Fisket n. Fiskerioversikt for uken som endte 12. juni 1954

Transkript

1 Fisket n Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide Qppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 7, juni 954 Nr. 4 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. Fiskets Gang-s teefoner 693, Postgiro nr Teegramadresse:.Fiskenytt. Fiskerioversikt for uken som endte. juni 954 Værforhodene i uken som endte. juni var kjøige og noe kuingspregete. Vårfisket i Finnmark var noe bedre enn uken før, især med hensyn ti hysefisket. I Troms er det heer smått med fisket. I Vesteråen foregår itt notfiske etter sei. Levendefiskomsetningen hoder seg omag på samtne nivå som før. Værforhodene preget fiskeriene fra Møre og Romsda og Vestandet. Utbyttene be mindre enn uken før. Det samme gjeder makrefisket. Sidefisket gir for tiden størst utbytte i distriktet Buhomsråsa-Stad. Rogaand og Osofjorden hadde ende brisingfiske i uken som gikk, Sunnhordand, Hardanger og distriktene nordenfor mindre enn før og ite. Vårfisket i Finnmark: Trorns: Ukefangsten av torsk be på 850 not 86 uken før. I at er det fisket O torsk mot i fjor. Det er i år hengt O 880, satet 4887, iset etc. 603, produsert av danptran 7339 h. Fisket i uken ga en de ti des bra inefangster, oppyses det. I fisket detok det 66 båter (derav 7 snåtråere) ned 534 nann mot i fjor på sanne tid 804 båter og 3047 nann. Fiskevekten oppgis ti 50 kg pr. 00 stk., everhodighet er 00 ned tranprosent 45. I værene er fremnøtt 3 kjøpere samt kjøpefartøyer. Uten torsk hadde Finnnwrk i forrige uke 04 hyse, 50 sei, 5 brosme, kveite,,6 fyndte, 3 steinbit, 07 uer og 65 båkveite. Sanet ukefangst inkusive torsk be på 67 not 69 uken før. UndeT våtfisket er det tatt tis hyse og i at i år 0 8, hvorav hengt Det medes iandbrakt 7 torsk, 6 hyse, brosme, 6 kveite, 5 uer, 7 steinbit og sei. Dette bir tis. 49 not 7 uken før. 0n seifisket nedes, at dette hitti hat skuffet. Det er behov for sei smn fryseråstoff for tiden, sies det. Vesteråen: Fra Bø medes det at seifisket har tatt seg noe opp i uken. Det er bitt tatt 3 snurpefangster på 3000 ti 000 kg og tas juksefangster på oppti 500 kg. Utsiktene er bra, sies det. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken tiført Trondhein 0 snåsei, Oso (8. juni). Bergen nottok fra Levendefiskaget 8 småsei, Sunnmøre 8, Sogn og Fjordane 30 95

2 Nr. 4, 7. juni 954. sant kombinert fra Levendefiskaget og Rogaand 4,5, og fra Hordaand Utenmn dette be Bergen tiført ev. torsk, 500 kg ev. fyndre og omre sant 300 kg steinbit, som var fisket i Hordaand. Kyst- og bankfisket: Åesund meder on en de ruskevær, og at tåten smn gikk ut over pinse ennå ikke er innkmnnet. i\øre og Rornsda hadde ukefangst på 384, hvorav 50 torsk, 66 sei, 95 ange, båange, 5 brosne, 38 hyse,, 7 kveite. Sogn op; Fjordane: Været gjorde seg gjedende også her. Ukefangsten for VIåØy og mnegn utgjorde 76, hvorav 6 torsk, 0 sei, 4 ange, 7 brosne, hyse, 0,6 kveite, 35 pigghå. onaand: Ukefangsten be på 7, hvorav tidigere ontate 3,8 evende fisk samt itt søyd sei, ange og brosne. I ogaanc: Ukefangsten utgjorde L0 fisk, hviket kvantum også Swgerai.kysten. hadde. I Osofjorden var det snått ned bare fise Fjerne farvann: Fra Åesund nedes det i uken innkonnet to Inotorfartøyer fra Isand ned 30 og 37 satet torsk. Det er stor detakese i dette fiske i år, son i øyebikket er tregt. Fra Tromsø nedes det at et enket notorfartøy, smn for en uke siden gikk ti BjørnØyfetet) har medt om bra inefiske. Senerehen er nok et fartøy avgått, og en venter en sanet detakese på 5-6 båter. Ved Vest-Grønand går eet nå bra ned fisket. Landets torskefiske utviser totafangst på 78 47, hvorav hengt 3 48, satet 3 948, iset etc. 4 06, danptran h not i fjor henhodsvis: Nfakrefishet: Ukefangsten be på ontrent 630. Fisket var en de værhemnet. I de siste dagene har drivgarnfisket vist seg noe avtakende santidig med at dorgefisket har vært økende. I-Jåbrannfisket: Ukefangsten oppgis ti 00 kg. En de kuttere er på fetene. Skadyr: Osofjorden hadde av reker 500 kg kokte og 500 kg rå, Skagerakkysten 30 kokte og 30 rå, Rogaand 5 kokte og O rå. Dessuten neder VIøre og Rmnsda mn 800 kg. Av humrne r hadde Skagerakkyst~n, VIåØy og omegn,5 og VIøre og Rmnsda,9. Sidefisket: Det er hest snått ned sidefisket i Nord-Norge for tiden. Ukefangsten be på i at 850 h mot 3 30 h uken før. I Finnnark be det tatt 4450 h, derav på Varangerfjord 300, Porsangen 650 og på Atafjord 500 h. Trmns hadde en de fiske på Sobergfjord i Sørreisa, nenig i uken 750 h, og Nordand en de fiske forskjeige steder på Hegeand, såedes i uken 5650 h. Distriktet Buhomsråsa-Stad hadde en de fiske i Sør-Trøndeag, Romsda og Sunnnøre, ite på Nordnøre. Ukefangsten be 7650 h forfangstsid og 975 h snåsid, hvorav eksportert fersk henhodsvis 06 og 346 h, satet 06 og O, ti hermetikk 4 og 993, ti sidoje 4460 og 7836 h. Av forfangstsid be 86 h anvendt ti agn og 3 h ti innenandsforbruk. Sør for Stad var det ikke noen fart i sidefisket. av forfangstsid hadde MåØy 00, Forø 350 og Bergen 393 h. Det be fisket 700 skj. snåsid i distriktene nordfor Bergen og 675 skj. sydfor. I fjordene på Skagerakkysten be det i uken tatt 40 - ca. 400 h småsid (badsid), son hovedsakeig be evert ti sidoje og ne. Brisingfisket: Fisket i Osofjorden skuffer i år. Ukefangsten be 000 skj i H vaerdistriktet og skj ved Oso. Hee fangsten fra fetet ved Oso består i Y-vare (nager brising) og fangsten i Hvaer av banding. Rogaand har hatt godt brisingfiske i år og hadde bra fiske også i forøpne uke. Noen få ås nå sippes og stort sett er 0 a 5 pst. utkast gjennomsnittig på grunn av størresen, men varen er fet. Det har vært innmedt i at skj. og man har råstoff nok igjen både ti denne og neste uke, nen åsene skrumper jo en god de inn under henstand. I Sunnhordand og Hardanger var det smått med 96

