UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN 4. SEPTEMBER

2 G 4. SEPTEMBER ÅRGANG 36 A V N N H O L D ET DETT E N R.; Side Fiskeriovgivning: Rapport om isandsk, norsk og sovjetrussisk samarbeide ang. undersøkese av kjønnsmoden Atanto Scandisk sid sommeren Fiskerioversikt for uken som endte 30. august 969. Det medes om dårig vær stort sett angs hee kysten i beretningsuken. Bortsett fra Finnmark som fikk et noe større ukeutbytte er de iandbragte kvanta betydeig mindre i siste uke. Sidefiske er fremdees smått, men brisingfisket noe bedre. Loddefisket på Hopenfetet ga bra fangster. Det bir ikke medt om størjefangster i uken. Fisk m.v. utenom sid, brising, odde og øyepå. Finmnark: I uken ti 30. august medes om iandbrakte fangster på 2 79,9 tonn mot 959 tonn uken før. Av ukepartiet be 7 7 7,4 tonn tatt med trå, 568 tonn med garn og not, 894,4 tonn med ine og 480,2 tonn med snøre. Det detok 78 båter, herav 665 med motor, 33 tråere og 20 åpne båter, med en tota besetning på mann. Uken før detok 55 7 båter med 549 mann. Ukens andinger besto av 37,5 tonn torsk, 807, tonn hyse, 724, tonn sei, 5,4 tonn brosme, 2,3 tonn kveite, 2 tonn fyndre, 6,2 tonn steinbit, 2 tonn uer, 3,8 tonn båkveite og 85 kio reker. Leverutbyttet var 322 h. Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør : kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse : Fiskeridirektoratet Rådstupass 0 Bergen Teefon : UTKOMMER HVER TORSDAG TrOJns: Fiskeriinspektøren oppyser at det i fykets kystkommuner be andet 960 tonn fisk og reker i beretningsuken, sammeniknet med 72 tonn uken før. Av ukepartiet var 209,9 tonn torsk, 566,7 tonn sei, 76,2 tonn hyse, 64,0 tonn båkveite, 2,4 tonn uer og 40,8 tonn reker. Vesteråen: Andenes meder om 56 tonn fisk andet i uken. Herav var 8 tonn båkveite, 3,5 tonn uer, 40 tonn juksasei, 2 tonn kveite og 2,5 tonn ange og brosme. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 525/82 og 3 938/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,00 pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 25,00 pr. år. Øvrige utand kr. 3,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE 594 Fra Bø medes det om andinger på 54 tonn sei, som be produsert ti fiet. Enn videre medes om 8 seinotfangster, fra 35 ti 60 tonn, åssatt. SørHegeandSørTrøndeag: I dette distrikt be det i uken ti 23. august andet 409,9 tonn fisk. Herav var 9 tonn torsk, 290 tonn sei, 2,5 tonn yr, 0,6 tonn ange, 0,2 tonn båange, 7,4 tonn brosme, 0,5 tonn hyse, 3,6 tonn kveite, 0,3 tonn rødspette, 3,4 tonn uer, 0,2 tonn skate og 0,2 tonn diverse fisk. Det oppyses videre at det i beretningsuken be åssatt 37 tonn små sei. F. G. nr. 36, 4. september 969

