AV INNHOLDET l DETTE NR:

Transkript

1 FISKETS GANG U/gift av fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 55/8 og 3938/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 0,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 0,oo pr. år. Øvrige utand kr. 6.oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må badet oppgis som kide. Nr.6 9. JUN ~6 47. ÅRGANG AV INNHOLDET DETTE NR: Siste rapport om torskefisket side 468 Ekstrapremier for innsendte fiskemerker.... Kurs ved Statens Fiskarfagskoer.... (( 47 (( 47 Fiskerioversikt for uken som endte 4. juni 96 uken ti 4. juni var værforhodene stort sett dårige over at. Vårfisket i Finnmark er nå sutt, men ga godt utbytte også siste uken. Fisket i Troms var ikke så godt som uken før, men det gode båkveitefisket fortsetter. Bankfisket for Møre og Romsda ga heer ikke så godt resutat som uken før. Makrefisket denne uke var heer dårig. Sidefisket i Finnmark er fortsatt meget godt, men brisingfisket i Osofjorden var ikke fut så godt denne uke. På sandssidfetet var det bra vær, men ujevne fangster. Fisk m.v. utenom sid og tobis. Finnmark: Vårfisket er nå sutt. Det be i uken fisket 3488 tonn og i at er det fisket tonn mot tonn i fjor, tonn i 959 og tonn i 958. Det er hengt tonn, satet 8 tonn, iset etc. I 67 tonn. og damptranpartiet er h. U ten om torsk be det i uken fisket 79 tonn hyse, 68 tonn sei, 8 tonn brosme, 3 tonn kveite, 9 tonn båkveiet, 9 tonn fyndre, 48 tonn uer, 8 tonn steinbit og tonn reker. Ukepartiet be dermed 55 tonn mot 3863 tonn uken før. Siden vårfisket begynte har det vært brakt i and i at tonn, hvorav tråerfåten har tatt tonn. Landets samete utbytte av skrei og vårtorsk utgjør i at tonn, hvorav hengt tonn, satet 5 53 tonn og iset etc tonn (herav ti fiet tonn). Damptranpartiet utgjør h. I 960 var taene henhodsvis I Troms. Ukefangsten be 584 tonn mot 97 uken før. I fangsten inngår b. a. 0 tonn torsk, 79 tonn sei, 6 tonn brosme, 9 tonn uer, 4 tonn steinbit, og 309 tonn båkveite. Vesteråen: Bø meder om dårig vær siste uke og sei parti på bare 7, tonn. Utsiktene for fisket synes usikre. Levendefisk. Trondheim mottok i uken bare I tonn evende småsei, Bergen nottok fra Sogn og 465

2 Nr. 6, 9. juni 96 Fisk br.akt i and i Finnmark i tiden. januar - 4. juni 96 Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar- 4. juni 96 Anvendt ti Fiskesort Mengde I-. --~---~ IFiske~ sm&" og Sating Henging He;me- og frysmg hkk dyrefor ~---- ~----~----~------~--~---- tonn tonn tonn tonn j tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk - - -~ Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite.. Fyndre... Uer.... Steinbit... Reker I at , , :- «pr.5/ / oo «pr.7 /6-S9j Lever h. Tran h, rogn 933 h, hvorav 46 h satet, 787 h fersk. 3 Herav 8 50 tonn fiet. 4 Damptran h, rogn 738 h, hvorav satet 64 h, 97 h fersk. 5 Herav rotskjær 45 tonn. 6 Herav 07 tonn rotskjær. Fjordane 5 tonn evende pae og,5 tonn torsk. Fra Hordaand mottok Bergen,5 tonn torsk,,5 tonn yr, 78 tonn pae, 0,5 tonn fyndre,,5 tonn onr e og 0,5 tonn steinbit, i at 85,5 tonn. \II øre og Romsda. Kristiansund N hadde ferskfisktigang på 49,9 tonn, hvorav 0,6 tonn torsk, 46,4 tonn sei,,3 tonn brosme, 0,3 tonn ange, 0,5 tonn hyse, 0,5 tonn annen :fiisk og itt hummer og reker, i at 0,3 tonn. Sunnmøre og Romsda meder om dårig vær og uketigang på 603,5 tonn, hvorav 0 tonn torsk, tonn sei, 0 tonn ange, 7,5 tonn tonn båange, 33 tonn brosme, 7, tonn hyse, 8,8 tonn kveite, tonn skate, 0,5 tonn pigghå,, tonn diverse, samt itt gufyndre og tonn hummer. Sogn og Fjordane: Det be innbrakt i at 544,9 tonn, hvorav, tonn torsk,,4 tonn hyse, 0,6 tonn fyndre og 540,7 tonn pigghå. Hordaand: Ukefangsten inkusive ovennevnte 85,5 tonn evendefisk, be 97, tonn, hvorav 0 tonn rund pigghå fra Shetand, 6,5 tonn ange, 3 tonn brosme, tonn torsk,,5 tonn sei og yr, tonn diverse fisk og,5 tonn reker. Rogaand: Av fisk be det innbrakt 60 tonn, hvorav 00 tonn søyd konsumfisk, 30 tonn evende fisk og 30 tonn fisk ti dyrefor. Fiskesort Anvendt ti IMeng-' de Ising og Safrysing ting Henging Her- metikk tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit... Størje.... Pigghå..., Annen Reker I at S ' '--- (( pr. 5/6-60 / <~p;z7/6-59f6 558rs ~' Herav 5 50 tonn fiet. 3 Tran 899 h, rogn 3 8 h hvorav satet 7 h, fersk 9 h. 3 Lever 6 h. Skagera.khyst en: Her be ukefangsten 80 tonn fise Fjordfisk meder om tigang på tonn fisk og () tonn å. JVIa.ue: Det be innbrakt 00 tonn. Fjen~e fm vann: Ti Åesund kom det inn 3 båter fra Vest-Grønand ned tisannen 50 tonn satfise Skadyr: Av reker hadde Osofjorden 500 kg rå reker og 600 kg kokte. Skagerakkysten hadde 5 tonn kokte og 40 tonn rå reker. Rogaand 40 tonn kokte reker, 00 tonn produksjonsreker, hvorav 70 tonn fra Faden og 30 tonn fra Revet, Hordaand,5 tonn, Kristiansund N 0, tonn reker, Troms 3 tonn, F,innmark 0,9 tonn. Av hummer hadde Kristiansund N 0, tonn, Rogaand tonn og Sunnmøre og Romsda tonn. Sid, brising, tobis og øyepå. Feit- og småsidfisw: Nord-Norge hadde ukefangst på 4 98 h mot h uken før. Det be fisket h i Finnmark, hvorav i Varangermnrådet 8040 h, Østhavsområdet h og 466

3 Nr. 6, 9. juni 96 Fisk bra<t i and i Møre og Romsda fyke i tiden.. januar - 7. juni 96. Skrei Fiskesort.. Annen torsk.. Sei. Lyr... Lange... Båange Brosme Hyse.. Kveite... Rødspette... J \ Å u s s H arefyndre.. er... 'tein bit... kah og rokke å brann p \ igghå akre størj e A u mm er H R I H N s R nnen isk.... eker... (rabbe " ". erav: Jordnøre unnmøre og omsda -- ~ ~ at. Anvendt ti Mengde Ising Sa- Hen-~ Her-~F;;keme ogfry-.. me- og sing tmg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn ; ~ i I at 8/ I ««0/6 959/ /967/3 67 j 50,-8- Etter oppgaver fra Norges Råfiskag Sunnmøre, og Romsda Fiskesasag, Håbrandfiskernes Sasag og Sagsstyret for størjeomsetningen. Omfatter også fisk fra fjerne farvann SaLfisk er omregnet ti søyd hodekapet vekt ved å øke satfiskvekten med 70fo. Lever h. 3 Rogn 570 h, hvorav satet 583 h, fersk 987 h, tran 5 h. 4 Herav 6 tonn satfisk.::>: 06 tonn råfisk. 5 Herav 90 tonn satfisk ::>: 37 tonn råfisk. 6 I tiden /-3/5 96. Nordkappområdet h. Trmns hadde 340 h og Nordand 700 h fisket i Hegeand og Saten. Fisk brakt i and Sogn og Fjordane i tiden. januar - 7. juni 96. Fiskesorter I at Torsk... Sei.... tonn Lange Brosme Hyse Kveite Rødspette 7 Skate Pigghå Makrestørje... Hummer.. Reker.... Krabbe.... ising og frysing tonn Av dette ti t' heng- 'herme! oppsa mg ing tikk maing Annen fisk = == 4 I at «pr 8/6-60j 7 ~;6=:59, i 66 i ! Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag -- --~ Brising: Nord for Bergen be ukefangsten 4670 skjepper brising og 00 skjepper banding og sør for Bergen 370 skjepper brising. Østpå be det i uken innnedt 000 skjepper. Isandssidfisket: Oppsynsskipet «Gann)) neder: 3. juni: I natt mye kasting og mange nindre fangster, fint vær. 4. juni: I natt ujamt fiske fra O, 00, 400, 600, 900 og oppti 00 h, nå aber bris. Pr. 4. juni har en mottatt 60 utkareringsoppgaver. Tråfisket i Nonsjøen: Haugesund be i uken tiført 3038 kg tråsid ti sating, O 94 kg ui frysing, ennvidere tiført ti me og oje 99 h Øyepå og h fise Egersund meder om 59 h tråsid, 59 h øyepå og 03 h tobis. Nord~ Trøndeag: I distriktet be det evert 780 h, hvorav ti sating 5, hermetikk 83 h og ti me og oje 37 h. Buhomsråsa-Sad: I distriktet be det tatt 86 h feitsid og 444: h smås.id. Sør for Stad be det fisket 5090 h småsid i distriktet nord for Bergen og 300 h småsid sør for Bergen. Etabert 909 BERGEN Produksjon og eksport av Tørrfisk Satfisk ~ Sid. Rogn K. & J. SÆTVEIT A.S.. BERGEN Teefonsentra 9 67 Teegramadr, ckitteh Engrosomsetning og eksport av sid og fisk Spesiaitet i sesongen: Laks og ørret 467