3 Rapport nr. 9 om skrei- og oddetorskfisket pr. / Nr. 4, 7. juni 954. Kg fisk pr. Anvendese Rogn pro- Lever Uke Tran Anta fangst Hengt Satet Fersk tran fiske- fr oss. annen Satet Fersk fisk h ever sent mann tran søyd fark. h. h. h. h. Distrikt fangst 00 stk. ta An- Tota- Damp- ti finnmarkvinterfiske Finnmarkvårfiske ) ) O Troms Lofotens opps.d )8 443 ) ) )649 Lofoten forøvrig.. \ )730 5 )854 Vesteråen... f Hegeand-Saten )- 9 7 Nord-Trøndeag ) Sør Trøndeag... -= ) 47-9 )60 Møre og Romsda ) )699 Tis ti "/, m.m Mot i / / / , / / f / / Vårfisket Finnmark. 954 ti /s Mot i / / ' / : / Is / / / ) Herav 54 motorbåter. Det er fremmøtt 3 andkjøpere, kjøpefartøyer og er i drift 38 trandamperier. ) Herav skarpsatet 489 h, sukkersatet 6069 h. 3 ) Herav iset 3040 h, frosset 355 h, ti hermetikk 304 h. 4 ) Herav sukkersatet 48 h. 5 ) Herav ti hermetikk 7 h. 7 ) Herav ti hermetikk 0 h. 8 ) Dessuten videresendt 67 h fersk ever og anvendt 5 h ever ti hermetikk. 9 ) Herav 0 h ti hermetikk. 0 ) Herav ti hermetikk. ) 7 h ever oppgis å være iset. ) Herav 3 satet som fiet. 3 ) Herav 86 hengt som rotskjær. 5 ) Fiskevekten er gjennomsnittig 300, everhodigheten ) Herav 00 hengt som rotskjær. fisket i siste uke, smn hadde fangst på bare 40 skj., tnens Sogn og Nordfjord hadde 60 skj. Man regner med at samtige ås i distriktene nordenfor Rogaand vi være tøtnte i øpet av uken. Ny itteratur i Fiskeridirektoratets bibiotek. Kuroki, T. & M. Chuman: Studies on the shunning ight for fisheries. [Jap. text, Eng. summ.] (BuL.Jap. soc.sci.fish. 8 (953), ). Mersereau, H. C.: Some aspects of the use of nyon fishing gear. (Annua meeting program 954, s.!5-7. Fisheries counci of Canada). Mukai, I.: Studies on the pigments of whae oi.. [.Jap. text, Eng. summ.] (Bu..Jap. soc.sci.fish v. 9, 9-0. Otani, S [m. f.]: Studies on the preventing oxidation of fish ois and fish products.. [.Jap. text, Eng. summ.] (Bu..Jap. soc.sic.fish. vo. 9, ). Simidu, \ V. [m. f]: Studies on the putrefaction of aquatic pro ducts. 8. [Jap. text, Eng. summ.j (Bu. Jap. soc.sic.fish. vo, 9, ). Sætersda, G. & Steinar Osen: Norsk og utenandsk fiske i våre nordige farvann. Me'a 954, nr. 4, s. 8-). \ Vee-Strand, Edvard: Finmarks fiskefotta och fiskincustrian Higgningar under nybyggnad och utvecking. Svenska vastkustfisk. 954, 36-38). 97

4 Nr. 4, 7. juni 954. Fetsid- og småsidfisket /-/ Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid h h h Fersk ek!;port Satet Hermetikk Agn Fabrikksid Fersk innenands I at Lodde ti fabrikk h, ti agn 60 h. - Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid - h h h h h Fairtry: Tekniske detajer. Vi fortsetter hermed artikkeen fra nr. for 3. juni: Seriene av hurtigfrysere: Der er to batterier av hurtigfrysere. «Fair Freezers» er bitt instaert på bakbord side og bitt fabrikert av Messrs. '']. D.» Insuation Co., og Messrs. Sterne & Co., Ltd. sam.t skipsbyggeriet. På styrbord side finnes et batteri særskite muti-patefrysere av Bird's Eye type evert ay Messrs. Bird's Eye :Food Ltd. Skumgaseringsmaskinene er fabrikert av Messrs. Thos Bishop & Sons, Gasgow og kartongbindemaskinene av Messrs. Package Seaing Co. (Export) Ltd., London. I tiegg herti er det evert en ismaskin fra firmaet Sabroe, Danmark. Denne benyttes ti fremskaffese av knust is ti forkjøing av fisken før tivirkingen. Som nevnt tidigere er det hensikten å redusere den manuee behanding av fisken ti det minst muige, hvorfor det er instaert et transportsystem (bånd) som strekker seg fra fabrikkdekket ti rommene og videre på spira-renner ti underrommene. Dette utstyr tiikemed transportutstyret for fiskeavfaet er evert av Messrs. VIoxey Conveyor & Transporter Co., Ltd. Trandampingsanegget er bygget av skipsverftet og tranen tas hånd om av en pumpe av :Mono-typen. Fiskemeanegget består i fire dampomsuttede konsentratorer sammenbundet med sevtømningsanegg ti en snekkeskrue og videre ti en Briton formaingsmaskin med sekkingsaparatur. Dette anegg som er beregnet på oppti råfisk pr. døgn er bitt evert av Messrs. Farrar Boier 'Works Ltd. Kjøe- og fryserommene: Begge underrom og Nr. tweendekkrom er bygget som fustendige fryseagerrom. Isoeringskontrakten har berodd hos firmaet «]. D.» Insuating Co., Ltd., «Rocksih og «Onazote>> har i utstrakt måestokk vært anvendt som isoasjonsmateriae mens auminiums patekedningen er fabrikert av British Auminium Co., Ltd. FiskeromsstØttene er av gavanisert stå og bingbord og hyer av profivaset auminiumsegering evert av Messrs. T. I. Auminium. Co. samt Imperia Chemica Industries Ltd. VIaone-fjerntermometre er bitt instaert i fryserommene. P[t grunn av det store mannskap og turenes angvarighet er det bitt forarbeidet og instaert store kjøerom ti skipets eget bruk. Fryseanegget: Hovedfryseaneggct består av 3 stykker 4 tommer gange 9 tommer eektrisk drevne kompressorer som bruker Freon gass. I tiegg herti er det instaert en Mark 3 VI.F. eektrisk dreven Freon kompressor for å ivareta fryscagerromstemperaturen. Hee fryseanegget, evaporatorene, kondensatorene og pumpene tiikemed ake-sirkuasjonssystemet er bitt evert av Messrs. L. Sterne & Co. Ltd., Gasgow. Samme seskap everte også Fair-fryserne. Navigasjonsutstyr: Hjepemidene for skipets navigasjon er omfattende og omfatter Gyro-kompass fra Messrs. S. G. Browne, magnetisk kompass fra Kevin & Hughes, Radar av Radio-ocator Mark IV-typen peieapparater fra Marconi og Ekkoodd fra Kevin & Hughes. Chernikeef-]ogg er instaert og ikedan «cear view screens» (fabrikat Kent på navigasjons- og tråbro. De feste av disse apparater befinner seg på navigasjonsbroen og har sadreoverføring ti tråbroen. 'viessrs. Ciford & Sne har evert et utstrakt indre teefonnett meom ae arbeidssentra ombord. Brannsukkingsutstyret tifredsstier Ministry of Transports siste forangender og omfatter en diesedrevet nødbrannpumpe, som består i en Ruse & Newbery enketsyincret vertika diesemaskin, som driver en sevfyence senrtifugapnmpe fra iviessrs. Hannvorthy. DehhshjejJemashineri: På bakken fornt er det montert et eektrisk gangspi fra Messrs. Carke Chapman. Den drives av en særskit motor på eget funcamen t som kontroeres under dekk. Carke Chapman har også evert det eektrisk drevne snekkeskrue fortøyningsspi (warping capstan), som befinner seg på hoveddekket akter, og derti to eektriske drevne osseog astevinsjer av to tons kapasitet på fordekket. Styremaskineriet er av den eektriskdrevne hydrauiske tostempe-typen med to motorer og purnper direkte kobet ti rorhodet. Styemaskinen kontroeres med teemotor både fra navigasjons- og tråbro, hvor det også finnes Siemens eektriske rorindikatorer. Styremaskineriet er evert av Messrs. Hastie fra Greenock og omfatter også et hånddrevet nødutstyr. Livredningsremedier: Livbåtene består i 3 spisstevnete ]ivbåter av tre, av kasse I samt en spisstevnet motorivbåt samtige med kapasitet på 50 personer, som er evert av 'viessrq, J. 'Natt & Sons, Gardenstown, Banff. Livbåtene har vvein Macachin daviter av tyngdekraftstypen med eektrisk drevne fire- og hivespi..98