3 Fisk brakt i and Finnmark i tiden. januar 30. august 969. Anvendt ti Fiskesort Meng Ising og Sa Hende frysing ting ging Rund Fiet tonn tonn tonn tonn tonn Annen torsk Hyse ! Sei ! I Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke Annen fisk.. HerIOppme matikk ing tonn tonn Skrei Loddetorsk = I at! «pr. 3/868 8o «pr. 2/ Lever h. 2 Rogn 28 h. Tran 588 h. 3 Tran 5598 h. Rogn 92 h, hvorav satet 63 h, fersk 29 h. 4 Herav 499 tonn rotskjær. Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar 30, august 969. Fiskesort Meng Ising og Anvendt ti Rund Fiet H Herde frysing ~a.en~ metmg gmg tikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lange ~ 67 Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Annen... Reke I at ! 53 «pr. 3/ : tonn Dyrefor _, 53 «pr. 2/ j Tran 4265 h. Lever 2409 h. Rogn 289 h, hvorav satet 299 h, fersk 592 h. 2 Ink. ettermeding av 2677 tonn. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken bare ført 4 tonn evende småsei ti Trondheim. Hordaand hadde heer ikke denne uke tiførse av evende fisk. Rogaand be tiført 4 tonn. Møre og Romsda: I uken som endte 23. august hadde Nordmøre andinger på i at 657,7 tonn ferskfise Herav var 20,6 tonn torsk, 607,3 tonn sei, 2,2 tonn yr, 8,9 tonn ange, 7,5 tonn brosme, 2,4 tonn hyse, 0,6 tonn kveite, 0,9 tonn rødspette, 2, 7 tonn uer, O, tonn steinbit, 0,6 tonn skate, 3,6 tonn makrestørje og 0,3 tonn annen fisk. I samme uke be det åssatt 4 7 seinotfangster, på fra 225 tonn, tisammen 380 tonn. Dessuten be det tatt 6 notfangster og 6 tråfangster fra 24 tonn, i at ca. 7 5 tonn sei, som be evert ti sating. Sunmnøre og R0nsda meder om tigang i uken på 2 7,3 tonn fisk, hvorav 7 tonn torsk, 7 tonn sei, 29 tonn ange, 7 tonn båange, 67 tonn brosme, O tonn hyse, 24 tonn kveite, 3 tonn skate, 0,4 tonn gufyndre og 7 tonn diverse annen fisk. F. G. nr. 36, 4. september 969 Fjerne farvann: Det medes om ankomst av 2 inebåter fra Færøyane, den ene med 37 tonn og den andre med 40 tonn satfisk, ange og brosme. Dessuten en inebåt fra Hatenbanken med ca. 5 tonn. Sogn og Fjordane meder om tigang i uken på 6,6 tonn, hvorav torsk 3,2 tonn, sei 4, tonn, ange 7,4 tonn, brosme 4,8 tonn, hyse 3,5 tonn, kveite,4 tonn, pigghå 27 tonn, fyndre 0,4 tonn, skate,2 tonn, yr 2,4 tonn, komue 0,4 tonn, båkveite 58,6 tonn, diverse annen fisk 45,2 tonn og å,8 tonn. Hordaand: Det medes om mottak av 45 tonn død fisk i uken, hvorav 2 tonn torsk, 2 tonn sei og yr, 20 tonn ange og brosme og 2 tonn diverse annen fisk. Av reker hadde Hordaand 4 tonn. Rogaand: Det be i ukens øp andet O tonn død fisk, herav 0 tonn pigghå, og 4 tonn evende fisk. Av å be det brakt i and 6 tonn. Skagerakkysten: Ukens tigang utgjorde 35 tonn fisk og 6 tonn å. 595

4 fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand i tiden. januar 6. august 969. Meng Her Oppde Fersk Fryst Anvendt ti Sat Henging ing me ma tikk ing tonn tonn t~nn tonn tonn tonn tonn Uken 6J I at pr. 9/8, , I at pr. 6/ , , I at pr. 7/ , 363 Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. 9 / 8 63 tonn tørrfisk, 082 tonn satfisk. Pr. 6 / tonn tørrfisk, 082 tonn satfisk. Osofjorden: Fjordfisk mottok 3 tonn fisk i uken, og 7 tonn å. Makrefisket: I uken be det i distriktene sør for Stad evert 648 tonn makre ti bedre anvendese. Ti fabrikk be det evert h, og det medes at totakvantumet anvendt ti fabrikk nå utgjør h. Størjefisket: Det er ikke medt om størje i beretningsuken. Skadyr: Fjordfisk meder om 3 tonn kokte reker og 4 tonn rå reker, Skagerakfisk om 5 tonn kokte og 3 tonn rå, Rogaand Fiskesasag om 5 tonn kokte og 3 tonn rå. Enn videre meder Hordaand om 4 tonn og Troms om 40,8 tonn. Sid, brising, øyepå og odde. Feitsid og småsidfisket: I NordNorge hadde en i uken i Troms, på Lysbotn, 46 h, I Nordand, Sjomen i Ofoten, 90 h og på Hegeand 538 h, at gruppe. Fisk brakt and i området SørHegeand SørTrøndeag i tiden. januar 23. august 969. Fiskesort Mengde Anvendt ti Ising Her Sa Henog fryting ging me og sing tikk Fiskeme dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme... Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Uer Steinbit Skate og rokke. Håbrann... Pigghå Makrestørje.. Annen fisk I at I «24/8 968 o «26/ o I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. 2 Lever 336 h. Rogn 887 h. BuhomsråsaStad: Ukefangsten utgjorde 27 h feitsid og 455 h småsid. Av feitsiden be det satet 90 h, evert ti hermetikk 23 h og ti agn 99 h. Av småsid en gikk 8 h ti innenands bruk, 402 h be evert ti hermetikk og 45 h ti fabrikk Sør for Stad be det tatt 59 h feitsid, hvorav 26 h gikk ti innenandsbruk og 303 h ti sating. Fjordsid: Det be i uken i Fjordfisks distrikt tatt 05,5 tonn og i Skagerakfisks distrikt tatt 65 tonn = i at 70,5 tonn. Av dette be 69,5 tonn eksportert, 50 tonn ~"å}tet og 5 tonn sogt fersk innenands. Brising: I uken be det nord for Stad tatt opp 258 h, hvorav 83 h gikk ti hermetikk. Sør for Stad be det tatt skjepper, at ti hermetikk JVordTrøndeag på NærøyVikna 428 h, også gruppe. Av dette gikk 245 h ti sating, 58 h ti agn og 25 h ti innenands forbruk. 596 N ordsjøfisket: I distriktene sør for Stad be det andet 98 h, herav gikk 7 5 h ti eksport, 442 h ti sating og 725 h ti fabrikk. F. G. nr. 36, 4. september 969

