AV SKATTEN! KLIPP TOPPE. Nå kan vi tilby skattefri banksparing. Kontakt oss for nærmere opplysninger. 15. MAl Kystens Forretningsbank-

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN KLIPP TOPPE AV SKATTEN! Nå kan vi tiby skattefri banksparing Kontakt oss for nærmere oppysninger - Kystens Forretningsbank- TROMSØ-TRONDHEIM-BERGEN-SVOLVÆR-HONNINGSVÅG-BÅTS FJORD-VARDØ-MEHAMN 5. MA 969 0

2 5. MA ÅRGANG G 0 A V N N H O L D ET DETT E N R.; fiskeriovgivning: Side okae forbud mot ysfiske Stortingstrykksaker: mottatt i apri oddeundersøkesene vinteren 969 Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør : kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse : Fiskeridirektoratet Rådstupass 0 Bergen Teefon : 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Fiskerioversikt for uken som endte O. mai 969. Fiskeforhodene var for det meste bra i uken som endte O. mai. Vårfisket i Finnmark gir godt utbytte først og fremst av torsk, men også en de hyse. Troms bringes det inn bra med torsk og en de båkveite og annen fisk. På Nordmøre er notfisket etter småsei så smått kommet igang. På Sunnmøre innbringes gode bankfangster Det øvrige Vestand hadde bant annet kystfangster av hå. Håfisket er også i gang ved Shetand. Litt feitsid og småsid bir tatt her og der innenfor strekningen Kirkenes-Sør-Trøndeag, og i Nordsjøen fås det makre og itt sid. fisk m.v. utenom sid, brising og øyepå. Vårfisket i Finnmark gir godt utbytte. I uken be det andet 5 57 tonn fisk og,6 tonn reke mot 0 toun fisk og L,5 tonn reke i tisvarende uke i fjor. I ukefangsten inkuderes torsk med tonn mot 9 tonn i fjor. Bant annet indudertes også 66 tonn hyse, 7 8 tonn sei og, tonn steinbit. Detakesen var den største i sesongen, nemig 7 båter, hvorav 7 tråere, 00 dekkete fartøyer og 86 åpne, med i at 9 mann. Samet har vårfisket gitt 8 0 tonn fisk, hvorav tatt med trå tonn, garn og not 7 88 tonn, ine 56 tonn og snøre 0 tonn. Motsvarende ta i fjor var disse: Torskeutbyttet under vårfisket har nådd i at 7 5 tonn, hvorav hengt 6 5 tonn, satet 7 L6 tonn, iset 66 tonn og fietert 6 8 tonn (i fjor ). Det oppyses at det i fiskeværet Hasvik ikke be kjøpt fisk i siste uke. Det tota utbytte av skrei og Finnmarkstorsk har nådd 5 6 tonn, hvorav hengt 886 tonn, satet 66 tonn, iset 7 tonn og fietert 9 90 tonn samt produsert av damptran 79 h mot i fjor henhodsvis Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 55/8 og 98/8 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 5,00 pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 5,00 pr. år. Øvrige utand kr.,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Fisket i Troms: I fykets kystkommuner be det i uken i henhod ti underretning fra Fiskeriinspektøren andet 568 tonn fisk og reke mot 5 tonn foregående uke. Fangsten innbefatter 07 tonn torsk, 79 tonn sei, 8 tonn brosme, 6 tonn hyse, 6 tonn båkveite, 6 tonn uer, 0 tonn steinbit og 8 tonn reke. Andenes: Det medes om smått fiske. Imidertid kom en tråer og en småtråer fra Finnmark med mesteparten av ukens torsketiførse på 70 tonn. For øvrig be det andet,5 tonn brosme og 7 tonn sei. F. G. nr. 0, 5. mai 969

3 Fisk brakt and i Finnmark i tiden. januar- 0. mai 969. Hen- ging Fiskesort Meng- Ising og frysing de Rundj Fiet Anvendt ti Sating tonn \ tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk. - Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre... - Uer Steinbit... - Reke Annen fisk.. Her- Oppme- matikk ing tonn tonn - - I at 7 50j 60 j j _ «pr. /5-689 j «pr. / Lever 856 h. Rogn 8 h. Tran 588 h. Tran 778 h. Rogn 90 h, hvorav satet 6 h, fersk 8 h. Herav 5 tonn rotskjær. Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar - 0. mai 969. Fiskesort tonn Skrei Annen torsk. Sei.... Lange Brosme Hyse Kveite Båkveite... Fyndre.... Uer Steinbit.... Annen.... Reke Anvendt ti Meng-!sin& og -~~ S de frysmg. a - Hen tmg ging Rund Fiet tonn O tonn tonn tonn tonn J 8 5 s;~ 7 Herme- Dyretikk for 7 - tonn I at j «pr. / j <<pr. /5-67j6 688j oo O Tran 65 h. Lever 09 h. Rogn 89 h, hvorav satet 99 h, fersk 59 h. Sør-Hegeand-Sør-Trøndeag: I dette distrikt be det i uken ti. mai andet 68 tonn fisk, hvorav 0 tonn torsk, tonn sei, tonn yr, tonn ange, 7 tonn brosme, tonn hyse, tonn kveite, tonn uer. I beretningsuken kom det to tråere fra Finnmark ti distriktet og de everte 5 tonn i Brønnøysund, 5 tonn på Frøya og 60 tonn i Rørvik. Levendefisk: Levendefiskaget oppyser at den småsei som nå fåes i distriktet er for små ti konsumformå. Hordaand meder å ha mottatt tonn evende torsk fra Sogn, hadde sev tonn, samt 0 tonn evende småsei. Møre og Romsda: På Nordmøre be det i uken som endte. mai andet 7 tonn ferskfisk, hvorav 6, tonn torsk, 8 tonn sei, 0, tonn yr, 6,9 tonn ange,,8 tonn båange,,8 tonn brosme, 5 tonn hyse,, tonn kveite,, tonn uer,, tonn pigghå og tonn diverse fisk. Om fisket i uken ti O. mai oppyses at notfisket etter sei kom i gang. Det be tatt 9 fangster på 5-6 tonn, i at på 80 tonn. Fisken be evert evende ti fryseriene, som har fått en ordning gjennom Frionor, hvoretter driften kom i gang igjen. Av tråsei be det evert fangster på -7 tonn, i at 60 tonn ti sating og frysing. Sunnmøre og F. G. nr. 0, 5. mai 969 Romsda hadde tiførser på i at 7 tonn, hvorunder fere gode bankfangster. Det be andet 70 tonn torsk, tonn sei, 67 tonn ange,,5 tonn båange, 60 tonn brosme, O tonn hyse, 6 tonn kveite, 5 tonn hå, tonn skate og,5 tonn diverse. Sogn og Fjordane: Her be det andet bant annet en de hå fra kysten; håfangster fra Shetand var ventende i uken ti 7. mai. Uketiførseen på 50 tonn besto av,8 tonn torsk,,9 tonn sei,, tonn yr, 7, tonn ange, 6, tonn brosme,, tonn hyse, O, 7 tonn kveite,, tonn skate, 0,9 tonn havå,,6 tonn ysing, 60, tonn hå og 5,6 tonn diverse fisk. Hor da and: Det be andet 68 tonn fisk og tonn reke. Fiskefangsten besto av tonn evende torsk, 0 tonn evende småsei, 5 tonn søyd torsk, 5 tonn sei, 5 tonn ange og brosme, 5 tonn ysing og 6 tonn diverse fisk samt fra Shetandsfetet 0 tonn hå og fra kystfetene også 0 tonn. Rogaand: Fiskeutbyttet innbefattet 0 tonn død og 0 tonn evende konsumfisk samt 0 tonn kystfanget hå. Skagerakkysten: Det be andet 65 tonn fisk.

