas ganske gode fangster på bankene utfor Øst-Finnnark, nen fisket var i uken en de hindret av dårig vær. Ukefangsten be derfor 235 tonn not 2205 tonn uken før. Av fangsten nevnes 8 tonn torsk, 580 tonn hyse, 253 tonn sei, 7,7 tonn brosme,,5 tonn kveite, 4,6 tonn fyndre, 5,8 tonn steinbit, 34,2 tonn uer og 4 7,3 tonn båkveite. Fisket i Troms ga ukefangst på 459,5 tonn not 279 tonn uken før. Såedes be det iandbrakt 2,8 tonn torsk, 36,9 tonn sei, 49,5 tonn brosme, 2 tonn hyse, 9,5 tonn kvejte,,6 tonn uer saint itt steinbit, båkveite og fyndre sant 8 4 kg reker. Fra Andenes i Vesteråen nedes det om dårig vær, uhedig strøm og ite fiske under 3-4 devise trekningsdager. Fra Bø medes det om at uhe- cig vær har hindret driften, og at eet ikke har vært tatt nevneverdige fangster. Leve nde.fish: Det er fortsatt god tigang på ev. rusetorsk fra Norges Levencefiskags distrikt. Derfra be det i uken føtt ti Trondhein 40 tonn ev. torsk, ti Bergen 50 tonn og ti Oso/Østandet LJ5 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane O tonn ev. snåsei smnt fra Hordaand 2 tonn ev. torsk og 5,5 tonn ev. småsei. Bankfishet) hystfishet: J\I[Øre :og Rmnsda: Værforhodene bedret seg etter hvert sik at fisket kunne gjenopptas i vanig nåestokk. Nordmøre neder mn 9, tonn ferskfisk siste uke, hvorav kan nevnes 2 tonn torsk, 2, 7 tonn sei, 3,4 tonn hyse og 6,6 tonn hå. Sunnmøre og Rmsda hadde 2,7 tonn, hvorav 4 tonn 547-'

2 Nr. 46, 4. november 957 torsk, 7 tonn sei, 2,6 tonn ange, 5 tonn brosne, 4 7 tonn hyse, 2,5 tonn kveite, 29,5 tonn hå,,6 tonn skate sant en de skadyr. Sogn og Fjordane: En de båter kon inn fra Shetand ned håfangster. Fiåfiske be også drevet ved kysten, men fangstene var heer snå. Ukefangsten be 434 tonn, hvorav,3 tonn torsk, 0,4 tonn sei, 3,8 tonn ange, 2,2 tonn brosne, 5,8 tonn hyse og 40,6 tonn hå. Av håen var ca. 75 tonn fisket i kystfarvann, resten ved Shetand. Hordaand: Ukefangsten på 25 tonn fordeer seg på 2 tonn ev. torsk, 5,5 tonn ev. småsei, 0,5 tonn søyd torsk, 2 tonn sei og yr,,5 tonn fisk ti dyrefor, 0,5 tonn brosne og ange, 3 tonn hyse og 0 tonn hå. Rogaand hadde god fisketitørse på tis. 30 tonn, hvorav neget fisk fra småtråere og snurrevadbåter. Skagerakkysten hadde 85 tonn fisk, neget torsk og en de yr og sei. Utenom dette be det innbrakt tonn sid og tonn makre. Osofjorden (Fjordfisk) hadde ukefangst på 6,5 tonn fisz. Hå.brannfisket: Det er ikke nedt on noe fiske i uken. Skadyr: Av reker hadde Osofjorden,8 tonn kokte og,2 tonn rå, Skagerakkysten hadde 6 tonn kokte og tonn rå, Rogaand 5 tonn kokte og ubetydeig av rå, Kristiansund 3,6 tonn kokte, Trmns 8 4 kg, hvorav froset 7,6 og hennetisert 0,8 tonn. Av hummer hadde Skagerakkysten 3 tonn, Rogaand 4 tonn, Sunnmøre og Ronsda 2,5 tonn. Fjerne farvann: Fra tråere og inefartøyer hadde \i ordmøre i uken fra fjerne farvann 56 tonn satet torsk. Ti Åesund medes det fra Isandsfetene innkommet et inefartøy ned 42 tonn sattorsk. Fet- og småsidfisket: Det be fisket itt nussa i Sogn og Fjordane - i uken t!o h, eers intet sør for Stad. Distriktet Stad-Buhoh:nsråsa hadde på Sunn- møre ca. 000, Romsda ca. 5000, Nordmøre ca og Trøndeag ca. 00 h i ukens fangst. Tisammen utgjorde fangsten 727 h fetsid og 9265 h småsid, hvorav henhodsvis satet 95 og 624 h, ti hermetikk 20 og 599, sidoje 73 og 2372 h samt agn 529 og 350 h. I Nord-Trøndeag foregikk det også siste uke en de fiske på N ansen, hvorfra det be evert ca skjepper mussa ti hermetikk. Nord-Norge hadde ukefangst på h mot h uken før. På grunn av neget regn, nidt vær og nye ferskvann i fjordene beskrives forhodene for fisket son nindre gode. Nordands ande i ukefangsten be h, hvorav på Gavfjord 490, Eidsfjord 2700, Raftsundet 3 O, Hegeandsfetene h. Troms hadde h, hvorav i Kvenangen 400, Skjervøy 300, Storfjord i Lyngen 5900, Usfjord5 300, Dåfjord, HegØy 370, Kasfjord 85, Ersfjord, Hiesøy 80, Katfjord, Hiesøy 25 O, VIaangen 400, Niefjord, Nordfjord, Rødsand i Senja 525, Saangen 500, Astafjord 860, Kasfjord, Trondenes 600 h. I Finnnark be det tatt h, hvorav på Laksefjord 70, Repparfjord 30, Kobbefjord og Ryggefjord 400, Gyfjord, Sørøysund 2500, Bergsfjord, Loppa 4880 og Fraktfjord, Loppa 450 h. Brisingfisket: Det nedes i Romsda i uken opptatt og sogt ti hermetikk 2400 h brising. Dessuten er en de brising i banding med sid sogt ti sidoje. I Sogn og Fjordane, vesentig i Nordfjord be det i uken tatt opp skjepper (3074 h). Østpå var det ingen brisingfangster og hitti har sesongen for ansjosproduksjonen sått het fei. Etter 7. novenber seges og pakkes brising hermetisk smn mussa. Summary This week the weather conditions aong the southern and western coast imjjroved but were vad in J.Vorth J.Vorway. The Finmark andings amounted to 235 tons incuding 8 tons of coc) 580 tons of haddock) 253 tons of saihe) 2 tons of haibut) 5 tons of jjaicc) 34 tons of ocean jjerch and same catfish and Greenand haintt. Last weeh's andings amounted to 2205 tons. At Troms jjorts 4 59 tons of white fish against 279 tons ast weeh were anded. The majority of the a ndings consisted of cod and haddock. The V esteråen district rejjorted bad weather and snw fishing) The }\iføre og Romsda and Sogn og Fjordane feets started fishing again after a ang tinu of vad 548

3 weather. This.ueek Nordmøre had white fish a nd ings of 9 tons) SunnnØre og Romsda of 22 tons and Sogn og Fjordane of 4 34 tons. The ast Jnentioned andings incuded 4 ans of dogfish of which 7 5 tons were cau.ght in coasta waten and the renwinder off the Shetand Isands. The remaining jjart of the western coast and the southern coast had better sujjjjies incuding rather good quantities of coc. The obster fishing and the jjrawn fishing imjjro uec aso. N orth-n onvay ha e herring ancings more than twice the amou.nt of ast week's andings) in sjjite of not toa fa uourabe weather concitions. Finnwrk hac ancings of hectoitres) Tr0ns of hectoitres and N onand of hectoitres. The.LVamsen district of Nord-TrØndeag enjoyed fai-r fishz:ng of high quaity «mussa» for cm~ning. Of sfjrats 2400 hectoitres were taken on The Romcasfjon and 3074 hectoitres on N ordfjon. The sjjtats were canncd as brisingsardines. On Vovember the 7th the sjjrat canning season ended. SIMRAD Radioteefon Ekkoodd Asdic Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar - 9. november 957. Fiskesort Mengde... tonn Anvendt ti Ising og Sa Heng- 'Herme frysing ting ing tikk tonn tonn \ tonn tonn Skrei ) Lodde torsk )39 57 Annen torsk ) Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite ~ Fyndre , Uer Stembt I at I at pr _6_9_8_9_5_-=- 3/ )Rotskjær 94 tonn. 2 Lever h. Utvunnet damptran: h. Rogn 3966 h hvorav 349 iset, 367 satet. 3 )Rotskjær 565 tonn 4 )529 tonn rotskjær. - Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke tiden. januar - 2. november 957 Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Sa- Hen- Her-~Fiskeme Skrei Annen torsk... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosn~e.... Hyse.... Kveite... Rødspette... i Marefyndre.. Å.... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.. Annen fisk.. Hummer.... Reker.... Krabbe.... og.fry- t'. me- og smg mg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Herav: 2 I at Nordmøre Sunnmøre og Romsda Etter oppgaver fra Norges Råfiskag og Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 prosent. 2 Leverkvantum 6483 h. andbrakt fisk i Troms itiden.januar- 9. november 957 Fiskesort Anvendt ti 20 5 Mengde Ising og Sa Henging Herfrysing ting metikk tonn tonn tonn tonn tonn Skrei $ Annen torsk Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Størje Annen... - Reker I at j22 66: Tran 257 h. Rogn iat 365 h,hvorav iset 533 h, satet 632 h Inkuderer korreksjon på 459 tonn. 549