4 Nr. 6, 9. juni 96 Rapport nr. om torskefisket pr. 4/6 96. Fisket i 96. Siste rapport Distrikt F innm. vinterfiske F T L L V F N s \ inntnark, vårfisk. roms.... ofotens opps.d. o foten forøvrig\ esteråen... / egeand-saten. ord-trøndeag.. ør-trøndeag.. øre og Romsda Tis. søyd torsk tonn Anvendese Hengt Satet Fersk ink. tran Lever Totafangst Dampti annen tran Satet Rogn Fersk og iset og fiet h ti herm. tonn tonn h h tonn h Sammenikning med tidigere år. Tonn søyd torsk År Finnmark Vinterf.j Vårf. Troms oppsyns- Lofotens! Lofoten Møre forøvr. og Steigen- Hege!.- Nord- Sør- Tisam- Ofoten Saten Trønde. Trønde. distr. V esterå. Romsda og men t ' O : Ar Hengt ti ~ -< Råfisk Anvendese, tota Vårtorskefisket i Finnmark Fersk Satet ink. fiet Damp- Lever ti Biprodukter Anvendese råfisk Rogn Hengt ti Fersk og ~ -< ~~ ~~~ ~:a.~ ~.~~=:.~ ~.~~ ~::: 8 ~ tonn +' $~:a tran ~~ <) ~ ~ annen Satet ti her- ~,..!:4~ m.m. ~g,..!:4~ C o > ~ C rn O h tran, h h metikk rn O ø+' ~,..!:4+' 0-: ~Ci.t +' b"'"' tonn +' +' +'.s h o -< -< -< -< -< <) 8 958! :45 s , , i i i )3 04, Herav ti fiet: Finnmark vinterfisket 3 47 tonn, vårfisket 95 tonn, Troms 57 tonn, Lofoten for øvrig og Vesteråen 750 tonn, Lofoten 4 9 tonn. Vikna 4 tonn. Møre 96 tonn, tisammen tonn. Herav sukkersatet 596 h. 3 Herav ti hermetikk 673 h. 4 Herav fisket med garn tonn, iner 5 4 tonn, juksa 58 tonn, snurrevad 079 tonn og snurpenot 77 tonn. Største beegg under vårfisket: båter 663, hvorav 546 med motor, 3 tråere, 8555 mann, 74 fiskekjøpere og 43 trandamperier. 5 Herav sukkersatet h. 6 Herav ti hermetikk 7 86 h. 7 Herav ti hermetikk 383 tonn. Herav ti hermetikk 73 h. 9 Herav ti hermetikk 4 h. 0 Herav ti hermetikk 6 h. Det oppgis at everen er eksportert

5 Nr. 6, 9. juni 96 Fetsid- og småsidfisket. januar- 4. juni 96 Finnmark-Buhområsa Buhområsa- Stad Stad-Rogaand Samet fangst - Fetsid Småsid Fetsid h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at I at pr. 5/ I at pr. 7/ Herav 374 h ti fiskefor og 93 h ti dyrefor. Lodde iat Innenands 5 h. 3 He rav 7 h ti dyrefor. Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h j h. hvorav ti fabrikk Agn 77 h Utandet Engeskmann med nye tanker omkring østers. «Fish Trades Gazette» for 3. juni innehoder føgende artikke: Skjønt Engand besitter noen av de beste banker i verden for Østers.oppdrett er konsumet av dette skadyr her i andet forhodsvis ite. I Frankrike for eks. konsumeres det om ag 0 ganger mer Østers enn her. Nedgangen i Østerhandeen i Engand har hatt mange årsaker - overbeskatning, høye kostnader, antikverte firemgangsmåter samt sykdom_ og pest som er kommet inn utenfra. Bant Østersoppdretterne finnes det i det minste en, som tror at disse vansker kan overvinnes, og at handeen hurtig kan gjenoppives ved nye metoder. Hans navn er Rich<!rd Pinney, og han er grunnegger av det nye og foretaksomme Butey-Orford Oysterage i Suffok. «Jeg er en reativ nykommer i denne næringsgren», sier Mr. Pinney i et intervju med en Fish Trades korrespondent. «Jeg er ukjent med de tradisjonee fremgangsmåter og jeg har derfor grepet saken an på andre måter.» Ti å begynne med merket jeg meg det forbausende faktum at praktisk tat hee etterspørseen på den portugisiske Østerstypen omfattet ekstra store skje, og etter min mening er denne ØSters en vederstyggeighet. Ingen ny Østerskonsument vi gi seg i kast med den. Dermed kommer handeen i portugisisk Østers ti å dø ut med generasjonen, som nå spiser dem. :Men hvorfor ska det være sik? Sev en iten portugiser er er. pumpere «fisk» enn den meget kostbarere innfødte og har dessuten den f0~de av å ha sesong året rundt i Engand. Dessuten N. ANTHONISEN & CO. ETABL. 868 BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Bortieier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. kan den oppdrettes ti den mest smakeige størrese - for eks. omtrent som et ite hønseegg, hviket den for øvrig ikner i næringsinnhod - på en ti to sesongers kortere tid enn det tar å oppdrette de overstore.» «< Frankrike er de små mest popuære, og jeg håper å gjøre dem ike popuære her i Engand. Dette betyr at de må produseres ti en pris som vi sette den normae distributive ordning av fiskehandeen i stand ti å operere. Det vi si, at de kan bi forhandet av grossister og detajister og ikeve bi sogt ti pubikum for 3 ti 4 sh. pr. dusin. Det yder utroig, men jeg tror det kan gjøres. Det er ensbetydende med godtakese av priser som utgjør tredjeparten av det som de feste oppdrettere nå søker oppnådd for den større «fisk» -.» Mr. Pinney understreket at reduksjon i pris var det første og hovedsakeige, og dernest fugte et krafttak for å bevege pubikum ti å prøve østersen, og ti å forstå at det ikke finnes noen å'stid hvorpå de er ubrukbare og dermed gemme den game rege om en r i måneden. I anedning derav hadde han oppfunnet hva han kate «the Oyster-Ho ister>>. Makrefisket 96. Anvendese I tiden /6-7/ I at I at pr. 7/6 pr. 8/6 tonn tonn tonn Fersk innenands Fersk eksport Frysing Sating Hermetikk Fiitering Agn Forrne Røyking Diverse I at Etter oppgaver fra Norges Makreag S/L. 469

6 Nr. 6, 9. juni 96 «Den bir servert som en snack i barene», sa han. «Den hestår av to små portugisiske Østers på en skjefonnet porseenstaerk på et dekorativt underag av sjøpanter servert med en hav pint stout (Ø) i en spesie krukke, og der ska være en spesie saus sammen med Østersen. Jeg har kat den «Oh! Sauce» for å knytte den sammen med vårt sagord, som er «Oh» for «Oyster-Hoister>>. Sausen er bitt ti-smakt mest med pepper, og høver godt sammen med Østersen og øet. Den er også meget god ti stekt fisk. Nå er the «Oyster-Hoister>> beregnet på å kunne tjene tre hovedformå: Som jeg sa, får den fok ti å prøve Østers. I så fa introduseres Østersen på en nesten harmøs måte for nye Østers-spisere - en gamme forme for å savegjøre den uinnviete pub-besøker, og for det tredje er den sydspissen, som ska få barkeeperen trenet opp ti å åpne Østers i større skaa. Vi har prøvet det hee okat og det virker som et tryemidde. Nå står vi kar ti å fode oss ut. Vi skaffer steintøyet gratis ti pubbene som kjøper vår østers. De kjøper sausen. Guinnes (Øfabrikanter) forbereder et rekamekort.>> I sv<tr på spørsmået om hvordan han mener ii kunne pr0- dusere Østers så biig sammeniknet med de nåværende priser, svarte -~Ær. Pinney: «Jeg har aerede fortat Dem om en av måtene, nemig den at små østers oppdrettes hurtigere og derfor biiiigere enn store. Dessuten bir transportomkostningene for dem mindre, fordi skjeet om den store østersen bir meget tungt sammeniknet med vekten av «fisk», og vanig praksis i Østerhandeen er å sende Østers fra oppdretteriet ti detajisten med passasjertog. Besparesen på denne konto bir derfor ganske betydeig. I mitt tifee avhenter en grossist - Exporator, Ltd. - østersen på produksjonsstedet, sik at det ikke faer transportomkostninger på vår part av handeen. For det annet igger Østerbankene bare 50 yards fira min boig, sik at ingen tid går tapt med å nå frem ti dem. En de oppdrettere må betae Ønninger ti fok og utrede kostnaden for båter for to timers reise pr. dag under hvike intet arbeid utføres. For det tredje befinner vår Østers seg i uforurenset vann. På denne måte unngår jeg det kostbare arbeidet med kunstig rensese, og dermed bir også smaken og evetiden for mine Østers ubeskåret. For det fjerde har jeg truffet en meget gunstig avtae om innkjøp av portugisisk Østersynge under et besøk i Portuga. Som meget stor kjøper fir jeg maksima rabatt. Jeg har i vår aerede mottatt 30 tonn Østerynge. Endeig oppnår vi etter hvert nå også å få behandingsmåte og annet så strøminjeformet som muig, og betaer ikke mannsønninger nir arbeidet kan utføres av skoepiker. Jeg påstår ikke at at er ideet, men vi gjør fremskritt, og jeg kan ikke se noen grunn ti at vi ikke i Øpet av et år eer deromkring ska ha oppnådd å komme ned på det ønskede nivå med hensyn ti priser. Der er fere andre måter å sege østers på. Vi har for eks. utviket vår egen måte for røyking av østers i eike-røyk, og kan evere dem i forskjeige former for kokte Østerretter ti restaurantbransjen. Våre røykte hi smakeigere enn naturige Østers når de kokes. De kan serveres i terter (butterdeig-skje), rører eer supper - og sevføgeig spares da transpoæten av skjeene og bryet med å åpne dem. Men jeg bør ikke kreve å ha funnet på for mye nytt. Jeg er sikker på at andre tenker på iknende måte, og det igger et eement av he i mitt forehavende om det ska ykkes. Det hee vie ikke vært muig med en forurenset ev, og det er det rene tifee, at jeg bor ike i nærheten av en av de beste oppfetningsbanker i Storbritannia. Butey Creek har faktisk enge hatt ry for å være en av de fineste områder i Storbritannia for Østeroppdrett. Det er en rikeighet av den naturige føde Østers~n fitrerer ut av vannet, og vannet er i hee bekkens tidevannssone firitt for forurensning. Der er ingen hus ved evebredden og ingen fortøyningspass for ystfartøyer i even; intet avfa dumpes uti, og den fyter gjennoni privat andområde. A Østersen som har vært prøvet har vært ~ ()0 pst. ren. Fnrnyesen av forekomsten angs Østereiene, trinn for trinn som er utført i de senere år av Butey-Orford Oysterage, betyr gjenopprettesen av en forsyning av førstekasses østers. I Suffok everer oppdretteriet direkte ti hoteer og restauranter på basis av et sag eer returneringsarrangement. Leveringshyppigheten er stor nok ti at en sikres at østersen adri er så enge ute av vann at den taper seg. Oppdretteriet panter ut portugis,isk Østersynge fra Tagus. De påføgende faser av gjenføding av østers som sutteig etterater dem tomme og defaterte, og i en uappetittig forfatning unngås. Portugisiske Østers ynger nemig ikke i temperaturer som er så ave som normatemperaturene våre farvann. I og med at ynging er forhindret er de atid i form og kan spises året rundt. Oppdretteriet feter også opp fate, innfødte Østers - de berømte Beons fra B'retagne. Med hensyn ti benevnesen «innfødte» innebærer dette at de ynger i vårt kima, og faktisk er de etterkommere etter en bestand i Thames-mun.ningen. De ynger om sommeren, men når der er r i månedene representerer de et aternativ ti de portugisiske, men prisen er høyere på grunn av de høyere kostnader med denne bestand, som det stadig er kn<pphet på. Når de omsettes etter oppdrettsperioden i Butey Creek er diss.e utpantede Beons sammeniknbare med de fineste Østers fra hvor som hest. Fere engeske rederier med angt fremskredne paner for fabrikktråere. Mr. Basi A. Parkes, Sheriff of Hu og adm. d~rektør for St. Andrew's Steam Fishing Co. uttate i henhod ti «Fish Trades Gazette» (0. juni) under en mottakese i forbindese med Commnnweath Technica Training Week, at et anta firmaer var RCA NORSKBYGGET RADAR DRIFTSSIKKER RIMELIG KRAFTIG NERA LEVERT TIL FISKARFAGSKULENE Piestredet 75 c - Oso 470

7 Nr. 6, 9. juni 96 kommet angt med paer for bygging av de-frysende, semifabrikktråere iknende «Lord Nc>m» for der gjennom å kunne møte utfodringen fra den nye fiskertid. Han sa, at fiskerinæringen som sto overfor probemer av før ukjent omfang ikke oppga kampen. Disse probemer skydtes de nye fiskerigrenser som fere and innførte, sa herr Parkes. De a besag på en stor prosent av fiskebankene, hvorav fere var bitt oppdaget, utviket av og arbeidet på i mer enn 60 år av britiske fiskere. Samtidig Økte regjeringen kvotene for og reduserte toen på fisk som kom inn i andet. :~Ær. Parkes fortsatte: «U ten omsvøp vi jeg si det sik, at mange a V fiskebankene reserveres utendingene, sik at de kan ta fangsten og eksportere fisken ti våre markeder.» De var også stiet overfor probemer forbundet med Ytre Syv-avtaen og be nå dessuten høyst sannsynig tvunget ti å møte ytterigere konkurranse innenfor De Indre Seks' område. Stor japansk fåte ti Beringsjøen. ~En uhyre japansk fåte har tatt fatt med å ekspoitere Beringssjøen, meddeer «The Fishing News» den 6. juni. IfØge japanske medinger ska 0 moderskip på over 3000 brutto tonn og!' uavhengige tråere og inebåter ta sikte på farvannet som strekker seg fra den 70de Østige engdegrad mot Bristo Bay. Det Japanske Fiskerkontor har utformet et område - Iisenssystem som er bygget på redskaps- og andre erfaring~r tira dette fiske. Tydeigvis vi fåten hovedsakeig bi konsentrert i to områder, nemig Bristo Bay og bankene meom Cape Oyutorskii og Cape Navarin. Farigstmået er tonn fiskeme og tonn frossen fisk, sier «The Fishing News», men dette siste ta må være feiaktig, og sannsynigvis divideres med 0. En kommer da ti et nivå, som igger en de over den frossenfiskproduksjon de tisvarende japanske fåter i fjor hadde på samme feter. Gresk atanterhavsfiske. I øpet av mai måned, meddete tidsskriftet «Aieia» (juniutg.) ankom 6 greske fryseritråere ti Pirens, hvor de brakte i and fangster på 60 ti 550 tonn - tisammen 900 tonn. Samtige fangster var tatt utfor kysten av Mauretania. Dette greske fisket i fjerne farvann har fra. januar ti 3. mai tisammen utbrakt 5800 tonn frossen fisk f0rdet på 9 fangster på 305 tonn hver ~jennomsnittig. Associated Fisheries Ltd utvider. Ekstrapremier for innsendte fiskemerker I et forsøk på å øke interessen for å sende innfudne fiskemerker har Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt de tre siste årene i tiegg ti den vanige premie på kr. 5 for hvert innsendt torske-, sei-, hyse-, kveite-, fyndre- og steinbitmerke det ut tre ekstrapremier på henhodsvis kr. 000, kr. 500 og kr. 50. Vinnerne av disse tre premiene bir pukket ut ved oddtrekning bant de norske fiskerne som i øpet av et år har sendt inn merker fra de nevnte artene. Årets trekning fant sted på Havforskningsinstituttet den. juni og utfaet be:. ptemie kt. 000 tifat herr Arne Nisen, Myre i Vesteråen, for torskemerket N Fisken be merket på Henningsværstrømmen den!3-96 og gjenfanget den 5/4-96 samme sted.. ptemie a. 500 tifat herr Eirik Dadorff, Berevåg, for torskemerket N Fisken be merket utfor Nordkyn den 30/8-960 og be gjenfanget den 6/4-96 ved Tanahorn. 3. jjtemie kt. 50 tifat herr Bjarne Jonassen, Honningsvåg, for seimerket N Fisken be merket på Kanøyfjorden den 5/8-960 og gjenfanget den I/ O ved Skikka, Skarsvåg. «J<'ish Trades Gazette» oppyser at Associated Fisheries Ltd. ska reise f ved utstedese av nye aksjer beregnet på å redusere seskapets kassekreditt samt for å finansiere ervervesen og den kontroerende interesse i London ee and Cod Storage Co., Ltd. De nyutstedte aksjer vi bi tibudt aksjonærene på to for fem basis. Prisen pr. aksje bir /6 (kurs). Direksjonsformannen Sir Hugh Fraser meddete, at gruppen nå kontroerte 75 pst. av aksjekapitaen i London ee Co. og 5 pst. av den kumuative preferansekapita, hviket ga 67 pst. av den samete stemme-evne. Fu aksept vie koste gruppen f Londonseskapet er den største everandør av is ti Biingsgate Market og kontroerer Grimsby Cod Storag-e Co. Under møtet som behandet ervervesen be det også bekjentgjort at Associated Fi,sheries vi utdee 0 pst. interims- Statens Fiskarfagskoer Fiskerskipperinjen (. sept.-30. juni) fører fram ti Eiskeskippereksamen, radioteefonisertifikat og radarserti Eikat. Forkurs i norsk og regning begynner 8. august. Motorinjen (5. august ti ju) ved skoene i Laksevåg, Aukra, Honningsvåg. Eevene godskrives 7. mnd. verk ;tedstid. Kokkeinjen (5. august ti ju) ved skoene Laksevåg, Forø, Honningsvåg. Ved ae injer fri undervisning} fritt opphod med kost} dekning av biettutgifter. Pan, søknadsskjema og oppysninger gratis fra skoene, adr. Laksevåg, Forø, Aukra, Bodø, Honningsvåg. 47

8 Nr. 6, 9. juni 96 dividende, og det be antydet at en avsuttende dividende på minst 5 pst. kunne ventes på kapitaen inkusive den nyutstedte. Direksjonsformannen oppyste, at det hadde vært en betydeig Økning i fortjenesten i øpende regnskapsår, og han kunne ikke tenke seg annet enn at dette vie fortsette. Nytt stort japansk tivirkningsanegg i Kurihama. Et av Japans største fiskeriseskaper har fuført et tre etasjes fiske-pøse og fiske-skinke fabrikkanegg samt et fire etasjes fryseanegg og fryseager med kapasitet på 4000 tonn i Kmihama, meddeer «The Fishing News» den 6. juni. De samete byggekostnader beøp seg ti miiard yen. Anegget inkuderer et forsøksaboratorium, kva.rterer ti seskapets persone og et fryseanegg n.ed kapasitet 30 tonn fisk pr. 8 timer. Det nye fisk.epøse- og skinkefabrikkanegg kan produsere GOO 000 stykker av disse varer pr. dag. Seskapet har 3 andre anegg i Sapporo, Hokkaido samt Ishinomaki i Miagi-prefekturet og det tredje i Hiroshima. Ha, Russe and Co. ska bygge nytt britisk forskningsskip. «The Fishing News>> oppyser 6. juni at Nationa Institute of Oceanography har gitt Ha, Russen and Co., Aberdeen ordre på bygging av et uytt forskningsfajrtøy, hvis navn ska være «Discovery Ih. Kostnaden, som beøper seg ti f, ska utredes av Admiraitetet og the Deveopment Fund med en havpart på hver. Fartøyet, hvis depasement bir på 3000 tonn, ventes å vie være tjenestekajrt mot sutten av 96. Det vi kunne utføre tokt av mies engde, og vi bi utstyrt med det mest moderne utstyr for oseanografi. Det 50 fot ange skip vi få en bemanning på 57 inkusive H forskere og vi kunne påta seg verdensomspennende forskningsoppgaver. Vesttysk fiske i 960. Totafangsten i 960 utgjorde ca tonn ti en verdi av 65, miioner DM. De tisva-ende ta for 959 var tonn, verdi 8,7 mi. DM. Av fangsten be tonn osset i Forbundsrepubikken. Herav gikk tonn ( pst.) ti fremstiing av fiskeme og -oje. Ti Engand everte tyske fangstskip direkte fra fetet 8467 tonn fersk fisk ti en verdi av 5,3 mi. DM. Ti Spania og Portuga be det evert 0 6 tonn satet fisk, verdi 3,9 mi. DM. Innførseen av fiskeprodukter steg i 960 betrakteig sammeniknet med 959. I 960 utgjorde innførseen 0 33 tonn mot 7 85 tonn i 959. Det tisvarende ta for verdien var i ,3 mi. DM mot 64,3 mi. DM i 959. Den prosentuae stigning i innfør:sesmengden utgjorde 8, pst., mens verdiøkningen utgjorde 5, pst. Fiskedamperfåten besto ved sutten av året av 96 skip på 6 44 brt. Tigangen på nye skip utgjorde 480 brt., mens avgangen utgjorde 9050 brt. Fiker.omskapasiteten sank fra «Korb» i 959 ti «Korb» i 960. Derimot steg kjøeromskapasiteten fra 370 ti 98 tonn. Den gjennomsnittig oppnådde pris for fangsten steg fra 46,6 Pf. i 959 ti 48,7 Pf. pr. kg i 960. I 960 besto Loggerfåten av 04 fartøyer på tis tonn. Loggerfåtens gjennomsnittig oppnådde pris for fangsten sank fra 39, Pf. i 959 ti 37,7 Pf. i 960. Gjennomsnittskonsum pr. innbygger var i 960, kg mot,8 kg i 959. Kanadisk fiskerigrenseov endret. «Buetin» for 5. mai - et tidsskirift som utgis av Fisheries Counci of Canada - oppyser at Bi C-86 Lov om endring av Fiskerioven passerte House of Commons den. mai. Section 55 gir fiskeriministeren myndighet ti å tiate store kanadiske fiskefartøyer, som for tiden må fiske utenfor mies, adgang ti å drive fiske oppti tremisgrensen i hviket som hest område utfor Østkystfastandet. Med andre ord: Departementet akter å gjø,re bruk av et sonesystem og oppheve misbestemmesen i visse områder, men sannsynigvis ikke i andre. Mange utenandske tråere i noen områder og intenst innenskjærs fiske i andre vi Øyensynig bi faktorer for overveiese når bestemmesene treffes. +NORSK FROSSENFISK t ~ Xorwet;;!an f'rozen f/'{sc/;) Ltd. OSLO- NORWAY Eksportorganisasjon for de norske p rod u sen ter av dypfrossen fisk, fiskefiet, reker og andre dypfrosne sjøprodukter. Fiskets Gang Ukentig tidsskrift fra Fiskeridirektøren STATISTIKK FISKENYTT AKTUELLE ARTIKLER fra inn og utand 47

9 _ z :-s IV 5' IV :-o c: ~- """"..0 ~ TOLLSTEDER Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 7. mai og uken som endte 7. mai 96. Tonn. ~ ~ ==~r~r~~~~~~~~~~~~~.~ ~~:~ ~ ~~~~~~~ storsid vårsid bris. bris. aks kveite rød- hyse torsk yr sei makre makr.e- pigghå håbrann skate og å fe_rsk _fisk storsid vårsid eers i at spette, størje rokke fisk at Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.! Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. ---~~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr Fredrikstad.. 06 Oso Kristiansand 3 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund 43 Trondheim... S Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... -ra:it-:-~ I uken = ~ 5~~ 5~~ _: _!!_ 3 = ~ ' - 7~ = ~ = 5 _: 7 9~ = ' = _' == 40 ~~ ~~~~ -= == -= ~ ~ -= == 8 == ~ == 6 == == = = = =. 3 ~4 ~ 5 5.!_ 9 = =..!_. = = 6 5r~ 74 = L i i ~~ 3 8~ ~~~--~ 0 ::~- 6~- ~: i 3:L 3 ~i~ : ~ ~:~ - 3} _~ 9 45~ i 0 ~~ 6 7!~ : MERK.: På grunn av avnmding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførse,en over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i ate. Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiseret varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. 309 TOLLSTEDER 03 Fredrikstad.. 06 Oso Kristiansand 3 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund \od~ Kristiansund 43 Trondheim... 5 Bodø Svoh ær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... -ra ~ I uken---- Rund- Annen Fersk Fersk! Frossen Frossen Rund- Rund- Rund- frossen Rund Rund- rund- Rund- el kjøt e. kjøt Fn;>ssen Fr?ssen Fr?ssen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Satet 'd "d. at frossen frossen frossen akr frossen frossen f frossen n t n t fiet fiet fiet steinbit- uer sid- fiet fiet torske- S e ers SI aks kveite makre ~tørj~ - pigghå håbrann r~~~n fisk i at ~;s~ e~e~ hyse torsk sei- fiet fiet fiet eers i at fisk i at ! X 5 X X Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. --- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat nr. -::-,tat.nr. Stat.nr. Stat.nr. i Stat.nr. Stat.nr. --- Stat.nr. Stat.nr Stat.nr Stat.nr , = = 9 = = = = i = ~ ~ i - = = = 3 5 = ~!~ ~~~~ 49 ~ :: i 68 5:~ ~ ~ =- = = ~ 5~~ 0 g 30 = 68 9~ ~~ i 'i [ _5 77 -=- -~ ~ ~-=-~--=-~ 5o j E_I-=- E_ ~I-_E_I -=-~ ~.~9~~~~~~:~~376 ~-~4008!~~_!03~563_578~~~36 ~953~~~~ 5 J i ' _ ~ w

10 z ;"' IV!" IV ~ c ::... -.o ~ Sat~t Satet. Satet Sa_tet sa:tet Annen.!Tørrfisk Kipp-~ Kipp-~ Kipp- ~ Sid- Hai- Høyvit... Vetenstorsid b~k- s~ds- sd ~Id sa: tet Tørrfi~k! Tø~sk eers fisk fisk fisk Røykt Hum- Reker SeoJe oje, tran hod. Medistn- nærv~d sd Sid eers at J~ torsk se torsk ange eers sid mer rå rå tran, oje tran tran ~~~~--_8_~~~~~~9x5 ~~~~~~ 0x ~~~~~~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.I,Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr , , , 40, , 50, , , , i , ~ no 3 ~ zo ~ 7~ = zo ~~~ = ~~i = = ~ _: = 73 ~ ' = = = = 77 --; 4 03 = 6 3~~ r 30_,~ 4 33~~ r 076 = 50 = = = = i 9 ~~ 777_ 4~_~ 9 _ 45 B~~~~~g R~f.etc. He~e- He~e-j A. sid- Middags- A_nnen Fiske- Fisk i Spesia- Sukker- Skadyr. Fiske- Annet Tang- Satet _ indiistri- :rran SJø~yr-?s~ ~s~ Kippers herme- Meke herme- fiske- he~e- hav- be- satet herme- Side- ever- fiske- me rogn S~ at og fiske- bnsing smasd tikk tikk herme- tikk konserv. handet rogn tikk me me me ikkesp. skinn tran og ojer røvkt tikk i at sid b.tr.avf. X X 5X 5X 5X3 5X4 5X5 5X6 5X7 5X8 5X9 tr. m.v Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr , ,, : i = 48 ' = 66 : = b;~ 5 3 ~ ~~~ = ' i I ( _ ~0_904~ 3 ooz / 36 90! 3-8 oo A. ~ TOLLSTEDER 03 Fredrikstad 06 Oso Kristiansand 3 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund 43 Trondheim... 5 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... I at.... I uken TOLLSTEDER 03 Fredrikstad 06 Oso Kristiansand 3 Egersund 33 Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund 43 Trondheim... 5 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... I at.... uken --