Fiskerioversikt for uken som endte 24. ma

Transkript

1 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 8. årg. Bergen, Torsdag 9. mai 95 Nr. A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor... Fiskets Gang"s teefoner 69, Postgiro nr Teegramadresse:.. Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 4. ma 95. Det var kjøig vær også i uken som endte 4. mai. Fangstene under vårfisket i Finnmark er stadig avtagende og detakesen mindre. Bankfisket på Tampen og Shetand har gitt godt utbytte. Makrefisket drives fortsatt mest intenst på Vestandet men fangstene begynner nå å ta seg opp på kysten forøvrig. Det foregår et rikt sidefiske i Finnmark og Troms. Fisket i Nordand har vært avtagende. De siste sefangstbåter er nå kommet inn, V årtors,ef'isket i Finnmark: \T ærforhokene var,ganske bra nen de feste fiskerne ~er n:å på h j emæise. Under trekket vestover ~tok fi,sket seg noe opp rfor Me:ha:vn og Gam'vik. Ukefangsten utgjorde 98 ton not 466 i [oregående uke. Totarfang,sten kom derved opp,i 58 '. Den saede fagsi: rt:,i samne tid i Ifjor var 9 8 r ited :en UJkefangst på 97 og ti samnte tid i r. Av totakvantumet på 58 ton er 9 96 tmu ihen:gt, 97 ~a:,te t og 85 is et etc. ProcLutksj onen av canptran ua.gjorde 00 rh. Detaimsen,gik;k ned ttra 855 båter nec 8595 nam i Æoregåence uke ti 7 båt.er m ec 5.88 :nann. Fi skevekten var 00 kg pr. 00 stik. søyd fis:k, everhodigheten 000 h pr. 00 stk. søyd og tranprosenten 40. Landets smnede torskefiske: Den 'Saede ~angst av skrei og occetorsk ut.g jør nå hvorav er hengt, tom satet og 40 'i s et etc. P.rod.ksjonen av da:nptran er 87 4 h. Ti. san,me tid,i fjor.t,gj.orde ~tors:kefid<:e<t 66 0 hvorav 6 8 ; var hengt, satet og 8 89 iiset ete. I 950 rvar torskerfangsten ti sann e tid Vårfisket i Finnnarc utenom torsk: Under vådi sket er det uitenom torsk brakt i and 5 tonj hys e, hvorav 4 ti henging, ti sa,ting, 45 t~i!fiet og 884 ;ti isi:jg; 40 uer hvorav 70 ti. ftiert:, 8 :h ising og 4 t i, satijg og 8 'tm 'steinbit hvo~a.v 77. ti i s,i,ng og 409 ti rf iet. For Ø;v,ri,g er det bra:~t :i and 65 ; s.ei, 89 brosme, 68 ikve ite, 7 5 ibåkveite og 4 ~ fyndre. B ankf'isket og kystfisket: I TrOJ'S /be :eet i.stiste IUk:e fi,simt 00 n(jg torsk, 00 kg ikv eite, 800 kg.steinbit, 00 (g tbros me i IZarsØy herr ed; 4570 ~g t~orsk, 500 <Jg kv,eite, 000 kg srteinhit og 00 kg br.osme,i HegØy; 000 <Jg; 65

2 Nr., 9. mai 95.toPsk, 00 ~g ikvei te, 000 (jg steinbit og 00 kg biosnre i Tron!SØ)Isunc; 500 kg ;tm sk, 00 kg kvei.te, 500 kg steinhi.t og 00 kg bro'sne i Hi'esØy; 500 kg tonsk, 00 kg kvei te o.g 00 ikjg s>e~i i Berg og 400 kg kveite i Tor.s:ken. Den ian.dfønte mengde ti TronsØ var 'ubetydeig. Andenes: Det har Æor.egått svært Li.te fiske :i uken. For ti.cen dr itfter hå.ter.etber uer og 5 båter eter sei. For uerbåtene ha:r fangstene i~g.et på \Jg og for sei'garnbåtene.på 'kg. øre og R 0nsda: Fisket har vært bra og i at er det i uken bra!k t i and 085 i:otnn ot 0 i :for egående u[<ie. Av fangsten v a:r 75 sei, 69 tors;k, yr, 04 ange, 4,brosm e, 50 hyse o.g 0 kveite. Ban:kfis:<Jet foregår Jto,vedswkeig på Tavpen o:g Shetand hwor båtene har hatt gode turer. Fangs.tene ha:r Egget på 56 '!undr.fis'k, 5~6,satHsk og kveite. Sogn og Fjordane: Det v.ar fm;tsatt stor!tigang.på ;pig;ghå mens det Øvri,g.e :fiske va r noe an indre enn :i foregående uke. Ukefangs tei iandbraikt ti MåØy og omegn utgjorde 0 nvot 7 i for egående uke. Av fangsten var 9 torsk, 5. sei, ange, 7 ibrosnie, 7 hy;s e,, :kveite og 80 pigghå. Hordaand: Ukefangs.ten var på 6,9, omtrent d.et samme som i,foregående uke. Av evende fi:sk ut.gjorde ii [Ørsen i5,9. Herav var,8 torsk, pae og.yr, 0,7 onn omre, 0,5. annen fyndre og 0,9 S teinhit. Av dødif i siken besto det overveiende kvantum,,7, av kv eite oppfisket på MØre. Rogaand:.U:kefangtsten utgjorde 50, hvora v 0 død yr, 8 rbonn ev ende yr, 0 torsk og 5 hyse. Swgerakkysten: UkeÆangsten var på 0, vesentig yr. Levendefisk: I uken be Tronchdm tiført 5 og Bergen 7. II åbrann.fisket: StØrst.edeen av.fåten har ig,get inne for ov.erhaeng og eet er i<~ke brakt i and.noen fa!gster i uken. Swdyr: A:v hummer hadde \!IØre og Roms.da. 6,, \åøy 0,6, Rogaand 0, og Skag~erakky;s.too,5. Rekefisket er f:or;tsat t godt. Kvantumet utgjorde O for Rogaand og for Sikag er,ajkkysten 5,fonn kokte reke og 5 rå reker. I \Øre og Rom sda utgjorde rekefangsten 0,5. aerefisket: Fisket foreg;år fremdees vesentig på Ves,t.andet :m.en fang stene tar seg etter!hvert opp for resten av.ky,sten. Uikefangst,en utgjorde 06 m ot 85 t on:n i foreg;ående uke. I at er det tbrak.t :i and 988 hvorav 0 ti ~f ersk bruk innenands, 9 f.i fersk eksport, 6 ti ttrysing, 4 ti sa:>ttin.g, 7.ti her.meti:{k, 9 ti agn, 59 ti f6r me, ti røyking og 5.ti. div.er se. I fjor på samme tidspunkt utgjorde totafangsten 547. S'idefisket: Ukefangsten i NordNorge ut.gjor.de h. I Finnmark be 00 :h tatt.i Laksefjord, h i Porsang.er, 9850!h i Honningsvåg 500 h i Tverfjord, Loppa. I Trmns be det nverveie:nd.e kvantum, h, fisket på Astaifjonden, mens det beste f,is:ke :i N0rdand hvor totafangsten i.uken utgjorde 4800 h be fisk:et.på Hegeandsife'te:ne. Det oppyses at,forekomstene.for hee dis,tniktet er 'bra, men at siden står dypt. På strekningen Buho.msråsa~Stac.foregikk fisket vesent.iig på Sunm,Øre og NordmØre. Det be o.g så tabt itt i TrØnde,C~Jg. Det kade være t forhindret noe størr e fiske. Av forfang>stsj!d be det tatt 7558 h hvor.wv 0 h.gikk ti henmetirk, 680 time. og oje og 776 r :ti agn. Smås,i.dfangsten utgjorde 40 h. Av ~dette be 5 5!h eksportert :fersk, 4 h evert ti her.metikk, h ti ne og oj.e, 55 h th agn og 9 h ti fersik bruk innenands. På strekningen StadR0gaand var eet p.r.. mci oppfisket h fonfan.gs.tsid. Av dette kvantum var 6 7 h o.ppfi,sket i apri og 8869 h i ma,i. Ti saunne tid utgjorde fangs:ten av s må:s,ic h, hvorav 4588 :h var tatt i januar, 4 h i apri og h i mai. 66