4 Nr. 46, 4. november 957 Fetsid- og småsidfisket /-9/ 957. Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst 2 Fetsid Småsid Fetsid h h h Fersk eksport..., Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at I at pr. 0/ Lodde ti fabrikk h. Lodde ti agn 05 h. Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h Det svenske sidefiske. Utandet. Det foreigger offisiee ta over utbyttet av svensk sidefiske fra fiskeriintendenten i GØteborg. Taene omfatter tiden fra fiskets begynnese. jui ti utgangen av september. I dette tidsrom har svenske fiskere brakt i and i fersk stand tonn sid og brakt i and i satet stand L6 tonn. A satsiden er brakt i and i Sverige. Av fersksiden be tonn evert i Sverige, 2003 tonn i Danmark, 3850 tonn i Storbritannia og 579 tonn i Vest-Tyskand. Av den i Sverige iandbrakte fersksid be 582 tonn satet etter iandføringen. Ti sammenikning kan anføres, at det i fjor i samme tidsrom var bitt brakt i and ton fersksid og 5365 tonn satsid. I fjor var bare Si tonn av den ferskiandbrakte sid bitt satet etter iandbringesen. Koektiv ivsforsikring for svenske fiskere. Av en artikke i «Svenska Vastkustfiskaren» for 25. oktober fremgår det, at Centraforbundets årskongress har besuttet i 958 å «gruppivforsakre» samtige medemmer, som er aktive yrkesfiskere og født ikke tidigere enn i 893. Antaet av medemmer som kommer inn under forsikringen dreier seg om 4300 og årskongressen satte som må å komme opp i en forsikringssum av kr pr. mann. Centraforbundet ska sev eregge premien for en forsikringssum av kr. 500, samtidig som det arbeides for at forbundets avdeinger og enketmedenuner interesseres for utover dette eregge 0 kroner pr. medem pr. år. Ved hjep av disse 0 kroner og utredning av det som kan kreves utover dette i premier ved Centraforbundet sev, bir summen 3000 kroner pr. tnann. Under enhver omstendighet vi samtige medemmer av Cen- N A BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. traforbundet født i 893 og etterpå fra 958 v~ere forsikret for kr Det understrekes at denne forsikring kun gjeder dødsrisiko og at den ikke som vanige ivsforsikringer også rommer i seg en oppsparing av kapita. Forsikringen omfatter derti kun aktive fiskere og opphører å gjede når det enkete medem har passert en ader av 65 år. Fineste kveiteasten Grimsby hadde sett - <<Fish Trades Gazette» oppyste 26. oktober at det den foregående weekend i Grimsby be osset.ti Ross Group Ltd. en ast frossen kveite fra Grønand på 75 tonn, som ankom med den norske fryse båten, fiskefartøyet «Poaris». Fisken som be sagt ft være noe av det fineste tnan hadde sett på stedet, be agt inn på fryseriet ti Grimsby Cod Storage Co., og vi bi sendt ut på markedet når forhodene igger ti rette. Tibakegang i tysk fiskeojeproduksjon. IfØge en notis i <<Agemeine Fischwirtschaftszeitung» fm 2G. oktober gikk den vesttyske produksjon av fiskeoje tibake i driftsåret 956j57 i forhod ti foregående driftsår med om ag en tredjede eer fra ti tonn. Denne tibakegangvar ene og aene en føge av det dårige utfa av incustrisicfisket og tråsidfisket i Nordsjøen. :Fiskeojeproduksjonens ande i den tyske fettproduksjon sank dermed fra ca. 6 ti rundt om i pst. Forvikinger for Maine-fiskerne på grunn av små hummerpriser. «Fishing Gazette»s septemberutgave oppyser, at IVIaine-hummeren har vært førstesidestoff i avisene en tid. Da sommerens rikeighet av hummer gjorde at førstehåndsprisen gikk ned ti 30 cents, rådet ederne i Maine's Lobstennen's Association fiskerne ti å ta teinene på and innti oppkjøperne på ny samtykket i å betae den minimumspris på 35 cents, som man hadde funnet var den minstepris hvorti det kunne fiskes på ønnsom basis. Etter at fiskerne hadde streiket tre ganger ti protest mot 30-centsprisen be Federa Grand Jury kat sammen i Portand for å undersøke om de hadde overtrådt Sherman Anti-trustoven. Markedet hoder seg fortsatt på et avmå og det er fremdees ikke muig å oppnå mer enn 30 cents for hummeren. 550

5 Nr. 46, 4, november 957 Misykket nyfundandsk sefangst i år. Av en notis i «Canadian 'isherman>>s oktoberutgave fremgår det at en kombinasjon av unefue og særdees vanskeige isforhod samt bitende kadt vær i år resuterte i den dårigste sefangstsesong Newfoundand har hatt på fere år. Om isforhodene sies det, at de var de tyngste på tretti år. Seks fartøyer (worav et fra Haifax) brakte i and at pes. I 956 hadde «Arctic Prower>> aene en fangst på dyr. Den ave fangst refektertes sevsagt i skipsmannskapenes fortjeneste, idet denne beregnes som ande av fangstverdien, I 956 utgjorde otten oppti.$ 355,43 nedover ti ~ 77,9, mens den i 957 utgjorde $ 96,75 ned ti $ 60,5 Et visst suppement ti fortjenesten oppnår mannskapene ved sag av «fippers» (uffe). Det hoandske sidefiske. I uken som endte 26. oktober be det i hoandske havner iandbrakt tnr. satsid mot i samme uke i fjor tnr. Siden fisket begynte har det vært iandbrakt tnr. matjessid, tnr. fusid, tnr. rundsatet vare samt tnr. tomsid - i at tnr. mot tnr. samtidig året før. Det oppyses at eksporten utgjør tnr. mot tnr. i fjor på samme tidspunkt. Bedring i East Angia-fisket. I uken som endte 26. oktober so East Angia-fisket godt ti, mens fangstene de første dagene av uken ti 2. november var noe mindre. Uken ti 26. oktober var den beste Yarmouth har hatt siden uken pr. 6. november 954. I beretningsuken be det innbrakt crans fordet på 50 fangster, mens det i samme uke i fjor be tatt crans på 468 fangster. Stimene syntes nå putseig å være dukket opp på de vanige fet og fisket var godt fordet meom detakerne. Torsdag be sesongens beste dag med evering av 69 crans. Gjennomsnittsprisen be na;r ved 98 sh. 0 d. Saterne fikk sitt første råstoff crans - i uken. vien eet ska meget ti for at de ska kunne ta igjen eet forsømte. I år er det O firmaer som sater og!jo sateriarbeidere mot 40 og 23 i fjor. Også Lowestoft hadde godt fiske samme uke og man mener det er håp om at også fumåneperioden i begynnesen av november ska gi godt fiske. Betingesen er at siden bir stående på Smith's Kno. Det er muig at den fortsetter ti Sandettiehankene hvis vinden snur om på nordvest. ATLAS EKKOLODD RCA RADAR NERA AKSJESELSKAPET P.B OS L O Tf Ennå ikke fastsatt, men ike aktuet med minstepris på sid i Vest-Tyskand. Herom innehoder «Agemeine Fischwirtschaftszeitung» for 2. november føgende: Et andragende fra Verband der Deutschen Hochseefischereien i sutten av august om gjeninnføring av minstepris på sid er ennå ikke bitt avgjort. Forbundet har i disse dager i en ny henvendese ti Bundesminister fir Ernåhrung, Landwirtschaft und F0 sten begrunnet nødvendigheten av en garantert aveste a uks jonsgrense for sid med henvisning ti de tyske havfiskefartøyers vesentig vanskeigere stiing. På grunn av de betrakteige konstnadsøkninger, som i de siste 4 år hadde Øpt opp i 40 pst. for både drivstoff og hyrer samt 50 pst. for sosiae yteser - heri er den nyeste kuprisforh!zjyese ikke medregnet - søkte det tys~e havfiske nå ikke som opprinneig om en minstesats for sid på 4 pfennig, men om at prisen måtte bi fastsatt ti 6 pfennig. Havfisket har ikke gjennom sagsinntektene oppnådd utikning for de betydeige merutegg. Sagsprisene for sid å i tredje kyarta i år eksempevis vesentig avere enn i eet tisvarende tidsrom av 956. Fra Verbanc der Deutschen Hochseefischereien bir gjennomsnittsprisen for sid i hee året 956 oppgitt ti ~0,3 pfennig, men for tredje kvarta i år bare ti 5,04 pfennig pr. pund. Det bir en mindreinntekt i forhod ti 956 på 25 pst. Havfisket ser seg uavhengig av dette stiet overfor en viss tibakegang i tråernes fangstyteser, hvis årsak ennå ikke er fastsått. Dette er så meget mer bemerkesesverdig fordi den tyske fiskedamperfåte råder over høyst moderne og ytesesdyktige enheter, som er utstyrt med ae muige hjepemider - også iske-søke-utstyr. i\iinstesatsen man ber om igger ca.,5 pst. under produksjonsprisen for sid. Fiskeriovens fordring om at minsteprisen ikke må dekke produksjonskostnadene fut ut, er dermed etterkommet. Yra førsteavtakerne kan eet neppe regnes med inn \'cndinger mot prisen. I hvert fa be søknaden om 4 pfennigs minstepris støttet av det tyske fiskeincustriforbund, forbundet av satere av tysk tråsic, og av forbundet av kystbedrifter for fiskehearbeiding og engroshande. Det må antas, at eet pft grunn av den ugunstige kostnadsstiing i havfisket også vi komntc en forandring i den aveste auksjonsgrense for ferskfisk. Hitti har midde-minsteprisen igget på 6 pfennig pr. pund, mens aveste grensen for de enkete sorter og kvaiteter har differert. Også her tistrebes det nå en forhøyning med 2 pfennig sik at micdeprisen bir forhøyet ti 8 pfennig pr. pund. Også denne minstepris igger tibake for produksjonskostnadene og det sogar mer enn tifeet er med sid. Som det gjentagne ganger har vært sått fast er rederiene neppe i stand ti å produsere ferskfisk biigere enn 22 ti 23 pfennig pundet. Økende mengde medisinsk bevismateriae ti forde for fisk. Føgende gjengis fra «Fisheries Counci of Canada Buetin>> for 7. oktober: Fere beviser sames stadig ti bekreftese på at et Økt konsum av fisk kan bedre hesen. En utvidet fiskediett skaffer det nødvendige protein, men skjærer ned på forbruket av fett. Leger i mange and eder cietiske undersøkeser som mest omfatter fisk. Iakttakesen av eet som skjedde i fere europeiske and under den siste krig ga foranedning ti disse undersøkeser. I Norge for eksempe var det under krigen skarp nedgang i konsumet av animask fett og etter to års forøp en markant nedgang i dødsfa på grunn av hjertesykdommer. I Danmark, 55