5 Nr. 4, 7. juni 954. Farmasien som er av tripodtypen er pasert på rorhustaket og f9.rer skipets navigasjons- og trå-anterner samt radar-antennen. Seks samson-poster med hver sin rørformete stå-derrick beregnet for beastning på innti er pasert på bro og ruffdekkene. Mastene, samson-postene og bommene er evert av Messrs. Stewarts & Loyds. Bekvemmeigheter: Bekvemmeighetene for offiserer og mannskap motsvarer moderne britiske forangender for hav gående skip og er rommeige og ve utstyrte. På samme dekk som rorhuset har kapteinen sin saong, soveugar og bad. Radioteegrafisten har også ugar på samme dekk i fukt med radiostasjonen. På brodekket har maskinsjefen ignende bekvemmeigheter som kapteinen. Dessuten er dekksoffiserene, maskinoffiserene, Eørstestuert, fabrikkbestyrer og teknikere innkvartert på dette dekket i cnketmannsugarer. Aktenfor offiserenes ugarer er der ugarer med to køyer for underoffiserer. Bekvemmeighetene på hoveddekk består av to ugarer med - køyer for fiskere, fabrikkdekksfok, smørere og byssepersonaet. Offiserenes røkeugar og saong med pantry støter ti og Jigger i forkant av brodekkshuset. nyssen og underoffisersmessen igger på hoveddekket mens mannskapsmesse og messe for byssepersonaet på dekket under. Lugarer etc. oppvarmes og ventieres ad nekanisk vei med utstyr evert av Messrs. Thermotank. Bysseutstyret består i en ojefyrt komfyr og bakerovn, kjeer og kar av rustfritt stå, varmtvannskoker og vasker, som at er evert av :Messrs. Bishop, Gasgow. Tapetseringsarbeidene er utført av Messrs. Rowan & Boden og guvbeegget av VIessrs. Veitchi. Da fartøyet ska operere under kode kimatiske forhod er det bitt agt sæskit vekt på god isoasjon av ae bekvemmeigheter. Eektrisk utstyr: Skipets eektrisitetsforsyning besørges av 445 k\v. 0 vot D.C. generatorer hver bestående av en Ruston & Hornsby diesemotor direkte kobet ti ''Van Leonan-generatorer fra Cark & Chapman. Hovedtaven, som kontroerer strømmen fra de fire generatorene og ikeedes fra edning ti and, strekker seg over skipets fue bredde i forkant av maskinrommet og er bitt konstruert av The 'Vasa Eectrica Co., Ltd. En iten veksestrømsmotor fra Hugh J. Scott, Befast skaffer eektrisk kraft ti fabrikkdekket og har særskit!ave. Det eektriske utstyr er overensstemmende med forangender i Loyds Register og første kasses britiske praksis. Fremdriftsmaskineriet består i en firsynindret Lewis-Doxford motor med motgående stemper av type 48 S.B. 4, som utviker 900 HK ved 35 omdreininger pr. minutt. Hjepernaskineriet ti hovedmotoren består i vannpumper for ventikjøing, sjøvannssirkuasjonspumper, og sirkuasjonspumper for vann ti syinderføring og stemper samt trykk-smøreojepumper, at evert av Messrs Drysdae & Co., Ltd. Dette firma har også evert «genera-servea»-pmnpen, overføringspumpene for bunkersojen, pumper for fersk- og satvann ti skipsbruk, mens ensepumpen er evert av \Jessrs. J. H. Carruthers & Co, Ltd. Vannkjøerne for syindre og stemper og kjøerne for Sf5roje er fabrikert av Messrs. Serck Radiators Ltd., mens Messrs. Afa Lava Co. Ltd. har evert bunkersoje- og smøroje-seperatorene. Luftkompressorene tiikemed evaporatorene er av G. & J. Weir Ltd.'s fabrikata. En eektrisk kran er bitt evert av Messrs. Anderson-Grice Co., Ltd. Ti trandamping og fiskemeanegg benyttes en Cochran-kje forsynt med Messrs. Adays & Onions Ltd. vifte for kunstig trekk samt ''Vasend ojefyringsanegg. FØdepumpene ti kjeen Fisk brakt i and i Møre og Ro ms da fyke i tiden. januar - 5. juni 954. Torsk Fiskesort Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette..,.. Marefyndre... Uer.... Skate og rokke Annen fisk Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.. Hummer... Reker..... Krabbe.... Anvendese Mengde Ising Sa-~ Her- Hen- Fiskeogfry- ting me- ging me sing tikk ,,, Herav ti: Åesund I at Kristiansund N. Smøa Bud--Hustad Ona-Bjørnsund Bremsnes Haram..... Søre Sunnmøre Grip.... Kornstad Leverkvantum h ~~ er et 'vicssrs. G. & J. ''Veir-fabrikata og fykcvannsfiteret eycrt av Universa Metaic Packing Co. Ltd. Skrogets kontsruksjon er bitt overvftket av :Mr. \'Iorrison, fabrikkdekksutstyret og tråerarrangementet av VIr. Lochridgc og maskineriet av herrene Reynods, Campbe og avdøde Mr. Hunters samtige fra Messrs. Savesen & Co., Leith. Kaptein Romyn hir skipets fører og Mr. Campbe maskinsjef. Spansk fiskerikongress vi ha innskrenket kippfiskimport. Det be i tiden fra 5. ti 0. apri avhodt en fiskerikongrcss i :rviadrid. Hensikten med kongressen, som be organisert av Fiskerisyndikatet (Sindicato de a Pesca), var å diskutere krisen i den spanske fiskerinæring. Genera Franco og medemmer av hans regjering ovet i taer ti kongressdetakerne statens hjep ti å Øse fiskerinæringens vansker. Kongressen vedtok en ang rekke resousjoner hvori man b. a. anmoder regjeringen om forskjeig sags Økonomisk støtte ti de 98 99

6 Nr. 4, 7. juni 954. Iandbrakt fisk. juni 954. Fiskesort \ieng----- Troms Anvendese tiden. januar- de Ising og Sa- Hengii;g \ frysing ting ~----~ \ Torsk.... Skrei).... Sei.... Brosme.... Hyse.... Kveite..., Båkveite,. Fyndre.... Uer..,..., Steinbit.. Makr.størje, Annen.... Reker.... I at () ! OS ::! Hermetikk ) Tran 339 h. Lever 78 h. Rogn 08 hvorav iset 974 h, satet 34 h. spanske fiskerier. ~'fan ba også om at eet måtte bi opprettet et eget fiskeriministerium, eer om dette ikke var muig, et nderstatssekretariat direkte under «Presidencia de Gobierno>>. Dete er et ministerium som ikke har noe bestemt saksområde, I en som tar seg av ting som vedrører hee regjeringen. Kongressen vedtok eers en resousjon om.at importen av kippfisk og medisintran måtte innskrenkes. Importen av disse produkter måtte i fremtiden skje under tibørig hensyntagen ti den innenandske produksjon, og I<'iskerisyndikatet burde vate representert ved handesforhandinger med and som eksporterer kippfisk og medisintran. Kongressen anmodet også regjeringen om å gjennomføre handespoitiske represaier mot Isand hvis man ikke ved forhandinger med dette and kunne bi enige om en ordning for spanske fartøyer S8 fisker i isandske farvann. Endeig vedtok kongressen føgende resousjon: << samsvar med det syn som Spania har oppretthodt si<en det 5. århundre og som har va::rt hevdet a\ spanske jurister og teooger om havnenes frihet, benekter spanske fiskere en hviken ~;:>I hest stats krav om suverenitet over den de av sin kontinejiasokke eer over de tradisjonee fiskebanker som igger utenfor det internasjonat anerkjente sjøterritorium.» Hvike praktiske resutater fiskerikongressen \ i få er eet cnni[ for tidig å uttae seg om. Legasjonen vi imidertid komme tibake ti saken så snart regjeringen har tatt stiing ti de forskjeige anmodninger fra kongressen. 300