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden januar 23. august 969, Ising Anvendt ti H.en Her Fiske Fiskesort Ivengde Sa me og og fryting me dyre sing gmg tikk for toun tonn tonn tonn tonn tonn Skrei b Annen torsk Sei , Lyr Lange ' 350 Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre... Å Uer Steinbit Skate og rokke Håbrann... Pigghå Makrestørje 4 4 Annen fisk. o Hummer Krabbe... ' at Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda , I at 24/ I «26/ o ~. 69 o94 26 Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72%. 2 Lever 330 h. 3 Tran 932 h. Rogn 685 h, herav 234 h satet, 45 h fersk. 4 Herav 825 t. satfisk~ :48 t. råfisk. 6 Herav 842 t. satfisk, ~: t. råfisk. Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar _ 23. august 969. Fiskesort I at Av dette ti Ising og.! hengj her oppfrysing satmg ing metikk maing ':to_n_n_7_t_o_n_n_/ tonn tonn tonn tonn. Torsk Sei Lyr Lange Brosme Hyse Uer... Kveite Fyndre Rødspette.. Båkveite Skate Pigghå Å 8 8 Steinbit Hummer... j Komue... 3 Makrestørje 77 Annen fisk I at... / «pr. 24/868/ «pr. 26/867/ = = /z 225 j _ Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. 2 Herav 92 tonn satfisk, :) : 58 tonn råfisk. = weeh befare. The herring fisheries are sti poor, ony the sjjrat fishery gave a hetter resut. Landings of cajjein from the H apen area gave h. ØyepcU: Sør for Stad be det andet h øyepå! i beretningsuken, nord for Stad h. Loddefishet: Det medes om h odde fra Hopenfetet. At ti fabrikk. Summary. Rogaand Fiskesagsag 8 /t HOVEDKONTOR STAVANGER Teefon sentrabord Teegramadr. Rogaandsfisk Teex 3059 Rather bad weather gave snaer quantities of groundfish during the week ending August 30th. Ony Finmnarh county had a beter resztt than the Avd. Haugesund, tf }» Egersund» Teegramadr. Rogaandsfisk F. G. nr. 36, 4. september

6 fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken 24/830/8 og pr. 30/8 969 Feitsidfiskernes Sagsag, Harstadkontoret (GrenseJakobsev Buhomsråsa) Feitsid.... Småsid.... Lodde... Øyepå... Tobis... Poartorsk.... Komue.... I at... Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid.... Feitsid.... Småsid.... Øyepå... Tobis.... I at... Noregs Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå... To bis... Brukt ti I uken I at Fersk, ising Frysing Eksport \ Innen. Konsum Agn H H , \ , : H I at \ I at: Nordsjøsid Feitsid Småsid Vintersid Isandssid Fjordsid Sid i at..., 7 ooo \' »» pr. 3{ Lodde... " Øyepå Tobis Poartorsk Komue \~tp~: 3 i is _:_ 68.., Brising, skjepper » pr. 3! , Makre, tonn » pr. 24/ H \ H = = = = 4~ H \ = = = so 05\ Saf Herme~ Dyre og mg tikk fiskefor H H ! Me og oje H H \ = = , Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. 2 Pr. 23/ Herav 325 skj. ti ansjos. 4 Herav røket O 765 h F. G. nr. 36, 4. september 969

7 Makrefisket. Anvendese i tiden i at i at 7/823/8 pr. 23/8 pr. 24/8 tonn tonn tonn Fersk innenands Fersk eksport Frysing, rund Frysing, fietert Frysing, søyd Sating Hermetikk Agn Dyre og fiskef6r Røking... ' Me og oje i 273 O~ Diverse I at Etter oppgaver fra Norges Makreag SfL. 2 Levert ti sidemeindustrien. Lysrefekterende Jnider fjå fiske og fangstfartøyer under 0,67 nzeters engde. 7 i Forskrifter om sikkerhetstitak på fiske og fangstfartøyer av 5. jui 968 som trådte i kraft. desember s. å. har føgende innhod: «. Fiske og fangstfartøy under 0,67 meters engde over at ska være utstyrt med ysrefekterende mider (refeksbånd) som er godt synige både fra sjøen og ufta. 2. Refeksmidde ska være minst 50 mm. bredt og 300 mm angt. Maing godtas ikke som refeksmidde. 3. På hver side av fartøyet ska det anbringes minst 4 refeksmider og de ska festes så høyt oppe på skroget som muig. Refeksmidde ska passeres i brutt inje med en avstand av ca. 500 mm. 4. Dessuten ska det på fartøyet anbringes minst 6 refeksmider som er ett synig fra ufta, f. eks. på tak av styrehus, dekkshus eer overbygninger, topp av rekkverk, skansekedning eer iknende.» Annonser 68. o R NG. Norsk Fiskaramanakk er den eneste pubikasjon som årig og samet gir ajourførte og systematiserte sammendrag av de mange over og bestemmeser som vedrører fartøyet og fisket. Aktuee data bir hvert år ajourført for amanakken av de institusjoner som stoffet sorterer under. 2. De årige utgaver av «Norsk Fiskaramanakk» anskaffes ti bruk ombord i de feste norske fiskefartøyer over 3540 fot. Amanakkens nautiske tabesystem nyttes ved undervisning i navigasjon for fiskere. 3) Oppegg og utstyr er sterkt effektivisert. I Amanakken medtas fargepansj er for data som krever farge. Offisiet kaendarium for ae soner. So og månetider. Sjøveisregene kompett og i kommentert sammendrag. «Båtparaden». Egen de med oppsagsstoff av amen interesse. Annonsebestiinger nottas nå for 970utgaven. «Norsk Fiskaramanakk» utgis av Seskabet for de norske Fiskeriers Fremme. Utgaven for 970 er 68. årgang i ubrutt rekkeføge. Tekmske data og andre oppysninger om annonser fåes ved henvendese ti Deres byrå eer direkte ti Seskabets foregger: A.S N RDANGERBERG N & PARK POSTBOKS 73, BERGEN. TELEFON RL G F. G. nr. 36, 4. september

8 Visste DE_. at fere og fere norske fiskeeksportører benytter NISSEN & PETERSEN A/S med hovedkontor i P AD BORG og fiiakontor i SKAGEN, HANSTHOLM og KRUSÅ fordi vi er det eneste spesiafirma i Danmark for TRANSPORT og SPEDISJON av fisk fordi vi har eget moderne skjeisverk og autoriserte kjøe og fryserom ti oppbevaring av fisk fordi vi har opparbeidet et samevognsnett av fersk og frossen fisk ti ITALIA, FRANKRIKE, HOLLAND, BELGIA, ØSTERRIKE, SVEITS og TYSKLAND fordi våre frakter om omkostninger er konkurransedyktige. Føg strømmen og benytt Dem av vår service. Vennigst innhent tibud. Savesen & Co. utvider sin fryseagerkjede også ti the Highands. Utvidete fryseagre og fryseriadgang bir opprettet i Invernessområdet av Chr. Savesen & Co. Ltd. (Leith). «Fishing News» (5. august) oppyser at firmaet med Board of Trade og Inverness County Counci's medvirkning ska opprette et kubikkfots fryseager og fryseri ved Dacross Industria Estate i nærheten av Inverness Airport. Anegget, som ska koste ~ , er under bygging og ventes ferdig mot sutten av året. Seskapets direktør R. Bruce W eaterstone uttate: Fryseagre og fryserimuigheter har tendens ti å generere forretninger, og vi venter at vårt kundeta stiger betrakteig innen kort tid. Vår tro på Dacrossprosjektets fremtid kommer tydeig ti syne gjennom det faktum at vi har vagt en tomt, som hvis nødvendig, gir oss adgang ti tredobe størresen av det opprinneige prosjekt.» Det nye anegg er hovedsakeig beregnet på å betjene fiskerinæringen vvestern Highands og Moray Firth, men det er også beregnet på den hurtig ekspanderende «softfruit»industri i området og tar også sikte på grønnsaker. Prosjektet vi øke Savesen's samete fryseagerkapasitet i United Kingdom ti over 20 miioner kubikkfot. Savesen & Co. kjøper jacktone Froster. Ross Gro up er nå i ferd med endeig å sutte sag av to av seskapets datterseskaper i kjøemaskineribransjen J ackstone Froster og Secura Ltd. ti Savesen and Company. Det vekjente firma J ackstone Froster har bygget opp et internasjonat renommæ for utstyr ti patefrysing. Skip over hee verden har dette instaert og den suksess firmaet har oppnådd, har i det vesentige vært basert på eksport. Secura Ltd. i Carise driver mest med konstruksjon av kjøekabinetter og smt fryseenheter. («Fishing News» 5. august). Det hoandske sidefiske. I uken som endte 9. august be det i hoandske havner andet 74 sjøpakkete tønner mot tønner tisvarende uke i fjor. De totae andinger utgjør Teefonsentra 23 3 ALES UND Teegr.adr.: «MITTETGARN» Fiskets Gang Ukentig tidsskrift fra Fiskeridirektøren STATISTIKK FISKENYTT AKTUELLE ARTIKLER fra inn og utand 600 F. G. nr. 36, 4. september 969