6 Nr. 46, 4, november 957 hvor det ikke be nødvendig med noen reduksjon i konsumet av dyrisk fett, var eer ingen nedgang i dødsfa på grunn av hjertesykdommer. Forsøkene på å få senket fettkonsumet i dietten har i fere and rettet forskernes oppmerksomhet mot fiskeriprodukter - fødemider, som innehoder rikeige mengder av protein av høy kvaitet sammen med vanigvis et avt fettinnhod - og ennå mer betydningsfut kanskje fett i <<Umettet«tistand heer enn i <<mettet» sik som eet vanigvis finnes i kjøttprodukter og smør. De medisinske autoriteter er ikke he enige på dette pnnkt --- men det foreigger beviser, som antyder at større mengder umettet fett i kosthodet, og spesiet dersom eet er sammenkompet med et avere totafettkonsum, er i stand ti å -virke senkence på choestero-nivået i bodet. Nivået av serum choestero i bodet betraktes vanigvis ft være medvirkende under karsykdommer. Dr. C. M. Harmv fra Camp Hi DVA Hospita i Haifax hadde føgende å egge ti mn dette i et foredrag han hodt for J\ova Scotia Dietic Association den 2. september. The Haifax Chronice-Herad rappoxterte føgende: «To års undersøkeser ved Camp Hi Hospita av pasienter med hjertesykdommer og andre {ormer for bodårenes stivning har gitt grunn ti å anta at konsum av fisk istedenfor av animask fett kan være ti hjep ti forhindring av sike sykdommer. Dr. Harow advarte mot at fok satte seg sev på <<fad diets sike som disse som uteater at animask fett, men han foreso at personer med et tydeig høynet choesteronivå og da især personer i hvis famiie tidig død av hjertesykdom fm ~kom, burde prøve å sette fisk og itt vegetabisk fett (oje) istedenfor animask fett og kanskje margarin og vegetabisk stivese. Dietiske forandringer, son"! kunne prøves, sa han, var først vektnedgang (hvis nødvendig) på grunnag av en ve avpasset diet. For det annet, reduksjon av de kaorier som oppnås av fett derhen at fett skaffet ti veie 25 ti 30 prosent av det samete kaorita istedenfor de vanige 40 ti 45 prosent, og for det tredje hviken som hest av de nevnte fremgangsmåter, men med et avgjort forsøk på å erstatte de mettede fettstoffer i dieten som smør, hemek, en de kjøttfettsorter og kanskje margarin samt noen vegetabiske stiveser med umettede fettsorter, som er gode kider ti de nødvendige fettsyrer som finnes i maisoje soyabønneoje, aks, sid, hyse, seoje og hummer.» Der er a grunn ti Økt fiskekonsum. For det første generet fordi fisk innehoder meget protein av høy kvaitet og fordi fettinnhodet er avt. For det annet fordi det fettet den innehoder finnes i den ønskeige << mnettede» tistand. Nye forskningsresutater på dette område vi bi imøtesett med interesse, men fiskerinæringen kan med trygghet i pubisiteten understreke mer enn den nå gjør, at det er et faktum at dens produkter er særdees høveige for personer som ønsker å oppretthode proteinkonsumet samtidig med at fettkonsumet skjæres ned. British Trawers' Federation har funnet uttrykk for dette såedes: <<Spis mer fisk og ev enger. Det gir større gede med annen mat.» Dette kontinent er vesignet med en rikhodig andbruksproduksjon. Hvis kanadierne og amerikanerne vie øke sitt forbruk av fiskeriprodukter med fire eer fem pund om året vie det ikke ha noe å si for jordbrukets vegående. En sådan økning vie imidertid gi fiskerinæringen en titrengt stabiitet. Den Økende erkjennese av fiskens høye næringsverdi sammen med den Økende medisinske overbevisning om at en mer utstrakt bruk kan redusere hjerte- og karsykdommer, tør være en injeksjon som vi bevirke konsumøkningen. Meding fra Fiskeridirektøren. InternasJonae jiskerikonfenranser i London oktober 957. Det 6. årsmøte i den faste kotnmisjon som er nedsatt i henhod ti overenskmnsten av 946 om minstemå for fisk og minste maskevidde i bunnseperredskaper, har hatt møte i London. Overenskomsten gjeder for Nordsjøen og det nordøstige Atanterhav og tar sikte på å beskytte fiskebestandene i disse havområder mot overbeskatning. Møtet begynte 22. oktober og varte ti og med den 25. oktober. Ti stede var samtige medemsand: Dannark, Sverige, Norge, Begia, Nederand, Vest Tyskand, Poen, Storbritannia, Spania, Portuga, Irand, Frankrike og Isand. Dette er ae de and som fisker i området, unntatt Sovjet-Samvedet. Sovjet-Samvedet møtte i London med observatører, som på forrige møte i kmnnisjonen. Etter oppysninger fra sovjetrussisk side under drøftesene nå, er det grunn ti å tro at også Sovjet-Samvedet vi sutte seg ti sanarbeidet som foregår ti beskyttese av fiske bestanden. Den norske deegasjon besto av direktør Gunnar Roefsen og kontorsjef Oav Lund som deegerte og som rådgivere ekspedisjonssjef Johs. Seæg og formannen i Norges Fiskarag, Magnus Andersen og byråsjef Finn Seyersted, Utenriksdepartementet. FiskeridirektØr Kaus Sunnanå er president i komnisjonen, og var derfor ikke medem av den norske deegasjon. Hovedennet på konferansen var innstiingen fra en vitenskapeig komite, som be agt frem på forrige årsnøte. Den innehodt en utredning om de regueringstitak som er satt i verk i Nordsjøen, Bayer-PERLON fiskesnøre... hoder fast på fisken Ae opysninger meddees gjerne EMIL HARBOE Agenturforretning OS L O Akersgt. 32V 552

