Fisker i oversikt for uken som endte 3. a pr i l

Transkript

1 Utgit av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 8. apri 1954 Nr. 14 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. nfiskets GangNs teefoner 16932, Postgiro nr Teegramadresse:.FiskenyttN. Fisker i oversikt for uken som endte 3. a pr i Værforhodene i uken som endte 3. apri var forhodsvis bra. Torskefiskeriene hoder seg fortsatt noe høyere enn ifjor. Vårfisket i Finnmark viser bra takter, ikedan fisket i Troms. Lofotfisket igger også itt over fjorårets, men fiskerne sutter nå av i økende anta, og utsiktene synes mindre gode. Det går nå tibake med tigangen på evende torsk. Fiskeriene i Møre og Romsda var så som så, på Vestandet bra. Loddefisket i Finnmark gir betydeig utbytte ved Vadsø, og sidefisket i Nord-Norge nå betydeig utbytte i Tjddsund og Tysfjord i Nordand. Lenger sør har det pågått ganske stort forfangstsidfiske på strekningen Sunnmøre-Forø og ikedan ende fiske i Øygarden utfor Bergen. Torskefiskeriene: Vårfisket i Finnmark synes å gå ovende. I uken be det i fyket oppfisket 1234 torsk, som også er totafangst for vårfisket, idet forrige ukes kvantum er bitt overført ti vinterfisket. Det er hengt 383, su.tet 558, iset etc. 293, prod. 346 h damptran, satet 185 og iset 8 h rogn. Torsken veier nå 270 kg pr. 100 stk., everhodigheten er 1100 og tranprosenten 45. Av annr; ;;, fisk be det i Finnmark i uken iandbrakt 26,2 hyse, 5,5 sei, 11,3 brosme, 18,2 kveite, 24,8 fyndre, 119,9 steinbit, 31,9 uer og 2, båkveite. Satnet ukefangst ink. torsk bir mot 94 7 uken før. Troms: Det går fortsatt bra med torskefisket i Berg og Torsken, hvor det tas forhodsvis bra fangster på ae redskaper, også not. Eers fiskes det itt torsk også i Hiesøy, Tromsøysund og Karsøy. Fykets nkefangst be på 347, hvcrav i Berg og Torsken 294. I at er det fisket not 3198 i fjor. Det er hengt 379, satet 3203, iset etc. 1414, prod h datnptran, satet 1217 og iset 97 4 h rogn. Av annen fisk hadde fyket 22 fjordtorsk, 20 sei, 18 brostne, 62 hyse, 7 kveite, 2,4 fyndre, 71 uer, 3 steinbit, 37 reker. Ink. torsk. bir ukefangsten i fyket 589 mot 5 uken før. Ve teråen-yttersiden: Den satnede ukefangst be 123 og i at er det for Vesteråen fisket 2969, Yttersiden tis mot 3910 i fjor. Det er hengt 962, satet 1940, iset 1377, prod h damptran, satet av rogn 715 h (derav sukkers. ±72), iset 1851 h. 1 Lofotfishet: Fisken står svært tynt med størst tyngde mot vest. \[ange fiskere sutter av. Ukefangsten be på 5597 mot 3573 tisvarende uke i fjor. 167

2 Nr. 14, 8. apri I at er det fisket mot i fjor og i VIed garn er det fisket 8159, ine 9255, juksa t105, not Det detar 3261 båter med tnann i fisket (i fjor ), hvorav garnbåter 391, inebåter 493, juksabåter 1138, notfartøyer Av fisken er det hengt , satet , iset etc. 4681, produsert h datnptran, tungsatet av rogn h, sukkersatet 6044, frosset 355, iset 40, hennetisert 24 h. Fisken veier kg pr. 00 stk., everhodighet er 8fW-990, tranprosent 52. Fiskeprisen er 70 ti 92 øre pr. kg, aminneig øre, everprisen øre og rognprisen 55 øre pr. iter. Rognen er for øvrig på det nærmeste utgått. Lenger sør be det for Sør-Trøndeag fisket 29, smn ga totafangst på 269 tnot 57 i fjor for dette fyke. Niøre og Romsda hadde ukefangst på 141 og har nå i at 1615 n1ot 27 i fjor. Det er hengt 8, satet 34, iset etc Landets samede totskefishe utviser i at mot og i 1953 og Det er i år hengt , satet , iset etc , produsert h datnptran, satet av rogn h (derav sukkers. 6516), iset etc h n1ot i fjor: (6384) - O 854. Levencetorsk: Fra Norges Levendefiskags distrikt be det i uken sendt ti Trondheim 32 ev. torsk, Bergen O og Oso 15. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 13 ]ev. torsk, fra Hordaand 11,5 og dessuten 1,5 annen ev. fise Kyst- og bankfisket: Fisket i VIøre og Romsda i siste uke var mindre tifredsstiende. Kvantutnsøkningen utgjorde 945, tnen herav 660 som tnånedsmeding for Herøy. Av fisken nevnes 35 fjordtotsk, 708 sei (Herøy 554), 37 yr, 13 ange, 20 brosme, 21 hyse, 4 kveite, 3,5 skate, 78 hå (Herøy 65), samt mindre 1nengder av andre sorter. Sogn og; Fjordane: NiåØy og mnegn hadde ukefangst på 365,4. Seifisket hodt seg godt oppe og ga 357. Eers be eet tatt 7 torsk og sei, itt kveite og reker. f ordaand: Ukefangsten utgjorde 148, hvorav tidigere on1tate 13 evende fisk samt 2,6 død torsk, 124 yr og sei, 2,4 ange, 3,8 brostne, hyse. Hogaand: Også Rogaand hadde betydeig fiske tned ukefangst på mest yr og sei. Fisket er in1idertid avtakende. Swgenrkkysten: og sel Ukefangsten utgjorde 80 fisk, mest yr Osofjorden hadde i uken O fisk og 26 fjordsid. 1-J åurann: Ukefangsten oppgis ti 5000 kg fordet på sn1åfangster. Shady1 : Av reket hadde Osofjorden 7 kokte og 2,5 rå, Skagerakkysten 5 kokte og 2 rå (fisket på Revet var værhindret), Rogaand 4 kokte og 12 rå, VIåØy 0 kg, VIøre og Ron1sca 1400 kg. Loddefisket: Det be tatt gode oddefangster i Finntnark ved Vadsø. Ukefangsten, smn i det vesentige er bitt evert ti mefabrikker, oppgis ti h. Sidefisket: N oxd N oxge hadde samet ukefangst av sid på h mot h uken før. At er stnåsic - fabrikkvaxe. Av fangsten be 25 h tatt i Finntnark, dexav 1800 h på foxskjeige fjoxdex i Sørøysund og 7 h på Koxsfjoxd, Ata. 'Txoms hadde 4140 h, dexav på K.venangen 900, Kåfjoxd, Lyngen 1000, Gryefjoxd, Senja 140, Nordfjoxd 600, Niefjoxd 1500 h. Nordand hadde et betydeig fiske på Tysfj oxd og har senere fått betydeig fiske også på Tjedsund. I nevnte distrikter be det i uken tatt og 000 h. Lenger søx foxegåx det et betydeig foxfangstsidfiske. I distriktet Buhomsråsa-Stad var ukefangsten h, hvorav eksportert fersk 3868 h, ti fabxikkex , agn 8147, fetsk innenands 103. Fisket foxegikk i det at vesentige på SunntnØre. Måøydistxiktet hadde ca h forfangstsid, Forødistxiktet 8125 h og Øygaxen utfox Bexgen ca h. Det fiskes både tned snuxpenot og andnot. 168