9 tønner matjessid, tønner fusid og 55 tønner rundsatet vare = i at tønner sammeniknet med tønner i fjor samtidig. Isands tråfiske i jui 969. Fiskefeag Isands oppyser at isandske tråere iandførte i at 39 fangster innenands i jui måned d. å. Tråfisket foregikk for det meste på hjemmefetene, men også noe ved ØstGrønand. En enket tråer var på en fangsttur ti Newfoundand. Størstedeen av fangsten som be iandført i Isand besto av uer. Tråerne som sogte fangsten i utandet, hadde hovedsakeig drevet fangst ved Syd og Sydøstandet. Denne fangsten besto av torsk, sei, hyse og itt fatfisk og uer. I at be det iandført innenands 7 328,6 tonn. I tiegg kommer 209,8 tonn, som ikke be registrert i juni. Tre tråere sogte fangsten i Storbritannia, 4 72,6 tonn for is. kr , det vi si en gjennomsnittspris på is. kr. 5,72 pr. kio. En tråer sogte fangsten i Tyskand, 3,3 tonn, for is. kr , det vi si en gjennomsnittspris på is. kr. 4,32 pr. kio. Det oppyses videre at syv båter sogte fangsten av iset fisk i Storbritannia, 25,2 tonn, for is. kr , det vi si en gjennomsnittspris på i s. kr. 25,55 pr. kio. Lagtinget garanterer færøyske fiskere en minsteønn. «Dansk Fiskeritidende» (5. august) oppyser føgende: For å sikre den færøyske fiskerinæring mot en katastrofa avgang har agtinget besuttet å garantere fiskerne en minsteønn, som at innbefattet beøper seg ti on.kring kroner pr. måned. Den kraftige ekspansjon i aneggsarbeidet på Færøyane har vært årsaken ti at mange fiskere i den nåværende nedgangsperiode er gått i and for å ta fa;;t og veønnet arbeide fremfor usikre fortj e nestemuigheter på sjøen. Lagtinget vi med minsteønnsordningen forsøke å bevare fiskefåtens mannskaper inntakte tij det kommer bedre tider. Ordningen gjeder bare for de som er ute på fiske. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 6. august be det i hoandske havner andet sjøpakkete tønner mot tønner tisvarende uke i fjor. De totae andinger utgjør tønner matjessid, tønner fusid og 078 tønner rundsatet vare = i at tønner sammeniknet med tønner i fjor samtidig. F. G. nr. 36, 4. september

