Fiskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 21. ma årg. Bergen, Torsdag 26. mai Nr. 20. Ulgitl av Fiskeridirekløren

Transkript

1 Fiskets Gang Ugit av Fiskeridirekøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 35. årg. Bergen, Torsdag 26. mai Nr. 20 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. ar. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefoner , , Postgiro nr Teegramadresse:.Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 21. ma1. I uken som endte 21. mai var værforhodene bedre en tidigere og det ser noe bedre ut for fisket. Vådisket i Finnma1 k er imidertid i det store hee smått. Fra Bjørnøyfetet foreigger det meding om ite fisk og dårig vær. Bankfisket på kystbankene i nord er forøvrig så som så. På Færøyfetet går det bedre med fisket og ikeedes har det vært innbrakt tides gode Eggafangster på Møre. Seisnurpefisket for Nordmø'c er begynt med tide's godt utbytte og det øvrige kyst- og havfiske sørover angs Møre- og Vestands-, samt Sør-kysten må sies å være bra, Makrefisket sår godt ti. Håbrandfisket er temmeig smått. Sidefisket e1 økende og tides b1 a i visse distdkter. Det er bestemt at brisingfisket ska begynne ti vanig tid. Vårfisket i Finmnark Det er,ite fisk og små fangster på de feste fet...inefang:stene når i beste tifee oppti 6000 kg. Det har også vært.tatt et par 1spredte snurpefangster. Ukefangsten nådde bare opp i tis tonn mot ~2920 tonn uken før. I at er :det under vårfisket iand,brakt tonn fisk. Av ukens fangster nevnes torsk med 1163 tonn, hyse 128 tonn, sei 30 tonn, brosn1e 18,5 tonn, kveite 78,2 tonn, fyndre 20 tonn, steinbit 159 tonn, uer 22,6 tonn. I rfisket detar det for tiden 950 båter n1ed 4307 mann. Det er fran1- møtt 95 andkjøpere, 18 kjøpefartøyer og i drift 45 trandamperier. Landets torskefiske. Tonskefiskerriene er i uken Øket med 1163 tonn torsk oppfisket under vårfisket i Finnmark) som dermed har nådd et torskeparti på tonn 111ot tonn i fjor og tonn samtidig i Det,er hengt 7 485, satet 8388, anvendt fersk og iset 2224 tonn og :fietert 170 tonn. Det er ~ytterigere produsert h dam,ptran og anvendt 929 h ever ti] annen tran. Landets samete fiske utgjør hern1ed i at tonn mot tonn,i fjor og tonn i Det er hengt tonn, satet tonn, anvendt fersk tonn, fietert 4819 tonn, produsert h damptran, anvendt 1037 h ever ti annen tran n1ot i fjor: B jørnøyfisket. I Trom,sØ foreigger det medinger fra de inebåter son1 befinner 1seg på BjØrnØyfdtet 0111 at bå:de fisket og været er dårig. 231

2 Nr. 20, 26. mai 1949 Fisket fo?' Tromsø. Fra bankene utfor Troms er det innkommet 3 båter. StØrste fang1sct var 1000 kg kveite og 3500 kg bandingsfisk. Ukens patti oppgis ti 18, tonn, mest :torsk, hy;se, kveite og steinbit samt 4,8 tonn reker. Utenom dette har s j Øsaterekspedi,s joner 1jemfØrt 139 tonn sattonsk fra F'innmark. Andenes. Det foregår fr.emcees itt garnfiske etter uer samt garnfi,ske etter s ei (inne på Arrcfjorden), men etterhvert egges det nå om ti inedrift. Ukefangsten var 24 tonn hvorav 18,7.tonn uer. Sørandet m.ecer at ytterig~re fere 'båter har,sått seg på makr.euen ette,r at også dorgenisket er begynt. Av Øvrige fis kes13jg vai ukefm~g!s:ten kg. 111 akrefisket. Det har i uken foregått godt makrefiske både n1ed nort: og garn over at fra Sunnhordand ti Fredri'mtad..Dorgefisket som nyigere er begynt er under utviking. Ukefangsten oppg1is ti 1094 tonn og i at er det fisket 2556 tonn, hvorav anvendt innenb.nds 1518 tonn, iset,på innandet 233 tonn, frosset 478 tonn, 1satet 9 tonn, anvendt ti hern1:etikk 18 tonn eg eks,por~t~ert fersk i is 300 tonn. Levendefiscomsetningen. Det er praktisk tat sutrt: o:ned rusefi1sket etter torsk. Ti.gjengjed har ~seifti,sket n1;ed snurpenot sått ti for Br.en1snesØyene, Grip og Veidhomen på NordmØre, hvor det i sutten av s,iste uke var anmedt åjssatt ti Levencef:i,skaget tis. ca kg. Dette er sei av kios størrelse - pae. Trondhein1 be i uken tilført kg evende småsei, Bergen kg. J.![ywe og Ro wzsda. D,et n1edes nå om bedre dri.frsforhoc og bedre fangster for den ganske anseeige fåte av ba1'kfi.skefartøyer som ;1å befinner seg ved FærØyane. For Øvnig har m~indre banktbåter tatt ti des gode fangster av rundfti~sk og hå på Egga. På de vanige steder for Bremsnes-Gr,ip er seijsn'ttr,pe.:disket begynt og det fåes,båjde en de storsei og ~småsei: Fy<Jets ukefangst var 421 tonn, hvorav nevnes 28 tonn torsk, 283 tonn sei, 25 tonn ange, 20 tonn brosme, 26 tonn h)r.se, 6,3 tonn kveite, 3,2 tonn tskate og 26 tonn hå. Torsken og hysen var hovedsakeig tart:t med snurrevad. n1åøy hadde Ogiså bra fiske :i siste uke. Partiet var på 93,6 tonn, hvorav 18 tonn tor sk, 5 tonn ange, 3,5 tonn brosme, 12 tonn hy,se, 52 tonn pigghå. Fra Stavanger medes det om god tigang på både stor og s,må sei fra Ryfykefj ordene. Noen fangster er også bitt tatt.med snurpenot; men eet meste på snøre. Recefisket. Det er bra n1ed reker. TromsØ meder om et ukepart,i på 4795 kg, pris kr. 2,40. Åesund hadde 400 k,g: og SØrandskysten inkusive Rogaand ti.og med Stavanger kg. I-Iåbrandfiscet. 6 båter hadde 200 t~ 5000 ~g tis. bare kg. Sidefisket. Fra Nord-Nrorg e n1edes det o.m føgende fangster ajt av fabrikkvar,e: Laksefjorden i Finnmark 1450, Langfjorcen i Ata 3100, Eivåg i SØrØysund 600 s;.w.11't RanTfjorden i TromsØysund 1600 tis h. Fra TrØndeag medes det å være noe 111<er iv over {is1{1et, som f.oregår å. StjØrna og VaersundcHstriktet. Fangstene består hoveds'ajkeig 1i 61måsi,d og ti des i sid av størrese 13-19, som hovedsakeijg seges ti.agn. Ukeopptaket var på ca h. På NordmØre har det hee Uken vært kastet noe mus~sa og ved ukens sutt stod det i ås om ag 5000 skjepper. Om a<g 1000 h be opptatt i ukens Øp og evert ti hermetikk. Også Rom stda har hatt godt rnussa,ftiske da især,i Tomrefjord og Fræna. Ved ukens s~utt stod det skj epper i ås og ukeoppb.ket kunne dreie seg om 3000 h. KvaLiteten av den (;tengte mussa er fin n1ed 6,5 pst. fett. På SunnmØre har eet i uken foregått noe mussafiske for Ørsta, \T olca, i HjØnmcfjorden og på strekningen Åesund-Vatne. Det er bitt opptatt i ukens Forts. s,

3 Nr. 20, 26. mai 1949 Uke- Rapport nr. 16 om torskefisket pr. 21/s Kg. fisk pr. Anvendese Lever Rogn Tran- Anta Anta Tota- Damp- ti Distrikt 100 stk. pro- fiske- fangst Hengt Satet Fersk Fiet tran annen Satet finnmarkvinterfiske fangst fisk H. ever sent fark søyd mann tran Fersk m.m. tonn tonn tonn tonn tonn h. h. h. hl vårfiske ) ) Troms Lofotens opps.d ) ) ) ) ) Lofoten forøvrig\ Vesteråen.... J ) ) )3631 Hegeand-Saten Nord-Trøndeag O Sør-Trøndeag ) )47-11 )258 Møre og Romsda ) ) Tis Mot i 1948 ti 22 / / / % / f / / Vårfisket Finnmark ti 21 / f& / t / 5,, / f /." / % ) Herav 258 tonn ti hermetikk og 201 tonn rundfrosset. 4 ) Herav tungsatet 13677, sukkersatet 7613 h. 5 ) Herav ti hermetikk 9629 h, fersk rogn 1258 h, hvorav frosset 270 h. 6 ) Herav rundfrosset 59 tonn. 7) Herav ti hermetikk 79 h. 8 ) Herav sukkersatet 185 h. 9 ) Herav ti hermetikk 33 tonn. 10 ) 250 h ever er sendt fra værene i fersk stand. 11 ) Herav ti hermetikk 27 h. 12 ) Herav ti Hermetikk 452 tonn. 13 ) Herav ti hermetikk 87 h. 1 4 ) Herav 39 tonn ti satfiet. 15 ) Herav 90 tonn som rotskjær. 16 ) Herav 754 motorfartøyer. Av kiøpere er fremmøtt 95, av kjøpefartøyer 18, av damperier er det i drift ) Herav 13 tonn som rotskjær. Båtsfjord Produ.i.sjonsag - Båtsfjord Samvirkeproduksjon av fersk, iset hyse, Teefon 16 i Eksport av Kveite, Fyndre, Tmskerogn samt Hvakjøtt. ' COLLETT ANDREASSEN,Kjøeanegget,Svovær. Teegramadresse: 0 t 00 k o T 1 d 11 torsk. rve'te. Fietering. d k. mse nmg ca. 500 o g pr. ar. e egrama resse: Co ett. ----~ P_r_o_u_sJo_n_s_ag_et_ Teefon 212, 254. Fiskets Gang Hee andets fiskeritidsskriff Def er ef bad i veksf STATISTIKK FISKENYTT AKTUELLE ARTIKLER fra inn og utand 233

4 Nr. 20, 26. mai 1949 Fisk brakt i and ti Finnmark tiden. januar ti 14. mai Fiskesort Mengde Anvende!se Fersk og Satet Hengt iset Fiet tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Hyse c:.... ei Brosme Kveite Fyndre Uer Steinbit I at Lcverkvantum h, utvunnet 9077 h damptran. Rogn satet 1392 h, rogn iset 874 h. 1 ) Herav 9 tonn rotskjær. Iandbmkt fisk ti Troms ø mai Fiskesort Mengde QUCWANAN'S [R{(Q)~~(Q)~" Iset tonn tonn Torsk Sei Lange... - Brosme Hyse Kveite Svartkveite Gufyndre 8 8 Smørfyndre Uer Steinbit Annen...,. Reker... ~.~ 1 ~ i]l)'lr tiden. ianuar-21. Anvendese Fiet Satet!Hengt tonn tonn tonn h hyseever, 273 h torskeever og 193 h rogn, hvorav 135 h iset, 58 h satet. Utandet. Avtae om evering av fisk fra sand ti Engand I apri be det i London underskrevet en avtae om fiskeeverin1g i Engand i sommermånedene innti utgangen av august. Forhancingsnemnda i London undertegnet denne avtaen som i hovedtrekkene er ik den tisvarende avtaen for sommeren De endringer som har vært gjort ti Is~ands forde er at 11nan nå har fått Øyve ti å evere fisk i Aberdeen fra astebåter uten å behøve å søke om særøyve for hver enket båt som det hitti har vært skikken. Ennvidere har eet ykkes å få adgang ti færre everinger i Feetwooc og tisvarende fere everinger i havner ved Engands Østkyst. Den danske fiskerinærings stiing - tae i Riksdagen av fiskeriminister Chr. Christiansen. Forts. fra nr. 19, s Det høye ting vi formentig være kjent med at jeg umiddebart etter min titreden som fiskeriminister med regjeringens tisutning nedsatte et arbeidsutvag. Det skjedde i januar Utvagets oppgave skue være å drøfte spørsmå i forbindese med den Øyebikkeige stiing for fisket og de senere utvidingsforhod, sik at :utvaget kunne være med på å støtte ministeriets bestrebeser på å konsoidere og fremme dansk fiskeri. Som medemmer av utvaget trådte inn representanter for fiskernes organisasj aner, for andessag.sforeni.ngene, samt for engros- og detaj fiskehanderne. Dessuten be tatt med en representant for forbrukerne foruten embetsmenn fra departementet, og jeg er sev formann i utvaget. I noen av utvagets første møter be h. a. behandet spørsmået om innførese av en orna1gisert iiskepropaganda, samt opprettese av et fis.keeksportutvag. Av andre emner som har vært ti behanding i arbeidsutvaget ska jeg gjerne nevne spørsmået om kvaitetskontro av fisk og fiskevarer, foranstatninger ti videre utviking av fiskeindustrien, rasj,onaisering av fiskesaget på hj emmemarkecet, endret form for støtte ti nybygninger m. v., - spørsmå som des har ført ti nedsettese av særige utvag - eet gjeder især kvaitenswntroen - og som des fortsatt er gj en,stand for overveiese innen utvaget. Eksportutvaget be opprettet i mai 1948 etter innstiing fra arbeidsutvaget med en oppgave å gi innstiing ti departementet angående retningsinjene for eksport av fisk og fiskeprodukter, og eers stå ti rådighet i ae spørsmå som måtte oppstå i forbindese med utføresen av fisk. Fiskerikonsuenten be formann i utvaget, som eers består av representanter for fiskeeksportørene, fiskeindustrien, andesfiskesags.foreningene samt fiskernes egne organisasjoner. I forbindese med spørsmået om vår fiskeutførse ska nevnes ansette-sen av de to fi1skeriatt3.1sjeer. Disses oppgave er å føge forhodene på våre eksportmarkeder og undersøke 234

5 . Nr. 20, 26. mai 1949 muighetene.for ytteri1gere utviking av de kjente markeder og oppbygging av nye. Det gjeder å hode seg nøye underrettet om markecene~s krav ti de forskjeige varer og å sikre at den danske fisk kommer fram i fut konkurransedyktig stand. De to attasj eer ska etter de foreiggende paner titre tjene sten den. mai. Den ene får foreøpig tjeneste i Engand og visse vesteumpeiske stater, den annen i Meomeuropa med sete i Sveits. Fiskepropagancaen be forberedt i arbeidsutvaget, og en endeig p1an kunne fore~gges et stiftence møte for de s<jmete fiskerierverv i.september måned Propagandaen har hitti vært utøvet gjennom fiskeridepartementet i henhod ti en bevigning på ca. m Arbeidet har hitti bestått i fmmstiing og utsending av oppysende fim og mindre artiker om.fisketiberedning, propagandapakater m. v. Danmarks detajfiskehandere satte i desember 1947 fram forsag om en.sterkt utvidet propaganda på hjemmemarkedet,.og arbeidsutvaget har vært enig om at en forsterkning av propagandaen hitti, så ve her hjemme som i utandet, vie være Ønskeig. Man har vært eni1g om at det var Ønskeig at det be arbeidet for et Øket fiskeforbruk, men også om at eet skue settes inn et arbeid for des a Øke kjennska,pet ti fiskens næringsverdi og des å bringe ti veie forståese av fiskerinæringens betydning for vårt ands Økonomi. Ti eet sti.ftende møte va'r det kat inn representanter, ikke bare for fiskerne og.fiskehanderne, men også for næringens andre sammensutninger. Ved det stiftende møte i september, hvor Landsforeningen for fiskepropaganca be opprettet, be eet nedsatt et midertidig utvag, som skue oppfordre en rekke o rganisasjoner og institusjoner ti å peke ut medemmer ti å bestyre.foreningen. I Øpet av høsten.er medemmene i.hov.edstyret utnevnt, og ti Landsforeningen for Fiskepropaganca er deretter tisuttet føgende organisasjoner : Fiskernes egme organisasjoner, nemig Dansk Fiskeriforening og Vestjydsk Fiskeriforening, de samvirkende danske andesfiskesagsiforeninger, ørreteksportørene, en gross og cetajhskehancer:nes organisasjoner, fiskeindustrien, fiskeauksj.onsmestrene, statens hushod11ingsråc, danske husmøcres forbrukerråd, foreningen av danske hushocningsærerinner, foreningen av hushocningsskoer, husassistentenes fagforening, sunnhetsstyresen samt enkete andre organisasjoner foruten tre representanter som fiskeriministeren ska peke ut. Det er Foketingets formann, herr Bomhot, det ærede medem av dette høye ting herr Hafdan Hencriksen og departementssjef Dinesen. Som formann be ved møtet den 8. desember vagt Foketingets formann herr Bomhot, og ti nestformann cetajfiskehancer Schicer-Knucsen, Åborg. Denne siste er dessuten formann for eet mindre forretningsutvag som ska stå for den ege~1tige edese. Erop<11gancaforeningen begynner nå sitt ai"beic, og jeg }insker den he og ykke framover. I dag er eet bitt gitt pressen meding om eet nye cirektørvag som har funnet sted. Naturigvis ska denne propaganda bruke en de mider, men de må bringes ti veie ved tiskudd frrt de forskjeige interesserte ervmv.sorganisasj oner, ikesom staten etter 1nin mening bør yte tiskudd. Som det hee er bygget opp bir eet fønst og fremst de interesserte erverv som kommer ti å betae dette arbeid, og som også sev kommer ti å styre og ede og ad111-inistrere denne historie. Iand brakt fisk ti M å ø y og omegn i tiden. januar -14. mai '::.orsk fiskesort Mengde 155 Sei ~ Lange Anvendese Iset Satet Hermetikk tonn tonn tonn tonn ) Brosnae H yse.., Kveite Gufyndre t Skate Annen fisk Håbrand..., Pigghå H umnaer Reker I at ) Herav 20 tonn evende, Jeg vi ~gjerne nevne et spørsmå som har en viss betydning innenfor dansk Hskeri, nemig spørsmået om kutterfiske kontra tråfiske. Som dansk.fiske har utviket seog}ennom årene har driften vært basert på et stort anta små, sevstendige enheter. For stønsteparten er eet fiskerne sev som eier fartøy og redskaper, og for de større fartøyers vedkommende, hvor som rege kun føreren eier eer har b part i fartøyet, p.nnes den Øvrige besetning uteukkende med en prosentvis ande i utbyttet. I de aer siste år hvor fisket søkes utviket ut over NordsjØen, meder naturig.spørsmået seg om anskaffese av str6rre fartøyer. Man kan i hvert fa si så meget at den drifusfonn, hvor fiskerne ska arbeide som Ønnsmottakere på reder1fartøyer hitti har vært fwmmed for den danske fisker. Fordeen ved den danske drift hat - foruten de små bruks.sevstendighet- vært bruken av snurrevad, som eers siste år kunne fe1ire 100 åns jubieum. Det har vært en enestående god fangsbnåte. Det har.gitt en fangst av kvaitet, som C~gentig har dannet grunnaget, i ae fa hovedgrunnaget for de gode priser som er oppnådd for danske fiskeriprodukter i utandet. Ved tråcrift kan eet være vanskeig å oppretthode den standarckvaitet som har vært aminneig ved kutterdrift, og konkurransen med de fremmede nasj.oner som har åreang erfaring i tråfiske bir derfor betydeig vanskeigere. Ska imidertid forsøket gjøres, bør eet etter min opp.fatning helst gj enno1nføres på andes basis, hvorved fiskerne, i høyere gnac enn dersmn de bare er Ønnsmottakere, interesseres i kvaiteten av fangsten. Hee dette spørsmået om kutterfiske kontra tråfiske vi i den nærmeste tid bi tatt opp i arbeidsutvaget og bi behandet eer. Noen ord om GrØnandsJisket vi sikkert være på sin pass. Som nevnt er interessen for fisket i det nordige område sterkt stigende i de siste år. I samvirke med GrØnands Styrese ykkes det å skape basis for dansk fiskerivirksonhet på Vest-GrØnand i 1948, og et anta fartøyer, 235

6 Nr. 20, 26. mai 1949 især fra Esbjerg, arbeidet der i sommermånedene. Utbyttet be ve ikke så stort som håpet, men det be vunnet mange er[aringer som der vi kunne byg,ges videre på når forsøkene forhåpentig gjentas ti so11nmeren. Den rfiskerik.dom, i>sær den 6tore torskebestand som for tiden finnes ved Vest-GrØnand, bør også danske fiskere ha ande i. Men det er store vanskeigheter med å arbeide så angt borte fra Danmark. Både for syninger og fangstens beh3jndting og transport krever særige foranstatninger dersom mui~hetene ska utnyttes. Det dreier seg ikke her bare om torsk, men også om forskjeige andre fiskerier som med forde vi kunne drives i fjerne farvann. Danske fiskere har i hvert fa her vist et initiativ som er overordentig prisverdig, et vågemot som b~r.støttes fra ae sider. Det er meg bekjent at den nå nedsatte GrØn.andskommisjon i særig grad vi ta dette fiskeriprobem opp, og fiskeridepartementet er som bekjent også representert i kommisj o nen. Jeg har bemerket.at den kjente ervervsmann innen fisket, herr Caus SØrensen i Bsbjer1g, i en r.ekke uttaeser ved et møte har framhevet hv.iken rikdom det her er tae om, og at det gjadt å søke de best muijge former for utnyttesen. Jeg vi herti også føye mitt.håp ti at den nedsatte GrØnandsmmmisjon finner fram veier som både kan bi ti gagn for da11!ske fiskere og være ti støtte for de grønandske fiskere, og derigjennom smpe gode betingeser for et ennå bedre samarbeid meom Danmark og GrØnand enn vi har hatt gjennom de senere år. Jeg har tidigere nevnt fytetråen, og ska heig e den et par ord. Også fan:gstteknikken er under stadig utviking. Fytetråen er et av de nyeste eksemper. Prinsippet er et ett bygget vacrechmp med stor munning og som sepes meom to fartøyer, og som ved et særig system a,v sepetau kan innsties ti fiske i en bestemt vanndybde. Redskapet er ikke som et aminneig vad bestemt ti å føge bunnen under bruken, men J1isker i de Ærie va sser og nettopp i den dybde hvor ekkooddet har vist skipperen at sicen for Øyebikket står. Redskapet, som er uhormet av vadbinder Car Lansen i Skagen etter en rekke års tåmodige og iherdige forsøk, har vist seg særdees effektivt nå i de seneste måneder i Skagerak, og dersom prinsippet ar seg anvende 0g1så ved andre hsker1ier etter Sttinfi.Jsk, f. ek~s. makre og andre fiskearter, åpner der 1se,g store muigheter for Økete fangster. Jeg Ønsker gjerne i det høye ting, iksom jeg personig aerede har gjort det, å bringe vadbinder Car Larsen en anerkjennende takj< for hans utretteige arbeid g] enn om 13 år, innti eet ti siist yktes for ham å oppnå den fonn som fiskerne.sier er den riktige. Han er gamme fisker og har sev f,oretatt en rekke av de forsøk som ti sutt be kronet med he. På Fadengrunn i den nordrige N ordsj Ø har danske fartt-yer siden 1946 detatt i sommer.sidæisket. Den meget store fangst herfra sates enten om bord der i and, og dette fisket betyr formentig D!g1Så at vi engre fram i tiden kan skape oss nye n1uigheter for beskjeftigeise og avsetning. Kanskje vi ma n også ved dette so:mmerfisket prøve fytetråen, b. a. for derved å stabiisere fang1stene ea det har vis t seg at de hitti kjente redskaper har gitt en noe ujevn fangst. Det må dog framheves at pwduksjonen vesentig er beregnet ti sating, og ska NordsjØsidefiiSket bi a\ virkeig verdi må det ferdige produkt være fut på høyde kvaitetsmessitg med våre utenandske konkurrenters. V ed dette fisket og ved meget annet vi man heretter se at ekkoodd og andre instrumenter etterhånden n_ødvencigvi!s må tas med, og det bir derfor en oppgave å søke å støtte fisket ISJik at det k:ommer i besiittese av di<sse, for det er meget viktige instrumenter. Et edd i arbeidet [or å støtte ervervet er bestrebesene for å få bygget en forsø<skutter, som be innedet for ~ --2 år siden, dds f,or å prøve nye fiskeredskaper, des ti veiedning for fiskerne ti nye Hskepasser og ti den best muige behanding av fangsten ombord. Med den nødvendige bevi1gning er nå et sikt fartøy <SjØs att på Fredrikssunds Skihs-\rærtft. Vi hadde håpet å få det ferdig tidigere enn det nå kan ykkes. M1an hadde reg1net med at det kunne ha vært ferdig ti sommeren 1949, men everingen av forskjeige eektrisjke appamter og instrumenter er så angsom at vi dessverre ik:ke er i stand ti i Øyebikket å fastså når denne.forsøkjskutteren kan bi ferdig. Det er vår tanke at den ska drives i nøye samarbeid meom ervervene og staten, sik at representanter for fiskerne og vite11skapsmennene og departementet ska administrere og ede dens drift. Det er i de senere dager reist spørsmå om en midertidig støtte ti et sikt fpr.søkshske etter sid i Skagerak, og je1g vi bare anføre at dette spørsmået er ti behanding i departementet i Øyebikket. Av andre foranstatninger ti støtte for fiskeriervervet ska jeg nevne at der nå påtenkes en st95rre ompantning av smår_ødspetter tatt under VestkYsten og satt ut igjen på Doggerbankene. FØr kiigen be forsøk i mindre omfang gjort av kommiisj on en for havuncers_økeser. Det viste seg at de ompantede fisk vo<iste utmerket på den nye pass, og samtige merkingsfor,søk viste at mesteparten av gj en[angstene be gj.ort av danske fiskere. Det er såede1s a grunn ti å vente at de forsøk.som nå ska settes i gang med å fytte 1-2 miioner smårødspetter fra de overbefokede»fadvanne«ut på de gode gresisganger i NordsjØen vi bi ti gagn, ikke bare for fiskerne, men også for andre grener av ervervet Foruten de her omtate NordsjØompantninger vi man fortsette med de ompantninge r <Som aerede er iverksatt tidigere av smårødspetter innenfor Limfjorden og innpantninger an småfisk fra ThyborØnområdet ti forskjeige steder i Bdthavet og 8~ndæ mer ukkete farvann. Fiskerne har jo deres egen høyskoe i Esbjerg, og den er i gan,g, ikke bare med <iurs for de unge f,iskere, men også med kurs av mer Stpesie karakter for en rekke andre grener av ervervet. Det n1å sies at tisutningen fra de unge fiskeres side desisverre er at for begrenset, men man må håpe at der etterhånden skapes mer interesse, såedes at vi får ungdommen innstiet på å ta et verd~fut høyskoeopphod. Mere fisk fra Sambandsstatene ECA programmet. I mars bekjentgjorde the Economic Cooperation Administration (ECA) som administrerer midene for Marshapanen at den hadde gitt 1sagstiatese for hermetikk ti en verdi av doars som er produsert i U. S. A. og dets bes~~tteser. Av totabeøpet ska coar s brukes ti fi:sk rfor Begia, og de resterende doars ska brukes i Irand. Sag1stiatesen omfatter ikke aks og tuna, sannsynligvis på.grunn av de høye priser på ci>s,se produk- 236

7 tene. Mesteparten vi s annsynigvis gjede hermetikk av pichard, sardiner o1g sid. Dette er gode nyheter for industrien, og kan direkte krediteres industriens egen aksjon for å få igjennom et pwgram for her1111etisk fisk som kan være ti be.ste for de amerikanske hermetikkfabrikker hvor det er muig. Isands fiskeeksport jan.-mars 1949 og I jan.-mars og 1948 er det bit eksportert føgende mengder: Mengde Verdi (f o.b is. kr. Januar-mars Januar-mars kg 100 kg Kippfisk Satfisk, u virket Ferskfisk (iset og frosset) Tørrfisk Hermetikk tønner tønner Satsid kg 100 kg Frossen sid Tran (avtorskeev.) Sidoje Sid og fiskeme Hvakjøtt tønner tønner Satet rogn Isands fiskerier i jan.-mars 1949 og I apriutgaven av >>Statistica Buetin< som utgis av Isands Nasjona bank oppgis føgende ta for Isands fiskeproduksjon. Ising (fisk)... tonn Frysing (fi..,k) Tørrfisk.... Hermetikk.... Satet.... H jemmekonsum.... Sid frosset ti agn.... Sid ti fabrikkene.... Januar-mars Samtige mengdeta gjeder søyd fisk med hode, unntatt sid, som er oppgitt i rund vekt, 15 tråere fra Boston under ECA programmet. (Fra»Fishing Gazette«_. apri 1949 ). Bostons ber._ømte f.:lskefåte vi snart bi redusert med 15 av dets.store tråere densom en innkjøpskommisjon fra hæren gj ennomf.ører de for.eiggende paner om kjøp av båtene og senere fører dem over ti Tyskand under ECAbetingdsene. Nr. 20, 26. mai 194~ SkjØnt panene er bitt.hardt bekjempet av Patrick J. McHugh og.hans sterke Atantic F:Lshermen's Union, viser elet seg nå at det er bestemt at de 15 båtene vi gå over ti regjeringen og vi b.i brukt ti å hj e.pe opp under tiæørsene av føcem:icer ti Tyskand ved å,settes inn i tråing nord av Isand og i Barenttshavet. Het sikkert er det at 3 av de 15 tråere er bitt tatt ut av sin virksomhet og er bhtt inspisert av innkjøpskommisjonen. De 3 båter eies av U. S. Shipbuiding Corporation.og heter Cormorant, Tern og Lark. Edst i trioen er Cormorant, som har vært i den okae fiskerfåte i de 1Si'Ste 15 år. Den er 150 ifot ang og har en kapa1sitet på pund fisk.»larc«har vært i tjeneste i 10 år og har en \Japasitet på pund, mens»tern«har vært i den okae fåten i 3 år, er 130 fot ang med en kapasitet på pund. Mr. McHugh har karakter~sert dette som noe som ikke bare vi være et avorig sag mot hee New Engands fi.skeindustni TLen som også vi gjør.e hundrer av fiskere så ve som fisketiv.irkere og»pier workeris«arbeidsøtse. Han forfekter o~så at båttypen som er sogt ti»the army«ikke er den riktige type for dette fiske ISOm krever i eet minste 21 da1ger i sjøen. )\IIcHugh sier at Boston-båtene ikke er konstruert for så ange turer. Noen båteiere i Boston er imider-tid gad over muigheten ti å bi av med sine båter på grunn av de høye driftsomkostninger i etterkrigstiden, den!sterke innfytdse av importen utenfra og tidigere organisa5j onsvansker. Dansk fiske i første kvarta Totafan~sten av satvannsfi1sk i Danmark i fønste kvarta 1949 var iføge»fiskeribadet«58,5 mi. kg mot 51 mi. <Jg i samme periode i fjor. Omkring havparten av tiveksten faer på incustrifisk, hvorav det be brakt i and 11,4 mi. kg mot 8 mi. kg i Sidef:Lsket har ogiså gitt betydeig mer i år enn i fjor, nemhg 14,5 mi. kg,st,ørre sid (1. og 2. 1Sort.er<ing) og 4,3 mi. kg bri!sing og småsid mot henhodsvis 11 m,i. kg og 1,6 mi. kg i Utbyttet av torskefisket i første kvarta i år er nesten nøyaktig som i fjor, itt over 20 mi. kg. F~sket etter rpdspette viser en vesentig tibakegang, idet det bare be tatt 2,3,mi. kg mot 4,5 mi. kg i Av å be eet i fr6rste kvarta f,i,sket kg, av Ørret kg.og av fer.skvannsæiisk kg. I taene er tatt med 5,5 mi. kg sid og brising samt bortimot mi. kg industrifisk som be br.a,<jt i and av utenandske fartøyer. Eksporten av fensk.satvanns fisk var i første kvarta m.i11. kg, herav b. a. 12 mi. kg sid og brising, 6 1ni. kg tor sk og 1,7 mi. kg torskefiet. Emporten av fersk fi.sk i rf,ønste kvarta 1948 var hare it1t over 12 mi. kg. I månedene januar og februar brakte danske fartøyer i and i britiske havner i at ca kg f isk, vesentig rødspette. Ta for 1nars foreigger ikke ennå. Sovjetsamvedet bygger 20 fiskefartøyer i Sverige. IfØge en notis i»the Fishing Ne\v.s«for 14. mai ska det ha vært underte,gnet en kontrakt meom den rus.siske handesdeegasjon i Stockhom og A/B Forenade Sipar och Varv i GØteborg ang. bygning av 20 fiskerfartøyer. 237

8 Nr. 20, 26. mai 1949 FartØyene som ska bygges etter Norske V er i tas reger ventes å v,ie koste SV. kr pr. stykk og ska everes i 1950 og FartØyene ska være av den vanige svenske vestkys<ttype 75 fot ange på 35 nettotonn. Ordren v~i bi det meom 5 vestky,gtverft. A/B Forenade Sipar och Varv er en feesorgan~sasjon som eies av et større anta svenske småskipsverft. Kanadas kippfiskeksport mars Fisketype og eksportand Lettsatet to1'sk) over 43 pst. vanninnhod: Kuba.... U.S. A.... Lettsatet torsk) 1tnder 43 pst. vanninnhod: Bermudas.... Kuba.... Pue,r,to Rico U.S. A... J am,aica Leeward- og W,indward-Øyene.. BraJsi Tungsatet torsk) over 43 pst. vanwinnhod: Puerto Rico.... U. S.A.... Tzmgsatet to1'sk) over 43 pst. ~ anninnhod: B ern1udajs Jamaica... Britisk Guiana Trinidad Leev.rard- og \ivindward-øyene Brasi Kuba.... Dominikanske RepubEkk.... Haiti.... Nederandsk V,estindia.. Panama.... Virgin Isands Puerto Rico U.S. A... Grekenand Itaia Cos;ta Rico Mars cwts Totaeksport Tota cwts Dansk fiske i apri måned.»fi~skeri.badet«skriver at vænforhodene og,så i apri var gjennomgående ugunshge. Dette i foi-hincese med mange heigdager og fere ~steder dårige forekomster av fisk ga en de nedgang i fangstene. Den JSamete fangtsrt av fisk og krepsdyr innbrakte ti danske havner var i at på ca. 16,2 mi. kg, hvorav ca. 1,6 mi. kg be brakt i and av 1svenske fartøyer. Sammeniknet med mars var eet en nedga;n1g på ca. 3,9 mi. kg, mens det i forhod ti Cpri 1948 er en Økning på ca. % mi. kg. I.månedens Øp be det av fer,sk fi.sk e(!sportert i at ca. 8,3 mi. kg mot ca. 6,0 mi. kg,i apri i fjor. I dis se ta er direk.te andinger i fremmede havner ikike medregnet. Av den samete fangst be ca. 19 pst. brakt i and fra NordsjØen, ca. 44 pst. fra Smgerak, Kattegat og Limfjorden og ca. 37 pst. fra Bethavet, Øres.unc og PstensjØen. Månedens største Hske be torskefisket som ga 5,7 mi. kg eer ca. 35 pist. av den samete fangst. Av sid og brising be det.brakt i antd 4,0 mi. kg. Fan,gsten av fa~tfi,sk var 2,6 mi. kg, og tiførsene av inclustrifisk 2,9 mi. kg. De resterende 1,0 mi. kg bestod bant annet av ca kg hyse, hvitting og!sei, ca kg å 'samt ca kg ferskvannsfisk Av den ~samete tonskefangst be ca. 4,5 mi. kg innbrakt fra Bethavet, Øresund og Østersj50en, mot ca. 5,1 mi. kg i tnars. StØPsteparten be fi,sket ved Bornhom. Av 1Sidfan_g1sten bes~toc 3, mi. kg av større sid ( 1. og 2. sortering). Dette er bare itt over havparten av fan 1 g sten i mans. De største siceæangster be tatt i Skagerak, men utbyttet be her angt fra ~så godt som foregående måned. Siden be tatt med rt:rå. Dessuten be det med bunngarn tatt,særdees gode fang;ster av meget fin kvaitet ved Fensborg og Aabenraa. Kanadas fiskerier i mars måned I sin,mansutgave oppyser»monthy Revie\v of Canadian Fisheries Stabstios«at det i mar s i at be brakt i and tonn fisk eer 22 pst. mindre enn i mars måned i fjor. Den totae fang1st i før.ste kvarta utgjorde tonn eer 20 pst. mindre enn i samme tidsrom i På Atanterhavskysten be det i mar:s brakt i and 7652 tonn, 38 pst. mindre enn :i samme måned i fjor. Den samete fan,g1st i kvartaet er dermed kommet opp i tonn. Dette kvantum igger 20 pst. avere enn i fjor. Knappheten på fisk o11nfattet.så å si ae fiskearter, men var særig påtakeig f,or >Sardiner ( smås.ic). Av viktigere fiskesag er det i før!ste kvarta hsket på Atanterhavskys,ten 7984 tonn torsk, 4636 tonn hyse 2384 tonn sardiner og tonn smet. På Stiehavskysten utgjorde totafan_g1s:ten i mars 3157 tonn og i hee første kvar.ta tonn. Fangsten i mars er dobbet så.stor som i mars 1948, men totafangsten i første kvarta i år igger 20 psit. avere enn i samme kvarta i fjor. Sidefangstene i mans, 1942 tonn, var ubetydeige i Iforhod ti februar, men ikeve ti ganger så store som i mars Av totafangsten på Stiehavskysten i første kvarta utgj.orce siden den con11inerence de, nemhg tonn. Fisket etter andre arter utbrakte bare 2704 tonn. Det er i årets tre første måneder bitt omsatt mer fiisk i form av fer.sj<: fiet enn i samme tidsrom i tfj or, mens eet 238

9 Nr. 20,?6. mai 1949 ti gjengjed er bitt frosset et mindre kvantum fiet i år. 36,3 pst. av torskefang1stene på Atanterhavskysten gikk ti fer,sk filet i fø.r.ste kvarta 1949 mot 29,0 pst. i fømte kvarta ,1 pst. be anvendt ti røket Æiet og 15,8 p.st. ti frossen fiet. I 1948 var taene henhodsvis 33,6 o,g 22,4. Av,sardinfang,s.tene er 96,0 pst. bitt anvendt ti hermetikk. Den nedadgående pri stendens for fiskevarer som be påvist i januar fortsatte også i februar. Engrosprisindeksen = 100) for fisævarer f.or februar var såedes 260,2 mot 261,1,i januar. I februar 1948 var indekstaet 243,2. Trass i a t prisindeksen for fiskevarer har vi>st nedgang de s1ste par måneder hoder itnidertid fiskeprisene seg bedre oppe enn prisene på kjøtt og fjærkre og prisen på ae næringsmider >Sett under ett. Indekstaet for kjøtt og fjærkre fat såedes fra 264,9 i januar ti 257,3 i februar, o1g indekstaet for ae næringsmider under ett viste 202,0 i februar mot 205,2 i jan u ar. Leveomkostning.sindeksen er fat.fra 159,5 i januar ti 159,2 i februar. Det.oppy>Ses at før.stehåndsp.ris.en på tonsk for Haifax var 4.Y:i cents pr. pund den 15. mars både 1949 og tonn dansk satet torsk ti Portuga. IfØge handesavtae meom Danmark og Portuga ska Danmark i tidsronunet. apri mar:s 1950 kunne evere 1500 tonn torsk. LfØge sakens natur dreier det seg sevs<lgt om satet Æ1sk,.skriver»Fiskeribadet«. Litteratur. Arebes.ag ti å forbinde åren med båtdpen under roing. Patent nr Anordning ved årer. Patent nr Framgangsmåte ti å sette ut et syindri sk fiskegarn, samt far,tøy egnet for utfør.ingen av samme. Patent nr Overenskomst meom Fiskebåtredernes forbund på den ene side og Det norske maskjinistforbund på den annen side. Åesund 1948, 5 s. RemØy, Sverre: Stabiitet, singr,ing.og foris. 1949, nr. 19. Fiskaren "'V een, J. de : N oti6es over de vitsbehandeing aan boo,rd van trawers. Visserij-nieuws 1949, O v er s i k t, forts. fra s pp t.i agn 1009 h.forfangst1sid og ti hermetikk 1244 h mussa. I Bergensdistriktet har det vært godt forfangstsid ~iske,meom Sound og F itj ar, men det er -sn1ått med nmsisa og smås1id. For Øvrig ruster snurpeibrukene nå for brisingfisket. For Bergens.di,striktet be det i uken opptatt h for.fang,stsid, Haugesundsdis~triktet 2859 h: - tis I at er det fisket S 402 h, hvoraw anvendt t~i eksport , agn h. Av s.måts ild er det ti:s. opptatt 1519 h, hvor1av 1254 h ti hermetikk. På SØrandet fort setter sildefisket. I uken be det opptatt kg hvorav eet me1ste be eksportert ti Tyskand ( 3 båter). Sefangsten.» Vesekani«er innkommet ti Åesund fra New Foundand med 9220 dyr og 160 tonn spekk. Ti TromsØ er eet kommet 4 skuter fra Øst:isen med dyr hver. Bas, Ronad: Haringvi.sserij met het echoood. Visserijnieuws 1949, Bestemme1se av fettinnholdet i sid ti hermehsk nedegg;ing Tidsskr. f. hermetikkindu&tri 1949, Dannevig, AH: Veksingene 1949, de store f,1skerier. N a:turen Dr.ost, H. S.: Het echoood as hupmidde om vis te vangen. ViSiserij-nieuw.s 1949, Overenskomst meom F,iskebåtredernes f.orbund på den ene side og Arbeidernes fa1gige andsorgani sasj on og Norsk SjØmannsforbund på den annen side. Gjedende fra 20. nov Åesund s. Engesk må og vekt omgjort ti norsk~ pund 0,454 kg cwt 50,8 )) stone 6,35 )) er an 170,47 iter gaon 4,54 tonn 1016 kg barre sid = 121,2 iter 239

10 z ~ 1\J _o 1\J?> 3 OI co co ~ ~ _.. ~-: ~"'. -. :;<_; Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk brising Frossen Frossen Frossen brising Fersk Fersk Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Fersk J Fersk sid i at vårsid storsi fetsid forfangst og små- sid i at vårsid storsid fetsid fo~~1gst og fisk i at torsk ange sei hyse makre kveite fyndre sid sid småsid TOLLSTEDER Stat. nr. _Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.~- Stat. nr ~ i ; tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad o Oso Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund F O Bergen Forø._ Måøy... ; Åesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær... - Tromsø o O Hammerfest Vardø Andre I at.~ Fersk I uken*)... ~ =-1~ n ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av uketaene ikke atid stemme med taene for i ate. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utførseen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Frossen Tørrfisk Kippå uer brosme pigghå håbrand aks Steinbit rogn fisk fisk i at torske- frossen seifiet frossen hy:,e- frossen makre annen tisk i at fisk i at fiet torsk sei fiet hyse TOLLSTEDER Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr s HP z.6a.65.6s a Stat. nr tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad Oso Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre Iat.~ s u m 183 I uken*) Stat. :e tv o ~

11 - 1\) ~...Jo. TOLLSTEDER Fredrikstad Oso... ".. Kristiansand S... Egers1md... Stavanger... Kopervik... Haugesund... Bergen... Forø Måøy... Åesund... Mode... Kristiansund N... Trondheim... Bodø... Svovær... Tromsø... Hammerfest... Vardø... Andre... I at.~ I uken~ TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.... Egersund..... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø... ;.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N... Trondheim Bodø... Svovær.... Tromsø.... Hamm.erfeE-:..... Vardø.... Andre.... I at... I uken*)... -' Sideme Fiskeme Tang me Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St.-nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 444-n a a ~ tonn tonn tonn tonn tonn t'jnn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn ~ , ~ ~ -= ::t ns , =- --r =--=--=--=-~ ~ :506 Andre forstoffer Stat. nr tonn Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet Krydder Krydder Satet Satet Røykt Reker Andre Hermesik vårsid storsid fetsid skjærsid Nordsjø- isands- brising sid satet fisk Hummer rogn sid skadyr tikk i at sid sid brising i at i at Dampmedisintran Stat. nr h Botte- Avfas- Se-, R_åmedi-~ Bank- ~Fk: Brun- Håt ~veite- Seo'e nose og Si?e- tran og Herdet Stearin Fett- ~iske- Guano k~bbe- Annet smtran tran t an tran ran oje m. v. J sperma- oje tran- fett m. v. syrer hm skw..n og --::::-:----- ran settoje grakse kappm. Stat. nr Stat. nr., Stat. nr., Stat. nr.[ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr i Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. ~~~~-~~147~! ~ n zs. 3 i4.3z h ~- h 049 h h h kg h h h h 1 tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn oi s n ~ = m ~-=----y sg = =--=----=--= Stat. nr tonn Stat. nr. tonn 2 ::"' 1\:) 9 1\:) 9> 3 ~- (O ~ (O

12 Nr. 20, 26. mai 1949 EKKOLODD- RADIOTELEFON - BÅTLYSANLEGG- SKIPSINSTAL.LASJONER TEKNISK BUREAU NYTT AKSJESELSKAP TELEFON STAVANGER TELEGRAFER.,TECNIC" Put r,,at 9 tødtt er Oto. Serven frondhem. Krcenu VESTERAALENS Rof R. Pettersen Afs Fryseri Stokmarknes Kjøper hvakjøtt, sid og fisk. Omsetter agnsid. DAMPSKIBSSELSKAB Teegramadr.: Riddervod. Teefon nr. 13. Mehamn Fiskarags Produksjonsag Teefon nr. 11 Teegramadresse : Produsent PostbQks 11 Samvirkekjøp av ae sorter fisk Tørrfisk - satfisk - tran seges v. Samvirkesag, Tromsø Ferskfisk seges v. Fiskernes Ferskfiskomsetning, Tr.heim Vann - Soar - Smøreojer Norges Makreag s;l Kristiansand S. Makrefiskernes sagsorganisasjon Eksport av fersk, frossen og satet makre. Sentrabord Teegramadr.: Norgesmakre. HENRY FR B F\ K K, Bodø i::~~~r:;gr~sse: Fribakk. Radio - Skibsradioanegg - Båtys- Ekkoodd Rep.verksted for radio og båtysanegg LAKS- & VILDTCENTRALEN Evegt. 32, Oso Teefoner: , , , Teegramadr.: Røkeaks. Fersk fisk en gross- Eksport- Røkeri. Kjøper: Laks, kveite, å, hummer, hvakjøtt. M Q L S E N Eksport av ae sorter ve behandet ' fisk, Tørrfisk, Satfisk og Tran. Disp Oav s. Osen Tankanegg for Norsk Brændse- Teefon 10 a - 10 b oje. Smøreojer og Fett Nord vågens Fiskeproduksjonsag Nordvågen i Finnmark Kjøper ae sorter fersk fisk. Omsetningsedd: Fiskernes Ferskfiskomsetning, Trondheim, og Fiskeines Samvirkesag, Tromsø. Tranmeieri - Egn.erbuer. Teegr.adr. Fiskarsamvirke. Tf. 18 a. HILMAR SJØGREN - Nordvågen Tran- og fiskeforretning. Teefon 6-9 She tankanegg. Vann og smøreojer. Richard Foer Jr. A.s - Honningsvåg IMPORT- EKSPORT Sat - Tørrfisk - Ferskfisk - Satfisk - Tran SALMON DYB & CO. A.S EGERSUND Eksport av Fersksid, Satsid og Fisk Tf. 333, 334, 335 Laks, Hummer, Reker Te.adr.: Sidedyb H Y D R A U L K A/s BRATTVÅG Hydrauiske Dekksrnaskiner for fiske-, frakte- og rutebåter 1 Teegramadr.: Hydrauik, Brattvåg Riksteefon: 29 og 35, Brattvåg N. RASCH- Skjervøy Etab Teegramadr. Kii Assortert Handes forretning- Fiskeforretning Tankstasjon for Norske She - Dampskibsekspedisjon FLORØ SLDOLJEFABRIK, Forø Grunnagt av G. Haus - Inneh, : Kjed Haus Teegramadresse: csidoiefabrikt eer thaus1 Riksteafoner: Kontoret nr. 57, Fabrikkeu nr. 26 JOHAN MOY A.S Trankjøper siden 1890 Produserer: SILDOLJE SILDEMEL og TANGMEL OSLO Teegr.adr.: Jodem Teefon