i Nord-Norge, nemlig om 500 hl kri! på Vestre Tana i Finnmark og HOO hl småsild pft RamsFjorcl i Tron1s.

Transkript

1 GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 28. mars 957 Nr. 3 A bonn em en t kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Ann on se pris : Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefon Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt", Fiskeri oversikt uken som endte 23. mars 957 De feste stedene var det ihvertfa ende devis værhindring for fisket. Vintersidfisket har vært ubetydeig i uken og går mot sutten. Loddefisket so bra ti på Tana i sutten av uken. torskefiskeriene var det i uken bedring i fisket i Finnmark og Nord-Troms, sesongmessig tibakegang for Vesteråen, Yttersiden og Vikna samt Sør-Trøndeag. Lofoten var forhodene de samme dårige som før. De øvrige fiskerier, som for eks. seifisket med garn på vestandet, var ende hemmet av været, og ikeedes var rekefisket i ende distrikter værhemmet. f in e rsidfistet: Ukens vårsicparti be bare 2L 895 h. Fis.ket som foregikk ved Haugesund og Åesund be henmet av været. I at er det fisket 8 L!6 85 h, nens suttpartiet i fjor utgjorde h. år er det even ti fersk eksport ] 6.85 h, tji sa ting h, hermetikk 5g 5go h, sidoje og' e () h. Lodde fisket: Det oppyses at eet fra torsdag 2. mars satte inn nec en de oddefiske på Tana. Lørdag be det tatt ~)5 snurpefangster på fjorden og ukepartiet der kmn opp i h. Dessuten be det fisket 00 h på Varangerfjorden - t,isamnen h. Ytter- igere oppyses det, at eet natt ti tirsdag 2G. mars satte inn med ivig 'iske pzt Varangerjord. F('/- og snusidfiske: Det medes om noen mindre fangster i to distrikter i Nord-Norge, nemig om 500 h kri! på Vestre Tana i Finnmark og HOO h småsid pft RamsFjorc i Trons. Torskefiskeriene: Det nest betnerkebesverdige i ukens fiske synes å være en bedring smn er inntrådt i VIict- og Vest Finnmark samt i Skjervr;)y i Troms. Fiunmari.: Ukefangsten oppgis ti O 8 tonn torsk mot 650 tonn uken før. I at er det fisket 8858 tonn mot tonn vintertorsk + 28 tonn vårtorsk i fjor. Det er i år hengt 2294, satet 4978 og iset etc. 58() tonn, produsert 38 h canptran, satet 308 og iset 3~)4 h rogn. Av annen fisk hadde Finnnark siste uke 55/) tonn hyse, 2G tonn sei, 2,3 tonn brosme, 3,5 tonn kveite, 2,2 tonn fyndre, 5,8 tonn steinbit, 20,8 tonn 7

2 Nr. 3, 28. mars 957 uer og 0,6 tonn båkveite. Den samede ukdangst ink. torsk be J:J tonn mot :-3 H tonn uken '<;)r. I Troms var det gode driftsforhod i eet nordige og påtakeig bedring i fisket for Skjervøy, for v>vrig heer nindre enn,før. Ukefangstene var: Skjervøy 339 tonn, KarsyJy 58 tonn, TronsØysunc :!.7 tonn, HiesyJy 23 tonn, Berg og Torsken ] 93 tonn, Bjarkøy 0,5 tonn. I at er det fisket 5830 tonn not 804 tonn i fjor. Det er hengt 968, satet 4027, isd etc. 835 tonn, produsert 796 h canptran, satet av rogn 325 og iset 524 h. Av annen fisk og reker hadde Trmns ukefangst p[t 62 tonn not 46 tonn uken før. Av fisken nevnes 23,5 tonn sei, 9,6 tonn brosme, 37,3 tonn hyse, g, tonn kveite, 4~U3 tonn uer og resten reker. Vestercen hadde avtakende fiske og Yttersiden ingen nevneverdig ukefangst. Andøya hadde 53, Nyksund 39 og Bø 79 tonn i ukefangst. Sanet er eet for Vesteråen fisket 658 tonn, Yttersiden 428 tonn - i at 8009 tonn not tonn i fjor. Det er hengt 2270, satet 430, iset etc. 438 tonn, produsert 468 h damptran, satet av rogn 589 (derav su kkers. 859), iset etc h. Lofotfisket,fortsetter på san,ne sterkt skuffende nåte. Notfisket son tok ti 8. nars har ikke forandret bide, idet notbrukene så å si ikke har fått noe fisk,i Lofoten, nen har snurpet ved Brunvær og Økssund på,fastandssiden av 'Vestfjorden. Deiifra er det ført ti Lofoten det vesentige av det nåværende notpart:ji på 396 tonn (i fjor tonn). I at be det i uken i Lofoten innbrakt 2833 tonn torsk not tonn i notsvarende uke i fjor. I at er det fisket tonn mot tonn i fjor. Det er et uten sannenigning ubetydeig ofotkvantun i forhod ti tidspunktet. Det er hengt 6382 tonn, satet og iset etc. 96 tonn. Da;mptranpartiet utgjør 680 h, det er tungsatet 296, sukkersatet 673 h rogn og iset sant hennetisert h. I fisket detok ved ukens sutt 2478 båter (derav 278 notbåter) not 3864 b;\ter (derav 992 notbåter) i fjor. Antaet fiskere i [tr er not 7 53 i fjor. Line- og juksafisk veiet 3,9 og garnfisk 4,2 sant notfisk 4,4 kg i Lofoten siste uke. Leverhodigheten er h ever pr kg fisk. og everens transprosent er 48. J-egeand: Det neces at ukepartiet for Saten er uforandret, nen på Hegeand be eet fisket 220 tonn. Det samede parti for disse distrikter utgjør 03L tonn Jnot L~ tonn i rjor. Det er hengt ()G7, satet 0, iset etc. 26() tonn, proc. 255 h camptran, satet ;3g2 og iset 4 O h rogn. Der er et everparti utenon tranen på 648 h. Det gjøres oppnerksmn på at eet senerehen kan ventes kvanttnnsoppgaver for Hanary>y. hvor bant annet Lofot-notfåten nå opererer og også everer en de fisz. Vihnafisket var en de hennet av været, men oppgis også å være på retur. Ukefangsten be 700 tonn og i at er eet fisket 220 tonn mot 7 4 tonn i fjor. Det er hengt L55, satet 282, iset etc. 8;) tonn, produsert 652 h canptran, satet 03L og iset 24 h rogn. I Sør- Trøndeag var fisket avlakence og ga ukefangst på bare 5 tonn. I at er eet Fisket g~~7 tonn mot 322 tonn i fjor. HØFe og Romsda tok fisket seg opp bant annet ned godt fiske for Honningsøy-Arsbogen oppsynscistrikt på Norchnøre. Ukefangsten be 709 tonn og i at er eet fisket 2668 tonn mot 36L9 tonn i fjor. Det er hengt 4, satet 57L og iset etc tonn, produsert 200 h canptran, satet av rogn 933, jset etc. 249 h. Landets sa:mede tor.shefishe v,iser i at 43 45G tonn, hvorav hengt 3 O.cJ, satet 22 7G8, iset 7647 tonn, produsert 85 h danptran, satet av rogn 7 2;) h (derav sukkers. 7032), iset etc. 995 h. De tisvarende ta i jor var henhodsvis: i 83! - 50 LJL - LL/3L - LB Le uendefish: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken tifyjrt Trondhein 5 tonn ev. torsk, Bergen 8 tonn og Østandet/Oso '5 tonn. Bergen mottok i tiegg ti dette fra Sogn og Fjordane 9 tonn og ha Hordaand t> tonn sant tonn ev. småsei. Banh- og kystfisket: Seifisket nec garn fra i\f(fe og Rornsda nusyktes også siste uke på grunn av eet dårige vær. Ukefangs ten oppgis ti i at 23 tonn fisk og reker, hvorav t:0 tonn sei, L tonn yr, 47 tonn hyse samt nincre kvantiteter av ange, hrosne og kveite. Sogn og Fjordane: Det gikk heer sm~ttt mec seifisket for Bremanger. Innsiget synes ikke å v<cre så stort som i fjor. 72

3 Nr. 3, 28. mars 957 Ukcfangsten be 07 tonn, hvorav 25 tonn torsk, 5~ tonn sei G,5 tonn ange, tonn brosne, 0,8 tonn hyse, 0,2 tonn kveite og,5 tonn hå. H ordaanc neder om nke'angst på 3 tonn, som ink u de rer om ta te 7 tonn ev ende fisk, cessut~n 2 tonn s9>yc torsk, 5 tonn sf'i og yr, 3 tonn brosne og ange, 2,5 tonn hyse, 0,5 tonn kveite og 25 tonn hå (garnfanget). Rup;amd: Av fisk be det iancbrakt 70 tonn.,..,'/wp;emihys/r') mciccr om NO tonn risk og.: tonn j orchid. Osojjordcn (Fjordjis:): Av fisk be eet iancbrakt 8 og av jorcsic 38 tonn. H åj nnuz fis f. r~ : Det kom inn en kutter mcc NOOO kg.,\'kady J : Troms meder i uken f ha hatt ;;~),5 tonn 7eker, Stmnm~;)re og Romsda hadde L.,() tonn, Rogaand 2 tonn kokte og tonn rå, Skagerakkysten 20 tonn kokte og 4 tonn rå, Osofjorden 7 tonn kokte og, tonn rå. Av krebs hadde Osofjorden bare 0,5 tonn siste uke. Sutnmary The zueather this wee< was jjarty.jormy. The winter herring jishery is nearing its end. Uny hectoitres was ardec this weei.) The cajjin fishery in Finn marh Jegan on Tanafjord in the seconc haf of the week and hectoitres was andec. Later rejjoys indicate that shoas of cajjin are aso ajjjjearing on the VarangerfJord. The (andings of spawni ng coc are.jti dissajjjjointing esjjeciay in Lofoten. In Finnmark mu the northern cistricts of Troms an i m jjrovemen t occured this weck. A Vestenen and at Vihna the fishing decreasec. The Lofoten fishe'y is sti faiing. This week the Lofote n anrings wnountec to 28} 3 taus against 3-82 tons in the correspon.cirg weeh ast year. A tota catch of tons against -/ tons ast year has becn anced at Lofoten parts. The tota andirg:s of sjjawning coc on the stretch Finn:mark - i\øre og Romsda) amounts to tons against tons ast year. Of the andings 3 04 to ns have [;ecn sod for drying) ans for cznirg) ans for fresh jnupose, 8 5 hectoitrcs of cod iver od has Jeen pro- cuced) 7-23 hectoires of roes has Jeen satec and 995 hertoitres has been sod fresh or for canning. The saithe fishery off J\Øre og Romsda and Sogn og Fjordane was dissajjjjointirg - jjarty owin,5 to bad weather. The SunnmØre og Romsda district had andings (c od excucec) of 23 ans ast weet. These incuded 40 tons of saithe) 47 tons of hacdock and minor quantities of oth.er n:nds. The.Sogn og Fjordare andings of 97 to ns incuced 25 ans of c od) 5 2 tons of saithe) 2 ans of dogfish and same ing) tush and haddock. Further south the fishing was jjarty harrzperec!jy the weather. EsjJeciay a Rogaand the Jnawn muings were sma muing to the weather. The other cistricts had more norma sujjjjies of jjrawns. Fisk brakt i and Finnmark i tiden. januar mars 957. Fiskesort Mengde... \ tonn Anvendt ti Ising og Sa- ~eng- /Herme frysing ting mg tikk tonn tonn tonn \ tonn Skrei ) Lodde torsk A.nnen torsk Hyse ~ 235 Sei t-)8 Brosme... <J 8 Kveite... ' 8c~ th Båkveite Fyndre 3 3 Uer t 3 3 Steinbit I ~~~~ I at pr. 24/ ! 2 Lever 7946 h. Utvunnet damp tran: 38 h. Rogn 345 h, hvorav 334 iset, 308 satet. ) Rotskjær 94 tonn. iandbra<t fisk i Troms itiden. januar- 23. mars 957. Fiskesort Anvendt ti '--=-J-=- Mengde Ising og Sa Henging Herfrysing ting metikk tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Brosme..., Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit 4 4 Lange... Annen I\ecer I at / Tran796h.Rogn iat 2849 h,hvorav iset 524 h, satet 325 h 73

4 5J7 Nr. 3, 28. mars 957 Distrikt fangst 00 stk. Finnmark tonn vinterfiske Finnmark vårfiske Troms Lofotens opps.d Lofoten førøvrig Vesteråen.... J Hegeand, Saten Nord-Trøndeag.. Sør-Trøndeag.. Møre og Romsda År 957 ti 24/ / / / / / /a / / / Tis Kg fisk pr. fisk søyd Rapport nr. 8 om skreifisket pr. 24/ 957. H ever _ -- i 260/ / / / /430 00/ ,i / /000 Uke Tran Anvendese Lever An- Tota- ----:------:----- Damp- ti ta Anta fangst H t Satet Fersk tran annen fiske- mann eng fross. tran fark. tonn tonn tonn tonn h h / ) /50 ' ) SU/5 Finnmark Lofoten ,------Troms Lofotens forøvrig n :' ') 22~ I'J~' 586 i 38 ~~ 3 ) = Satet h Rogn 3US : 5830 % % 325! \ 4 ) 908<) i H>S 97 '') ' 77 5 i~~~ ~~~ i ~~~ i~~ ~;~ I()) = ~~! : ) :) ) <JU - : 6t49 J-4-3_4_56-.~~ ~~-2_.2_7_68-'~--7_6_+_7~i-_8_'_5_t~---2--~i-_7_4_2_- Sammenikning med tidigere år. Tonn søyd torsk An vend p :'>e torsk Vinterf. Vårf., opps.d. og-yesteraen pro sent Hege Saten Trønde i stk. S and Nord ør- Møre Trønde. Ro~sda Tis : ; ' Hengt tonn Satet tonn h SJ h% LUS 33(J i 20 Sei 9J7 234(i ()33 32% ~ ~----~----~------~------~------~------~------~------~------~--- År 957 ti 24 / / / / / / 3, </ / / / ! Anvendese biprodukter : Z !2L~2s \ ' stk. = = = Lofoten ~ :2 oo stk E ~ søyd. ~ 8 fisk veier 390/ / /40 380/ / / / / /40 I<g fisk pr. h ever ----;-_D_e_t_a_--ck".e ~00/00 i ' 960/090 i 90/ / / / / / /000 i 920/00 Fersk mn. h ) ) 277<) ) ) 249 9_<J--5 Fersk og fross. tonn <:.! s_e Kjøpe- Fiske- d ~ fart. -fark. Fiskere ~ [ i 376 \ ) i 5393 i \ = Herav sukkersatet 859 h. 2 Herav 95 tonn rotskjær. 3 Herav 708 garnbåter, "~84 inebåter og 008 juksabåter, samt 278 notfartøyer hvorav i Øst-Lofoten , Vest-Lofoten , Værøy og Røst C6-0. Tistede 279 andkjøpere, 5 kjøpefartøyer og i drift 57 trancamperier. 4 Herav tungsatet 296, sukkenatet 6] 73 h. 5 Herav ti hermetikk 962 h. 0 Herav ti hermetikk 868 h h. ever sogt fersk. 8 Herav ti hermetikk 223 h. 9 Herav 5 tonn rotskjær. 0 Oppført som iset 648 h ever. Herav ti hermetikk 4 h. 2 Herav ti hermetidc 39 tonn h ever, anvendese ikke oppgitt. 4 ) Gjeder kun detakesen i Vesteråen. 74

5 -----~----~- Anvendese I at vårsid pr. 7/3! i h Eksportert fersk. i 3<J<J 25 Satet Hermetikk Fabrikksid.... i Ag 'K75 Fersk innenands I at.... Fangstredskap: 8/3!J/3 Vintersidfisket pr. 24/ /3 2/3 h h h h +OO 7!JO usu ' Snurpenot !JUS ()()) 2 83U 2% Garn O 35 Landnot /3 I at 23 og 24/3. vårsid I at storsid pr. 24/3 h h h UO 43 UHJ % Nr. 3, 28. mars 957 I at vintersid pr. 24/3 Mot. i /3 h h h <) G _!_?_~ oo Is Is 46 85! J 370 YOO Intet medhod for mannskaps<ravet sak nr. 2. SueJ:eavgiftm «dete tifee gikk fa:rfbyske Iineb:Her ut på banker som vauig bare ben ytt es av trftere, sik at noen av disse be fordrevet fra banken. Dete er imidertid ikke noe spørsmå av internasjona karakter.>> En Grimsby-skipper fortate: «J<;cry)yske inebåter kom ut fra <Jvnen ifrbge mc:d sine egne fiskerivaktskip og sate inene sine akkurat der hvor vi trået. dvian kan arbeide på et fet 3-4 dagers tid for ft m[tte rfbmme eet nftr inefiskerne viser seg på scenen. Danske marinefartøyer ber deg høfig om å komme deg bort.>> <<Nettopp dette skaper ofte forskjeen på en god ogdftrig ur.>> I henhod ti «The Fishing News» for 5. mars, ød Grim~;by's Mercantie Marine Superintencent,?I'Ir. F. Goater's dom på at Suez-avgiften pft () sh. ikke ska medtas i tråerbesetningenes oppgjørssecer. Mr. Cmtcr avso < gi <t''cre konncntarer. Ango-Sovjet Fishing Agreement. Den britisk-sovjetiske fiskeriavtae av ~Ti. mai!}!j(), ri\dte i kr;'t onsdag, medes det i «The Fishing News>> den ]:'"). mars, da Pariamentary _fncer.'-iecrctary for I<oreign Affairs, :Mr. Jan Harvey. og Sovjetsamvecets ambassadyjr i London, Mr. Maik, utvekset ratifikasjonsdokumenter i utenriksdepartementet. henhod ti avtaen ~ka britbke fiskefarlf6yer ha adgang ti <t drive fiske i farvann i Barentshavet pft tre n;crmcre spesifiserte omrftder innti en avstand av g mies fra avvannsmerket. Avtaen har fem ftrs gydighet og kan fomycs i nye perioder av ~amme varighet. Tråersdppere fra Grimsby kager over færøyske inefiskere. Vaktskip undersøker saken. «The Jiishing J'\ews>> for 5. mar:, oppyses det, at I-I. :\I. S. «Lcnnox>> fra fiskerivaktskipsfåten hoder pft med unders()keser i anedning beskydninger om at LLT9yske incfiskebftter har hindret en britisk trfder i å fiske. Skipper Ted Prime pfi Grimsbytråeren «Pataudi" fremsatte kai!;e\ som fikk vaktskipet av sted. Han hemhoct at fa~ryjyingenc pasertc sine iner ~;ik at de hindret tråfisket. En representant for Fiskeriministeriet uttate bant annet: Fra debatten om subsidiene ti britiske fiskerier. 'fjgende gjeugis fra <<Fishing News>> (5. mars) referat: < "iskerisubsidiene vi ikke bi permanente. Regjeringen hfper a n<l-ringen vi va~re uavhengig i 96 og ikke enger ha behov for statsstøtte.>> J-'iskeriministeren :Mr. Heathcoat Amory uttate dette da han tirsdag frema White fish and Herring Industries (No. 2) Bi i Cnderhuset ti annen gangs behanding. Lm en setter perioden hvori Sfbte kan utredes ti (ersdisk<ltingen ti ombygging av kufyrte fartøyer under HO fot ti ojcdrift samt utreder en ny støte beregnet pft si<efiskeme ti tiden hem ti mai 96. Under fire-timers-debatten åpenbaret Mr. Anthony Fe (Yarmouth), at de i de siste m:'\neder hadde v;ert foretatt eksperimenter med et fy utstyrt med fiskesøker. «Tanken>>, forkarte han, <<er at et uftfartøy med fiskesøker ombord vi trekke, dra eer sepe mottakeren (the transducer) gjennom vannet, og være i stand ti ft avs/)ke et sv~nt område p~'t noen timer. Nftr uftfartøyet fr6rst har funnet siden vi det hode seg pi't stedet innti driverne, som aerede er i <t'rhctcn kan sele. Nftr n[ bruk av ekkoodd eter ang utyikingstid er hi akseptert av fiskerne bør vi i det minste prpvc muigheten av i\ bruke det fra uften.>> N.. ANTHONISEN & CO. BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. 75

6 Nr. 3, 28. mars 957 ~Ir. Arthur \Voodburn bad om en forsikring om at oppmerksomhet m{'ttte ofres på bekvemmeighetene for dekksfok i ombyggetc fartrjycr før bidragene b"c innviget. «Vi r->nsker ikke i\ ombygge skip fra damp ti oje, hvis forhodene for mannska pene bir umoderne. usaniære og ikke er ti forde Jor rekwteri.ngen av mannskaper ti fiskeina:ringen», sa han. Lord John Hope, Joint Uncersecretary for Scotand uttate som syar herpfi: «Vi ska visseig ta dette forhod i betraktning n~h vi kommer ti utarbeidesen av panen>>. Mr. 'Noodburn fremhodt at næringen tidigere ikke hadde gjort hva den kunne for it rekapitaisere seg. Det burde passes pft at enketpersoner ikke brukte staten som mekeko, istedenfor sev å bidra med sitt ti forbedring av n~rringen. «Under de nåv~crende forhod kunne imidertid ikke n~ningen greie seg uten en viss statshjep», sa han.?.-ed hensyn ti sidens forsvincen fra Firth og Forth frem hodt Mr. \Voodburn at en temperaturstigning i Nonhjrkn kunne ha noe med sideknappheten a gj9.jre. «Siden har atid vært en mystrriøs fise I?.Edceaderen pvet den sin innfytese på historien ved å fytte fra batiske farvann ti Nordsjøen. Vitenskapsmennene har adri v:crt i stand ti å oppdage spiet som siden spier. Sir James Henderson Stuart gratuerte regjeringen med oven og isa~r med dens bestemmeser om sid, og uttate at han h~otpct den av fiskerne vie bi nyttet som en spore ti hevnin~ a\' sidekvaiteten. Det kunne de gjøre ved å pakke mest muig av den i kasser på fetet. «Dette titak gir fiskerne en ny sjaise. Riktig utnyttet trjr den bi vendepunktet meom en ang, bcsv~crig og risikohetonct tur og en mer stabi fremgang.» :Mr. Joseph Grimond (Orkney and Shetand) foreso at I-Terrin~ Incustry Board burde eksperimentere siceeting fra uftfartrjyer. «Det ot engang Li», fdr~ate han, «a vi mettc ta fra Peter for f gå ti Pau og at s~untige her-p som skue gå ti siden~ningcn måte as fra ferskfiskb~ttene - fordi s~t mange av dem er berr:gnet p~ veksedrift. Jeg har nå forståesen av at dette i.kke er tifeet, og tror det vi Y<t''e ~n ettese for n:cringen ft Yite de.» \Ir. \V. S. Duthie (Banff) uttate at det fat biigere for en fisker å få nytt fartf'j)' i y <IV bidrags- og fmepanen enn ft kjyjpc et førstekasses sccond-hand far>)'. Det eneste marked for s~tdanne fartr~yer H utenands, for eks. i Eire. Den britiske skattebetaer bir ikke hodt skadesøs med mindre sike fartøyer kan bi sogt ti fiskere her. Han tiføyet at det burde bi pftpek t for finansministeren, at eet ikke fantes adgang ti frach ag i inntektsskatt for avskrivning for sitasje eer for vedikehod av garn tihørende de enkete fiskere. Det var av vesentig betydning, sa han, at storparten av støtten skue gå direkte ti mannskapsønningene. Gjennomsnittskostnaden for drivgarn ti to fartøyers behov dreiet seg om f 5.000, om disse skue være behørig utstyrt, sa han. :Men fisket man med Larsen-not fra to fartyjyer vie rec- skapskostnaden være bare f 200. «Jeg har fått overraskende bekrefteser fra Irand og Skandinavia om at disse!her viser seg ft n're en ndisputerbar suksess. No! av Larsen-typen benyttes for tiden med stort he av fi~kere fra British Coumbia. Dessuten anbefae.~ Larsen-tråen av I AO og en praktisk fisker, VIr. Aan Ganvie benytter Larsen-redskapet med veykece resutater utfor Vest-Irand. Ska vi kunne gjøre inntrykk pft fiskerne med dette nye redskap bør Scottish Office utruste to pm ag, som har skippere og og mannskaper, hvis dyktighet er bevisig. De bør benytte Larsen-noten og vingetr~ten aternativt fra Fraserburgh og Peterhead under kommende sidesesong. Gjør man eet, vi man hurtig finne at sicefiskemetocene kommer ti f gjennomgå en tydeig forbedring. Idet han beskrev oven som en skuffese, en desiusjon og en snare, mente :Mr. Hector Hughes (Aberdeen N.) fremdees at den var et skritt i riktig retning, men ikke utstrakt nok ti ft øse næringens probemer. Loven var ikke havparten sft generøs som den burde være. Pengemidene ti sidenæringen skue Øyensynig tiveiebringe:> fra de ov bestem te forføyninger som aerede var truffet for ferskfisknæringen. Sir Robert Boothby (Aberceenshire) uttate at man ikke var bitt n.crmere meddet hva sidcpanen gikk ut ptt, men det mfttte sft kart at strbtten ikke burde utredes for iandbrakt kvantum. To båter fisket side om side og den ene kunne fange 80 crans og den andre bare 0. Det vie være atterig å str;jtte bftten med 80 crans. «En bedre pan var det å innføre en gradert utredning pr. h< i forhod ti anta dager i sjøen, uten hensyn ti fangstens str>rresc. Pi denne måte kunne Mr. Duthies rjnske O at str H Len skue tifae Iannskaper direkte reaiseres. Den rette metode var å ha en strjtte for an ta dager pi sjr5en gradert i forhod ti båtens størrehe som be tidet!hannskapene forhodsmessig. Et tifredsstiende system kan utarbeide:> i samr~d meom st:ten og produsentenes organisasjoner.» Sir Robert oppy~te, at han hadde gått 5terkt inn for prr ver med en ny type posk ogger. Han meut 2 det var berettiget h~p om at den kunne høve for næringen. «Jeg tror ikke at H.I.n. gir fiskerne nok av oppmuntring, sik at de kan ta p;t seg sike forsøk», sa.'ir Robert. «Den nye ogger \an gjsjre bruk av både drivgarn og tr[d.» ~Ir. Edward Evaus (Lowesoft) hfpet at H.T.H. Yic gi inn for utstrakte forsøk, s<rrskit med hensyn ti fang.-;tmi\tcr for sid og for ft bringe på det rene dens opptreden. Han hftpc at regjerijgen hurtig vie bekjentgjøre ikrafttredesen a\' sidest(hten, fordi mange mennnesker var ivrig etter ft bygge om, og!oen hadde agt opp ~inc fartøyer med henbikk pft dette. 'dr. G. R. Howard (St. Ives) oppyste at noen av West Comwas hennetikkfahrikker hadde utstyrt et fartriy me< ekkoodd, som okaiserte ~timene, hvoretter meding be sendt fiskerne. a s ~~ - Haugesund Ti tjeneste! 76

7 Nr. 3, 28. mars 957 '' Fi~kcmc har v;nt meget tornr,ydde med dette. De har for :;itt det fabrikantene JH~ver ~~ ff i stand og har friviip; gftt med p~'t eu avere pris pft kontrakbasis på grunn av den f,)kte sikkerhet dette vi gi i kontrakttiden.» I besvarese av de forskjeige sprrsmft, som var bitt reist. minnet Lord John Hope om at H.I.B.s og fiskeriaboratoriencs cksperimen ter med Larsen-tråen og andre ignende tråer ikke med tydeighet hadde bevist, at disse redskaper høvet for bruk i de [arvann hvor britiske tråere normat drev sitt fiske. Med hensyn ti eksperimet:tene mec den poske oggeren hadde regjeringen samtykket i en bevigning ti H.I.B. fo:- kjøp av farfyct, ~amt i at det be eiet. ut ti en VIr. Sutton. Betingesen var at inntektene av eventuet senere sag be refundert statskassen. Der var ingen motstemmcr under annen gangs behanding av oven. inm ftncr mot U kio i 05:). Av de i beretningsåret oppn{iddc [angstmengder be tonn mot tonn iret før avsa ti menneskeig konsu og tonn mo tonn tiført fiskemefabrikker og rekctørkerier. Den ti konsumformå anvendte fisk steg dermed fra 77 ti 8 prosent av totafangsten. De forskjeige criftskasser hadde en høyst forskjeig artet ande i de i fiskemefabdkkene og tørkeriene forarbeicede fangster, nemig: Damperhavfisket tonn (33,2 pst.), oggerfisket 760 tonn (0,6 pst.), det ie hay- og kystfisket tonn (66,2 pst.) og derunder «Futterkrabben» tonn. De gjennomsnittige sagsinntekter i hav- og kystfisket i Forbundsområdet er på grunn av de forminskede tiførser og den ikke atid tistrekkeige markedsforsyning steget betrakteig forhod ti fjorårets. Det vises for øvrig ti etterføgende to tabeer: De samede fangster det på fiskearter: Forts. fra forrige nr. Vesttysk fiske i 956. Fra forrige utgave fortsettes «Agemeine Fischwirtschaftseitung»s beretning herom (6. mars): Ved betraktning a\; de samede tiførser forrige år, det på fiskeartene, faer mincrefangsten av sid i en størrese av hee tonn, straks i Øynene. Sidefisket som hovecsakf'ig foregår i annen havde av året var for ae driftsgrener utifredsstiende. Sidens ande i totafangsten på 36,7 pst. var mindre enn noensinne siden krigens sutt. Ferskfiskeveransene derimot Øket med rundt om tonn. Fisket etter de fire viktigste fiskearter utviket seg hfyst forskjeig, sik at det be store forandringer i den vanige sammensetning av ferskfisktiførsene. \'ens eet be iancbrakt sty.rre mengder av torsk, hyse og sei enn året før. gikk ucrtif~nenc meget tibake. Dermed be eet på ny fisket mer torsk enn uer, som siden 950 har :,tåt fremst i ferskfisktigangen. Verdimessig tok imidertid ueren fremdees førstepassen bant ferskfisken med!j0,3 mi. De ug unstig e fangst- og værforhod i 956 påvirket isa:r de i annet havår i Nordsjøen og Kanaen foregående sidefiskerier, sik at begge disse fangstomrftcer viser størst tibakegang. Nordsjpen, som er tysk havfiskes viktigste område, hadde en ande i totafangsten pft 43,5 pst. Dette er mindre enn noensinne siden krigens sutt. Det Kana-fiske som først be drevet fra 950 og som i 954 sto på tredjepass i mengde, gikk sogar tibake ti syvende pass. Ytterigere har det funnet sted store forskyvninger i fangsten pft fangstområdene for ferskfisk i Nordishavet (Nordmeer). Der ar en ytterigere tibakegang for tredje år på rad i fangstmengden fra det viktigste fi'kerionnåde ved Isand stiet seg cget ubeeiig for ferskfiskforsyningen, da tninfrefangsten inn ddte i annet havår. Bortsett fra fangstene i Barentshavet og \ cd F~t''yyane, som gikk it~ tibake, viste de øvrige fangstområder for ferskfisk en kraftig oppadgftence utviking. De gjeder især for norskekysten og det fet ved Grønand som kun i de par siste i'!r er beskattet av tyske fiskefartøyer. De ti menneskeig konsum i 956 utnyttede fiskefangst;_~ og fiskevarer utgjorde i 9:) tonn, hvorav t::mn hesto i egen fangst og tonn av importerte varer. fntcr hensyntakcn ti eksport og den ti D\'I-Ost avsendte fisk og fiskevarer bir det ti menneskeig konsum i Forbundsområdet innbefattet Berin (\'Vest) ti forføyning stående kyanum p:"t () 8.!>00 tonn mot G2 000 tonn året før. Det bir,7 kg pr. Fiskesort Tonn 000 )\f Sid o o ' ;2 Torsk o o Hyse o Sei o o o o Uer o o o o o o 6 36!)0 38 Skadyr o o !)9 Diverse o o De samede fangster det på fiskepassene: Fangsområ(e ;\ o rdsj y.cn.... Kanaen ~;)sersjy.en Ka ega og Skagerak Isand.... N0skekysten Barentshavet Bj0rnØya.. Spisbergen.. Grønand F<erøyane Bhmdedc turer og diverse fangstomrfher I at at G95 o:t~~ii2-0f.j- Tonn !)!)(i '7 OG 088 (i!) 408 ~\7(; 20 7'2:) G!J!)7 G "!9 43:) 69:) D\ P, i!g G2 LI H:'J FRANCKAERT & VAN RANSBEEK P. V. B. A. ANTWERPEN Teefon: H. Franckaert privat: T eegramad r.: Franckaertvis Dansk korrespondanse Import av ae sorter fersk fisk 77

8 Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 9. mars 957 og uken som endte 9. mars 957. Tonn. """"' ~ TOLLSTEDER z :' _w N?' 3 ~ -.o V ""-' TOLLSTEDER *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukeoppgjojrets sutt. Utf.,rseen uketaene ikke atid stemme med taene for «i at». Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men ko=er bare med i taene hitti i år. F k Fersk Fe k Fersk d R Rund- Annen! Annen Fersk Run Rund- und- Rund- f osse d- Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Annen Tørr- Kipp-. ~~ skateog. ~ h~~rsk makre-~ fersk fiet frossen frossen frossen frossen ~~- {un fiet torske- sei- hyse- steinbit-~ frossen fisk fisk a rokke pigg a a rarm størj e fisk i at fisk iat makre aks pigghå t. rosf. sek,n i at fiet fiet fiet fiet fiet i at i at ~ Is_, Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr ) ) ) ' Fredrikstad.... Oso.... = = = = i = 3 = = -2 -;4 -;4 = - = - = = Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen _3 i 576 _2-25 _9 507 _4 _2 _ = Forø.... Måøy Åesund.... = _ 3~ = 4 = 9~ - - ~ - :4 _6 = = - = _ Mode.... Kristiansund : Trondheim.... Bodø.... = = _ = = _ = _9 - _:4 42 4:~ 2~~ _2 42 = _ Svovær i Tromsø Hammerfest Vardø Andre.... I - -=---=--=---=-~-~ _~~-=---=- -=-'--=- -~ --=-i-=---=- -=-J--=- -=-~-~5_4: ~-Jt--- --=-- ~ "!3 ~--~---=-t~i--~~-j=ooo -~+~! 3_ 28 _E_~i266239~/_E_I~~~

9 a "') TOLLSTEDER Vardø TOLLSTEDER = z =' w '-.> ~ 3 ~ -o.n "'-J. Satet Satit Satet Satet Satet Kr)rader- Sukker- Røykt Fiske- Herme- Herme- F'sk _ sid S:Ut,et Sat~t feitsid skjære- nords'ø- sands- ~atet S<:tet satet si? Hum- Reker he~e- tisk H_ex:n. ~isk Si?e- Fis~e- ~ve~- T~gi at varsd storsd. 'd 'd. j 'd sd og isk toske- og fsk mer tikk småsid bnsing var- og mjø' mjø. mjø smas S SI S brising rogn i at i at storsid m)ø Stat.nr Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.m: Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr _ i Fredrikstad Os~o._ Knstansand ' Egersund Stavanger : Haugesund Kopervik Bergen Forø ~åøy Aesund Mode Kristiansund , Trondheim Hammerfest Andre : I at _ i : Andre Se-, Skarp- ~~e Sperm- Rå. Høyvit.- Håkjerr. Damp- Veteri- Brun- Ban- Avfas- Raff. Oksyd., :a:erdet Herdet Oein, for- kobbe- satet fiske- og bott- sid Ra. ~od. tr~n, a. medisin- nær- Bank bank Brun dings- tran sjø- båst spse~ett tekn.~ett fettsrre I uken*) : stoffer ogk<:pp- rogn pro- ~ose: sidoje seoje fs~e- hai?:~ tra tran tran tran tran tran og-oje d o'e eer. av SJ~- av SJ~- av '>J~m.skinn dukter oje, ra oje haioje n. yr kokt SJØ- dyroje dyroje dyroje dyroje Bergen Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. --- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr J Kristiansund Trondheim : Bodø Svovær Tromsø j Hammerfest X~! : : : : : : : : : : : : : : 30 = = 25 = = = 9 = I at 'i78~i 92i-, I uken*) i - 34 = -;o 3 = = -- = = ; ~ Forø Mode Kopervik Åesund Stavanger Haugesund Måøy Oso Fredrikstad Egersund Kristiansand Tromsø Svovær :_ Bodø

10 Nr. 3, 28. mars 957 Itaias innførse av hermetisk størje i januarnovember 956. VfeL den offisiee statistikk som kide gis nedenfor en oppgave over Itaias innførse av hermetisk nedagt makrestørje i tiden januar-november 956. Ti sammenikning anføres også innførseen i mengde i det samme tidsrom 955. Oppgaven omfatter bare innførseen fra de viktigste and: kg 000 L. 00 kg i\tf 8 krestørje, henn. nedagt oje. Tota n9 ()G2 ih 020 Herav fra: Portuga t) Spania Sp. :Marokko i5g 00" Sp. c kv. Afrika 8 () G53 Libya Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke. januar - 6 mars 957 Anvendt ti tid.en Fiskesort Sa- Her-~E,komo Mengde Ising Heniog.fry-. me- og ting smg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båanf!e BrosrH~ ' Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Å Uer Steinbit Skate og rokke Håbrann Pigghå... ' Makrestørje Annen fisk Hummer Reker Krabbe I at Herav: Nordmøre Sunnmøre og - Romsda Etter oppgaver fra Norges Råfiskag og Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne far" vann. Satfisk er omregnet ti søyd hocekappet vekt ved a oke satfiskvekten med 72 prosent. 2 Leverkvantum 205 h. Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i januar 957. Nedenfor gis ett oppga, e mer Sveits' itnpor a\' ft>rsk og fros S<'I sa!vannsfisk i januar 9!7. Norge.. o o. Danmark.... Vest-Tyskand o. Frankrike.... Itaia.. o o o. Begia;Luxemburg Nederand Tota 957 rota 95G o. 8,6 Tonn 62,4 202,8 38,5 3,g 0, 32,5 348,2 330,5 Januar Sv.frs Dessuten kom det fra Norge <J,7 tonn annen fisk ti en H ni a\' svofrs Verdien av fit<- og r is<eprodu<ter, hvafangst og andre produkter av fangst i jan Fisk og fiskeprodukter: Sid og fisg. o o o o o Hermetikk... o o. o o o Dyriske forstoffer, unntatt hvakjøttme.. Sjødyrever, unntatt hva o o Rå sidoje. o o o o 0.Verdi kr 000 jan. 4G I 85 Tran i at : 22 Poymisert og raffinert sjykyrojc ti matbruk (også hva og se) o. o o o 58 Sjødyroje, annen... o o o o o 299 Maeroje og sjødyroje.. Sufonert sjødyroje o 5 Fiskeim I Rogn, satet.. o o Meke, siderisp o. a. prod.. o o 9ti! I at H Hvafangst: Hva- og kobbekjøtt HvakjØttme Hvaever o. o Hva, spenn. og bottenoseoje, rå Produkter av spenn- og botenoseoje Herdet fett. o o o Degras... o Hvabarder..... o Andre produkter av fangst: Seoje, rå o o Skinn av se, kobbe og kappmyss.. Huder av hvaross og hvisfisk o I-I va rosstenncr. o o Iat I ()