7 Nr. 46, 4, november 957 og virkningene av disse titak på basis av de senere års vitenskapeige undersøkeser. Utredningen gikk i store trekk ut på at de innførte regueringstitak ikke er for vidtgående, men at det tvert imot er grunnag for en øking av beskytteseseffekten ved innføring av større maskevidder, i hvert fa for en de fiskesorters vedkmnnende. I tiden meom 5. og 6. årsmøte i kommisjonen drøftet fiskeriadministrasjonen i de enkete and denne utredning med fiskerorganisasjonene. På møtet be det nå redegjort for resutatet av disse drøftesene. Noen vesentige prinsipiee innvendinger mot utredningen fra den vitenskapeige komite kom ikke frem. VIen fra enkete and be det stetzt fremhodt at de hadde vanskeig for å kunne gjennomføre regueringene fut ut i praksis. For å drøfte disse vanskene nærmere, be det på møtet nedsatt en spesie komite, og en må regne med at de feste nedemsand bir representert. Komiteen ska gi rapport ti kommisjonen ti neste årstnøte, som ska hodes i Dubin i Irand i november 958. påvente av denne komiteinnstiingen be den dispensasjon som midertidig har vært gitt ti å nytte en maskevidde på 7 5 mm i stedet for 80 m~ i Nordsjøen, forenget. Videre be den midertidige adgang ti å ande industrifangster med innti O pst. av undermås fisk, også forenget av samme grunn. Det kan benerkes at disse dispensasjonsbestemmeser ihhe er gjennomført i norsk fiskeriovgivning, som fremdees er basert på avtaens opprinneige bestemmeser. På grunnag av drøftesene med de interesserte fiskerorganisasjoner i Norge i januar 957 om den vitenskapeige komites innstiing, hadde en fra norsk side fått ført opp på dagsorden smn egen post spørsnået om effektiviteten av de beskyttesestitak som ved avtaen er innført i de nordige farvann av avtaemnrådet, og spørsmået om behovet for å Øke beskytteseseffekten. På møtet be det agt fren og redegjort for en norsk rapport angående den arktiske torskebestand. Rapporten ga en oversikt over skreiforekonstene ned gjennom tidene og de vitenskapeige undersøkeser angående beskatningen. Redegjøresen konkuderte ned at på grunnag av det foreiggende tnateriae var det grunn ti å frykte for at de beskyttesestitak som er satt i verk, ikke er tistrekkeige, og at det er nødvendig å skjerpe bestemtnesene. Eti~be;t A fs Hafdan Nagegaard ~:~e:,~ :ad:ci BERGEN Kjøper Tørrf'isk.. Sat:f'isk Sid.. Rogn Fra norsk side be det derfor sterkt fremhodt at denne sak straks nåtte tas opp ti nærmere behanding innen kmntnisjonen. Etter forsag fra den britiske deegasjonen, smn var enig, be det vedtatt å annode Det Internasjonae Råd for havforskning straks å ta saken opp ti studium, og at kommisjonen nåtte få rapport fra havforskningsrådet snarest nuig. Ved at saken i første omgang behandes av Det Internasjonae Havforskningsråd vi samtige interesserte nasjoner, også Sovjet-Samvedet, kunne bi engasjert i disse drøftesene. Ved siden av de spørsmå som her er nevnt be også kontroen og gjennomføringen av regueringsbestemnesene inngående diskutert. Det var en utbredt oppfatning at en tnåtte søke å komme frem ti mer ensartede bestemneser på dette område, og at en også måtte overveie kontrotitak av internasjona karakter. Ven i betraktning av at den nåværende overenskomst ikke har noen bestemmeser om dette, er det sannsynig at disse spørsmåene vi bi tatt opp i sin fue bredde i forbindese med forhandingene om en ny overenskomst ti erstatning av overenskmnsten fra 946. umiddebar tiknytning ti nøtet i den permanente kommisjonen be det hodt en uforme konferanse meon medemmene i kommisjonen, og på denne konferanse hadde også Sovjet-Samvedet representanter. Avtaen fra 946 angår bare maskevidde bestemmeser og ninstenåsbestemmeser, og disse bestemmeser er tatt inn i seve avtaen. Dette har begrenset kommisjonens virksomhet, og det har vært ansett ønskeig å kunne gi kommisjonens arbeid en videre ranne, sik at den kunne drøfte og anbefae også andre arter av regueringer, og regueringer for ae arter fisk, herunder også sid og skadyr. Konferansen drøftet et utkast fra britisk side. utarbeidet på grunnag av en rekke tidigere uformee drøfteser. I store trekk var det enighet om de prinsipiee retningsinjer, og det er grunn ti å tro at en i nær fremtid vi oppnå enighet om en tifredsstiende avtae, som kan danne grunnag for en effektiv behanding av nødvendige beskyttesestitak forn ordsjøen og det nordøstige Atanterhav inkudert Barentshavet. På grunn av den internasjonae konferanse som ska hodes i Geneve ti våren, innkat av De Forente Nasjoner, ti behanding av havets fokerett, hvor også spørsmået om internasjonae fiskeriregueringer vi bi et viktig punkt på sakisten, kan en neppe regne med at det bir inngått noen ny avtae før deme konferanse har vært hodt. 553

8 Nr. 46, 4. november 957 IVIeding fra Fiskeridirektøren. STORTRÅLERNES LØNNSOMHET 956 Ved sekretær A. Ho-m" I «Fiskets Gang» nr. 45, 957, be gitt en neding mn stortråernes fiske i 956. I denne meding ska en behande stortråernes Ønns0nhet i samne år. Det statistiske grunnag for undersøkesen er de årsregnskaper smn rederne sender inn ti direktoratet. Tota fangstnu:ngde og -verdi I øpet av årrekken er den totae fangstmengden ti stortråerne nesten tredobet, - fra tonn ti tonn regnet i ferskfiskvekt. Verdien er på sannne tid gått opp ti nesten det firedobe, - fra 6, ti 24-, mi. kroner medregnet biprodukter (se tab. ). Taet på tråere son har detatt i fiske i denne perioden er bare Økt fra 2 ti 23 farkoster. Betrakter en sannensetningen av fangstmengden nærmere, vi en se at forhodet meom satfiskkvantun og ferskfiskkvantum er bitt sterkt endret, særig i de siste årene. VIens satfiskkvanttnet Økte jannt i ae år fran ti i dette året viste det en svak nedgang - å ferskfiskkvanttnet under 9L9-nivået i 950, 95 og 952. VIen så økte det sterkt i 953 og 954, og denne utvikingen fortsatte i 955 og 956. I ] 956 steg også satfisonengcen betydeig. Denne sterke øking i ferskfisktråingen nå sees i sannenheng ned utbyggingen av fietproduksjonen. Det kan i denne forbindese nevnes at et bestent fi eteringsanegg aene i 956 eide G stortråere smn gikk i ferskfisktråing for bedriften. Gjennmnsnittsprisene på satfisk og ferskfisk fra tråerne har vært stigende opp ti 953, da en fikk et kraftig prisfa. Prisfaet vat spesifikt for tråfanget fisk, for så vidt smn de gjennomsnittige torskeprisene i sin aminneighet var stigende i sanne periode. I 954 gikk ptisene opp igjen både for satfisk og ferskfisk, og denne utvikingen fattsatte i 955. I 956 fikk en prisfa på de feste fiskesorter. Satet torsk gikk ned fra kr.,46 ti kr.,37 pr. kg, fersk torsk gikk ned fra kt. 0,66 ti 0,64 pr. kg, nens gjennmnsnittsptisen for samtige sorter - biprodukter inkusiv - gikk ned fra kr. O, 7 ti kr. 0,69 pr. kg. VIens eet var fetskfisken smn steg sterkest i pris i 954, var det satfisken smn steg sterkest i 955 og fat nest i 956. Av de uttaeser som be innhentet i sanbanc tnec regnskapsoppgavene, gikk det fram at den genetee kataktetistikk av fangstforhodene i 95G var «middes gode». Av ner spesiee nerknader kan nevnes at fisket på FinnmaTkskysten var godt om våren, men nindre bra i septenber/oktober. Ved Bjørnøya var fisket godt fra apti og utover smnneren. Fisken var ti des småfaen, men av god kvaitet. Fra høsten og utover var dessuten fangstforhodene gode ved Svabard. Derinot var fisket dåtig hee åtet i Barentshavet og Senjafetet so het fei også j 956. Avsetningsforhodene karakteriseres smn gode. I fig. er gjengitt en grafisk franstiing av hngsttaene i tabe. Gjennomsnittsfangstene i figur 2 er vist en grafisk franstiing av de gjennonsnittige fangstnengder pr. tråer i perio- Tab.. Fangstmengde og -verdi Ae s~ortråere. År Anta farkoster Fangstmengde, fersk tonn Fangstmengde, sat tonn Fangstmengde, omregnet* tonn Fangstverdi, eksk. biprod. mi. kr Fangstverdi, ink. biprod. mi. kr *Omregnet ti ferskfiskvekt,- satfiskvekt okt med 94 prosent for fangst fra Vest-Grvnand, og~med 72 prosent for de øvrige feter. Taene omfatter biprodukter. 554

9 Nr. 46, 4. november 957 den Gjennomsnittstaene er regnet ut ved at den totae fangsttnengde, omregnet i fersk vekt, ti tråerne hvert år er di vidert ned anta tråete son har vært i Yirksmnhet. På denne tnåten vi gjennomsnittstaene være infuert av føgende faktoter: a) N aturgtunnaget, - herunder fiskeforekomster og værfothod. b) Tråernes driftstid, - ikke ae ttåere hat vært i fu virksomhet hee året. c) Erfaring og dyktighet ti tnannskapet, og da sætig ti skippet og ttåbas. En går ut fra at dette siste mmnent spier en stot roe for fangstresutatene. Dessuten er det grunn ti å anta, at fordi det nødvendigvis må ta tid ti å innvinne sik erfaring og dyktighet, vi fangstresutatene for de sist tikomne tråerne generet igge avere enn gjennomsnittet ti ttåere som har vært i virksonhet i engre tid. Ut fta dette resonnejnent skue en kunne utede at i år med stor tivekst i taet på tråete, vi en få en tendens ti avere gjennomsnittsfangster. Av figur 2 ser en at i perioden gjeder denne Tege så godt smn uten unnatak. Derned er ikke sagt at dette er den eneste årsak, eer for den saks skyd, hovedårsaken ti de sykiske svingninger i gjennomsnittsfangstene, sik de er regnet ut (jmnnfør det son er sagt fotan). Dessuten viser fig. 2 en tydeig stigende tendens i gjennmnsnittsfangstene fra 949 ti 956. Arsakene ti denne stigning kan være mange. Det en gjetne først vi tenke på er at fangsteffektiviteten, uttrykt f. eks. ved fangstmengde pr. tråtime o.., er økt. Itnidertid må en også hode åpen den muighet at bedting av avtaks-forhodene har muiggjort en tnet intens virksonhet enn tidigere. Ved revisjon av tråeroven i 95 økte betingesene for utvidet Anta tråere er i figuren angitt ved et ta på hver av søyene Tab. 2. Driftsresutater for stortråerne Gj.-snitt pr. farkost Driftsinntekter i at... kr. Herav ti: 2. Mannskapet Rederiet Rederiets kostnader Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita b. Is, sat og embaasje c. Leid arbeidshjep d. A~uranse av farkosten... - e. Vedikehod og avskrivning på tråutsyret... - f. Vedikehod av farkosten g. Adninistrasjon h. Sosiae utgifter Diverse uspesifisert Renteutgifter Punkt 3 --;- punkt Mannskapets inntekter pr. ukeverk Dette gir en årig inntekt pr. mann på Ti dette svarer en fu årsott for en fisker Anta mann pr. farkost..... Anta døgn i sjøen Anta døgn under fiske Anta fangstturer Fangstmengde, satfisk tonn Fangstmengde, ferskfisk tonn Fangstmengde i at, omregnet ti ferskfiskvekt, tonn Farkoststørrese, br.-tonn.... Motor, HK.... Anta farkoster med i undersøkesen , , , , , , Ekskusiv biprodukter. sss

