FISKETS GA. Fiskerioversikt for uken som endte 23. august Ufgiff av Fiskeridirektøren

Transkript

1 FISKETS GA Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 8. august 958 Nr. 5 Abonnement: kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefon 000. Postgiro nr. 69 B. Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte. august 958 Det var forhodsvi~ bra, værforhod og overveiende bra fiske. Finnmark ga hyse og seifisket godt utbytte. Troms hadde bedre fiske enn i de nærmest foregående uker. Vesteråen fås det nå en de sei på garn. Møre og Romsda hadde betydeig tigang både på fisk fra bankene og fra kysten. Sogn og Fjordane hadde stor tigang på hå, mens fisket fra distriktene sørover omtrent var som vanig. Makrefisket var mindre enn ukene før, men bra. Størjefisket var forhodsvis bra. Fet- og småsidfisket hodt seg omtrent på samme nivå som uken før for distriktet Buhomsråsa-Stad, men bedret seg noe i Nord-Norge. Brisingfisket ga en de fangster på indre Osofjord. o:rivgarnfisket ved Isand var ujevnt, men for det meste bra. Fisket i Finnmark: Vestt;råen: Det drives et meget godt hyseinefiske på strekningen Vardø-Kjøefjord og bra torskefiske. Seifisket bedret seg betrakteig i Vestfinnmark og for Nordkapp, VIåsØy og ti des for Hasvik. Ukefangsten kdn opp i 5 tonn mot 84 tonn uken før. Av fangsjten nevnes 496 tonn torsk, 6,6 tonn hyse, 80, tonn sei, tonn brosme, 5, tonn kveite, 9,6 tonn fyndre, 5 tonn steinbit og 6, tonn uer. Av seifangsten på 80 tonn b,e 07 tonn hengt. T-ronzs: Ukefangsten oppgis ti 6 tonn mot 8 tonn uken før. Det be brakt iand 8,9 tonn torsk, 87,7 tonn sei, 0, tonn brosme, 06,6 tonn hyse, 0,9 tonn kveite, 0,5 tonn fyndre,, tonn uer,,() tonn steinbi,t, 98, tonn størje og 8 tonn reker. Andenes meder om smått fiske. UkefangSten be,tonn, hvorav 5,5 tonn sei. Av denne be 7 tonn tatt med garn og 8,5 tonn med not. Bø meder on ukeparti på 0 tonn sei vesentig fisket i garn. Levendefisk: Av evende sei be det fra Levendefiskagets di SJtrikt tiført Trondheim 5 tonn. Bergen be fra Sogn og Fjordane,tifØrt 9 tonn ev. småsei, fra Hordaand 9 tonn. Rusefisket etter torsk er kommet i gang på ny og føringen fra Trøndeag tar ti i uken ti, 0. august såve ti Trondheim som ti Bergen. Banhjishet) k.ystfishet: r ord mø-re meder om ferskfisktigang si~te uke på 58 tonn, hvorav nevnes 4 tonn torsk, 5,8 tonn 45

2 Nr. 5, 8. august 958 sei,, ~tonn hyse, tonn kveie og 4:,6 tonn hå. Sunnrnøre og Rom5da hadde tiførser på 67 tonn, hvorav ~ tonn torsk, 4 tonn sei, 4 tonn ange, 6,8 tonn båange, 90 tonn bro5me, 40 <tonn hyse,.)0,6 tonn kveite, 8 tonn hå, ;9 tonn skate,, tonn ysing samt itt å etc. Sogn, og Fjordane hadde uketigang på 958 tonn fisk, hvorav,5 tonn torsk, 0,4 tonn sei, 0,6 tonn ange, 0,9 tonn brosme,,6 tonn hyse,,5 tonn kveite, 806 tonn hå,, tonn kveite samt en de størje. De.forhodsvis store håtiførser har ført ti prisnedgang, idet det nå kun kan bys fiskerne 8 øre pr. kg. Imidertid synes de sorn de ikke vi fiske medmindre det oppnås ninimum 40 øre. Hordaand hadde ukefangst på,5 tonn, hvorav orttahe 9 tonn ev. småsei, sant dessuten 6,5 tonn død sei og yr, ~ tonn tornk, 6 tonn ange og brosrne, tonn hyse, 7 tonn småsei ti for, tonn reker og 80 tonn hå. Rogaand hadde i uken 90 tonn fisk og 5 tonn å. Skagerakkysten hadde fi,sketigang på 55 tonn fisk og tonn å. Osofjorden (Fjordfisk) hadde 4 tonn fise J\!Iakrefisket ga ukefangst på 90 tonn tatt med snurpenot og på harp. Uken før be det fisket 50 tonn. Størjefisket ga ukefangst på 65,7 tonn eer det sarnne som uken før. I at er det fisket 877,5 tonn. Av ukefangsten be 5,9 tonn fisket sør for Stad, 5, tonn i Sunnmøre og.rmnsda og 88,5 tonn i Norges Råfiskags distrikt - mest i Vesteråen. Skadyr: Av reker hadde Osofjorden, tonn kokte og 0,5 tonn rå, Skagerakkysten 9 tonn ZJokte og 4 tonn rå, Rogaand 0 tonn kokte og 4 tonn rå, Hordaand tonn kokte, K ris,tiansund N 50 kg, Trorns 806 ± kg. Fjr:rne farvann: rti Aesund innkotn en enket båt fra Isandsryggen ned 500 kg kveite, 000 