Fi kets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 29. mai 1954

Transkript

1 Fi kets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide ~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 3. juni 1954 Nr. 22 A bonn em en t kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor..fiskets Gang s teefoner , Postgiro nr Teegramadresse:.Fiskenytt. Fiskerioversikt for uken som endte 29. mai 1954 I uken som endte 29. mai var det bra værforhod. Vårfisket i Finnmark hoder seg omag som uken før, men med ennå noe mindre detakese og fangst. Troms og Vesteråen har for tiden et heer beskjedent fiske. Det er bra tigang på snurpesei både ti] evendeomsetning og annet på Nordmøre. Bankfiske synes å utvike seg fordeaktig. En enket inebåt e,r kommet fra Isand med god fangst. På Vestandet og sørover er fisket omtrent som vanig. Måøy og omegn hadde et betydeig pigghåkvantum. Makrefiske er forhodsvis bra, men ujevnt fra dag ti annen. Sidefisket i Nord-Norge er nå heer smått, dog med ovende fiske på Sør-Varanger i Finnmark. Distriktet Stad- Buhomsråsa har nå forhodsvis bra både med forfangstsid og småsid. Brisingfisket på Vestandet har gjort en ovende begynnese. Vårfisket i Finnmark: Det oppyses at inefangstene i bakken er på 70 ti 00 kg gjennomsnittig pr. 000 anger og på banken 120 ti 200 kg. Av torsk be det i uken iandbrakt 1880 tonn n1ot 1834 tonn uken før. I at har vårfisket gitt tonn torsk 1not tonn i fjor og tonn i Det er i år hengt 9881 tonn, satet 4543 tonn, iset etc 1379 tonn, produsert 6667 h damp tran. I fisket detar 002 fartøyer med 3730 mann (i fjor ). FartØystaet inkuderer 55 tråere. I ukens Øp gikk detakesen ned med 323 båter. Fisken veier gjennmnsnittig 300 kg pr. 100 stk., everhodighet er ned tranprosent 32. Tranprosenten gikk tibake fra 43. Utenmn torsk er det i uken i Finnmark tatt 577,7 tonn hyse, 64,8 tonn sei, 52,8 tonn bros1ne, 12,3 tonn kveite, 6,7 tonn fyndre, 158,3 tonn steinbit, 248,7 tonn uer, 120,5 tonn båkveite - tisa1n- 1nen inkusive ukens torskefangst 3121,8 tonn n1ot 3616 tonn uken før. Landets samede torskefiske utviser nå i at tonn, hvorav hengt tonn, satet tonn, iset etc tonn, produsert h da1nptran 1not i fjor henhodsvis Tron1s: Fiskekvantmnet er i uken øket 1ned 69 tonn torsk, 8 tonn hyse, 47 tonn bros1ne, 4 tonn ange, 59 tonn steinbit, 5 tonn kveite, 5 tonn båkveite, 11 tonn sei, 40 tonn uer, 32 tonn reker - tis. i uken 280 tonn 1not 164 tonn uken før. Vesteråen: Andenes n1eder mn fortsatt ubetydeig drift. Noen juksabåter er ute etter torsk og sei når værforhodene er gode og får fangster på 50 ti 600 kg. Bø, Vesteråen n1eder oppfisket 9500 kg sei vesentig på juksa i siste uke. \1ed not be det tatt en fangst på 2000 kg småsei. 269

2 Nr. 22, 3. juni Levencefisk: Det er god tigang på evende stnåsei. På strekningen N orcmøre-b j ørnsund i Levendefiskagets distrikt be det i uken evert ti Trondheim 15 tonn ev. stnåsei, Bergen 51,5 tonn, Oso (24. mai) 12 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sunnn1øre 4 tonn ev. sei, fra Sogn og Fjordane 12 tonn og Hordaand 5,5 tonn. Fra Hordaand 1nottok Bergen dessuten 3,7 tonn ev.. torsk, 0,5 tonn fyndre, 1,5 tonn mnre og 1,2 tonn steinbit. Kyst- og bankfisket: Af~Jre og Romsda: Det n1edes on1 godt fiske på Tan1pen med oppti 20 tonn rund fisk og 3,5 tonn kveite. Dessuten er fisket på Egga bra. Kystfisket, især etter sei, er oinfattende. Fykets cikefangst be på 883 tonn, hvorav nevnes 59 tonn torsk, 540 tonn sei, 40 tonn ev. stnåsei, 128 tonn ange, 4 tonn båange, 54 tonn brostne, 30 tonn hyse, 18 tonn kveite, 4 tonn skate og 2,8 tonn hå.,c..,'ogn ap; Fjordane: NiåØy og omegn hadde stor tigang på hå, og bra seifiske. Det be i uken iandbrakt 15 tonn torsk, 88 tonn sei, 9 tonn ange, 12 tonn b1;osme, 2 tonn hyse, 0,8 tonn kveite og 342 tonn pigghå. TT ordaand: Ukefangsten be 17 tonn, hvorav tidigere nevnte 12,4 tonn evende fisk og derti noen 1nindre partier brosn1e, torsk etc. Hogaand: Det be en bra fiskenke n1ed i at 70 tonn fisk, mest yr. Skagerakkysten hadde i uken 40 tonn fisk og 30 tonn nordsjøsic (tatt i makredrivgarn). Osofjorden hadde ukefangst på 4600 kg fisk. Torskefisket ved Isand: En større n1otorkutter er ko1nn1et ti.åesund fra Isandsfetene tned god fangst på 40 tonn sattorsk. Det er stor detakese i dette fiske i år. ]-[({ urannfisket: Det er ikke noe fangstnytt.,c..,'wdyr: Av reker hadde Osofjorden 3,4 tonn kokte og 1,8 tonn rå, Skagerakkysten 5 tonn og 17 tonn, Rogaand 8 tonn og 16 tonn. Av hum1ner hadde IVI9Jre og Ron1sda 3700 kg, IviåØy 1600 kg, Raga and 2000 kg, Skagerakkysten 3000 kg. Sidefisket: Fra HaTstad 1nedes det on1 heer tregt sidefiske i Nord-Norge. Finn1nark synes å ro1nn1e str6rst n1uigheter. Her be det i begynnesen av uken fisket 4500 h på Porsangen og fredag og ørdag fisket 7500 h i Sør-Varanger. Den ange transporten fra Sør-Varanger ti nærmeste fabrikk virker he1nmende, oppyses det. Siden øser seg opp. Trmns hadde i uken 60 h agnsid på Bergsvåg, Trondenes og Nordand 4370 h s1nåsid og bancingssid på Hegeand. Samet ukefangst for Nord-Norge utgjorde h 1not h uken før. Distriktet Buhohnsråsa-Stad hadde et forhodsvis betydningsfut forfangstsidfiske i Åesundsdistriktet og derti en de s1nåsidfangst fordet over hee området. Ukefangsten be h forf.sid, hvorav iset for eksp. 2298, satet 130, ti sidoje , agn 4795, innenandsbruk 5 h. Av sn1åsid be det tatt h, hvorav 1420 h ti her Inetikk og h ti sidoje. Sør for Stad be det fisket av forfangstsid 1200 h i VåØymnrådet, 289 h i Forø- og 803 h i Bergens-områdene, Av s1nåsid be det tatt 6680 skjepper nord for Bergen og 1850 skj. sør for Bergen. Brisingfisket: Det har under gode værforhod foregått et tifredsstiende brisingfiske på Vestandet. Fisket begynte natt ti ørdag 29. mai og ga e1~ de fang ster ved Bannsund og Gudvangen i Sogn og Fjordane. I Hordaand be det fisket ganske betydeig 1ned fangster på 00 ti 400 skj. untakesesvis større i Sunnhordand og Ytre Hardanger. Likedan forhodt det seg i Rogaand på strekningen Onbo Finnøy. Her be det tatt fangster på 00 skj. og oppover.. et enket på 2500 skj. Sefangsten: Trmnsø oppyser at det de to siste uker er innkmnnet føgende sefangere: Fra Vesterisen «Veiding» med 4008 dyr og 90 tonn spekk sa1nt fra Østerisen «Askeadd» med 730 dyr og 20 tonn spekk, «Poarheimen» 3160 dyr og 20 tonn spekk, «Nordand» 3390 dyr og O tonn spekk, «Atenfjord» 547 dyr og 15 tonn spekk, «Naibmnsten» 4500 dyr og 45 tonn spekk. VIakrefisket: Det oppyses at ukens niakrefiske var godt enkete dager, 1nen at i at ujevnt og ikke overvettes. Ta foreigger foreøpig ikke. 270