7 Nr. 4, 7. juni 954. Forydend~r om sag av isandsk fytende sideojefabrikk ti Sovjet. Av en pressenotis (Morgunbadid 6. mai e. å.) fremgår at det er nye paner i emning om sag av den fytende sideojefabrikk «f<erungm,, og at russerne har vist interesse for kjøp av fartrbyet med fut utstyr. En russisk ekspert ventes ti Isand og eet for JIIodes at han har fumakt ti å avsutte kjøp. dersom enighet kan oppnfts. Sagsprisen ansås ti 5 it 6 miioner isj. kr. «Hærungnr» har nå i fere år igget i oppag i Reykjavik. Presseforydender om britisk detagese i 6rønandsfisket. Reykjavik-avisen «Timinn» bringer den 6. mai meddeese om at det forberedes en større britisk fangstekspedisjon ti Grønandsbankene. Avisen mener å vite at eet største britiske trfderrederi akter å sende ae sine tråere ti disse farvann og at det er ansatt en isending ti å ede ekspedisjonen. Det er hensikten at tråerne ska fiske for sating og at LL Tj)'inger ska ansettes for å utføre at det arbeid som har forbindese med satingen. De britiske fiskere har iten erfaring for og kjennskap ti satfisktivirkningen - og det er derfor ansatt som ekspedisjonseder en isending - Geir H. Zoega, som er ekspert på dette område. Han ska føge med tråerne ti Cq;)nand og ha oppsyn med satingen. De britiske tråere søker ti Grønandsbankene for å finne erstatning for det tap britiske tråerredere mener å ha idd ved utvidesen av den isandske fiskerigrense. Det påpekes imidertid at det vi være forbundet med store vanskeigheter å egge om cri(ten ti sating fra isning som britene hoder sterkt fast ved. I føg e medinger fra Grønandsbankene er fisketyngden stor, og- fisken sies å være større enn tidigere. Samtidig venter en at satfiskprisen vi stige, på grunn av eet dårige Lofotfiske. Ti sutt nevnes det at isandske redere sannsynigvis føger disse paner med oppmerksomhet, og det er ikke utenkeig a : isandske fartøyer snart bir sendt ti Grønand. Etter hva en har fått oppyst, har den omtate isandske eksperten fere år tidigere vært med engeske fiskeekspedisjoner ti GrfJnand. Tidigere har visstnok det meste av tivirkningen foregått ombord på større moderskip. Det devis nye ved årets tr!ierekspedisjon ska være at man ska foreta satningen omhord i båtene og at disse seier hjem så snart de har fått fu ast. Tråerfisket fra Murmansk. )ravda offentiggjorde 8. apri en de uttaeser som tråerkaptein Makakov (JHurmansk) er kommet med ti en Pravdakorrespondent om tråeren Erevans fangstresutater og paner. Det fremgår av artikkeen at mannskapet på Erevan har tatt initiativet ti en «gødende sosiaistisk kappe~trid» meom Murmansk-tråerne for å «overoppfye» panene for 954-fisket. Ercvan er påagt å fange 37 tusen sentner fisk i Øpet av inneva~rcnde år, men mannskapet har forpiktet seg ti å fiske hee fj tusen sentner. Mannskapet har også påtatt seg å «overoppfye» panen for evering av hermetisert fisk med henved 3 tusen esker og panen for evering tran med 300 sentner. For å nå disse høye må har mannskapet tatt initiativet ti en rekke reparasjoner og tekniske forbedringer ombord og har i øpet av 954's annet kvarta hau tre veykte turer ti fangstfetet. Kaptein Makakov oppyser at en fangsttur vanigvis tar 9 døgn. :Mannskapet mener imidertid at de ska kunne kutte turen ned ti 7 døgn. Erevan er angiveig utstyrt med to tråere som den trekker samtidig, en på hver side av skipet, et hermetiseringsanegg og et anegg ti fremstiing av tran, MEGAFON sikrer kontakten Jericho er en bærbar eektrisk megafon, som drives av fire fate ommeyktbatterier, uten ytre tibehør eer øse edninger. Den er ett å håndtere og kan benyttes over at hvor man ønsker forsterket tae. Eneforzander for Norge: NORSK MARCONIKOMPANI A.S OSLO BERGEN Kapteinen uttaer at tråerne er ite fornøyd med havnen i i\{unnansk. Den er for iten og tråerne må ofte vente i timevis for å sippe inn ti ossekaiene. Verftene som ska foreta nødvendige reparasjoner arbeider at for sent og forsyningen med brense, proviant, vann, is og industriet utstyr går for tregt. Innti. apri hadde Erevan fisket 6 tusen sentner av årspanen. Ti sutt i artikkeen oppyses det at tisammen 6 tråere detar i «kappestriden» sammen med Erevan. Fiskeomsetning på Newfoundand under det kan ad is k e hande sd e p arte ment. \tiainummeret av,,c-anadian Fishennan» innehoder føgende redaksjonee betraktninger over den forandring som har funnet sted med omsetningen av nyfundandsk fisk <<Den nyfundandske kppfiskindustri har fått sin omsetningsorcning overført fra NAFEL og den kanadiske forbundsregjerings fiskeridepartement ti C. D. Hmre's departement for handeen. Dette synes å være et meget ogisk titak, som burde V<LTt gjennomført forengst. Fiskerinæringens eksportande er jo bare en de av Canadas eksport. Nå for tiden da ae fremmede and ordner seg med importisenser, torestriksjoner etc., er overføringen ennå mer berettiget, forhodene i sin hehet tatt i betraktning. Og det ar seg gjøre :'\ tuske itt - gi her og ta der- 30

8 Nr. 4, 7. juni 954. Fisk brakt i and ti. juni 954. Fiskesort Mengde Finnmark tiden. januar Anvendese Ising og Sa Heng- Fiskefrysing ting ing me Torsk..., ) 48 - Hyse Sei,...,, Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer., Steinbit I at Lever 4064 h. Utvunnet damptran: h. Rogn 888 h!, iset 689 h, satet 99 h. ) Herav rotskjær 38. når man har mange varesorter å fremby. Sevsagt har dette også sine skyggesicer. Det ar seg også gjøre å tuske bort at for meget av fiskerinæringens utsikter bare for å få eet ti å kaffe for en annen vare. Hvetefannerne gjorde rett ea hveteomsetningen be overatt Handesdepartementet. Dete er et anerkjent faktum. Hvis Newfoundand kippfisknæring Htr ny ivskraft under :Mr. Howe, er det sannsynig at hee den kanadiske fiskerinæring vi prøve å komme seg med på VIr. Howe's vogn. Dette kan, hvis eet gftr som det bør, vise seg å bi ti stor nyte, fordi de tvi bringe organisasjon i næringen, som adri før.>> I en artikke i samme bad skrives det: NAFEL er ikke enger eneste omsctningsorgan for nyfundandsk kippfisk. Eksportører fra Nova Scotia (og fastandet eers) er bitt innrømmet adgang ti kjøp av satfisk på Newfoundand, men det yktes dem ikke å få adgang ti å kjøpe virket fisk (tørr og semi-tørr) direkte fra fisker. NAFEL protesterte mot denne utvidese av de handesprivieg ier Nova Scotia Sat :Fish Exporters Association skue få. Fra og med. apri overtok Handesdepartementet under Mr. Howc's edese jurisdiksjonen over omsetningen av Newfoundands kippfisk. Dette setter NAFEL under mer direkte statsiverhøyhet - i dette tifee unded den kanadiske handesminister, hvor den egentig ogsft hører hjemme, som en av Canadas eksportnæringer. I meding en fra Handesdepartementet uttaes det, at det under forhandinger meom :rvr. Howc og representanter for NAFEL og Newfoundand Fish Trades Association be oppnådd enighet om at den nyfundandske fiskehande fortsatt skue betae omforente grunnpriser for kippfisk med fortjenesteceing på den måte man kom overens om i september 953, og at skaaen for minstepriser i 954 skue bi bekjentgjort snarest etter at forhandinger hadde funnet sted meom fiskehandeen og fiskernes organisasjoner. :Med unntakese av sag av satfisk i buk ti eksportører på fastandet vi kippfiskeksport fra Newfoundand fortsatt uteukkende foregå gjennom NAFEL. Sardiner i gee. I en korrespondanse fra Maine i apriutgaven av «Fishing Gazette>> skrives det, at sardiner, som er pakket i gee istedenfor de nåværende oje- og senneps- eer tomatsauser vi komme, dersom en ny VIaine utviket metode vi bi tatt i anvendese av pakkerne. Gee er noe man nyig er kommet frem ti under de feestorsøk som er bitt satt i gang av sardinfabrikantene i Maine, statens departement for hav- og kystfiskerier samt Phenix Co., South Portand, som er et fiiaseskap av Kraft Foods Co., Chicago. Geeen, som har avt kaorita, ages av en sammensetning av vann og <<Kraystay». Dette er det handesnavn Phenix Co. har gitt et høyforecet tørt puver det fabrikerer av Irish Sea :Moss (en sags tang), som finnes angs kysten av Maine. Disse puvere er i stand ti å absorbere store mengder vann, oppyses det. Samtidig med at dette puver sendes ut på markedet i år, sendes det også ut en annen spesie type puver, som det fremhodes avstedkommer en forbedring når eet tisettes i standardpakninger i oje. r-.tan har her bekaget seg over at vann fra sardinene sammen med pakningsojen danner en gråaktig masse, som husmødrene ikke finner særig titaende. Andre meget sterke bekageser er kommet fra pakkere som benytter seg av senneps- og tomatsauser. Også denne uempe kan overvinnes med et puver av særskit type. Ved tisetning av små mengder oppnår man, at sausen etter at sardinene er pakket ikke bir vanndig og derti bevarer puvertisetningen produktets farge. Svære sidefangster ti Lerwick, Shetand. <<The Fishing News>> skriver 4. juni bant annet føgende om det skotske sidefiske: Sidestimenes uberegne~ige bevegeser har aerede forvodt vansker skjønt det skotske sidefiske bare så vidt er begynt. I forrige uke (uken pr. 9. mai) be det iandbrakt mer sid pft Lerwick eqn sidojefabrikken og det fytende fabrikkskipet kunne ta unna med den føge at havnen be stengt. Utfor Peterhead på den annen side var det så smått med sid at de okae båter måtte søke andre steder hen for å fiske. Stiingen for Peterhead er faktisk ikedan som ved Shetand i fjor. Krisen på Lerwick oppstod torsdag 7. mai, da 5!J hater everte gjennomsnittig 4 crans, hviket brakte fangsten siden foregående Ørdag opp i 548 crans. Da dette var atskiig mer enn Herring Bom ds fabrikk kunne svege unna sev med dobbet arbeidsskift besuttet The Bom c å stenge havnen. Dette fyjrte ti et okat tibud om føring av siden ti fastandet - noe som be avsått på grunn av omkostningene. Fraserburgh hadde forhodsvis bra fiske i beretningsuken. Lerwick totafangst utgjør nå 3 crans, verdi f mot crans, verdi f L4 584 i fjor samtidig. Peterhead hadde bare 500 crans i ukefangst - i at i år 6360 crans, verdi f 900 mot 500 crans, verdi f n 350 i fjor. Fraserburgh hadde ukefangst på 5030 crans og har i at crans, verdi f mot crans, verdi f 0 90 i fjor. Satingen er for øvrig også begynt på Lerwick nå, nemig den. juni (tirsdag). Denne dag var fisket mindre. Det be brakt i and 600 crans, hvorav 400 be evert ti eksportsating og 00 crans ti me og oje. 30