3 Nr. 14, 8. apri Rapport nr. 9 om torskefisket pr. 3/ Kg fisk pr. -1 Anvendese Uke- An- Tota- Dampfangst Tran- ta Anta fangst Fersk tran Distrikt 100 stk.. pro- Hengt Satet fiske- mann fross. fisk H ever sent fark. h søyd Lever Rogn ti annen Fersk Satet tran nm. h h h Finnm. vinterf Finnm. vårfisket Troms / /10 40/ Lofotens opps.d /4 8/ I) ? Lofoten forøvrig t / / / Vesteråen... J Hegeand, Saten Nord-Trøndeag Sør-Trøndeag Møre og Romsda / / / ) Tis Sammenikning med tidigere år ) ) ) ) ) ) - 8) ) År 1954 ti 3 / f / f, / / / s; / _ 31/ 3 /4 Finnmark Vinterf.j Vårf Troms Tonn søyd torsk Lofoten Lofotens forøvrig Saten opps.d. ogvesteråen Hege- Nord- Trønde stk. 2 and- Sør- Trønde Møre og Romsda Tis Anvendese torsk Hengt Satet Fersk og fross Anvendese biprodukter Lofoten År 100 stk ti 3 / / / / / / / / / / ' stk j / søyd fisk veier 360/4 350/ /4 360/ / / / /400 3/ /350 Kg fisk pr. h ever 8/ /1080 8/ / / / / / / / ,---- Detakese :r :. Fk= p;.::;:;, ] i=i==i= 1 ) Herav 391 garnbåter, 493 inebåter, 1138 juksabåter, 1239 notfartøyer, hvorav i Øst-Lofoten , Vest Lofoten , Værøy og Røst Det er fremmøtt 9 andkjøpere, 29 kjøpefartøyer og er i drift 65 trandamperier. 2 )Herav skarpsatet h, sukkersatet 6044 h. 3 )Herav iset 40 h, frosset 355 h, ti hermetikk 24 h. 4 ) Herav sukkersatet 472 h. 5 ) Herav ti hermetikk 172 h. 7 ) Herav ti hermetikk 202 h. 8 ) Dessuten videresendt 261 h fersk ever og anvendt 15 h ever ti hermetikk. 9 ) Herav 10 h ti hermetikk. 10 ) Herav ti hermetikk ) 27 h ever oppgis å være iset. 12 ) Herav 31 satet som fiet. 13 ) Herav 55 hengt som rotskjær. OBS! Det i forrige oppgave på Finnmark vårfiske oppgitte kvantum er etter nærmere underretning fra Finnmarksoppsynet overført ti <<vinterfiskeb>. Teingen av vårfisket begynte 29/3. 169

4 Nr. 14, 8. apri BAYER-PERLON Den gode fiskesene med hoy bruddstyrke for ev og sjofiske. Leveres i mange fargenyanser tipassed vannets spesiee farger, eer i gasskar utforsee. Sagodtsom usynig i varm. Bayer-PERLON ratner ikke og trekker ikke vann.- Bruddstyrken er komtant. farbenfabriken BAYER AKTiENGESELLSCHAFT D1JSSELDORF Agent for Norge: EMIL HARBOE Akersgt. 3 2, Oso Dawson versus ceanders. Sutten på den Dawson-isandske fiskehande i Storbritannia nærmer seg. «The Fishing News» meder 19. mars at George Dawson har gått ti saksanegg mot de isandske tråerredere for kontraktbrudd. Isenderne går ti søkstnå mot J. R. Baxter og Martins Bank Ltd. angående { Her kommer George Dawson inn som tredje hånd. Foreøpig små fangster på Fugga-banken. Lysingfisket på Fuggabanken utfor den norske vestkyst står for døren. Et par Miford-tråere, nemig «1\fiford Duke» og Miford Duchess» er kommet tibake fra turer derti med fangster på bare 150 kits hver. SagsbeØpene be { og På grunn av værforhodene var fangstene meget mindre enn ventet. «Miford Duchess» måtte sette kursen hjemover under vanskeige værforhod etter i engre tid å ha bakket på uten å kunne utrette noe. Skipperne trodde imidertid at det var rikeige forekomster på bankene, og at god fangst skue kunne tas under bedre fiskeforhod. I det hee tatt hadde samtige fartøyer som stakk ut fra havner i 1;1\Taes vansker med å få ysingsfangster av større omfang på noen av fangstfetene. (<<Fish Trades Gazette>> 20.mars). Redusert pris på sid ti me og oje Skotand, men protest fra fiskerne. <<The Fishing News» meder 26. mars føgende: Sidefiskere som opererer fra skotske Østkysthavner og de feste vestkystsentra vi kommende sommer bi betat 5 shi- ing pr. cran mindre for overskuddsfangst som må konsigneres ti me- og ojeindustrien. Et forsag ti ordning for oje- og me-eyeransen er bitt utarbeidet av Scottish Home Departmen t for de forskjeige havner og prisen som vi bi betat (or visse bestemte kvantiteter av overskuddsfisk pr. dag ska være 40 sh. mot for tiden 45 sh. pr. cran. Prisen, som vi bi betat for kvanta overskytende den fastsatte dagstota, vi bi 37 sh. pr. cran. Sistnevnte gjeder imidertid bare for Bressay, Shetand og VIinchmnrådet ved Stornoway, hvor prisen for de fastsatte kvanta vi være 45 sh. og for kvanta overskytende totaen 37 sh. Grunnen ti prisreduksjonen er de store utgifter ti støtte ti oppretthodese av fiskemeprisen staten utreder. De nye satser be satt i kraft. apri. Herring Industry Baard vi drive fabrikkskip for å avta overskuddsfisk og de fastsatte dagskvanta for hvike de nye priser gjeder vi bi Økt i forhod ti fabrikkskipenes pasering. Medingen pointerr at He1Ting Industry Board under normae forhod venter å kunne ta seg av de fastsatte dagige kvanta. I forhod ti den ti enhver tid tistedeværende produksjonskapasitet er The Baard dessuten viig ti å avta kvanta ikke overstigende 20 crans pr. båt av «overdays» og under East Angia-sesongen «two swims» ti 37 sh. pr. cran. Dernest føger en fortegnese over de dagskvanta The Board venter å kunne avta på de enkete steder. For et år siden be prisen for sid ti me redusert fra 50 ti '±5 sh. pr. cran. De nye rater vi derfor bety en stor inntektsnedsettese for fiskerne. Fiskememarkedet har nemig i den senere tid vært hovedavtakeren i sommersesongen i de nordøstskotske havnene. I Peterhead for eks. be det i fjor evert crans eer nesten havparten av sesongens samede fangst ti me og oje. «The Fishing News» meder dessuten at fiskerne på et møte i Edinburgh meom Herring Industry Board og skotske og engeske sidefiskerforbund avso å begynne forhandinger om prisene på sid ti hermetikk, frysing, sating, <<redding» etc. før stiingen med hensyn ti prisen på sid ti me og oje be endeig avgjort. sted. Forhandinger med Secretary of State for Scotand vi finne 170

5 Nr. 14, a. apri Fetsid- og småsidfisket -3/ Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid h h h Fersk eksport Satet..., Hermetikk.,, Fabrikksid Agn Fersk innenands I at Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid - h h h h h Herring ndustry Board panegger fabrikkskipsdrift under sidefisket. «The Fishing News» for 26. mars innehoder føgende: «Sid som ikke oppnår sag ti bedre anvendese vi om kort tid bi bearbeidet av fabrikkskip med stasjon i skotske farvann: Mr. H. H. Goodwin fra Herring Industry Baard åpenbaret dette for The Highands and Isands AdvisOTy Pane i Inverness foreden fredag. Han antydet at The Baard aktet å chartre to skip ti dette formå. Et skip med stor kapasitet vi operere i nordvestskotske farvann i årets siste kvarta, sa han. Et annet mindre fartøy vie bi pasert på passende sted kysten rundt hee året. Mr. Goodwin kom også inn på muigheten av oppretting av private sidojefabrikker i samarbeid med The Baard. Inverness er et av de steder som kommer på tae. The Baard håper at de private interessene det er tae om vi.finne frem ti en avtae og reaisere sine paner. I motsatt fa er det muig at The Baard sev vi gå inn for et prosjekt.>> Fordobingen av de britiske teegramtakstene. Den i forrige nummer av «Fiskets Gang>> omtate fordobing av de britiske teegramtakstene vi bi iverksatt iføge panen. <<The Fishing News» meder 26. mars at saken har vært behandet i underhuset, hvor Assistant Postmaster Genera Vfr. L. D. Gammans uttate: <<Jeg er oppmerksom på at fiskerinæringen er den støn>te enketforbruker av teegrafvesenets tjenesteyteser. Den sender om ag 6000 teegrammer dagig, og jeg ansår næringens merutgift ti i at meom f og f' årig. Fere taere opponerte mot takstøkningen og foreso en særordning for fiskerinæringens teegrammer, men Mr. Gammans var ubøyeig. Bant annet uttate han: <<Sev med de økte rater vi fiskehanderne fremdees motta en støtte på sh. 6 d. pr. teegram de sender.>> Rekord ysing-fangst. Ny etterkrigsrekord for ysingfangst be satt i Hu mandag, da tråeren «Lannnermuh " (skipper J. Chard) kom hjem etter en 13 døgns tur ti Nordsjøbankene med en ysing-fangst på 80 stones av en totafangst på stones. Lysingen ga 8 sh. ti 21 sh. pr.stone. Den game rekorden innehadde «Lorenzo», som i mars 1952 fikk 7980 stones ysing. (The Fishing News 26. mars). Newfoundandsk sefanger nedskrudd. IfØge en notis i «The Fishing News" for 26. mars be den nyfundandske sefangeren,,newfoundander» nedskrudd av drivisen i Straits of Beie Ise meom_ Quebec og nordspissen av Newfoundand. Skipet som var på 443, hadde 6000 dyr ombord. Det gikk het tapt, men mannskapet på 40 be reddet og andsatt ved Eddie's Cove. 6rimsbytrå er fra Newfoundandsbankene. Den første Grimsby tråer <<Northern Spray>>, som har besøkt Nyfundandsbankene i år, kom nyig hjem_ ti Grimsby. Fangsten på over 2000 kits ga et sagsutbytte på bare f 6153 eer knapt 200 pr. dag av turens varighet. Det be tap for rederne, og hadde det ikke vært for det at fartøyet hadde oppnådd et meget gunstig kveitefiske med tisammen 237 kits ( kit = 63,5 kg), vie underskuddet bitt virkeig avorig. Værforhodene under turen var meget dårige. Fremturen tok 16 døgn mot sterk vestenvind. På hjemturen var været så overhendig at mannskapet ønsket skipperen skue bakke på. Han ot det stå ti og turen hjem gikk unna på 9 døgn med fart på oppti 161,12 mies. Omtate 237 kits kveite representerte 40 snes. På bankene var det mange franske tråere, antageig tis. ca. 40 stykker, og enkete på oppti Skipper Tominson på <<Northern Spray>> beskydte ved hjemkomsten franskmennene for forsøk på å fordrive ham fra fetet. To av dem <<sandwiched» <<Northern Spray» og tvang ham ti å beordre fu fart n1.ed tråen nede. Han be fordrevet ut på dypere vann, hvor for øvrig kveitefangsten be tatt. (The Fishing News 26. mars). Nye ånemuigheter for britiske kystfiskere. 'Vhite Fish Authority bekjentgjør at det vi yte ån ti kystfiskere ti anskaffese av garn og redskaper ti fiskefartøyer på innti 70 fots engde. Det vi bi ytet ån ti sådanne redskaper i føgende tre tifeer: a) ved førstegangsutrustning av nye fartøyer, b) som føge av den ovpåbudte forandring i maskestørrese, c) som føge av skifting fra en type fiske ti en annen i et særskit område, dog ikke ved sesongmessige forandringer. Maksimabeøpene som ånes ut ti garn og redskaper er 60 pst.av kostende. Renten, som kan bi gjenstand for forandringer, fastsettes foreøpig ti 2 7 j8 pst. Lånene ska tibakebetaes innen 3 år. («The Fishing News>>). 171

6 Nr. 14, 8. apri Fisk brakt i and i M ø r e og R o ms d a fyke. januar mars Anvendese tiden Fiskesort Mengde Ising Sa- Her- Hen- Fiske og.fryting :k ging smg e Torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Uer Skate og rokke Annen fisk Håbrann Pigghå Makrestørje Hummer Reker Krabbe I at Herav ti: Åesund Kristiansund N Smøa Bud-Hustad Ona-Bjørnsund Bremsnes Haram Søre Sunnmøre Grip Kornstad Leverkvantum h. Dawson Fisheries Ltd. Den meget omtate cockneymiionæren Mr. George Dawson «is sti going strong», En notis i «The Fishing News» for 26. mars oppyser at han akter å forbi i fiskehandeen, men ikke i isandsk fisk. Istedenfor ska han drive sidehande. Han har fått en ordning med Henry Sutton, Chares Street, Great Yannouth angående sidetivirking, og har startet et nytt seskap «Da,vson Fisheries Ltd.» og vi sege hermetisert sid ti kooniahanderne under varemerket «A Dawson product». Han håper også på å eksportere og har aerede sikret seg en ordre fra Tyskand. Mr. A. L. Cochrane om forandringer konstruksjonene. tråer- Mr. A. L. Cochrane forutsa forandringer i tråerkonstruksjonene i den nære fem tid, da han tate på et møte i Grimsby Institute of Engineers and Shipbuiders i forrige uke. Mr. Cochrane, som_ er en av tredjegenerasjons-medemmene av sitt firma fortate den store forsaming føgende «Noe virkeig revousjonerende i tråerkonstruksjonene har ikke funnet sted de siste 20 år, dog mener nok rederne at prisene er revousjonære.» I et meget interessant foredrag uttate han at prisen på mindre tråere hade Økt 12 ganger på de siste 50 år. Det ti stå medgåtte beøp hadde steget med 600 pst. og kostet nå f 35 pr. mot dengang f 5. Fagært arbeidsktaft kostet dengang 8-y2 d. pr. time mot 4 sh. nå for tiden og det for 44 timers uke mot tidigere 53 timers. Med hensyn ti fiskefartøyenes fremtid sa Mr. Cochrane føgende: «Med hensyn ti både store og små tråere kan vi ikke vente å oppnå stort mer fart. Vi er nødt ti å akseptere det faktum at «farts-engde-forhodet» setter en begrensning for farten med mindre vi da ska akseptere en nedsettese i sjødyktigheten. Med hensyn ti størresen er det vanskeig å få øye på noe som taer for særig Økning. Større maskineri vi ikke gi større fart og under de nåværende forhod vi heer ikke større fangster være ti særskit nytte.» Mr. Cochranc sa, at fabrikkskipet var noe som krevde overveiese, men han var ikke riktig sikker på hva denne Øse frasen betydde. Etter hans mening skue fabrikkskipet være beregnet både på fangst og tivirking. Tivirking vie omfatte frysing, ojeproduksjon, fiskemefabrikasjon og muigens ti og med hermetisering. På denne måte vie et kubikkfots fiskerom ett' bi redusert ti et 5000 kubikkfots etter at at nødvendig hjepemaskineri var bitt instaert. Det var mange probemer å Øse før man kunne si at fabrikkskipet også var fremtidens fiskefartøy. Mr. Cochrane oppyste at hans verksted var bitt anmodet om å konstruere en mindre tråer for fiske over akterenden, men tegningene var ennå ikke ferdige. Skue fisket på denne måten gripe om seg, vie næringen måtte forsone seg med store forandringer i teknikk og tråeren vie bi en fustendig annehedes type fartøy enn nå. (The Fishing News 26. mars 1954). Loddefisket I at agn Herav ti me- oje Når oppfisket: h Irr. h h Mars Apri Mai Juni I at Hvor oppfisket : h h h Finnmark Troms Nordand I at