3 Rapport nr. 17 om skrei- og oddetorskfisket pr. 29/s Nr. 22, 3. juni Kg fisk pr. Anvendese Lever Rogn Uke- Tran An- An- Tota- Damp- ti Distrid fangst 100 stk. protå ta fangst Hengt Satet fersk tran Satet fersk fiske- fross. annen fisk h ever sent mann tran m.m. tonn søyd fark. tonn tonn tonn tonn h. h. h. h. _) - finnmarkvinterfiske Finnmarkvårfiske ) ) ) Troms Lofotens opps.d ) ) ) )6419 Lofoten forøvrig.. \ )730 Vesteråen.... J 5 )1854 Hegeand-Saten ) Nord-Trøndeag ) Sør Trøndeag ) 47-9 )160 Møre og Romsda ) ) Tis \ ti "f, Mot i / / /s / / /5 4~~~; ( Vårfisket Finnmark ti 29 / Mot i j / / / S : / : / / /r;, ) Herav 769 motorbåter. Det er fremmøtt 122 andkjøpere, 23 sevtivirkere og 4 kjøpefartøyer. Det er i drift 50 trandamperier. 2) Herav skarpsatet h, sukkersatet 6069 h. 3 ) Herav iset 3040 h, frosset 355 h, ti hermetikk 3024 h. ) Herav sukkersatet 482 h. 5 } Herav ti hermetikk 172 h. 7 ) Herav ti hermetikk 202 h. 8 ) Dessuten videresendt 267 h fersk ever og anvendt 15 h ever ti hermetikk. 9 ) Herav 10 h ti hermetikk. 10 ) Herav ti hermetikk 222 tonn. 11 ) 27 h ever oppgis å være iset. 12 ) Herav 31 tonn satet som fiet. 13 ) Herav 86 tonn hengt som rotskjær. 15 ) Fiskevekten er gjennomsnittig 300, everhodigheten ) Herav 157 tonn hengt som rotskjær. BAYER-PERLON Et 12 kios vidunder, tatt med Bayer-PERLON sene 0,35 mm. Den gode fiskesene med hoy bruddstyrke for ev og sjofiske. Leveres i mange fargenyanser tipassed vannets spesie.ii ~ farger, eer i gasskar utforsee. Sagodtsom usynig i vann. Bayer-PERLON ratner ikke og trekker ikke vann. - Bruddstyrken er konstant. FARBENFABRIKEN BAYER AKTIENGESELLSCHAFT DUSSELDORF Agent for Norge: EMIL HARBOE Akersgt. 3 2, Oso 271

4 Nr. 22, 3. juni I9S4. Fetsid- og småsidfisket 1-28/ Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid h h h Fersk ek~port Satet..., Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at Lodde ti fabrikk h, ti agn 60 h. Småsid Fetsid Småsid Fetsid h h h h h -- SmåsiJ.J "' ~ også fisket på Vikingbanken 126 mies Øst for Bressay. Den tok 206 crans, verdi f 406. Begge disse fangster be evert ti me og oje ti fabrikken på Lerwick. At i at er eet pr. 14. mai evert 1000 crans, -\rei.. di f, 2310 på Lerwick. I fjor samtidig var fangsten bare 34 crans. (The Fishing News 21. mai 1954). Bidrag på E og ån på E fra White Fish Authority. Soh et edd i anstrengesene for fornyese av den britiske fiskefåte, oppyser «The F'ishing News» 21. mai, har "'White Fish Authority for nærværende godkjent bidrag og ån beøpence seg ti ovennevnte summer. De nevnte ta omfatter ån etc. ti 26 tråere for nære og middesfjerne farvann, 66 kystfiskefartøyer og 63 nye maskiner ti s~tdanne. Søknadene strømmer fortsatt inn, og the Authority finner at det er bitt gjort en meget bra begynnese på fornyesen av disse viktige grener av britisk fiske. Iføge et vedtak, som trådte i kraft i august 1953, gir The Authority bidrag ti redere for bygging av nye tråere for nære og middesfjerne farvann med oppti 25 pst. eer maksimum f av byggeomkostningene. Bidrag ytes også ti kystfiskere, sont er arbeidende redere, med oppti 30 pst. eer maksimum f 5000 for bygging av fary)yer, samt med oppti f 1250 av kostnaden ti ny maskin. I tiegg herti har The Authority adgang ti å yte ån på oppti 60 pst. av byggeomkostningene foc nye tråere og 55 pst. av omkostningene for nye kystfiskefartøyer. Rederne har på denne måten anedning ti å sippe fra finansieringen av fartøysbygging med tiveiebringese personig av bare 5 pst. av kostnaden. Skotsk sommersidfiske synes ovende. Skjønt det fremdees vi vare fere uker for det skotske sommersicfiske begynner for avor, var resutatene for de nå detakende båter gode i forrige uke. Kvaiteten må riktignok bedre seg atskiig, men eet har vært innbrakt fere meget pene fangster. Især er resutatene for Shetand bedre enn i fjor. Onsdag natt kom Shetands-kutteren Jessie Sincair» over en betydeig sidestim på Vikingbanken og everte fangsten på 181 crans i Lerwick. Ennå større fangst tok Peterhead-båten «Frnitfuh, som Dansk fiske i apri måned. «Fiskeribadet» oppyser i sin maiutgave at utbyttet av ;Danmarks satvannsfiske i apri måned utgjorde ~6 600 tonn, omtrent det samme som i mars måned, men tonn 1ner enn gjennomsnittsfangsten for apri i årene Svenske fartøyers ande i everingene utgjorde 1400 tonn..eksporten -av fersk fisk utgjorde ~)500 tonn. Direkte everinger Storbritannia er ikke medregnet. Av torsk be det fisket 3800 tonn tonn mindre enn i mars og 1000 tonn mindre enn gjennomsnittig for apri i årene Av fangsten be 1100 tonn tatt i den Østige d~ av Østersjøen og evert på Bornhom. Av konsumsid be det tatt 2500 tonn eer omtrent som gjennomsnittsfangsten for apri i årene Av brising ti konsum be det innbrakt 515 tonn mot gjennomsnittig 800 tonn i apri Storparten av fangsten be tatt med trå i Skagerak og det nordvestige Kattegat. }<angsten av fatfisk - rødspette, skrubbe og sandfyndre - utgjorde 2300 tonn, hvorav 1600 tonn rødspette, hviket er 800 onn mer enn måneden før, men 900 tonn under gjennomsnittsfangsten for apri De største fangster be innbrakt fra Nordsjøen, nemig i at 1300 tonn. Laksefisket i ØstersjØen, hovedsakeig utfor Danzigbukten, samet avere detakese enn mars måned. Fisket be for det meste drevet med garn og ga i at 75 tonn nwt 100 tonn i apri Av industrifisk be det innbrakt tonn, hvorav hovectyng den tonn - be tatt me~ trå i Skagerak og det nordvestige Kattegat. I Esbjerg be eet evert 5100 tonn tatt 00 ti 130 sjømi vest ti nord av Vy fyrskip. Av skadyr be det fisket 90 tonn, hvorav 50 tonn dypvannshummer (bokstavhummer)) og 35 tonn dypyannsreker. Musingfisket i Limfjorden utbrakte ca. ] 500 tonn. Isands torskefiskerier. Iføge underretning fra Fiskifjeag Isands utgjorde utbyttet av Isands torskefiskerier pr. 30. apri i at tonn søyd fisk med hode mot tonn i fjor samtidig. Fisken er an Vendt såedes: Fietert tonn (i fjor tonn), ti tørr- 272