10 RAPPORT OM ISLANDSK, NORSK OG SOVJETRUSSISK SAMARBEIDE ANGÅENDE UNDERSØKELSE AV KJØNNSMODEN ATLANTOSCANDISK SILD SOMMEREN 969 [Report of the joint IceandicNorwegianSoviet investigations on adut AtantoScandian herring in summer 969] Av FINN DEVOLD Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt INNLEDNING Sommeren 968 dro den de av den Atanto Scandiske sid som hadde gytt ved Færøyane eer Norskekysten, direkte nordover ti farvannet vest av Bjørnøyavest av Spitsbergen. Vandringen nordover be i mai fugt av isandske og sovjetiske forskningsskip, og fra 0. juni også fugt av «Johan Hjort». Under møtene som be hodt i Seydisfjord 5.6. juni 968, fremhodt forfatteren at en også i kommende år måtte regne med at sida fugte noenunde samme rute. Erfaringen fra de siste 20 år har vist når sida på grunn av uhedige hydrografiske forhod veger et nytt fet for å gyte, eer for å spise, søker den også de etterføgende år det nye fet og er tapt for det game, sev om de hydrografiske forhod også kan være gunstige på det game fet (DEVOLD 968). Panene for de norske sideundersøkeser sommeren 969 var derfor å dekke mest muig av området som begrenses av LofotenJan MayenMohns Rygg VestspitsbergenBjørnøyaNordkapp. Sovjet vie i ikhet med tidigere år dekke hee den tigjengeige de av Norskehavet, og Isand vie dekke sitt vanige område. En be enige om at forskningsfartøyene etter fuført arbeide skue møtes i Tromsø 3.4. jui. TOKTBESKRIVELSE «Johan Hjort» forot Bergen 0. juni for å utføre sin de av programmet. Fartøyet be ført av overstyrmann S. Mork, og den vitenskapeige og tekniske stab var: F. Devod (eder), O. Bjerke, F. Frøyand, O. Uvatne, T. Westergård, K. Hansen, E. Movær og Ø. Torgersen. Som observatør detok Neson Roig Perez (Kuba). «Johan Hjort»s kurser fremgår av fig., hvor temperaturen i 4 m dyp, basert på sjøtermografens registreringer, og sideforekomstene er inntegnet. Hydrografiske observasjoner be tatt med 20 nautiske mis meomrom i snittene i standard dybder ned ti 500 m eer ti bunn hvor dybden var mindre. For Gimsøysnittet be dybden økt ti 000 m. På ae stasjoner be det tatt prøver av phytopankton og zoopankton. Zoopanktonet be for de viktigste arter bestemt om bord, kvaitativt og kvantitativt. Phyto pantonet be konservert for videre bearbeidese ved Universitetet i Oso. Sida be 20. mai okaisert av det isandske havforskningsfartøy «Arni Fridriksson» i posisjon 68 grader nord og meom 6 og 8 grader øst. Herfra be den fugt videre nordover av det isandske forskningsfartøyet, det norske etefartøyet «Havgans» og av sovjetiske etefartøyer. Sidestimene vandret nordover med en fart som av og ti gikk opp i 25 nautiske mi i døgnet. «Johan Hjort» fikk først kontakt med sidestimene i snittet Bjørnøya mot vest. «Havgans>> be da øst fra oppgaven å hode fiskerne underrettet om sidas bevegese og kunne begynne oddeundersøkeser. <<Arni Fridriksson» hadde fere ganger i døgnet radiokontakt med de norske fartøyer som fisket i området og ga ae oppysninger om sidas bevegese, dybde etc. Forskningsfartøyet hadde også to ganger dagig kontakt med «Johan Hjort» og annen hver dag med det russiske forskningsfartøy «Akademik Knipovich». Det tyske havforskningsfartøy «Water Herwig» hadde undersøkt området øst av Isand og Jan Mayen uten å finne drivverdige sideforekomster. Russerne og isendingene hadde heer ikke funnet sid i dette området. «Johan Hjort» søyfet derfor undersøkesene angs Mohns Rygg og i Jan Mayenområdet og fortsatte nordover ti V estspitsbergen. En møtte grov drivis ca. 50 nautiske mi sydvest av Hornsund, og isen strakte seg ca. 40 nautiske mi ti havs nordover ti vest av Besund, med en bukt inn mot Isfjordmunningen engre nord. I Kongsfjord å det 24. juni fast is, oppti 70 cm tykk, ut ti Quade Hook, hviket er meget sjedent. Et reketråtrekk midtfjords meom Fugehuk og Knapp Mitra ga en kasse reker i gytestadiet og en de fisk, bekksprut, sjøedderkopp og amphipoder, hvorav en de be overført ti tank for å tas med ti Akvariet i Bergen. Det var tåke, og reketråtrekket be tatt k. 222, så ysforhodene var dårige for god rekefangst. Siste uke medgikk ti registrering av sid og oddestimer. «'Aater Herwig» anmodet om et møte med «Johan Hjort» og «Arni Fridriksson» før den forot 602 F. G. nr. 36, 4. september 969