10 Nr. 46, 4. november 957 tråfiske. Begrensningene i adgangen for tråerne ti å iandbringe fersk fisk be opphevet. Ned intensere virksomhet nenes her at farkostene har vært i drift en stadig engre tid av året, med derav Økte fangstmuigheter. Dessverre manger en tibakegående ta som kan beyse dette forhod tistrekkeig. Driftsresutater i 956. det etterføgende ska en se nærmere på hvoredes driftsresutatene be for tråerne under de fangst- og mnsetningsforhod som rådet i 956. tabe 2 har en for sammenikningens skyd tatt ned regnskapsta for hvert av årene fra og med 953. Regnskapstaene for 956 bygger på oppgaver fra 9 farkoster som må ansees å ha hatt fu virksomhet hee året. Av disse hadde farkost drevet vintersidfisket i tiegg ti tråfisket. Inntektene og kqstnader på vintersidfisket er ikke tatt med i de totae driftsinntekter og -kostnader. Fangstmengde. I gjennomsnitt pr. farkost for de 9 tråerne som hadde fu virksomhet i 956, var satfiskmengden tonn og ferskfiskmengden 76 tonn. Regnes satfisk vekt om ti ferskfisk vekt (omregning - se note ti tabe ) utgjør den totae fangstmengde pr. farkost 538 tonn i 956. Gjennomsnittsfang i2- Jengde on regnet fersk, kio Verdi, kroner Heng de satfisk, kio Mene de fersk fisk, kio," " "...,;.:.:.;:.::.:.:...,.. / / 4- / / ,,..." /.... ''... "".., ' / /.,.... ~ 0~--~----~~~--~~-~~ ~~~~~~~ o 95 OS? 953 BS4 955" 95'(., Fig.. Ae stortråere. Fangstmengde og -verdi. sten for de 9 tråere i 956 å atså 5 pst. avere enn for de 4 tråerne i 955. Det var på satfiskmengden denne nedgangen kmn. Det ska her skytes inn at de 4 farkostene som ikke hadde fu virksomhet i 956, drev hovedsakeig satfisktråing. rrar en disse farkosters fangstmengde ned i beregningen, bir ikke forhodet meom satfiskmengde og ferskfisknengde vesentig endret fra 955 ti 956. Den reative nedgang i satfiskmengden i tabe 2 kom ikke av at satfisktråingen ga så mye dårigere resutater enn ferskfisktråingen. Betrakter en 7 av tråerne smn drev satfisktråing i begge år, finner en at gjennomsnittsfangsten pr. båt var faktisk itt høyere i 956 enn i 955. Rett nok var det uikheter fra farkost ti farkost - noen hadde nindre, andre hadde større fangst i 956 enn i 955. Betrakter en 4 ferskfisktråere son drev ferskfisktråing i begge årene, finner en notsatt forhod - gjennomsnittsfangsten sank itt. 'Tar en ytterigere en tråer Ined- nenig en som drev ferskfisktråing i 955 og satfisktråing i og regner ut gjennonsnittsfangsten pr. farkost (i ferskfiskvekt), finner en at nedgangen var bare om ag 2 pst. fra 955 ti 956. Det var derfor de 7 farkoster smn kom i tiegg ti disse 2, som senket gjennomsnittsfangsten ytterigere. Dette var hovedsakeig ferskfisktråere. Av de 9 heårsdrevne tråerne i 956 var nesten havparten ferskfisktråere. 8oo 7co t60q 5'oo 4oo 3oo I forrige neding be fangstforhodene for storto.2.oo ~ ((o o coo 2 a [ ] [ o 6 (~f9 95"0 95'"C 952 t9s3 95" I$SS' f95'~ Fig. 2. Gjennomsnittig fangstmengde pr. tråer. 556

11 tråerne karakterisert son gode i årene 954 og 955 mens direnot forhodene var dårige i 952 og 953. 'Tar en i betraktning det som er sagt foran 0 fangstmengden (onnegnet i ferskvekt) for de 2 tråerne smn var ned i begge år, kan fangstfothodene i 956 karakteriseres som over niddes. Måt etter gjennmnsnittig fangstverdi pr. farkost, nå 956 heer betegnes som middes. De 4 tråerne smn ikke hadde fu drift i 956, og smn derfor ikke er kommet med i tabe 2, hadde en gjennomsnittsfangst på om ag 750 tonn, ferskfiskevekt. Dn}tsinntekter. Den gjennmnsnittige driftsinntekt for de 9 tråerne i 956 var kr Denne verdi omfattet verdien av ferskfisk, satfisk og biprodukter. Avgift ti omsetningsag er trukket fra. Dessuten omfattet driftsinntektene et beøp på gjennomsnittig kr. 34: 200 som ikke direkte kan kae~ fangstinntehter. FoThodet var at 6 av tråerne var borteid på fast kontrakt hvoretter farkosteieren fikk en på fothånd fast avtat sun. Dessuten skue eieren dekke driftsutgifter som drivstoffer o.. samt vederag ti nannskap. Det viste seg da at summen av eiebeøpet og utgiftsbeøpet dekket av eieten, be større enn fangstverdien. Dette tiegget ti fangstverdien utgjotde kr i gjennonsnitt for de 6 tråerne son. var botteid. Dette betydde at den faktisk oppnådde gjennomsnittspris på fangsten for disse farkosters vedkommende å høyere enn den vanige i sesongen. viannskapets inntekter be derimot ikke berørt av dette fothod. En vi såedes se at mannskapets ptosentande av driftsinntektene gjengitt i tabe 2, gikk ned, - fra 4,4 pst. i 955 ti 40,g pst. i 956. SpTedningen mnkring den gjennomsnittige driftsinntekt på kr så sik ut: farkost hadde fra 600 ti 799 tusen kroner i driftsinntekter, 5 farkoster fra 800 ti 999, 3 farkoster fra 000 ti 99,6 farkoster fta 200 ti399, farkost fra 400 ti 599 og endeig 3 fatkoster fra 600 ti 799 tusen kroner i driftsinntekter. forhod ti året før, sank dtiftsinntektene i 956 ned om ag O pst. pr. farkost i undersøkesesnateriaet. Dette var resutat av avere fangstmengde, reativt mindre ande satfisk og avere priser på såve fersk- smn satfisk. De 2 farkostene som var med i undersøkesen i begge år, hadde i 955 en gjennomsnittig driftsinntekt på kt Året etter sank inntekten ti kr , d. v. s. tned 0 ag 5-6 pst. NiannswjJet.s inntekter. Nr , november 957 Av driftsinntektene utgjorde mannskapsinntektene i at i 956 gjennomsnittig kt pr. farkost (se tabe 2). D~nne størrese onfattet at vederag ti arbeidet i forn av fiskernes ott-inntekter, faste hyrer og ekstraottcr ti de av nannskapet som var avønnet sik. VIannskapsstyrken varierte fra 24 ti 3 mann på de uike farkoster og virksomheter, gjennomsnittig bemanning var 27 mann. Det var 2 mann fætre enn fot undetsøkesesfarkostene i 955. Som pekt på tidigere var imidertid antaet ferskfisktråere reativt større i 956, og ferskfisktråere har gjennomgående mindre mannskap enn satfisktråete. På de førstnevnte å nannskapsstyrken gjennmngående på nann. Dessuten kom det ti fere nindre tråere i størresen br.tonn i 956. Gjennomsnittstonnasjen gikk ned fra 464 br.tonn ti 427 br.tonn og HK-antaet fra 796 ti 733. Fiskerotten, d. v. s. den ott som be utbetat ti vanige fiskere for den totae virksomhet i året, var i 956 gjennomsnittig kr Spredningen omkring dette gjennomsnitt så sik ut: Fiskerne på av ttåerne hadde fra ti 999 kroner i årsott, på 4 av tråerne fra ti kroner, på 4 av tråerne fra ti kroner, på 6 av tråerne fta ti kroner, på av tråerne fra ti kroner og endeig hadde fiskerne på 3 av tråetne årsotter fra ti kronet. Ti satnmenigning kan nevnes at ingen av ttåerne i 955 ga årsotter under kroner, nens hee 6 av de 4 ga årsotter fra ti kroner. I tabeen er dessuten oppgitt et annet inntektsbegrep, nemig «årig inntekt pr. mann» (punkt 8). Dette svarer ti de totae nannskapsinntekter (punkt 2) dividert med anta mann i at (punkt 0). Denne størrese er infuert av de faste hyrer og eks traottene. Mannskapets inntektet utregnet pr. ukever<. be i 956 kt. 400 i gjennomsnitt. \tfannskapets totae anta ukeverk er da regnet sik: For de faste mannskaper er regnet ned fu syssesetting på farkostene hee året. For de øvrige av mannskapet har en regnet med den tid disse ikke har kunnet ta annet ønnet arbeid, d. v. s. den tid farkosten har vært i sjøen puss de korte opphod ved and for ossing og utrustning ti ny tur. Proviantutgiftene kan ansettes ti kr pr. mann. Disse utgifter bærer fiskerne av sine egne ottinntekter. SS7