4 Fisk brakt i and i Vesteråen-- Nord-Hegeand i tiden. Januar apri 969. Anvendt ti Her- Oppde Fersk Fryst Meng- Sating ing Hengme- ma- tikk ing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Uken 6/ I at pr. 9/ Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. 9 / 66 tonn tørrfisk, tonn satfisk. Pr. 6 i 7 tonn tørrfisk, 59 tonn satfisk Osofjorden: Fjordfisk meder å ha hatt tigang på 9,5 tonn fisk. Makrefisket: Drivgarnfisket er kommet i gang, men har hitti vært så som så. I ukens øp be det andet 6 tonn garnmakre ti bedre anvendeser. På forskjeige banker utfor vår vestkyst foregikk det snurpefiske. Av snurpemakre be det i distriktene sør for Stad andet 6 tonn ti bedre anvendese, mens everansene ti me og oje dreiet seg om 0 90 h, som bringer årstotaen opp i 7 96 h. Nord for Stad be det evert 005 h makre ti agn. Skadyr: Sogn og Fjordane og Rogaand meder å ha hatt tigang på tonn hummer hver. Av reke hadde Fjordfisk 6,5 tonn kokte og 6 tonn rå, Skagerakfisk 6 og tonn, Rogaand og tonn. Enn videre hadde Hordaand tonn reke, Troms 8 tonn og Finnmark,6 tonn. Sid, brising og øyepå. Feitsid- og småsidfisket: I Nord-Norge be det i ukens øp tatt 7 5 h sid (gruppe ) på Kirkenesfjord, 7 50 h (gruppe ) på Maangen, 00 h på Nordfoa og 80 h på Tysfjord i Nordand av gruppe. Rørvikdistriktet: Det be på fjorder i området tatt 97 h sid, devis bestående av feitsid 5/ og /9 stk. pr. kio og devis av småsid O/6 / cm. Fisk brakt i and i området Sør-Hegeand- SØr-Trøndeag i tiden. januar-. mai 969. Fiskesort Mengde Anvendt ti Ising og fry- Sa- Henme- og sing tikk ting ging Her- Fiskeme dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... Annen torsk Sei Lyr... - Lange Båange Brosme Hyse... i 8 - Kveite Rødspette Marefyndre Uer Steinbit... Skate og rokke. Håbrann... Pigghå... Makrestørje.. Annen fisk I at «/ ! 95 9 (( 6/ I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 969 h. Rogn 877 h. Det be frosset 5 h ti agn, evert 9 h ti hermetikk og 8 h ti sidoje. Buhomsråsa-Stad: Det be tatt 69 h feitsid og 77 h småsid, hvorav ti hermetikk henhodsvis 69 og 56 h, fabrikk 65 og 7 h, agn 9 og 9 h. Dessuten gikk 9 h feitsid ti fiet og 77 h ti innenandsbruk. Det meste av siden be tatt i Trøndeag. Sør for Stad be det tatt 87 h feitsid, at ti bedre bruk. Fjordsid: Ukefangsten be på tonn. Brising: I Trøndeag be det tatt 9 h, som gikk ti hermetikk (som mussa). Nordsjøen: Utenom den foran omtate makre be det andet 058 h sid, hvorav ti f. eksport 58 h, frysing ti konsum 59 h, ti agn 500 h og ti sidoje 97 h. F. G. 'nr. io, 5. mai 969

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januar. mai 969. Anvendt ~i Ising Fiskesort Mengde Sa- Heri- me og og fryting ging me- dyresing tikk for Her- Fiske- tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette... Marefyndre... Å... = - Uer Steinbit Skate og rokke. 5 5 Håbrann... Pigghå Makrestørje... Annen fisk Hummer.... Krabbe.... = = = I at Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at / «6/ o oo Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7%. Lever 8 h. Tran 9 h. Rogn 685 h, herav h satet, 5 h fersk. Herav t. satfisk : 76 t. råfisk. 5 Herav 50 t. satfisk, : 58 t. råfisk. Øyepå: I nordre distrikt be det andet 6 00 h øyepå ti me og oje og i søre distrikt andet 8 0 h, hvorav 6 h ti f6r og 6 89 h ti me. Summary. The weather conditions were good during the week ending May Oth. The suppies of groundfish species are mosty am p e. From the Finnmark spring fishery the andings amounted to 5 57 tons incuding tons of cod and 8 tons of other species. The ast mentioned F. G. nr. 0, 5. mai 969 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar_. mai 969. Fiskesort I at tonn Torsk o 66 Sei t 05 Lyr... Lange Brosme. 06 Hyse... 5 Uer... - Kveite Rødspette.. - Skate... 6 Pigghå Å... Havå Hummer... Fyndre... 7 Krabbe... - A nnen fisk.. 95 I at... «pr. / «pr. 6/ Av dette ti Ising og. heng-, her- opp-. satm... frysmg _ g mg mettkk mahng tonn tonn tonn tonn tonn ~ = ,_ _:.c Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. sum incudes 66 tons of haddock as main item. During the spring sea$on, since March 6th, cod andings amount to _ 7 5 tons compared with 969 tons ast year. The tota andings of spawning c od and Finnmark cod amount to 5 6 tons of which 886 tons have been sod for drying, 66 tons for sating, 7 tons for fresk purposes and 9 90-t'ons for fieting. The corresponding 968-figures foow: Troms had suppies of 568 tons incuding -07 tons of cod, 6 tons of Greenand haibut and aso same haddoch, cush, deep water prawn and otier groundfish. Sunnmøre and Romsda had good suppies of ing and cush. In Sogn og Fjordane, Hordaand and Rogaand same dogfish was anded from coast In the North Sea purse seiners caught about hectoitre machere and 000 hectoitre he-ring. waters, and dogfish catches from deep sea grounds were expected. S0ne fat herring and sma hen ing catches are taken here and there between Finnmark and T røndeag. 5-

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken /5-0/5 og pr. 0/ I uken I at Fersk, ising Frysing Brukt ti EksportInnenL Konsum Agn Feitsifiskemes Sagsag, H H H H H H Harstadkontoret ~Grense Jakobsev - s It' g Henne- Dyre- og Me og a m tikk fiskef6r oje H H H H uhomsråsa) Feitsid Småsid Lodde Øyepå... Tobis... I at..... / Feitsifiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. (Buhomsråsa -Stad) Nordsjøsid... Feitsid Småsid Øyepå To bis... I at Noregs Sidesasad (Sør for Stad) Nordsjøsid Feitsid Småsid Øyepå I To bis... I at ! 78 s I at: Nordsjøsid Feitsid Småsid Vintersid ' Isandssid... Fjordsid Sid i at 09! »» pr sos Lodde ~ = = = = = = Øyepå... ~ 50 ~ ~ 8 ~ Tobis... >~tp~. i ii5 ~ 68 i = = = = = Brising, skjepper » pr. / ~ - Makre, tonn i )) pr. / Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. i Pr. /5-69. Herav 85 skj. ti ansjos. ' Herav røket h. 6 F. G. nr. 0, 5. mai 969

7 6 Distrikt Uke- Rapport nr. 6 om skrei- og vårtorskefisket pr. 0. mai 969 Anvendese Rogn Kg fisk pr. Tran- Anta Tota- Damp- fangst fiske- Anta fangst Heng- Sating Fersk h ever prosent fark. mann ing Fie te- tran Lever Sating Fersk tonn tonn tonn tonn tonn tonn h h h h ring m.m. Finnmark, vårfiske ~ 8 Finnmark, vinterf Troms Lofoten opps.d ' Lofoten for øvrig. } V ester åen Hegeand, Saten Nord-Trøndeag Sør. Trøndeag Møre og Romsda J ti 0 / ' , / f /s / f / f Vårfisket i Finnmark. 969 ti 0 / / / / / / / / / / Herav rundfrosset 066 tonn, hvorav Finnmark vinterfiske 7 tonn, Lofoten 88 tonn og Møre 7 tonn. Herav ti hermetikk 850 tonn. Herav sukkersatet 09 h, hvorav Lofoten 80 h, Vesteråen-Yttersiden 8 h. Herav ti hermetikk 808 h, hvorav Lofoten 5 h, Vesteråen-Yttersiden 6 h, Hegeand 56 h, Vikna h, Møre 570 h. 5 Leveren bir oppgitt å være anvendt fersk og ti hermetikk. 08 F. G. nr. 0, 5. mai 969 7

8 Makrefisket. Anvendese i tiden i at i at 6j-j5 pr. /5 pr. /5 tonn tonn tonn Fersk innenands Fersk eksport Frysing, rund Frysing, fietert Frysing, søyd., Sating...,..., Hermetikk...,..., 7 0 Agn... _ Dyre- og fiskef6r Røking _ - Me og oje Diverse I at Etter oppgaver fra Norges Makreag SJL. Levert ti sidemeindustrien. Lokae forbud mot ysfiske. I medhod av i ov av 7. juni 955 om satvannsfiskeriene og og 7 i ov av 5. juni 97 om sid- og brising-fiskeriene og kg. resousjon av 7. januar 96 har Fiskeridepartementet den 0. ' apri 969 bestemt: I Det er forbudt å bruke ys ved snurpenotfiske etter sid, brising og fisk i føgende områder: Hee fyket. FINNMARK: TROMS:. N ordreisafjorden, Nordreisa honunune. Kart nr. 9. Innenfor en inje trukket fra Stornes ykt på fjordens østside ti Torskeneset på fjordens vestside.. Storfjord, Lyngen wnunune. Kart nr. 90. Innenfor en inje trukket fra Kvavikneset på fjordens vestside ti Kakkeberg på fjordens østside.. Usfjord, Lyngen honnnune. Kart nr. 90. Innenfor en inje trukket fra Kaveberget på fjordens vestside ti Bakkeby på fjordens østside.. Maangen ned Ståvikbotn i Basfjord kom. 8 m:une. Kart nr. 8. Innenfor en grenseinje fra Mortenhas på fjordens østside 69 8,8' N og 8 5,8' O i rettvisende retning ti Rossfjordnes på fjordens vestside 69,8' N og 8,8' O. 5. Faks/jorden i Dyrøy kommune. Kart nr. 80. Innenfor en inje trukket fra Kvanes på fjordens sørside ti Laukneset på fjordens nordside. NORDLAND:. Eidsfjorden i Sortand kommune. Kart nr. 76. Innenfor en rett inje trukket fra Ponesskaen ykt i NV retning ti sørøstre odde ved innøpet ti Nokkabogen (68,7' N, 5 ' 0).. Hognfjord og Sørfjord, Sortand kommune. Kart nr. 76. Innenfor en rett inje trukket fra Maurnesodden ti Kringenesset.. Austnesfjorden, Vågan wmmune. Kart nr. 7. Innenfor en inje trukket fra Føstadkubben ykt i VSV retning over søndre odde på Vatterøy ti stake nord for Sandviken.. Grunn fjorden og Tro fjorden i Hadse kom- 7nune. Kart nr. 69. Innenfor en rett inje trukket fra søndre odde på Braksethomen (68 0,' N, 58,' O) ti søndre odde på Brakøy (68 0,' N, 5 0,' 0). 5. Øks/jorden, Lødingen konunune. Kart nr. 69. Innenfor en rett inje trukket fra Svartskaret i O retning ti F orneset. 6. Kanstadfjorden, Lødingen kommune. Kart nr. 69. Innenfor en rett inje trukket fra Rinøy ykt i NO retning ti Rødberget.,.. 7. Fiskfjord, Tjedsund konunune. Kart nr. 0. Innenfor en rett inje trukket fra Mønes ti Såttøya. 8. Bogen i Ofoten, Evenes konunune. Kart nr. 0. Innenfor en inje trukket fra Skredneset over Ungsmaøy ykt ti Voden. 9. Beis/jorden i Ankenes wnunune. Kart nr. 0. Innenfor broen over fjorden ved Fagernes. 0. Efjorden i Baangen wmnume. Kart nr. 0. Innenfor en rett inje trukket fra Hamnhomen ykt ti nordøstre odde på Barøy (68,' N, 6 0' 0).. T annøysundet, Stordjupet og Presteidfjorden, Hamarøy komnutne. Kart nr. 68. Innenfor en inje trukket fra Kineset over Snckkerjohomen ti Tannøy og videre fra ykt på Tannøys NV side over Sunnøy og Storøy ti Leirvågøy. F. G. nr. 0, 5. mai 969

9 . Karsøybotn i Sagfjorden, Hamarøy kommune. Kart nr. 68. Innenfor en rett inje trukket fra Sotneset i O retning over Kingenberg ykt ti Kråkvika.. Dypingspoen i Steigen k0nmune. Kart nr. 68. Innenfor en rett inje trukket fra nordodden av Dypingsøy (67 55,' N, 5 ' O) i O retning Strandøy (67 55,' N, 5,' 0).. Homvågfjorden i Steigen kommune. Kart nr. 68. Innenfor en rett inje trukket fra Vinsnesodden (67 5,' N, 5 5,6' O) ti Sandøy (67 5,5' N, 5 6,' 0). 5. Skotsfjorden, Steigen kommune. Kart nr. 67. Innenfor en rett inje trukket fra Okshomen i NNO retning ti Skjenodden. 6. Leinesfjorden, Steigen konunune. Kart nr. 67. Innenfor en rett inje trukket fra Herneset ved Gyset i N retning ti Burøy. 7. Bekjosen i Steigen k0nmune. Kart nr. 7. Innenfor en rett inje trukket fra Håkjerringneset (67 8,' N, 5 ' O) ti Ørnesodden ved Bjørsvik (67 8,6' N 5 7' 0). 8. Stavfjorden i Steingen kommune. Kart nr. 7. Innenfor en rett inje trukket fra ykten på Tverrfjeodden i NNO retning ti Lofothoet (67,' N, 5,5' 0). 9. Brattfjord i Steigen wmnnme. Kart nr. 7. Innenfor en rett inje trukket fra Furuneset (67,5' N, 5 7' O) angs revet i NNO retning ti nordsiden av fjorden (67,8' N, 5 7,5' 0). 0. Mistfjorden, Bodø wmmune. Kart nr. 7. Innenfor en rett inje trukket fra Badneset i NO retning ti Nåva.. Hopen i Satenfjorden, Bodø kommune. Kart nr. 65. Innenfor en rett inje trukket fra Langodden på Hopens østside (67 7,6' N, ' 0), over ykten på Mefasskjæret ti søndre odde på Kva våg (67 7,6' N, 0, 7' 0).. Vanesfjorden i Fauske og Bodø wnununer. Kart nr. 7. Innenfor en rett inje trukket fra Anestangen ykt i NNV retning ti søndre odde på Litøy (67 7,5' N, 5,5' 0).. Satdasfjorden, Satda konunune. Kart nr. 7. Innenfor en rett inje trukket fra Tangeodden ykt ti Gatan. F. G. nr. 0, 5. mai 969. Misværfjorden i Skjerstad k0nmune. Kart nr. 7. Innenfor en rett inje trukket fra Kavhagen (67,9' N, 5 o' O) tvers over fjorden ti Skjerstad (67,9' N, 5,5' 0). 5. Nord fjorden i Gideskå kommune og Beiarfjorden i Beiarn kommune. Kart nr. 7. Innenfor (sør for) en rett inje trukket fra Munesodden på Sandhornøya ti Reinneset ykt på fastandet, og innenfor (nord for) en rett inje trukket fra Nordre Sandnes ti Sandhornøya (67,5' N,,5' O) i O retning ti Framnes på fastandet (67,5' N, ' 0). 6. Morsdafjorden og H omsundfjorden, Gide~ shå komnnme. Kart nr. 6. Morsdafjoren innenfor en rett inje trukket fra Vindviknesset ti ykta på K varsnes, og Homsundfjorden innenfor en rett inje trukket fra nordre Sandnes på Sandhornøya i O retning ti Framnes. 7. «Reppa» i Indre T jongsfjord, Rødøy kommune. Kart nr. 6. Innenfor en rett inje trukket fra Kjetneset (66 9,' N,,' O) ti Hesten (66 9,6' N,,5' 0). 8. Værangfjorden, Rødøy kommune. Kart nr. 6. Innenfor en rett inje trukket fra Ivarøy ykt i NNO retning ti Passhomen. 9. Sørfjorden, Rødøy k0nmune. Kart nr. 6. Innenfor en inje trukket fra Håksvikodden over Finkona ti Skeivikodden. 0. Kvina i Lurøy kommune. Kart nr. 6. Innenfor en rett inje trukket fra nordvestre odde av Bjørnøy (66 8' N, 5,' O) i NO retning ti Utneset (66 8,6' N, 6,5' 0).. Sjonafjorden, Rana kommune. Kart nr. 60. Innenfor en rett inje trukket fra Ørnes ti Mykebostad.. Kverva i Dønna kommune. Kart nr. 59. Innenfor (øst for) en rett inje trukket fra j ernstake på Rensøgaten i S retning ti varde på ytterste punkt av V oneset.. Lundstøa i Dønna wmmune. Kart nr. 59. Innenfor en inje trukket fra Titternes (66 0,' N, 0' O) i S retning ti Hundhomen (66 9,' N, 9,' O) og videre OSO retning over nordigste pynt av Nordneset på Kjeøy ti fastandet på Dønna (66 8,8' N, ' 0).. Sørvikbukta i Dønna konunune. Kart nr. 59. Innenfor rette injer trukket fra Risneset (66 6,5' N, 8' O) ti søndre odde på Hohomen (66 6,8' N, 7,' 0), og fra nordre odde 9

10 på Grimsøy (66 7,' N, 8,5' O) ti nordre odde på Burøy (66 7,6' N, 9,' 0). 5. Skagafjorden i Dønna kommune. Kart nr. 56. Innenfor en rett inje trukket fra Kausneset (66, 7' N, ' O) ti søndre odde på Nautøy (66,' N, 0,' 0). 6. Meisfjorden i Leirfjord kommune. Kart nr. 57. Innenfor en rett inje trukket fra Leinesodden (66 ' N, 9,' O) ti sørvestre odde på Uvangsøy (66,6' N, 9,' 0). 7. Leirfjorden i Leirfjord kommune. Kart nr. 57. Innenfor en rett inje trukket fra Skoviknesset (66,8' N, 57,' O) ti Bjørsviknesset (66,6' N, 57,' 0). 8. Hmnneseira i Astahaug kommune. Kart nr. 56. Innenfor rette injer trukket fra nordøstre odde på Fakshomen (65 5,5' N,,' O) i NO retning ti sørvestre odde på Gammegårdshomen (65 5,' N, 6,5' O) og herfra i NNV retning ti østre odde på Brauthomen (65 5,' N, 5,5' 0). 9. Vistenfjorden i Vevestad kommune. Kart nr. 55. Innenfor en rett inje trukket fra Kjøneset (65 0,9' N, 9' O) ti Tverandet (65 0,6' N, 0,' 0). 0. Vihadjupet i Vega hommune. Kart nr. 5 og 55. Innenfor en rett inje trukket fra søndre Aunhomen på Vega (65 6,' N, 57' O) i SO retning ti Kabben ykt, videre i VSV retning ti øya K vittingen (65, 7' N, 5' O) og herfra i NV retning over Håbranden ykt ti Havnøy på V ega.. Skiebotn, Brønnøy hmnmune. Kart nr. 5. Innenfor en rett inje trukket fra nordre odde på Horsøy i SO retning ti Stranden.. Vefjorden, Brønnøy wmmune. Kart nr.. (Sørfjorden, Heggefjorden og Langfjorden). Innenfor en inje trukket fra Vandasvik over Nevernes ykt ti NO odde ved innøpet ti Langfjord.. Sømnesvika i Brønnøy hommune. Kart nr. 5. Innenfor en rett inje trukket fra Jarhomen ykt i V retning ti nordigste kant av Sømnesgaten (65,' N, 6,' 0).. Osan i Binda hommune. Kart nr.. Innenfor en rett inje trukket fra Terråknesodden (65 5, 7' N,,5' O) ti Kavaodden (65 5,9' N,,' 0). 0 NORD-TRØNDELAG:. Gravikområdet. Kart nr. ( generahart). Innenfor en inje trukket fra Skotnes over Gudhomen ti Domå. Tenfjordvågen er medregnet i dette fredningsområde.. Eiterfjorden. Innenfor en inje fra Eiternes ti vestre odde av Bøfjord.. Vihnaområdet. Kart nr. 8 og 9. På nordre side av Vikna: Innenfor en inje fra høyeste punkt på Løvø over Bråsenfesa og videre ti Oterhomen-Bausundet. Sørvestre side av Vikna: Innenfor en inje fra Vandsøy, over Bondø, videre over Bergsnovburene, og videre i rett inje ti Eddø, og derfra i østig retning ti Gjeithomen og videre ti Reipretja ved Nærøysund. Langsundet faer innenfor området.. Bm gan- og Vaøfjorden. Kart nr. 8 og 9. Innenfor en inje trukket nordover fra Vaøytinden ti Sandvær og videre østover ti Grundvær, kart 9. Videre innenfor en inje trukket østover fra Brandsøy ti Lie Sandøy, kart nr N ordsaten. Innenfor en inje fra Måneset ti Eidshaug. 6. Sørsaten. Innenfor en inje ved brua over Ottersøystrømmen. 7. N ærøyområdet. Kart nr. 8. Vestre grense: Innenfor en inje fra Ternhomen ykt og videre i sørig retning over Ormetunge ykt, og videre ti Igeø. Nordre grense: Innenfor en inje fra nordøstre odde på Nærøya over Kjerringhomen ti Komand. 8. Kovereidområdet. Kart nr. 8. Innenfor en inje fra Hestviken ti Laugvågen i rett inje på søndre side av Øksningen ti Kjeøy ykt, og videre i sørig retning ti Haranesodden. 9. Fjærangen. Innenfor en inje fra Faksodden ti Kvahomen ykt. 0. Fosen-Otterøymnrådet. Kart nr. 6 og 7. Innenfor en inje fra Gatnesset over Gytefjorden ti Gytenesset. Videre fra Tranåsen over Rødsundet ti Jevik ykt. Videre fra Myanvik over ytre odde på Atøen og N amsen ti Finsneset ykt.. Fatanger-området. Kart nr. 5 og 6. Innenfor en inje fra Mursteinshatten ti Linøygaten over J ensøyhomen ykt ti Lyngværoksen og videre over Hamøråsa ti Makreskjæret ved Via og derfra ti Porkø over Ivarråsa ti Kvaen varde. Videre fra Trosteinen ykt over Jøssundfjorden ti varden på Hårnes- F. G. nr. 0, 5. mai 969

11 homen og videre over odden på Rishomen over Bøefjorden ti Oksbåsen.. Indre Trondheimsfjorden. Kart nr.. a) Verrasundet. Innenfor en inje der kabeen igger på Finnvik ti Skjestad. b) Beitstad fjorden. Innenfor en inje fra Stornesøra ykt ti V og gen ved F ooandet. c) Ytterøy-Inderøy. Innenfor en inje fra Skånes over Fjordgrunntaren ti Enesneset på Ytterøy og derfra ti Lieenget på Inderøy.. Asenfjorden. Kart nr. 0. Innenfor en inje fra Steinvikshomen ti Manneset på Frostaandet.. Vinganfjorden. SØR-TRØNDELAG: Innenfor en inje fra Heviknes over Fårøya og Vinghomen ti Bjøsvik.. Hopenfjorden. Innenfor en grenseinje fra støtten ved Vingsand ti Aunhomen på nordsiden av fjorden.. Osenfj0 den. Innen for Osenstrømmen.. Brattgjerdsfjorden. Innenfor en inje fra Strømsnes ti Staurnes. 5. Bunnen av Brandsfjorden. Innenfor en inje fra Hofstad ti Haukenes. 6. Beskeandsfjorden. Innenfor en inje fra Grønningen ti Ramsnova. 7. Sundskjørsbugten og Simavik. Innenfor en inje fra Simaviks nordigste pynt på ytre ende av Kvavikskjæret over midten av Sundskjørhomen ti andet ved Sundskjørbugten. 8. Stoksund. Innenfor en inje fra Haarodden over Øksenvikskjæret ti Bakken gård (Nunfjord). 9. RØnenviken. Innenfor en inje fra sørspissen av Lysøy ti Massøy og Tranøy ti Drien på Vaersundandet. 0. Bjugnfjorden. Innenfor en inje fra Vikan ti Bjugnhomen og derfra over Kamaskjæret ti ykten på Norvik. F. G. nr. 0, 5. mai 969. Stjørnfjorden (Nord fjorden). Innenfor en inje fra Indre Dueskar og tvers over fjorden.. Strømfjorden. Innenfor en inje fra Kubbnes på Hegebostad ti Berget på Hitra.. Verrafjorden. Innenfor en inje trukket tvers over fjorden fra Grindviktangen på Løvnes ved østre side av fjorden ti Muen på vestre side av fjorden.. Imsterfjorden. Innenfor en inje trukket meom Rørnes (Rønnes) og Gubrandsvik. 5. Astfjorden. Innenfor en inje fra Tovikskjæret ti Engvika. 6. Henznefjorden. Innenfor en inje fra Bjørkeien over Skoghomen ti Sagøra. 7. Røstkvervet. Innenfor en inje fra Bjerknesodden ti Hesthagaskjæret ti Vågnes.. Aure. MØRE OG ROMSDAL: På Svinvika innenfor en grense fra Km snesskjæret, Grisvågøya over Furuøya og Kavøya ti Afarskjærene på Skarsøya.. Vinjefjorden. Innenfor en inje fra Bærdasnes ti Fua.. Skåvikfjorden. Innenfor en inje fra Korsneshammeren ti Korsnesfua i Hasa kommune.. Løvøyfjorden. På nordsiden av en inje trukket fra Tøvikhomen ti Mekvikhomen. 5. Usteinvikområdene. a) H addasvika. Innenfor en grenseinje fra nordspissen på Furuø ti Dragsund bru. b) Botnaviha. Innenfor en grenseinje fra Dimnes sørpunkt ykt ti K værnen. c) Lyngnesvika. Innnenfor en grenseinje fra Hate verksted ti Lyngnes nordvestpynt.

12 6. Hjørundfjorden. Innenfor en inje fra Sæbø ti Leiknes. 7. Syvde fjorden. St.med. nr. 57. (968-69). Regnskap for regueringsfondene etter prisoven. januar -. desember 968. Innenfor en inje fra Eidså ti ykta på nordsiden av fjorden. nnst. S. nr Vannyvsfjorden. Innstiing fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om råfiskovens gjennomføring i 968. Innenfor en inje fra Buen ti Sandviknesset. (St.med. nr. 7). SOGN OG FJORDANE:. Området Stad-Nord-Vågsøy. Innenfor en inje fra Ytre Fure på Stad ti Skongsnes på Nord-Vågsøy. I Denne bestemmese trer kraft straks og gjeder innti. desember 970. Forhandinger i Stortinget nr mars. Spørretime. Sp. 8, fra rep. Ingv. Uveseth, ang. Hermetikkinstr. Laboratorium i Stavangers økonomiske vikår når det gjeder forskning. Forhandinger i Stortinget nr mars - spørretime. Forhandinger i Stortinget nr mars - spørretime. Sp. 8, fra rep. Bj. Fem, ang. fiskeriministerens syn på markedspoitikken når det gjeder satfisk ti Itaia. Mottatt i apri. St.med. nr. 8. (968-69). Tiatese ti å drive fiske med trå m. v. årene Sp. 0, fra rep. Bj. Henriksen om Fiskeri dept. vi medvirke ti at fiskerne på Skagerakkysten, som i januar og februar bare fikk 5 driftsdager på grunn av værforhodene, kan få økonomisk støtte gjennom Garantiordningen for ottfiskere. Sp., fra rep. Ludv. Botnen, om deptet. vi medvirke ti at det bir stasjonert en redningskrysser på Shetand hee året. St.med. nr. 5. (968-69). Ot.jJrjJ. nr.. (968-69). Reassuranseinstituttet for Fiskefarkosters virksomhet årene Lov om endring ov av 7. juni 955 om satvannsfiske- 966 og 967. riene. St.med. nr. 55. (968-69). Langtidsprogrammet St.med. nr. 56. (968-69). Reassuranseinstituttet for Fiskeredskapers virksomhet i årene Dokument nr.. (968-69). Meding for året 968 fra Stortingets ombudsmann for forvatningen. Perspektivanayser. Skisser for utvikingen frem mot 990. Vedegg ti St.med. nr. 55 (968-69). Langtidsprogrammet Rederi i Hu med ny ferskfisktråer og stor tro på ferskfisktrå ingens fremtid fra Humberhavner. Newington Trawers Ltd., Hu, fikk nyig sjøsatt en 85 fots hekktråer, som bygges for ferskfiskfangst av Chares D. Homes and Co. Ltd. Det er et diesedrevet skip med fiskerom på ku- bikkfot iggende akter. Rommet er isoert og kan kjøes ned ti F. Ved sjøsettingen uttate rederiets adm. direktør Mr. Bm ton: «Mange har spurt meg hvorfor jeg bygger et ferskfiskskip som ska fiske fra Hu. Mitt svar på spørsmået er dette: Det er vanskeig å se inn i fremtiden. Jeg forutsetter imidertid at om 0 års tid vi om ag 60 Ofo være fryseriskip og 0 Ofo ferskfiskbåter. Mange, som ve burde vite bedre, ot fae sike vidunderige uttaeser som «hee Hufåten vi om en de år bestå av bare fryseriskip». Jeg betrakter dette som sudder. En fristese vi ett hengir oss ti for tiden er å generaisere for meget. ] eg mener at det atid vi være pass for kvaitetsfisk fra fjerne farvann. Jeg støtter opp under dette ved å bygge denne tråeren i dag, og det er seskapets hensikt og håp at vi ska eie hee Hu's fremtidige ferskfiskfåte. Det er hva vi tar sikte på sev om det ikke bir ett. I desember i år bir vi i stand ti å vurdere dette fartøys egenskaper, og hvis at går bra, også det finansiee, vi vi overveie byggingen av nok et skip av samme type». F. G. nr mai 969

13 London: Word Fishing Exhibition, 8. mai-. juni. Årets Word Fishing Exhibition bir åpnet i Nationa Ha, Oympia, den 8. mai k av Storbritannias minister for teknoogi herr Anthony Wedgwood Benn. Utstiingens arrangør er tidsskriftet Word Fishing. Disse utstiinger arrangeres hvert annet år og årets er den fjerde i rekken. Den vi vise det siste i teknoogisk utviking på fiskets område, hviket innbefatter fartøyskonstruksjon, tiikemed skipsmaskineri, fiskeredskaper, skips-eektroniske anegg og instrumenter, fiskesøke-utstyr, utstyr ti kjøing og frysing, ismaskiner og tivirkingsutstyr, samt annet innen den internasjonae fiskeindustris serviceseks j on. Femten and detar direkte i utstiingen, og en regner med at den vi få besøkende fra 9 nasjoners fiskerisamfunn. Særgrupperingene omfatter en Markedsføringsseksjon for fisk, Den skotske nasjonae stand, Fiskerens Service-depot, Serviceavdeing for fiskerinæringen, Den norske nasjonae stand, Maskinseksjonen, Skadyrfiskerienes stand. Herti kommer som «highights» hva de mange individuee utstiere fremegger. Den. og. juni finner det sted en fiskeomsetningskonferanse i forbindese med utstiingen. Denne er den første i sitt sag som bir avhodt i Storbritannia. Bakom konferansen står Fish Authority sammen med Ministry of Technoogy og Torry Research Station. «<nvitation tickeb>, som gir adgang ti utstiingen, fåes ved henvendese ti Commercia Exhibitions Ltd., The Tower 9- Shepherds Bush Road, Hammersmith, London, W. 6. De danske fiskerier i mars måned. Av den offisiee beretning fremgår det at ustabie værforhod, som kuminerte med en kraftig østig storm i midten av måneden, var ti stort besvært for fisket i mars. I danske havner be det i månedens øp av fisk og skadyr andet tonn - et utbytte som igger 000 tonn over det tisvarende i fjor. I de totae tiførser be 000 tonn mot tonn i fjor sogt ti konsum i mars måned. Utbyttet av fatfisk be 500 tonn tonn mer enn i mars i fjor. Det be tatt nesten 50 /o mer rødspette enn i fjor, nemig i at 000 tonn. F. G. nr. 0, 5. mai 969 Torskefisket ga 000 tonn. Dette er 000 tonn mer enn i mars i fjor og månedsgjennomsnittet 966/68. Fremgangen fat især på fiske i Kattegat og Bethavet, hvor det be tatt 000 tonn, dobbet så meget som i mars 968. I Østersjøen be det tatt 500 tonn torsk og i Nordsjøen 500 tonn. Utbyttet av konsumsid utgjorde 000 tonn eer 500 tonn mer enn i mars i fjor. 80 Ofo av konsumsiden be tatt i Nordsjøen og evert med og 000 tonn i Skagen og Hirtshas. Av f6rsid be det tatt itt mindre enn samme måned i fjor. Utbyttet be tonn, hvorav 000 tonn be tatt i Nordsjøen og Skagerak. Den samete fangst av f6rfisk på tonn mot samme måned i fjor besto utenom sid av hvitting og annen torskeartet fisk. Fisket foregikk for det meste i Nordsjøen, hvorfra det be iandført 000 tonn ti Esbjerg, Thyborøn og Hirtshas. Det be tatt 000 tonn konsummakre. Laksefisket i Østersjøen, for det meste med garn, ga 80 tonn mot 7 5 tonn i mars i fjor. Det be andet 90 tonn krepsdyr, hvorav 50 tonn dypvannsreke. Rekefangsten var 00 tonn mindre enn i fjor. Førstehånds-gjennomsnittsprisene i danske øre pr. kio be for de viktigere sorter: Rødspette, evende 6 (i fjor 6) øre, søyete 7 (96) øre, torsk (he fisk) 89 (85) øre, sei 8 (9) øre, hyse 5 (8) øre, komue 578 (7) øre, makre 59 (7) øre, aks 5 ( 85) øre, konsumsid (dansk) 76 (77) øre, utenandsk 0 (90) øre, f6rfisk 0 (8) øre, dypvannsreke.95 (.95) øre. Peruansk prosjekt for fiskefangst ti innenandske konsumformå. Intet and i verden har større fiskefangst enn Peru. Det andes 0 mi. tonn om året, men det hjemige konsum er minimat trass i at befokningen absoutt trenger mer protein i kosten. Men fangsten går ti me. ste mai i år be det ansert et prosjekt, hvis må er oppretting av en fustendig organisasjon for oka fiskeforsyning beregnet på menneskeig konsum. Det forutsettes fem års preiminær aktivitet. Ved igangsettingen opereres det med et initierende budsjett på US $ , som for det meste er skaffet ti veie fra United Nations Specia Fund. Et senter for utnyttese og omsetting av fisk ti menneskeig konsum ska opprettes under ederskap av nordmannen Herman Watzinger, som har bodd 9 år i Peru. Senterets oppgave bir å opprette og utvike 0 viktigere virksomheter, nemig i korthet:. Oppbygging av en engros-organisasjon for saming, agring og distribuering av fisk.. Organisere detajavsetning.. Vurdere aktuee og potensiee markeder.. Tomt, konstruksjon og drift av en engros fisketermina i Lima med grener i provinsene. 5. Bedre tradisjonee produkter ved hjep av moderne teknikk og metoder. 6. Fremme konsumet i by og anddistrikter. 7. Lære opp nødvendig personae. 8. Panegge samt opprette et kontroverk. 9. Opprette finansie service for næringen. 0. Undersøke og vege områder for mindre fiskehavner. Panen er meget omfattende og har myndighetenes fue støtte. To år etter starten vi et detajert oversyn bi fremagt av den peruanske stat, FAO og UN DP/SP i feesskap. («Fishing News». mai). Nytt sovjetisk fiskefabrikkskip. Et nytt sovjetisk fiskefabrikkskip, «Vostok» er nettopp bitt sjøsatt i Leningrad. Skipet er på 000 tonn og kan bearbeide 00 tonn fisk pr. dag. fiskebåter av typen «Nadezhda» vi være tiknyttet moderskipet. Typen «Nadezhda» er en banding av en tråer og en snurper. I tiegg ti trå og snurpenot fanger disse båter også fisk ved hjep av et eektrisk system. Vostok vi også ha om bord et heikopter som ska oppspore fiskestimer. Sovjetiske sag av sid ti Japan. Det er nyig bitt undertegnet en kontrakt om sag av tonn fersk og fresk-frossen sid ti en verdi av over miion doar fra Sovjetunionen ti Japan. Ti gjengjed ska Japan evere utstyr for den sovjetiske fiskeriindustri, instrumenter for å søke etter fiskestimer, kær for fiskere, frukt og hushodningsvarer. I TASS' meding om kontrakten heter det at den ferske sid vi bi overført fra sovjetiske fiskebåter ti japanske skip på det åpne hav. Den fersk-frosne siden vi bi transportert ti Japan på sovjetiske skip.

14 LODDEUNDERSØKELSENE VINTEREN 969 [Investigations on capein in winter 969] Av ALBERT STRØM og TERJE MaNsTAD INNLEDNING Snurperen «Havdrøn» be satt inn som eteog veiedningsfartøy i forbindese med vinterens oddeinnsig på Finnmarkskysten. Toktet startet fra Bergen. januar og be avsuttet samme sted 9. mars. Fra. januar ti 8. februar be dette fartøyet benyttet ti skreiundersøkeser, og be da erstattet av M/K «Kje Severin», en 80 fots tråer fra Honningsvåg. Fra Havforskningsinstituttet detok: T. Monstad (eder), G. Sangot, O. Chruickshank, ae fra. januar ti 6. februar, og K. Lauvås fra 6. februar ti 9. mars. A. Strøm detok ombord i M/S «Havdrøn» fra 8. ti. januar og fra 8. februar ti 9. mars (eder), og ombord i M/K «Kje Severin» fra. januar ti 8. februar. Loddeforekomstene be kartagt og en de bioogisk materiae samet inn. Temperaturforhodene be undersøkt ved hjep av sjøtermograf og et nett av bathytermografstasjoner. Dagig hadde en kontakt med Feitsidfiskernes Sagsags avdeingskontor i Honningsvåg, og teegrammer be sendt regemessig ti Havforskningsinstiuttet og Feitsidfiskernes Sagsags hovedkontor i Harstad. V ed siden av dette hadde en også direkte kontakt med fiskefåten. Ti eting og registrering be det benyttet Simrad «Survey Sonar» khz og Simrad «Skipperodd» 9 khz, som be kjørt med / effekt og forsterkning 0 og R og O db. Båndvidde, pusengde og mottakerstyrke be variert etter forekomstene. I tiden januar krysset M/S «Havdrøn» kyst- og bankfarvannet meom Maangsgrunnen og Skopenbanken. 6. januar be Varangerfjorden undersøkt og fram ti. februar gikk en over Skapenbanken ti 8 Ø, over Thor Iversenbanken ti ' N, angs kysten meom Nordkapp og Sørøya, over Fugøybanken og sør ti V ester åen, hvor en måtte søke havn på grunn av dårig vær. Værforhodene i begynnesen av februar var dårige, og undersøkesene med M/K «Kje Severin» måtte begrenses ti farvannet nær and meom Nordkapp og Varangerfjorden. Med M/S «Havdrøn» be det fra 9. ti. februar undersøkt meom Honningsvåg og Teriberski, og videre fram ti. mars meom Varanger og Andenes. Fra. ti. mars be det krysset østover igjen ti Syddypet, og.-5. mars undersøkte en området utfor Sørøya. RESULTATER januar be det på Ingøydypet og i området utenfor Fruhomen og Sørøya registrert enkete små stimer av odde. I NV-kanten av Nordkappbanken gjorde M/S «Havdrøn» et notkast 0. januar og fikk en iten fangst av voksen odde. Loddefisket begynte to dager senere da de første små fangstene be tatt ved Fruhomen. Dette vestige innsiget var i år forhodsvis tidig. Lodden kom over N ordkappbanken i meget spredte forekomster og samet seg het inne ved and i området fra Hjemsøya ti vestkanten av Sørøya. Den fugte så kysten videre vestover ti Torsvåg og sør ti Sveinsgrunnen, hvor den gytte noe senere. Vest av Thor Iversenbanken registrerte en 8. januar småstimer av odde sammenhengende over en strekning på 5 n. mi. V æret var imidertid dårig, og det var uråd å få fangst, og føgehg be det ikke karagt hvike årskasser dette var. Det første østige innsiget. februar kom angs Fiskerhavøya og fortsatte inn Varangerfjorden. Denne odden, som stort sett hodt seg på dypt vann, trakk het inn ti Karebotten og gikk ut igjen angs nordsiden av fjorden. Den fugte så bakkekanten videre vestover. En de av denne odden fugte kysten og bare svært ite gikk inn i fjordene. Det andre østige innsiget, 6. februar, kom sannsynigvis fra Murmanskkysten, gikk over N ordfargrunnen og andet ved Ekkerøy i Varangerfjorden. Også denne odden fugte bakkekanten og gikk så angt vest som ti Omgang på N ordkynhavøya. Noe av disse forekomstene trakk het inn under and, særig ved Hornøy, Persfjorden og Makkaur. Av begge de østige innsigene var det svært ite som trakk enger vest enn ti Omgang. En hadde registreringer utenfor Settnes, men disse øste seg opp og ingen forekomster av betydning be senere funnet i dette området. Meom N ordkyn og Nordkapp be det ikke tatt fangster av odde, bortsett fra noen få h på Knivskjærviken ved Nordkapp. De forekomstene av odde som M/S «Havdrøn» registrerte er på Fig. vist i 8 kart. Bare ett fartøy dekket det store område angs Troms- og Finnmarkskysten og havområdene utenfor, og registreringene som er tegnet inn viser sannsynigvis bare en de av forekomstene. Aders- og engdefordeinger av prøver er vist F. G. nr. 0, 5. mai 969

15 7' 6.JAN.-.rE BR. 7' 7' 70'.fEBR.-.MARS 7' 0' Fig.. Lodderegistreringer vinteren 969. [Distribution of capein in winter 969.] F. G. nr. 0, 5; mai 969 5

16 "o , "o _,,/ / ~~ /,/, ' \ \ \ \ ' ~ ' ' \ 6 8 LENGDE-CM D 0 ' 5 ALDER-ÅR Fig.. Lengde- og adersfordeing i oddeprøver vinteren 969. A. NNV av Nordkappbanken 0. januar, not. B. Ved Fruhomen 9. januar, trå. C. Varangerfjorden., 7. og 9. februar, not. D. Ved Makkaur 8. februar, trå. Stipete streker og skraverte søyer: hunn. Hee streker og åpne søyer: hann. [Length and age frequencies in sampes of capein in winter 969. A. NNW of Nordkappbanken 0 January, purse seine. B. Off Fruhomen 9 January, traw. C. In Varangerfjord, 7 and 9 February, purse seine. D. Off Makkaur 8 February, traw. Dotted ines and hatched coumns: femae. Fu ines and open coumns: mae.] på Fig.. De to første er fra det vestige innsiget og er tatt i januar, mens de to siste er tatt i februar og tihører henhodsvis det første og det andre østige innsig. Disse foreøpige resutatene viser at det ti Vest Finnmark kom inn omtrent ike mange -åringer som 6 "o , "o 80 ~o 0 0 "o åringer for å gyte. Ved Øst- Finnmark var imidertid gytebestanden dominert av -åringer, og i det andre innsiget fant en også noen få 5-åringer. I sutten av mars be det observert en de forekomster NV av Tideybanken. Et trekk med ' «Isaacs-Kidd Midwatertraw» ga en prøve som viste at dette var år gamme odde med en gjennomsnittsengde på bare 0, cm. To snurpere gjorde prøvekast, men odden ot seg ikke fange fordi den var for iten og gikk gjennom maskene. Temperaturen var inne ved kysten nær konstant fra overfaten ti bunn. Ved Vest-Finnmark var den meom + 5,0 og + 5,5 C i januar og februar, mens den i mars enkete steder gikk ned i +. Ved Øst Finnmark var sjøtemperaturen avere. Den å meom + og + C, og inne i fjordene var den het nede i + 0 Bunn temperaturen på Maangsgrunnen og ved V ar dø, hvor gyting be observert, be måt ti henhodsvis +,7 og +, C. Det synes etter de undersøkeser som be gjort, å være ike mye odde ved kysten i år som i fjor. Imidertid be fisket i år en de hindret av ugunstige forhod, og særig var dette tifee ved Øst-Finnmark, hvor det var sterk kude og perioder med sterk vind. Ved Vest-Finnmark sto odden enkete steder på så grunt vann, og eers så nært and, at fisket be vanskeiggjort. SUMMARY. The spawning migration of the Barents Sea capein was investigated on a survey in January, F ebruary and March.. Capein appeared at the coast of West-Finnmark 7 and 8 J anuary and was distributed over a arge area as scattered ayers and sma shoas.. Capein appeared off East-Finnmark February and a second time on 6 February. Spawning shoas came from the coast of Murmansk, anded in the Varangerfjord and foowed the shore in westery direction.. No connection was observed between the capein in the areas off the eastern and western coast of Finnmark. 5. The spawning stock was mainy made up of year od capein. 6. The sea temperature near the coast varied between +.0 C in the eastern areas and C in the western areas. Capein was observed spawning in water of temperature +. and.7 c. F. G. nr. 0, 5. mai 969

17 Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 9. aprii og uken som endte 9. apri 969. Tonn ;,----;-----:--F-e_rs_k---:- -Fersk Fersk Fersk Fersk / Fersk Annen Fersk Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød- Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre- Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen Frossen TOLLSTEDER 06 Oso Kristiansand.... Egersund.... Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim 5 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy Puadre.... storsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makrei størje pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid vårsid eers i at O Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.,stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr O , ' O i =i 7 O I at I uken MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. TOLLSTEDER 06 Oso Kristiansand Egersund.... Stavanger 5 Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim 5 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy Puadre Frossen Frossen Rund- Rund- Rund- Rund- Rund- Rund- Annen Rund- Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen F:ossen Frossen Frossen Satet sid sid frossen frossen frossen frossen frossen frossen rund- frossen e. kjøt e. kjøt hyse- torske- sei- steinbit- uer- sid- fiet fiet torskeeers og i at aks kveite makre makre- pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at brising størje fisk hyse eers x 5x x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stg~Onr.i Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. oo. ooi. oo. ooi. oo. oot. oo. ooi. ooi. ooi. oo Z-599' i O 5 ~ ooi. oo. ool oo. oo. oo. ool oo. oo ! 08 5 I I at..... j 07 I I _, O ! 6 555! s j---=-o=n~j::-co::-:::7--=-6 I uken I :n p :: ;' -..J ~ ~ o -o C' w w...

18 w w co :n F : ;s t-.> 9... ~!!.... ~ $ TOLLSTEDER TOLLSTEDER _ at. nr. St t O ' \ storsid bank- isands- sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt Hum- Reker Seoje, Sid- og høgv. Medisin- rucr- Satet Satet Satet Satet Satet Annen Kipp- Kipp- Kipp- Haitran Veteri- og sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eers sid mer rå oje, hod. tran tran vårsid i at tran, oje x 9x 9x 9x 9x5 9x6 9x7 9x8 0x 0x 0x 0x 0 0, 0 -Stt-Stt-Stat~~~~~~-Stt-Stt-Stt_S a. nr. a. nr. nr. a. nr. a. nr. a. nr. tat. nr. tat. nr. S---~~-S----Stt~~-S-t Stt-St----S---~-S--- tat. nr. a. nr ta. nr. a. nr. at. nr. tat. nr. tat. nr i , ; , 0, ; ; , \ 0 00 i ; I ! o 0 9 Industri- Raft etc. Herme- Herme- Annen,...! S Annen Fiske- Andre Spesia- Sukker- Skadyr Fiske- Annet Tang- ~o~ tran, b. Tran sjødyr- tisk tisk Kippers sid Meke ~~ ii d fiske- herme- fiske- be- satet og herme- Side- ever- fiske:- og UJJenhg Rå seog avf. i at og fiske- brising småsid herme- ~ S...: bo herme- tikk produkt. handet annen tikk me me rr.e tareme t ~en- skinn tran, oje ojer tikk ::a... :;;i e tikk i at sid sat rogn. nes e- 05 x ~.,s 08 x 5x 5x 5x 5x 5x5 5x6 5x7 ~de 8 5x X --- s S t Stat S S St t Stat. nr. St Stat. nr. S Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St IS St St t St t St t tat. nr. ta. nr.. nr. tat. nr. tat. nr. a. nr. t5o. t5o. t tat. nr at. nr.. tat. nr. at. nr. a. nr. a. nr. a. nr f 60 ~ 0 _ ~ , _ _! 0 _ 9 60, 70 60, , 809 j 80, _ o. 05. o55. ot oo oo * I at j j I uken ! Måøy Andre Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø.... Kristiansund.... Trondheim.... Mode.... Egersund Oso Kristiansand Stavanger 5 Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Andre.... I at... I uken Måøy Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø.... Kristiansund.... Trondheim Mode Oso Kristiansand Egersund.... Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund....

19

20 Feitsidfiskernes Sagsag Teegramadresse: Sidkontoret Hovedkontor: TRONDHEIM Teefoner: Sentrabord Direktør Nordheim Sagsavdeing Hovedkontor: HARSTAD Teefoner: Nyhetstjenesten Kontorsjef O. Rørbakk Direktør Nordheim, pers O. Rørbakk, privat Distriktskontorer: Åesund, Mode, Kristiansund N., Rørvik, Sandnessjøen, Tromsø, Honningsvåg, Vadsø S-L Fiskernes Ag nforsyni ng Hovedkontor: Tromsø Fryseager for agn: Sentrabord 8 08 Teex 0 Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berevåg, Mehamn, Kjøefjord, Honningsvåg, Hammerfest, Havøysund, Skjervøy, Tromsø, Gryefjord, Nordmjee, Myre, Stø, Svovær, Bastad, Værøy, Røst, Ørnes, Sandnessjøen, Brønnøysund. Kunstisanegg: Vardø, Båtsfjord, Kjøefjord, Honningsvåg. Spesiabygde båter for transport av frosne varer Teegr.adr. samtige steder: AGNFORSYNING FRYSERI KJØLELAGER IS FABRIKK RØKERI STATENS FRYSERI ALESUND Aesund Teefon:... Teegr: Frostprodukt Afs Egersund Fryseri Egersund Fersk og frossen sid og sidefiet Teegr.adr. Fryseriet Teefon 9 5 Teex 8 p R V A T B A N K E N Afs AALESUND TELEFON TELEGRAMADR.: PRIVATBANK TELEX 8 AALESUND FILIALER: SYKKYLVEN og SPJELKAVIK Norges Makreag 5 k Kristiansand S Makrefiskernes sagsorganisasjon Sentrabord 60 - Teegramadresse: Norges mak re Teex 6 Eksport av fersk, frossen og satet makre Dypfrossen makrefiet i protangee Forme- og ojefabrikk A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen