Fiskerioversikt for uken som endte 18. februar.

Transkript

1 Utgi av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Bergen, Torsdag 3; februar 950. Nr. 8 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae posfanstater og på Fiskeridirekiørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. O. CO, eers kr pr. ar. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s teefoner 6 93, Postgiro nr Teegramadresse: ufiskenyt". Fiskerioversikt for uken som endte 8. februar. I uken son endte 8. feh uar var det forhodsvis b a værforhod, dog enkete devise andiggedagel Vintersidfisket har i ukens øp gitt noen få nye andnotsteng. Fetsid og småsidfisket kan nå betraktes som sutt innti videre. Fisket i Finnmark og skreifisket i dette fyke samt på strekningen TromsV ester åen gir ikke aminneig tifredsstiende fangster, men de reativt gode værforhod hjeper godt på og fisket hoder seg kvantitativt. betydeig hed e enn i fjor. Lofotfisket har vært beskjedent gjennom storparen av uken unntatt for Værøy, men i de siste dagm ser det ut ti å være teg n ti forandringe'. Skreifisket sør. for Lofoten er ikke særig omfattende. Fisket forøvrig angs kysten er forhodsvis bra. T/ inter sidfisket: F etsid og stnåsidfiscet: Som kjent har hsket vær,t innstiet i forøpne uke unntatt for andnot. VIen det har heer i~kke vært noen fart i ancnotfisiket og er bare k:ommet ti en de hest n indre steng på SunnmØre, i MåØycistrikiet og Sound. Pr. 9. {ebruar er det omsatt h storsid, hvorav fisket med ~snurpenot 3 45 h, garn h og andnot 334 OSS h. Det står fortsatt meget betydeige kvanta ancnotsid i steng. Av fangstmengden er h iset for eksport, h satet, h anvendt ti dppers, h anvendt ti me og oje, 67 9 h ti agn og 0 36 h ti,at,s id innenands. I fjor be det opptat,t h storsid og i h. De tidigere rekorder er hermed grundig sått i hviken grad v,i vise seg når andnotsiden er bitt opp tatt. I uken har det.foregått itt fiske på Hegeand, tni>en også eer er fisket sutt nå. Det be opptatt 00 h ti fabrikkvare, hvorav på Hoanc.sfj ord 500, B j er G.ngsfjord 00 og V efsenfjord 500 h. Pisr:et,i Finnmark: Det nedes at hsket nærnest er tre.g;t. Fykets samete ukefang;st var på 487 ~mot 788 uken før. Av partiet nevnes 57 torsk, 54 to hyse, 7 brosne, ~ kveite, 9 fyndre, 4 steinbit o:g 4 uer. I fisket detok 506 båter hvorav 46 notorbåter med t isammen mann. I fyket er det nå.fi,sket 7 rt:or.sik (i fjor 3934), hvorav hengt 646,.satet 560, i~set etc. 06, danptran 304 h,.satet rogn 8 og iset rogn 87 h. 73

2 Nr. 8, 3. februar 950 Skreifiskeriene: Fiskere og tivirkere er.ikke fornøyd med.skreifisket i Tronts. Fangstene er høyst ujevne, ti des små o.g på bankene er det praktisk tat iktke skrei å ±a. De beste.fangster tas nermere and. Det nedes 0. ukefarrg.st for Berg og Tor,sken på 38, HiesØy 84, Tro,msØ by 68, ''ron.søysund 73, KarsØy SO og SkjervØy 98. I de feste distrikter var det enkdte hee eer devise andig.gedager. I at er det.i fyket fi.jsket 633 torsk (i fjor 699, i ), hvorav hengt 84, satet jq.j6, iset etc. 3, produsert 3769 h da:mptran, satet 307 og iset 086 h rogn. Heer ikke i Vesteråen og for Yttersiden går det særig bra, nen dog bedre enn i Troms. AndØya i!nelder on fort satt,skralt fiske ukefangsten var 9. V ærene 'i Øksnes og Langenes hadde variabet fiske med ukefan.gst 60. BØ var det også ujevnt. Ukefan@sten var 573. I Borge var det devis bra fang'ster med ukefa:ngst på 448. at er det nå for Vesteråen fisket 508, for YHersiden 93 tis not 374 og 6608 ~ i fjor og i 948.sanne tid. Det er hengt 74, s.a,tet 447, anvendt fersk 06, produser,t 59 h tran,,satet 896 h rogn (derav su<ikersatet 588), hermeti sert 47, iset 30 h rogn. Lofotfiscet: Det medes at fangstene Ørdag 8. februar var itt bedre og manda:g,ti dds bra for SkrovaHopsteigen o.g Henningsvær, mens \!Iidtofoten var smått som før. For BastadSØrvågen er det kotmet itt fisk i det siste og det er bedring å nerke. For V æ røy har det vært.godt &i5<ie hee uken, for RØst tregt fiske. Østenfor S:kPova er hsket uvesentig. Ukefang.sten var på 534 og i at er det fisket 506 mot 494 rt:onn samtidi'g i fjor og 8604 i 948. fisket deltar det nå :garnfartøyer ( f.angsbmengde 0 ), 835 inebåter (fangstmengde 390 ), og 33 juksabåter (f ang,stnengde 535 ) ti sammen 64 båter med 0 0 nann not i fjor 39 :båter med 9744 mann. Av fisken er 40 hengt, 368.satet, 007 anvendt fersk, de.t er dampet 308 h tran, tungsatet 795, suk:kersatet 3, hermetisert 88, anvendt fersk 37 og frosset 40 :h r.ogn. Av ::kjøpere stasjonert på and er det francmøtt 39, av kjøpefartøyer 9 og i drift av rt:.ran damperier 6. Fisken er fortsatt stor, men det oppyses at det de Siste dager har sett ut som 0 også en mindre og magrere fiske,type ska være ' innmrrnmet. Fisken veier 440 ti 500 kg pr. 00 s:tk. Det fås h ever av 700 ti 840 :kg fisk.og tranprosenten i everen er 56. Det kan nevnes at.fisket f.or Hegeand hadde ukefangst på 45, for SØrTrØnde.ag 70 og for MØre 34 i>onn. På MØre har fisket vært hindret av.store nengder hå son har matraktert g arnene. Landets torskekvantum er på mot i fjor 5 57 o.g i 948 sa.mme tid Det er hengt 897, satet 8 068, anvendt fer,s k p! fonskj eig måte 605, produsert h c amptran, satet 6080 og anvendt ti hermetikk og ising etc h rogn not i fjor henhodsvis : {')stfisket for øvrig: Fra T'0sø ne.det det om. f orhocsvis bra fiske når en ser bort fra at skreifis ket skuffer. Ukef.angsten var 4, hvorav 68 skrei, brosne, 6 hyse,, uer. Andenes neder at fisket er skuffende og.snått. uken be det iandbr.akt 8 skrei, 6, sei, 4 hy~se, 4 bros,me og 800 kg annen.fisk On evendefiswntsetningen meder Levendef.isikaget at rusefisk:et er nor mat for årstiden. I uken be det tiført Trondhein kg evende tor sk og Bergen <ig. En brønnbåt ventes ti Oso fra Hegeand den. ejer 3. februar. På \!føre har det vært bra fi,ske i siste uke. Ukepantiet var på 473, hvorav nevnes 3 j.ordtorsk, 47 sei, 5.ange/ brosme, hyse, 3 kveite, 5 skate og 7 pigghå. \!JåØy meder om en ukefangst på 45. I uken har utseili,n:gen for pig.ghåbåtene vært innskrenket på grunn av begrensete s~agsu:nui:gheter. Av fangsten nevnes 9 torsk, 4 hyse og 0 pigghå. Stavanger nreder om avtagende f iske. Ukefang,sten var {g, hovedsa.jkeig torsk og i.tt hyse. SØrandet hadde tifredsstiende fiske ukefangsten var kg mest torsk.!? ekefisket: SØrandet hadde bra fiske med ukef.angst ve kg, pris ve kr. 3 pr. kg. J\Øre hadde 300 :kg, pris kr. 3 og TromsØ 500.kg, pris kr.,50 ned ti kr.,0 for hermetikkvare samfengt. f åbrandfisket: Det er for tiden få son driver og ite fiske i uken 4500 kg. 74