12 Nr. 46, 4, november 957 Rederiets inntekter og kostnader. Rederiets ande av driftsinntektene utgjorde i 956 kr i gjennonsnitt pr. farkost, e. v. s. on ag 60 pst. (se tabe 2). Rederiets kostnader, ekskusiv avskrivning på farkosten, beøp seg ti godt og ve 600 tusen kroner i gjennonsnitt pr. farkost i 956. I forhod ti kostnadene i 955, var dette en stigning på om ag 8 pst.. Og enda besto undersøkesesutvaget i 956 av reativt fere nindre farkoster, i størresen br.tonn, enn i 955. Isoerer en denne virkning, og ser på hvordan kostnadene har utviket seg for de 2 farkostene som var ned i undersøkesen begge år, finner en en kostnadsstigning på hee L~ pst. Drivstoffkostnadene son var den dmninerence kostnadsposten for tråerne - hee pst. av de totae driftsinntekter, og mn ag 45 pst. av de totae driftskostnader - steg ned on ag 5 pst. fra 955 ti 956. Dette svarer ti prisstigningen på fyringsojer fra sutten av 955 ti sutten av 956. Av andre poster smn Økte betydeig, kan nevnes is, sat og enbaasje, eid arbeidshjep og vedikehod av farkosten, nens derimot redskapskostnadene viste nedgang. Posten diverse LtsjJesifisert omfatter b. a. fangstassuranse ned et beøp på mn ag kr Den størrese som er gjengitt under punkt 6 i tabe 2, viser det beøp smn be igjen ti avskrivning på farkosten sant forrentning av den investerte kapitaen i farkost og redskaper. I gjennomsnitt for de 9 tråerne var beøpet ti avskrivning og forrentning kr pr. farkost, og spredningen mnkring dette gjennmnsnitt så sik ut: 3 tråere hadde nindre enn O, 4 hadde fra O ti 49 tusen kroner, hadde fra tusen kroner,. 7 hadde fra 00 ti 49 tusen kroner, hadde fra 5 O ti 99 tusen kroner, hadde fra tusen ktoner og 2 tråere hadde fra 250 ti 299 tusen kroner. Ti sammenikning kan nevnes at av de 4 tråerne i 955, hadde hee 5 farkoster over 250 tusen kroner ti avskrivning og forrentning. Et forhod son bør tas i betraktning når en spesifiserer denne størrese for den enkete farkost, er at den i noen utstrekning kan være infuert av skjønn for så vidt angår enkete kostnadsposter. Det gjeder vedihehod av farkosten og vedikehod og avskrivning jjå tråutstyret. Det kan nemig ofte være vanskeig å dra et riktig skie neo:m de påkostninger smn ska beastes som driftskostnader i form av vedikehod, og de som ska aktiviseres som kapitaøkning. Under hensyntagen ti disse forhod kan det være hensiktsnessig å se på et to-årsgjen- nomsnitt i stedet, idet tifedige utsag for de nevnte posters vedkmnnence da vi jevnes ut for en stor de. De 2 farkostene smn var med i undersøkesen både i 955 og 956, hadde gjennomsnittig kr. G 300 ti avskrivning på farkost samt forrentning av kapitaen, og spredningen så sik ut: 2 farkoster hadde 0-49 tusen kroner, 2 hadde tusen kroner, 3 hadde tusen kroner, 2 hadde tusen kroner, 2 hadde tusen kroner og hadde tusen kroner ti avskrivning og forrentning i gjennomsnitt for de to årene 955!56. Det var smn en ser, nokså ujanne resutater fra farkost ti farkost. \!Ien så er også denne gruppe tråere nokså uhmnogen med omsyn ti farkostenes ader, størrese og teknisk utrustning, hvike naturig nok vi gjenspeie seg i inntekts- og kostnadsstrukturen. Smn nevnt foran, er avskrivninger på farkosten ikke tatt nec i kostnadsbeøpet i tabe 2, punkt 4. Å beregne avskrivning på farkostene byr på atskiige vansker, - særig er eet vanskeig å få et brukbart uttrykk for hva fåten vie koste ny i dag. Det er dette verdigrunnag som nyttes ved avsnivningsberegningene i undersøkesen. Men også fåtens økonomiske evetid er vanskeig å fastså. På oppgaveskjemaene be eet stit spørsmå mn farkostens bokførte verdi, om antatt gjenanskaffingsverdi i dag og om avskrivninger. Ikke ae svarte på disse spørsmå. Den bokførte verdi av 5 av tråerne beøp seg ti kr i gjennomsnitt. Gjennomsnittstonnasjen for disse var om ag den samne smn gjennmnsnittet for ae 9 tråere. For 4 av tråerne be gjenanskaffingsverdien ansått ti om ag 2,5 mi. kroner i gjennmnsnitt - atså ve det dobe av den bokførte verdi. Forsvarige avskrivninger be for av farkostene oppgitt ti kr i gjennonsnitt. Gjennomsnittstonnasjen for disse I farkoster var 4 br.tonn - atså en de avere enn gjennomsnittet for samtige 9. Regner en med at tråerne har en økonmnisk evetid smn svarer ti en avskrivningssats på L!-5 pst., vi dette gi et avskrivningsbeøp på tusen kroner dersom et verdigrunnag på 2,5 mi. kroner pr. farkost nyttes. Det er muig at dette verdigrunnaget er noe overvurdert. Som en bruk- CHR. IRGENS SØNNER... BERGEN Teegramadresse: IRGENSES TAUVERK SNØRER TRÅD LINER- NYLONGARN 558

13 Nr. 46, 4, november 957 bar tinærming kan en imidertid nytte en avskrivning på kr i gjennomsnitt pr. farkost. wiec dette avskrivningsbeøp ga driftsåret r956 ikke overskott, nen heer et nindre underskott, dersom ae 9 tråerne sees under ett. Som pekt på foran, dekker irnidertid gjennomsnittstaene over store uikheter fra farkost ti farkost. Av disse 9 tråerne hadde om ag havparten større eer Inindre underskott, en fjerdepart hadde driftsoverskott på under kr , mens on ag en fjerdepart hadde driftsoverskott fra ti uoner. I nedingen om tråernes ønnsmnhet i 955, be det pekt på at bant de dårigste farkostene, var hovedsakeig farkoster i neomstørresen br.tonn. Denne konkusjon kan ikke trekkes av undersøkesesmateriaet for 956. De farkoster smn ga driftsundetskott var mntrent ikeig fordet på både grunnen br.tonn og gruppen hr. tonn, og eet gjennonsnittige driftsunderskott pr. farkost var omtrent det samne for begge grupper. Smn konkusjon kan en si at driftsåret 956 fangstnessig sett var et bra år for stortråerne. Resutatet nå i forhod ti tidigere år nænnest hetegnes smn over niddes. Inidertid hadde en noe fa i gjennomsnittsprisene på fisken og dessuten en betydeig kostnadsstigning. N ettoresutatet for rederiet be derfor betydeig dårigere enn året før, og nå heer betegnes smn dårig dersom ae tråerne sees under ett. For nannskapet ga fisket i 956 niddes utbytte. Eksport av ae sorter SILD - FISK K føeagere Meding fra fiskeridirektøren. Teefoner: 92, 99 Teegr. Hausviko BERGEN Senkningsområde for sprengstoff~ Etter forsag fra Marinekmnmando Vestandet, har \arinens overkommando godkjent opprettesen av et senkningsornråde for sprengstoff i Osterfjorden, (sjøkart nr. 209). 0nrådet er begrenset av en sir kei med radius 3 kabeengder son har sentrum i posisjon BERNESTANGEN LYKT - 3 /± kabeengde. "RHODIA" NYLON-GUT er midt i binken. -~ Den har styrke, varighet og jevnhet. Den har de pakninger DE foranger. Store sneer fra 3000 ti 200 m. Pastikk-sneer a 50 eer 00 m. Bunter a 4 X 25m sammenhengende. gut! SS9

14 Nr. 46, 4. november 957 Småsid- og feitsidtokt med "G. O. Sars" i Norskehavet og Barentshavet fra 9. jui ti 3.august 957. RafJjJort cw Oav Dragesunc og Rikard Ljøen. Detakese. Fra Havforskningsinstituttet: Cand. rea. Oav Dragesund, cand. rea. Rikard Ljøen (24. jui- 5. august), kjeniker Kristian \Vihemsen (9. jui- 24. jui) og tekniker Oddvar Dah. Smn instnnnentsjef fungerte Oe Bjerke, og som asdic-operatører Reidar Karsen og Einar Sørstrønen. Skipet be ført av Dagfinn Sætre. Notbas Ingof Eikrern sto for de praktiske fiskeforsøk. "B. O SARS" Fe/.sidoA-.9jv/- 3 ovgv.sii.9s7.. Bo/y. x BoiiJyJ To6isvod, fio/. o Fu hydr. s. )( ro hydr. s J 706tS-w0: fcjv. O o_ Snurpe/rost. S/7 4f \.20 60:j._._ OFOTEN og TY3FJORD. 560 Fig..