5 . 1 Nr. 22, 3. juni fisk tonn (i fjor onn), ti henncikk 112 tonn (i fjor 131 tonn), satet tonn ( i fjor 47 79't tonn), ti fabrikker 1707 tonn (i fjor 161 tonn), andre anvendeser 1655 tonn (i fjor 1246 tonn). Svensk fiskerioversikt. I «Svenska Vastkustfiskaren>>s fiskerioversikt i badets utgave for 25. mai skrives det bant annet: Som vanig for årstiden står vi atter midt oppe i garnmakresesongen. Ti den 20. mai har fangstene imidertid vært små, og man bør derfor ikke stie for store forhåpninger. En de ganske gode fangster be tatt nord og nord vest av Hansthomen de første dager av mai og evert i Gøteborg. Om ag en uke senere be de første fangster tatt i nærheten av den svenske vestkyst, og man regnet da med at fisket skue begynne for avor, men man be skuffet.!'angstene var små og ujevne. Tråingen i Nordsjøen etter makre og annen fisk har enge vært bra. Fra Viking-bank ti Egersund, på Vastbank og ved Hansthom har det vært tatt gode fangster. For godt en uke siden satte det imidertid inn med hård nordenvind og fisket be dårigere. Fiskeprisene har i den senere tid vist faende tendens på vestkystens sagssteder, og i en de tifeer har nordsjøfiskerne evert sin fisk i Aberdeen, hvor ettersp_ørseen i sær på ysing har vært god. Trå- og snurrevadfisket i Skagerak er for tiden av mindre omfang. Ved den jyandske nordvestkyst har det imidertid nå og da forekommet godt fiske etter fatfisk og rund fisk. Vestkystfiskerne har nå avsuttet ØstersjØfisket. Resutatene Ia r vært middes gode. Bankfiskerne, som fisker etter ange, er nå på pass, men det foreigger ennå ingen fangstmedinger. To fartøyer. har avseit: ti Isand for å drive inefiske etter ange der. En av dem var der i fjor og påtraff gode forekomster ved Vestmannøyene. Rekefisket gir fortsatt cttrig utbytte og kan ikke sammenignes med eet forhodsvis gode fisket, som fant sted forrige år. Det går også smått med åefisket og fisket etter hummer. Støtten ti det svenske isandssidfiske. Fr6gende hitsettes fra «Svensk Fiskhanceh nr. 5:.Jordbruksnamncen oppyser ikke ~~ ha noe å innvende mot at Viistkustfisk gjennom. prisgaranti for isandssid i 1954 gir st(;)tte ti oppnåese av innti samme priser, som gjadt for 1953-årsfangst overensstemmende med Bohusens isandsfiskeres forenings st1ttede forhåndskontrakter. Ti dekning av utgiftene ti prisstøtten vi ntimnden av prisregueringskassen for fisk stie innti sv. kr. ti Vastkustfisks forføyning. Namnden forutsetter a isandssidfiskemes forening i ighet med i 1953 medvirker ti en av nevnden foretatt Iønnsomhetsundenw>kcse også for 1954-scsongens isandssidtiske. "Fairtry": Tekniske detajer. Føgende gjengis fra «The Fishing News» for 30. apri: «Denne fytende fabrikktråeren, hvor fisket ioregttr fra akterenden,- har nyig fuført prøyetnrene. Den er bygget av :Messrs. John Lewis and Sons Ltd., Aberdeen på bestiing av :Messrs. Chr. Savesen & Co., Leith. Det antas at «Fairtry>> er det første skip, som er spesiet bygget med henbikk på denne fiskemetode og for fustendig tivirking av fai1gsten ombord. Andre skip har vært ombygget n1ed samme driftsmåte, såedes «Fairfree>>, som tihører samme rederi. De erfaringer rederiet Fisk brakt i and i Møre og Ro ms da fyke i tiden 1. januar mai Fiskesort Mengde Ising Anvendese ~a-[ ~-:::-! Hen-[Fiske- ogfry- sing tmg tikk gmg me_ tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk.. ' Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Uer Skate og rokke Annen fisk Håbrann Pigghå Makrestørje Hummer ~ Reker Krabbe ~ - Herav ti: I at Åesund Kristiansund N Smøa Bud-Hustad Ona-Bjørnsund Bremi\nes Haram Søre Sunnmøre Grip Korn stad Leverkvantum h. hadde fra «Fairfree>> er bjitt ben ytet under kon truksjonen av «Fairtry». Denne siste er imidertid ikke direkte sammenignbar med sin forgjenger. Dimensjonene er disse: Lengde meom perpencikuærene 245 fot, bredde på spant 44 fot, dybde i riss ti hoveddekk 24 fot, dybde ti brodekk 32 fot. :Med disse dimensjoner er den for tiden verdens sty1rste tråer med en bruttotonnasje på 2605 tonn. Den er bygget ti Loyds registers kasse X 100 A.I. «For Fishing Purposes (stern Trawer)>> og X LJvi.C. samt X R. M. C. Den innfrir også Ministry of Transport's nyeste fordringer ang. mannkapsbekvemmeigheter, brannbekjempe1sesustyr og de fordringer som sties av Internationa Convenion of Safety of Life at Sea. Midertidige jjrøver: Før den eceige bestemmese om skipets injer be truffet be eet foretatt motstands-, fremdrifts- og manøvreringsprøver i Nationa Physics mocetank. Fartøyet har fat patekjø, soft nose kipperstevn, krysserbaug samt en særskit type krysser-akterstevn som innbefatter trårampen. Hoveddekket er avbrutt fra for ti akter og brocekket og ruffdekkene, 273

6 Nr. 22, 3. juni mai Fiskesort Torsk.... Skrei).... Sei.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Båkveite.. Fyndre.... Uer,.... Steinbit.. Makr.størje. Annen.... Reker.... Iandbrakt fisk I at tonn Jg 908 Ising og frysing tonn Troms tiden. januar~ Anvendese tonn HengiDg \ tonn i Mengde Sating Hermetikk ---- tonn ) Tran 2339 h. Lever 177 h. Rogn 2208 hvorav iset 974 h, satet 1234 h. som er kombinerte, er utstrukket akterover ti tråbroen - en &<crskit oppbygging, som hever seg over trårampen og gh~ kart utsyn akterover tiikemed forover arbeidsdekket. 1\Iashin innretning. Maskineriet er arrangert midtskips med No. 7 kjøerom og No. kjøe-tweencekk forenom og No. 2 kjøerom aktenfor. Akterste de av brodekket tjener som trådekk og har fabrikkcekket nedenunder. Forenfor arbeidsdekket og fabrikkdekket igger offiserenes og mannskapets bekvemmeigheter - at pasert midtskips. Kapteinens og teegrafist-ens bekvemmeigheter er innredet i rorhuset på brodekket. Det er innredet ugarpasser ti i at 82 personer ombord. Fiskemdfabrikkanegget er pasert under fabrikkdekket, ikedan trandamperiet. Serien av hurtigfrysere er pasert i forkant av fabrikkdekket. Kjøemaskineiet er pasert i hovedmaskinrommet, ikedan evaporatanegget på en patting i akterkant av dette. nunkerojc føres i anker i dobbetbunnen under maskinrommet, såedes i tverrgående bunkerstanker og i tunne-vingtanker. At i at er der 15 tanker samtige med «pneumercator» dybdemåere. Ferskvann føres i for-peaktanken og i nr. og 2 dobbetbunntankene og ikedan fødevann aktenfor. For oppbevaring av tran er eer spesiee tanker akterut. Konstruhsjonen: FartØyet er bygget med tverrskipsspant over at og med dobbetbunntankene kar av forpeak og akterpeak. Det er hovedsakeig anvendt kinket bygning unntagen i hudnatene, i dekksstøtter og nater, i skott og tanktopper, som er sveiet. Materiacimensjonene er gjennomgående større enn påbudt i kassifiseringsregene og samtige dekk er av ståpater. Navig-asjonsbroen og tråbroen er av auminium. Akterstevnsrammen og roret er av smidd stå aget av JVIessr. T. S. Foster & Sons, Suncerand. Aktestevnsrammcn er av åpen type og roret et dobbetpate baanseror. ~y 2 Dehhene: Dekkene over bekvemmeighetene er kedd med toms «gurjm». Undersiden av brodekket over farbikkdekket er isoert med Rocksih overtrukket med metapater. FisheredswjJer: Uik vanige tråere fisker Faitry» over hekken. Gagerammer av særskit type - en bakbord og en styrbords - er påsatt hoveddekket akter med midt- og side-puere pasert på brodekket med god føring for tråvarpene ti tråvinsjen, som befinner seg i forengeen av båtcekket. Vinsjen er evert av Messr. Carke Chapman & Co., Ltd. Den har en kapasitet av 1200 favner 3J4 toms kabe på hver tromme. Den har to motorer hver på 270 hk, og er mekanisk kobet ti vinsjen med adgang ti å kjøre en motor av gangen (\Vard Leonard kontrosystem). Det er innrettet fiskebinger på brocekket og ikedan på hoveddekket innenfor fabrikkdekksområdet. Luker: Luken på fabrikkcekket ti nr. tweendekk er utstyrt med MacGregor ståcekser av gicetypen. Gatte stå ukedekser er bitt brukt på broceket ti nr. 2 rommet og og ikedan ti fabrikkdekket. Disse ukeceksene opereres hydrauisk. Hengsete stå-ukedekser er brukt på hoveddekket. Fabrihuehhsntstyr: Fabrikkdekket har et omfattende utstyr, og er beregnet på å gjøre behandingen av fisken så iten som muig. Tivirkingen av fisken omfatter søying, vasking, hodekapping, fiering og fåing, svøping, veiing, hurtig-frysing, pakking og overføring ti fryserommene. Avfaet bir bearbeidet i et fiskemeanegg pasert under fabrikkdekket og ojen fjernes fra everen i et camperianeegg pasert akterut. Det er også ordnet med adgang ti handverksmessig fietering samt for frysing av he fisk eer oppstykket fisk. Fortsettes side 279. ATLAS MONOGRAPH Det vanntette, robuste ekkoodd som er konstruert og bygget for ettbåter og skøyter. For ettbåter kr , For skøyter " 8.850,- DRIFTSSIKKERT NØYAKTIG Vi sender Dem gjerne brosjyrer samt adresser ti våre forhandere. AI<SjESELSI<APET NE~A POSTBOKS 4060, OSLO -TELEFON

7 Nr. 22, 3. juni Rapport over tokter for sideundersøkeser med IIG. O. Sars vinteren Av fiskerikonsuent Finn Devod Forts. fra forr. nr. Den fji!rste sidestim tikk vi kontakt mc~d i poss'.sjon 62 35' "T 2 00', og engre nord fikk vi kontakt med fere stimer fra 63 10', 9 januar. Langs engde 4 vest fikk vi fere kontakter og møtte her de første russiske sidedrivere. Også angs 6 grader vest fikk vi gode sidekontakter. Da vi så arbeidet oss ostover igjen, kom vi opp i betydeige sideforekomster angs 5 vest. Her å en he de russiske drivere. Disse hadde tydeig fyttet ostover siden sist vi så dem før ju. De hitti registrerte sideforekomster var ae funnet i kadt vann. :Men da vi tok snittet sydover angs grad vest 13. januar fikk vi meget gode kontakter også i varmt vann ost for den kade tunge som stikker sydover ost for Færøybanken. Vi hadde kontakt med sid videre Østover het ti grad ost. Det var tydeig at sida hadde trengt inn i atanterhavsvannet, Av våre temperaturkarter kunne vi se at vannet videre ostover var temmeig homogent het inn ti kystvannet. Sida var under fu fart mot kysten, og intet vie sannsynigvis stoppe den. Vi var kar over dette aerede den 13. januar om ettermiddagen, men vie ha tak i ostgrensen av sida før vi sendte ut en så aarmerende meding. Jeg hadde sev tidigere uttat at jeg trodde sida vie komme sent inn, og fiskerne stote i sto' utstrekning på uttaesen. Nå hadde den imidertid gått inn i det varme vannet ca. 200 kvm ut av Møre, og eet så ut som den beveget seg med en hastighet av ca. 30 mi i døgnet. Tidigere år har sida gått gjennom fronten ca. 100 mi av and, og det tok ca. en uke fra den nådde fronten ti den hadde vennet seg ti det varmere vann, og fortsatte videre. Etter de registrerte forekomster ft dømme hodt sida kurs nokså nært rettvisende ost, og fortsatte den i samme retning, kunne man regne med at den vie ta and på begge sider av Stad. Tidig torsdag 14. januar be meding om dette sendi. ti Havforskningsinstituttet, og medingen be samtidig kringkastet fere ganger fra Åesunds Radio. I Rikskringkastingen be den utsendt i ae nyhetssendinger. Det så ut som de stimer som var nærmest and torsdag kved, var ca. 70 kvm 'VNV av Runcøy. Vi fortsatte videre innover mot and uten å få kontakter. Natt ti fredag var vi oppunder Stad og skiftet svingeren i skipets ASDIC ti en horisontatvirkence, så vi også be i stand ti å finne eventuee stimer inn over banken. Fere snurpere var aerede på vei ut over, og vi medte i vår radio at vi skue sende meding så snart vi igjen fikk kontakt med sida. Vi styrte fredag morgen utover banken, og ve ut for Storegga, 45 kvm N'V av Runde, fikk vi kontakt med tre store sidestimer. Vi registrerte også en de mindre stimer ved Aktivnesset. Værvarset for fredag kved og Ørdag Ød på storm, så de snurpere som hadde gått ut gjorde vendereis. Vi sveipet igjen innover banken uten å få kontakter, og da himmeen så så truende ut at stormen ikke kunne være angt unna, gikk også «G. O. Sars» inn ti Åesund og fartøyet ti kai om kveden. Stormen kom imidertid ikke, og Ørdag morgen gikk vi ut igjen. 14 kvm N'V av RundØy fikk vi kontakt med den første sidestim. Vi stoppet og sendte meding i radioen. Der var fere snurpere innen synsvidde som gikk og ette etter sid med sine ekkoodd, og båtene samet seg snart rundt oss. Enkete satte basbåten på sjøen, og da de også ga tegn ti å åre notbåtene fortsatte vi utover. Et par kvm engre ute hadde D js «Ertnan» oppdaget en stim og ropte aerede på hjeper. Ved «Ertna>> var der fere store stimer, som sto så høyt i sjøen at havsuen dukket i et kjør ned i stimene. Snart var det ivig snurping på fetet. Før søndagsfredningen satte stopp for videre fiske var der innmedt h sid. Vi sveipet videre vestover og sydover og hadde gode kontakter om natten 10 kvm vest av SvinØy, og neste dag hadde vi gode registreringer på hee strekningen fra Kråkenes nordover ti Storhomen. Videre nordover hadde vi ingen kontakter. Mandag 18. januar var fisket i fu gang. Vi forsøkte å anvise fiskerne stimer, men det var tydeig å merke at en snurper som ropte på hjeper titrakk angt fere båter enn medingene fra «G. O. Sars>>. Den store fåte som vat samet hodt sev god greie på sideforekomstene, så vi kunne ta fatt på andre oppgaver. Vi gikk inn ti Åesund og fyte vann. Den isandske teegrafist Juiusson, som hadde fugt med på ae tre tokter, be satt på and. Dr. Scattergood hadde foratt oss 16. januar for å kunne deta i sidemerkningen under fiskerikonsuent Aasens edese. 19. januar satte vi kursen ti havs igjen for å undersøke hvor angt ut sideforekomstene strakte seg. Vi vie også undersøke om sidestimer stakk igjennom atanterhavsvannet over mot Nordsjøpatået fra den sydige tunge av arktisk vann ost for FærØyane. Kursen be agt gjennom de områder vi hadde fest sidekontakter under siwas innsig ti Norskekysten. Vi støtte stadig på sidestimer vestover. 225 kvm i rettvisende peiing 282a av Rundø hadde vi kontakt med 44 større stimer under en utgått distanse av 10 kvm. 320 kvartmi vvtn av Rundø hadde vi fremdees kontakter med sid. Det var tydeig at foreøpig bare en iten de av sida var kommet under Norskekysten. Undersøkesen om en vesentig de av sideforekomstene gikk i sydostig retning mot NordsjØpatået be dessverre umuiggjort av en storm fra syd som tok ti ved middagstider 22. januar og båste i ett kjør ti ut på morgenen 27. januar. Vi be nødt ti å dreie på vinden og for sakte fart arbeide oss sydover mot Shetand. 26. januar gikk vi inn ti Lerwick og å der siste døgn stormen raste. Ved middag 27. januar så det ut som yæret vie bedre seg, og vi gikk ut igjen, men nytt værvarse som ød på sterk kuing i området Færøyane-Shetand tvang oss ti å avbryte undersøkesene. Kursen be satt for Feie. Der be tatt et hydrografisk snitt fra Shetand ti Feie. Vi hadde kontakt med sidestimer i Feiosen, men ingen kontakter ute i Norskerenna på denne kurs. «G. O. Sars>> kom ti Bergen 28. januar k Stortingets Sjøfarts- og Fiskerikomite hadde ytret ønske om ft H se sidefisket. «G. O. S<HS» be derfor iggende i Bergen ti 3. februar da komiteen kom ombord. Først be der foretatt en tur ut Korsfjorden, og fetet nord for Marsteinen be sveipet med ASDIC. Der be funnet fere gode sidestimer. Fisket foregikk engre nord på kysten, så meding om forekomstene be sendt ut i Kringkastingen. Etter at sideeting med ASDIC og Ekkoodd var demonstrert for komiteen, gikk «G. O. Sars>> igjen ti Bergen, hvor komiteen be satt på and. Den tok hurtigmten ti MåØy, hvor den igjen be tatt ombord i «G. O. Sars>>. At gikk etter panen. Været var pent, og komiteen fikk anedning ti å se sidefåten i arbeid ved Kråkenes, Vannyvsgapet og 275

8 Nr. 22, 3.: juni JS~--~--~--~--~~+- --~--~--~ sr --~--~--~--~--~o_ ~--~--~--~---+--~--~--~~~ 67r t--~ ~ ~ ~ ~----~ ~ Poarfrvn' "60. SARs IS 4-15 )anvary 1954!Cmperaur!' 1/ OOm wt<f>h'ord 6ound :. :. cos/h. ard 6ound 10 ~ø Focroc ~~~ (J ~ Goksøyrvika. Videre be sidojefabrikken på Motustranda og Statens Kjøeager i Åesund besett. Om kveden 4. februar be komiteen satt i and i Mode. Her kom ederen for de kanadiske sideundersøkeser, dr. S. N. 'Tibbo, ombord. Han fugte med <<G. O. Sars» noen dager for å studere det norske arbeid i marken. Dr. Tibbo hadde tidig ere vært noen dager ved Havforskningsinstituttet og detat i merking av sid på stmsidfetet. «G. O. Sars>> gikk fra Mode natt ti 5. februar, styrte ut Jusundet, og tok ti å søke etter sid ut for Nord-Møre og Trøndeags-kysten. Vi fikk gode sidekontakter 2 kvm ut for Bjørnsund. Videre sto der mye sid ved Veidhomen og videre nordover ti Haten. Vi satte garn syd for Haten fyr natt ti (), februar, og da garna be trukket om morgenen be fangsten 7 tønner storsid og 2 tønner utsortert mindre sid. Vi drev ut av sideforekomsten ike etter at garna var satt, så fangsten ga i<ke uttrykk for den tistedeværende sidemengde. Undersøkesene be fortsatt engre nordover. Etter 1 egistreringene å dømme,,vtok sideforkomstene nordenfor Haten fyr, men vi hadde kontakt med enke stimer het nord ti Træna. Sida sto nært and. Vi gikk inn i skipseia ved Træna og gikk innenskjærs sydover, men stakk ti havs igjen på Foa. Tvers av Kya fyr tok registrering av sid igjen ti og de øket på sydvestover. Tvers av Finnvær be der registrert et sammenhengende tett sør av sid over det grunnere bankområdet, og registreringene titok i tetthet jo nærmere skjærene vi kom. Det var søndag kved så vi utsatte garnsettingen ti k. 24. Fangsten be 57/2 kasser sid, vesentig storsid. Sida be evert i Kristiansund o1n kveden og vi fortsatte sydover samme natt. Der be registrert en betydeig sideforekomst ike syd for Kristiansund fra Engeen ykt ti 1,2 kvm ut av Ravnen. :n.