3 Nr., 9. mai 95 Rapport nr. 7 om torskefisket pr. 4/s 95. Kg fisk pr. Anvendese Lever Rogn Uke Tran An Distrikt fangst 00 stk. prota ta fangst fiske Hengt Satet fr oss. annen fisk h ever sent mann tran m.m. søyd fark. h. h. h. h. An Tota Damp ti fersk tran Satet fersk finnmarkvinterfiske 65 5 ) )69 ) Finnmark vårfiske Troms Lofotens opps.d... 4 )8644 )408 ) )7 '>7 Lofoten forøvrig.. \ } )796 7 )40 Vesteråen... J HegeandSaten NordTrøndeag ) 8 8)47 SørTrøndeag )6 8 ) 9 Møre og Romsda ) )768 Tis Mot i 95 ti "/ / /5' / /5' /5' /5' f Vårfisket Finnmark. 95 ti 4 /5' f f f _6 948 /5' / / /5' f _88 ) Herav 5 rotskjær. ) Herav tungsatet 47 h, sukkersatet 9854 h. 4 ) Herav ti hermetikk 65 h. ferskrogn 094 h og ti frysing 06 h, derav 6 h frosset ti revefor 5 ) Herav rotskjær. 6 ) Herav 55 h hysetran. 7 ) Herav iset 59 og hermetisert 874 h rogn. 8 ) Herav ti hermetikk ) Herav ti hermetikk 64 h. 0) Herav sukkersatet 875 h. ) Dessuten h fersk ever. ) Herav 75 ti satfiet. ) 4 h ever anvendt fersk. 4) Herav fisket med garn 6655, ine 856, juksa 596, not ) Herav ti hermetikk 5. 7) Herav 50 h surtran. 8 ) Herav ti hermetikk 40 h. 0 ) 7 h. ever er bitt fraført distriktet i fersk tistand. 0 ) Herav 97 t som rotskjær L/)ddefisket. Fangsten av odde :er ikommet opp 46 9 h ti md og oje og 0 h H agn. Sefangsten: I uken er» JiO!peter«o.g» Poanis«kommet inn Ifra Nyfu:ndand, den f,ørs te,med 500 dyr og 50 s pekk og den annen :med 500 dyr og 50 ton spekk. Des suten er»poar.se«komnet inn,fra Vestisen med 65 dyr og 40. spedc. Litteratur. Iceand imposes new fishing imits. Word fish, 95, 554. Kristensen, M. O.: En utredning om»synkeposen<<. Fangst og fiske 95, nr., s. 5,. Meyer, Pau Friedr.: Der Weg zum Eektrotraw i.st frei. F,~schereiwet 95, 774. Parkes, B. A.: Crew vvdfare on British trawer.s. Word Hsh. 95, 94. Reay, G. A. : The preserva;tion of white fish at sea. (Food invest.memoir 77). N')' pubikasjon fra Fiskeridirektoratet. Brækkan, Oaf R. & Georg Lamhertsen: Besrt:emmese av vitamin A i ti:raner og vitaminojer. En sammenignende undersøkese av forskjeig;e metoder. M ed teknisk asisistanse av Sverre Hopen. Bergen s. (Fiskeridirektoratets skrifter, serie Teknoog. undersøk. vo., no. 9). 67

4 Nr., 9. mai 95 Fefsid og småsidfisket!4/5 95. FinnmarkBuhområsa BuhområsaStad StadRogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h Svensk fiskerioversikt. I fiskerioversikten i»svenska Vastkustfiskaret«for 0. mai.skrives det at fiskeforhodene de Sis.te par uker har vært gode. Særskit gjeder dette for trå og snurrevadfiske av aue sag, dog rapporteres det ikke om særskit store fangster. Da samtige.båter overveiende innstier seg på fangst av omtrent de samme sorter bir tiførsene ofte mer enn tistrekkeige, hvorfor foreningen \Tastkustfisk har måttet overta en de overskuddstiførser. Tråfisket dter ysing har vært drevet med veksende he ved den norske vestkyst. Siste uke i apri be de beste fangstene hitti i,sesongen tatt og prisene, som tidigere hadde hodt seg gode, kom ned på et mer middemådig nivå. Hysefisket.i NordsjØen har vært drevet av temmeig mange båter av hvike de aer feste har iandbrakt fan~stene i Sverige. En de båter har imidertid gått ti britis\:e havner et eksempe forhåpentigvis fere vi føge. Ti des er avsetningsmuighetene større i Storbritannia og ti des kan det bety meget for fremtiden, at everingsmuighetene bir utnyttet så angt som muig. Tr:åfisket etter torsk i ØstersjØen beskjeftiger ikke nå så mange vestkystfartøyer som tidigere. Fangstene har i den senere tid i stigende grad bestått i smmorsk, hvorfor driftstiden har måttet utvides for å skape Ønnsomt fiske. Våstkustfisk har også måttet gå inn for en viss begrensning av de kvantiteter småtorsk som iandbringes. En de av denne småtorsk ska nå iandbringes med hode for at ananvendes ti fietskjæring i Sverige. I en viss utstrekning tyder fangstene i ØstersjØen i denne sesong på at torskebestanden er minket. Muigens kan årsaken være at en de tråere fisker med redskaper, hvor maskestørresen :ikke er tistrekkeig stor ti at småtorsk; som ikke er dugeig ti menneskeføde, unnsipper. Makrefisket med garn er nå bitt påbegynt for avor. De første mer givende fangstene be tatt de første dager i mai. Fisket foregikk da angt ute i Skagerak ca. 00 sjømi fra den svenske kyst. I enkete tifeer be det tiført GØteborg fangster på oppti 7080 kasser av de båter som fisket engst vest, men de som fisket Østigere måtte ofte nøye seg med fangster på noen snes. Som vanig i begynnesen av sesongen har prisene vært ganske gode, men man regner med at prisen.snart ska gå ned ti minimumsgrensen etterhv.ert som driften bir mer ament omfattende. Rekefisket har i det siste,gitt middes fangster. Liksom tidigere fortsetter en de av tråerne fisket utfor Norges sørvestkyst og resutatene der har i det minste vært middes. Ti tross for at tiførsene fra svenske fiskere ikke har vært særskit store har.imidertid prisene i mange tifeer bitt bemerkesesverdig ave og ea især i StrØmstad. I ikke uvesentig grad,skydes dette de kvanta norskfangede reker, som impor,teres og seges ti des ved.auksj anen i StrØmstad og ti des også direkte på det svenske marked. Det sties dryge ønnskrav ti tivirkeraneggene i Aaska.»Pacific Fisherman<< beskriver i sitt aprinummer de krav om Økte Ønninger etc. som er er bitt fremsatt overfor a\:iseindustden i Aaska, som»finansiet sevmord<< for fabrikkene. Laksefisket vi snart begynne, men partene,står så angt fra hinannen som ve muig. Wage Stabiization Baard taer 0 tidigere avtae + pst., men Aaskas fagforeninger for akseindustrien håner sik bar.nsig tae og rynker på nesen ti statens ØnnsstabiLser.ingskon;tor og foranger Økninger fra 80 pst. ti 87 pst. over 95nivåe.t (ikke på grunnønn, men på det Øvrige). Hermetikkfabrikantene finner i en konvoutt i dagens post kravene om fantastisk Ønnstiegg og i en annen konvoutt rapporter fra ae kanter av andet som denne:»laks har priset seg ut av markedet<<, >'akseprisene må nedover, eers... << Pakkerne som har undersøm situasjonen og de fremsatte krav og fant situasjonen høyst foruroigende skrev føgende ti maskinist og fiskerforeningene:»forskjeen meom fagforeningens krav.og bedriftenes evne ti å hetae er så stor, at eet ikke har vært muig å finne noen Øsning på tviken fabrikkene kunne settes i gang uten risiko for finansiet sevmord for de feste av seskapene. Situasj anen kan resutere i at både hermetikkarbeiderne og fagforeningsmedemmene går tapt av hee sesongen. Der ~om dette skue skje, vi feien være på fagforeningens sido og ikke på bedriftenes. Fagforeningens krav er atfor store(<. (Pacific Fisherman apri 95 et utdrag). Sydkaifornias størjefiske. Hermetikkindustrien i SydKaifornia tok ti å sippe opp for råstoff i mars måned. Fisket var.smått overat. Om ag 68