15 Nr. 46, 4. november 957 Program. «G. O. Sars» be i år for første gang stit ti disposisjon for et systenatisk snåsid- og fetsidtokt. Hovedoppgaven for toktet var å undersøke nuighetene for et eventuet industrifiske etter umoden sid på bankene utenfor kysten i jui-august, og :5tudere forhodet nemn utbredesen av sidynge i fjordene og ute i havet. Dessuten be det satt opp et reativt stort hydrografisk progran ned spesie tanke på å undersøke vannmassenes bevegeser. Det be videre panagt å ta en rekke vertikae panktontrekk (0-00 m) for å undersøke sannenhengen meom eventuee sideforekmnster og mengden av dyre-pankton. ToktbeskTivese. Den 9. jui gikk «G. O. Sars» fra Bergen ti Aesund hvor notbas Ingof Eikrem kmn mnbord. Feitsidbruket, som be eiet av Nicoai Sande, Aesund, be tatt mnbord i Spjekavik den O. jui, og sanme dag om kveden gikk vi fra Åesund. På fig. er kursene og stasjonsnettet for toktet satt av. De forskjeige symboer viser hvor vi tok bathytermografstasjon, fu hydrografisk stasjon, vertikae panktontrekk og sepetrekk med tobisvad. Tobisvadet er en iten peagisk trå som en fanger fiskeynge med. Tråen be tauet ned to knop og vanigvis i tre forskjeige dyp a 5 minutter. Ned 50m wire gikk tråen i 45 n dyp, ned 25 n wire i 23 m og med 00 n wire i 2,5 n dyp. UndeTSØkesene på bankene og ute i havet be foretatt på nordovertur i tiden 0. jui-7. august. I dette tidsrom be det gjort to prøvekast nec snurpenot og to garnforsøk. Dessuten var basen i ettbåten fere steder for å undersøke nærmere noen av de forekomstene vi registrerte på asdic og ekkoodd. F~6rste sideregistrering fikk vi den 2. jui ved BN 63 48', LvV 3 48'. Værforhodene var dessverre ikke så gode at vi kunne sette notbåtene på sjøen, nen basen var ute i ettbåten, og etter det han kunne kjenne ned håndoddet var det stor sid. 2 feitsidgarn be satt ( O ned 26 omfar og 2 med 28 omfar), nen drivgarnsforsøket ga ingen fangst. Det er sannsynig at det var kjønnsnoden sid smn be registrert. To russiske sidechivere be observert i dette område. Basen var også i ettbåten den 5. jui ved BN 63 o 48', LE 8 o 02'. Sida vi observerte her var iten. sannsynigvis småsid.. og det var spredte og snå stimer. På strekningen innover mot Skinna den 7. jui be det registrert et sammenhengende sør på ekkooddet. Det be gjort gjentagne forsøk ned kanonhåv og to bis vad, men de ga ingen fangst. Garnenken be derfor satt ved stasjon 496 (BN 65 47', LE 9 09'). Også her dro vi svarte garn. Første prøvekast be gjort den 2. jui ved stasjon 523 (BN 69 05', LE 7 47'). Her be det fanget 50 h kohnue, som gikk i overfaten i et ganske stort mnråde. Det var dessuten oppbandet en de torsk-, hyse- og seiynge i fangsten. Fig. 2 viser registreringene av forekomstene. Ved skutesida observerte vi tette stimer av sideynge, som vi fanget med stanghåv. Kohnuen beitet på denne yngeen. Andre prøvekast be gjort den 30. jui ved stasjon 59 (BN 70 40', LE 2 45'). Det var ti des god registrering på asdic og ekkoodd. Fig. 3 viser en de av ekkogrammene tatt ved denne stasjon. Fangsten besto hovedsakeig av sideynge, men den var så iten at den gikk ut gjennom naskene i nota under tr6rkingen. Det be dessuten fanget 2 bekksprut, 7 badsid, 65 torsk, 34 hyse- og 7 seiynge. Ved BN 72 9', LE 22o 5', fikk vi den 0. august bra registrering på asdic og ekkoodd. Lett- Fig

16 Nr. 46, 4. november 957 båt og notbåter be satt på sjøen, nen stinene Øste seg opp og vi fant ingen igjen son vi kunne kaste på. Ekkooddregistreringene tydet på det var ynge av sid, torsk og hyse vi observerte. 'Tobisvadet be tauet og fanget 7 hyse- og torskeynge. En størjestin be observert i dette onuådet. På nordovertur avsøkte vi også Vestfjord, Ofotfjord, Tysfjord og Eidsfjord i tiden jui. I disse fjorder be det ikke observert sid, unntatt ved innøpet ti Eidsfjord hvor vi hadde kontakt ned en de sideynge. Fra 8. august ti 27. august be føgende fjorder avsøkt: Varangerfjord, Tanafjord, Laksefjord, Porsangerfjord, Refs botn, Repparfjord, Øksfjord, K vænangen, Usfjord, Andfjord, Ofotfjord, Tysfjord og Vestfjord. Det be observert sideynge i ae de nevnte fjor.der unntatt i Varangerfjor og Tanafjord. Prøvekast be foretatt i Laksefjord og Porsangerfjord. I Laksefjord fikk vi bare sideynge i noten, i Porsangerfjord var der også oppbandet en de Y2 års gamme sid i fangsten. På vei sydover fra Vestfjord gikk vi over Trænabanken, Skinnabanken, Hatenbanken og Frøyabanken. Da vi passerte mnrådet memn Hatenbanken og Frøyabanken den 29. august om!norgenen, registrerte vi en de småsid. Vi hadde kontakt med to snurpere på dette fetet. De var kmn Inet ut dit på grunnag av en neding fra en hvafanger smn hadde observert sid der dagen før. V i stoppet og avsøkte nærmere dette området utover dagen. Basen var ute i ettbåten og han kunne se sida i overfaten på fere forskjeige steder. Vi hadde også kontakt ned snåsidstimer under innseiingen ti Bjørnsund om kveden den 29. august. ForeØjJige Tesutater. De edste årskassene av den unodne sida (3-4- og 5 åringene), hadde vi ingen kontakt med under avsøkingen ute i havet. Inne ved kysten og i fjordene be eet i jui-august tatt ubetydeige fangster av feitsid og badsid, nen denne sida var neppe komnet inn fra havet. Det var troig sid som har vokset opp og overvintret i fjordene. I den tiden vi arbeidet i Varangerfjord, be eet tatt noen snå- Fig. 3., " r ~._.,, \ ~~ t ~,..~ ~,.~ _., : ~ '' J 562 Fig. 4.

17 sumper i Jarfjord (en sidegren ti Varangerfjord). Vi fikk en prøve av denne sida, og i tabe er adersfordeingen satt opp. Tabe. Aderssamnense tning av feitsid tatt 20. august 957 i J arfjord: AdeT () 7 Anta Det frengår av tabeen at 953-årskassen ( 4-åringene) dmninerer prøven. En kan med nokså stor sikkerhet si at denne sida ikke var kommet inn fra havet i smnner. Det be også nerket 200 sid i J arfjord. PanktonpTØvene vi tok i områdene vest og syd Nr. 46, 4. november 957 for Bjørnøya (på stasjonene 69, 620, 623, 63 og 635) var betydeig rikere enn de vi tok inne ved kysten og på bankene utenfor. Wiborg (955) og Corett (953) konstaterte store konsentrasjoner av pankton i de sanne mnrådene rundt Bjørnøya i i juni måned. De største konsentrasjoner av pankton finner en nordaust for Jan \!Iayen i grensemntådet meom kadt og tenperert vann. Det er derfot sannsynig at den unodne sida trekker oppover not disse traktene i jui-august da atanterhavsvannet, smn hovedsakeig dekker mntådene fra eggakanten og et stykke utover, er fattig på pankton. I Barenthavet er vårt kjennskap ti sidas utbredo o 2o 3o 75 ~~~~~~~-+~~~~-~~~~~~~~~_L~~~~~~~~~~~~~~~~-i-L-L~~?so 70~ ~ TEMPERATUR 20M. u G O SARS" 9.jui- 3.auqust Fig " 563