9 Nr. 4,.7. juni 954. DEN KOMMER FØRST TIL FISKEPLASSEN SOM BRUKER MONOPOLS KOBBERSTOFF ø.... '.A O N O P O L M A L N G- O G L A K K N D U ST R AP, Det hoandske sidefiske. Det ho.andske sidefiske i NordsjØen er så smått begynt. Den første siden be hjemført i uken meom 8. mai og 5. juni, nemig tisammen 9964 tnr., hvorav 978 tnr. matjessid og 8 tnr. steurharing. I fjor samtidig var eet tatt 697 tnr. Nesten 50 /o øking i fiskerfagskoenes eevkapasitet fra høsten. Mai og juni er gjerne eksamenenes tid. Det er også tifee ved statens fiskarfagskoer hvor eevene nyig har avagt fiskerieksamen. Ved den skriftige eksamen gjorde eevene i faget fiskeribioogi rede for bioogien ti hummer og reke. I havære behandet de temperaturmåing i sjøen og temperaturforhodene angs vår kyst, og i praktisk fiskeriære greidde de ut om inefisket på fjerne farvann. Eksamensresutatene viser at eevene har hatt gode kunnskaper i ae fag. Det vitner om at eevene har vist stor interesse for undervisningen. Som kjent driver staten for tiden fire fiskarfagskoer, en på Aukra, en i Bodø, en i Forø og en i Laksevåg. Disse skoene har en eevkapasitet på ca. 00 på høvedsmannsinjen, 48 på motorpasserinjen og 40 på kokkeinjen. Fra høsten kommer den nybygde skoen i Honningsvåg i gang. Denne skoen vi få ae fiskarfagskoenes tre injer, og vi avhode både 0 måneders høvedmannskurser, 5 måneders motorpasserkurser og 5 Inåneders kokkekurser. Skoen kan ta henhodsvis 40, 4 og 0 eever pr. år på de forskjeige injer. Dette vi atså føre ti at den samede eevkapasitet for fiskarfagskoene Øker med bortimot 50 pst. Den nye skoen vi på den måten gjøre eet enda ettere for fiskarungcommen å komme inn ved fiskarfagskoene og å skaffe seg fagutdannese enten de tar sikte på. k. kystskippereksamen og fiskerieksamen eer de vi kvaifisere seg som motorpassere eer kokker for fiskefåten. 303

10 Nr..4,. juni 954. Sendt fra Ferskfisktransporten med jernbane første kvarta 954. (Vekten angitt brutto.) "',"' "' (!) ro Ti Ti (fj.~) ro w ro 0.!4 -<,!4 + ro <) :: +>:! ~ ~... ~ ~ <),... -<.!4ro ~ ~ ~"' " <) s (fj s ro ro Andre -<!: :>.!4 &::;;a -< <) ;> (!) s Oso :;::~ :;::~ ;,:::~ stasj. ;,::i:! (fj <) :;::~ ;,:::~ ;,::: 'U)..8 r.::z ;.::~,!4... ::....,..., -< ;::) ;,::ro ~ r.::o f-;cn f-t(/) f-t~ f-th :;::p., f-tf-tw f-t... f-t ~ ~ f-tf-t f-t~ f-tf-t f-tf-t E-t& E-tA I at NaYvik: Sid.... Fisk.... J\ osjøen: I at Sid.... Fisk.... I at Trondheim: Sid.... Fisk.... I at , , , , , , , , ,6 63, , ,6 63, "-!-0,7 5 o o :0 56,845:8 575,0 _' 3"-!-,8 :3 - -, 4, ) o 56.,8 64,3 57 5) o o9,5 ~ ~ ----=-----=- ) 4, =-----=- - 37,0-668, ,5 Andasnes: Sid.... Fisk.... I at 38,3 8, 8, ; -, - 3,0 06,9 8, ,0-85, 8,6 70,3, 5, 36,0----=-----=-M----=- 85, - 8,6, - 86,7-76,6-83,3 Be'gen: Sid. Fisk 39, 88, , ,<- 93,9 38,8 3,6-9"-,7 84, 36, , - 45,5 3, , I at 333,057, 3,6-94,7 84, 36, , - 45,5 3,5 4, ,9 Stavanger: Sid.... Fisk.... I at - 8, , 6, ,8 04, 3, ,8 0, ,8 t-3,8 3,3 ----=-i---=-i-=-63, 6,0 33,8 0,5 407,7 4,6 89,3 {'.sand 5.: Sid.... Fisk.... Andre stasj.: - 3, , ~~ 6~,6 ~~~-=---=-~~ 3, 5,6 :,o,9 _ s,~ I at 4-5,7 68,7 36, - - 8,3 3, 5,6 8,0,9 8,5 Sid , , , , Fisk.... Hee andet: 66, 9,8 9, ,6 I at, 9,8 57, - -,5-89,7 Sid ,5 068, 30,7-09,5-34,7 6, ,6-030, Fisk... 36,0\33-'-,4 8,8 575,0 94,7 43, 6, ,7 0,5 0,6 3,5,9 - I at.3793,5 4469,63,5 575,0 04, 43, 376,0 6,0 785,7 0,5 0,6 3,5,5 86,7 983,5 Ofte stier økonomiske hensyn seg hindrende i veien for framsynt ungdom som ønsker å kvaifisere seg i sitt fag. Når det gjeder fiskarfagskoene er imidertid både undervisning, opphod i skoenes in terna ter og reise ti og fra skoen gratis, så her skue at igge ve ti rette for ungdom som vi fram. En har nå inntrykk av at fiskarungdommen i større utstrekning enn før innser at det er nødvendig å skaffe seg soide fag kunnskaper på grunn av at den store tekniske utviking i fiskeriene og økningen i båtstørrese ar ført med seg at det sties større krav enn før både ti høvedsmenn, motorpassere og kokker. Utvikingen har også medført at utgiftene ti båt og bruk er steget, og dette må oppveies med økt og mer rasjone utnyttese av fiskebåten. Soide fagkunnskaper vi her hjepe fiskeren ti å utnytte båt og redskap rasjonet og ti å gjøre seg bedre nytte av det tekniske utstyr. Fiskarfagskoene sender gjerne skoepan og oppysninger i in tereserte, 304

11 TELEFON 506,3 8 TE LEG R. ADR.: TRADE T L L RETTE L EGG N G AV PRO DU KSJO N OG LEVERING AV.MAS K NE RI FO R T U N A P A K K N G U N D E R L E D E L S E A V S. T. E G E L A N D IX KUTTING, GUILLOT X PAKKING BOKS XI FORVARMING XII OLJEDOSERING XIII SAL TDOSERING XIV FALSING, HELAUTM. XV FORVASKING XVI STERILISERING XVII ETTERVASKING ETC.

12 w o 0.. TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... I uken*).. TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger. ~.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Trondheim.,.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... I uken*).. -3s = Fersk å 4-9/ = - -s = skate ~ersk Fersk Fersk Fersk 9 8 = Annen fersk fisk Fersk fiet i at Frossen Frossen Frossen Frossen i at fiet Annen frossen fiet Rundfrossen fisk i at S9 59 3S Rundfrossen makre 7S 6 3 o7-0 = Rund- Rundfrossen frokrssen aks rna ~ - 'Annen størje rundfrossen fisk Tørrfisk Kippi at fisk Stat.nr/ n-8 0.-s S S z ;'! N ~ ~ c: ::::;..o." ~ ~~~k i Fersk Fersk ~~:k : f!~~:g b~=~~ F~~en Frossen Frossen Fr~~~:n fe~~~~~n ~~~~~~ ~~~k Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk ~ sjøsid småsid ~ sjøsid småsid _ S S S S S s S S = = = = i4-6 = , SI ~ -=- ~~ s - - s sos 9, , zo Fersk og rokke pgghå håbrann makr~ rogn fiet to~ke- seifiet hysefiet _,_,_,_,_,_ ---- størje ~-~- i at i at storsid vårsid fangst- nord- og.sat storsid vårsid fangst- nord- og -~t torsk sei hyse ]<veite fyndre makre aks Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 9. mai 954 og uken som endte 9. mai S I at.~ *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utføresen uketaene ikke atid stemn.e med tatne for ti ate. I;essuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år ~ ~; - 3 = -35 7~ -9 oss -;: so s S =--m 43 7i æ S5 56, Kristiansund N.. I at.~

13 z :s ~ ~ c. ~.' Po.,raff. sjødyroje, -!>'- TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... Iat~ I uken*).. S~tet Satet Satet f~~~~ S~tet Satet ] Satet Satet IKrydder.IKrydder. s~.tet Satet R:K~t Andre H~rme- Fiske- Tangsid vårsid t id og skjære- nord- ISands b. r satet satet ftsk rogn f" k Hummer Reker kad tikk Sidmjø.. i at s ors småsid sid sjøsid sid ris mg sid brising i at i at 0f a~ s yr i at IDjø mjø O O I OOnn _ O ~; _ ig~ TOLLSTEDER Fredrikstad,.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... Iat~ I uken*).. Eanfor- Brun tran noseoje, oje haioje an 08 rå Avfas og oje tran mat bruk Stat.nr A.nnen Sjødyroje r<> po~. og raff.\ Sid<;je, Herdet Herdet Oein, Se-, kobbe- spisefett tekn. fettsyre og dyroje sjødyr- dyroje skinn av sjø- fett av av sjø.- kappm.- Annet ) --- oje ' ' ' ' ~----~ ~----~------~ ~ ~-----~ I I 7 I O i ) Dessuten stat.nr., 09., , 7 0.., , , , 4 0., , , , , w c...

14 Nr. 4, 7. juni 954. Iandbrakt fisk ti M å ø y og omegn i tiden. januar 9. mai 954. Fiskesort Mengde Sating Anvendese Ising og Henging Fiskeme frysing Torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite Rødspette Skate Annen fisk Størje Håbrann Pigghå Hummer Reker Krabbe I at o Nye kurser i fisketivirking ved Statens Lærehruk, V ard ø. I. ORDINÆRT HØSTKURS Ved Statens Forsøks- og Lærebruk for fiskeribedriften i Finnmark vi det i tiden. september-5. desember 954 bi hodt et kurs i behanding av fiskeprodukter. Det gis først og fremst praktisk oppæring (skjæring og frysing av fiet, fersk fisk, tivirking av sat fisk, rundfisk, røking, tranframstiing m. v.). Eevene må ta de i at fo efaende arbeid under kyndig instruksjon. Dessuten gis undervisning i norsk, regning, bokhoderi, naturfag og ti virkingsære. I. ET SPESIALKURS I TRANFRAMSTILLING tar ti. oktober og varer i y måned. Kurset gir undervisning i tranproduksjon etter vanige dampmetoder og etter separatormetodene med Lava- og Titan-apparater. Eevene ved begge kurs får fri undervisning, fritt opphod og sine reiseutgifter ti og fra skoen dekket. Lærebøker og arbeidskær.må de betae sev. Brukets pan vi bi sendt ved henvendese ti Statens Lærebruk, Vardø. Skriftig søknad biagt med hese- og vandesattest og avskrift av skoevitneshyrd må være innkommet ti Lærebruket innen. jui d. å. A verter Fiskets Gang! T RLUB HD * Løser opp forbrenningsrester * Beskytter agrene mot tæring (korrosjon) * Hoder motoren ren * En kvaitetsoje som har fugt med i utvikingen