5 Nr., 9. mai 95 80,stØrjekippere var på fiskefetene og snurpefåten begynte å komme ut.i fu styrke. StØrj etigangen i januar ink. råfiskimport utgjorde 4884 sammenignet med i januar.i fjor. Februar hadde 459 mot 9 i fjor. Ansagsvis betinget av normat fiske og ingen iport utover det vanige beregnet en for mars 970 t., apri t., mai 7 40 t., hviket vi si ansagsvis 5 9 pr.. juni ink. råfiskimport sammenignet med 57 5 i fjor, eer for femmånecersperioden 9 4 kassm i år eer 75 5 kasser mindre enn i fjor. Imidertid er eet,stor forskje på situasjonen i fjor og i år, idet pakkerne startet!sesongen 95 med,5 mi. kasser hermetisk størje på Jager og et absoutt dødt sag. I år er eet motsatte ti des tifee der er mange på visse typer. Situasjonen ser bra ut overfadisk betraktet, men importsituasj onen vekker bekymringer. (Fra Pacific Fisher man's apriutgave)... Det amerikanske fiskehermetikkmarked. En vurdering av behodningene av»pinkaks» ved fastetidens begynnese synes å vise en agerstørrese av ti kasser eer 0 pst. av pakningskvantumet i 95. Tibud i»pinks«ti 0 doars pr. kasse, som i noen tid tadde vært aminneig, syntes etter hvert å være opphørt. Det.antas at det aarmerende standpunkrt: Ønnstakerne har tatt med hensyn ti sesongen 95 har gitt pakkerne en viss styrkeføese når det gjeder behodninger. Det er ugjørig i Øyebikket med noen sikkerhet å fremsette antageser om prisene for kommende sesongs pakning eet eneste :i tifee som kunne medvirke ti avere pris vie være virkeig stor pr.ocuksj on. Mange innen næringen bekager nødvendigheten av de høye priser, fordi de har uhedig innvirkning på etterspørseen og produktets popuaritet især tatt i betraktning en betydeig konkurranse fra annen hermetisert fise I størje synes den sterkt res.trigerte utseiing før nyttår med påføgende iten produksjon av hermetisk vare på ny å ha brakt,størj ehermetikkprisene over på Ønnsomhetsnivået. Sardin,procuksjonen i den nyig tiendebrakte sesong i Kaifornia utgjorde i at 6 54 (i 95 ca. eet dobbete), hvo.rav tivirket: 950 me, am. gaons sardinoje, 67 8 kasser hermetisk vare, hvorav: Ovae 7 54, høye 8 6, 8.oz.»buffet«4 89, 8 oz. obong 59, 5 oz. runde og diverse 87 kasser. Med en så kort sesong var eet ingen»goctkjøp«å få i sarcinhandeen i siste måned. De som ennå hadde behodninger på hånden reserverte dem for distribuering ti regu ære handesforbindeser innti neste sesongs begynnese. Eksport~6rene hadde vansker med å få suttet ordres. Noteringene fob. fabrikk.å såedes: Ovae $ 8,75 ti 9,5, høye $ 6,5 ti 6,75. (Fra Pacific Fisherman apri 95). Dansk fiske i apri måned. I Øpet av apri skiftet værforhodene over ti eet bedre for fisket, men vinterværet i begynnesen av måneden brakte ikeve nedgang i fangsten i forhod ti mars. I apri måned be eet i danske havner iandbrakt 00 fisk og skadyr, hvorav 400 be ever t av svenske fiskefartøyer. Utbyttet igger 4800 under fangsten i mars, men i forhod ti apri i fjor var eet en Økning på 5800 og i forhod ti gjennomsnittsutbyttet for apri Fisk brakt i and i M ø re og Ro ms d a fyke i tiden. januar7. mai 95. Fiskesort Mengde Anvendese Satet' H:f~eIHengt Iset Fiskeme Torsk O Sei, O 97 Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Guf., rødsp Smørfyndre... Uer... Skate og rokke Annen fisk Håbrand Pigghå Makrestørje.. Hummer Reker Krabbe '.'... Herav ti: ~ I at Åesund Kristiansund N s Smøa BudHustad OnaBjørnsund Bremsnes O 654 Haram ') Søre Sunnmøre Grip Kornstad Leverkvantum 70 h. de siste 0 år en Økning på Fisket etter musinger ga 600 / av utbyttet både i mars i år og apri f. å. Av fersk fisk og,skadyr be eet i månedens Øp eksportert mer enn i apri i fjor. Av musinger be eet eksportert 500 mot 400 i apri 95. Av torsk be eet.i apri fisket 4700 ' 400 mindre enn i mars. Fisket,foregikk hovedsakeig i den Østige de av ØstersjØen. Sidefisket (. og. sortering) ga tis. 400 eer omtrent det samme som i mars, men 00. mer enn gjennomsnittig for apri i årene 945. Fisket foregikk hovedsakeig med trå i Skagerak og med bunngarn på Bethavet. Fangsten av fatfisk (røds.pette, skrubbe og sandfyndre) utgjorde ca mer enn i mars, men 400 mindre enn gj ennomsnittsutbyttet for apri 945. Fisket foregikk mest i NordsjØen, hvor eet be tatt

6 Nr., 9. mai 95 Verdien av utførseen av fisk og fiskeprodukter, hvafangst og andre produkter av fangst i mars og januarmars 95. Fisk og fiskeprodukter Sid og fisk.... Hermetikk.... Dyriske f6rstoffer, unntatt hvakjøttme.... Sjødyrever, unntatt hva.. Rå sidoje.... Tran i at.... Poymisert og raffinert sjødyroje ti matbruk (også hva og se).... Sjødyroje, annen Maeroje av sjødyroje.... Sufonert sjødyroje.... Fiskeim.... Rogn, satet.... Meke, siderisp o. a. prod. Hvafangst: I at Mars 95 Verdi 000 kr Hva og kobbekjøtt... 8 Hvakjøttme.... Hvaever.... Hva, sperm. og bottenose ' o o Je. ra..., Produkter av sperm og botenoseoje Herdet fett.... Degras.... Hvabarder.... A n d r e p r o d. a v fangst: I at Seoje, rå.... Skinn av se, kobbe og kappmyss...,,.... Huder av hvaross og hvitfisk I at Januarmars 95 Verdi 000 kr Laksdisket, som vesentig be drevet med drivgarn i den Østige de av Øster.sjØen ga 90 mot 06 i mars. Av industrifisk be det tatt i at ca. 8600, som er 900 mindre enn i mars. I forhod ti gjennomsnitts utbyttet for apri 945 er utbyttet imidertid firedobet. (Fra Fiskeribadets mai utgave). D~nsk østersfangst. Den. mai opphørte Østerfangs.ten i Danmark for dette år. Det er bitt sogt,6 mi. Østers en hav miion stykker mer enn i fjor. Dersom det bir en varm sommer i år, er det muigheter for at neste sesong bir den s.tørste siden 97. Det håpes på en produksjon av 4 ti 4% mi. stk. Østers. Av årets,6 mi. stykker er mi. gått ti KjØbenhavn,, mi. eksportert ti Sverige, Engand, Sveits samt andre and. (Dansk Fiskeri tidende 6. mai). Store. vansker for færøyiske hvafangstrederier. De færøyiske storhvarederier har måttet oppgi panene om.fangstens fortsettese, fordi hee driftskapitaen er oppbrukt. Det arbeides.imidertid iherdig på å få den største av bedriftene over på andre hender.samt ved tegning av preferensekapita å gi næringen muigheter for å ride krisen av. Det ska fremdees være håp om å få tatt opp storhvafangsten på ny i år, men under ae omstendigheter først en månedstid eer enger utover i sesongen. (Dansk Fisker.itidende 6. mai). Vikårene for fiske i Østersjøen. I en ederar,tikke omtaer badet» Vestjysk Fiskeritidende<< de vanskeige v.ikår fisket i Ø,s.tersjØen nå drives under. Den territoriagrense, som Sovjetsamvedet egenmektig har diktert de nasjoner, som fra Arids tid har fisket i ØstersjØen, er vanskeig å forsone seg med, skrives det. En tovmisgrense er en så!stor munnfu, at den virker utfordrende, y.tterigere fordi håndhevesen er usedvanig. Danmarks og Sveriges f,iskefåter.som rammes særskit overveier da også en fees opptreden for gjennom forhandinger å prøve om Sovjetsamvedet ut fra internasjonae synspunkter og rettsprøvese har noen rett overhode ti de meget dristiske.skritt i et internasjonat farvann, som eet her er tae om. Gjennom århundrer har de ti ØstersjØen grensende nasjoner kunnet drive deres fredeige erverv uten noen form for etterstrebese for putseig å møtes av et maktbuc, som u vikårig setter en grense, som indirekte betyr anneksjon av et rikt internasjonat farvann for eget bruk. Badet sutter med å påpeke de oppbringeser av fiskefartøyer, som har funet sted i de omhandede farvann de senere år, hvor sike, fremhoder badet, nå er dagigdagse foreteeser. Storbritanias største sidesag siden 94. N edenståence recaksj onee kommentar ti.sicehandeen er hentet fra»the Fishing News'«utgave for 7. mai: Forrige onsdag kunne Mr. James Henderson Stewart (Joint UncerSecretary of State for Scotand) gi oppysning i Underhuset om en hande i britisk sast,id med Russand ti :E Dersom eet på grunn av fangstresutatene ikke bir satet nok i år ti å dekke kontrakten, vi ever:ingene bi fortsatt neste år. Avtaen be instandbrakt av Associ ated Her ing Merchants, Ltd., Aberdeen sammen tnec og på vegne av Hen ing Industry Boarc!på den ene S!ide og den russiske handesceegas j on i London på den annen. Det meddees at Storbritannia vi foreta retm kj Øp av russisk hermetisert krabbe og aks som devis dekning av.saget. Fpr første vercenskr ig var Russand den største kjøper av britisk sid og avtok ca tønner om året. Etter Sovjetrevousjonen be Tyskand viktigste kunde i denne vare og av,tok tønner om året. I fjor kjøpte U. S. S. R tØnner satsid fra Storbritannia, men bortsett fra dette ie innkjøp har Russand vært borte fra det britiske sats.idmarked siden

7 Nr., 9. mai Q5 Siden 945 har okkupasjonsbetingesene :forpiktet Tyskand ti å ta en stor de av den britiske sidefangst, men er nå Øst fra dette og hoder på å bygge ut sin egen fiskefå.te. Muighetene for sidehande med Russand har vært ventierte i Paramentet ved fere anedninger, og den nye avtae som skaper en ny sagsmuighet, vi bevirke nytt håp om bedre tider innen ae grener av næringen.»skotsk s.ics og EastAngiasics gode kvaitative egenskaper og store hodbarhet titaer russerne,<< sa Mr. Boothby (M. P).»Jeg tror at vi ska oppnå en ikke dårig pris, og handeen vi i hvert fa skape et sunt grunnag for næringen.the Fishing News«stier dernest spør.smået om denne avtae vi danne innedningen ti en årig reguær britisk dcehande med U.S.S.R. Badet tror :ikke det, og av føgende årsaker:. Russand er i fu ferd med å utvike de estniske og poske fiskerier og gjør det.samme i Sakhainområdet, hvor sidefisket er i fremadskridende akkurat nå.. I santige russiskkontroerte and i ØstEuropa er en rekke store paner for fi.skeoppaing i fu utviking.. Russand har hatt vansker med huscyraven het siden 99, hviket har vært ensbetydende med k j Øttkna pphet. FØgeig kan sicehanceen sies å være en forhodsrege for gjenfying av huene med andre matvarer innti den tid opprinner, at Russands egne fiskerier kan dekke andets fiskebehov. Men den nye kontrakt er en deiig mus.ikk i fiskernes y:irer. Om de bedrede markedsutsikter for britisk sid i Russand vi vi.se seg varige kan det foreøpig bare fremsettes gjetninger. I meomtiden står eet ti H. I. B. å finne nye avtaksmuigheter utenriks for britiskfanget sid. Hutråere på satfiskproduksjon. Tråeren»Etonian«tihØrende Eton Fish Company, Ltd., Hu er nyig hjemmmmet fra fiske under BjØrnØya, hvor torskefangsten er bitt satet. Fangsten utgjorde 50. Rederiet har suttet kontrakt med Londonfirmaet Hawes and Company om evering. I uken ti 7. mai sendte rederiet nok en tråer,»rossaean<<, på satf:iskproduksjon i samme farvann.»rossaea«har e,t mannskap på 6 tråerfiskere fra Hu og derti 4 færøyiske satere og fekkere. (Fra The Fishing Nevs 0. og 7. mai). Ising av sid på_ Shetand. Isingen av sid ventes å begynne i Lerwick på Shetand den 6. mai, idet United Fresh Hen ing Exporters Ltd., Lmvestoft panegger å sende årets første ast ti Tyskand derfra på nevnte dag. Firmaet forsøker dessuten å f.å i stand en ordning for for,sendese av Shetandssid ti det engeske b j emmemarked i år. Dette skjer i samarbeid med kippers produsenter i Hu. P.å grunn av de stor e omkostninger i år kan firmaet ikke gjøre seg.opp noen sikker mening om omfanget av årets drift. (The Fishing Nevvs 7. mai). Greske embetsmenn på besøk i Storbritannia i anedning en reorganisasjon av den greske fiskerinæring. Under en omfattende reise, som har brakt ham ti forskjeige steder i Engand og Skottand, opphodt fiskeriinspektør M. Aexandre Stepanidis fra Ministry of Industry i Athen seg i forrige uke i Hu, hvorfra han reiser ti. Fisk brakt i and ti 4. mai 95.. Fiskesort Mengde Finnmark i tiden. januar Anvendese Fersk og Fiet SatetiHengtiFiskefrosset me Torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit ) I at Utvunnet damptran: 066 h, rogn h, herav satet 67, iset 687. )Herav ti rotskjær 4. Iandbrakt fisk ti Andenes 7. mai 95. Fiskesort Mengde Iset Torsk Sei Lange... } Båange... 0 Brosme... '... 0 Hyse... Kveite... Svartkveite... Uer Steinbit... Pigghå... Annen fisk I at Lever h, tran 040 h. Rogn 484 h, Iset 70 h.. tiden. januar Anvendese Satet Hengt Grimsby etter aerede.å ha vært hee uker i Skottand. Gresk fiskerinæring ska reorganiseres og Mr. Sfepanidis er på eting etter ideer. Hensikten med besøket i Engand er å studere fiskerinæringen fra et administrativt synspunkt, heri inngår en undersøkese av hvordan bransjens forskjeige tj enesteyte.ser organi seres samt omsetningsstudier. Transport og distribusjon er saker som sær.skit interesserer. Fem og tyve prosent av den greske fiskefåte be Ødeagt under krigen og samtige fiskeredskaper.»vi hoder nå på med bygging av en de nye fartøyer, men disse er for det meste ikke større enn de minste i Engand. Vårt fiske foregår hovedsa~eig i Middehavet og 7

