Fiskerioversikt for uken som endte 20. oktober.

Transkript

1 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 37. årg. Bergen, Torsdag 25. oktober Nr. 43 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor... Fiskets Gang"s teefoner 16932, Postgiro nr Teegramadresse:.. Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 20. oktober. I uken som endte 20. oktober var værforhodene stormfue et forhod som gjorde seg sterkest gjedende fra Vestandskysten og nordover. Sidefisket synes nå å skue ta seg opp i Vest-Finnmark og Troms. I uken har det også vært tatt sidefangster i Eidsfjord i Vesteråen, mens fisket på Hegeand har vært uværshindret. Det var bra fiske i Trøndeag og ende fiske i Hordaand. Brisingfisket har gitt nye fangster i Sogn, ikesom tråfisket ved Skagen har fortsatt. At fiske tihavs og angs kysten fra Finnmark ti Rogaand har vært sterkt uværshemmet. Mest normae og tides gode forhod har det vært i forbindese med skadyrfiskeriene. Fetsid- og sm,åsidfisket: I Finnma rk be det i sis:te uke fisket 3700 h fabpik.kvar.e på Berg sfj ord.i Loppa. I Troms synes sidef.isket å vie 'bedre seg,.og mui,g hetene skue være bra, dersom værforholdene :bir ageige. I uken be dert: ±isket h, hvorav på N ordrei.sa 650, Kjusen.i U:sfjord 7000, Er sfjord, Tr1on1sØy1Sund 1320, To:r.sken.i Senja 650, Sifjord 1i Senja 980, RØdsand i Senja 1000, DyrØySIUnd?00, BjarkØy 3700, T opps\und 1i Trondenes 400, Kasfjord i Trondenes 930, Kvefjord 250, Saangen 900, La1vangen 500, Gratangen 600 h. Det dr eier seg om fabrikkvar.e n1ed Æangst av bandet fet- og so:nåsik i enkert:e kystdi:s.tr ikrter og småsid,!tides n1ed kribanding i indre IS1tr}i9k. I Nordand var ukdangs.ten h, hvorav på Eidsfj ord 500 (banding), Ofoten 3250, Hegeand nned111ot 680, 1gan1 65 h. I Nord-TrØndeaJgs kystdi.strik;ter ha r det vært tatt h banding,s1sid på for.sikj eig e fangsrt:steder i Nord- og SØr-Na1nsen. I dis.tr.iktet Buhomsråsa-S:tad f oregikk det fiske ved LysØy,sund og Hommdviik ( StjØ.rda). Ukefangsten av 1småsid utgjnrde 8754 h, hvorav iset 294, satet 1561, herm.etikk 794, s.idoje 5605, ago.1j 500, fer,sk innenands O,.og 1av fe,tsid h med føgende fordeing: O SØr f.or Stad medes det fisket oma.g 000 h mussa og id, son1 hovedsajkej.i,g er f.isket i Bremnes og Fi1tjar i HordCand. Av fetsid o.g!snåsid er det.pr. 20. oktober fisket wnhodsvi.s o1g h og anvendds en.er: Fer sk ekspor,t og h, satd og 6789 h, ti hermet1ikk 5564 og h, si1d- 473

2 Nr. 43, 25. oktober 1951 oje tog h, agn og h, ersk :innenands 9833 og 9397 h. I.fjor på denne he vm det 1isket h fetsic og h smås ic. Brisingfisket: Det har t i des vært forhodsvis ivig kasrting ved Skjr0den 01g Ma:riijØ ra i Sogn samt i Guafjorcen i Yt re Sogn. Uikefangsten er på ca skj. devis ren tbnising og devis banding. I Os.ofj orden har notfisket vært het ubetydeig. Ved Skagen har fisket med trå vær;t forhodsvis bra. Det er i ukens Øp ta.tjt ca s!kj., og detakesen er nå i:kke stør re enn 18,t,råer e. Br.isEngen va:r ti des noe sn1åfaen, og 01msetningen er ikke særig ivig, ea fahritk.kene etterhvent har de'<jket s1ine rås t:off.behov, og eers er oppta1m n1ec annen s ikeher.meti,kk, frukt etc. Fisket i Finm1zar. Ban1kfis'ke1t er så.smmt begynt både f ra N ordka pp herred og.fra V.a:rdØ. V æret har imidertid vært kontraritg 01g drif,ten derfor spredt. UkeÆangsten i fyket be på 673 tonn n1ot 627 ;tonn uken f)dr. Av fis.ken nevnes 456 1tonn sei (uken før 423 ;tonn), 114 tonn tor s:k, 66 'tonn!hyse, 0,6 1tonn bros;me, 5,6 tonn kveite, 6,3 tonn fyndre, 1,7 tonn steinbit, 21,5 tonn uer ( 17 tonn ti.oppmaing), tonn håkveite. Tromsø: De s iste par ukene ha' de.t i,kke foregått noe fiske av hetydning. Tti og n1ec re'kdisk.et er småh 01g ga ukefangs:t på bare 600 kg. Andenes: Det var a:ncigge.også s.i,st.e uke, og det står nå en de oppti -et pa r og tyve døgn overståttte reds k.ap.er i sjøen. K vei.tegarnbåtene hadde en devi s trekning i uken, og f ikk?å and en de fisk, som var bitt Ødeagt på garnene. Levendefisk: RusefiStmt for HeLgeand-N orcmøre ha r vært dehr,is værhindret. I uken be det av ev. torsk tiført Ttondheim kg og Bergen kg. Driften synes ikke å være sær.skit intens. J!Iøre og Romsda: At fis'k e var sterkt hem me.t av vær ett. Ukefangs,ten be bare på ca. 82 tonn, hvorav det meste bestod i sk:.a1dyr. Av.fisken nevner en bare 2, tonn stø rj e og 23,8 tonn kveite. Vest-Grønand: De sistte fiskebåter er nå inni<jomne fra Vest-GrØnanc. I sis1te uke <Jon1 de,t inn ti Åseunc 25 GrØnandsfaPere med 'satttorskmengder på 20 ti 170 tonn --.tisan'men 1375 tonn. En de av båtene hadde også kveitepantier på 500 oppti kg - tis kg. Kveiten var frosset. Bankfisket ved Isand: Bankdriften ved Isand er sutt for i år. Den har vænt 111<eget o1nfa.ttende og har gi tt bra utbytte ti storparten av det.aker.ne. Detakes'en i fisket har vænt stor,.m.en har skifttet ka,naikter i forhod ti før :krigen. Fi skeif: har i år vær't drevet av større bankm otorku:btere tog enkete rrnincre dampere og har i de fleste tifeer vært basert på 1omhinert kveite- og; tor,skef.is:ke. T.ictig1er'e v,a;r det hes1t d.an1pere som drev dette fiske. Av 54 forskjeige.far-tøyer er det i å1r utjfønt 80 iangs.tturer n1ec samet utbytte på 591 tonn satet,torsk, 399,7 tonn fersk kv eitt e, 2400 h fer.sk ever an 'torsk og kg kv eiteever ti en san1et førs,tehåncsverdi av tkr I fjor detok det -12 forskjeige båter n1ec utbytte 342 tonn, satet torsk, 148,5 tonn fersk kveite. U1æfangsten var på 136,6 tonn, hvorav 130 tonn piggihå, for Øvrig itt torsk, sei, ange, brosme og kveite. Hordaand: Ukefangsrt:en var på 12 tonn, hvorav nevnes 7,8 tonn ev,ence stmåsei, 0,9 tonn søyd sei, tonn ange og,8 tonn brosme. Rogaand: Ukefangsten oppgis ti 30 tonn fisk, hvorav 12 t01111 evende yr, 4 tonn søyd hys e, derti en de torsk, ang e, brosme etc. Dessuten be de1t evert 2000 kg å. Skagerakkysten: På grunn av hummerfi smt i Vesit-Agder va,r det iten detakese. i eet Øvrige fiske. Ukefang,sten utgjorde derfor bare ca. 20 tonn sei og yr samt 2 tonn fjordtorstk og kg sid. Forts. s

3 Vintersidfisket Sag.sverdien av det sam1ede kvantun1 vintersid i 1951 på h var kroner. Fraregnet avgifter ni ag.et og fra(]tgodtgj Ør e,se ti fisker, n1en inkus.ive tiegget på ancnotsiden fikk hskerne utbetak i at kroner. Av ddte fat kr. på storsidkvantumet og kr. på vårsri dkvantun1et. FraktgoctgjØ.rdsen ti fisker beøp.seg ti kr. og a.ncnottieggejt utgj'orce !kr. I 1950 var.sagsv.ercien for vint.er61ic i a1t kr. for et kvantun1 på Snurpenotsid... 15,38 Garnsid... 15,41 Landnotsid (inkl pristiegg)... 18,32 Nr. 43, 25. oktober 1g h og nettoui:jbetaingen ti fisker be S8 kr. I det :s,iste taet er inkudert et ancnottihe;gg på kr. og fratrukket en fraktgodtgjørese på kr. Gj ennon1snittspri.sen ti f.isker pr. h \Storsiid var i 1951 kr. 15,98 mot kr. 13,98 1i 1950, for vårsid kr. 13,12 (1950: 12,81) og for vintersid at kr. 15,14 (1950: 13,68). Beregne1t pr. tonn var gjennomsnittsprisen for vinter s.id,i at kr. 162,79 i 1951 mot kr. 147,10 1i Netto gjennomsnittspriser ti fisker. Kr. pr. h _1_9_5_0 1_9_5_1 Storsid Vårsid Storsid Vårsid Storsid Vårsid 12,78 13,78 12,73 15,94 13,11 12,79 13,66 12,76 15,93 13,09 15,62 15,41 14,74 18,63 15,93 Statens Fryseri Åesund Etabert 1920 Isfahrikk. Kjøeager. Spesiee kjøeagre for kippfisk. Sid- og fiskfryseri. Eksport av frossen sid, fisk og kvabiff. Teegramadr.: Frostprodukt Teefon 3144 Betjening døgnet rundt o Utandet. Roig begynnese for East Angia-sidefisket. FØgende utdrag gjengis fra»the Fishing News«for 13. oktober: SkjØnt en de gode fangster fremdees bir tatt på de nordige grunner har eet vært svært sparsomt med fangster av oka sid for Lo'Nestoft etter at Banff-driveren»Em«fikk årets første ha i nærheten av Smith's Kno forrige uke (den som endte 7. oktober). Lowestoftcriverne» Thrifty«og»Herring Searcher<< hadde store garntap på grunn av sicetyngde, ea de fisket på bankene 40 mies N.O. av Haisbrooight, nemig 31 og 33 garn.»thrifty«hadde en fangst på 106 crans og _en antok at eet hadde vært meom 6 og 7 crans sid i hvert av de tapte garn, sik at fangsten kunne ha vært oppe i 250 a 300 crans. Andre næriggende båter berget noe av de tapte enker, men garnene var sterkt skacete. Hovedtyngden av fangstene forrige Ørdag kom på ny fra de norcige banker. Det be av 70 drivere evert tis. 550 crans. Prisene på fersk sid dreiet meom 152 og 62 sh. pr. cran og for iset meom 110 og 45 sh. pr. cran. Hermetikkfabrikker, røykerier, marinacefabrikker var ae i markedet. SØndag morgen gikk 80 av de okae drivere ut. Det be smått med fisket - mandag morgen kom en båt inn og den hadde bare 3 crans. Også tirsdag var fangstene små - de beste på 100 og på 27 crans. I at be eet av 10 drivere iandbrakt 136 crans fersk og 52}!; crans iset sid. Prisene var: Fersk 106 ti 200 sh., iset 126 ti 172 sh. pr. cran. Onsdag be det innbrakt en de mindre fangster fra de okae banker og fra de nordige ca. 90 crans. For fersk sid be eet betat 112 ti 188 sh., for iset 92 ti 162 sh. pr. c ran. IfØge oppgave fra Fiskeriepartementet be det i uken ti 7. oktober iandbrakt tis crans sid, som be sogt ti :E , mens det i samme uke i fj o i be iand brakt 4324 er ans ti verdi :E Gjennomsnittsprisen i år be dermed 160 sh. 4 e. mot, 73 sh. 7 e. i fjor. Av de ti Lmvestoft iandbrakte fangster be 701 crans evert ti røyking, 739 ti kippers, 249 ti marinering, 727 ti hermetikk, 228 ti me og oje - tis crans. I Y armouth befant eet seg om ag 200 crviere i forrige uke. Sicearbeicerne - både kvinneige og mannige var på pass kar ti å ta fatt med satingen, som antas å vie Øpe opp i tnr. Det var en de utseiing, men ytterst magert fangstutbytte. Det svenske sidefiske. Utbyttet av eet svenske sidefiske frem ti 22. september oppgis ti tonn, hvorav 836 tonn er bitt iandbrakt i Danmark. Dessuten er eet bitt iancbrakt 2590 tonn sid satet ombord, mens eet av den ferskiancbrakte sid er bitt satet tonn etter iancbringesen. I fjor på samme tid var eet fisket tonn, dessuten iandbrakt 1498 tonn sid satet ombord. Av det ferskiancbrakte var 9949 tonn bitt satet. 475

4 Nr. 43, 25. oktober 1951 Fisk brakt i and i M ø re og R o ms da fyke i tiden. januar-13. okt Fiskesort Mengde Iset Anvendese Satet' Htit!Hengt' Fiskeme tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk 1 ) Sei,... 2 ) Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Guf., rødsp Smørfyndre Uer Skate og rokke Annen fisk Håbrand Pigghå Makrestørje Hummer Reker Krabbe Herav ti: I at Åesund Kristiansund N Smøa Bud-Hustad O - Ona-Bjørnsund Bremsnes Haram Søre Sunnmøre Grip Kornstad evende. 1 ) Åesund utenom oppsynstiden. 2 ) Herav 31 tonn Leverkvantum h. Rogn 224 h. Bedring i sidefisket for East Angia som endte 20. oktober. uken Etter en dårig begynnese be eet mer iv over høstfisket fra East Angia tirsdag 16. oktober. Praktisk tat hee Yarmouth-fåten på 230 båter var ute, og om ag havparten kom inn tirsdag. Bant fangstene var eet 4 på 100 crans. Fisket var ujevnt og en de av båtene å over nok en natt på fetet. En reguær strøm av innkommende fartøyer satte imidertid iv i kaibicet. Siden mectes å være av ekseent kvaitet, men noe større enn man hadde ventet den. Hjemmemarkecets kjøpere avtok nær 2000 er ans fersksic ti priser meom 85 sh. og 102 sh. pr. cran. Der be evert sid ti hermetikk, frysing og marinering samt itt ti røyking. Onsdag Øket gjennomsnittsfangsten pr, driver fra 20 er ans om morgenen ti 26 er ans om kveden. En Y armouthbåt hadde 140 crans - dagens største fangst. Onsdagen be for øvrig bemerkesesverdig fordi den nye sicoj efabrikken fikk sitt første råstoff, nemig 200 er ans overiggence sid denne dagen. Om ettermiddagen fikk også sa terne sine første større siceforsyninger. Også i Lowestoft Øket fangstene tirsdag og onsdag. Tirsdag be eet av 55 drivere iancbrakt 1550 crans og onsdag av 76 drivere 1560 crans. Hjemmemarkedets kjøper<:' betate fra minimumsraten 85 sh. ti 126 sh. pr. cran for fersksic, mens iset be betat med 70 a 93 sh. Den høyeste pris hitti i sesongen be betat mandag 15. oktober, ea bare 7 fartøyer av den okae fåte kom inn ti Lowestoft med småsumper. Det be betat oppti :E og ikke avere enn :E pr. cran. Pr. 13. oktober var eet i begge havner tisammen iandbrakt crans ti verdi : (Fra The Fishing News 20. oktober 1951). Svensk fiskerioversikt. I»Svenska Vastkustfiskaren«s fiskerioversikt den 10. oktober skrives eet, at eet uvanig vakre høstvær i siste uke av september og ved måneskiftet har gjort at sicetråerne i større utstrekning enn vanig, har drevet på med fisket i NordsjØen. Eers er eet vanig, at en går over ti annet fiske når høststormene setter inn på denne tid. I de siste ukene har fisket ikke først og fremst vært drevet på seve Facengrunc, men enger sør i NordsjØen. Gode fangster av virkeig fin sid har vært tatt på Doggern. Det meste av siden har vært ført ti den svenske vestkyst, men noe er også bitt sogt i Danmark. Iandbringeser i Storbritannia og Tyskand har forekommet sporadisk også i de siste ukene. Også for det Øvrige fiskes vedkommende har eet vakre vær hatt innvirkning. Det setter sitt preg på resutatene, at fisket kan foregå uforstyrret av været. FisketifØrseen ti Gøteborg har derfor vært reativt god, og dersom ikke en de hadde gått ti eksport, vie føgen uten tvi bitt et betydeig overskudd. Haandsfiskerne driver nå for eet meste brisingtråing i Kattegat. Fangstene har vært ganske bra, men brisingen har i aminneighet vært forhodsvis småfaen, hvorfor etterspørseen ikke har vært så stor, som den vie vært med en jevne re kvaitet. Drivgarnfisket etter sid i Kattegat er begynt for godt. Fangstene har vært magre, hviket antageig skydes at været har vært for pent. Det ater ti at en av betingesene for at eet ska bi veykket sicecrivgarnfiske er ustadig og stormfut vær i hvert fa i begynnesen av sesongen. En de haancsfiskere forsøker seg fremdees etter størje, men sammen med annet fiske. Det har vært iakttatt store stimer av størje, men det har vært nesten uråd å få den ti å ta på krok. Brisingsnurperne fra det midtre Bohusen, som nå har fisket i et par uker, har hitti ikke fått store fangster. Et ag fikk ved en enket anedning 180 kasser brising, som er rekord hitti. V ed månedsskiftet var 8 snurpeag i drift. Også snurperne har funnet brisingen småfaen, men enkete fangster fra den ytre skjærgård bestod i bedre vare. Det fiskes i området fra Hakefj ord opp mot Lysekistraktene. Hummerfisket har fått en god start under ugunstige værforhod. Fangstene betegnes som middemådige ti reativt gode på visse strekninger. 476

5 Nr. 43, 25. oktober 1951 Produksjonen i 1950 i USA av fiskehermetikk og fiskebiprodukter. Den verdimessige utviking av produksjonen av fiskehermetikk og biprodukter i USA fremgår av etterføgende oppstiing: År Fiskehermetikk Biprodukter Tota 1000 $ 1000 $ 1000 $ Pakningsmengden av hermetikk i 1950 utgjorde tonn, hviket er 13 pst. mer enn i Økningen skydtes hovedsakeig, at eet be pakket mer størje (tuna) og kaiforniasardiner enn året før. Det be pakket hermetiske fiskeprodukter i 455 fabrikker i 21 stater samt i Aaska. Caifornia var den edende stat i produksjonen av fiskehermetikk med en pakningsmengde på tonn ti verdi $ Dernest føger Aaska med tonn ti verdi $ Disse områders produksjon utgjorde 70 pst. av mengden og 68 pst. av verdien av den totae produksjon av fiskehermetikk i USA i Pakningen av størje og størj eignende fiskesorter, som utgjorde kasser ( tonn) ti vei di $ var kasser større enn produksjonen året før. Hermetikkfabrikantene mottok et beøp for pro- duksjonen, som å 15 mi. doars høyere enn i Produksjonen av hermetisk størje satte mengderekord for sjette år på rad. Produksjonen i 1950 av hermetisk aks utgjorde stancarckasser (a 48 bs. pr. kasse) ( tonn) ti verdi på fabrikanthånc av $ Sammenignet med 1949 var eer en 23 prosents nedgang i mengde, men 5 pst. Økning i verdi. Årets pakning var med hensyn ti pengeutbyttet den tredje verdifueste en har hatt. I Kaifornia be eet i 1950 av sardiner (picharcs) pakket stancarckasser (a 48 bs. pr. kasse) ( tonn).ti verdi $ MengceØkningen i forhod ti 1949 var på 35 pst. og verdiøkningen på 23 pst. Produksjon en var den største som noensinne har funnet ste e. Av Mainseardiner be eet pakket tonn eer stancardkasser (a 20,3 bs. pr. kasse). V ercien var $ En annen betydningsfu pakningspost var makre med kasser (a 45 bs.) og vekt tonn, verdi $ Dyrefor av fisk med standardkasser (a 48 bs.), vekt tonn, verdi $ , by5r også nevnes. Dessuten nevner en hermetisert»cam chov,rcer<< med standerckasser (a 30 bs.) ti verdi $ Produksjonen av fiskebiprocukter i USA i 1950 hadde en verdi av $ pst. mindre enn året før. Hovedproduktene var sj Øcyroj er med h ti verdi $ , sjødyravfa og me tonn, ti verdi , dessuten peremorskj e fra satvann, Østersskje, og ferskvanns-skj eprocukter ti verdi $ samt»fish soubes<< ti verdi $ Biproduktproduksjon foregikk i 322 fabrikker i 22 stater samt i Aaska. Årets pakning av Mainesardiner og Kaiforniasarciner stier seg såedes :.:Y! ainesardiner. Pakket i Nature... Soyaoje eer annen vegetabiske... Sennepssaus... Tomatsaus..., Oivenoje... Andre... Tota Standardkasser Verdi 1000 $ Eske- og kasse- Faktisk størrese kasse ta 3.1/4 oz (100 esker) oz netto ( 48 esker) oz netto ( 48 esker)...., Andre omregnet ti: 3.1/4 oz (100 esker) Tota Verdi 1000$ Kaiforniasardiner ( pichards): Nature uten saus eer oje.... Tomatsaus.... Sennepssaus...,..,..,. Andre Tota punds esker: 15 oz netto (ovae) 15 oz netto 48 esker oz netto (høye) 16 oz netto 48 esker /2 punds esker: 8 oz netto (48 esker) oz netto (100 esker) Andre (som nr. ) Tota (Kide: Fish and Widife Servise - Canned Fish & Byproducts 1950). 477

6 Nr. 43, 25. oktober 1951 M a k r e f i s k e t.) Anvendese Uken ti I at Tota 13/10 kg kg kg Fersk innenands,., Fersk eksport Frysing Sating Hermetikk Fietering...,, Agn Forme Røyking Diverse I at ) ) ) I føge oppgaver fra Norges Makreag. 2 ) Herti kommer skj. gyt, hvorav ti: hermetikk 4 547, agn ) Dessuten skj. gyt ti hermetiidc Det hoandske sidefiske. I uken som endte 6. oktober be eet i hoandske havner iancbrakt tnr. fiskepakket satsid. Siden sesongens begynnese har eet vært iancbrakt tnr. mot tnr. sai11ticig i Det oppyses at utførseen i år utgjør tnr. mot tnr. i fjor samtidig. Den tyske fiskeindustris fabrikata. Oktobernummeret av eet tyske tidsskrift»die Fisch \varen- unc Feinkost-Incustrie«er et spesianummer for den tyske fiskeindustris fabrikata. Utgaven innehoder bant annet en nærmere omtae av en større rekke av de edende foretakender i bransjen og har et rikhodig biedmateriae. I eet etterføgende gjen gis badets ederartikke, som er skrevet av Peter Bieger, Cuxhaven-Dose:»Intet annet fiskericrivence and på jorden kan gjøre fordring på 1å besitte en sådan mangfodighet av fiskevarer som nettopp Tyskand. Dette er noe som er anerkjent av enhver utenandsk fiskeriincustriekspert. Ae typer av konverseringsmuigheter finner individuet anvendese i den tyske fiskeindustri. Titross for at denne industri bare kan se tibake på en 80-årig bes tåen har den både fabrikasjonsmessig og kvaitativt arbeidet seg frem ti en misuncesesvercig stiing. Hånd i hånd med en forfinese og forbedring av de forskjeige fabrikata har det funnet sted en parae utviking i mekanisering av teknoogi. Den utenandske fiskeindustri atskier seg i mange henseender fra den tyske. Mens utandet, i ikhet med den tyske frukt- og grønnsakekonservesindustri aerede tidig og hurtigere erkjente fiskeindustriens industriee og kommersiee oppgave, skapte den tyske fiskerinæring seg først meget senere et nivå som å høyere enn kj Økkenstadiet og beveget seg angsomt fra det håndverksmessige ti eet industriee. På denne utviking har ve også tyskeren i sitt vesen og sin omgang med utenverdenen utøvet sin innfytese. StØrsteparten av tyskerne ser først.hen ti geden ved arbeidet og tenker først senere på pennen, som ska gjøre antegnesene i regnskapet. Denne ubehjepsomhet i forretningsmessig tenkning har også resutert i, at den tyske fiskeindustri er bitt skånet for dannese av storkapitaistiske mammutbedrifter. Mange midere og store privatbedrifter er det kjennetegnende fundament for den tyske fiskeindustri. Det stemmer overens med tyske fiskevarers egenart, at spesiaisering og sortering i seg sev ikke gjør krav på kjempemessig utstrekning. Individuaisme er ike frem eet pregnante uttrykk for eet tekniske forøp i den tyske fiskeindustri. Dette har også i et tidsrom ført ti en spesiaisering, som imidertid med rette mer og mer viskes ut. Samtidig bir de enkete avdeinger innen en bedrift nøye avveiet gjennom oppstiing av driftsanayser med åpen bokføring av deres fortjeneste og tap. Her er eet en oppgave for bedriftsedesen å anstie overveieser over fabrikasj onsgangen fo,r enketfabrikata og anerkjenne kakuasjon en som grunnag for en forretningsmessig forsvarig sagspris. Dersom begge faktorer ikke skue kunne forenes, er det ikeve ikke noen grunn ti å a en artikke utgå av prisisten, men derimot søke å avstemme et fercigiabrikat med iten Ønnsomhet med et som har større gevinstmuighet. Nettopp i mestringen av sådanne procuksj onsoverveieser, som har den største betydning for omsetningen av fiskevarer, igger den tyske fiskeindustris hovedprobem. En finner ae grener av konserveringstemikken for næringsmider i bruk i den tyske fiskeindustri, såedes: A. Sating. B. TØrking. C. KodrØkning. D. VarmrØki1ing. E. Marinering. F. Steriisering. G. Frysing. Av ferdigfabrikata kan en nevne føgende : U neier punkt A : a) Satsid. b) Kippfisk. c) Sei.. Sei i skiver ( Sheeiben-Seeachs). 2. Sei-koteetter ( Schmitze-Seeachs). 3. Sei-koteetter i majones. 4. Sei-postei ( Seeachs-paste). e) Ansjoser.. Ansj ovis. 2. Gaffebiter. 3. Appetittsic. 4. Ansjospostei. e) Sardeer, Sarderinger ( Sardeenringe), Sarde postei. f) Tysk kaviar. U neier punkt B : Kippfisk av nordisk type. U neier punkt C : Lachshering, Bratbiicking, Kipper, Lachsbi.icking, ekte aks, hyse, størje. Under punkt D: Biickinge, Feckheringe (fekkes id), Riiucherromops, Sprotten (brising). a) Frokostfisk (he fisk) : Hyse, hvitting, torsk, ange,,rognkjeks, Seeaa (havå), knurr, Petermiinnchen, gufyndre, skrubbe, Schaarbe, å, Maifisch, makre, Schnipe, Hornfisch. 478

7 Nr. 43, 25. oktoer 1951 Fetsid- 1 ) og småsidfisket 1/1-20/ Finnmark-Buhområsa 2 ) Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Småsid Fetsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk... ' Fabrikksid Agn Fersk innenands I at ) Inkuderer forfangstsid. 2 ) I dette distrikt er det dessuten oppfisket h odde, hvorav evert ti mefabrikker h og ti agn 3219 h. h) Fisk i stykker: Hyse, torsk, uer, sei, rokke, størje, håbranc, stør, aks og»lumb«. c) Anger, Schierocken, Kabsfisch.. Under punkt E: a) Deikatesshering, sidefiet, Bismarkhering, Romops, 'Niener Hering, saurer Hering, marinierter Riiucherromops, Kronsarcine, marinert brising, marinierter Stint. b) Bratheringe, Brathappen, Bratromops, Bratschefisch (hyse), Bratschoe (gufyncre), Aabricken, Rost N eunaugen, Fisch-Karbonde, Frikadeen. c) Geeeheringe, Bratfiet in Geee, Bratromops in Geee, Aa in Geee, Seeaa in Geee, Makree in Geee, Fischsiize, Krabben in Geee, Muschen in Geee, marinierte Sprotten in Geee, Aspikheringe auf \i'iener Art, JV[ayonnaise, Romops in Geee, Fischsaat in Geee, \i\teinheringe osv. Under punkt F: Sid i forskjeige sauser, Heringe in 01, Sid in 01, Heringsfiet in Tunken (sauser) verschiedenster Art, Heringsfiet in 01, Heringsfiet im eigenen Saft, Thunfisch in 01, Makree, Magerfisch usw in verschiecenen Tunken (sauser), Dorscheber, Aa, Foree (Ørret) us-vv. Typiske tyske hekonserves er Die Heringsfiets in v.erschiedenen Tunken, 1vie Biertunke, Sahnentunke, \i\t eintunke, Currytunke, Senftunke, Piztunke usw. Og dessuten har en de forskjeige fantasisauser, som har skaffet seg eet samme gastronomiske rykte, som sike fra det internsajonae kjøkken. Under punkt G: Frossen uerfiet og ignende. I denne sammenheng finnes eet også andre nevneverdige tyske fiskeincustriee frembringeser, som: Fischkosse, Krabbendosse, Fiscnvurst (pøse), Dorscheberwurst, Fischpasten, Sarceenbutter, Heringssaat, Fischsaat, Heringstipp, J\!Iatjessaat, Hiickere, Krabben in Mayonnaise, deutscher Kaviar, Krabbenfeisch, Krabbenextrakt, Krebsscnvanze, Krebssuppen-Extrakt, Ta.schenkrebse, Fischkopfeisch, Heringspaste osv. Både bedrifter ved kysten og inne i andet er beskjeftiget med de mangeartede hernevnte fabrikata. Mens de innenandske fabrikasj onsstecer spesiaiserte seg på enkete fabrikata med straksevering med tiførser direkte fra fiskehavnene, har de toneangivende fiskeincustriee bedrifter ved kysten utviket seg ti bandede fiskefabrikker, som gjennom særskite typer av he- og havkonserves har gitt den tyske fiskeindustri sitt moderne preg. En rapport om Labradorfisket. N ecenståence rapport er en undersøkese foretatt av Det kanadiske fiskeridepartement i Kiden er»the Fishing News«for. 20. oktober.»labracorfisket, er skj 9int eet er et av de edste i verdensdeen omtrent bare begrenset ti å omfatte torsk, aks og hva, og eet drives av tre adskite grupper av fiskere, som ae ti en viss grad er omfakkende. En av gruppene, kjent under betegnesen»iviyers«bor permanent i Labrador og driver fisket i sommermånedene, hvor de ea opphoder seg på kysten eer på Øyene, som igger utenfor denne. Denne befokning er spredt over et stort område, og har Øket fra 1650 personer i 1857 ti 5525 personer i Netto natura9jkning i 1946 var 17,3 pr Under vintermånedene fytter»iviyers«innover i andet og beskjeftiger seg for å 9Jke sine inntekter med pesdyrfangst eer skogsarbeid, når sikt er å få. De to andre grupper -»stationers«og»foaters«fytter i Øpet av sommeren nordover fra de edre nyfuncandske fiskevær ti Labrador. Det er ettere å ta store kvanta fisk i fiskefeer eer.»stationers«arbeider i omfakkene grupper, gjerne hee famiier, som sår seg ned på en Øy eer i en fastandsbukt for å drive fiske innenskjærs.»foaters«fisker fra skonnerter, som de opphoder seg ombord i sik ai' de kan fytte overat hvor eet er fisk å finne. Nyfuncands Labrador-kystinje har en utstrekning på ca mies fra Banc Sabon ved Strait of BeTe Ise ti Cape Chicey ved munningen av Ungava Bay. Torskeforekomsten finnes overat angs kysten, mens akseforekomstene i det vesentige er samet meom den nordige kant av Hamiton Inet og Banc Sabon. 479

8 Nr. 48, 25. oktober 1951 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden, januar ti 20. okt Fiskesort Mengde Anvendese Fersk og Fiet Satet,Hengt Fiske frosset me tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk,,..., ) ) Hyse ) ) Sei, Brosme ' Kveite... ' Båkveite Fyndre Uer Steinbit I at Utvunnet damptran h. Rogn 4492 h. 1 ) Herav 4 tonn frosset. 2 ) Herav 723 tonn ti rotskjær. 3 ) Herav 38 tonn ti hermetikk. 4 ) Herav 5 tonn ti hermetikk. Sidefiske foregår spredt over hee den sydige de av Labrador. Labracorsiden er en fet sid av størrese 12 ti 14 tommer, men ti fangsten trenger fiskerne et betydeig recskapsutstyr, som bare kan brukes en kortere tid. Imidertid danner sidefisket, skjønt det ikke er utnyttet sik som eet burde, et godt aternativ.ti aks- og torskefiske. Av fiskeforekomstene viser torsken ingen tegn på avtakende bestand, men fiskerne meder at fangsten av aks, som har størst betydning, har vist nedgang i somme distrikter de senere år. I en 12-årsperioce (begge inkusive) produserte Labrador»iviyers«,»stationers«og»foaters« kvintaer sat-torsk eer 26,7 pst. av a den sattorsk som be produsert av fiskere fra Nyfuncand innbefattet Labrador. Det er vanskeig å foreta noen vurdering av de fremtidige muigheter for sid, odde og andre sorter, ea disse adri har vært beskattet i en sådan utstrekning som torsken og aksen. Forandringer i produksjons- og omsetningsforhodene har hatt innfytese på fangstmåten. I de senere år har eet vært en tendens ti nedgang i antaet av»stationers«og»foaters«, mens»iviyer<<-befokningen har Øket. I 1935 var 917»iviyers«beskjeftiget med fiske og pesdyrfangst, mens taet i 1945 var Øket ti Siden 1945 har eet vært stadig og ytterigere Økning. Denne forandring i den permanente befoknings anta skydes overveiende naturig Økning, bare i iten grad innvandring. Den forhodsvise forandring i typene av fiskere, som har drevet Labracorfiske, stier seg såedes : % % % % Liviyers Stationers Foa ters Mange av de fiskere, som tidigere drev som»stationers«og»foaters<< i Labradorfisket, er gått over i annen beskjeftigese, hviket oppfattes som tegn på utvidete Økonomiske forhod og samtidig en større differensiering. Andre unge nyfundendere, som tidigere vie ha arbeidet på Labradorkysten om sommeren i mange av beskjeftigese på hjemstedet, har utvandret ti det kanadiske fastand og ti USA. Utvidesen av N yfundancs tremasse og papirindustri, tiikemed bygningsarbeider og annet, har også absorbert mange overtaige fiskere. Av fiskeforekomstene er aksen den for» iviyers «for tiden mest betydningsfue, og ga i 1949 i visse distrikter oppti 64 pst. av verdien av fiskeproduksjonen. I andre distrikter derimot utgjorde aks bare 21 pst. av totaverdien. Avhengigheten av pesdyrforekomstene er også påtakeige i fere distrikter. I et av områdene ga aksen i pst., pesdyr 28 pst. og torsk 25 pst. av produksjonsverdien. Eiendomsforhodet ti fiskeredskaper, båter og fiskebruk og eieorcningene i forbindese hermed er særdees viktig i uthavnsområcene. Majoriteten av»iviyers«er ikke eiere av sine aksegarn og torskefeer, og er avhengige av at kjøpmennene skaffer dem sike enten på andes- eer ren kontant ieiebasis. Også på dette område er eet regiona forskje i praksis. I noen områder eier»iviyers«både redskaper og båter, og er såedes bedre stiet, mens eet i andre distrikter er sameie meom kjøpmenn og fiskere. Kredittsystemet er aminneig i Labrador. Uten det, vie fiskeforekomstene kanskje ikke bi utnyttet i den utstrekning som tifee er. Faktum er at eet innti for 25 år siden overhode nesten ikke fantes kontanter i sirkuasjon. Bortsett fra den kreditt som ytes av kjøpmennene, finnes eet ingen bankforretninger i ordets vanige betydning. Dannesen av kredittforeninger er vanskeig på grunn av mangeen på forbindeser meom fiskerandsbyene. Den geografiske beiggenhet og stecenes utigjengeighet unntatt sjøveien hemmer kooperative forsøk. Med stigningen i prisnivået og den i sirkuasjon værende pengemengde under første og annen verdenskrig begynte eet opprinneig kredittsystem meom kjøpmann og fisker å bryte sammen. KjØpmannen gir ikke engre kreditt innti juni i begynnesen av fiskesesongen, og meget iten eer ingen kreditt ytes ved sutten av fiskesesongen, sik som eet be brukt før. Fiskeren betaer kontant ved»oppgjørstic«og hvis han ikke har nok må han be staten om hjep. Sevhjupenhet er et meget fremtredende trekk hos den gjennomsnittige»iviyer«-fiskerfamiie. Da eer ikke er noen ovfestet basis for eiendomsforhodet ti and, som bare besittes med nybyggerrettigheter, finnes det ingen skydmark eer andre eiendomsskatter. Bortsett fra arbeidsomkostningene er bygningsmateriaene ti stiasser, faker og fiskeagre samt boiger gratis. I aminneighet nyttiggjør»iviyers«seg på grunn av deres opphodssteder sommer og vinter, temmeig ensidig av sike ikkepengekrevence evnetsmider som fisk, se, vit, bær og vi frukt samt ved ti brense. Stationers og foaters baserer ivbergingen mere på hjemmeproduserte hageprodukter, mek, egg, og hjemmeprodusert kjøtt. Fiskernes tipasning ti de fysiske og kimatiske forhod har vært en angvarig prosess og har munnet ut i en sesongmessig måte å utnytte fiskeriforekomster og annet på. De geografiske forhod forverres ved ai kysten bare er seibar en kortere tid pa fire a fem måneder årig. Fiske 480

9 Nr. 43, 25. oktober 1951 bankene ved Labrador igger angt borte fra tettbebyggete strøk av Kanada og USA og angt fra de vanige satfisk (kippfisk) markeder. J\!Iec hensyn ti aksen har fiskekjøperne overvunnet de avstancsmessige hindringer gjennom opprettesen av et effektivt samesystem og eksport av iset aks ti Kanda og USA. I mange av kunstige fryserier har bruk av naturis satt fiskerne i stand ti å mestre situasjonen og utnytte den rike ferskfiskhance. Det produseres fremdees itt satet aks av småfaen og skadd fisk. Torskefisket har på grunn av avstandene og kimaet skapt seg den tracisj onee hande med abrador satfisk (kippfisk), hvori eet ikke har vært noen forandringer på årrekker. Denne ordning er ikke het tifredsstiende. I aminneighet må fiskeren evere fisken i.satet og tørket stand på kjøpmannens varehus. I tifeer, hvor avstandene, tiden og mange på andre muigheter gjør det umuig, seneer imidertid kj Øp111annen transportbåt etter fisken. Sommerbestyreren av forretningene tar mot fisken fra»stationers«fp5r de vender hjem ti Nyfundanc på sutten av sommeren. Torsken bir oftest samet på ett eer fere steder og bir innastet i transportbåt, som fører fisken ti utrusterens hjemmehavn. I dette tifee bir oppgjør a konto og utigning for fisken ikke foretatt før fiskeren vender tibake ti N yfuncanc. Foaters ferdigbehancer fisken på sine hjemsteder. Den bir derpå sendt i skonnerter ti utrusteren og omsatt. Samtidig finner oppgjør sted. Liviyers må hvis de1 seger fisken ti en av de om sommenn åpne forretninger, evere fisken før forretningene ukker på sutten av sesongen. Sev on1 den everes ti en av de fastboende kjøpmenn i Labrador bir eet satt en tidsfrist for everingen. Disse tidspunkt bestemmes på grunnag av tigjengeig agerpass hos kjøpmannen, skipningseiighet ti Nyfuncanc og den seibare sesongs varighet, som er forskjeig angs kysten. Direkte isandske andinger i Portuga. IfØge det færøiske bad» 14. September«for. oktober el å. ska eet foregå forhandinger meom isandske interesser og Portuga om direkte evering av isandsk tråfisk i Portuga. Det ska hest dreie seg om fisk fra GrØnand, hvor 'noen av de store isandske tråerne har vært og tatt gode fangster, somme på kort tid.»morgunbadic«, Reykjavik, som er kide for medingen venter resutatet av forhandingene de første dager, men egger forøvrig ikke særig vekt på resutatet, ea eet for tiden er ett å bi av med satfisken. Oversikt, forts. fra s JJ1akrefisi:et: Ukefa;ngsrt: en av.makre ans.jå:s ti ca. 115 tonn, hvorav 50 tonn er fis:<:iet n1ed sntupeno:t på Revet og det meste av.resten er åsæ isk fra V es:tandet. Størjefisket: En regne.r n1ed dette f,iske so;m avsuttet nå. Det er anmedt fi.s:ke:t.i Rogaand 245 :tonn, Hordaand 2008 tonn, So.gn og Fj1ordane 41 tonn, \1Øre og Rom sca 203 tom1, TromsØ 90 tonn - tisa.mn1:en 2587 tonn. Det fakhske kvantum er sevsagt noe størr-e. Bant 1anne.t har det værit event størje ti frys er,ie.r u1tenon1 T1romsØ by, og en må også gå ut fra at Heg,eands- ng TrØ ndeatgskysten har en de fangst. Swdyr: HumJn.erfisket: Fis'k<e.t i V.est-Agder og de to syd-: Egste RogaandsheN eder, S1on1 begynte 16 oktober har vært godt og foregått under gode værforhod.' Uikefangst,en :i Skagerakhsks distriik;t oppgi.s ti kg og i SØr-Rogaand ti 5000 kg. Eer 1 s hadde M.MØy 600 kg og MØre og Romsda 7900 kg, pris kr. 6,50. Av J'eker be det på Skage.rakkyst.en iandbrwkt 9000 kg kok.t e 01g 2000 kg rå, i Rogaand hen hodsvis 4000 og kg, i \1:pre og Romsda 1900 :kg, p11si :kr. 3, og TromsØ 600 kg. J(rabbefisket var devis værhindret. MØre og Romsda meder ukepa,rti på kg, \1:å1Øy hadde ingen tiførse. Litteratur. Y oung, O. C. : Transportation of fishery procucts. (Tresser & Lemon : Marine procucts of commerce, 2. ed s ). Brandt, A. von: Untersuchungen iiber die Maschengrosse unter besonderer Berikksichtigung eer N orcseekonvention. Hamb Protokoe Fischereitechn. 5. Fiskeomsetningen innenands. Åesunds handesfor. mecemsb. 1951, 103. Framgangsnråte ti framstiing av fytende fise Patent nr N.tic.inc.rettsv. 1951, 509. Motorkurs for fiskere. Ved Statens Fiskarfagskoe, Aukra, begynner 9. januar 1952 nytt 5 måneders motorkurs. Kurset tar sikte på utdannig av motorpassere ti fiskefåten. For å bi opptatt kreves attest for minst 2 års fartstid på dekket fartøy med Øvese i behanding av motorer. Eevene får fritt opphod i internat og fri undervisning, og de får dekket sine reiseutgifter ti og fra skoen. LærebØkene må de betae sev. Nærmere oppysninger får en ved å vende seg ti Statens Fiskarfagskoe, Aukra. Ved innsendese av søknad om opptakese må vedegges dåps- eer fødsesattest, vitnesbyrd fra fokeskoe, vandesattest fra ensmann eer annen offentig myndighet og vanig heseattest. SØknad sendes ti Statens Fiskarfagskoe, Aukra, innen. desember

10 z :'.c..,sjj 1\J?' o o A" O"... CD... o Norges utførse av fiskeprodukter fra 1. januar ti 6. oktober 1951 og uken som endte 6. oktober. Fersk Frossen Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk brising Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen brising Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sid i at vårsid storsid fetsid fogst og så- sid i at vårsid storsid fetsid fogst og_ fisk i at torsk ange sei hyse makre kveite fyndre TOLLSTEDER sid småsid Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nn Stat. nr. Stat.nr. Stat.m. Stat.nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat ; s ! t & tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tenn tonn tonn tonn tonn tofm. tonn Fredrikstad Oso Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at ro !_uken*).. _ -' _ _ 9 _58 _ _ =-=------n-= *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi1 summen av uketaiene ikke atid stemme med taene for i ate. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utførseen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare mee1 1 taene hitti i år. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Frossen Tørrfisk Kippå uer brosme pigghå håbrand aks Steinbit rogn fisk fisk i a t torske- frossen seifiet frossen hyse- frossen makre annen fisk i at.fisk i at TOLLSTEDER Stat. nr. fiet torsk se1 fiet Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr {) jsm s Stat. nr tonn toun tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad Oso Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy O Åesund Mode Kristiansund N Trondheim O Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at I uken*) =--= u Q) \)

11 Herme- Sideme Fiskeme tikk (Herund. Tangmd i at tørrfiskme) Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr tonn tonn tonn tonn Guano Sd-, kobbe- Annet skinn og kappm. Stat. n' Stat. nr. Stat. nr s tond. tonn tonn z..., A _CJ:J 1\J 91 o o 'A o- 9! Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet Krydder Krydder Satet Satet Røykt Hummer Reker Andre sid vårsid storsid fetsrd skjær sid Nordsj- is ands- brising sid satet fisk rogn sid skadyr i at sid sid brising i at Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St::tt. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr H4n #4-:t , , #51 HS, St. nr. tonn tonn tonn tonn tonn t<mn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn = rå Andre Fiskeforstoff Damp- Ftt- medisin- tran Brun- B Råmedi- Bankbank tran Ha tran min hod. Seo1je noseog sin tran tran Kveite- rå sperma- tran ojem.v. settoje grakse rå!ran og He1dd Stear...n tran fett m.v. Høyvita- Botte- Sideoje Avfas- syrer ogoein im Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stt.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr s.a a a Stat. nr tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn kg tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn O , TOLLSTEDER Fredrikstad... Oso... Kristiansand S.. Egersund... Stavanger... Kopervik... Haugesund... Bergen... Forø... Måøy... Åesund... Mode... Kristiansund N.. Trondheim... Bodø... Svovær... Tromsø... Hammerfest... Vardø... Andre... I at... I uk n*).. TOLLSTEDER Fredrikstad... Oso... Kristiansand S.. Egersund... Stavanger... Kopervik... Haugesund... Bergen... Forø... Måøy... Åesund... Mode... Kristiansund N.. Trondheim... Bodø... Svovær... Tromsø... Hammerfest... Vardø... Andre... I at... _!_1}].{en*)_...,:::a. ()) w

12 Nr. 43, 25. oktober 1951 Norges Råfiskags omsetning fordet på måneder ) Lange Torsk Hyse Sei og +> 'ij,..q o ro & " :: bi) :> +'... 'ij :> :>-, p b.o ;() :>!Xo brosme 0::... o +> ro Am tonn tonn toun tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Januar,..., Februar Mars... ' Apri.,..., JVIai Juni Jui August September Oktober November sos Desember I at U) p., I at tonn Norges Råfiskags omsetning fordet på måneder Lange 'ij Torsk Hyse Sei og Brosme +>..;..; o ro +> ;.o '<U U.,!..g.s :> :>-, p b.o!xo :> +> o ro U) P: p., tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Januar Februar Mars Apri Mai Juni Jui ' August., September Oktober November Desember I at I at tonn ) Norges Råfiskags distrikt omfatter kyststrekningen fra og med Finnmark ti og med Nordmøre. Fiskets Gang Hee andets fiskeritidsskrift Det er et bad i vekst STATISTIKK FISKE NYTT AKTUELLE ARTIKLER fra inn og utand 484