18 Nr. 46, 4. november 957 ese nangefu, men også her vi en troig finne sida engst borte fra kysten på ettersmnneren. På dette toktet fikk vi en rekke gode kontaktpunkter for sid-, torsk- og hyseyngeens utbredese i jui-august. Når strønberegningene foreigger, skue en ha nuigheter for å si hvor yngeen er gytt og hvike veier den føres videre. tabe 2 er det satt opp en oversikt over anta tråstasjoner son be tatt i hvert snitt og anta ynge pr. trekk av sid, torsk og hyse. Tobisvadet fanget neppe representativt når det gjadt O-gruppen av sid, som særig om dagen står samet i stimer over begrensete områder. O-gruppen av torsk og hyse derimot står mer spredt over store områder og var ettere å fange. Fig. 4 viser et ekkogram hvor registreringene hovedsakeig skydes hyse- og torskeynge. I-Iyseyngeen fant vi over hee kontinentasokkeen fra Hegeand og nordover, og videre oppover mot Bjørnøya og Østover ti Skapen og Kidinbanken, spesiet i kjernen av Atanterhavsstrømmen. Vi kunne også i samme tidsrmn finne fiskeynge i fjordene (tabe 2). Da torsk og hyseyngeen føres nordover i samne strøm-system som sideyngeen, vi O-gruppen av o O S 00 f ". ~ a g. ff" tt f!. f.t t. 6 V ~ "' ~ ""'"" ----~ t\, TYSir/Q8Q '- ti.fs \..\:.2S. vu t?».2 Wi/J.f 'i:, sid, torsk og hyse være å finne i de sanne mnrådene, så enge de ever peagisk. Grunnen ti at vi bare fant to sikre hodepunkter for sideyngeens utbredese ute i havet nå være at den står i stimer over begrensete onuåder, og er derfor vanskeigere å finne. Den kvantitative fordeing av sideyngeens utbredese, ute i havet og inne i fjordene kan en foreøpig ikke si noe om, da det er vanskeig å skaffe seg representative prøver av yngeen med de redskaper en har i dag. Det vie være av stor betydning om en kunne komme fram ti en peagisk trå, som kunne fange sideynge i sommerrnånedene, juni, jui og august. Hydrografi. Temperaturforhodene i 20 m dyp fra kysten og utover så angt undersøkesene be foretatt er iustrert ved et kart (fig. 5) som viser at de varmeste mnråder (over 9 ) i dette dypet finner man i noen avstand fra and med avere tenperatur inne ved kysten og i grensemnrådene neom den norske gren av Atanterhavs-strømmen (Gofstrømnen) og,. 4. c.,, t: s p i. tt' kadere vannmasser i de sentrae områdene av Norskehavet og i Barentshavet. IVx ~ :w.. ~ \ '\ o--o ~' (}roten.st S46 2S.Wf:J5'. -.st V.!)57.. O"' O 2(} JO ~.i./' / / ~ Y..: Fig. 6.

19 Nr. 46, 4. november 957 I jui-august er somneroppvanningen konunet så angt i de øverste agene at kartet ikke representerer tetnperaturfordeingen i overfaten. Særig gjeder dette i seve kyststrømtnen hvor stabiiteten er reativt god. Utenfor Hegeand var temperaturen i de øverste O n på stasjonene nænnest kysten I 0-2,5 o, nens den enger ute var o o -I o. Utenfor Vesteråen var temperaturen i de tisvarende vannag 9 - o og angs kysten og på bankene utenfor Trmns og Finntnark 0 - o. I grenseområdene neom Atanterhavs-strØn- tnen og kadere vanntnasser i de sen trae mnråder av Norskehavet og Barentshavet er forhodene i overfaten og 20 m ikke vesentig forskjeige. I Ofoten og Tysfjord var temperaturen unormat av i 5-80 m. (Fig. 6). Temperaturforhodene i dette ag var troig ugustige for et eventuet sommerinnsig av feitsid i to nevnte fjorder. Også i 955 og 956 var eer i august nåned foretatt hydrografiske undersøkeser utenfor Troms og Finnnark ti ca. 80 n. n. ut fra kysten. En sammenigning meom dette års tnateriae og de forannevnte viser at den gjennomsnittige tetnperatur i de øverste 30 m var i 957 ca. 0,5 o høyere enn i 956 og,5-2,0 høyere enn i 955. Temperaturen ved bunnen var i store trekk den samme i 957 og 955, mens den i 956, særig utenfor Øst FinntnaT(, var merkbart avere (ca. 0 ). J{onkusjon. En kan normat ikke regne med å finne drivverdige feitsidforekmnster på bankene utenfor kysten i jui-august. På denne tiden er sida sannsynigvis på næringsvandring i de mest produktive onwåder i Norskehavet og Barentshavet. En må regne med at det er bare en de av sideyngeen som driver inn i fjordene og bir utsatt for fiske de første eveår. Småsid- og feitsidundersøkesene bør fortsette etter sanme oppegg smn i år. Det er nødvendig at en foretar hydrografiske nåinger tned spesie tanke på å undersøke vannmassenes bevegeser og kartegge sidas beitemnråder i Norskehavet og Barentshavet. Det er i denne forbindese nødvendig å foreta produksjonstnåinger. Toktene nå også kotnbineres tned praktiske fiskeforsøk og kartegging av yngeforekmnstene. Litteratur: Corett, J Dry weight and fat content of pankton near Bear Isand Ann. Bio. 9. 'Wiborg, K. Fr Zoopankton in reaion to hydrography in the Norwegian Sea. 'Rep. Norweg. Fish. Invest. (4). Tabe 2. Oversiht over anta fiske-ynge jjr. trekk med tobisvad) bankene utenfor Nord-Norge. Anta Dato Snitt trekk Sid 2-3j7 Langs 64' mot kysten 2 4j7 Ona mot \V j7 Mot Setringen.... 6j7 Hat.banken mot N\V 8j7 Skinna mot NNO j7 Ytterhom over Træna mot N\V ;'7 Mot Skomvær j7 :Moskenesøy mot NW j7 :Mot Gimsøy ;'7 Anda fyr mot NW j7 Mot Andenes j8 NW av Hekkingen og N av Svensgrunnen j8 FugØya mot NW j8 Mot Bjørnøya j8 Bjørnøya mot Fugøya 8 9/8 Nord av Sørøy.... 0j8 Refsbotn mot NW /8 Gjemøybanken mot NO j8 Mot Nordkapp.. 7 3j8 Seppen-Reian 3/8 Setnes mot N 4 4-5j8 'viot Vardø.. 5j8 Vardø mot NO 5-6j8 Skopen-Kidinbanken j8 Østbanken.. Tota 03 To bis- pr vad trekk 0,2 0,,0 Torsk pr. trekk 0,4 0,8, 6,4 9,3 0,9 0, 0,3 9,0 3,0 2,0 2,3 4,0 3,0,0,7,0 Hyse pr. trekk,0 0,7,8 0,8,3 4,4 6,8 ',0 6,8 2,3 2,0 ',0 7,5 7,5 2,3 6,0,0 5,7,0 6,0 3,0 Oversiht over anta fis<e-ynge jjr. trehh med tobisvad) fjordene No d-norge- Anta Dato Snitt trekk Sid Torsk Hyse To bis pr. pr. pr. vad trekk trekk trekk 22-24/7 Vestfjorden.... 8,9 0,3 26j7 Vestfjorden ,0, /7 Lofoten-Ofoten 8 25j7 Tysfjord ,5 6j8 Varangerfjorden,0,0 6-7/8 Jarfjorden , 4,5 7-8;8 Varangerfjorden 3 2,7 3,0 2-22/8 Tanafjorden.. 2,0 23/8 Laksefjorden ,4,0 4, j8 Porsangerfjorden j8 Andfjorden.. 5,0 2,0 26j8 Svensgrunnen.. 2,0 6,5 27j8 Kvæfjorden... 5,0 4,0 27j8 Ofoten /8 Tysfjorden ,0 27j8 Vestfjorden 27,0 Tota

20 - 5, z ;-s..):. 5' ="'" : o < CJ) 3 o CJ) ""...0 tn... TOLLSTEDER Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 26. oktober 957 og i uken som en.dte 26. oktober. Tonn F~~k Fersk Fersk Fersk ~~:-k Fersk Fr~~sen Frossen Frossen F~~~en Frossen Frossen ~~~k Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk ~~rsk"' ~ at småsid storsid vårsid fangst- brising ~adt storsid vårsid fangst- småsid brising. as t torsk sei hyse yr kveite fyndre makre o., sid sid aure Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavan&"er Kopervik Haugesund Bergen [ , Forø [ Måøy Åesund Mode ' Kristian~und ~~~~d-~e.u~::::::::::: u = = = = = = = 3~;~ _244 _ 40 ~4[ _ 2 2~~~ 9~~ = 4 Svovær I Tromsø Hammerfest ~5 Vardø Andre I at I uken*) \ !_( 5769 *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av uketaene ikke atid stemme med taene for»i ate. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste ~~ ~ 388 9, 86: 78-7t 5, - poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukeoppgjørets sutt. Utførseen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. TOLLSTEDER F k Fersk F k F k Fersk Annen Fersk Rund- Rund- Rund- Rund- rund- Ann~n Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Annen Tørr- Kipp- ~~s skateog _ersh. h"~rs makre- fersk fiet frossen frossen frossen frossen ro~e~ ::U - fiet torske- sei- hyse- steinbit- frossen fisk fisk a rokke pgg a a rann størje fisk i at fisk i at makre aks pigghå mat C: - f~ssken i at fiet fiet fiet fiet fiet i at i at ~ s Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. o~~j5 o~~j6 o~~j7 o~~j8 o~~j9 ) ol~~=56 0~ 3 7:37 o~~i4 o~~i8 o~~i3 o~~i5 2 ) 0~3 33:99 o~~i8 o~~i9 o~{t o~~t6 3 ) 02~ 3 \8 02~ 3 ~25 Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Andre.... I at.... I uken*) i : :: = ~ 2~~ ~~ =~ 07 i 25 ~~ ~~! ! \ ' ) ! 29] = - - = _66 _4 _64, 7]~i = -=65 = _96 35! 2~~~ ~~ -23 ~62i -35 ~30 ~ / ! 4680I : _ - - s7 s ni , ! : ; ' ~~: 689,- 7_~ 736/ =2902 8/ r 59 L 35! , ? U o.. 0..