11 78' 77' N 74' 28' E os 2',::~ ( 2' N 74' 28' E 8'34' BEAR ~ 76' ' \ t o'. \ Fig. 2. Temperatursnitt Bjørnøyavest juni 969. Temperature section Bear Isandwest 222 June 969. ' \ 7' 70' 69' 68' 67' 5' 7'., 8' a' \ 8' \ \ 20' 25' Fig.. Kurser og stasjoner, F/F «Johan Hjort» 2. juni 2. jui 969. Fordeing av sid og odde, temperatur i 4 m. Symboer: ) Hydrografisk stasjon og ETstasjon, 2) peagisk tråstasjon, 3) bunntråstasjon, 4) merkeokaitet, 5 oddeforef orekomster. Sideforekomster: 6) Meget spredt, 7) spredt, 8) godt. The routes of R/V «}o han Hjort» and the grid of stations, 2 June 2 Juy 969. Herring and capein distribution, temperature in 4 m ) Hydr. st. and BT st., 2) peagic traw st., 3) bottom traw st., 4) tagging ocaity, 5) capein. Hen ing concentration: 6) very scattered, 7) scattered, 8) dense. fetet, og dette be arrangert i posisjon NB 7 5 ' EL 50'. Tre tyske og en isandsk forsker kon om bord i «Johan Hjort» og diskuterte situasjonen. De tyske forskere fikk overatt kopier av våre karter. F. G. nr. 36, 4. september 969 «Water Herwig»s oppgave var å forsøke å fange sida med peagisk trå. Forsøkene var nærnest misykket da sida sto dypt, stimene var snå og meget hurtige i bevegesen. Natten ti 29. juni be det merket 2000 sid med innvendige merker i posisjon NB 7 5 ' EL 30'. I posisjon NB ' EL 2 00' stoppet en opp for gode sidekontakter 29. juni. Fere fartøyer samet seg rundt oss, men sida sto dypt. Årsaken ti at sida på Bjørnøyfetet er ett å skremme ned på dypere vann enn ringnøtene når, er sannsynigvis at temperaturen er temmeig homogen angt ned gjennom sjøen. Dette fremgår av fig. 2, som viser vertikafordeingen av temperaturen i snittet Bjørnøya mot vest. Forskningsfartøyene «Akademik Knipovich», «Arni Fridriksson» og «Johan Hjort» var samet i Tromsø 3. jui, hvor resutatene av undersøkesene be diskutert og observasjonene sammenfattet. Fig. 3 viser temperaturfordeingen i 20 m dyp og sidas bevegese nordover fra 20. mai ti 30. juni. Karter over panktonfordeingen, samt en samet foreøpig beretning om undersøkesen sommeren 969 vi bi fremagt under ICES' årsmøte i Dubin i september. «Johan Hjort» forot Tromsø 4. jui. Underveis ti Bergen be det tatt en avstikker ut i Norskehavet for å undersøke nærmere en makreforekomst som russiske fartøyer fisket på i posisjon NB 66 20' EL 3 30'. «Johan Hjort» fant ikke drivverdige makreforekomster, og toktet be avsuttet i Bergen den 8. jui. 603

12 75' 70' C z 4 _J z w w Fig. 3. Sideforekomster, temperaturfordeing i 20 m. FIF «Arni Fridriksson», F/F «Akademik Knipovich», F/F «Johan Hjort>~ maijuni 969. Hering distribution and temperature at 20 m. R/V «Arni Fridriksson», R/V «Akademik Knipovich», R/V «Johan Hjort» MayJune ' ~ HERRING, g' CONCENTRATIONS so ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ 2 5o 20 o KONKLUSJON Temperaturen i Norskehavet i den vestige de av området Isand] an Mayennorskekysten var avere enn normat i maijuni 969, mens den i den østige de å noe over normaen. Sida vandret nordover etter samme rute som i 968, og det at vesentigste av den kjønnsmodne AtantoScandiske sid var i juni samet på fetet vest av Bjørnøya med nordgrense NB '. Stimene var små og hodt seg gjennomgående dypere enn ringnøtenes rekkevidde. I prøver av sida var det ingen tibanding av årskassene 963 og 964. Det at vesentigste tihørte 959 og 960årskassen, med gjennomsnittsstørrese på ca. 35 cm. Etter sovjetiske sideforskeres mening er hee den kjønnsmodne de av sidestammen nå redusert ti ca. O miioner h. 20' The herring shoas were ocated by the Iceandic R/V «Arni Fridriksson» 20 May in position about 68 N and 6 8 E. The herring was foowed further north by purse seiners and research ships to the area west of Bear Isand. The speed of the shoas 'vere up to 25 nautica mies in 24 hours. The temperature east and north of Iceand and in the Jan Mayen area was ower than usu a. No hen ing was recorded in this areas. The hen ing foowed the same migration route as in 968. The hen ing shoas were sma and they usuay kept deeper than the reach of the ringnets. A preiminary report of the combined investigations wi be presented during the meetings of ICES in Dubin this autumn. SUMMARY The coaboration between Iceand, Norway and USSR in ocating the feeding migration of the AtantoScandian herring was continued in summer LITTERATUR DEVOLD, F Rapport om isandsk, norsk og sovj etrussisk samarbeid angående undersøkeser av kjønnsmoden sid sommeren 968. Fiskets Gang, 54: F. G. nr. 36, 4. september 969

13 Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 9. august og uken som endte 9. august 969. Tonn. Fersk Fersk Fersk Fersk sid og sid og storsid vårsid brising brising eers i at TOLLSTEDER Oso Stat, nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , 030, Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund Trondheim 5 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø... 6 Måøy Andre I at... I I uken Fersk Fersk Fersk Fersk rød yr Fersk Fersk Fersk Fersk aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr O O O ~ 2i i S Fersk Fersk Fersk Fersk skate og makrestørje pigghå håbrann rokke Stat. nr. Stat. nr \ Stat. nr. Stat. nr Annen Fersk Fersk fersk fisk Frossen Frossen å fisk i at storsid vår~id Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nj.istat. nr =i Y ! ' O ! ~~ i MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte '\ aresag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. Frossen Frossen Rund Rund Rund Rund Rund Rund Annen Rund~ Fersk Fersk IFrossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Satet sid sid frossen frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hy>< torske sei steinbit uer sid fiet fiet toc~ eers og i at aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i a i brising størje fisk hyse eers TOLLSTEDER ' X 5x x 06 Oso Stac = istat. = Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Kristiansand Egersund ! Stat. nr.; 030. IStac = Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 5j Stat. = Stac = IStat. ne _ i O , 33 Stavanger Kopervik Haugesund ~ ' Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund... O Trondheim Bodø Svovær Tromsø )2 549 i Vadsø Vardø... O O Andre oo9 4s 56 Hammerfest = 32 )4 20! Måøy I at... j i I uken SO :n 0 :::J :s w!" :t>. (/) ()... "C () 3, O"' () "..0 o..0 o. o U'

14 TOLLSTEDER 06 Oso Kristiansand 3 Egersund Stavanger 35 Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund Trondheim 5 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy Andre.... I uken I at... Satet Satet Satet Satet Satet Annen Kipp Kipp Kipp J Haitran i Veteristorsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt Hum Reker J Seoje, Sid og høgv. Medisin nærog sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eers sid mer rå oje, hod. trau tran vårsid i at tran, o!e ~~~~8 ~~~~~~~~~~~~~~~~~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St~~otr. St~~ 02 nr. S~~ 02 nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. S~~OZr. Stat. nr. Stat. nr.~~~ 3 r:)j Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ,402, ; 20 ; , ! ~ = = = ~ = = = ~g~ = = ,! ! oo o o TOLLSTEDER 06 Oso Kristiansand 3 Egersund Stavanger 35 Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund Trondheim 5 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy Andre.... Industri Raff.etc. Herme Herme Annen,.!. ej Annen Fiske Andre Spesia Sukker,Skadyr Fiske Annet Tang ~ 0 &? tran, b. Tran sjødyr tisk tisk Kippers sid Meke ~S ~ d fiske herme fiske be satet og herme Side ever fiske og ~Jenig Rå seog avf. i at og fiske brising småsid herme ~ S.c= bi herme tikk produkt. handet annen tikk me me me tareme t men skinn tran, oje ojer tikk :9... ;:;;i 8 tikk i at sid sat rogn. neske x ~,s x 25x 25x2 25x3 25x4 25x5 25x6 25x7 2 ~de 8 25x X Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St t ~ 604 ~r. 320 _ Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr _s 90, _ /O 9 602, , ,809 80, ~ 62!~, ~~ ~6~ 30 = ~ 3 d ~ = ~ i~~ = 50 = = : I at IS I i I uken \ o o o ::n 0 :: :s w!' :t> "' C>,.,. "'C C> 3 c () s >..o.o O'

15

16 fiskerimotoren fremfor noen Riktig drivkraft for norske fiskebåter meom 7 og 30 fot Feitsidfiskernes Sagsag Teegramadresse: Sidkontoret Hovedkontor: Hovedkontor: TRONDHEIM HARSTAD Teefoner: Teefoner: Nyhetstjenesten Kontorsjef O. Rørbakk Sagsavdeing Direktør Nordheim, pers Sentrabord Direktør Nordheim O. Rørbakk, privat Distriktskontorer: Åesund, Mode, Kristiansund N., Rørvik, Sandnessjøen, Tromsø, Honningsvåg, Vadsø SL Fiskernes Ag nforsyni ng Hovedkontor: Tromsø Fryseager for agn: Sentrabord Teex 40 Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berevåg, Mehamn, Kjøefjord, Honningsvåg, Hammerfest, Havøysund, Skjervøy, Tromsø, Gryefjord, Nordmjee, Myre, Stø, Svovær, Bastad, Værøy, Røst, Ørnes, Sandnessjøen, Brønnøysund. Kunstisanegg: Vardø, Båtsfjord, Kjøefjord, Honningsvåg. Spesiabygde båter for transport av frosne varer Teegr.adr. samtige steder: AGNFORSYNING BR DR. AARSÆTHER Afs AALESUND Teefon Teex Teegram BAARS Produsent og eksportør av: Tran Satfisk Kippfisk Tørrfisk Fiet Reker Hermetikk Rogn Sid A/s Egersund Fryseri Egersund Fryseri Kjøeager sfabrikk Teegr.adr. Fryseriet Teefon 9 5 Teex 3384 BYGGING AV FISKE OG FANGSTFARTØY ALT SKIPSREPARASJONER VRIPROPELLERE FRA HK ~!~E~IIII ~. > "' ""0 ' Norges Makreag sk Kristiansand S Makrefiskernes sagsorganisasjon Sentrabord 2460 Teegramadresse: Norgesmakre Teex 632 Eksport av fers<, frossen og satet ma<re Dypfrossen makrefiet i protangee Forme og ojefabrikk A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen