FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 20. juli Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 25. juli 1957 Nr.

Transkript

1 FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra.,fiskets Gang.. tiatt, 43. årg. Bergen, Torsdag 25. jui 957 Nr. 30 A bonn em en t kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Ann on se pris : Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefon Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 20. jui 957 Værforhodene i uken som endte 20. jui var gode. Finnmark er inefisket nå mindre omfattende. Der er agnmange der som de feste steder eers angs kysten. Seifisket i Finnmark har imidertid tatt seg opp og ike.. edes er seifisket godt i det øvrige Nord Norge, tides også på Nordmøre. Det er som sagt om inefisket for Finnmark er fees for kysten. Også bankfra Møre og Romsda er innskrenket av denne grunn. Også siste uke var der betydeige tiførser fra fjerne farvann. Håfisket fra det nordige Sogn og Fjordane er gjennopptatt i Shetands farvann. Det var norma tigang på makre. Av reker tiførtes i de sydige distrikter kun kokte, idet hermeti<kfabrikkene har ferie. Det foregår ivig omsetning av å. Sidefisket angs kysten og sidefisket ved Isand er smått. Brisingfisket er også ite for tiden. Fisket : Finnmark: Vesteråen: Der er ytterigere tibakegang i torske- og hysefisket, nen økning i seifisket, som har gitt ti des bra fangster for Varanger og strekningen MåsØy I-Iavøysund. I uken be det i fyket iandbrakt 249,6 tonn torsk, 243,8 tonn hyse, 37,3 tonn sei, 0,9 tonn brosne, tonn kveite, 3, tonn fyndre, 7,8 tonn steinbit, 2,2 tonn uer, 22,3 tonn båkveite -tisannen i uken 69 tonn not 373 tonn uken før. Av seien be nesteparten, nemig 087 tonn - hengt. Fisket i Troms ga ukefangst på 077 tonn, 820 tonn uken før. Seien coninerte med 939 tonn. Dessuten be det innbrakt 48,7 tonn torsk, 24,8 tonn brosme, 4, tonn hyse, 2,6 tonn kveite, 4,6 tonn båkveite, 0,9 tonn fyndre, 4,9 tonn uer, 4,8 tonn steinbit og 5,5 tonn reker. Andenes, Beik og N orchnjee hadde bant annet et bra seifiske. Bø, i Vesteråen necer at seifisket har tatt seg opp. I uken hadde nan notfangster oppti kg, ukefangst på 23,5 tonn. Utsiktene er gode. Levendefisk: I uken be 'Trondhein fra Levendefiskagets distrikt tiført 5 tonn ev. småsei, Bergen nottok fra Sogn og Fjordane 3 tonn ev. snåsei, fra Hordaand 3 tonn stnåsei og fra Skagerakkkysten 0 tonn sant dessuten fra Hordaand tonn ev. torsk og tonn evende diverse fisk Banhfisket) kystfisket: Øre og Romsda hadde fra nære banker og kysten fiske tigang på 94,8 tonn fersk vare, h vota v 369

2 Nr. 30, 25. jui 957 f.or N ordnr6re 49 tonn og for Sunnnøre og Rmnsca 450 tonn. For Nordnøre besto hovedtyngden i sei, nentig 426,2 tonn, derti nevnes 9,3 tonn torsk, 4,9 tonn ange, 22,3 tonn brosne, 6, tonn hyse og 4,2 tonn kveite. Sunnmøre og Ronsda hadde 43 tonn torsk, 03,3 tonn sei, 39,8 tonn ange, 5,8 tonn brosne, 50,5 tonn hyse og 49 tonn kveite og 8,6 tonn skate. Sogn og Fjordane: Pigghåfisket i Shetandsfarvann er bitt gjenopptatt. Uketigangen utgjorde 3 fangster. Fykets fiskefangst i uken be 75,7 tonn, hvorav 0,3 tonn torsk, 3,6 tonn ange, 3,3 tonn brosme, 0,3 tonn hyse, 0,3 tonn kveite, 0,5 tonn fyndre og 45,8 tonn hå. -ordaand: Ukefangsten utgjorde 62 tonn, hvorav tidigere ontate 5 tonn evende fisk, dessuten av søyd fisk B tonn torsk, 5 tonn sei og yr, 49 tonn stnåsei ti f()r, 8 tonn ange og brosne, tonn hyse, 2 tonn hå, 2 tonn reker sant størje (se der). Rogaand: Det be i uken iandbrakt 25 tonn fise Shage a!. kyst en: Det be innbrakt 0 tonn fisk og 7 tonn revtorsk. Fjerne farvann: Norchnørdistriktet neder i uken å ha hatt tigang på 399,6 tonn satet torsk og 0,4 tonn satet brostne. Det antas å dreie seg on tråfangster. SunntnØre og Rmnsda hadde i uken O fangster fra Vest-Grønand på tisannen 050 tonn satfisk og 09 tonn fersk kveite, sant fra Newfoundand to fangster på tisannen 300 tonn satfisk og 20 tonn fersk kveite. )\I akrefisket: Det be ukefangst på ca. 485 tonn, smn bringer totafangsten opp i ca. HOOO tonn mot 7200 tonn på sanne tidspunkt i fjor. Størjefisket: Det har i uken foregått en de størjefiske angs strekningen Øygaren-Ona. Værforhodene på fetene har vært noe veksende, ikedan fisket. Det sies å være ite fisk ti stede. Det er bitt fisket opp 227 tonn, hvorav innbrakt i Råfiskagets distrikt 4 tonn, i Sunnny5re og Rmnsca 45 tonn, i Sogn og Fjordane 20 tonn og i Hordaand 58 tonn. Aefishet: Det har de siste ukene vært forhodsvis ivig evering av å ti hoandske og danske kvaser. I uken everte såedes Fjordfisk, Fredrikstad 2 tonn og Skagerakfisk 2 tonn. Leverandørene har i år dannet et åeråd og prisene er mer unifonne. De oppgis ti kr. ca. 3,50 pr. kg ti kr. ca. 4, at i for hod ti transportengden. Disse priser er ikke sft Ete høyere enn i fjor. iåbrannfishet ga ukefangst på 5 tonn. Skady-r: Av reker hadde Skagerakkysten 5 tonn kokte, Rogaand 30 tonn kokte, Hordaand 2 tonn, Troms 5,5 tonn. I Fjordfisks distrikt er det for tiden fiskerferie (for tråfiskerne) og dessuten i sørige Norge ferie på rekehennetikkfabrikkene, hvorfor der denne uke ikke var tigang på rå-reker. Sidefisket angs kysten er snått overat. Fjordfisk, Fredrikstad meder fra Indre Osofjord å ha onsatt 000 skjepper snåsid ti henne tikk. I Bergensdistriktet sør for Bergen be det i uken tatt ~±905 skj. stnåsid og nord for Bergen innti Stad skj. (i Guenfjorden). Distriktet Stad-H uhohnsråsa hadde ukefangst p;t g7g h fetsid og; 560 h! snåsid, hvorav henhodsvis satet 96 og O, hermetikk O og 77 i, sidoje g~ og 722, agn 48 og 6". I N oid-n orge er det svært få bruk sont detar i sidefisket nå. I uken be det på Hegeand fisket 5GO h, i Trmns på Kvefjorc 50 h, og i Finnnark 4950 h, nenig på Porsanger 3950, Tana 600 og Varanger 400 h. Satnet fangst for Nord-Norge be 6660 h not 6395 h uken før. D risingjishet: I Indre Osofjord be det i uken <;ten gt 000 skjepper brising. Sør for Bergen be det stengt 905 skjepper og nord for Bergei (i Ost:erfjorden og Guenfjorden) stengt 9255 skj. brising og 00 skj. banding. S/defishet ved Isand: TVIesteparten av forøpne uke var eet snått fiske på fetene ved Nord-Isand og ti des nincre bra v;cr. Den 22. jui foreå det fra KN \ «Draug» fy>- gende noe optirnistiske necing: «Siste ager chrig fiske. J dag en de gode fangster fra 00 ti :.?,!0 tønner. Garnfisket snått. Fint vær.» Sefangst: I uken kon tre skuter ti Aesnnc fra Danskes redet nec tisanmen 5350 dyr og 220 tonn spekk. 370

3 Nr. 30, 25, jui 957 Summary The weather conditions Oere favourabe. Because of sma sujjjjies of herrings the ang ining jeets do not get.sufficient of bait and ojjerations are imited. The jntrse seine fishing for saithe dcveojjs favouraby in coasta waters off Northcrn ivorway and Nordmøre. The Finnmark andings this week amountec to 69 tons against 373 tons ast weeh. They incuded 250 tons of cod, 244 ans of hacdock) 37 ans of saithe) 4) tons of hai!jut and 3 tons of f)aire. The Troms andings of 077 ans incudec 939 tons of saithe, 49 tons of ear) 25 tons of tusk) 2 ans of catfish mu sm.aer quantities of other sjjecies. A so the Vesteråen dis tri et zad a favourabe saitze fishing. The \øre og Rornsda andings of white fish c~nounted to 942 tons incucing 530 tons of saithe) 62 tons of cod) 57 tons of hacdoch) 29 tons of ing aud Lush and 53 tons of haibut. Besices white fish andings this district hac scrvera distant water tindings. They incudec 400 tons satbuk andec, y trrrwers and 2 ang ine eat c hes from rf estern Greenand and.lvewfoundanc waters anwuntinp; to 350 tons of satbuh and 29 tons of frcsh wibut. The Sogn og Fjordane dop;fish feet has re-enterec operations in Shetand zuaters. This weeh three vesscs anded 6 tons of do,~jir:.h and same ing and t it.sk at HåØy. Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar jui 957. Fiskesort Mengde Skrei... \ tonn Lodde torsk Annen torsk 2 94 Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre 46 Uer Steinbit.., 7_9_7_ I at pr. I at / Ising og frysing tonn Anvendt ti Sating tonn \ 5 ~o ~eng- /Herme mg tikk tonn tonn ) ) ) _4_, Lever 686 h. Utvunnet damptran: hl Rogn 3966 h hvorav 349 iset, 367 satet. )Rotskjær 94 tonn. 3 )Rotsdær 565 tonn. ' )Rotskjær 343 tonn. Purse sciners have begun tuna ojjerations in waters off the coastine bettoeer \IIarstei nen and Ona ig;hthouses. The andings this weeh were 227 tons. The shoa:-, are sah to be sma. The southern districts are tracing quite amjje q uantities of ees to Dutch and Danish tank vejses tuse cays. This weeh 2-/ tons were oadec in such shijjs. The nwchere fishing anc the jn awn fishing ceveojjs nonnay. The herring fisheries in fjord and coasta waters are sma at jjresent. In I ceancic waters the herr ing fishery was dismjjjjointing this week. Snwer eatetes of sjjrats are anda in -western districts. Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar - 3. jui 957 Fiskesort Skrei.... Annen torsk.. Sei.... Lyr.... Lange.... Båanp:e.... Brosr.e.... Hyse.... Kveite... Rødspette... Marefyndre.. Å.... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.. Annen fisk.. Hummer.... Reker.... _K_r_ab_b_e Herav:.. _._._._. Anvendt ti Mengde. Ising Sa- Hen-~ Her-~'Fiskeme ogfry- t'. me- og sing mg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn ; ~ =- ~-=-- 2 I at ! Nordmøre Sunnmøre og Romsda Etter oppgaver fra Norges Råfiskag og Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 prosent. 8 Leverkvantum 9436 h. 7 5 N. ANTHONISEN & CO. BERGEN TLF f< jøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. Eksport av ae sorter SILD - FISK Kføeagere Teefoner: 92, 99 Teegr. Hausviko BERGEN 37