-~r be sendt meding om ae disse sid.:forekomser etter hvert som de be funnet, og det edet ti at fere båter søkte nordover fra Sunnmørsfetene, og sidefisket tok seg opp ogs;t på disse nordige feter. «G. O. Sars» fortsatte sydover angs kysten utenfor skjærgården ti Heefjord, herfra gikk vi indre ei ti Bergen, hvor vi dappet ti kai natt ti 10. februar. Neste morgen fortsatte vi videre sydover. Panen var å sveipe området fra Marsteinen sydover ti Kannøyfetet for å se hvor angt syd sideforekomstene rakk. Der be registrert betydeige sideforekomster &ydover fra Martseinen ti Røvær i et bete som strakte seg ca. 4 kvm ti havs. Lengre ute be der ikke registrert sid. Temperatm forhodene på Karmøyfetet var foreøpig gunstige, så at tegnet ti et godt vårsidfiske. Vi satte 30 garn N'W av RØYær og fikk 102/2 kasser sid. Denne be evert i Haugesund hvoretter vi a ut igjen for å undersøke temperaturforhodene fra Utsira vestover. Ingen sidekontakter be registrert vest for Utsira og heer ikke i skråningen opp mot NordsjØpatået. Kursen be agt ostover igjen, og vi undersøkte forhodene i Ytre Bokkenfjord og sydover ti boyen pft Jærens rev. Vi fikk bra registreringer ut for Soa og rundt Tungenes innover mot Stavanger. Men fiskeforsøk viste at dette var småsid. Mandag 15. februar fortsatte Yi sydover ti Egerøy og tok herfra et hydrografisk snitt s w. Det viste seg at kadt vann fra indre Skagerak hadde drevet ostover og aerede dekket de kjente sidegrunnene ut for Egersund. Utsiktene for Egersund-fisket var derfor så dårige som ve muig. Fortsatte det kade vann rundt Jæren og nordover ti KarmØyfetet var der store sjanser for at sida også vie drives vekk fra dette fet. Registreringene på Revet S' av Egersund tydet på at sideforekomstene der hadde avtatt siden november. Et tråforsøk resuterte bare i en reven trå, og værforhodene tiot ikke forsøk med drivgarn. V<ervarset ød på uroige værforhod fere dager fremover, og vi sveipet derfor nordover angs Revet og over KarmØyfetet ennå en gang. Betydeige sideforekomster var 16. februar seget innover bankene på Sirahavet, men værforhodene hodt fåten i and. Om morgenen 18. februar satte 276

9 s" g" Nr; ;2.2, 3.runU e.o. S/'1/TS., ToAI 3.-IO.fe6r t;54. Ciorns Sid 9 /rr 70 1( vi kurs nordover og fartøyet ved kai samme ettermiddag i Bergen. Vinterens sideundersøkeser tned «G. O. Sars» var sutt. Konkusjoner. Undersøkesene angs Revet i Skagerak viste at der sto betydeige forekomster av sid og makre i sutten av november 1953 het fra eer Revkant:en bøyer ostover SW av Jæren og henimot Skagen. Forekomsten var tettest meom m dybde og ot ti å være størst SW av Egerøy. Forekomsten bir utnyttet av utenandske tråere, mens sørancsfiskerne ennå ikke har forstått å utnytte dem. I sutten av november hadde storsica ennii ikke samet seg i virkeige stimet, men be registrert som et tynt sør over store områder i Den Øst-Isandske Arktiske Strøm. 277

10 Nr juni I desember hadde stimene tatt ti å dannes, men de sto ennå N'V av Færøyane. LengTe vest og mindre samet enn vi tidigere år har registrert sida på samme årstid. Under innsiget ti Norskekysten trengte sidestimene igjennom fronten av det varme vann ca. 200 kvm ut av Møre og fortsatte gjennom Atanterhavsvannet ostover mot Norskekysten med en fart av ca. 30 kvm i døgnet. Den kom derfor tidigere inn ti kysten enn ventet. ~'rykten for at den ved å passere fronten så angt vest skue fortsette over mot NordsjØpatået, viste seg å være ugrunnet. Sida ot ti å hode en stø ostig kurs. Hvorvidt vesentige sidemengder også krysset Atanterhavsvannet over mot Nordsjøpiatået fikk vi ikke avgjort på grun11 av umuige værforhod. Shetandsfisket vi gi hodepunkter i så henseende. Større forekomster av sid be først i februar påvist også nordenfor Kristiansund nord ti Haten og videre nordover i avtagende mengde ti Tra::na. Hvorvidt sida under sesongen sto engre nord enn de siste år, er vanskeig å ha noen begrunnet mening om da vi savner observasjoner fra tidigere år. Både sesongen 1952 og 53 var der betydeige sideforekomster nordover ti Grip. Om de fortsatte videre nord vet vi ikke, da heer ingen fiskere har forsøkt seg på disse nordige forekomster. Straummåing på fiskefetet av Dr. phios. Jens Eggvin. Fok smn fphes på havet, eer ::te ved kysteu, eer i fj\h <ene merker at vaunmassene i O erfaia er 1 brycgese sev om det er vindstie og smu!':jø. Vi kaer det straum. A kjenne straumens hastighet og: rf'tning i forskjeige omrfdrr er av stor verdi på mange vis. Hvis det er stie kan man få et omtrentig må for straumen vec å bestcmnh~ avdriften et fartøy får ved å gå fra et sted mot et annet med bestemt fart og kurs. Straumen i overfata har en også forsøkt å bestemme ved hjep av faskepost. Men det er uvisst hva veg faska har tatt meiom der den~ be kasta på sj95en og finnerstaden. I havstrøk med isfje fytende orukring kan en få kjennskap ti straumen ved å merke seg isfjeenes drift. I aminneighet stikker de så djupt at vinden får iten innfytese på driften. I tidens Øp er der aget mange forskjeige apparater for å måe straumens fart og retning, ikke bare i overfata men også i djupet. Det instrument som hitti har vært mest nyttet er Ekmans ~traummåer. Straumfarta måes ved hjep av en iten prope som drives av straumen. Et teeverk viser hvor mange ganger propeen går rundt i minuttet. Et ror eer føy på instrumet'tet gjør at propeen atid står rettet mot straumen. Retningen fåes ved hjep av en kompassnå som er formet som en renne fra sentrum ti sørenden av nåa. Under kompassnåa er der en iten rund åpen boks som er inndet i 36 båser som ae igger rundt kanten av boksen. Boksen er fast forbundet med roret sik at den svinger med når roret svinger. For hver gang propeen har gjort 33 omdreininger ramer et hagge ned i renna på kompassnåa og havner i en av de 36 båser i boksen under. Derved fåes 1 etningen av straumen. Instrumentet henger i enden av en wire, og bare et instrument på hver wire. Når det er firt ned ti det djup hvor vi ønsker å måe straumen sendes et ite odd nedover wiren. Det treffer en iten vektarm på straummåeren. Derved øses propeen som så drives rundt av strcnui1en. Etter å ha måt i 6 min. f. eks. stoppes propeen ved å sende et nytt odd nedover wiren. Så hiver en opp og eser av instrumentet. Instrumentet må under måingen henge i ro. D. v. s. at fartøyet en måer fra må være oppankret for og akter eer enda bedre med 3 ankertau. Ute på fiskefetet er det ofte av stor praktisk betydning å kjenne straumen, ikke bare i overfata men også i djupet. Etter a skreifisket i Lofoten var sutt i 1952 kom der såedes henvendeser fra fiskerhod, om eet var muig å få satt i gang straummåing under Lofotfisket sik at fiskerne kunne få rede på resu- tatet omgående. Med andre ord en ~ags straummedingstjeneste i ikhet med ekkoskreimedingen som be satt i gang i Det be nemig nå hevdet at der var gått miionverdier tapt p. g. a. at fiskerne i mange tifeer bedømte straumen gat i djupet når de skue kaste nota. En regner med at fisken står i en bestemt retning i forhod ti straumen. Det gjeder derfor å kaste sik at nota kommer foran hodet på fisken og at åpningen av nota kommer i sporretningen. I motsatt [a bir eet bomkast og ofte ugrei not. Straumen i det djup hvor fisken hoder ti kan ofte gå i en het annen retning enn i overfateaget. Dette hender oftere når fisken står på særig djupt vatten 90 ti 110 m f. eks., enn når den s~' grunnere f. eks. 50 ti 60 m. Oseanografisk avdeing ved Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt tok opp straummåingsprobemet ti nærmere gransking. Det første som måtte gjøres var å få aget instrumenter som kunne egne seg ti formået. Dessuten måtte en nytte en forankringsmetoce for instrumentene så en sapp å ankre opp havforskningsfartøyet på fiskefetet, sik som det var gjort før når en skue måe straumen. Oppankring av fartøyet for og akter på djupt vatten vie ta for ang tid og dessuten være teknisk uhedig for fiskeredskapene på fetet. Det gjadt om å få måt straumen på kortest muig tid i en de punkter og så a fiskerne i det området få vite resutatet omgående. Måinger med et presisjonsinstrument vie dessuten også være av vitenskapeig verdi. Etter en rekke forsøk i aboratoriet og på fiskefetet i Lofoten har eet ykkes avdeingen i samarbeid med Bergen Nautik å komme fram ti en straummåertype som kan nyttes uten direkte forbinces med undersøkesesfartøyet under seve måingen og da behøver en sevføgeig heer ikke å ankre opp fa1 tøvet. Instrumentet bir festet ti en 4 mm wire, ankret i bunnen ved hjep av et byodd og båret oppe av en fottør som rekker opp ti 3 m under overfata. Derved vi vindvirkningen på fottøren skjenere minst muig. :Fra fottøren går så en tynn ine ti en mindre fyter i overfata. Der kan ettvint paseres fere instrumenter på samme wire. Derved kan en måe straumen i fere djup samtidig. Da disse instrumenter under seve måingene ikke har noen forbindese med fartøyet kan straummåerens prope ikke enger startes og stoppes av odder som sendes nedover wiren fra fartøyet sik som før. Hvert m strument er derfor forsynt med et urverk med tidshju. Tidspunktet når instrumentet ska begynne å måe og hvor enge 278

11 Nr. 22, 3, juni måingen ska foregå bestemmes på forhånd ved fr innstie tidshjuet. Det var den forannevnte Ekmans straummfter som be ombygget ti eet her nevnte instrument. Sammen med assistentene Per Myrand og Rikard LjØen startet vi straummedingstjeneste under notfisket i Lofoten 23. mars i år. Fra da av og ti fisket ''ar omtre11t sutt be der sendt ut straummedinger 3 ganger om dagen for den de ay fiskefåten sonr å i eer nær eet området hvor straumen be måt. Vi n1åte fortrinsvis i de områder hvor ansamingen av fiskebåter var størst. De nye instrumenter \'irket nå het tifredsstiende og en straummåing i 3 forskjeige djup kunne utføres i Øpet av 20-2!) minutter. En straununåingsoppgave som vi også tok sikte på var å studere veksingene i straumen gjennom fere tidevannsperioder for med tiden å få en mer genere innsikt i straumens variasjon med tidevannet, sik at dette kan komme fiskerne ti gode i (orm av fanntidige straumkart. Det be stadfestet, hva vi for si Yidt visste fra før, nemig at straumen i VestcLofoten gjennomgående var sterkere enn straumen på fetet Henningsvær ~traumen, Hopsteigen, Høa og Austnesfjorcen. På den annen side var straumforhodene på ce sistnevnte steder noe mer variabe med hensyn ti retning. Det er kart at en straummecingstjeneste som den her nevnte, med bare et fartøy. kun kan være ti hjep for de fiskebåter som igger i samme område som måingene foregår. Aerede hausten 1952 tok jeg derfor opp spørsmået om å Lå konstruert en enke og biig stranmmåer som ettvint skue kunne nyttes av hver enket fiskebåt. Det er nemig ikke bare under Lofotfisket men også ved andre fiskerier at det vi være av betydning raskt å kunne orienter~ seg om straumen i djupet. rå Havforskningskongressen i Kjyibenhavn i oktober samme år søkte jeg derfor kontakt med min koega og venn dr. Carruthers fra Engand om muigheten å få aget et sikt instrument som kunne nytte samme enke forankringsmåte som den som be benyttet ved det reativt dyre presisjonsinstrument som foran er beskrevet. Dr. Carrnthers, som er formann i straumkomiteen i Det internasjona1e havfocskningsråd, sa straks fra at han var meget interessert i probemet da ogsfr en rekke engeske fiskere hadde behov for et sikt instrument. Vi korresponderte videre om saken og ved nyårstid 1953 be dr. Carruthers av Fiskeridirektøren invitert ti Bergen hvor hans ide ti en sik straummåer be prøvet, og eet instrument som be aget be prøvet i Lofoten Imidertid har dr. Carruthers forbedret instrumentet betydeig og jeg pry5vet det i Lofoten siste vinter. Instrumentet ser ut som en kon eer en ropert som nyttes på fiskefartøyene. Ti forankring kan brukes et vanig tau som festes ti bunnen ved hjep av et odd eer en sekk stein og bæres oppe av en. skinn båse eer andre fottører. Når eet ikke er noen straum henger konen oddrett nedover. Er eer derimot straum vi den tykke enden stå ut fra tauet den er festet i. En stift i enden av et odd pender fritt inne i konen over en inndet gradbue. Er straumen sterk står konen meget på skrå uf fra tauet og vinkeen bir da stor. Når måetiden er sutt farer stiften ved hjep av en fjæ-r ned på gracbuen og bir fast i en netting der. Samtidig gripes kompasset, som ti nå har pendet fritt, fast. Begge disse operasjoner framkommer ved at en tabett som har hodt fjæren på pass nå er smetet. En haer så opp instrumentet, eser av kompasset og vinkeen. Ved så [t sammenhode dette med en iten tabe en har på styrhusveggen f. eks. får en straumstyrken og straumretningen. Måingen vi kunne gjøres på et kvarters tid. Instrumentet virker meget godt når straumen er forhodsvis sterk, men mindre bra i svak straum. Dette kan imidertid MEGAFON sikrer kontakten Jericho er en bærbar eektrisk megafon, som drives av fire fate ommeyktbatterier, uten ytre tibehør eer øse edninger. Den er ett å håndtere og kan benyttes over at hvor man ønsker forsterket tae. Eneforzander for Norge: NORSK MARCONIKOMPANI A.S OSLO BERGEN ettvint rettes på. Etter at jeg har gjort dr. Carruthers oppmerksom p[t saken har han aerede gått i gang med de nødvendige sm[r forandringer og da vi det bi et instrument som vi være en god hjep for mange fiskere. Instrumentet er enket å betjene og \i etter a sannsynighet bi meget rirneig å anskaffe. En antar at det vi kunne være kart i Øpet av kommende høst. Det instrument som er framstiet her ved avdeingen i samarbeid med Bergen Nautik er et presisjonsinstrument som egner seg utmerket både ti praktiske- og vitenskapeige undersøkeser. Ti Bergen Nautikk er der aerede kommet en større bestiing på dette instrument fra U.S.A. Vi gjerne nevne at min unge assistent Per VIyranc har bidratt meget ti at dette instrument er bitt ti. Det må ansees for å være et framskritt for den oseanografiske forskning at en ved hjep av dette instrument kan ta en stranmmåingsstasjon med undersøkeser i fere djup samtidig på mindre enn Y2 time. Forts. fra s Hodekappingsmaskinen, fieterings- og fåingsmaskinene, som er eektrisk drevne og heautomatiske er bitt evert av VIessr. Nordischer Maschinbau, LUbeck. Fiskevaskemaskinene er evert av Messrs. Fisadco, Hu. Veiemaskinene er særskit konstruert av og evert av Messr. Thod. Bishop & Sons, Gasgow, som også har evert pakker-bordene, og reoer ti fryseformer. Auminiumsformene er evert av IVIessrs. Kennedy, Southampton. (Forts.). 279

12 Nr. 22, 3. juni STATENS FISKARfAGSKOLER Nytt skoeår Høvedsmannsinjen (fiskeskipperinjen). Kmset tar ti. september og varer O måneder ved de faste skoer på Aukra, i Bod9, i Forø, i Laksevåg ved Bergen og i Honningsvåg. Kurset fører fram ti fiskerieksamen og kystskippereksamen av. kasse. Dessuten gis undervisning i radioteefoni. Det kreves attest for minst 24 måneders fartstid på dekket fartøy etter fyte 15 å1 med detakese i fiske, attest på fastsatt skjema for fargesans, syn og hørse og de attester som er nevnt nedenfor. Kohkeinjen. Ved fiskarfagskoen i Laksevåg, ForoJ og Honningsvåg tar nytt 5-måneders kokkekurs ti. september f.k. Kursene tar sikte på utdanning av byssepersone ti fiskefåten. Det kreves attest for fartstid pft dekket fartøy etter fyte 15 år, praksis fra byssa og de attester som er nevnt nedenfor. Motorinjen. Ved fiskarfagskoen på Aukra begynner nytt 5-måneders motorkurs. august f.k.. september f.k. vi det bi satt i gang et nytt 5-måneders motorkurs ved fiskarfagskoen i Laksevåg og Honningsvåg. Kursene tar sikte på utdanning av motorpassere ti fiskefåten. For å" bi opptatt kreves atte.st for minst 2 års fartstid på dekket fartøy med øvese i behanding av motorer. Ved ae tre injer får eevene fritt opphod i internat og fri undervisning, og de får dekket sine reiseutgifter ti og fra skoen. Lærebøkene må de betae sev. Pan og nærmere oppysninger får en ved å vende seg ti skoene. For ae tre injene kreves dåps- eer fødsesattest, vitnesbyrd fra fokeskoen, vandesattest fra ensmannen eer annen offentig myndighet og vanig heseattest. Pan og næ'rmere oppysninger får en tisendt ved å henvende seg ti skoene. Søknad om opptakese sendes vedkommende skoe innen 30. juni f.k ~ Engesk må og vekt omgjort ti norskr pund 0,454 kg cwt 50,8» stone 6,35» kit 10 stones er an 170,47 iter gaon 4,54 tonn 1016 kg barre! sid = 121,2 iter Fisk brakt i and ti 29. mai Fiskesort Mengde Finnmark tiden. januar Anvendese Ising og Sa Heng- Fiskefrysing ting ing me tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Hyse Sei..., J Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit I at Lever h. U tvunnet damptran : h. Rogn 862 h!, iset 689 h, satet 1171 h. 1 ) Herav rotskjær 157 tonn. N j'e pubikasjon er fra Fiskeridirektoratet. Gundersen, Kaare R.: Ateuncersøkeser i noen fjorder på Vestandet, spesiet med henbikk på brisingens ernæringsforhod. Bergen 1954, 22 s. (Fiskeridirektoratets småskrifter 1954, nr. 2). Gratis. Wiborg, Kr. Fr.: Forekomst av fiskeegg og -ynge i nord-norske fan ann våren 1952 og Foreøpig beretning 3. Bergen I 8 s. (Fiskcridirekora tets småskrifter 1954, nr. ). Gratis. Ny itteratnr i Fiskeridirektoratets bibiotek, Rowan, A. N.: Storage of iced stockfish in bue. (Ann.report Fishing ind.res.inst. Cape Town, 6 ( ), s. 10). Vejrforho1dene over de grønandske kystområder. Kbh. I 951. (Beretn. vedr. Grønand 1952, nr. 2). Washing and scaing fish. British patent no (Patents for inventions. Abr.spec. group 6, 55). \ Veidhase, Horst: Cod fish processing machines on board fishing vesses. (Intern.fish journa 1954, no., s. 7-8). -- Portuga's fish industry. (Intern.fish journa 1954, no., s ). Whiteeather, R. T.: The Norwegian frozen fiet industry. (Norw. Amer. commerce 1954, no. 2, s ). Yamamoto, M. & M. Sonehara: An assay method for freshness of fishes by the estimation of ph vane. [Jap. text, Eng. summ.j (Bu. Jap. soc.sci.fish. vo. 19, ' ). Årsmeding. Romsda fiskarag Brnun, Svend Foyn: Hvafangerseskapet «Peagos» Et tibakebikk. TØnsberg Contribution. University of Washington. Schoo of fisheries no. 4. DeLacy, Aan C. & Thomas S. Engish: Variations in beach seine sampes causec by net ength and repeated haus. Le Danois, Ed.: Comments on the nomencature of canned fish (Cupeoids and scombers). Leatherhead Liicke, Fritz: Fischindustriees Taschenbuch. 4. Auf. Brann schweig Rapport. Norsk institutt for tang- og tareforskning. Nr