7 Nr. 14, 8. apri Isands torskefiskerier. I januar måned i år er det iføge teegafisk underretning fra Fiskifjeag Isands av isandske fiskefartøyer bitt iandbrakt fisk mot i januar Anvendesen av fangsten stier seg såedes: Fietering (i fjor 6118 t.), henging 39 (i fjor 2005 t.), ti hermetikk 23 (i fjor 26 t.), sating 4134 (i fjor 4513 t.), ti fabrikker (me) 523 (i fjor O) og ti andre anvendeser 366 (i fjor 156 ). Færøyisk fiskeriseskap i vanskeigheter.: Det største fiskeriseskap på Suderøy, Andesseskapet Arbeidernes Tråerdrift i Tverå, er kommet i så avorige Økonomiske vansker, at det ikke kan svare sine forpikteser overfor seskapets bankforbindese. Det er fiiaen av Førøya Bank i Thorshavn, som har finansiert bedriften. Tråerdriften var bankfiiaens største kunde. Ska tråerdriften ride stormen av, kan den ikke betae banken mer enn havdeen av det den skyder. Banken vie miste trekvart mi. kroner ved å ettergi seskapet 50 pst. av gjeden, og det mener den ikke å ha råd ti. Da tråerdriften beskjeftiger et stort anta mennesker i Tverå, vie det være noe av en katastrofe for byen, om fiskeriseskapet måtte stanse driften, og man 1ar derfor henvendt seg ti den danske regjering 11ed anmodning om støtte i form av en statsgaranti for de trekvart miion kroner tråeren skyder Førøya Banki. (Dansk Fiskeritidende 26. mars) Svensk fiskerioversikt. I fiskerioversikten i «Svenska Våstkustfiskaren» den 25. mars skrives det at vinterens fytetråfiske nå anses som avsuttet. Et par ag forsøkte seg imidertid fremdees i uken som endte 20. mars med bra resutat. De fisket etter småsid i Kattegat og Skagerak og et Jag forsøkte seg etter større sid i traktene ved Egersundsbanken og Mårspiken. Loddet viste gode forekomster av sid, men av en eer annen grunn var det nesten het umuig å fange den i trå og utbyttet be minimat. Vinterens sidefiske har at i at vært godt og sev om fisket i sutten av februar var hindret av isen, be det sev i denne måned iandbrakt dobbet så meget sid som i samme tidsrom året før. Fra Nidingen nordover ti Skageraksgrensen har det vært ganske god tigang på brising og annen småsid. Mange fartøyer har også passet på anedningen og brukt bunntrå. Sev om mestedeen av siden har måttet everes ti me, har man dog kunnet pukke ut mindre partier sagbar vare og ti og med noen kasser storsid. Det svenske brisingmarkedet er nå så godt som mettet for sesongen. For første gang på mange år har vårgytende sid vært å finne i svenske farvann. Kystfiskerne har notert dette med tifredshet, og særskit har det vært tatt gode fangster i garn ved Måseskår. Det ater ti at siden har vært inne på fere steder i skjærgården og kystfiskerne har iakttatt siderogn på utestående redskaper både her og der. De feste sidetråerne har nå agt om ti fisketråing ikke bare i NO'dsjøen, Skagerak og Kattegat, men også i Østersjøen. Sev om ikke fangstene be særig store har det på grunn av den store detakesen vært iandført ganske bra kvantiteter på den svenske vestkyst. På Korabank var fisket ganske godt en tid. På Vestbank har fisket vært mindre, men begynner nå å ta seg opp. Lengre nord i Nordsjøen især på Vikingbanken har det i den forøpne periode vært tatt temmeig gode fangster av stor makre både i fiske- og sidetrå. Fortsettes side 177. * * * * T LU D Løser opp forbrenningsrester Beskytter agrene mot tæring (korrosjon) Hoder motoren ren En kvaitetsoje som har fugt med i utvikingen 167 1'13

8 Nr. 14, 8. apri Om føyteinefisket Hostensborgdjupet, Vest-Grønand, Av Birger Rasmussen. Forts. fra forr. nr. Når man sammenhoder fangsttabeen med fig. 3 så vi det framgå at de største fangster forekommer i vann med temperatur meom 2,18'' og 2,33" C. Det synes som om fisken på Hostensborgdjupet gjerne vi same seg i de tetteste stimer i det reativt kjøige vann under det varme «tak>> som_ finnes på ca. 90 meter. Vi kan ikke si med sikkerhet at det er temperaturforhodene aene som har vært bestemmende for fiskens fordeing i de forskjeige vannag. Det er muig at også fere andre faktorer spier inn. Det kan f. eks. tenkes at det på grunn av strømforhodene har vært en særig stor konsentrasjon av åte i sjøen ike under det varme overfatevann, og at fisken er bitt særig titrukket av den grunn. Under fiske med føytine kan man også vente at krokene med sitt sideagn vi titrekke fisk, idet inen synker eer trekkes opp gjennom sjøen. Dette vie ha ti resutat at de krok som stod dypest vie fange mest fisk, idet de to ganger passerer gjennom vannmasser hvor fisk er ti stede. I denne forbindese kan det nevnes at det tar ca. time å sette inen (6000 krok) og 5-6 timer å hae den inn. Før haingen begynner får inen gjerne stå i ca. 4 timer. Under de inesetninger som omfattes av våre forsøk stod krokene i sin spesiee dybde i gjennomsnittig 7 timer før de be dradd. I aminneighet syntes fisketettheten å være mindre på første part av inen enn mot sutten. Dette skue tyde på at fisken be titrukket ti inen hovedsakeig når den hang stie O Tota Catch Ve ar- e ass 1947 _"_ IO cm TOTAL SIZE DISTRISU'TION 1 AND SIZE OF 942 AND 1947 YEAR-CL ASS OF COD CAUGHT ON PE LAGIC LONG-LINES IN THE HOL&TENSORG DEEP Fig Go 70 BO 90 Fig /7-29/7 M,. 72,97 c.m 31/7-1/B M: 73,53 cm 3/6-5/8 M"' 72,63 cm M 72,61 cm 10/8-11/8 M = 11,67 cm cm i sin bestemte dybde, men enkete spi evende torsk viste at fisken hadde bitt på kroken under opphaingen av inen. Det er sevsagt vanskeig å si med sikkerhet hvor sterkt fisken på sin vei opp og ned gjennom sjøen, og i hviken grad sike «ausbit» vi innvirke på den totae fangst. Fiskerne sev vet av egen erfaring at det ikke svarer seg å hae inn inen med det samme den er satt. Hvis det virkeig var sik at et betydeig anta fisk bet på krokene idet inen gikk opp og ned gjennom sjøen, så var det naturig at fiskerne kortet av den tiden som inen måtte stå før den be trukket. To1 skens størrese og ader. Torsken fanget på føytine i Hostensborgdjupet viser forhodsvis iten variasjon i størrese fra dag ti dag. (Fig. 4). I dagene 24/7-29 j7 finner vi foruten den vanige storfane fisk på ca. 75 cm også reativt stort innsag av småfaen torsk på ca. 60 cm. Gjennomsnittsstøresen av fisken i dette tidsrom er 72,97 cm. I dagene 31. jui-. august er innsaget av småfisk en de mindre og gjennomsnittsstørresen stiger ti 73,53 cm. Den 10.-jS synes det atter å være et større tisig av småfaen fisk og gjennomsnittsstørresen synker ti 71,67 cm. Den totae størresesfordeing av torsken fanget på føytine i Hostensborgdjupet er vist i fig. 5. Kurven har to maksima, et på ca. 60 cm, og et på ca. 75 cm. I de foregående sesonger er det 174

9 årgangen 1942 som har dominert i inefangstene ved VestGrøn- 1s and, og det samme er tifee også i I trå-fangstene på 20 bankene og ikeedes i det grønandske kystfiske har årgangen 1 s 1947 vært framtredende aerede i et par år. For eksempe ut- 10 gjorde 1947-årgangen 50,7 pst. av de isandske tråfangster i 1952, (f\ f\., mens den dette år ikke gav noe utsag i de norske inefangster. Det 0 /o 1--- er først i 1953 at årgangen 1947 som nå er 6 år gamme begynner å gjøre seg virkeig gjedende i inefisket. I fig. 5 er inntegnet størresesfordeingen av 1947-årgangen og 1942-årgangen. Den gjennomsnittige størrese av torsk tihørende 1947-årgangen fanget på føytine i 1953 er 59,9 cm. Torsk tihørende 1942-årgangen måte gjennomsnittig 76,9 cm. Smn det sees av fig. 5 faer dise størreser sammen med de to maksima i engdefordeingen av a fisken. Årgangen 1942 fanget på ine har i de seneste år hatt føgende gjennomsnittige størrese: År ader O 11 cm 66,5 73,0 73,7 7t5,7 76,9 Taene viser at 1942-årgangen i de siste 4 år har hatt en gjennomsnittig årig tivekst av bare 1,3 cm. Hva angår den nye framtredende årgang i inefisket (1947-årgangen) så hadde denne i 1953 en gjennomsnittig størrese av 59,9 cm. Den 6 år game fisk født i 1947 er såedes 6,6 cm mindre enn den 6 år game fisk som er født i Dette synes å bekrefte den antagese at vekstforhodene for fisken på bankene ved Vest Grønand har vært ite gunstige i de seneste år. Hva angår den totae adersfordeing av inefisken ved Vest- Grønand i 1953, er denne vist i tabe I. Foruten i Hostensborgdjupet be det samet otoitter fra torsk på en enke inesetning på Fyas Bank den 13/ O O V 1949 / /""\. \ L/1950\ \ V /'... / J 1951 ' \ ('... 1\ '-... ) 1952\ r" -J v95r\ Nr. 14, 8. apri BO cm WEST GI?EENLAND, LENGHT DISTRIBUTION OF LINE CAUGHT C.OD ON OFF-SHORE BANKS, NORWEGIAN VESEL5 Fig Tabe I. Host.b. Fyas Gjennom- Ader djup bank snitt % % o/o 5 0,9 1,0 0,9 6 19,1 5,1 18,3 7 5,3 4,6 5,3 8 9,9 7,8 9,9 9 5,4 3,6 5,3 10 9,4 6,1 9,3 I 28,5 29,0 28,6 12 5,7 4,6 5,6 13 4,3 7,1 4, ,4 9,7 3,8 15 0,6 1,0 0,7 16 1,5 3,6 1,7 17 2,8 7,1 3,1 18 1,7 2,5 1,7 19 0,9 5,1 1,2 20 0,1 2,5 0,2 Anta fisk Som det vi framgå av tabeen var 1947-årgangen ite representert på Fyas bank sett i reasjon ti forekomsten i Hostensborgdjupet. Derimot er 1942-årgangen ti stede i begge okaiteter i omtrent samme forhod (ca. 29 pst.). Den gjennomsnittige 20 O JO 20 O 20 O JO 20 IQ 20 IQ o a o IS I? <J YEAR S WEST GI!EENLAND, AGE COMPOSITION OF LINE CAUGHT COD ON OFF SHORE IIANKS, NORWEGIAN VESSELS. Fig. 7. ader for a Hostensborgfisken var i ,1 år" i ,0 år. Den gjennomsittige størrese av torsken i samme okaitet var i ,99 cm og i ,58 cm. Årsaken ti denne nedgang i gjennomsnittig ader og størrese er den økende forekomst av småfaen 6 år gamme fisk. 175

10 Nr. 14, 8. apri Figur 6 viser engdefordeingen hos tmsk fanget på ine på Vest-Grønands banker i de forskjeige år fra 1948 ti Linen synes å være et redskap med reativt stor seektiv evne hva angår fiskestørrese. Som oftest igger torskens middestørrese i de forskjeige år meom 70 og 85 cm. I årene har meom 69 og 87 pst. av torsken en engde av cm. I 1953 har 71,2 pst. av fangsten denne størrese. I figur 7 er vist adersfordeingen hos torsk fanget på iner i årene I det norske inefiske er det særig 3 årskasser som hitti har gitt stort utbytte, nemig årskassene 1934, 1936 og Særig rike årganger synes å hode sin styrke over et angt tidsrom. Såedes ga årskassene 1934 og 1936 et ganske respektabet utbytte så sent som i 1952 da de var henhodsvis 18 og 16 år game. Imidertid synes denne game fisk i 1953 å ha tapt sin vesentige betydning for fisket. Hva angår årskassen 1942 begynte denne å komme inn i inefangstene som 6-år gamme fisk i Den har nå vært den bærende i det notske inefiske i 5 år og synes ennå å være av bra styrke. Samme årgang vi sannsynigvis også i 1954 være av den største betydning for inefisket, dette ikke bare på grunn av sin nummeriske styrke, men særig på grunn av torskens størrese og vekt. Årgangen 1947 som nå er begynt å gjøre seg gjedende vi sannsynigvis først om etpar år bi av virkeig verdi for det norske inefiske. Merking av torsk i HostensborgcjujJet. I tidigere oversikter er det nevnt at den peagiske forekomst av torsk i Hostensborgdjupet skier seg ut fra vanig torsk på bankene ved sin mørke farge. Den antagese har tidigere vært framsatt av nærværende forfatter at dette muigens er en torsk som har vandret ut fra fjorddistriktene innenfor. Det har vært av stor interesse å få brakt karhet i dette spørsmå. I 1953 be derfor merking av torsk i større utstrekning enn tidigere foretatt i Hostensborgdjupet. I at be det merket 512 individer. De merker som be nyttet var store gue pastikkmerker festet med søvtråd i hjeeokket , r i ',15/8 St ore \, '. Heefske ' ' 2/ /9 / / /7 o, f COD MARKING AND RECAPTURES : v-o' QIL Fig Det er ti utgangen av året rapportert 13 gjenfangster (fig. 8). Den merkede torsk er fanget igjen 0-70 dager etter utsettingen. I nærheten av utsettesesstedet er gjenfanget LJ: individer, mens 52.. ae de øvrige gjenfangster er gjort på Store Heefiskbank. De foreøpige gjenfangster viser en tydeig tendens for fisken å vandre nordover. Det er derfor ikke usannsynig at de peagiske forekomster i Hostensborgdjupet kan være torsk fra Store Heefiskbank som trekker sydover ti Hostensborgdjupet på en næringsvandring om sommeren. Det reativt store innsag av 1947-årgangen i de peagiske fiskestimer tyder også i denne retning. IfØge Pau Hansen (1953) er 1947-årgangen spesie tarik på Store Heefiskbank, mens den på de sydigere trakter er mindre representert. Våre egne fangster fra Hostensborgdjupet viser at 19,1 pst. av fangsten består av 1947-årgangen, mens f. eks. Fyas bank samme år bare gir 5,1 pst. av denne årgang. Det vi være av interesse i de kommende år å studere disse peagiske torskestimer nærmere. Liknende forekomster av torsk som danner stim oppe i sjøen ska etter fiskernes oppysninger finnes i dyprennene meom andre banker sønnenfor. Hitti har de norske fiskere ikke utnyttet andre forekomster enn den i Hostensborgdjupet. T' ekt av ferskfisk og satfisk. Etter anmodning fra Internationa Commission of the Northwest Atantic Fisheries be det i 1953 foretatt en kontro av svinnet på torsk under produksjonen av satet fise. I internasjona statistikk ska oppgis vekten på den fangede fisk i rund fersk tistand sik den kommer over rekken. De oppgaver over fangstene ved Grønand som kommer ti Fiskeridirektomtet omfatter vanigvis satfisk osset i Norge og for å kunne omregne taene ti bruk for internasjona statistikk er det nødvendig å ha en forhodsvis nøyaktig omregningsfaktor. Under fisket i Hostensborgdjupet be det den. jui tatt ut 100 torsk av samfengt størrese. Disse be først måt, deretter veiet i rund fersk tistand ike etter at de var kommet over rekken. Vekten be også tatt av fisken i søyet, hodeøs tistand, samtidig som et nummermerke be festet ti nakkeskinnet på fisken. Fisken be deretter fekket, vasket og satet i rommet på fartøyet på vanig måte. Fangsten be osset i Færingerhavn på Grønand den 15. august, og her be de enkete merkede fisk atter veiet. Satfisken be astet ombord i et transportfartøy som skue ti Norge, og det be tatt sikte på å veie fisken ved evering i norsk havn. Denne siste veiing ot seg dessverre ikke gjennomføre sik som Ønsket. Imidertid har vi gjennom Aj Utrustning fått oppgitt det gjennomsnittige svinn hos satfisken under transporten fra Grønand ti Norge. Vekttapet hos satfisken under denne transport er gjennomsnittig 7,5 pst. av innveiet satfisk på transportfartøyet. Resutatet av de foretatte veieforsøk er vist i tabe I og IV. Tabe I. Omregning fra satfisk ti rund fersk vekt. A B c Satfisk Ornregnings- Anta Rund fersk 15 dg. faktor fisk sat (B. C=A) kg kg 13 45,8 15,91 2, ,91 19,54 2, ,14 18,18 2, ,58 2,93 17' 78,96 27,19 2, ,85 20,28 2, ,74 127,68 2,89 7,5 pst. svinn 9,58 I at ,74 118,10 3)2 176