kg sa.tfisk og 000 kg rund fise Fet- og småsidfisket: N ord-n otge hadde ukefang~t på 4 60 h mot 670 h uken før. Det var bedring for ae tre nordhge fyker, mest for Troms. Finnmark hadde ukefangs,t på L0 h, hvorav på Varanger 000, Ata 40. Troms hadde 770 h, hvorav på Usfjord 50, Øyfjord, Senja 600, Sifjord, Senja 50, Rødsand. Senja 990, Torsken 50, Sørreisa 400, Kvernsund, BjaTkØy 60, Kasd:jord, Trondenes 840. Det er småsid en får i Senja og den everes ti sidoje. Nordand hadde 490 h, hvorav på O.foten 970, Hegeand 950 h. Buhomsråsa-Stad: Det be i uken fisket ca. I 500 h i Sør-Trøndeag, 5500 h på Nordmøre og 000 h i Romsda. Sarnet ukefangst be på 5 8 h fetsid og 48 h småsid, hvo~av henhodsvis satet 060 og 8, ti hermetikk og 78, 5idoj.e 850 og 67, agn 4507 og 8,.fersk innenands 6 og h. SØr for Stad var fisket småh med 5 h småsid i dis triktene nord for Bergen og 09 h mussa sør for Bergen. Brisingfisket ga 770.skj. brising og 0 skj. banding i distriktet nord for Bergen og 50 skj. brising og 70 skj. banding sør for. Risket på Indre Osofjord fortsatte og i ukens øp be det anmedt fisket 000 skjepper. På Indre Osofjord er det siden gjenåpningen i at anmedt stengt skjepper og man regner at opptaket vi utgjøre skj. Sidefisket ved Isand be drevet under bra værforhod og rned ujevne, men mange bra fangs,ter for drivgarnbåtene. Summary. The weather conditions Temai ned favouraje. This week Finmark had andings amounting to 5 tons white fish against 84 tons ast week.j incu.ding 496 tons of cod) 7 tons of haddock) 80 tons of saithe) tons of tusk) 5) tons of haibut) 9)6 tons of jjaice) 5 tons of catfish and 6) tons of ocean jjerch. The Troms andings of 6 tons were about doube those of ast week's and incuded 84 tons of cod 88 tons of saithe) 07 tons off haddock and smaer quantities of other hinds. The Niøre og Romsda andings of 75 tons in- 45

3 Nr. 5, 8. august 958 cuded 5 tons of cod) 55 tons of saithe) 4 9 tons of ing and tusk) 5 tons of haddock) 4 tons of haibut) 9 tons of skate) tons of hake) same dogfish) paice etc. In Sogn og Fjordane 958 tons of white fish were anded) incuding 806 tons of dogfish) and in Hordaand 4 tons of white fish incuding 80 tons of dogfish. andbrakt fisk i Troms i tiden. januar-. aug. 958 Fisketsort Anvendt ti Mengde Ising og Sa Henging Herfrysing ting metikk tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre 8 8 Uer 0 Steinbit Størje Annen Reker I at j6 / Z 69 Tran 54 h Rogn h, hvorav satet 67, fersk 686 h The mackere andings amounted to 90 tons or 0 tons ess than ast week. The tuna fishery jjroduced the same tota catch as ast week's or 66 tons. The tota andings so far are 87 8 tons) which is consideraby ess than ast year's corresponding catchfigure. The sujjjjies of prawns were satisfactory. The fat and sma hen ing fisheries inproved in N orthern N onvay and especiay in waters off Troms county. This week's catches amounted to 4 60 hectoitres comjjared with 670 hectoitres ast week. The Buhomsråsa-Stad district had simiar andings to those of ast week's) 5 8 hectoitres of fat herring and 48 hectoitres of sma herring. The sprat fishing in inner parts of Osofjord continued and 400 hectoitres were caught. The herring fishing with driftnets in waters off I ceand gave severa good catches and may be described as good. N ANTHONISEN & CO. BERGEN TLF. 07 KJ"'per av t"'rrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kj"'eager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. Eti~~9t As Hafdan Nagegaarc ~:~ ~~ :::J BERGEN Kjøper T rrf'isk Satf'isk Sid Rogn CHR. BJELLAND & CO. AS, STAVANGER 45

4 Nr. 5, 8. august 958 Anvendese Mengdeutbyttet av det norske fisket i Lodde og Sf~~ie- torsk Fersk Frysing Henging Sating Hermetikk Oppmaing Agn I at Av dette i uken Jan.- jui og uken som endte 9. august 958. Tonn s 88 8 S6s 4 I at Av dette i uken Januar jui s 78 Bygger hovedsakeig på foreøpige ukeoppgaver fra fiskesagsagene. Ettermedinger og korreksjoner bir ikke tatt med i uketaiene, men kommer bare med i taene for «I at». Herav er 9 7 tonn (råfiskvekt) brakt direkte i and som satfisk. Dette tisvarer 84 tonn satfisk. Av dette 8 99 tonn sjøtivirket fisk svarende ti 9 tonn tørrfisk. Isands sidefiske. Utandet. IfØge underretning fra Fiskifjeag Isands utgjorde utbyttet av Isands sidefiskerier ti 6. august 0 7 tnr. cutsid (i fjor 90 7), tnr. sukkerbehancet (i fjor 4 65), 9 77 tnr. krydret (i fjor 894), i at 87 0 tnr. (i fjor 90 7), fabrikksid 97 7 h (i fjor ), HS h frossen vare (i fjor 665). Det skotske sidefiske. I uken.som endte 9. august var fangstresutatene mer oppmuntrende, skrives eet i «The Fishing News» den 5. august. Fisket fra ae havner viste en avgjort bedring i forhod ti de to fo regåendc uker. For Fraserburgh og Peterhead be torsdagen beste fangstdag. Også Shetandsfåten hadde noe bedre fiske enn uken før, men det var tydeig at fisket der ikke kunne vare ved stort enger. Lerwick fikk for øvrig inn sesongens største fangst på 50 crans i beretningsuken. :Fangsten be sogt ti sating for 6 sh. pr. cran. Kvaiteten var i det store hee god, dog ti des noe for fet. Satere, hermetikkfabrikker, fryserier og «p et food» -fabrikanter var i stand ti å skaffe seg gode forsyninger. Prisene for sid ti hjemmemarkedet varierte fra 87 sh. i Lerwick ti 6 sh. pr. cran i Aberdeen. For sid ti hermetikk og frysing be eet betat 60 ti 0 sh., sating 60 ti 8 sh., «pet food» 50 ti 58 sh, Aberdeen hadde ukefangst på 89R crans det på 5 fangster, I<raserburgh hadde L550 crans, Peterhead 450 crans og Lerwick 550 crans. Bra tysk oggerfiske, mindre bra tråsidfiske. «AFZ» for 6. august oppyses eet, at ca. 0 vest-tyske fiskedampere og 04 oggere detar i sidefisket i Nordsjøen. \{ens tråsicfisket ikke har fat hedig ut, idet utbyttet ti begynnesen av august igger betrakteig under fjorårets, har oggerfåten gjort eet bra og har et itt større utbytte enn i fjor. Damptråeme iandbrakte i jui bare 0 0 tonn sid ti spisebruk, hviket bare er itt over to tredjedeer av motsvarende fangst i fjor. Loggerfisket på sin side, som begynte i sutten av mai, har ti begynnesen av august utbrakt kantjes eer om ag 000 kantjes mer enn i samme tidsrom i fjor. De u tschen Heringshances-Geseschaft, Bremen, som omsetter oggerfangstene erkærer seg tifreds med såve kvantitet som kvaitet. Etter avsutningen av matjessesongen går man nå etter fetsic. Det synes å age seg derhen at også den senere fusicfangst kan ventes å få et tifredsstiende forøp. Stort sett har man kunnet etterkomme detajhandeens krav, men eet vi muigens oppstå en knapphet på matjes senere. I motsetning ti tidigere sesonger kan det denne gang såes fast, at eet er bitt innbrakt forhodsvis mindre av storfaen vare. Loggerne er fortsatt beskjeftiget med fangst, fortrinnsvis av de middes og mindre sorteringer. Prisnivået fo-r oggersic er stabit. En herti medvirkende faktor er at siden ikke auksjonsomsettes, men at prisen retter seg etter tibud og etterspørses større angsiktighet. DHG må ved prisdannesen hode seg såve produksjon som avsetning skarpt for Øye. Herved bir det tae om innrømmeser, idet den store konkurrent Hoand på grunn av sine oggerfiskeriers bedre stiing har en gunstigere kostnadsbasis. Den tyske oggervare må hodes på et konkumansedyktig prisnivå. Det krever innrømmeser på oggerseskapenes inntektsside. Sevsagt faer dette ikke ett for oggerfisket, som har måttet oppbygge og modernisere fåten med høy ånekapita. Hvor sterkt man imidertid hoder på den høye standard firemgår av, at man tross kostnadskemmen gjennom hee sesongen ganer og sater fangsten på havet. I Hoand hvor også oggerfisket har store utgifter sutter man som kjent i oktober med å gane siden på sjyjen. Ganingen bir foretatt på and etter everingen. I motsetning ti disse stabie priser har noteringene for fersk sid fra tråerfisket på grunn av ivig etterspørse og små tiførser steget betrakteig. I sutten av forøpne uke måtte man betae oppti 8 pfennig pundet på auksjonen. I fiskerikretser antar man fm øvrig at de små tråerfangster skydes ugunstige oseanografiske forhod, og spesiet en ugunstig temperattinncssig fordeing av vmriiagene. I henhod ti de seneste medinger fra fetene har det yært en bedring i tråsicfisket. Om det dermed ar seg gjøre å vende sesongens dårige og det dårige fjorårsresutat ti det becrc 454

5 Nr. 5, 8. august 958 kan foreøpig ikke besvares. Om eet ikke med eet første ved hjep av økende sidetiførser ar seg gjøre å få trykket prisene nedover kommer fiskeriincustrien i en meget prekær situasjon. :Med de nåværende priser tør etterspørseen etter dens produkter neppe kunne oppretthodes. Østerikes innførse av fiskevarer. kvarta I\Ied den offisiee statistikk som kide gis vedagt en opp gave over Østerrikes innførse av satvannsfisk og sid, fersk og frossenfisk, satet, røket, tørket, herunder også sid-, fiske- og skadyrhermetikk, tran, hercede ojer, fettsyrer i. kvarta 958. Ti sammenikning er også anført innførsen i mengde det samme tidsrom 957. Varesag. De viktigste and. Satvannsfisk, ogsft sid, fersk o/ e frossen. Tota Vest Tyskand Itaia.... Danmark.. Storbritannia Isand.... Nederand.. Norge.. Sverige Tyrkia Sid og fisk, satet, røket trjrkct. Tota Vest Tyskand.. Itaia.... Begia-Luxemburg Danmark.. Jugosavia N cd erand.. Norge.. Poen.. Sverige.. Fiske- og skadyrhermetikk. -rota Vest Tyskand.. Danmark.... Jugosavia Norge.. Portuga.. Japan.... Marokko.... Canada Tran ti tekn. og med. bruk. Tota.... V. Tyskand Storbritannia Isand.... Nederand.. Norge.. Sverige kg G 9 0 L7G L6 H s 00 kg 5 48 IL! 60± N '! Ienece ojer tij tekn, bruk. 00 kg 000 L Tota V. Tyskand BegiajLu:w=mburg Danmark.. Nederand Sverige De Forente Stater Argentina.. Stearinsyre. Tota... V. Tyskand BegiajLuxemburg Storbrritannia Nederand.. Norge Sveits.... Eainsyre. Tota... V. Tyskam Nederand.. Norge.. Sverige.... Sveits Andre fettsyrer enn ovennevnte og enn kokusfettsyre. Tota.... V. Tyskand Nederand.. Norge.... Sveits L ' R 4 Østerrikes innførse av sid/fiskeme. kvarta kg ' ?vfec den offisiee statistikk som kide gis nedenfor en oppgave over Østerrikes innførse av dyrefor av fiskeavfa i. kvarta 9!)8. Ti sammenigning anføres også innførseen i mengde i eet samme tidsrom 957. Dyrefor av fiskeavfa herunder sicjfiskeme. Tota.... Vest Tyskand.... Itaia BegiajLuxemLurg.. Frankrike.. Isand.. Ned erand Norge... Sveits.... Port. v. Afrika Storbritannia H kg 000 s 00 kg " 8 67 OG "

6 Nr. 5, 8.=august 958 Svensk fiske. «Svenska Vastkustfiskaren» skriver 0. august at Fadensidfisket, som i de siste 0 årene het har dominert denne de av året, nå er kommet i fu gang med detakese på 5 båtag. Stormfut vær og andre forhod har bevirket dårig fiske. Ved Wakerbank og Patch han enkete ag gjort fangster visse dager, mens fisket på den egentige Fadengrund hadde vært misykket ti beretningstidens utøp. Siden har vært stor og fin. Noen ag har forsøkt etter sid på Egersundbanken, men utbyttet be at i at ite. I en de tifeer be det imidertid tatt en de hyse sammen med siden. Da sidefisket hodt seg dårigere enn beregnet har sve ura 4. august gitt adgang ti å føre and bifangster av hyse og hvitting. Også på de mer hjemige fet var sidefisket smått. En de ag drev hysefiske med snurrevad på Viistbank og Korabank med bra utbytte. Tråfisket etter fisk i Skagerak og Kattegat ga heer ikke ysende resutater. Et pa'r ag everte imidertid ved et tifee 50 kasser rødspette hver, som var bitt tatt nord av Hansthom. Sei og yr gimret med sitt fravær. De svenske rekefiskerne stoppet i feesskap driften i tiden 8. jui-9. august. Tråernyhet. I henhod ti en notis i «Svenska Vastkustfiskaren» (0, aug.) har rekefiskerne i Mexicogufen tatt ti med å anvende to mindre tråere istedenfor en stor på 90 eer 00 fot. Tråene sepes tett etter hverandre den ene fra styrbords og den andre fra bakbords side. En de reketråere påstår at fangstene med dette fangstutstyr bir oppti 0 pst. større enn med en stor trå. Fremgang for dansk fiskeeksport. «Dansk 'iskeritidende» 8. august oppyses det at det fra Danmark i første havår er bitt eksportert fisk og fiskevarer i en mengde av tonn ti en verdi av 59, mi. d. kroner mot 7 76 tonn ti en verdi av 6,6 nii. k:oner i samme tidsrom av 9!J7. Stigningen i mengde utgjør dermed tonn og i verdi mi. kroner. Der er stigning i utførseen av ferskfisk og fiet, hvis v~rdi var 09 mi. kroner mot 96 mi. k roner i første havår 957. Ennvidere er det stigning i eksporten av tivirket fisk, hvori inngår fiskeme. Det er utført for 0 mi. kroner i fiskeme mot 7 mi. kroner i fjor. Japanerne finner at bått og grønt ys fanger mest skadyr. «The Fishing News» (5. aug.) innehoder føgende: «Prøver som i Japan har vært gjennomført over et engre tidsrom har gitt forbausende resutater, som synes å bevise at innføring av en yskide kan øke fangstbyttet betrakteig, Sjefen for den japanske fiskeriforsøksavdeing, dr. Sasaki har skrevet om dette i Buetin of the Japanese Society for Fishing Science, og gir føgende oppysninger: Prøver be først utført med en gruppe på tre garn, hvorav kun det midterste hadde ampe pasert «at its base» og rettet såedes at yset fat mot munningen. En ampe som brukte 6 vots 50 cykers strøm be benyttet og garna be brukt på varierende dybder fra en hav ti en og en hav favn. Man fant at pankton og små ynge øyebikkeig be titrukket av yset og at skadyrene innfant seg et minutt etter. Prøvene be satt i gang ved sonedgang og innhodet i de tre garnene be sammeniknet ved daggry. Mens det overhode ikke fantes noen ting i det ene ubeyste garn, og det annet kun innehodt tre krabber, innehodt det iuminerte ikke mindre enn 4 krabber og hummer. Fra først av antok man at titrekningen besto i en såkat «nærings-refeks» - det vi si at yset gjorde fisken suten og grådig etter mat, men nå tror man at det er yset aene som titrekker dem fysisk og at næringsemnets tistedeværende har sekundær betydning. Ytterigere prøver be utført i en satvannssjø. Her var det muig å iaktta skadyrenes oppførse nærmere, og man fant ut at fisken hurtig forsvant hvis yset be sått av, men at den vendte tibake øyebikkeig etterat yset be sått på igjen. En annen metode som be prøvet gikk ut på å benytte en de sammenføyete garn satt i V-formasjon med fere amper pasert i forskjeige avstander på oppti 60 fot fra dem. Disse be tent etter hinannen, idet man begynte med ampen engst fra garna.!'angsten be notert med jevne meomrom. Det be også gjort forsøk med en ang rekke amper, som be trukket angs bunnen i en betrakteig avere hastighet enn garnas. Man merket seg at fisken fugte yset i ae tifeer innti den kom inn i feen. Men de beste resutater som nå er bitt oppnådd i den kommersiee japanske skadyrfangst, be oppnådd ved bruk av et ys som kom fra enden av ganet og var rettet mot munningen. Ved den metode be fangsten mer enn fordobet. Lysets farge har også sin betydning, mener japanerne. Der er dete meninger om hvorvidt bått eer grønt ys er best.» Sør-Afrikas fiskerier og fiskeri-industri. I Øpet av 6 måneders fiske d. å. utenfor Cape Province og 4 tnåneders fiske ved w avis Bay er det aerede fanget "tons» av pichard, maasbanker og makre. Pichardfisket i 'Vavis Bay ventes som vanig å nå en totafangst på tons som er den årige kvote. På vestkysten av Cape Province har det bitt fisket store stimer av pichard siden februar, det var stor fangst av maasbanker i St. Heena-bukten, i at 0 09 tons (nær årskvoten på tons) som besto av 709 tons pichard, tons maasbanker og tons makre. Innen utgangen av juni var totafangsten ike stor som totafangsten pr. år i I betraktning av at fiskerne i Cape Province har hatt fere reativt dårige år, og da fiskemengden igjen synes å være titagende, er det gode sjanser for at myndighetene vi tiate fangst utover årskvoten denne sesong. Sardinfisket for Maine. I juiutgaven av «Fishing Gazette» oppyses det at sardinfabrikkene i Maine i mai og juni måtte konkurrere med kanadiske kjøpere om de begrensete sidefangster utfor Maine-kysten. Pakkere fra Nova Scotia og New Brunswick sendte både føringsfartøyer og astebier het sørover ti Portand for å få tak i de små fangstene av sid fra et fiske som kom så meget senere i gang i år enn andre år. De første fangstene for snur,perne var ikke større enn på 50 pund, men da sesongen gikk inn i sin tredje uke tok pakkerne i Portand og South-Portand ti å få rystet den kanadiske konkurransen av seg. Vanskene begynte da kanadierne hevet prisen ti $,4 pr. 456

7 Nr. 5, 8. august 958 bushe, mens de okae pakkere kun betate $ og hadde besuttet seg ti ikke å gå høyere. Fiskerne gjorde opprør og sogte ti kanadierne og «Down East markets», Noen betate oppti $ 0 pr. hogshead, mens fabrikkene i Portand-området ikke bød høyere enn $ 7,50. Gresk atanterhavsfiske. Augustutgaven av «Aeia» meder herom: Fiskeriseskapet «Zephyros~ har kjøpt den tyske!råeren «Gebriider Kahen>, som be bygget i 944. Fartøyets engde er 69,5 fot, bredde 0, fot, bruttotonnasje 559. Skipet gjennomgår nå reparasjoner i Hamburg og vi være kart ti kommende vår. Ivioderne dypfrysingsutstyr bir instaert og båten vi få en nytteastkapasitet på 00 tonn frossen fise Det annet havfisketråertitak «Evangeistria» S. A. (G. E. Arcouis) har suttet avtae om bygging av to nye fartøyer med 500 hk maskiner. Den første tråer vi bi evert seskapet om et år og den annen noen måneder senere. Dette seskaps fåte bir dermed på!5 skip. Det atantiske fiskeriseskap «Evridiki"s første fartøy, som be ervervet for 6 år siden, vi bi utsty rt med ny maskin på 000 hk samt forenget med 9 meter. Etter forengesen vi kjøeromskapasiteten utgjøre 00 tonn og skipets hastighet økes fra 9 ti mi. Det itaienske seskap «Samifi» ska instaere nye kompressorer samt to nye frysemaskiner ned en kapasitet på 0 tonn pr. døgn. «Evridiki»s disponent er Mr. Paraskevaidis. Med hensyn ti det nyig startede seskap <<Atantis» (ved :Mr. Paraskevaidis og Mr. Vasdekis) er det bitt oppyst at andeshaverne om kort tid kommer ti å undertegne kontrakter for kjøp av to tråere, som ska ombygges ti diesedrift med maskiner på 500 hk. Samtige disse skip ska operere utfor kysten av Nordvest Afrika. Det oppyses føgende om en tråer, <<Evangeistria I», som nyig er bitt evert ti rederiet Evangeistria, og som fisker ved den afrikanske vestkyst, fryser fangsten og everer den i Pireus. De viktigste instaasjonene i «Evangeistria I er: Hovedmaskin: B. w. Apha 498 på 080 hk ved 0 rpm. Generatorsett: To på 0 kw og ett på 60 kw, tota 00 nv. Tråvinsj: 0 hk tiknyttet gjenuom ward-leonardsystemet ti hver av 0 kw generatorene. Fryseriinstaasjoner: Ammoniakkanegg på kaorier pr. time omfattende 4 tunneer, som ved temperatur på minus 45 C fryser tonn fisk pr. 4 timer. Fryseromsinstaasjon: Direkte ammoniakk -ekspansjonsanegg på kaorier pr. time. Fryseromstemperatur: Minus 5 C. Skipets fart på prøvetur var 4.. knob. Bunkerstankene på 5 tonn gir fartøyet 70 døgns aksjonsradius. Instaasjonene be tegnet av ingeniør E. G. Arocuis og arbeidet utført i Itaia. FartØyets romkubikk utgjør 600 m motsvarende ast på 60 tonn frossen fisk. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 6. august be det i hoandske havner iandbrakt 557 tnr. satsid mot tnr. året før. Siden fisket begynte har det vært iandhrakt tnr. matjessid, 5 86 tnr. fusid, tnr. rundsatet sid og 48 tnr. tomsid - tisammen 94 tnr. mot 907 tnr. i fjor. Meding fra Fiskeridirektøren. RAPP OR TER FRA STUDIEREISER I tiegg ti de rapporter som sto kunngjort i «fiskets Gang» nr. 4 (s. 0) og nr. 5 (s. 69) 956 foreigger det nå rapporter fra føgende personer som har hatt stipendier av de mider som er stiet ti rådighet for produksjonsfremmende titak innen fiskerinæringen i Norge. Navn og adresse Konsuent Oav Karsti, Fiskeridirektoratet, Bergen. Formann Anton :Fotand, Nyhavnsbakken, Bergen, Bestyrer Thoraf Edand, Arenda. Bestyrer Ottar Sand, Vestresand i Lofoten. Herr Lars Riibe, Stamsund. Di:--ponent Trygve Dah, Haugesund. Studiefonnå Rapportens engde Studieopphod ved Low Temperature Research Station, Cambridge, (frossenfiskproduksjon). 58 s. Studieopphod ved satsidfirmaer i Sverige og Danma.rk. 5 s. Besøk ved diverse fryserier i Møre og Romsda og i Nord-Norge. s. Studier av rasjone drift og indre transport ved større tysk firma i fiskeribransjen. 9 s. Studieopphod ved tysk fiskerifirma. 7 s. Reise ti Hoand, Tyskand, Danmark og Sverige for å studere tivirkning, sag, foreding og markeds føring av sid. 9 s. Rapportene kan fåes utånt ti gjennomsyn for et kortere tidsrom ved henvendese ti :Fiskeridirektoratet, Kontoret for fiskersamvirke sosiae titak og undervisning, Bergen, 457

8 Nr. 5, 8. august 958 Mengde- og verdiutbyttet av det norske fisket i mai 958 og januar-mai 957 og 958. Quantity and vaue of the Norwegian Fisheries in.\ay 958 and January-.\aJ' 957 and 958 Fiskesorter og sagsag species and sa es organizations VIai 958 Januar-mai 958 fersk bruk jresh consumptio Av dette ti Of which for frysing henging jreezing drying sating sating hermeti- oppsering maing canning reduction agn ba it J anuar-m.ai 957 Fiskesorter Species Å Ee.... Lodde Capein.... Båkveite Greenand haibut... Kveite Haibut.... I\ Iarefyndre W'itch.... Rodspette Paice.... Annen fyndre Fatjish, other. Brosme Cusk.... Hyse Haddock.... Skrei Spawning cod.... I _oddetorsk Finmark cod.... Annen torsk God, other.... Hvitting Whiting.... L yr Poack.... Sei Saithe.... Lysing Hake.... Båange Bue!ing.... Lange Ling.... Skreiever Liver, spawning cod. Loddetorskever Liver, Finmark cod.... Anr>.en torskeev. Liver, other cod Seiever Liver, saithe..... Skreirogn Roe, spawning cod... Annen torskerogn Roe, other cod Hoder Heads.... Vin ters id vvinter herring.... Feitsid Fat he-ring.... Småsid Sma herring.... Fjordsid Fjord zerring.... Tråsid Traw zerring.... Isandssid Iceandic zerring... Brising Sprat.... _Makre.\ackere.... Pir ro ung mackere.... rvia krestørje Tuna.... Tobis Sand-ee..... C er Redfisz.... Steinbit Woiffisz.... Horngje Garfisz..... Breifabb Angejish.... 'igghå Dogfisz.... I å brann P0 beage.... Skate, rokke Skate, ra;'.... Krabbe Crab.... Hummer Lobster..... S jo kreps Norway obster.... Reker Deep water prawn.... Annen ever Liver, otzer.... Annen rogn Roe, otzer Forskjeig Various.... I at Tota.... Tonn S kr. Tonn ~ 4 6~~ Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn o O kr / 4 590/G9J_5_8--:6/ / 7_s_s4-~/5-S ;-/--o-o7-o--:. Io 4/J6 45/4 067/ g 0/ /4 05 Sagsag Saes organi;::ations Fjordfisk S/L.... Skagerakfisk S/L.... Ro~aand Fiskesagsag S/L Hordaand Fiskesasag Sogn og Fjordane Fiskesasag Sunnmøre og Romsda Fiskes asag.... Norges Råfiskag.... Norges Makreag S fl.... Håbrandfiskernes Sasag Norges Levendefiskag SjL... '\ oregs Sidesasag.... Sid- og Brisingsasaget Isandssidfiskernes Forening. Feitsidfiskernes Sagsag... Omsatt utenom sagsagene.. I at Tota [ / 84/! o : / 4 590/ ! 67 55/ [ /58 4/0070/0 4/6 45/4 067/ 9 0/07 090/405

9 Nr. 5, 8. august 958 Fetsid- og småsidfisket /-/8 958 Finnmar k-buhområs a Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport Satet. t.. o Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at I at pr. 4/ Lodde ti fabrikkvare h, ti agn 6 h. Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke tiden. januar-6. august 958 Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising, Her-~Fiok<m Sa- Henog.fry- t'. me- og mg gmg t'kk smg dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ' Annen tosk Sei Lyr Lange Båange ' Brosme Hyse Kveite... ' Rødspette..., Marefyndre Å Uer Steinbit Ska te og rokke Håbrann Pigghå J\akrestørje Annen fisk Hummer Reker... ' Krabbe I at Kordmøre Sunnmøre og Romsda Etter oppgaver fra Norges Råfiskag og Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7 prosent. Lever h. Av dette brakt i and i form av satfisk 056 tonn ( 8 : 5 56 tonn råfisk). ' Av dette brakt i and i form av satfisk tonn (8: 64 tonn råfisk) h rogn, hvorav iset 75 hl satet h. ti hermetikk h. Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar-. aug. 958 Fiskesort Mengde Skrei... tonn Loddetorsk.. Annen torsk Hyse.... Sei.... Brosme.... Kveite Ising og frysing tonn Båkveite Fyndre Uer Steinbit..., s~~ Anvendt ti Sating tonn Henging H~rmetikk tonn tonn : s o ---- I at I at pr. 4/ Lever h. Tran 9 h. Rogn 5 h, hvorav 077 h satet, 048 h fersk. Rotskjær 60 tonn. Rotskjær 00 tonn. a s E - Haugesund Ti tjeneste impregaenr ypperig og setter den rette farge på nater og garn VESTLANDSKE DESTILLATIONSVERK A. S BERGEN E 459

10 ..E:I. o o Fersk sid Fersk Fersk Fersk Fersk for- Fersk sid Frossen Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. sid i at Frossen Frossen Frossen for- Frossen Frossen Fersk Fersk aks og fisk i at aure Egersund Kopervik Haugesund Mode Bodø Svovær Hammerfest I uken*) sid makre frossen Haugesund Forø Mode :-:c I at ~ z :s w y. IV!JO» c: ()Q Si... -> U' 00 Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 9. august 958 og uken som endte 9. august 958. Tonn. i at Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk småsid storsid vårsid fangst- brising storsid vårsid fangst- småsid brising torsk sei hyse yr kveite fyndre makre TOLLSTEDER Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stavanger O Kristiansand Oso Bergen Forø Måøy O - Åesund Kristiansund Trondheim Tromsø Vardø Andre O 75 6 a~ 9 8~ O = To / =-i---=---z4i---n *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukeoppgjørets sutt. Utførseen uketaene ikke atid stemme med taene for«i at». Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. \ Fersk Fersk Annen Fersk Rund- Rund- Rund- Rund- F~sk skateog Rund- Annen Fersk Fersk frossen rundpigghå håbrann makre- fersk fiet frossen frossen frossen frossen rokke størje fisk i at fisk i at makre aks pigghå TOLLSTEDER Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. størje fisk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Annen Tørr- Kipp- fiet torske- sei- hyse- steinbit- frossen fisk fisk i at fiet fiet fiet fiet fiet i at i at Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Kristiansund Bodø Åesund ) ) ) Bergen '.) Måøy O Fredrikstad ~ Oso Kristiansand Tromsø Hammerfest Vardø Svovær Trondheim Egersund Stavanger Kopervik Andre uken*) ----sr----~ _- ---=--w~~ ~ is ~ ~ ---~ Fredrikstad

11 z, w :n IV 90 I> c OQ ~ "' VI CXI TOLLSTEDER Satet S~t.et Satet Satet Satet Krydger- Sukker- Røykt Fiske- Herme- Herme- He;me-.. Fiskesid S;t~t Sat~t fetsd skjære- ncrdsjø- isands- ~atet S~tet satet si? Hum- Reker he;me- tisk tisk!sk S?e- Fs~e- eper- T~ng-. at varsd storsd og 'd id 'd sd og fsk torshe- og fsk mer tikk småsid b. r var- og mjø mjø. mjø småsid S s S brising rogn i at i at ns mg storsid mjø St t St t Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 0 a : Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stator. ot ~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø... JY(åøy.... Aesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Andre I _ ~~-:~-:~"~--:.f,'~ It at! ~ 6 96, _7 C O ruken*) TOLLSTEDER f86-= 40-~~ C 60-= ! ? _ t e kobbe-og sa tit- fiske- og bott- Rå Rå hod. tran, a. ~~I?- enn- Bank b{unk Brun d' an- t a s- ~ båst spisefett tekn.fett fettsyre A dr Se- Ska Andre Spenn- Høyvit. Håkjerr. D V t. B B Avf R ff Oksyd., Herdet Herdet Oein, t 0 f~- kappm- pro- enose- sidoje seoje fiske haitran m~ rsm- ~ær- tran tan tran ;ngs- ra~ d SJøi eer av sjø-~ av sjø- av sjø- ~ skinn rogn dukter oje, rå ~ ~aioje ~ ~ ~ ~ og-o Je yro Je h~;;o~j: dyroje dyroje dyrdje Stat.nr. -Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.~--- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr ; 4 4 H ' Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø ~åøy Aesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø ~ Andre I at -:--:-- I uken*} ~ ----s ui70 ~ i % ~ -s 55 ~ ~ -n = r9i-=- --s97 -w -n 0 O ::

12 Nr. 5, 8. august 958 Rund og sikker stiger den taktfaste motorrytmen opp i snetung sjøuft angs den harde kysten vår. Det minner om Esso, -om motorojer som hoder kostbart redskap i topptrim, - en garanti for sikker drift og dermed sikkert utbytte. EN 46 OL..JE AV HØY MOTORLUB HD KVALITET OG Løser opp forbrenningsrester Beskytter agrene mot tær.ing (korrosjon) Hoder motoren ren Sparer steinpesjau LAV PRIS