3 Nr. 8, 3. februar 950 Rapport nr. 4 om torskefisket pr. 8/ 950. Kg. fisk pr. Anvendese Uke Tran An Distrikt fangst 00 stk. ta fisk HL ever An Tota pro fiske sent mann søyd fark. ta fangst Hengt Satet Damp ti Lever Rogn Fersk tran annen Satet Fersk fross. m.m. tran h. h. h. h. Finnmarkvinterfiske T roms Lofotens opps.d ) Lofoten forøvrig} Vesteråen..... HegeandSaten SørTrøndeag Møre og Romsda Tis )07 4 ) )896 6 ) ) )33 0 ) ) Sammenikning med tidigere år. Tonn søyd torsk Anvendese torsk År Finnmark Vinterf. Vårf. Troms Lofotens opps.d. Lofoten Hege Møre forøvrig and ogvester Saten åen Trønde. Trønde. Nord Sørog Romsda Tis. Fersk Hengt Satet og fross. 950 ti 8 / / 948 / / / / 944 % 943 % 94 / 94 5 / , , i stk i i 380 År 950 tip 8 / 949 fj/ 948 / / 946 6f 945 7/ 944 9/ 943 0j 94 / 94 5/ 950, '. Anvendese biprodukter s p,... :Bo~ p~ ~..e O..e b./)p,..., +> ""'(.) b./)> b.o p p (.) p p o (.) o~> cd ro :.> o ro ~~ ~.~ (.) o O_,j ~rot; ro ::r:~> ' , en = = = = >,.!:4 'p,... (.) p ~..c: ~p ~ b./) gs p So Lofoten o ::e ~ 0 00 stk. b./)> cd o (.) o o o o (.) cd ro ;J::j> ~ gp.søyd (f)' fj:.! o.!::~> O_,j Cii fj:.! '"' fsk veier / / / / / / / / / ~~ i~~ ~~~ ~~~~~~ ''.:..= 000 stk. en Kg fisk pr. h ever Detakese " Kjøpe Fiske. ' ~ fart. fark. Fiskere ~ ~ 700/ / S 780/ ; / / / / / :.: = = ) Herav 475 garnbåter, 835 inebåter, 33 juksebåter, hvorav i Østofoten 90/84/96, Vestofoten 68/50/370 og Værøy og Røst 7/49/. Der er fremmøtt 39 Jandkjøpere, 9 kjøpefartøyer og i drift 6 trandamperier. 3 ) Herav tungsatet 795 h, sukkersatet 3 h. 4 ) Herav ti hermetikk 88 h, og frosset 40 h. 5 ) Herav sukkersatet 588 h. 6 ) Herav ti hermetikk 47 h. 7 ) 3 h ever oppgitt iset. 8 ) Ti hermetikk 3 h. 9 ) Iset 78 h ever. 0 ) Herav ti hermetikk 3 h. 75

4 Nr. 8, 3. februar 950 Anvendese 3/ Vintersidfisket pr. 9. februar ; 5 h] h h Eksportert fersk Satet Hermetikk Fabrikksid Agn... Fersk innenands Dagsfangst A 6/ 7/ I at vintersid 8/9/ storsid 949 ti 0/ ) h h h h h Fangstredskap: I at Snurpenot S8 Garn... t 44 S3 0 3S Landnot S 4540 ) Suttkvantum storsid ti / 3 45S6 h. 66 9S S oss Det svenske sidefiske. Ut ndet. I uken ti 4. februar iandførtes av svenske fiskere 34 trå sid, fisket i N 0"dsj Øen, NV av Hirtsha,s, Skagen, Anhot, V. Vinga, Haken og ved Tis.tar.na. Fra sesongens begynnese den. jui er ibncbrakt mot i fjor Av årets fangst er satet 6 66 mot i fjor 3. Fiskeriminis~ter Mayhew ruer opp regjeringens pan for Kanadas fiskerier. Etter føgende artikke gjengis fra j anuarnummeret av»canadian Fisherman<<:»Etter at jeg.titrådte i fiskeridepartementet for om ag S måneder :siden har jeg sammen med noen av den cepartementafe stabs.medemmer besøkt hver av rikets O provinser for å diskutere fiskeriprobemer, ulikter og forbedring:er. Samtaer har vært ført med representanter for de Jrovinsiee regjeringer, tivirkere, fis.k:ere, grossister samt med interessenter i fryserier og agerhus. Med de enkete,gjadt diskusjonen den enketes p.robe!mer, men når det var muig be eet også foretatt fees drøf. teser. V åre reiser førte oss fm Bonavista på Østkysten av N yfundanc ti U e u eet på vestsiden av Vancouver Isand. Et bide av næn: nge n: Hensikten med reisene va.r å same oppysninger ti dannese av et bide av hee næringen og samtidig ti et så nøyaktig bide som muig av de for skj eige distrikter. Jeg finner derfor å burde underrette paramentet om hva de departementae sj der og jeg ærte om næringen, JSamt ikeedes gi et begrep om de titak vi tror bør tas på dens vegne. Fiskerinæringen er N orcamerikas edste næringsvei. Den vokser dessuten fremdees. I Øpet av de siste 30 år er British Coumbias procuksj on bitt fordobet, det samme er tifee i eet vestige Nova Scotia. N yfuncanc og andre områder om Guf of St. Lawrence viser i~ke fut så stor vekst. I noen av Østkys.tområcene har næringen ikke formådd å gi fiskerne en god evestandard unntatt under de to store kriger. Nå, etterpå krigen, befinner noen av y)stkystcistriktene seg på ny i en svak stiing. Disse svake områder står ikke i det rette fo.rhoc ti våre n:.eget store fiskerimuigheter. Kanaca har adgang ti verdens største fiskeforekomster både i Atanterhavet og Stiehavet. Vi har også verdens største innandsferskvannsfiske. Men på vår Østkyst utnytter vi ikke de tigj engei:ge resurser skjønt mange utenandske fartøyer tar fisk koss innti vår kystgrense. På Stiehavskysten tar næringen ae de mengder av aks, kveite og.sid det er adgang ti uten at bestanden Ødeegges. På Østkysten, imidertid, er forekomstene underbeskattete bortsett fra.enkete sorter som atanterhavsaks og hummer. Fisken er eer imide:rtid, og ikeedes fiskerne. Like ve er det mange fiskere som fører en fattigsig tiværese. De ærede paramentsmedemmer Ønsker sikkert at jeg prøver å forkare dette forhod nærmere. For eet første er fisk en meget forgjengeig vare, ike forgjengeig.som mek. Men fiskerinæringen må sege sine produkter hundre, ja tusener av mi fra kysten. Det er riktig at hermetikk kan.skipes ti ae kooniahandere verden over. Men ferske, frosne, røkete eer satete produkter er gjenstand fo.r hurtig Ødeeggese. 76

5 Nr. 8, 3. februar 950 De feste skjøre ting på jorden må behandes med dehkatesse! Deikat og deikatesse er besektete ord.som tre,kker i samme retning, og ikke minst når det gjeder fisk. Det er vanskeig å forhande fersk o:g frossen fisk, men metodene bedres dagig. Frysekj eden fra kysten ti butikkene og husmorens kjøkken bir stadig mer fustendig. Fiskeprodukter i moderne pakket tistand bir mer og mer titaende. Som et resutat igger markecsek~spansj on nær for hånden. Fiskehandeen er bitt tiba<esatt: Vår fiskehande er bitt satt tibake særskit på Østkysten og på Nyfuncanc på grunn av sin vecva.rence avhengighet av eet tradisjonee produkt kippfisk (satet fish). Likeedes er den avhengig av tradisjonee markeder i Middehavsandene og Vest India hvor kippfis<jen må seges ti kjøpere hvis betaingsevne er begrenset. Imidertid har noen firmaer sått over fra kippfisk ti ferske og frosne produkter. Disse finner sitt marked i NordAmerika hvor evestandarden igger høyere. De ferske og frosne produkter.krever en mer omhyggeig behanding, men det er sannsynig at de vi yte større og stadig mer.stabi finansie avkastning i framtiden. Tivirkningen fietering, pakning Oig frysing krever store anegg som anvender de mest moderne metoder. I British Comnbia gikk denne utviking ettvint. I de moderne aneggene på Nyfundand og i det vestige N ovascotia er man også kommet meget angt og i Gaspe ikeedes, skjønt Ga spe ider ved at sesongen ba.re er av S måneders vadghet. Andre steder på Atanterhavskysten vi framtiden føre ti en konsentrasjon av fiskeribedriften i færre havner, hvor moderne framstiingsmåter og moderne fis!<:emetoder vi sikre fiskerne en fugod evemåte. Jeg kommer tibake ti dette.spørsmå ~Senere. Såede motsetning: Det er sående motsetninger meom utvikingen i jordbruket og fiskeriene i de siste 40 år. Bakom fra.mgangen i andbruket igger det store nasj anae kraftanstrengdser. De ærede paramensmedenmer har kjennskap ti det federae Landbruksdepartements arbeid med dets vitenskapeige veiendende organer, dets produksjons og omsetnings service, dets eksperimentafarmer og mønsterbruk. V ed siden av dette har vi den provinsiee service både i forskning og undervisning og derti andbrukshøyskoenes arbeide,r. Men i fiskeriene har våre nasj anae titak av iknende art væ.rt små. Federaregj er ingens oppgave innti 939 var bare å sørge for ivaretake.sen av fiskeforekomstene. FØrst i eet siste er det satt i L~ang fiskerikontro og dessike. 'h savner fremdees en undervisende assistanse for fiskerne sik vi har det i jordbruket. På grunn av ae dis:se årsaker er en de av våre fiskeriresurser underutnyttete, våre hj emhge og Nordamerikanske markeder er ikke bitt tifredsstiende utbygget, og vi har områder med av evestandard i mange fiskerikommuner. Dette er hva jeg har å si om kystfiskeriene. Omtrent make probemer møter oss i innandsfiskeriene. Det er min hensikt i dag å rue opp regjeringens framtidsprogram ti Øsning av disse probemer. En de av arbeidet er bitt påbegynt. Jeg vi nevne det først. Vestk:;sten: I British Coumbia, som jeg nevner først uten særskit grunn, har fiskerinæringen utvidet seg ti henimot grensen for fiskeforekomstene. På dette kystavsnitt er derfor regjeringens program av noe annen karakte:r enn i Øst. I vest gj deer det ti des mes.t å sørge for passende Fisk brakt i and Finnmark i tiden. januar ti 8. februar 950, Fiskesort Mengde Anvendese Fersk og Satet Hengt frosset Fiet Torsk Hyse St'i, Brosme Kveite Båkveite.. Fyndre Uer Stembit... I at Lcverkvantum 7 96 h, utvunnet 3 04 h damptran. Rogn 640 h, hvorav satet 83 h. iset 796 h og h fersk. andbrakt fisk ti Troms ø i tiden. januar. februar 950. Fiskesort Torsk.... Sei.... Lange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Svartkveite.... G ufyndre.... Smørfyndre.... Uer.... Steinbit.... Annen.... Reker.... at.mengde Anvendese Iset Fiet Satet ]Hengt oo os4 76 h ever og 50 h rogn, hvorav 45 iset, 5 hermetikk. beskyttese av forekomstene, og siden krigen har vi Øket antaet av oppsynsfunksjonærer og båter som ska hjepe ti med Øsningen 'av dette probem. Av mer positiv verdi er de skritt som,tas for å utvide forekomstene av verdifue fis<jesorter. En utviding i denne retning krever nye metoder i bestyresen av evene, forbedring av innsjøene gjennom kontro med r.ovdrift, kontro med forurensning og i noen tifeer bruken av fiskekutivermg og kekkerier. Dette arbeid utvides nå gjennom opprettesen av en ny departementa avdeing sammensatt av in~eniører og biooger. J eg kan i denne forbindelse tiføye at vi vi gjøre at som er nødvendig for å bevare akseforeko.nsten i British Coumbia. Vi er.såedes meget oppsatte på samarbeid med de som er interesserte i vannkraftutbyggingen. Departementet mener at bevaresen av fiskefor.ekoms,tene og industrireisingen kan hode fram uten ubeføyet tibakehodenhet fra noen av sidene. 77

6 Nr. 8, 3. februar 950 Fisk brakt i and i M ø re og R o m s d a fyke i tiden. januar. februar 950. Fiskesort Mengde... Anvendese Iset Satet H~~eIHengt Torsk ) Sei Lange Båange... Brosme Hyse Kveite... Guf., rødsp Smørfyndre... Å... Uer... Steinbit...,. Skate og rokke 9 9 Annen fisk... Håbrand..., 3) Pigghå... ) Makrestørje.. Hummer... Reker..., Krabbe '... Herav ti: I at Åesund Kristiansund N Smøa... 3)65 60 BudHustad 3 3 OnaBj ørnsund 9 8 Bremsnes., Haram Søre Sunnmøre Grip Kornstad..., Lever 54 h, rogn 3 h. ) Åesund utenom oppsynstiden. ) Herav 3 guano. 3 ) Herav guano. Inandsfiskeriene: I innandsområdene ha r federaregjeringen direkte ansvar i Nordvestterritoriene. Det er satt i ~ang undersøkeser med hensyn ti ivsøp og gytevaner fo.r»godey«, arktisk røye, og»beuga«. Et forskningsfartøy»caanus«er bitt :sendt ti arktiske farvann og undersøkeser av Great Save Lake har i de senere år hjupet ti, med å få i ;stand et ny.tt kommersiet fiske. For opphjep av innandsfisket be det innført en oppsynsordning for»whitefish«,,som stadig utvides. Federa! regjeringen arbeider side om side med Prerieprovinsene i undersøkelse av de forhod som har innfytese på ferskvannshskeriene. På Østkysten, tiikemed i British Coumbia, har det vært agt an på Økning i forsyningene av de mer verdifue 'sorter for hvike det atid synes å være et viig marked for eks. hummer, atanterhavsaks, y)ster,s og skje. Nye forskningsarbeider er bitt igangsatt vedkommende kammusinger, fyndre, aks og rekefisket. For å hjepe ti,med å heve nivået avhodes det dem,onstrasjoner av nytt i fiskeri 78 tekni~ken, såedes i fyndretråing ( dra.gging), dansk.snurrevacfiske, den arsenske fytetrå og i inefiske (ongining). Dette a.rbeid som utføres av St. Andrews Station har aerede avstedkommet forandringer i fiskeunetodene og i de forordninger.som departementet har utstedt i frecnings Øyemed, Også på denne kyst har departementet utvidet sin s,tab av oppsynsbetjenter tilikemed fåten av patrujebåter. Herunder kan nevnes sjøsettingen av et nytt 65 fots fartøy i Sheburne i forrige måned. Forskning på østk:;,sten. Forskningsarbeidene ved Grand River og Haifaxstasjonene har vært utvidet de senere år. For å hjepe ti med utvikingen av fersk og fros.senfiskhanceen har eet vært foretatt omfattende.studier av fiskens hocbarhetsevne med internasjonat anerkjente resutater. Nye metoder ti kontro av bakterievirksomhet i båter og i tivirkningen har mecfør.t sående fordeer for næringen. Liknende resutater har vært oppnådd med utvikingen av kippfisktørreanegg med røkeriinnretninger og med maskiner for vasking, rensing o.g skjæring av fisk i anedning utviding av frossenfiskhandeen. De feste industriee seskaper i pst er små.og het avhengig av feceraregjeringen når det gjeder undersøkesesarbeider. Framskrittene.tiveiebringes bare gjennom å gjøre game ting på nye måter eer ved å gjøre noe he.t nytt. Nytten av undersøkesen er iøynefaende især i det sørvestige Nova Scotia. Med hensyn ti Nyfundanc har unionsavtaen gitt federar~gj er ingen et visst ansvar for fisker.iacministrasj on en og agnforsynin.gen. Integreringen herav i federaregj er ingen er bitt fuført. I tiegg he.rti vi N ewfouncand Fisheries Baard, hvis myndighetsområde nå omfatter kippfisk, bi oppretthodt i fem år etter unionen. Foreningen av Nyfundanc og Kanada Ø<;er vår status som fiskerianc på det sterkeste. Fisheries Pn:ces Support Baard: Disse nevnte skritt viser hva eet er bitt gjort for å fremme utvikingen av Kanadas fiskerier. FØr jeg trekker opp vårt framtidige program vie jeg.gjerne si et par ord om the Fi,sheries Prices Support Baard. Siden sin tibivese i 947 har the Boarc to ganger gitt prisstøtte en gang i atanterhavsprovinsene og en gang i prerieprovinsene. Disse to titak ga på tifredsstiende måte Øyebikkeig hje p ti de berørte fiskere. Med de mider som gikk med brakte ingen konstruktiv og angsiktig Øsning på grunnpr.obemene i fiskeriene. Hedigvis har næringen titross for tap av mange betydeige markeder i Europa og.i.steu ingområce,t vært i stand ti å mes.tre de feste 'av sine vanskeigheter. Avorige eer vidtfavnende prissammenbrudd har vært unngått. Dog har en de foretagender vært stiet overfor og har idd tap. Prices Supportoven aene kan ikke Øse hee probemet. Prices Support er en innretning for hjep i nødstifeer, og kan ikke fjerne ae de hindringe r for ekspansjonen som jeg har nevnt tidigere. Og eet er nettopp disse som fo.rvoder de ave inntektene ti fiskerne. Vi tror at Supportoven er nødvendig som en kortsiktig forhodsrege, men at eet må egges et komstruktivt program,.som kan fjerne \'anskenes årsaker. Produkter av bedre kvaitet: Sike fundamentae rådbøter vi kunne tiveiebringes gjennom bedre organisasjon og bedre metoder i næringen både når eet gj eker procuksj on og.sag. Framtidi:g framgang på vedhodende og stø

7 ~ Nr. 8, 3. februar 950 dig grunnag avhenger av at det markedsføres produkter av bedre kvaitet både hjemme og ute. Et forsag he.rom be framsatt i mai sis.teden og senere diskutert på møter med næringen i samtige provinser. Endeig møttes Fisheries Counci i Ottawa i september måned og ga regjeringen sitt syn på forsagene. Jeg vi nå presentere paramentet for eet program vi har trukket opp. Det vi kanskje være det mest korrekte å benevne dette program,som en ramme for fiskeriutvikingen. Det er beregnet på å fjerne de hindringer som står i veien for ekspansjon. Ansvaret for dets veykte gjennomføring hvier imidertid ikke på regjeringen aene. Vi venter at næringen samarbeider fuut ut med oss. Næringen på sin side må påta seg sin rettsmessige de av risikoen for å oppnå beønningen. GjennomfØringen krever initiativ, ja også mot av meget større omfang enn noensinne i det forgagne. Framtidig utviking i fisceriene: På bredt grunnag kan det sies at den framtidige utviking av fisket må antas å igge på to pan: ) i utvidesen av de nor.damerikanske og oversjøiske markeder, og ) i utvikingen av tibakeiggence distrikter, som hovedsakeig er å finne i de Østige områder, men også i innancsprovinsene. Det faer naturig å om tae markecsutvicesen først. De ærede paramentsmedemmer vi være enige med meg i at kvaiteten bestemmer kvantumet. De kan ikke vente å få en god omsetning medmincre de har et godt produkt. Det gj eder i a hande, men eet gjeder mer enn eers for fiskehandeen. Det er kvaiteten som skaper sag et. Nå, dette å skaffe en god kv.aitet er ikke bare et spørsmå om kontro med pr.ocuktet og fabrikken. Den offentige kontro er bare et av midene. Jeg vi her gjerne gi uttrykk for hvor fornøyd jeg er med den utmerrete støtte Fish InspectionJoven fikk fra ae hod i paramentet. Denne oven gir oss anedning ti å utbygge et effektivt kontroorgan innen departementet, hvormec kontroen kan praktiseres både i båter og anegg samt i engros og detajhandeen. Men vi må ha noe mer enn bare kontro. Kvaiteten avhenger av fiskens behanding ombo.r.d i fiskebåtene, i tivirkeraneggene og i omsetningsapparatet, dessuten i kj Økkenet i restaurantene og hjemmene. Fra hav ti bord er en ang sameinj e; hver enket må utf~6re sin de av arbeidet best muig og hver enke.t iten de må innpasses etter den annen. Et hviket som hest framtidsprogram må ta hvert enket trin i betraktning, og prøve å!skaffe næringen sike betingeser at den kan bi satt i.stand ti å utføre ae arbeidsoppgaver bedre. En utvidese av omsetningen, antar jeg, er ettest gjennomførbar i Nord Amerika. Fiskekonsumet er avt hos oss Med sikte på dette må framstier vårt program seg i 3 faser utvidesen av fiskerikontroen, som vi kreve oppre.ttesen av en ny avdeing innen Fiskeridepartementet. Programmets annen de vi heskj eftige seg med.samekj e den som jeg aerede har nevnt. Vi framsetter også forsag om opprettesen av ennå en avdeing i det nåværende departement, nemig en teknisk serviceavdeing. Hensikten med denne er å skaffe fiskere, små tivirkeranegg samt engros og detajhandeen teknisk bistand ti forbedring av deres individuee operasjoner. Denne bistand bir av rådgivende natur og vi kreve et dyktig og kvaifisert tekni sk personae. Vi tror at dette Iandbrakt fi:::k ti Må ø y og omegn i tiden. januar. februar 950. Torsk Sei Lange Fiskesort Mengde Anvendese Iset Satet og muighetene for stor Økning i saget skue være franiifrå. Herme tikk o o t. o Brosme.,..., Hyse... 4 Kveite... GuJfyndre Skate... Annen fisk... Håbrand...,... Pigghå Hummer... Reker,,... Krabbe... I at Iandbrakt fisk ti Andenes i tiden. jan.. februar 950. T s I B B H Fiskesort orsk... ei. '.,. ~ange... åange... rosme. yse... Kveite... Svartkveite u ( J.. Annen fisk... I at Mengde } Iset Anvendese Satet Hengt Leverkvantum :898 h, hvorav utvunnet 895 h damptran. Rogn 74 h, derav 9 h iset, 90 h ti hermetikk. organ vi få g;runnegigende betydning og kanskje.større betydning enn kontroen for den aminneige forbedring av kvaiteten. Vi mener også at Opprettesen og utnyttesen av et.sådant organ igger forut for enhver mer utstrakt rekamekampanje for fiskeriprodukter. Uten å gå i gang i Øyebikket håper vi å føye en tredje mindre avdeing ti departementet i form av et servicekontor for konsumentene 50 ska beskjeftige seg med oppæring av disse. De tre nye serviceorganer vi være ti disposisjon fo r den kanadiske fiskerinæring i.sin hehet, skjønt de.t <Sevsagt vi bi agt særig vekt på utvikingen av de tibakeiggende områder. Forts. neste nr. 79

8 Nr. 8, 3. februar 950 Utbredese og forekomst av fiskeegg og fiskeynge på kystbankene i Nordnorge våren 948 og våren 949. Foreøpig beretning. Av fiskerikonsuent Kr. Fr. Wiborg. Forts. fra nr. 7, s. 68 I :sutten av apri 948 var der meom 0 og 50 torskeunger pr. 0 mai de Øverste 5 rneter (fig. 3) i Vestfjorden. De feste av ungene hadde enda bon~ mesekken i behod, og må være kekket ganske nyig, og gj ennomsni ttsengden er bare 5, ;tniuimeter. Der var dessuten en de torskeegg som enda ikke var kek~ket, og gj ennomgåence fere egg enn arver. En måned.senere er eer meget ferre torskeunger (fig. 4) og de er gj enno.mgående større, fra 5, 5 ti iimeter, i g}ennonsn.itt miitdeter. N ecgangen i anta har sikkert rnange årsaker. Torskeungene har vært utsatt for naturig dødeighet, en de er spist opp av rovdyr av forskjeig sag, og andre er drevet ;vgårce med hav,strømmene. Dessuten er de største Fig. 3. Anta torskearver (over streken) og torske~gg pr. 0 m 3 i Vestfjorden apri _..,..... /!~ST. 0.:~ _<::<~=:..:_:_.~_:. }. o 3 Fig. 4. Anta torskearver pr. m 3 i Vestfjorden 8. mai5. juni 948. Fig. 5. Anta torskeegg under m sjøoverfate i Vestfjorden apri 949. Prikket over egg pr. m Kryss >> >> >> Streker >> >> >> Punktert >> >>» 80

9 Nr. 8, 3. februar 950 Fig. 6. Strømforhodene i de øvre 50 meter i Vestfjorden. Etter Egg vin. / Surface Currents in the West Fjord Gpri arvene nå så kv:ik:ke i bevegesen, at de ettere kmn m.e:f seg unna håvene vår.e. Utenon Vestfjorden finner vi også torskearver engre norc. I begynnesen av mai 948 var der noen få små t.orskearver innerst på FugØybanken, noe som tyder på en gyting i nærheten. I sutten av mai finner vi også i Ancfj orden.en god de tor skearver ikeedes på Maangsgnnnen og Svencs.grunnen. Disse ban~kene be ikke undersøkt tidigere i 'Sesongen. I 949 foretok vi grundige undersøkeser i Vestfjorden 'i begynnesen av apri. Fig. 5 viser hvor mange torskeegg der er under hver av overfaten i de forskjeige deer av fjorden. De største eggmengder fins innenfor 00meterkurven angs Lofotveggen, i eet område hvor skreien erfaringsmessig ~står og gyter. Enkete.steder er det over egg pr., og i hee den indre de av fjorden er det mer enn 5000 egg pr. n. Det er fantastiske eggmengder det dreier seg om. En.Øseig ber.egning over anta egg bare.i den sentrae de av Vestfjorden gir X 0~ egg eer egg. Et torskeegg er ca.,5. i diameter. Lagt etter hverandre bir det en kjede på kioneter, en hav gang rundt jorden. (I midten av ars :er det enda fere egg). Taene avtar såve utover som innover i fjorden. På sørsiden av fjorden er det nesten ingen egg. Her er v i også utenfor det egenti,ge gytefetet. De feste av eggene var kommet.et stykke på vei i utvikingen, og der var også en de ny/kekte tors'kearver i panktonet. Vi nå anta at strømf,orhodene har hatt en de å si for fordeingen av eggene. På fig. 6 er vist hvordan kyst o 'i\ 33 40L+ ). 83 Fig. 7. Anta torskearver under m sjøoverfate i Vestfjorden og Andfjorden. 7. mai 949. Prikket over arver pr. m Kryss Streker negative trekk. strøm men kommer inn i Vestfjorden sørfra, gjør en sving og så gåt ut ig j en ved V æ røy og RØst. Det kan atså ik:ke dnive noen egg fra bankene og ned på sønsiden av fjorden. På utsiden av Lofoten har vi a

10 Nr. 8, 3. februar f:df + Fig. 8. Anta torskearver under m overfate fra Maangsgrunnen (M) ti Nordkapp mai negative trekk. få observasjoner i apri, nen vi f,ant ~ganske nange tor skeegg og arver utfor GimsØystrØ mnven, og i avtakende rta ut mot Egga. En de av disse eggene kan nok være konmet enger sørvest fra, for her går en rivende strøm nordostover, men der var også en god de ny gytte egg ibant, så der er s~ikkert oka gyting også. I begynnesen av ai var der iikke mer enn egg pr., de.aer feste nesten kekkeferdige. Men nå :fii.nner vi en he de tor,skearver, oppti 3000 under hver kvadratmeter overfate (fig. 7). Fordeingen ikner 'På den son vi husker eggene hadde i apri, men arvene er S')Jredt n,er utover. For å sam menikne med observa:sjonene i 948, kan vi dividere taene n.ed 3. Da får vi tinærmet anta arver pr. O 3 Vi finner da at der var mange fere torskeat ver i 949 en på samme tid ri 948. Ute ved RØst er der temmeig nange arver, nen på bankene Eike utenf,or er det prak,hsk tat svart. Dette skydes sikkert kyststrønmen, som har tatt med seg muhge tor skeegg og arv,er nordostover. På bankene utenfor Eggum finner vi en de tors'keunger, de feste nær and. I Andfj orden manger observasj.oner i ~apri, m~en i mai var der oppti 700 torskearver under hver m og det kunne.tyde på en rikeig gyting,tidigere på året, hvis der da i<ke her.er en bakevj.e, hvor topskeungene sames opp. Vi kjenn er ces sv,erre for ite ti :strømf orhodene ti å kunne.si noe.med sikkerhet. Utfor Andenes, på Svends,grunnen, \d:a.angsgruruen og indr,e de av FugØybanken var der også mange torskearver i nai (fig. 8). Vi ser at anta arv.er ae steder avtar meget raskt, når Yi nærmer oss Egga, og utenfor Egga er der ingen ]arver. Det er igjen strømmene som har ansvaret for fordeingen. Tor skearvene fins i ikyststrønn.en som gar angs and, GofstrØmm.en kommer engre ute, og eer er nokså skarp overgang meom den og kyststrømmen på denne t iden av året. Vi kan se det meget tydei:g når vi seier fra and og utover ned en sjøten:nograf, et appa rat smn registrer.er temperaturen i sjøen kontinuerig. Temperaturen sti.ger putseig en gr ad eer ~to idet VJi pa's serer Egga. Nord for FugØyhan:ken ~er der få torskearver, men enkete fins het nord ti Nordkapp. Tar vi for OS'S engdeforde.jin:gen av torskearvene (.fig. 9) ser vi at i Lofot.en, på uts iden av Lofoten eg i Andfjorden er Larvene omtrent av.samme størrese, kansikj e en tanke mindre i Lofoten. Men nord for Andfj or.den bir arvene tydeig større, enda stasjonene er tah bare et par d.a.ger senere. Jo større arvene er, desto edre er de, og di,sse arvene har da gansk e sikkert!kommet drivende.med strrø:maden engr e sørfra. I begynnesen av juni er taet på torskearver gått betyddig ned, sik som i ård før. I de Øvre 530 meter var der i V:estfj orden gjennomsnittig 7 arver pr. 0 3 mot 5 ærv.er pr. 0 n 3 i 948. Lengdefordeingen er m eget uregemessig (fig. O). Vi finner arv er fra 5 ti mm, ned en gj.ennomsniuseng.de på 8,8 mm. An:d fjorden Lo,f o ten q 9 mm % 0 Fig. 9. Lengdefordeing av torskearvene på forskjeige okaiteter.0. mai

11 Nr. 8, 3. februar 950 Jeg $ka her nevne en interessant observa,sj on. I begynnesen av juni så vi store stimer av ~storsei i A ustnesfj orden innenfor Svovær. Seien gi:<'k i overfaten, og det var neget vanskeig å få den tti å bite p?. snøre. Men ti sutt fikk vi tak i en. Det viste seg at den var fulstappet med torskeynge, og vi fant ca. 000 ynge,i magen på den. Hvis hv.er sei spiser 000 tor,skeunger pr. dajg, kan vi ett forstå at det bir en krafti,g desimering av yngeen. Liknende observasjoner er gjort tidig,ere, 'Så seien må nok regnes ti en av torskeung.enes farigste fiender. En annen interessant ting 'er at de torskearvene som seien hadde spist, var større enn dem son be fanget i panktonhåven (se fig. O). V,i må ve regne n<ed at de større tm"~skearver er så ~snar e i bevegesen at de karer å svømme unna panktonhåv.en. På den annen side manger de s må arv.ene i seimagen, og det kan også t.e!kes at s~e~en ikke kan se tor.skearvene når disse er under..en v,iss størrese. Den virkeige engdefordeing av torskearvene i panktonet har ve 'SannsynHgviiS sitt maksimum et eer annet.sted mdon de to kurver. Foruten av topsk, er.det funnet egg og ynge av en re{jke andre fisk, og jeg,kan nevne noen av de y,iktig.ste. Hysen. Hysens viktigste gytefet igger.i den nordig~e de av NordsjØen, og der er og$å en de gyting utenfor MØre. Men hysen kan også g;yte enger nor.c. I ~en upubisert beretning om panktonundersøkds ene 8 6 q. r ' O O fj 6,, /8 0 \ \ \ \ 4 mm. Fig. 0. Lengdefordeing av torskearver tatt i panktontrekk 3. mai7. juni 949 fra Maangsgrunnen ti Vestfjorden (streket), og av torskearver tatt fra seimage i Austnesfjorden 7. juni 949. Fig.. Forekomst av egg og ynge av hyse (H) og av sicearver (S) fra Nordkapp ti Vesteråen 8. rnaj 5. juni negative trekk. i 909 nevner Einar Koefoed at han fant atskiige egg og ynge av hysen på Vesteråsbankene, der han også fi,s..æt moden og utgytt hyse på 84 meters dyp. I jui og august fant han peagiske hyseunger på hankene enger nord, ti des angt ut'enfor Eg,ga. 948 fant vi enkete h;nseegg ytter,st i Vestfj orden, og,i begynnesen av mai en de hyseyng.e utfor Andenes, på Vesteråsbankene og på Maangsgrunnen (fig. ). I 949 be der bare funnet enkete egg i Andfj orden.og u Hor Andenes, het ut,enfor Egga, i nai,.og ingen arver s enere i 'Sesongen. Vi nå v.e 'fegne nec a.t vi her er ved nordgrensen for hy'sens gyteområde, o.g i sike grenseområder må en atid vente å f inne variasjoner fra år ti år. D,er er imidertid også store vapiasjoner å. forekomsten av hyise av o.. gruppen f,r.a år ti år i fjordene i NordNorge. HØsten 948 be :der på» Johan Hjort«s tokt tatt tusenvis av hyse av Ogruppen på rekefetene i NordN.orge, ~mens der høsten 949 nesten ikke forekom hyse av Ogruppen, bare av I gruppen. On hysen gyter i større utstrekning på Hegeands,ban:kene, vet vi i.j.d<!e enda. Det er imidertid en oppgave som det nye havforskningsfartøy»g. O. Sars«v,i komme ti å ta seg av. Siden. Smn en vet, igger sidens gytefeter hovedsakeig på Vestandet. En de \Sid gyter sannsynigvi s på VikingbanJken, men foruten dette har vi mer uk ae sidestammer forskjeige st eder angs norsk~e{ysten, f. eks. i Beitstadfjorden innenf,or Trondheimsfjorden. Det er og:så kjent at der gyter sid utenfor V.esteråen, og på H.egeandskysten. 83

12 Nr. 8, 3. februar Fig.. Anta sidearver pr. m overfate utenfor Vesteråen. og. apri (understrekete ta) og i Vestfjorden og Andfjorden. og 7. mai f + negative trekk. + Fig. 3. Anta sidearver pr. m overfate fra Maangsgrunnen ti Nordkapp 9.6. mai negative trekk. t + I 948 be der i den.sørige de av V.estfj orden tatt enkete sidearver i sutt,en av apri, og utfor Andenes, på Fugpybanken og nord for Sprpya i fprste havde av nai (fig. ). I juni be der igjen fanget noen sidearver i den 'sør.ig'e de,av Vestfjorden. I 949 be der funnet en god de sidearver på utsiden av Lofoten og V,esteråen i begynnesen av apri (fig. ). Larvene var 5 nm ange. En nykekket sidunge er 70 mm ang, og disse arvene kan ikke være ner enn et par uker gane, og stammer :kanskje fra en gytepa.ss ikke :så angt unna. I ytre de av Vestfjorden be der nemig ikke funnet noen sidearver før i begynnesen av mai. Også i Andfjorden var der da nange sidearv,er, oppti 40 pr. m Enkete arver be også funnet engre nord, inner.st på VJ:,aangs.grunnen og FugØybanken og nord over ti SØrØya ( fi,g, 3). DisiSe Larvene var 50 mnang~e. I begynnesen av juni var der også noen sidearver ytterst i Vestfjorden og i Andfj orden, men ingen på utsiden av Lofoten. Larvene som vi finner ytterst i V estfjorden, er sikkert kommet drivende ned strønne sørfra ( sammenikn strøm:kartet, fig. 6), og :stam mer ve fra en gyting etsteds på Hegeandsbankene. I Kvefjord, innenfor Andfj orden, vet vi også at der er sid som gyter, og derfra kom.mer muigens en de av Larvene i Andfjor.den. U er en er en fisk son har en neget vid utbredese i nordige :barvann. En har fått den på peagitske iner angt ute i det åpne hav, og uerarvene er funnet utbredt over hee det nordige Atanterhav. Ueren føder ev.ende unger, og en enket hunfisk kan få oppti et par hundre tusen unger. Fig. 4 viser forem:mster av uerarver i 948. Larvene fins ikke i panktonet fø,r i sutten av mai, m.en i motsetning ti de andæ fiskearvene forekonmer de tarikt også utenfor Egga. I 949 var der en iknende fordeing. Lodde. I iikhet ned siden egg er odden eggene på bunnen. Etter russiske undersøkeser er der tre raser av odde: ) finnmarks eer vår odde som gyter utenfor Finnmark og Murnans!\Jkysten i nar.sapri, ) SODmerodden 'Som gyter i junijui på den Østige de av Murmat'sk, og endeig 3) høstodden som.kommer ti Novaja Semja i august'september og gyter eer. I 948 be der i.siste havde av nai funnet mange odcearver i nærheten av and fra Nordmpp og Ø stov:er.. Enkete steder var der oppti 60 arver pr. O m 3 i de Øvre 5 neter, nen taene avtok meget brått, når en gikk fra and og utover. Larvene var ae nykekte eer nesten nykekte, og forekomstene gir derfor tsod beskjed om gyteområdet for odden (fig 5). Det ~strekker seg fra Ref3 botn ti Vm angerfjorden.

13 Nr. 8, 3. februar 950 Fjg, 5. Gyteområde for odde og anta oddearver pr. 0 m mai negative trekk. 9 B~ST / A _/3 7 i. 4 4 S Fjg. 4. Anta uerarver pr. 0 m 3 8. mai5. juni 948 I 949 be under søkesene foretatt omtrent på samne tid som i 948, og vi finner også da svært.mange oddearver, oppti 4000 der mer pr. m, men gyteområjdet strekker seg nå engre sørover, het ti FugØybanken (fig. 6). Østgrensen for gyteområdet er vanskeig å fastegge, da vi manger observasjoner ved Varangerfjorden. Der er fere arver pr. 0 m 3 enn i 948, en det kan kanskje skydes at Fig. 6. Gyteområde for odde og anta oddearver pr. m overfate 5.4 mai negative trekk. kekkingen er komnet engere. Etter rus:siske oppgaver finner en oddearvene i større ant,a i panktonet først fra nidten ti sutten av juni. Sefangst og håkjerringfangst. Sefangsten ga i 949 et samet fangstresutat på dyr og 337 spek.k, mot 7 86 dyr og 3448 spekk i 948. Det Økonomiske utbytte av sefangsten i 949 be imidertid ikke så godt som året før, idet førstehåndsverdien utgjorde ca. 9 Y:; mi. kroner siste sesong mot nærmere,3 mi. kroner i 948. Leg:ger en ti verdien av sefangernes håkjerringfiske og verdien av spesiee håkjerringfartøyers fiske kommer en i 949 opp i tisammen kr i verdi av sefangst og håkjerringfiske i arktiske farvann. Det tisvarende ta for 948 var kr Det vises for Øvrig ti tabeen nedenfor som viser resuta tene av sefangisten og håkjerringfangsten enkete fangstfeter. 949 på de Når en unntar fangsten i GrØnands stredet må resutatet i siste sesong stort.sett betegnes som tifredss,tiende. Isforhodene var inidertid vanskeige, noe som bidro ti at en i 949 fikk en rekke havarier, herav 3 totahavarier. Om fangsten i V ester isen oppyses at 44 skuter detok, herav 9 fra SunnmØre. I at be utfø.r~t 46 fangs.tturer. \:'" ærforhocene var forhodsvis bra, men isforhodene noe ugunstige, idet det var mege.t kat og dermed ishincringer Forts_ s

14 70 z..,.90 \)?' CD c ~... co 0 o Norges utførse av fiskeprodukter fra. januar ti 4. februar 950 og uken som endte 4. februar. Fersk Sid sid Frossen Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk brismg Frossen Frossen Frossen Frossen forfangst brising Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sid i at vårsid storsi fetsid fo~angst og små sid i at vårsid storsid fetsid og fisk i at torsk ange sei hyse sid makre kveite fyndre TOLLSTEDER Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ! t ! t6 405! t 4064 Frossen småsid Frcrrikstad... Oso O Kristian;;;and S... Egen,und... Stavanger... 7 Kopervik... Haugesund Bergen Forø ~ 70 Måøy Åesund Mode... Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø O O Hammerfest O 4 Vardø Andre ~ 4~ fi ro =:rro I uken~ =09 sg=~ 7 '") På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av poststeder på grunn av d<>n sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppg;ørets sutt. Utførseen uketaene ikke atid stemme med taene for»i ate. Dessuten vi O]jpgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i ~ 9 4 TOLLSTEDER Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen Rund Frossen Frossen å uer brosme pigghå håbrand aks Steinbit rogn fisk fisk i at toj~~r f~:=~n seifiet annen fisk Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ! t e 4343 Tørrfisk i at Stat. nr I at.~ 38 7 Kippfisk i at Stat. ur Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy Åesund.... Mode.... Kristiansund N... Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Andre.... I at.~ to nu : I _ I uke_~~_:_: : : L ==~ 87 =~~3~ o4 _ ()\

15 00...:a TOLLSTEDER Egersund... Stavanger... Forø... Trondheim... Trom:;;ø... uken~ TOLLSTEDER Fredrikstad Kristiansand S.... Kristiansund N. I uken~ Satet, \ at Stat. or. 444,\ , Andre forstotfer Stat. nr. 4Hi = i O , Damp medisin tran Stat. nr St. nr. 4 Sideme 7 F;skemPI \Tang me _ z... _oo ~... ED g r: ~ co c..n o Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet Krydder Krydder Satet Satet Røykt Hummer Reker Andre Herme vårsid storsid fetsid skjærsid Nordsjø isands brising sid satet fi::.k rogn sid skadyr tikk (Herund. sid sid brising i at i at t~<>nfiskme) Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St:t. nr. Stat. nr. Stat. nr.. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. IStat. nr , g ~ , 6 t0nn ~ ;;;9 338.;; ~ ~~~ ~6~ ~ ~ 4 =m~ 6~~ u Rårnt><i~ Bank ~~unk Brun H minhod. Seoje nose og Høyvita Botte~ S"d Avfas F t Se,. e tran og Herdet Stearin _ e t Fiske G kobbe Annet sintran tran an tran åtran Kveite rå sperma 0 : tran fett m. v. syrr. im uano skinn og tran oje> m. v. settoje r grakse og 0 em kappm. Stat. nr. rå Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 50R J z !:>tat. n.r. 5 :'0 ~ 4 3, 'i ~~~~~~~~~ni~ ~~~~~~~~~~ ~ O _ i si u Andre.... Bodø.... HammerfeFt.... T:romsø.... Vardø... Svovær... Bod o... Kristiansund N... Mode... Åesund..... Måøy... Fredrikstad... Oso... Kristiansand S... Kopervik... Haugesund... Bergen... Hammerfe~t... Andre... I at.~ Oso.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Trondheim.... Svovær.... Vardø.... I at.~

16 turer Nr. 8, 8. februar 950 Sefangst, forts. fra s. 85. for å kunne nå inn ti ungsefangsten ti første ovige fang:stdag den 3. mars, Den 5.6. mars kom rskutene devis i fangst, og eet be gjort en de fangster i vvh~tecoat. Ansamingene var ikke så store som ventet, og eet hersket skufiese over at bestanden av grønancsse viste iten Økning etter den fredning som krigen førte med seg. Kappmysbestancen vis,te noen Økning. De feste skuter fikk en bandet fangst av ''vhitwocat og bueback, og stort sett var resutatet tifredsstiende. Grønandsstredet. Her detok 9 brkoster i kombinert sefangst ~og håkjerringfiske. Kappmysfangsten be totat misykket. Det var tåke, og isforhodene var ugunstige med meget og tett is. En hadde inntrykk av at det var ite av kappmys ti stede på fetet. Årsaken ti dette er noe ukar, men det antydes at den kappmys.som søker nordover vestenfra kan ha stoppet opp i is ves't for Kap Farve eer andre steder. Håkjerringfisket som skue berge turen be også hest misig for de feste, des på,grunn av isforhodene på hankene, des på grunn av sterk konkurranse som føge av den dårige kappmysfangst. Prisen på håkj erringtranen gikk imidertid noe opp, :sik at de feste skutene berget tttren. N~yfnndandsfetet. 8 farkoster detok i fangsten. De feste farkostene hadde mer eer mindre skade, og to totaforiste. Fangstene bes,tod for det meste av garverskinn, så resutatet be bare noenunde tifreds:stiende. Utsiktene for fangst og Ønnsom drift er imidertid forhodsvis bra på dette fet. En venter derfor Øket de.jtakese i 950. En de skuter drev fangst i Østisen utenfor konsesjons området eer Øst og nord for Kap Kanin etc. Fangstene i som bestod av sadders og gråse betegnes som tifredsstiende. An S e f a n g s t e n Grønandsse Kappmys Herav Fangstfetet ta Smidd I at I at : Hårfaste Unge Gamme Bågris Unge Voksne kvitinger dyr se dyr dyr kobbe ross V esterisen R Østerisen Herav Stor Hva NewFoundandsfetet Nordisen Nor disen og Østerjsen N ordisenv esterisen og Grønandsstredet Grønandsstredet I at Isbjørn Verdi av Sefangernes Håkjerring Herav Samet anta Spekk fangst ae håkjeningfiske fartøyenes fangst I at L'vend'. Verdi Verdi dukter ringtran ring tran ringever dyr 000 kr. 000 kr. Døde 000 kr. V ester isen Østerisen, fetet Nordisen N ordisen og Østerisen N ordisenvesterisen og Grønandsstredet Grønandsstredet I at Fangstfetet av Håkjer Håkjer Håkjerdisse pro NewFoundands