11 Tabe IV. Omregning fra satfisk ti søyet hodeøs vekt. A B c Satfisk Omregnings- Anta Søy et 15 dg. faktor fisk hodeøs i sat (B. C=A) 'kg kg 13 27,71 15,91 1, ,97 19,54 1, ,07 18,18 1, ,20 26,58 1, ,19 27,19 1, ,63 20,28 1, ,77 127,68 1,81 7,5 pst. svinn 9,58 I at ,77 118,10 1,96 Gjennomsnittsvekten av fisken idet den kom over rekken var 4,0 kg, og i søyet hodeøs tistand 2,51 kg. Levert som satfisk på Grønand var gjennomsnittsvekten pr. fisk 1,39 kg, og evert som satfisk i Norge 1,28 kg. Utandet, forts. fra s Svensk fiskerioversikt. Den første makreen oppnådde ganske gode priser, men disse sank etter hvert som tiførsene Øket. Prisfa har også preget fiskehandeen for øvrig og Vastkustfisk har visse dager måttet overta betrakteige kvantiteter for eksport. Fabrikkene har også avtatt en de for konservering. Fisketråingen angs den svenske kyst har også gitt bra resutat etter at isbokaden hevet seg. Linefisket etter ange har også hatt premiere for året og båter fra Kyrkesund har gjort veykte forsøk vest for Utsira i nærheten av «Patch». I fangstene derfra har det også vært en de kveite og torsk. Rekefisket er i gang for avor både på den svenske kyst og den norske sydkyst. Reken synes å være konsentrert på mindre områder, hvorfor fisket har vært variabet. 3. apri Fiskesort Iandbrakt fisk Mengde Ising og frysing Nr. 14, 8. apri Troms i tiden. januar- Anvendese Sa Henging Herting metikk Torsk Skrei!) Sei... " Brosme Hyse Kveite Båkveite.. Fyndre... O O Uer...,, Steinbit Makr.størje. Annen Reker I at ) Tran 2279 h. Lever 172 h. Rogn 2191 hvorav iset 974 h, satet 1217 h. Canadas kippfiskbidrag ti F.N.'s Koreahjep. Det meddees offisiet i dag at Canadas regjering har bidratt med ytterigere 1500 tons canadisk kijjjjfisk (sat cod) ti en verdi av > ti United Nations Emergency Reief Programme i Korea. Dette er Canadas annet bidrag - med kippfisk - ti dette hjepeprogram, det første fant sted høsten 1953 og var på 1000 tons, ti en verdi av $ Fisken vi bi skipet fra Haifax og St. John's i Øpet av de nærmeste uker. Dette hjepeprogrammet, som Canada har støttet som ovenfor antydet, er uavhengig av de angsiktige rekonstruksjonsprogram under edese av United Nations Korean Reconstruction Agency som Canada støtter sammen med 33 andre stater og hvorti Canada hitti har bidratt.$ Øket eksport av frossenfiet fra Isand ti U.S.A. Direktør E. Porsteinsson, Fryserienes Sagssentra (Soumidstad hradfrystihusanna) uttaer (Morgunbadid 17. mars d. å.) at eksporten av frossenfiet ti U. S. A. har vært større i innevæ- rende år enn noensinne tidigere. Fisken har vært særig tivirket for dette marked - og det er håp om at de gode avsetningsmuigheter som rår for øyebikket vi vedvare. Ved tivirkning av fiet for U. S. A.-markedet, bruker man nå en annen fremgangsmåte enn den som tidigere har vært benyttet ved eksport. Fieten fryses i store «heer» på 7,12 eer 19 pund og embaeres i pappkartong på en angt enkere måte enn før. I denne pakning føres fisken direkte ti utsagsstedene - og den har overat sått meget godt an. Det bemerkesesverdige er at det dreier seg uteukkende om torskefiet som det tidigere har vært meget vanskeig å avsette i U. S. A. Det er videre grunn ti å tro, uttaer direktøren, at det ikke bare dreier seg om en forbigående oppgang, idet en snarere står overfor et utvidet marked grunnet Økning av fiskeforbruket. Det er derfor grunn ti å egge øket vekt på fremstiingen av torskefiet. Lov og bestemmeser gitt medhod av ov. Endring i regene for tiståese av nedsk'ivningsbidrag ved ojjpføring av rorbuer og egnebuer fastsatt av Fiskeridepartementet 9 ajjri Fiskeridepartementet har den 2. mars foretatt føgende endring i «Reger for tiståes av nedskrivningsbidrag ved oppføring av rorbuer og egnebuer», fastsatt av Fiskeridepartementet den 9. apri Punkt 12 a - er opphevet og erstattet med føgende: «12. Særige reger: A. Om bygging og innredning av rorbuer og egnebuer. a.. Enhver nybygging eer ombygging av. rorbu og egnebu eer innredning av rorburom og egnerom eer iknende i annen bygning ska medes ti heserådet og være godkjent av dette før arbeidet settes i gang. Forts. s

12 Fersk Fersk Fersk i Bodø å skate pigghå håbrann TOLLSTEDER Fredrikstad Egersund I at.. --s rogn for- feit-og brising Fersk fisk i at \ torskeseifiet hysefiet Rund- Annen størje fisk Kipp fisk z :'1!» -o -o Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.u Frossen Frossen Frossen sid sjøsid småsid Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fenk Fersk torsk sei hyse kveite fyndre makre aks Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.m. Stat.nr fangst- nord- og O = s4s -w - - poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukoppgjørets sutt. Utførseen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med. 1 taene bitii i år. Frossen Annen Rund- Rund- Rund- Frossen Frossen frossen rund- T«risk makre frossen i at frossen frossen frossen frossen fiet fiet fisk i at makre aks i at O O s7 Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 20. mars 1954 og uken som endte 20. mars. Fersk Fersk Fersk for- feit- og brising Frossen Frossen Frossen sid i at storsid vårsid fangst- nordsjø- og små- sid i at storsid vårsid sid sid sid TOLLSTEDER Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr Mode Trondheim Bergen Aesund Haugesund.., Fredrikstad Oso Vardø Svovær Hammerfest Egersund \fåøy Tromsø Forø Kopervik Kristiansund N Stavanger Kristiansand S Andre I at w--m I uken*) z:i7 *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av uketaene ikke atid stemme med taene for ti att. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste Fersk Fersk Fersk Annen Fersk Frossen Fersk Fersk Fersk makre- fersk fiet fiet og rokke størje fisk i at i at Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat nr Hammerfest Vardø Andre I E-ken*) --u Måøy Åesund Bodø Svovær Tromsø Kopervik Kristiansund N Trondheim Bergen Oso Forø Mode Haugesund Stavanger Kristiansand S

13 - z ;s?' -o I).n Andre og bot- Rå hod. tran, a. Damp- Veteri- Bank Brun- Brun Ban- Avfas- Raff. sjø- Po. sjø- Sidoje, 'pisefett tekn. fett fettsyre kobbe-og for- tenose- seoje sjødyr- haitra"., medisin- nærtran tran bank tran dings- tran dyroje dyroje rå av sjø- av sjø- av sjø- kappm.- Annet -!'- Satet sid i at Satet vårsid Satet -,torsid Satet feit-og småsid Sa! tet Satet Satet Krydderi Krydderi Satet isands- Stt satet satet fisk sid bnshng sid brising i at Satet rogn i at Røykt sid og!hummer fisk i at Rei.c:- Andre,,,,,,,,,,,,,, ' Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr O 22 O J tunn t i skadyr Stat.nr i f Sperm-J Høyvit.- Håkjerr. 1 i skjæresid nordsjøsid Hermetikk iat Stat.nr Sidmjø Stat.nr m.v. Stat.nr Herdet Herdet Oein, Se-, stoffer oje, rå oje hai oje tran tran tran og: oje dyroje dyroje dyroje skinn Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr , , O ) O m,--sis m - 3Q_4 43 2, O O , , , , , , , Fiskemjø Tangmjø Stat.nr tar..n TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen..... Forø Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svv1vær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... I at.... I ukc:;n"').. TOLLSTEDER F o K E St K H edrikstad... ;o... ristiansand S.. 5ersund... a vanger... ::>pervik... augesund... rgen... orø... å øy... esund.... o de... ristiansu nd N.. ond heim... ::>dø... rovær... omsø... amm6rfest... ard ø... ndre... I at... uken*).. Dessuten stat.nr o

14 Nr. 14, 8. apri Forts. fra s Anmedesen ska være skriftig og være edsaget av tegninger som viser panøsning, innredning og må. Det ska også medføge en byggebeskrivese som angir materiasorter, dimensjoner og byggemåte, samt andre oppysninger om byggearbeidet som ikke fremgår av tegningen. ' 2. Hvor bygningsoven er gjort gjedende, vises ti dennes bestemmeser og vedtekter gitt met hjernme i samme. b. Rorburom ska hest innredes i særskit hus, men kan også tiates innredet i andre hus når beboesesrommene c. d. er betryggende atskit fra tivirkningsrom og egnerom o.1. Adgangen ti beboesesrom må ikke føres gjennom tivirkningsrom eer egnerom o.. Hus hvori rorburom og egnerom innredes ska bygges på soid grunnmur eer på fundamenter av stein eer betong som ska føres ned på teefri dybde. Utover sjøen kan nyttes soide stoper av betong, jem eer tre. A matjord ska være fjernet under huset. Grunnen under og rundt huset ska være godt drenert for å hindre at vann bir stående. Byggearbeidet ska utføres handverksmessig og teknisk forsvarig av anerkjente konstruksjoner og av gode og for formået skikkete materiaer. Vegger og tak ska bygges på sik måte at de yter tistrekkeig beskyttese mot kude og fuktighet. Vinduer og dører ska være nøyaktig tipas et og være ette å åpne og ukke. Utvendig ska at treverk være mat, ojet eer innsatt med annet impregneringsstoff. Taket ska være forsynt med nødvendige takrenner og nedfasrør. e. Govet under soverom, spiserom, opphodsrom og kjøkken ska være tistrekkeig isoert med stubbeoft og fy eer på annen måte som kan godkjennes. Denne isoasjon kan søyfes for soverom som igger over tihørende spiserom, opphodsrom og kjøkken. f. 1. Beboesesrommene ska minst omfatte eget soverom for mannskapet, samt kjøkken. KjØkkenet kan være kombinert med spise- og opphodsrom. 2. Under særige forhod, f. eks. når bare en de av båtens mannskap ska bo i and for bøting og egning m. v., kan det tiates at innti 4 mann har et beboesesrom hvor eet også kan kokes. 3. Kvinneig betjening ska ha eget soverom uten gjennomgang. Adgangen ti soverom for kvinneig betjening må ikke gå gjennotn mannskapets soverom. 4. For egning av iner, arbeid med fisk og agring av fiskeredskaper ska der være særskit rom. g.. Ethvert beboesesrmn som soyerom, opphodsrom, spiserom og kjøkken ska ha en minste govfat av (i m3 ogminste bredde 1,8 m. RomhØyden ska wcre minst 2,!), m, tnen ikke over 3 m. Hvor det er åpen forbindese mec fees opphodsrom, kan det i enkete tifee tiates at kjøkken og soverom for enketpersoner har noe mindre govfate enn ovenfor bestemt. 2. Soverom må ikke )'!:!:g"p" for mer enn 8 personer i hvert rom. Det ska ha en brutto govfate på minst 3 m:! for hver person, når det igger het atskit. Er et eer fere soverom direkte forbundet med tihørende opphodsrom eer spiserom ved dør eer trapp (soveoft) kan kravet ti govfate i soverom_ reduseres ti minimum 2,5 m2 for hver person. Den samede govfate i soverom og tihørende opphodsrom efer spiserom må da være minst 5 m2 for hver person som ska nytte rommene. 3. Spiserom ska ha en govfate på minst 1,5 m2 for hver person som ska spise der samtidig. Er spiseronunet kombinert med kjøkken, ska det ha en govfate på minst 2 m2 for hver person. 4. I rom med skråtak kan skråtaket skjære bort innti jr av den kubikkmassen som igger avere enn 2,5 m. h. 1. Ethvert beboesesrom (herunder medregnes kjøkken) ska ha vindu ut mot eet fri. Vinduenes samede ysrtpning ska tisvare minst 1/10 av rommets govfate. F'or soveoft minst 1j5 av govfaten. VIinst ett vindu i hvert rom ska kunne åpnes. I soverom, opphodsrom, spiserom og kjøkken ska der være dobe vinduer. 2. Over kjøkkenkomfyren ska det være avtrekksventi ti uftkana son1 eder ut i det fri, hest ti over takel Fm øvrig ska ae rorburommene være ventiert på hensiktsmessig måte, hest ved friskuftventier i yttervegg og avtrekksventier ti uftkana som eder over taket. Damphette over kjøkkenkomfyren er ikke tiatt. i.. Innredningen og inventaret i beboesesrommene ska være fagmessig utført og ha gatte fater som er ette å hode j. rene. At treverk ska være høvet, og ojet eer mat. 2. I soverom ska der være en køy for hver person. Det må ikke paseres mer enn to k95yer over hverandre. Køyene ska være tistrekkeig store. Bunnen av nederste køy må ikke være avere enn 25 cm fra govet. Nyttes ståmadrasser, må disse forsynes med tett dekke. 3. Ti hver person ska eer i opphodsrom, soverom eer gang være et åsbart skap for oppbevaring av kær og andre private eiendeer. Skapet må være så stort at tøyet kan henge fritt på keshenger. Det ska være forsynt med minst en hye. 4. I soverom, opphodsrom, spiserom og kjøkken ska eer finnes tistrekkeig anta bord og benker for det angjedende anta personer. 5. Nær kjøkkenkomfyren ska eer være kjøkkenbenk med skap og overskap for spise- og kjøkkenutstyr og matvarer, tistrekkeig stort for det anta personer som det ska kokes for. Det ska dessuten i gangen eer på annet kjøig sted være et spesiet skap for tnatvarer. 6. Ae skap ska være forsynt med dører og være ventiert på hensiktsmessig måte. 7. Hvor det ikke er eget vaskerom eer bad, ska eet i soverommet eer i opphodsrommet finnes vask eer spesiee benker for vaskefat og toaettartiker. Beboesesrommene ska kumme oppvannes på hensiktsmessig måte. Soverom ska oppvarmes indirekte fra tistøtende spiserom, opphodsrom eer kjøkken. k.. I bygning hvor rorburom eer egnerom innredes, ska det være innagt vann fra vannforsyningsanegg eer brønn, eer det ska være tistrekkeig store vannbehodere som fyes med regnvann fra taket eer på annen måte. 2. Vannedning bør føres ti kjøkken eer opphodsrom, vaskerom og egnerom. Tappestedet kan også paseres i gang eer fm dør som er tiknyttet foran nevnte rom... I egnerom og andre arbeidsrom_ hvor det arbeides med fiskeredskaper, bør govpassen i ron1m_ene være så stor at ae som arbeider der har tistrekkeig pass ti å bevege seg fritt. Ronnnene ska kunne oppvannes. 2. Romhøyden må være minst 2,5 meter. Det må ikke paseres fere arbeidere enn at det bir minst 8 kubikkmeter uftvoum pr. person. Det ska for øvrig være god uftveksing, hest ved friskuftventier i yttervegg og avtrekk ti over tak. 180

15 Nr. 14, 8. apri Vinduene i arbeidsrommene må være så store at den samede ysfate bir minst jo av rommets govfate. 1\tfinst ett vindu i hvert arbeidsrom_ må kunne åpnes. 1. Vegger, tak og gov i arbeidsrommene ska være av sike materiaer at de er ette å hode rene. At treverk ska va:re ojet eer mat. 5. Govet i arbeidsrommene ska være så soid bygget at det yter tistrekkeig beskyttese mot kude og trekk. Hvor det i arbeidsrom forekommer vannsø, ska govet være forsynt med avøp og ha tistrekkeig heing mot avøpene. For tregov kan heingen søyfes. RengjØringsog avøpsuker må paseres sik at avfa og vann ikke bir iggende under huset. (). Ti egnerommet bør det hvor det er nødvendig være et forrom, fordør eer gang for pasering av inestamper m.v. og hvor egnerne kan henge fra seg yttertøy. Det ska være vask, hest 1ned trykkvann, pasert i egnerommet eer i gangen eer i særskit vaskerom. Når egnerommene eer egnebua bygges i forbindese med fiskebruk eer rorbu hvor der finnes vaskerom, eventuet garderobe, er det tistrekkeig når egnerne har adgang ti å bruke dette. B. Kosetter (jjriveter og vannkosetter). m.. Paseringen av kosetter og urinaer ska godkjennes av heserådet. 2. Kosettene ska være hensiktsmessig ventiert. Govfaten ska være minst 1,1 X 0,8 m. Setene ska ha hengset okk. Hvert kosett ska ha dør som kan åses. 3. I rorbuer og egnebuer ska det være minst ett kosett for hver 20 personer når det også er urinsteder. Eers ska det være et kosett for hver 16 personer. Kvinner ska ha egne kosetter med egen inngang. I rorbuavdeingen hvor det ikke er over 8 mann og kvinneig kokke, er det dog tistrekkeig med ett kosett. 4. Kosettene ska, hvor dette ar seg ordne, være fordet ti hver rorbu og egnebuavdeing. 5. I større rorbuer og egnebuer bør eet - hvor dette ar seg ordne - være vannkosetter samt udnaer med vannspying. 6. Aminneige kosetter (priveter) er tiatt hvor det ikke strider mot spesiee stedige forskrifter. Hvor det er anedning ti det bør privetene paseres over sjøen, dersom dette ikke strider mot stedets havneforskrifter eer heseforskrifter. Eers ska det være tett stamp som står het opp under setet.» Man kan oppyse at foran siterte punkt 12 i bidragsregene er ensydende med kapite I og I i de nye heseforskrifter for fiskevær. Ny itteratur i Fisheridirehtoratets bibioteh. Boer, P. A. de: Op weke hoogte bevindt zich de haring? (Visserij-nieuws 1954, ). Boyd, John jm. f.j: Aureomycon in experimenta fish preservation. (Prog. report Pac.coast sta. 96, 25-28). Investigations of the source of an offensive odour in a shipment of gray coc. (Prog.report. Pacific coast sta ). Breitenstein, werner & Kurt Jager: Mitteiungen iiber dreijahrige Versuche mit Fischereigeraten aus Peron an eer Fischereischue Hubertushohe. (Zeitschr. Fischereiwiss. 2 (1954), ). Fisk brakt i and ti 3. apri Fiskesort Mengde Finnmark i tiden. januar Anvendese Ising og Sa Heng- Fiskefrysing ting ing me Torsk Hyse Sei, Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit I at Lever h. Utvunnet damptran: h. Rogn 731 h, iset 678 h, satet 053 h. 1 Herav rotskjær 3. Chubb, A. E.: Preservation and care of fishing net. (Word fishing 1954, 64-66). Dragesund, Oav: Kunstig ys ved sidfisket. (Me'a 1954, nr. 2, 25-27). Duga, L. C.: The fractionation of sea oi by means of furfura. (Prog.report Atantic coast sta. 57, 3-6). Eide, Raph: Det norske ekkooddet. (Fangst og fiske 1953, nr. 3, 4-9). Gerhard, ngemar: Vastkustfiskets kostnader och ionnsamhet under (Sv. vastkustfisk 1953, ). Hand-ine fishing with ight deveoped. (Comm.fish.review 1953, no. 12, 43). Hegebostad, A.: Sykdom i forbindese med foring av fisk og fiskeprodukter. (N. pesdyrbad 1953, 7-315). Hysing-Dah, Per: Tråfiske etter sid på Nordsjøbankene. Tre sesongers ærerikt samarbeid meom «Cupea» og andesfiskerne i Esbjerg. (Fangst og fiske 1953, nr. J-, 3-5). i, Akira [m. F.]: Observations on the nocturna behaviour of fishes. [Jap. text, Eng. summ.j. (Bu. Jap, soc.sci.fish. 19 (1953), ). Kawakami, T.: Mechanica action of the otter bom d of the traw net. (Bu. Jap. soc.sci.fish. 19, ). Kust, Gerhard: Baumvo- und Peronnetze bei Frost. (Fisch --.;virt 1954, 43-45). Kuroki, T.: A reation between the fuctuations of catches and the diffusive movements of fish-schoo [Jap. text, Eng. summ]. (Bu. Jap. soc.sci.fish. 19, 258. Laevastu, T.: Anvanding av bedovande mece vid fisktransporter. (Sv. fiskeritidskr. 1954, 13). Minsaas, J. & B.. Laksesvea: Formain og sidemeets kvaitet. Med. SSF 1954, 16-17, 38-39). Moin, Gasta: Utravioet strånings inverkan på bomus- och nyongarn. (Sv. fisk.tidskr. 1954, 26-28). Murata, K. & K. Ohoishi: The prescrvative imits of the dried and sated fish meat. [Jap. text, Eng. summ.]. (Bu. Jap. soc.sci.fish. 19 (1953), ). Ohshima, Y.: On the pu o[ fish caught by fish-hook. [Jap. text, Eng. summ.j. (Bu. Jap. soc.sci.fish. 19, 233). Forts. i neste nr

16 Nr. 14, 8. apri Den ie eektrota/je med den store effektivitet VEKSEL-VINNE - den hendige hurtigøfteren som osser og aster samtidig. Like anvendeig ti innendørs- som utendørs heising for større som for små virksomheter. Vekse-Vinnen everes for 125, 200 og 0 kg.s ast. Den veier bare 94 kg, krever iten pass, henges eer settes ettvint opp og er enke å betjene. Munck eektrotaje i standardutføreser har kapasiteter fra 250 kg ti 20. Vi gir Dem gjerne oppysninger om ekstra avbygde og andre typer for spesiee behov. Den ene kroken avosses samtidig som den andre får ny ast. SVERRE MUNCK, BERGEN ELEKTRO-MEKANISK INDUSTRI Teegr.adr. : "Vincam" - Teefonsentra 9 8 O 3 O Osokontor: Postboks 67, Bekkeaget. Tf Kr.sand S.: ng.firma Mangor Jensen. Tf Narvik: Serviceteefon 6 O