8 Nr., 9. mai 95 Iandbrakt fisk ti Må ø y og omegn i tiden. januar 7. mai 95. Fiskesort Mengde Anvendese Satet' 'Hengt' Fiske Torsk Sei ) Lange BroS"me Hyse... Kveite Gufyndre Skate Annen fisk. Størje Håbrand Pigghå Hummer... Reker Krabbe... I at ) Herav evende 6. M a k r e I f i s k e t. ) Anvendese 95 Uken ti I at /5 pr. /5 kg kg Fersk innenands Fersk eksport Frysing Sating Hermetikk Fietering Agn Forme Iset Hermetikk me pr. 5/5. Røyking Diverse..., kg I at ) Etter oppgaver fra Norges Makreag S/L. av den sid vi konsumerer importeres fra Engand, især fra Yannouth.«(The Fishing News 7. mai 95). Et sag for Storbritannia.»Fish Trades Gazette«innehoder den 7. mai føgende redaksjonee artikke angående ikraf.tsettesen av Isands nye fiskeri.grenser :»Forrige torsdag ikraftsatte Isand, tross den britiske regjerings skarpe note og.enstemmige protester fra organisasjoner og enketpersoner med tiknytning ti fiskerinæring i Storbritannia, sine nye fisker.igrensebestemmeser. Denne besutning, som vi ikke håper er uigjenkaeig, er et hårdt sag for den britiske fiskerinæring og Ior det britiske fok, og har Bom naturig kan være gitt grunnag for en viss grad av mindrre veviige føeser de to and meom.»vi har gitt tydeig uttrykk for,«sa Sir Thomas Dug dae, i en tae i Seby forrige Ørdag,»at isenderne etter vår mening har gått engre enn ber ettiget.«han tiføyet meget sigende at regj er.ingen føte seg sær,skit berørt på grunn av at Isand hadde avsått å gjøre.saken opp gjennom forhanding. Opinionen her i andet mot den isandske besutning er sterk. Det er bitt påberopt med rette at isenderne er utakknemige og at britiske fiskere sev har funnet de banker det her.er tae om. Det er også bitt referert ti ånet på ~{ miion pund fra Storbr.itannia, som satte I.sanc i stand ti å bygge nye stortråere. Men det isandske synspunkt, sik som det finner uttrykk i en nyig utsendt meding fra den isandske egasjon i London gjendriver beskydningen om utakknemeghet med a henvise ti de tjenester som be ytet Storbritannia under s~s te krig. Det er tydeig nok at isenderne er ike sikre på sin saks ber.ettigese, som vi på vår, men dere:> forhandingsaysag kan dersom det fasthodes tyde på en frykt for at deres krav ikke vi overeve en behørig prøving. I meomtiden kan det ikke gjøres annet enn fortsatt å kreve bieggese gjennom forhandinger samt å håpe på af det utenom dette ikke vi være nødvendig å ta f.orhodsreger som kan sette et angvarig og betydeig nasjonat vennskap på spi.«stor tråtur, men dårig marked. Damp.tråeren»Lord Loyd«av Hu kom nyig ti hjemmehavnen etter en dagers tur ti KvitsjØen med en fiskefangst på stones. Av fangsten yktes det ikke å oppnå avsetning for s.tones på ferskfiskmarkecet og dette kvantum be evert ti mefabrikker. Sagsresutatet for turen be bare :t (»Rish Trade Gazette<< 7. mai). vi har fordobet produksjonen i forhod ti før krigen. En i 944 fattet pan kommer hurtig ti utførese. Vi rekonstruerer.fåten og prøver å bygge opp markeder i de store havnene. Kimaet er meget varmt og våre paner innbefatter derfor bygging av kjøeanegg for Oppbevaring av ikke sogt fisk. Disse konsentrer.es i Patras og Pireus. De typer fisk!som omsettes her er ukjente for oss unntatt i ysing. Uhedigvis er Middehavet ikke noe særig godt fiskehav, men vi har våre sardiner og vår ansjos. Dere er hedige her som har så meget fisk, og fisk er meget biig kost i Engand. Jeg antar at ysing for eks.. i Grekenand igger på om ag 5 sh. pundet for prima vare. Meget Ti sags. "Fiskets Gang" årgangene 994 og 946 innbundet. Eksp. anviser. 7

9 Ferskfiskforskrifter... Forts. fra nr. 0, s. 6. K~ontroen kan påby at fieten ska gis en akebehanding (brining) etter av spyingen. Når fieten er ren ska den egges på rist eer kurv. Etter at vannet er rent av den ska fieten pakkes i godkjent pakningsmaterie. V ed pakking ska det inn veies nok overvekt for svinn sik at pakningen ved sag hoder den oppgitte vekt. Forekommer utsortert fiet må denne ikke fryses i mindre enheter enn 5 kg. 8. Den skårne, pakkede fiet ska være innsatt i fryser inn en 4 timer etter skjæringen. \tiå fiet føres ska den være pakket som angitt i 8. Fieten ska ved avkjøing fra to motstående eer fere sider være gjennomfrosset ti en temperatur av + 5 C eer kadere i kjernen (midt i pakningen) i Øpet av en tid i timer som ikke overstiger varens tykkese måt i cm. For eks.: 5 cn tykk fiet ska være gjennomfrosset ti + 5 o C senest innen 5 timer. Fieten må ikke tas ut av fryser før den tvers gjennom er nedkjøt ti agertemperatur, + 0 C eer kadere. Frysing av fiet i bokser eer iknende innsatt i akefrysere tiates ikke. Det må ikke forsøkes frosset mer fiet i en fryser enn det som tisvarer fryserens yteevne. Frysemåten og fryserens yteevne ska godkjennes av FiskeridirektØren. Fiet kan også fryses før den pakkes så freht framgangsmåten er godkjent av Statens Ferskfiskkontro. 9. Umiddebart etter at fieten er frosset ska den pakkes i ny hensiktsmessig embaasje passende for vedkommende marked og straks innsettes på agerrom. FiskeridirektØren kan fastsette bestemmeser om den embaasje som ska nyttes. 40. Frossen fiskefiet må stues og agres under så av temperatur o~ på en sik måte at den ikke tar skade og eers som bestemt for frossen fisk, jfr. 5. Kapite 9. Om. pakdng av fersk og frossen rogn. 4. Rogi som ska nyttes ti forbruk i fersk stand må ved pakkingen være he, sunn, frisk, ikke overmoden og befridd for tarmrester og a urenhet. Ferret, skadd eer frostkjent rogn ska ikke pakkes. Rognen må ises snarest muig i sendingskassen og 0 HØdvendig avkjøes med is før den pakkes. ' V ed pakking av rogn i is må eet nyttes ren og ekstra finknust is. Det må sørges for at isvann og fuktighet fra rognen får fritt avøp (best er eet å pakke rognen i gazeposer). 4. Ti sending for omsetning innenands og ved utførse av fersk rogn ska sorn største embaasje kun anvendes Nr., 9 mai 95 den standardiserte havkasse (jfr., kasse nr. ) som ska være inndet i minst rom. Den i som kasse nr. 5 nevnte kvartkasse (den have standardkasse det tvers av) kan også nyttes. Kassene må være nye, yse, rene og ikke værsitte, og ved utførse være foret med papir. 4. Rogn ska ved omsetning innenands og eksport merkes og pakkes i føgende kassetyper sik : Kasse nr. Kasse nr. 5 Merket vekt: 6 stone 8, kg stone 9,05 kg 44. Innveid vekt : 40 kg 0 kg Ti frysing må kun nyttes sik rogn son er nevnt i 4, første edd, og behandet i samsvar med disse forskrifter. Dersom rognen ikke bir frosset dagfersk ska den i ses straks og hodes under is ti frysing kan skje. FØr pakking ska rognen være renset for tarmrester og a urenhet. FØr frysing ska vektenhet av rognen være pakket i vanndamptett papir eer andre godkjente pakningsmateriaer. For Øvrig er kravet vedrørende frysing av rogn som nevnt i 8. Utniddebart etter frysingen ska rognen pakkes i ny. hensiktsmessig embaasje. FiskeridirektØren kan fastsette nærmere bestemmeser om embaasje og vektinnhod for frossen rogn. 45. For agring og transport av fersk og frossen rogn gjeder samme bestemmeser som for agring og transport av fersk og frossen iisk og fiskefiet. Kapite 0. Out. merking av entbaasje. 46. Embaasje som nyttes ti fersk og frossen fisk, fiskefiet og rogn ska merkes med :. Fiskebrukets (aneggets) registernummer og om Ønskes eksportørens eer iniportørens navn eer varemerke.. Fiskesort og nettovekt, eventuet sortering, eer om nødvendig ordet»mix«. På isetfiskkasser ska registernummeret påføres kassen i venstre hjørne av tven gav eer angside. Nyttes nummeret som forseti.desesmerke ska merket påføres venstre hjørne på begge endegaver. Det er forbudt å fjerne registernummeret, men nummeret kan gis en tiføyese. Nyttes andre merker som forsendesesmerke ska sikt merke atid påføres begge endegaver. Fiskesort, sortering og nettovekt ska påføres endegavene. På aksekasser ska angsider og gav tnerkes med rød strek. På kveite og fatfiskkasser ska angsider og gav merkes med grønn strek. 7'

10 Nr., 9. mai 95 Stor kv,eite, aks og håbrannka ss.er,s<.:a og så nerkes med anta fisk Frossen vare ska også merkes sik at det går fram at varen er frosset, hvoredes pakket og når. Fersk og fross en is to~tf.isk (håbran:, ~størje og; kvei:te) ska merkes med en trespie påført de foran nevnte oppysninger. Trespien festes i bukveggen eer bundet ti sporen. Sev om storfisken pakkes i kasser ska hver enket fisk være merket som før nevnt. Embaasje for råstoff ti hermetisk nedegging ska merkes med»hermetikk«og eers ska varer som kan forvekses med embaasje for godkjente varer tivirket etter disse forskrifter, merkes sik at forveksing ikke kan forekomme, f. eks. avfa, dyrefor o.. Merking ska kun skje med sjabon, svimerke, gummistempe eer maskinstemping. BokstavstØrresen ska være minst 0 cm. FiskeridirektØren kan gi ytterigere forskrifter for merking. Kapite. Om transport og behanding a v ferdigpakket va:re Med transport forståes i det føgende a sending; av ferdigpakket fersk og frossen fisk, fiskefiet og; rogn. 48. Transport av ferske fiskevarer ska skje så hurtig som muig. Hvis uforutsette forsinkeser underveis eer ved utevering nødvendiggjør innsetting på kjøeager eer dekning med presenninger og is må, ved forsinkese over døgn, nærmeste kontrosted underrettes av den som har varen i sin besittese. Transport av ferske fiskevarer ska foregå i forsvarig rene og derti eg;nete rom, sik at isen er i behod ved framkomst og at vann fra smetet is kan renne bort. Temperaturen bør hodes meom ; o C og + o C. Rommene (skipsrom, jernbanevogn, bi o..) ska være omhyggeig renspyt, fri for dårig; ukt og om nødvendig korvasket før innasting påbegynnes. Hvis ikke rommet avkjøes nekanisk eer på annen måte må ved engre transporttid enn døgn, nyttes ren is omkring og på toppen av kassen. Hvis ikke rommet er tifredsstiende isoert eer het fyt med fiskekasser ska toppisen dekkes med presenninger. I tiden. mai 0. september er det forbudt å transportere fersk fisk i åpne transportmider (på dekk). Dog; kan s'itk t r.an:spor't skj e.i ~innti O t.iner nordenfor Lofoten. I tiden. oktober 0. apri må fersk fisk ikke transporteres i åpne transportmider (på dekk) ut over 48 timer. Under sik transport må kassene være dekket med minst ag presenninger som hodes fuktig. Det må ved innasting, transport og ossing påsees at ~mbaasjen ikke bir tisnusset med bodvann, ammoniakkuktende fuktighet, oje e.. Det er forbudt å transportere fisk med sik innstuing at den kan skades av andre varer. 49. Frossen fisk, fiskefiet og rogn må transporteres under så av temperatur at varen ikke tar skade. Lasterom, oppbevaringsrom eer transportbehodere som nyttes for transport av frosne fiskevarer ska være forsvarig isoert. Transport i innti døgn kan foregå uten mekanisk kjøing hvis oppbevaring kan skje på en sik måte at varens temperatur, etter kontroens skjønn, kan hodes på ; 5 o C eer kadere. V ed asting, ossing og under transport må varene tidekkes med presenninger eer hest med isoerende tidekningsmaterie sik at temperaturen heer ikke i den Øvre eer ytre de av varene bir varmere enn ; 5 o C. Strekker transporttiden seg ut over døgn ska varen hodes nedkjøt ved mekanisk kjøing, kusyreis eer på annen måte ti ; 0 C eer kadere. Ved skipstransport godtas ikke kusyreis. På vegger, skott, mot skipssiden og på guv (dørk) i fryserommene ska være anbrakt rister sik at uften (kuden) kan sirkuere fritt rundt de innastede varer på samme vis som under agring i and, jfr. 5. Ved asting og ossing av frosne fiskevarer må overføring fra fryserom ti fryserom skje uten opphod. Frosne fiskevarer som ikke er nedkjøt ti ; 0 C eer kadere tiates ikke innastet for transport dersom transporttiden strekker seg ut over døgn. Strekker transporttiden seg ut over døgn og kontroen antar at transportmidet ikke er tifredsstiende, sik at varen ved framkomst ti bestemmesesstedet hoder minst ; 0 C, ska partiet stoppes for forsendese innti transportmidde som antas tifredsstiende kan skaffes. Kontroen kan stoppe asting og ossing hvis nedbør eer arbeidsmåte skader varen eer embaasjen. 50. F erdigpakkete fiskekasser ska være forsynt med okk Det er dog tiatt å sende ferdigpakkete fiskekasser forsynt med karmbord uten okk.når det gjeder hee aster sik at det i rommet bare er ferske fiskevarer og når sendingen skjer ned kjøevogn, kjøebi eer særskite transportbåter med kjøerom. Kassene ska da settes nøyaktig over hverandre og Øverste kasseag tidekkes med okk eer presenning. 5. Enhver som ska ta imot for transport eer videreevering varer nevnt i disse forskrifter ( f. eks. dampskipsseskap, dampskipsekspedisjon, jernbane, bieier o.s.v.) ska ha nødvendige arbeidsredskaper og er ansvarig for at asting og ossing skjer med aste og osser~dskaper godkjent av Statens Ferskfiskkontro og i sansvar med denne paragraf. Ti arbeidsredskaper hører kassebøyer, taustropper, brett, presenninger og firehjusvogn. Sings, mante eer ossewire rundt kassene nå ikke forekomme. Fiskekasser må ikke settes på ende, ikke bikkes eer styrtes fra vogn, trae eer oppstuet a, nen håndteres på fask og atid med okket opp. Kontroen ska stoppe asting og ossing når arbeidet ikke utføres i samsvar med disse bestemmeser.

11 5. Dersom fisken ikke straks bir videreevert eer straks evert fra et transportmidde ti et annet, er den som har varen i sin besittese ansvarig for at den Øyebikkeig bir innsatt på kjøerom eer hvor det ikke er muig på.annet veegnet oppbevaringsrom. Fersk iset fisk, fiskefiet og rogn som ska omsettes i fersk tistand må ikke oppbevares under avere temperatur enn ; o C. Er forhodene på stedet sik at fiskekassene ikke kan.anbringes i derti egnete oppbevaringsrom ska de atid være godt tidekket med presenninger og nottageren underrettes hurtigst muig (pr. teefon eer teegraf). Bir fisken stående på ager for senere omsetning eer videre forsendese, ska det aerede ved ankomsten på. sees at kassene er forsynt ned is, sev om agerrommet er mekanisk avkjøt. 56. Nr., 9. mai 95 Den som får varer stoppet av kontroen i henhod 54 og 55 ska underrettes her om og gis en passende frist ti å ta hånd om partiet eer ti å utbedre mangene hvis det er gjørig. Det er tistrekkeig at underretning gis den som disponerer over varen, eventuet den som har varen i sin besittese. Kontroen ska påse at varen ikke disponeres i strid med kontroens bestemmeser og kan påegge den som disponerer varen å avgi skriftig erkæring om hvoredes varen bir disponert. Disponeres ikke over varen innen den fastsatte frist, kan Ferskfiskkontroen besørge varen sogt ti inntekt for statskassen og kan kreve eventuee eksttaomkost~ ninger dekket. 5. Avskiper eer den som har hatt, har eer vi få fisk i sin besittese (dampskipsseskap, ekspeditør, jernbane, bieier, fryseri o. s. v.) ska på kontroens anmodning.avgi en oppgave over anta kasser, merke, fiskesort, ankomstdag og mottaker og ska etter anmodning stie nødvendig arbeidshjep ti disposisjon for kontroens utøvese. Ae omkostninger i forbindese hermed er det offentige uvedkommende. Er det på aste og/eer ossestedet etabert ferskfiskkontro ska denne på omforenet måte varses før asting og/eer ossing påbegynnes. Kapite. For bud ttot omsetning av nindre~ erdig fisk. 54. Det er forbudt å utføre, omsette innenands, ettsate eer r,øke ti fokemat fersk iset eer frossen fisk eer deer derav og rogn som ikke kan ansees smn sunn og frisk vare eer som ikke kan påregnes å komme fram ti bestemmesesstedet sotn veegnet ti fokemat. Sending av varer av sik kvaitet som her nevnt ska stoppes av kontroen som kan treffe nærmere bestemmeser om ti hvike anvendeser varert tiates iyttet og bestemme vikårene herfor. 55. Det er forbudt å pakke for utførse eer omsetning innenands ti fokemat fersk eer frossen fisk eer deer derav og rogn som ikke er overensstemmende med disse forskrifter. Påtreffes sike partier på pakkerstecet, skå de stoppes for videre forsendese, med mindre mangeen bir rettet eer mangeen er uvesentig. Eers kan sending av varer som ikke er behandet, pakket eer transportert på forskriftsmessig måte stoppes av kontroen underveis eer på framkomststedet, når kontroen anser mangeen for vesentig. Kontroen kan i tifee treffe nærmere bestemnese om ti hviken anvendese varen tiates nyttet og bestemme vikårene herfor. Kapite. Om kontro. 57. Kontroen ned overhodesen av disse forskrifter edes av FiskeridrektØren og utøves av Statens Ferskfiskkontro. Instruks for Statens Ferskfiskkontro utferdiges av F iskeric irektøren. 58. Kontroen har under sitt arbeid adgang ti ae steder hvor eet pakkes. oppbevares, sendes eer fryses fisk, fiskefiet og rogn. Kontroen har rett ti å åpne embaasje som innehoder nevnte varesorter og ti å utta kontroprøver. På forangende ska ae papirer som kan ha betydning for kontroarbeidet, f. eks. fiskeseder, føgebrev, fryse journaer o.. forevises eer uteveres ti kontroen. 59. Statens Ferskfiskkontro har adgang ti på nærmere av FiskeridirektØren fastsatte vikår å utstede attest for at forskriftsmessig tivirking har foregått, at varen i det Øyebikk den be kontroert var i overensstemmese med disse forskrifter. Kapite 4. Dispensasjonsbestentwteser m. v. 60. FiskeridirektØren kan dispensere fra bestemmesene i disse forskrifter. 6. Et avtrykk av disse forskrifter ska være agt fram på et i Øynefaende sted i ethvert rom hvor fisk, fiskefiet og rogn tivirkes eer pakkes. Ombord i merkepiktige fiskefartøyer, transportfartøyer og pakkefartøyer ska de avsnitt av forskriftene som angår vedkommende edds de av arbeidet være oppsått. 75

12 ""' ~ Norges utførse av fiskeprodukter for. desember 95 og fra. januar 0. mai 95 og i uken som endte mai. TOLLSTEDER Stavanger Iat~ I uken*).. TOLLSTEDER I uken*) fetsid O Frossen annen fisk 404 _ Fersk kveite Tørrfisk i at Fersk fyndre Kippfisk i at Stat.nr. Sht.nr z... ~ "' ~ Q (O ua \J sid i at vårsid Storsid Fersk Fersk Fros e Frossen Fersk f rf t brising Frossen Frossen Frossen Frossen f rf s nt brising Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk ~~gs og små sid i at vårsid storsid fetsid s sid s småsid ~~gs og fisk i at torsk ange sei hyse makre Fersk Fersk Fersk tat.nr.) Stat.nr.) Stat.nr.) Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. IStat.nr. IStat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr , ~ ) , ~ *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utføresen Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk å brosme pigghå håbrand aks Steinbit rogn Frossen Rund Rund Frossen Rund Anne? fersk ~ro~sen torske frossen Fr?~sen frossen hyse frossen Frossen Frossen fisk fisk at fiet torsk seifiet sei fiet hyse makre aks Stat.nr. ~~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 6.6,.6,.6" _ 5 6._ 8.9., ~ = 78 ;;:;56~ s :t: ~ 0 r 6 8 s9io 894 ==9~ ~u====== Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. uketaene ikke atid stemme med taene for»i at«. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. Andre.... I at.~ Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... \iåøy.... Aesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... \iåøy.... Aesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø....

13 z \) \) ~ 8 \J TOLLSTEDER Satet sid i at Satet Satet Satet vårsid Storsid fetsid S::Utet Sate~ i Satet Satet Krydd Krydderi S<:Itet skjære Nords]ø Isands b "s" id er satet fisk sid sid sid n mg 5 brising i at Satet rogn R:JJ<t IHummer Reker Andre skadyr i at Fiskeme Sideme! (Herund. /Tangme tørrfiskme),,,,,,,,. Stat.nr.[ Stat.nr.[ Stat.nr.[ Stat.nr.[ Stat.nr.[ Stat.nr.[ Stat.nr.[ Stat.nr.[ Stat.nr.[ Stat.nr.[ Stat.nr.[ Stat.nr.[ Stat.nr.[ Stat.nr.[ Stat.nr. 444n a n Stat.nr Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 6 Fredrikstad Oso _ KristiansandS.. 6 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø \åøy Aesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø... Svovær Tromsø... 6 Hammerfest..... Vardø Andre I at O :no I uken*) J ( TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... Iat~ I uken*).. Andre forstoffer ' an oje m.v. settoje sjødyr grakse og 0 em kappm. Stat.nr. _ Hermetikk Dampmedisin tran B Høyvita Botte Poy Avfas Fett Se, Råmedi Bank b= Brun minhod. Seoje nose og merisert tran og Herdet Stearin Fiske G ) kobbe~ Annet ) sintran tran tr tran Hatran Kveite rå sperma og raff. tran fett m. v. s~r. im uano skinn og;:;::,~~ rå oje ' Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat. nr. j _ 6 Stat.nr. Stat.nr. 57 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 54 Stat.nr. 55o Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr ~ 58 55n n , I kg _ I _ 47 O i 5 i _.z 477 ~.4 7 4_ 8 _4 74 _ _ ) Av stat. nr. 90 benme er bare hvabenme tatt med. ) Av stat. nr. 5 er bare hvakjøttekstrakt tatt med. 4 7 tv...:..j

14 Nr., 9. ma95 Statens fiskarfagskoer.. Nytt skoeår 9.. Høvedsmanninjen (fiskeskipperinjen). Kurset tar ti. september og varer 0 måneder ved de faste skoer på Aukra, i BodØ, i ForØ og på Lakseåvg ved Bergen. Kurset fører frem ti fiskerieksamen og kystskippereksamen av. kasse. Dessuten gis undervisning i radioteefoni. Det kreves attest for minst 4 må:neders fartstid på dekket fartøy etter fyte 5 år med detakese i fiske, attest på fastsatt skj erna for fargesans, syn og hørse og de attester som er nevnt nedenfor. K okkeinj en. V ed fiskarfagskoene på Laksevåg og i ForØ tar nytt 5måneders kokkekurs ti. september f.k. Kursene tar sikte på utdanning av byssepersone ti fiskefåten. Det kreves attest for fartstid på dekket fartøy etter fyte 5 år, praksis fra byssa og de attester som er nevnt nedenfor. JJ!I otorinjen. Ved fiskarfagskoen på Aukra begynner nytt 5 måneders motorkurs. august f.k. og fra. september f.k. vi eet bi satt i gang et 5 måneders motorkurs ved fiskarfagskoen p.å Laksevåg. Kurset tar sikte på utdanning av motorpassere ti fiskefåten. For å bi opptatt kreves attest for minst års fartstid på dekket fartøy med Øv.ese i behanding av motorer. Ved ae tre injer får eevene fritt opphod i internat og fri undervisning, og de får dekket sine reisesev. Nærmere oppysninger får en ved å vende seg utgifter ti og fra skoen. LærebØkene må de betae ti skoene. For ae tre injene kreves dåps eer fødsesattest, vitnesbyrd fra fokeskoen, vandesattest fra ensmannen eer annen offentig myndighet og vanig heseattest. Ved skoen i ForØ gis undervisningen på nynorsk. SØknad om o.pptakese sendes vedkommende skoe innen 0. juni f.k. Lov og bestemmeser gitt medhod av ov. Handesdepartementets bestemmeser av 0. mai 95 om endring av beste mmeser av 7. jannar 946 om omsetning av forbrenniingsmotorer (endret ''ed bestemmeser a v 0. juni 95). I medhod av ov av 4. mai 97 om foranstatninger ti å.sikre og ordne andets forsyning med ivsfornødenheter og andre varer, og kg. resousjon av 0. februar 948, jfr. kg. resousjon av 5. desember 947, har Handesdepartementet truffet føgende bestemmeser :. Med virkning fra 5. mai 95 oppheve.s forbudet mot uten tiatese.fra Handesdepartementet, Direktoratet for Eksport og Impoptreguering, å kjøpe, erverve, s ege, eer på annen måte å overdra norskproduserte cy, forgassermotorer.. Motorfabrikkene ~Ska hvert havår innsende ti Handesdepartementet, Directoratet for Eksport og Importreguering, procuksjonsoppgaver over de motorer som i henhod ti er unntatt fra rasjonering.. LØpende kjøpetiateser er fortsatt.gydige og ska ha fortrinnsrett når det gjeder everanse innti. jui 95. Støtte ti bygging av ror og egnebuer. FiskeridirektØren disponerer en de statsmicer som ska anvendes ti ån og nedskrivningsbicrag ved oppføring av ror og egnebuer. SØknader om ån og/der necskrivningsbidrag vi bi avgjort av FiskeridirektØren. søknadene fremsendes gjennom vedkommende fiskeriin,spektør eer, når eet gjeder samvirke~tg, gjennom vedkomtnende samvirkekonsuent. FiskeriinspektØren og samvirkekonsuentene vi stå ti tjeneste med de nødvendige oppysninger og vi på anmodning utevere søknadsskjema og Øvrige materie. Litteratur. Banks, A. : The freezing and cod.storage of herrings. London 95. (Spee. report 55. DSIR Food inve,st.). 'ougere, H. : Sating cocfish. Prog.r.ep. Atantic coast sta. 5 (95), 97. For/ang vårt kvaifefsprodukt "M LB UFILE Torskefiet av utvagt skrei Statens fietfabrikk og fryserianegg, Mebu T eegramadresse: Fietfabrikk Mebu States Fryseri Aestnd Etabert 90 Isfabrikk, Kjøeager. Spesiee kjøeagre for kippfisk. Sid og fiskfryseri. Eksport av frossen sid, fisk og kvabi:ff. Teegramadr.: Frostprodukt Teefon 44 Betjening døgnet rundt WOLLAN & DYR LIE A/s, Kristiansund N. Teegramadresse: ERWO. Teefon 76. Eksport av kippfisk. Kjøper råfisk. satfisk, kippfisk. o 78