4 Nr. 30, 25. jui 957 Fetsid- og småsidfisket /-0/ Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at I at pr. 2/ Lodde ti fabrikk 7266 h. Lodde ti agn 05 h, Irsk hummerfiske mot sammenbrudd. «The Fishing News>> (2. jui) oppyser at det irske hummerfiske befinner seg på randen av sammenbrudd. Langs hee kysten teer fiskerne dagene i håp om at statsmyndighetene foretar seg noe for å få eksporten ti Frankrike i gang igjen. I en de områder har man oppgitt håpet aerede og fiskerne har tatt ti med annet fiske. Behoderne for oppbevaring ay evende hummer angs vestog syd-vestkysten sies å være sprekkefercige både av hummer og kreps. A eksport er opphørt b;de uf- og sjøveien og den siste skipning pr. brønnbåt fra west Cork ti Dieppe er tiendebrakt. Aran-Øyboerne påstår de er verst rammet. Sesongen er nemig den første hvori de for a\'or har gått inn for skacyrfangst. Det har Yært anskaffet nye båter og redskaper, men nå har samtige unntatt to ag suttet fisket. Saken er at prisen har fat sikkert og jevnt fra L 5 0 sh. ti i 0 sh. pr. dusin og eet er utsikt ti at den faer ytterigere etter som agrene puffes inn på de stadig knappere markeder. Øyboerne kjenner ti at man nå s~)ker å pasere hummeren på det begiske marked. I Rosberg, County Donega, har hummerfiskerne funnet det umuig å bi av med fangstene. Fangstene be forsøkt høkret ut i smått fra hote ti pensjonat med henbikk på avsetning til feriebesøkence. Ti sutt be resten av fangsten dumpet og noen av båtene rustet seg ut for drivgarnfiske etter aks. For uker siden be det bekjentgjort at det vie bi gjort forestiing overfor de franske myndigheter for å få stiingei ettet gjennom importisenser for fastsatte mengder irske skadyr. Hitti foreigger det intet nytt om saken hverken fra Paris eer Dubin. Store mengder makre ved den syd-engeske kyst. <<The I'ishing News» (2. jui) oppysn, at det var så rikeig med makre angs kysten av South Devon, at gutter i robåt ute på Tm-bay fanget dem med en cricketky.he. Guttene so ti vannet med køen og pukket svimesått fisk opp etter haen. En fisker fra Torquay sa: «Jeg har adri sett så meget makre på engang. Noen stimer kom så nær inn ti and at de badende sv~hntc omkring meom den.>> Doverstredct har også vært invadert. Sva-re stimer - de syhstc på femti år, strakte seg fra Dungeness ti Dover. Atskiig fisk, som be skyet p:\ and be samet opp i bøtter og sekker av S\Ømtnere og kanopadere. Snørefiskere fikk fere hundre. Stimer av småsid strandet angs kysten. Antageig er det vanne YTret årsaken. Fortsatte forhandinger om den færøyske fiskerigrense. Fra «The Fishing News>> for 2. jui rcferetes: «Tremis-fiskegrensen utfor Fa:-røyane, som nyig har vært diskutert av deegasjoner i Kjøbenhavn og London, be omtat i et memorandum fra den danske ambassade ti Foreign Office, hvori det be foresått at forhandinger meom Danmark og Storbritannia skue bi gjenopptatt. Denne nyhet er av betydeig interesse for fiskerinæringen i Humberhavnene, spesiet for Grimsby. Forhandjnger har vært ført i KjØbenhavn meom okae fat!6yske myndigheter og danske myndigheter om fiskerigrensen. I ambassadørens note be eet bant annet uttat: «Den færr>yske befokning venter å oppnå en utvidese av sitt fiskeriomrftde, idet det henvises ti Storbritannias besutning om å toerere utvidesen av Isands fiskeriområde.>> Den nåværende (;erøyske fiskerigrense be opprettet etter forhandinger med Storbritannia i 955. Utvidesen av Isands fiskerigrense fra tre ti fire mi be godkjent de facto av den britiske regjering i fjor høst. Spørsmtdet om å oppnå bedre everingsbetingeser for færr>ysk ~isk i Storbritannia be også diskutert i Kjøbenhavn. Denne sak er for øvrig gjenstand for direkte forhandinger meom hriiske og f:er\-~yske fiskeriorg<misasjoner. Beskytteses-forhodsreger for fisk i åpen sjø rundt Færøyane be også tatt opp. Den danske regjering ska gjennom de kompeente myndigheter ta initiativet ti behanding av dette probem for fl ffl innført UtVidete forhodsreger ti beskyttese av fisken i farvannene omkring Færøyane. Dette er noe ae and er interessert i. Etabert 909 A /s Hafdan Nagegaard BERGEN Teegr.adr. Nage,aard Kjøper Tørrfisk Sat:t=isk. Sid Rogn 372

5 Nr. 30, 25. jui 957 Hitti har Storbritannia ikke svart offisiet på den danske anmodniug. Dtt sies at det nevnte memorandum var angt og at det fremdees er under overveiese i Foreign Office.» Itaia som marked for fisk. «Foreign Trade» for 8. juni 957 innehoder et oversyn over det itaienske fiskemarkedet. Det heter her at etterspørseen etter fisk på Itaia-markedet i de siste årene har vært på om ag tonn årig. Av dette kvantumet bir ca. 40 prosent importert og det skue såedes være gode muigheter for fiskeavsetningen i Itaia for enkete fiskesag og da spesiet for satfisk av torsk. I 956 gikk de itaienske innkjøp av fisk fra utandet ned med ca. 5 prosent sammeniknet med 955. 'ved få unntak var imidertid importen av de feste fiskesag høyere enn i foregående år. Nedgangen skydtes reduserte innkjøp av satet torsk. Det var for dette produkt en tibakegang i innførseen på ca. 2 prosent. En av hovedårsakene ti denne usedvanige situasjon var at satfiskinnførseen i 955 var betydeig større enn normat og at eet foreå store agerbehodninger ved innedningen ti sesongen I samsvar med utvikingen i de siste årene var eet også i 95() en mindre økning i utbyttet av eet itaienske fisket. Det samede mengceutbyttet utgjorde 95 28' tonn sammeniknet med tonn i foregående år, Satet torsk var fortsatt den viktigste innførsesvare. Deretter fugte fersk og frossen fisk, hermetiske sardiner og ansjos og hermetisk størje. Innførseen i 955 og 956 går fram av nedenstftende oppstiing. Itaias innførse av fiskevarer: Satet torsk T9Jrrfisk Fersk og frossen fisk.. Satet og røykt sid.. Satet pichard.... Saet ansjos og sardiner.. Krepsdyr og skje Annen fisk, fersk satet eer røykt Hermetisk aks Hermetisk ansjos og sardiner Hermetisk størje.... Annen hermetisk fisk Tonn Tonn I at tatt en stor de av markedet ved å sege tungsatet tørket torsk ti ave priser. I det siste året avtok ikeve importen av sattorsk fra Frankrike betydeig som føge av mindre tibud og høyere priser, men dette andet var den viktigste konkurrenten i 956, særig når det gjadt de dårigere kvaiteter av ettsatet, tørket torsk. For å møte denne konkurransen og samtidig unngå prisreduksjoner, må de kanadiske importørene være meget omhyggeige med kvaiteten for å oppretthode den høye standard på de kanadiske produkter som everes på dette marked. Importen av satet torsk fra Canada og de konkurrerende and i 955 og 956 var: Canada... Danmark.. Frankrike.. Vest-Tyskand.. Isand Norge.... Cnited Kingdom.. Andre Tonn Tonn I !J 06L I at Taene for andre and omfatter satfisk brakt i and av itaienske tråere fra fjerne farvann. Den 3. apri 956 be eet cannet en gruppe under navnet av «Canacafish» med det formå å kjøpe og sege kanadisk tørket sattorsk. Denne gruppen er bare en handesorganisasjon og oinfa tter ae de viktigste importører av tørket torsk fra Gaspe og Newfoundand. Grunpen ska forsøksvis være i virksomhet i to år. Importen og de okae sag av våtsatet torsk innkjøpt fra Canada vi gå gjennom en annen gruppe ved navn «Astra». Denne gruppen be dannet for noen år tibake for å vareta importen av våtsatet fisk, særig fra Isand. Gruppen har nå utvidet medemsskapet ti også å omfatte importører av våtsatet fisk fra andre kider. Itaia har nå hatt en av de mideste vintre på mange år. Det itaienske fisket har ikke v~ert hindret i større grad av vanskeige værforhod og eet har vært rikeig tigang av fersk fisk i Øpet av vintermånedene. Etterspørseen etter satet torsk har derfor v~crt usedvanig av også under fasten, men eet var bare små agre av satet torsk ved begynnesen av 957 og importen siden har vært begrenset. ImportØrene håper at saget vi ta seg opp i Øpet av de nærmeste månedene. Utsiktene for tifredsstiende sag i begynnesen av den nye sesongen i september avhenger for størstedeen av i hviken grad en da vi ha fått avsatt de game agerbeh ocninger. I apri foregående år fjernet den itaienske regjering vautakontroen for en rekke varer som importørene kan kjøpe i doaranc uten først ft oppnå coarticeing. Disse varene omfattet bant annet tørket, satet og røykt fise Det Yar såedes anedning ti å kjøpe kanadisk satfisk fritt, og en håpet at kanadiske eksportører av andre fiskesag innen disse varegtuppene ogsft kunne finne avsetning på dette markedet. Dessverre er eet bare avsuttet få forretninger hitti. Rikeige forsyninger av fisk kan skaffes ti avere priser på de europeiske markeder. InnkjØpene fra Canada er derfor igjen bitt begrenset ti den tradisjonee import av satet torsk fra Gaspe og Newfoundand og hermetisk aks fra British Coumbia. SkjØnt eet i enkete strøk i Itaia tydeig foretrekkes de kanadiske typer av satfisk, har Frankrike i de siste årene over- ATLAS EKKOLODD RCA RADAR NERA AKSJESELSKAPET P.B OS LO Tf

6 Nr. 30, 25. jui 957 Isands sidefiske. IfØge teegrafisk underretning fra Fiskifjeag Isands utgjorde utbyttet av Isands sidefiskerier pr. 3. jui føgende (fjorårets ta i parentes): Cutsid tnr. (80 020), sukkersatet 5 90 tur. (52 97), krydret 20 tnr. (853) - tota :5 249 tønner (4 090), fabrikksid -± h (85 "88), ti frysing 529 h (t-62). Det hoandske sidefiske. I uken som endte 6. jui be det i hoandske havner innbrakt b7w tønner fiskepakket satsid. De samete tif9jrscr er dermed nådd opp i tnr. matjessid, 3 tnr. fusid og 2'67 tnr. nmdsaet vare - tisammen 5-± 29 tnr. mot ~)( 976 tm. p~' samme tidspunkt i 956. Det oppyses at utførseen utgjør!i 5-.0 t:r. mot 25 52C tnr. i 956. Poske Østersjøfiskerier. 'oske Pstcrsjøfiskebåter tok angt større fangster i hc~rste ba'a i år cnn i fjor, nemig tonn mot 9 53! tonn. Av fangsten besto hee 9 pst. eer ~8 28 tonn av torsk (7 68 tonn i fj0 )..:\ \' sid be det fisket G20 tonn mot 672 tonn i fjor. risingu t ryttet som har V<LTt stigende de senere år 9Jkte fra 25 ti 497 tonn. (Word Fishing - jui). Frankrikes fiskerier. I %fj be eet i franske havner inkusive Korsika iandbrakt 4!0 5 G tonn fisk og skadyr ti antatt verdi av -E " Aret før var fangsten ~±26 7-±U tonn og verdi L '2 000 UOO. rvieom %3 og 93G har produksjonen fjkt med ca. 6 pst. i mengde og 36 pst. i verdi. (Word Fishing - jui). 956 et skuffesens år for britiske sidefis<erier. A\' en årsberetning for 956 fra Herring Industry Eoard gir tidsskriftet «IVord Fishing» (juiutgaven) føgende utdrag: d!eting Industry Eoards 22de årsrapport er et ekko av de føeser, rsom er fees for ae i næringen, der den beskriver 956 som et meget skuffende år for samtige. En eer annen gang i årets Øp var hver eneste bruker av sid i mange på forsyninger. Ved rnange anedninger kunne sev ikke etterspør~een fra hjemmemarkedet dekkes. Eksportorcres ti et beøp av nær \'ed f kunne ikke oppfyes. Leveringene av biprodukter beøp ~eg kun ti itt over hah parten av de meugcer det foreå sag~.kon trakter for. Fn nedgang i fangstevnen og naturigere veksinger i de forskjeige fi!'kcriers karakter betraktes som årsakene. Nedgangen i fangstevne spores tibake ti utvikingen i etterkrigstiden av en fåte beregnet for Yeksedrift, nemig fiskefartøyer i engder fra 60 ti 80 fot. Disse driver snurrevadfangst av ferskfisk havpa ten av ftret med et mindre mannskap, og oppnår ikke atid ft skaffe seg støne mannskap når båten ønskes innsatt i sidefisket i~jen. Den h~)ycre støtterate for ferskfisk har også oppmuntret fiskerne ti [t foretrekke snurrevacdriften. }~apporten henviser også ti den besutning the Bo;:trd traff i opet av 956, som førte ti at regjeringen nyig vedtok ft sørge for en direkte strhte ti fartøyer beskjeftiget med sidefiske. Sidef!J"tens betydning for nasjonaøkonomien fremgår tydeig av en oppgave som viser at det skotske 70 ti 75 fots motor- fiskefartøy per f investert kapita under sidefiske er det oyer Jcgent mest produktive (måt i anta tonn oppfisket pr. år) bant samtige britiske fiskefartøyer for kyst-, nære-, middesfjerne- og fjerne farvann. Havforskerne, fremhodes det i rapporten, kan foreøpig ikke med sikkerhet si hva som er ånaken ti de betydningsfue endringer som foregår med de viktigste britiske f.id~fiskeriers karakter for tiden. Disse endringer gir seg ti kjenne ved en forhodsvis bortebiven av større sicekonsentrasjoner, mange pft ensartethet i fangstene, Økt engde i forhod ti ader, høyere fettinnhod i East.i\ngiasiden og dette at ungsid domineret i fangstene. Gjennom hee året var de iandbrakte fangster mindre enn etterspørseen fra de forskjeige grener av næringen, dog be det i de første måneder av året oppnådd vedvarende tifredsstiende fangster i Inverness og Cromarty Firths samt utfor Irands sydøstkyst. Begge omrftder samet stor detakese. For Inverness Yar fisket 202 gang så stort som vinteren 955 mens de ti :rviihon Haven :ha irske farvann innbrakte fangster Økte med en fjerdepart. Sommersesong-en var.;kuffende - bare Minch-havnene hadde vesentig større mottak enn året før. I andre omrfdcr, spesiet for Fraserburgh, Peterhead og Aberdeen var det stor tibakegang, såedes be eet ti Fraserburgh innbrakt mindre enn havp:nten av de eer i 955 everte mengder. At i at be det en mager sesong for East Angia, dog var det meget ungsld ti stede i oktober. «Dersom de skotske båter var kommet på fdtet tidigere enn de gjorde, er det sannsynig at de hadde gjort en rnnsum tur." Hjemmemarkedet ed under mange på forsyninger i hovedsesongene, men etterspørseen var bemcrkesesyercig ivig når der var sid å få. Der var en markant økning i omsetningen av frosne sideprocukter. Eksporten av satsid på tønner nådde et for fredstider absoutt avmå. Saget av satsid ti Øst-Tyskand i bvtte med andre Yarer som gjødning og gassvarer fortsatte. VIincre enn trecjepart('n av den russiske ordre på tønner kunne opp fyes. Rapporten beskriver og kommenterer vanskene med :"t sege satsid ti and hvis hande er reguert med biaterae handesavtaer og konkuderer med at d)et er tvisomt om satiugne kan gjenvinn~ sin tidigere betydning for britisk sidefiske eer i internasjona hande, hvis friheten ti å sege pi den måte, som dens naturige produksjonsmetoder - og produktene sch - 9Jd vendiggjør, fortsetter med å bi inngjerdet sådan som tifeet har v;rrt ~iden krigen,» Brittene har håp om sidekontra<t med Sovjetsamvedet. Fra «Fish Trades Gazette>> for 6. jui gjegis føgende: «Forhandinger angiknde kontrakt med Russad for satsid fortsetter, men uamett utfaet akter vi ft sate med fu kapasitet så enge eer er sid å få.» :ta~sen er Sir Frederick Ee's (fonnannen for H. I. E.) i kringkastingen den 26. junl Han tiføyet at fangstene for Shetand ft godt foran fjorårets og at den første eksportbestiing p: frossen sid snart var fut etterkommet. «Shetandsfarvann ater det ti at forutsigesene fra forskerne i Scottish Home Department sår ti. De største side- CHR. IRGENS SØNNER... BERGEN Teegramadresse: R GEN SES TAUVERK SNØRER TRÅD LINER 374

7 Nr. 30, 25. jui 957 forekomster finnes tiu a 7U mies fra and, hvor forskerne ~a de vie \;ttc ft Jie.» Sir Frederick oppyste også at de ti Aberdeen innbrakte fangstmengder å 2~; pst. over forrige års. Etter å ha referert ti forhandingene med Russand om kontrakt fremhodt han at satingen av NordsjØsid inneværende sommer vi sannsynigvis bi mindre enn forrige års for ae i fisket detakende and. Det var ingen grunn ti å mene at britisk satsid ikke skue kunne bi sogt på ønnsom vis. H.I.B. åpner moderne siderøkerj i Stornaway. Frbgende artikke er en oversettese fra «Fish Traces Gazette» for 29. juni: «Herring Indm:try Boarcs nye eektrostatiske fabrikkanegg i Stornoway for røking av kippers er nå ferdig ti å tre i drift p~t pry5vchasis sft 5nnrt som sideråstoff bir tigjengeig ti rimeig pris. Hygiene er nøkkeen ti den nye metode. RØykskyer fra kippcrsaneggene vi ikke enger bi å se over byen. Heer ikke vi de kvinneige arbeidersker ke seg i ojeerret og gummistøver. Istedenfor vi b innene som behander den ferske sid v;ere ikedd beskyttende pastikkecninger, mens de som behander r9jykt sid vi opptre i hvite overas eer forkær. Kippcrsfabrikkcn er det tredje fabrikkanegget H. I. B. oppretter i Stornoway. Det første var en sidoje- og mefabrikk og det annet fryseanegget på kaien. Det eektrostatiske anegg be tatt i bruk på piot-basis i 955 og be ombygget ti produksjon i fu skaa i 95ti. nestyrer er Mr. Robert Stanners. Skjebnen har k:tnskje hatt en hånd med i aget ved at fabrikken er bitt pasert i Cannery Row - gaten som har fått sitt navn etter Lord Levcrhnme's derværende fremskytende hermetikkfabrikk. Bygningen er 20 ganger,0 fot, bygget av betong med asbestpateak. En av fordeene er, at den ettvint ar seg utvide. Det er ordnet sådan at ingen røyk kommer ut av ovnene. Fabrikken vi derfor 'a:re fri for røyk og damp. Den game metoden for produksjon av røyk ved hjep av cikefis og rubb vi fremedees bi bibehodt, men dessuten bir det tatt en ny metode i bruk. Der vi være 32 idsteder av vanig sort og i tiegg ti dette en «fuidiser» røykproduserence innretning, som frernbdnger røyk mer effektivt og mer økonomisk enn det åpne iisted. r:remstiigrn kan også kontroeres med større etthet. De to metoder prøvts i sammenikningsøyemed, men man antar at den mer moderne metode vi bi eneanvendt fordi den er mer Økonomisk og ygicnisk. I mot~>ctning ti edre kippersfabrikker, som vanigvis er meget høye bygninger på grunn av oftene, kommer den nye fabrikk ti å ha fyrstedene i et annet rom enn der siden bir 'f)ykt. Ryyken bir frembrakt et sted og derpå trukket gjennom kanaer inn i de to ovnene (kns). R.y.\ykeovnene ikner to skap pasert med ryggen ti hinannen og er ca. 8 fot yjye. De er av Torry-typen og såedes innrettet at de kan bcnytes cnten ti vanig eer ti eektrostatisk røyking. Prinsippet med eektrostatisk r~>ykiug er at ryjykpartikcnc eektrifiseres mrd det resutat, at de trekkes ti fisken og sprer seg mer jevnt o\-er den, sik at a røyken bir brukt og at det ferdige produkt år en mer ejsartet farge. RØyken, fuktigheten og temperaturen er under fu kontro. Fire forskjeige maskiner vi bi benyttet ved tivirkingen. for det første bir der en maskin for fekking av sid ti vanig kippers, for det annet en fieteringsmaskin, for det tredje en benfjerningsmasdn for produksjon av benøs fiet (begge disse <Jskiner vi produsere en benøs fietert fisk for ferdigpakket kippers), og for eet fjerde finnes eer en «knabbing machine». Den sistnevnte fjerner hodet og tar ut soet <W siden, men hverken fekker eer fieterer. I Stornoway vi sistnevnte maskin hi benyttet ved produksjonen av hodeøs bøking. Varm røyk benyttes ti bøkingen, mens kippersen kodrøykes. Fieterings- og "knabbing"-maskinen kan behande 7000 sid pr. time og de andre maskiner ca To kvinner betjener henhodsvis fieterings- og hodefjerningsmaskinen og en kvinne hver av de to andre maskiner. Etter maskinbehancingen vi ae game metoder bi brukt, som vasking, men den kommer ti å foregå mekanisk, samt aking og opphengning. 7 orskjeen er imidertid at man vi benytte seg av behoder med stenfiser istedenfor trebehodere. Dette for å eiminere bakteriedannesen. Sidefisket i British Coumbia. I aiutgaven av <<Pacific Fishennan» oppyses det at den nyig avsuttete sicesesong 95Gj57 i British Coumbia uthrakte 79 9't3 tonn mot Ci tonn i sesongen!!i!j-!jg. Sidemeproduksjonen siste sesong utgjorde i at B2 :):):) tonn, mens eet be produsert 3 '52 7(i2 imp. gaons sidoje. Tre fiskedager pr uke det amerikansk-kanadiske Fraser-soc<eyfiske. Herom.innehoder «Pacific Fishenan»s juniutgave bant annet føgende: <<Den formidabe om ikke umuige oppgave som Intern~tiona Pacific Fisheries Commission hadde å ]~sc, da den myhtes med n:eringens rådgivende styre i Vancouyer den 9. mai kan sammenfattes s[dcdes: Hvordan setler man opp en reguerende formuar, som kan V<ere skikket ti å gi adgang f:or fere fiskere ptt fere båter med bcdrt'. redskaper ti å fiske på et begrenset inmig av sockey-aks under forutsetning av at ae bir rimeig tifredse? Såedc<; at man teer seg for sitt avorige ansvar med at det gis et sft sot-t an ta fisk adgang ti å unnsippe, at det bir tistrekkeig ti oppretthodese og nyoppbygging av bestanden. fra dette møte be det utstedt foresåtte regueringer og eerfra utgikk også en overbevisning om at bestemmesene ikke fut t:t \ie tifredsstie noen. Tasmenn for USA's snurpere erk.n<' simpethen, at de ikke kunne eksistere på basis av 3 dagrrs Forts. s Ae opysninger meddees gjerne EMIL HARBOE Agenturforretning OS L O Akersgt. 32V 37S

8 O' w ~ TOLLSTEDER Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 6. jui 957 og i uken som endte 6. jui. Tonn. Fersk Frossen F k F ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ ~adt småsid storsid vårsid fangst- brising ~adt storsid vårsid fangst- småsid brising. as t torsk sei hyse yr kveite fyndre makre.og sid sid aure ~- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.m-. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.m Fredrikstad Oso [ 33 Kristiansand Egersund Stavanger i Kopervik j Haugesund S Bergen Forø [ - Måøy i Åesund Mode Kristiansund Trondheim ! - 06 Bodø Svovær... 95i Tromsø Hammerfest ~ Vardø j Andre... ~~-=--==----~~ ~~~--2 ~--2 ~-=-~~~~ I at ! ~ ' 2239[ 546i ~ 576 ~ 94 ~ I uken*)... t *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av uketaene ikke atid stemme med taene for.ti at«. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være komm~t inn ved ukeoppgjørets sutt. Utførseen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. z ~ w ~ IV Y' c:.o VI... TOLLSTEDER Fersk k Fersk Annen Fersk Rund- Rund- Rund- Rund- :;und- Ann~n Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Annen Tørr- Kipp- Fe_~sk skate og :t:ers: h ~~rs makre- fersk fiet frossen frossen frossen frossen =e~- frun - fiet torske- sei- hyse- steinbit- frossen fisk fisk a ~~aa=~~~~iii~~~~~~~~~~~~~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.m-. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr ( ( ~ ( Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy... Åesund.... Mode Kristiansund.... Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Andre.... I at.... I,Jren*) u u - 2 _4 - = _22 _0 _43 = _ 3 = = _ 40 = = = = = = = _ - ~~ ~~ 47 =39 = = 4 =5 =56 = _ n: [ i _ :_ s ! os = = _ = = _2 _4o _:93 = _85j = _ 24 _:s4 7~~~ 8~~~ _ 23 ~83 = ~45 _=o i ! ' : 2039_ _- 2_ 3 26; 29 5[ - ~~ ~-= ~8~

9 w Kryddersid i at Satet Satet våxsid storsid Se-, --.s Skarp- Andre for- stoffer og kapp- m.skinn satet rogn sid og fisk brising y-7-~ -=--w--s- : Sukker- ' Røvkt satet siid toske- og fisk rogn i at Stat.nr. Stat.nr gs Damp- Veterimedisin- nærtran tran Stat.nr. Stat.nr Fiskeherme- Hum- Reker i at Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Brun- Bank Brun tran bank tran tran Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr ~~ 359 -=--=-~ Herdet Herdet Oein, spisefett tekn. fett fettsyre z :"' w.o tv!j =- ~ ~ -..JI Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. dyroje Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Herme- Herme- Fisketisk Herm. tisk Side- Fiske- ever- Tancsmåsid brising vår- og mjø mjø mjø mjø storsid s Ban- Avfas- R?ff. o~js~ dings- tran SJØ. eer av sjø- av sjø- av sjøtran og-oje dyroje kokt sjø- dyroje dyroje dyroje U O ~ n--u ~ ~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.m:. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr <4: mer tikk s2 ~ O ~ - ~ m Satet Satet Satet Satet Satet feitsid.skjære- nordsjø- sands- småsid sid sid sid satet Satet TOLLSTEDER Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.n;:o Tromsø... 9 Hammerfest... 9 Vardø... 4 Bodø Svovær Kristiansund Haugesund Stavanger Bergen Åesund Kristiansand... 5 Trondheim Forø Måøy Egersund... - Mode Fredrikstad... - Oso... - Kopervik Andre O - I uken*) Andre Sperm- Høyvit.- Håkjerr. kobbe- fiske- og bott- Rå Rå hod. tran, a. TOLLSTEDER - pro- en ose- sidoje seoje fiske- hai tran, dukter oje, rå oje haioje Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Åesund I at u Bergen Oso Svovær Bodø... - Vardø... - Mode... 5 Trondheim Forø... Kristiansund Måøy... - Stavanger Kopervik Kristiansand... - Hammerfest... - Fredrikstad Tromsø Haugesund Egersund... - Andre ~~~ - 38 I at gz ( s6 349 I uken*)

10 Nr. 30, 25. jui 957 Forts. fra s fiskeuke. Garnfiskenepresentantene fra British Coumbia krevet at noe måtte gjøres for å sikre en mer stabi og økonomisk hodbar situasjon og bad om en uttømmende undersøkese igangsatt av statsmyndighetene. ;\Ten sev om eet be fremsatt protester synes det rådgiyendc styre ft ''<Te enig i at direktør Loyd Roya og ae medemmer av hans stab tiikemed Sockey Commission sev hadde gjort sitt beste for ft råde bot på en ytterst vanskeig unntakssituasjon. :Man erkjente behovet for effektiv reguering av et uhyre mektig fiskeri ti tak for der gjennom å sørge for passende mengder gytefisk av hensyn ti bevaringen av Fraser River Sockey-fisket på engre sikt.!''or inneværende sesong be det vedtatt å innføre 3 dagers fisteuke og i bestemmesene også inkorporert et forsag, som gikk ut på å a snurperne fiske fra k. 6 ti 8 og garnbåtene fra k. 8 ti 6 i fiskeperioden. Kommisjonens direktør \ Ir. Roya uttate bant annet: «J)et Yi fbnsker er en konstant strøm av fisk ti even uten skarpe avbryteser. Det er også vårt ønske å fjerne en de av romantikken fra fisket og uteukkende gjøre det ti en arbeidsoppgave uten å få det overfyt av neofytter og weekendfiskere. Det er for stridt ti å eve av fiske for tiden ti at vi ønsker å få de ineffetive beskjeftiget i det.» 22 tonn japansk tunamkipper fisker for itaienske interesser. Japans største tuna-kipper - faktisk en super-kipper - be utrustet i vår og seite fra Tokio bestemt for fiske på fetee i C uineabukten pft wstsiden av Afrika, oppyses det i «Pacific Fisterman» for juni 957. Fartøyets navn er «Hoko Mani» og det ska evere fangstene i Genua, Itaia. Rederiets navn er Hoko Suisan K. K. Fartøyets bruttotonnasje er 22 tonn og det forot Tokio 24. apri direkte for fiskefetet via Det Inidiske Hav og Kap det Gode Håp. Det ventes evert 900 ti 000 tonn pr. tur og kontrakten går ut på evering av 2000 tonn i Øpet av 300 dager. Turen fra fiskefetet ti Genua tar 2 døgn. Firmaet Marubeni & Co. - et japansk handesseskap med hovedkvarter i Osaka har truffet aiie arrangementer for driften, hehanding;n av asten, fartøyets fmsyninger og andre detajer. andbrakt fisk i Troms i tiden. januar- 20. jui 957. Fiskesort Skrei... Annen torsk Sei... Brosme... Hyse... Kveite... Båkveite Fyndre Uer Steinbit Lange... Annen Reker Anvendt ti ]deng ~------~------~ de Ising og Sa- Henging frysing ting tonn tonn tonn tonn Hermetikk tonn 222 I at 475/ Tran257h.Rogn iat 365 h,hvoraviset 533 h, satet 632 h Radioteefon Ekkoodd Asdic Verdien av fisk- og fiskeprodukter, hvafangst og andre produkter av fangst i mai 957, og jan.fmai 957. Fisk og fiskeprodukter: Verdi Verdi kr. 000 kr. 000 mai I at 957 Sid og fisk ' Hermetikk ' Dyriske forstoffer, unntatt hvakjøttme 'Sjødyrever, unntatt hva Rå sidoje Tran i at Poymisert og raffinert sjødyroje ti matbruk (også hva og se) Sjødyroje, annen Maeroje.av sjødyroje... - Sufonert sjødyroje Fiskeim Rogn. satet.' Meke, siderisp o. a. p rod Hvafangst: Hva- og kobbekjøtt I at H vakj øttme Hvaever. -- Hva, sperm. og bottenoseoje, rå ' Produkter av sperm- og botenoseo j e Herdet fett De gras 3 Hvabarder Andre pro d. av fangst: I at Seoje, rå... "4 066 Skinn av se, kobbe og kappmyss Huder av hvaross og hvitfisk -- : H varosstenner... O 2 I at