KYSTENS BANK. Hard u ikke fått brosjyren? Kom innom oss. Eller skriv, og vi sender den omgående. Opplysninger, råd og veiledning koster ingenting.

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskernes Bank en rådgiver i spørsmå om penger og økonomi. Foruten de tjenester vi kan yte deg som fisker og privatmann, gir brosjyren en oversikt over ånetibud, skattemessige avsettingsmuigheter etc. Hard u ikke fått brosjyren? Kom innom oss. Eer skriv, og vi sender den omgående. Oppysninger, råd og veiedning koster ingenting. KYSTENS BANK Bergen. Trondheim Sistranda Svovær Tromsø Honningsvåg Mehamn Basfjord Vardø Kiberg Vadsø 30. NOVEMBER 97 48

2 Fiskerioversikt for uken som endte 5. november NOVEMBER ÅRGANG 48 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning Prisindeks pr. 5. oktober Vågehvaundersøkeser ved Spitsbergen og i Barensthavet i mai og juni Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 85/ Bergen Teefon: (05) UTKOMMER HVER TORSDAG Værforhodene be betydeig bedre i uken som endte 5. november enn på enge og dette førte ti betydeig utvidet iandføring av fisk. Finnmark hadde en god uke med største produksjon av torsk, der nest hyse og sei. Troms tok fisket seg også godt opp, hviket også var tifee i de feste distriktene angs kysten. Bandt annet er bankfiskefåten på Møre og Vestandet kommet i gang igjen, noe som var særskit merkbart i økt iandføring,av pigghå. det peagiske fisket har man i noen tid hatt interessante fangster av storsid, sydig type, som ventes å.gyte ut på~vinteren. Men at i at er det_ heer sunkent både med sid og_ brising. Fisk m.v. utenom sid, brising og øyepå. Finnmark: Ukens andinger nådde opp i 7 5 tonn fisk og 3, tonn reke mot 066,5 tonn og,4 tonn uken før. I Finnmark har en ikke hatt over 000 tonn i ukeanding siden uken ti 30. september, da det be andet 65 tonn. Ukefangsten med torsk som edende fiskesort be andet av 344 fartøyer, hvorav 8 tråere, 306 dekkete og 0 åpne motorbåter med i at 38 mann. I uken ti 8. november detok 60 båter med 979 mann. Av fangsten be 639, tonn tatt med trå, 508,7 tonn med garn og not, 904 tonn med ine og 3, tonn med snøre. Fangstsammensetningen var denne: Torsk 76,6 tonn, hyse 709,8 tonn, sei 594,3 tonn, brosme 56, tonn, kveite 9,4 tonn, fyndre 7,6 tonn, steinbit 4 tonn, uer 3,9 tonn, båkveite 53, tonn. 'Troms: I fykets kystkommuner be det denne uke i henhod ti oppgaver fra Fiskeriinspektøren andet 90 tonn fisk og reke mot 546 tonn uken før. Fangsten var sammensatt av 5, tonn torsk, 334,8 tonn sei, 7,4 tonn brosme, 90,9 tonn hyse, 9, tonn kveite, 59,3 tonn båkveite, 36,8 tonn uer, 45,3 tonn ange og 3,3 tonn reke. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69 8, eer på bankgirokonto 830/08/0474 Bergens Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr pr. år. Øvrige utand kr pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETIERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Andenes: En tråer kom fra Bjørnøyfetet med 90 tonn, mest båkveite, og en fra Finnmarksfarvann med 45 tonn torsk og sei. For det okae fiske var det to andiggedager. På nattstått bruk be det tatt 000/3 600 kg storsei på garn og 50/450 kg pr. snøre. Nordmjee hadde inefangster på 400/3 000 kg hyse, fin kvaitet. SørHegeandSørTrøndeag: I uken som endte 8. november hadde dette område fisketigang på 6 tonn, hvorav 7 tonn torsk, 58 tonn sei, tonn yr, 3 tonn 954 F. G. nr. 48, 30. november 97

3 5. november 97. Fiskesort Meng Ising og de frysing Rund Fiet tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk Hyse : 56 Sei Brosme _ Kveite Båkveite... 6i 6 Fyndre Uer Steinbit... Reke i Anvendt ti fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar Sating Her~ Opp Hen me maging tikk ing tonn tonn tonn tonn tonn ' Annen fisk =' = I at , 6 670, «pr. 7/7:973: :4 857 «pr. 8/70'3863j ,9 838 Lever 9946 h. Rogn 633 h, hvorav 60 h satet, 373 h fersk. 3 Damptran 7085 h. 4 Herav 8 tonn rotskjær Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar 5. november 97. Fiskesort me Meng Ising og Herde frysing Anvendt ti Rund Fiet Sa Hen ting ging tikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei O Lange Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre... Uer Steinbit Annen... O O Reke I at j 78 75, j35 46! «pr. 7/775 ss; s 48 j3 63 i 35 5s7i «pr. 8/70j Dyrefor tonn Tran 9763 h. Rogn 0834 h, hvorav satet 30 h, fersk 3340 h, dyrefor 584 h. ange, 3 tonn brosme, 0 tonn hyse, tonn kveite, tonn uer og tonn annen fisk. I uken ti 5. november be det åssatt itt sei i området. Levendefisk. Fra Levendefiskagets distrikt be det ført 3 tonn evende torsk ti Trondheim og tonn ti Bergen. I Hordaan'd hadde man evendefiskutbytte på tonn torsk og 7 tonn småsei. Rogaand meder om 60 tonn evende småsei. Møre og Romsda: Nordmøre hadde i uken som endte 8. november fisketigang på tonn, hvorav 9 tonn torsk, 56 tonn sei, tonn yr, 5 tonn ange, tonn båange, tonn brosme, 5 tonn hyse, tonn uer og tonn annen fisk. I beretningsuken kom småtråerne seg i arbeide igjen og andet 8 fangster på 5 ti 5, i at på 70 tonn sei fra Eggakanten. Notbruk var også i virksomhet og åssatte 0 småseifangster på 35, i at 80 tonn. Fra Hatenbanken kom to inebåter med 3 og 7 tonn. Sunnmøre og Romsda: Her be det fra nære farvann og Egga }andet 33,7 5 tonn fisk, hvorav 6 tonn torsk, 6 tonn sei, 0,8 tonn yr, 43 tonn ange,,5 tonn båange, 38 tonn brosme, 6,5 tonn hyse, 8 tonn kveite, 0,5 tonn fyndre,,5 tonn hå og,3 tonn skate. Fjerne Farvann: Linebåtene «Peder Årset» og «Pero» kom ti Åesund fra Labrador i uken med henhodsvis 0 og 350 tonn frossen båkveite. Det medes nå om bra fiske ved Grønand også for tråerne. Sogn og Fjordane: Ukens andinger øp opp i 7 58, tonn og bestod av 3 tonn torsk, 70 tonn småsei (fietert og frosset), 6 tonn ange, 0 tonn brosme, tonn yr,,5 tonn hyse, 0,3 tonn fyndre, 0,4 tonn kveite, 46 tonn pigghå (iset) og 4 tonn diverse fisk. Hordaand: Ukefangsten be på 56 tonn, hvorav omtate 7 3 tonn evende fisk, dessuten 8 tonn søy et fisk og 7 5 tonn pigghå fra okae farvann. Rogaand: Det be tatt fangster på i at tonn fisk i uken. Av vanig søy et konsumfisk be det andet 40 tonn, av evendefisk 60 tonn og av pigghå 50 tonn. Sistnevnte be andet av tråere fra Nordsjøen. F. G. nr. 48, 30. november 97 9SS

4 fis< brakt i and i SørHegeand SørTrøndeag i tiden. januar 8. november 97. Anvendt ti Ising Her ging tikk tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lyr Lange Båange Bro.;;me Hyse Kveite Rødspette Marefyndre... Uer Steinbit Skate og rokke. 5 5 Håbrann... Pigghå Makrestørje.. Annen fisk ,_ I at j9 0 J3 03! «0 ' oo s Fiskesort Mengde Sa Henog fryting mesing Fiskeme og dyrefor tonn «/ Is oos! 309 7o7 I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever h. Rogn 55 h. Skagenakkysten. Her be uketigangen 00 tonn fisk, hvorav 5 tonn hå det meste tråfisk fra Nordsjøen. Osofjorden: I fjordfisks distrikt hadde man ukeutbytte o tonn fisk og 400 kasser (a 0 kg) forfisk. Shadyr: Av reke hadde Fjordfisk 5 tonn kokte og 3 tonn rå, Skagerakfisk 8 og 4 tonn og Rogaand Fiskesasag tonn kokte. Nord fra meder Troms om 3,3 tonn reke og Finnmark om 3, tonn. Av hummer hadde Sogn og Fjordane 0,3 tonn og Fjordfisk tonn. Krabbeutbyttet i Norges Levendefiskags distrikt i uken ti 8. november be kg ti produksjon og kg ti eksport. Krabbefisket dette distrikt be avsuttet i uken ti 5 november. Sid, brising og øyepå. Feitsid og småsid fisket: Sideutbyttet i de tre nordige fyker denne uke be h. Herav be 69 h storsid tatt på Ingøydjupet. I Troms fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand tiden. januar. november 97, Uken / I at pr. 4/ I at pr. / I at pr. 3/ 97 Anvendt ti Mengde ' J Sa Heng Her Opp Fryst ting ing me ma '! tikk ing tonn tonn tonn tonn tonn tonn : tonn : ' I føge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. 4/ 97 tonn satfi'k, 499 tonn t0 rfisk. pr. / 345 tonn satfisk, 504 tonn tørrfisk, i 47 48! 373 hadde man 54 h feitsid på Maangen, i Nordand 00 h feitsid i Hadse, 74 h på Ramsund og 94 h på Hegeand, hvor det dessuten be tatt 34 h mussa. NordTrøndeag hadde i Vikna/Nærøy 60 h feitsid. BuhomsråsaStad: Her be det av feitsid andet 990 h og av småsid 665 h. Det be satet henhodsvis 866 og 30 h samt evert ti agn 4 og 5 h. Ennvidere be det evert 469 h småsid ti hermetikk og 4 h ti fiskefor. Sør for Stad be det tatt 400 h småsid, at ti hermetikk. Noe av denne be tatt i Sogn, det meste østpå. N ordsjøsid: En snurper tok 54 h ved Orknøyene. Fangsten be frosset ti konsum. Brising: I distriktet BuhomsråsaStad be det tatt 545 skjepper brising, som gikk ti hermetikk. Det dreier seg f.d.m. om fangster bandet med sid. Sør for Stad var utbyttet 7 40 skjepper, hvorav 50 skjepper be benyttet ti ansjos og skjepper ti hermetikk. Øyepå: Utbytte henhodsvis nord og sør for Stad be denne uke 065 h og 780 h, at ti me og oje. 956 F. G. nr. 48, 30. november 97

5 fisk bra<t i and i Møre og Romsda i tiden. januar 8. november 97. Fiskesort Mengde Anvendt ti Ising Her Fiske / sing Sa Hen me og ting ging og fry me tikk dyre for tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk : Sei Lyr Lange Båange =i Brosme Hyse Båkveite Kveite = Rødspette Marefyndre... Å... = Uer Steinbit Skate og rokke. 6 6 Håbrann... Pigghå Makrestøtje.. = Annen fisk Hummer... Reke Krabbe I at...! : 53 '79 Herav: i Nordmøre ' Sunnmøre og Romsda I at 0/ «/ ! ! Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 0 / 0 Lever 789 h, rogn 994 h. 3 Herav 598 tonn satfisk::>: 55 tonn råfisk. 4 Herav 5694 tonn satfisk,::> :957 tonn råfisk. 5 Tran 393 h, rogn 338, herav 353 h ti hermetikk. 6 Herav 975 tonn ti fiet. Summary. Better weather conditions resuted in the week ending November 5th in a substantia imjjrovement of the groundfish andings comfjared with recent weks. In Finnmark 7 5 tons, incuding among other sfjecies 77 tons cod, 70 tons haddock and 594 tons Fisk brakt i i and i Sogn og Fjordane tiden. januar 5. november 97. Fiskesort Meng Ising og Anvendt ti Rund Fiet ting ing metikk tonnj tonn to: tonn tonn tonn Torsk Sei ~ 380 Lyr Lange Brosme Hyse... Uer.... Å... Kveite Fyndre Båkveite Skate... Pigghå Lysing... 4 _4, Komue... Steinbit.... ;o! Makre størje 0 Hummer Reke Krabbe Annen fisk.. 89 I at js 80: «pr. 7 /7j0 056j j 8j 8 «pr. 8/70j 709j ! 384 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesassag. Herav 488 tonn satfisk, c: 05 tonn råfisk. de frysing Sa Heng Her Fiskeme tonn saithe were and ed and exceeded the jjrevious week' s andings with 08 tons. Aso Troms doubed the andings and had 90 tons groundfish comjjared with 546 tons. Most districts refjort of higher andings. On Vestandet the inzjjroved fishing conditions had for examjje andings of 700 tons dogfish as consequence. Franz dis tant waters Labrador two onginers arrived at Aaesund with 0 and 350 tons of frozen Greenand haibut. On ngøydjujjet off Western Finnmark 69 hectoitres fu herring of the southern winter herring tyjje was caught. A fntrse seiner anded 54 hectoitres herring from Orkneys. The catch was sod for freezing. F. G. nr. 48, 30. november

6 Fisket etter sid og industrif~sk samt brising og makre i uken 9/5/ og pr. 5/ 9 Feitsidfiskernes Sagsag, Harstadkontoret Buhomsråsa) Feitsid... Småsid... Lodde... Øyepå... Poartorsk... I at.... Endeig registrerte (bokførte) ta. I uken I at, ising Frysing H H ) Brukt ti Sating Herme Dyre og Me og Eksport! Innen. Konsum Agn tikk fiskefor oje H = H H H ' H ~i 5 8\ 3 840i J H = 7 7J H H Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå... To bis... Komue... I at... Norges Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå... Lodde... To bis... I at.... Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Vintersid... Isandssid... Fjordsid... Sid i at..»» pr. 7/7, Lodde... Øyepå... Tobis... Poartorsk... Komue = : ! ! J , \ 4 65/ ) ! , = , , = = 4 668) j ! = / i so; Makre (tonn) ~ Norges Nfakreag SjL, pr. 8/ _ _3, Feitsidfiskemes Sagsag , 089; 6 : ~~f~a~k,~ e~~ia~t...~.. ~.~.~.~ 7 ~5~7~0~4~3~ ~~=53~~~3~8=~,~=0~4~4=5'~8=~~~~6=0~~ ~~3=94~~~~0~~~=5~5~7~7 (( ««pr.7/7 _, ! Brising (skjepper) , Sor for Stad , Nord for Sad (Grensejakobsev BrisingTaft~......~ _7,~_;:;:0o::6zsj _0J ««pr. 7j7; r C ~~~ Herav skjepper havbrising. ~Herav matme 364 tonn. 3 Herav 4 h ti røking. 4 Ti ansjos. 5 Herav 537 tonn hestemakre]. 958 F. G. nr. 48, 30. november 97

7 Reguering av fisket etter atantoskandisk sid. Fiskeridirektøren har den. november d.å. innti videre dispensert fra påbudet i i Fiskeridirektørens forskrifter av 5. mai d.å. om åssetting av feitsid i de tifee hvor åssetting ikke er muig, under forutsetning av at siden er åtefri og at fangsten behandes og oppbevares om bord i samsvar med gjedende forskrifter for sid som ska anvendes ti konsumformå. Prisindekser pr. 5. oktober 97 Statistisk Sentrabyrå. K_onsunprisindeks...,0 Engrosprisindeks Sept. Okt. Sept. Okt , 35 3, 39 3,7 40 Havforurensning og nye tet ritoriagrenser truer Japan med fiske~ knapphet. «The Japan Times» (6. oktober) gir i en artikke resutatet av en gruppestudie, som nyhetsbyrået Kyodo Tsushin har arrangert og skriver: Japanske fiskere står overfor en avorig krise i form av minkende fangstutbytter forvodt av havforurensning, andre nasjoners utvidese av territoriafarvannet og andre ytre faktorer. Japanske fiskere benytter seg av nesten ae farvann i verden, ti og med fjerne deer av Atanteren. Men nå finner de seg uteåst fra gruntvannsområdene ti and, som ekspanderer sine territoriafarvann ti 0 nautiske mi fra (en nautisk mi er,85 km.) Tre nautiske mi fra kysten brukte de feste nasjoner å betrakte som grensen for territoriafarvannet, men nå er et økende anta and, særig bant utvikingsandene, i ferd med å dekarere 0 mi fra kysten som territoriafarvann. En de av nasjonene har ti og med gjort det kart at de monopoiserer fisk og mineraressursene på havbunnen i farvannene innti 00 mi fra kysten. Utvidese av territoriafarvann er en internasjona tendens og en rekke and har godtatt kravene om 00 nautiske mis territoriafarvann og ekskusive fiskerisoner. Hvis 00 nautiske mi av kystfarvannene bir anerkjent internasjonat som ekskusive fiskerisoner, ventes Japan, hvis årsfangst dreier seg om tonn, å ide et årig fangstap på om ag tonn eer rundt regnet en tredjede. Et av de skritt som overveies e.v japanske fiskerifok for å bote på situasjonen, er å sutte en fiskeriavtae med disse utvikingsand samt å yte dere3 fiskerinæring teknisk og økonom:!sk assistanse. Japan håper ti gjengjed å oppnå spesiee fiskerettigheter i territoriafarvannet ti and som signerer avtaen. Ettersom et økende anta and krever mis territoriafarvann, antydet den japanske regjering i mai i fjor at den overveiet å utvide Japans territoriafarvann ti nautiske mi fra de nåværende 3 mi. Tidig i år åpenbarte regjeringen at den vi søke De Forente Staters, Sovjetunionens og andre større fiskeriandd samtykke herti på FN's havrettskonferanse neste år i Geneve. Innti da vi A/ RN AGN!FORSYN IN Hovedkontor : TROMSØ Sentrabord 8084 Teex 640 Fryseager for agn VADSØ VARDØ BÅTSFJORD BERLEVÅG MEHA'N KJØLLEFJORD HONNINGSVÅG HAMMERFEST HAVØYSUND SKjERVØY TROMSØ GRYLLEFJORD NORDM)ELE MYRE STØ SVOLVÆR BALLSTAD RØST VÆRØY ØRNES ANDNESS)ØEN BRØNNØYSUND ABELVÆR Kunstisanf egg~ VARDØ BÅTSFJORD KJØLLEFJORD HONNINGSVÅG Tiitsmenn i fiskeværene Spesiabygde båter for transport av frosne vat er. Teegr. samtige steder: Agn forsyning. Japan ikke egenhendig dekarere utvidese av sitt territoriafarvann. Et av de meget få fiskefeter som ennå ikke utnyttes av japanske fiskere, er Middehavet. Nyig sendte Taiyo Fishery Co., Tokio, et av seskapets fiskefartøyer ti Middehavet for prøvefiske i farvannet meom Mata og Kreta for å bringe på det rene det derværende fiskes kommersiee brukbarhet. Japanske fiskerikretser stier visse håp ti fisket i Middehavet, da vadfetene i Det Østkinesiske Hav og Guehavet nå bare yter ite på grunn av uttømte ressurser. Havforurensning er nok et avorig probem for japanske fiskere og mange andre. Især skaper PCB (poychorinated bipheny) forurensning av japanske kystfarvann, som skydes industriutsipp fra fabrikkene, avorig sunnhetsfare og kontaminasjon av de marine ressurser. Regjeringen har fastsatt en toeransegrense for PCBinnhodet i fisk. Stort inntak kan ede ti akkumuering av en faretruende PCBmengde. Nyig be en stor dose kvikksøv påvist i hårprøver fra ansatte ved Metropoitan Tokyo Fish Market i Tsukiji, Tokio. Det høyeste registrerte innhod utgjorde 5,6 PPM (parts per miion) og det aveste 3,39 PPM. Noen av dem kaget over nummenhet i hender og ben og smerter i underivet, Dymptomer iknende Minamatasyken, en idese som skydes kvikksøvforgiftning. De hade spist mere rå tunfisk enn gj ennomsnittsborgeren, som konsumerer ca. 0 gram rå tunfisk pr. dag. Ti gram motsvarer om ag hva to skiver rå fisk veier. Aarmert av den uventet_ avorige kvikksøvkontaminasjon i fisk, især tunfisk, advarte Tokyo Metropoitan Heath Office fiskere, fiskehandere og «sushi» F. G. nr. 48, 30. november

8 tivirkere og påa dem forsiktig nytese av tunfisk. Japan erne er et fiskespisende fok og 53 prosent av deres forbruk av animask protein kommer fra fisk. Gresk tråer i past. Panaco Skipsverft på øya Aegina sjøsatte 3. oktober d.å. hva som hevdes å være det største fiskefartøy som er bygd av past i Europa. Det er en tråer, 4 m ang og 6,5 m bred, som er godkjent av Loyd's register. Fartøyet er utstyrt for tråing, har eektronisk utstyr for okaisering av fiskeforekomster og automatisert utstyr som gjør det muig å redusere mannskapet fra normat 9 ti bare 6. Fartøyet ska ha en fart på 3 knop. Byggeprisen er satt ti $ Etter at prototypen er ferdig, vi verftet kunne bygge et nytt sikt fartøy hver 45. dag. En serie fartøy utstyrt for rekefangst er bestit av et amerikansk firma. Norge og EEC, kommentarer «Fishing News». Under titte «Nine against ane» gir «Fishing News» (7. nov.) disse redaksjonee betraktninger ti beste om Norge og EEC: «Det store spørsmå, som nå omgir Norges besutning om ikke å sutte seg ti EF, er hvike betingeser andet kommer ti å oppnå for sin store hande i fisk med medemsandene? Under normae EECtoskranker vi frosne fieter måtte tåe en to på 5 prosent. Sev om denne sats vi bi gjort gjedende gradvis over et anta år vi den vode avorige probemer for nordmennene. Et av Norges store håp er at frosne fieter vi bi innbefattet i en avtae, som det om kort tid ventes avsuttet overenskomst med EEC om, og som vi tiate frihande med industriprodukter. Sevsagt vi EEC ønske innrømmeser ti gjengjed for en sik frihandesavtae i fisk. På dette punkt har Mr. David Insu, White Fish Authority's økonomiske rådgiver, fremsatt et interessant forsag. I et foredrag for WFA's rådsforsaming nyig sa han at Norges foresåtte fiskerigrenseutvidese vie være et godt forhandingsområde. Norge vi vente på vesignese fra konferansen om havets fokerett. Mr. Insu sa at han trodde at utkommet av denne vie bi en aminneig utvidese av fiskerigrensene. De eneste områder for kjøpsåing vi da bi over historiske og andre rettigheter, og her kunne de beste betingeser bi oppnådd ved å benytte generøse handesordninger med EEC som brekkstang. Den uhedige omstendighet vie bi utsettese for verdenskonkurranse. Denne anskuese kunne øyensynig bi videreført og anvendt på den nåværende grensekonfikt med Isand. Sev om Isand har et stort marked for sin fisk i USA, er andet stadig ivrig etter å sikre seg fordeaktige handesbetingeser med EECandene. For mange måneder siden utarbeidet Isand i samarbeide med EEC en prisavtae om import av isandsk fisk i medemsandene. Forbehodet som be tatt for EEC's ratifikasjon var at det måtte bi en tifredsstiende avgjørese på grensetvisten. Hvis det ti sutt må treffes en kompromisavtae med Isand, må De Forente Kongeriker sikre seg at EEC's økonomiske argument bir brakt ti virkning med fu styrke. En demonstrasjon av EEC's styrke i avgjørese av viktige fiskeriprobemer som disse tør også hjepe ti med å overbevise grener av den britiske næring, som tvite på verdien av medemsskap. WFA fytter fra London ti Edinburgh. UK's White Fish Authority, som nærmest kan sammeniknes med vårt Fiskeridirektorat, fytter nå sitt hovedkvarter fra London ti Edinburgh og vi være i virksomhet der i nr. 0 Young Street fra mars neste år. WF A får dermed hovedkontor i samme by som Herring Industry Baard har sitt. Dette vi gjøre det muig å integrere en de av de to byråers virksomheter. Fra Edinburgh vi WF A oppretthode nøye kontakt med fiskerinæringene i Engand og Waes gjennom distridskontorer i de viktigste havner og gjennom Industria Deveopment United, som har kontorer i Hu. Strukturet endres WF A ikke, men fyttingen ti Skotand og det nøyere samarbeide med HIB vi gi adgang ti be. spareser, oppyser «Fishing News» (7. november). Irsk kvaitets forordning. Irske fiskeeksportører er bitt meddet at hoandske myndigheter nå krever et sertifikat med hver forsendese. Sertifikatet ska bekrefte at det ferske produkt har vært frosset ned ti en temperatur av 7 0 C innen timer og at det er bitt oppbevart ved 7 0 C over et tidsrom av minst 4 timer før den virkeige skipning. Sertifikater vi bi utstedt ti eksportører bare når BIM er het overbevist om at behanding og frysing er fustendig tifredsstiende. I tifeer hvor eksportører har fått siden frosset i offentige fryserier vi BIM forange erkæring fra disse om at ae forangender er bitt etterkommet (Fishing News, 7. nov.). ~ sevsagt..... BYGGING AV FISKE OG FANGSTFARTØY ALT SKIPSREPARASJONER DYPFRYST MAT FRA DET GODE MATHUS VRJPROPELLERE FRA HK Veg fra F N DUS store utvag 960 F. G. nr. 48, 30. november 97

9 VÅGEHVALUNDERSØKELSER VED SPITSBERGEN OG I BARENTSHAVET I MAI OG JUNI 97 [Minke whaes investigations in the area Spitsbergen Av I V AR CHRISTENSEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Barents Sea in MayJune 97 J ABSTRACT Christensen, I. 97. Vågehvaundersøkese ved Spitsbergen og i Barentshavet i mai og juni 97. [Minke whaes investigations in the area Spittsbergen Barents Sea in MayJune 97]. Fiskets Gang, 58: Sma whaes investigations were carried out in the month May and June 97 with two whaing vesses in the area off Svabard and in the Barents Sea. As far as possibe a whaes observed during the cruise were recorded. Poor weather was probaby the reason why ony 0 minke whaes (Baaenoptera acutorostrata) and kier whaes (Orcinus area) were observed in the beginning of May off Spitsbergen and ony.34 minke whaes and kier whaes near Centrabanken. During the period 06 June two fin whaes (BaaenofJtera f;hysaus) but no minke whaes, were observed off Spitsbergen. The weather was hetter in the Barents Sea, and minke whaes were found in areas with good food conditions. Between 47 May 5060 minke whaes were observed at Østbanken, and between 30 June 80 minke whaes, 7 kier whaes and two fin whaes were seen in the area Østbanken Lewis Hoe. At Nordkappbanken 0000 white beaked dophins (Lagenorhynchus abirostris) were observed. Atogether.39 femaes and 8 maes of minke whaes were caught by the two vesses. Genera bioogica data incuding tota ength and 0 body measurements were samped from a the catch. Bood and tissue sampes were coected for a study of popuation criteria. Of the femaes 4 were sexua immature and 5 mature. A the mature femae were pregnant, which supports the earier statements that the minke whaes in the north Atantic give birth every year. A the foetuses were found, and 4 of these measured from 9.0 to 80.3 cm with a mean enght of 54.0 cm. The 5th was an embryo with a ength of 8.5 mm. This materia indicate a pairing season between January and May. From the sma numbers of corpora in the ovary it may be concuded that the femaes in the catch are reativey young. The ength at sexua maturity and the ength distribution in the catch are neary the same as in previous findings. Examination of stomach contents showed that the whaes had fed on kri, capein and poar cod. INNLEDNING I nordatantiske farvann drives nå kommersie fangst av småhva av Norge, Danmark og Canada. For Norge er vågehvaen eer minkehvaen (BaaenofJtera acuttorostrata) det viktigste fangstobjekt, og årig iandføres ca tonn kjøtt av denne arten. Den norske vågehvafangsten begynte på Møre i sutten av 90årene. Fangsten ekspanderte raskt, og så tidig som i 934 be vågehva fanget angs hee kysten fra Osofjorden ti Lofoten (JO NS GÅRD 955 og 968). Konsesjonsbestemmeser for den norske småhvafangsten be innført i 938 og konsesjonshaverne be påagt å rapportere hver fanget hva med angivese av fangstdato, fangstokaitet, art, kjønn, engde og forskjeige andre oppysninger. På grunnag av disse rapporter pubiserte LEA (944) karter over fangstenes fordeing pr. måned. Kartene viser b.a. vågevaens vandring nordover om våren og sommeren. I sesongene be bioogiske data fra 4 vågehva innnsamet i Lofoten og Vesteråen, og i 950 be ytterigere I vågehva undersøkt ved Bjørnøya, Spitsbergen og i Barentshavet (JoNSGÅRD Tabe : Totaengde og anta corpora (gue egemer) i ovariene hos kjønnsmodne hunner. [Totaength of mature femaes and the num ber of c0 pora in their ovaries]. Lengde i cm Anta c0 pora ' Anta corpora c. utea corpora Sum Lengde i CITI c. utea c0pora graviditatis abicans graviditatis abicans Sum o o o o ' F. G. nr. 48, 30. november 97 96

10 Tabe. Lengdefordeing av umodne og kjønnsmodne vågehvahunner undersøkt i Barentshavet i maijuni 97. [Length distribution of sexua immature and m"tme femae minke whaes investigated in the Barents Sea in JVIayJune 97]. Lengdegrupper. 5oo oo/65. 65o675/7oo)7575oJn58ooJ85I: 850 sum , Ant. um.odne.. Ant. kjønnsm ). Disse undersøkesene ga oppysninger om fertiitet og vandring. Det be også fastsått at hunner, hanner og unger opptrådte atskit under trekket nordover ti arktiske områder om våren og forsommeren. For b.a. å undersøke om det forekommer fere popuasjoner av vågehva i de forskjeige fangsområder, be det sommeren 964 og 965 satt i gang et merkeprogram for vågehva i Vestfjorden. Det be merket 5 vågehva hvorav senere er fanget i det samme området (JO NS GÅRD 968). I 968 be det foretatt et kombinert merke og undersøkesestokt ti Østgrønand. I at be 3 vågehva undersøkt, men bare en be merket (JoNsGÅRD og CHRISTENSEN 968). Etter 968 er ingen vågehva merket av norske ekspedi SJoner. Siden 950 er fere reguerende bestemmeser bitt innført for å hindre at beskatningen av vågehva bir for stor. Sterke indisier tyder imidertid på at vågehvabestanden i den nordøstige deen av Atanterhavet er bitt redusert ti tross for regueringsbestemmesene (JoNSGÅRD 96 og personig neddeese). Undersøkesene av småhva i nordatantiske farvann be tatt opp ved Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt i 97. Våren og sommeren 97 gjen 8" 76" 74" n Fig.. IVI/S «Harøybuen»s og :MjS «Rowenta's ruter under toktene ti Svabard og Barentshavet i mai juni 97 og posisjoner for observerte vågehva. ) 5 hva, ) 5 hva, 3) hva. [M/V. «Harøybuen»s and "f:..if./v. «Rowenta»s routes on the cruises to Svabard and the Barents Sea in MayJune 97, and the position of observed minke whaes. ) 5 whaes, ) 5 whaes, 3) whae]. 96 F. G. nr november 974

11 nomførte Havforskningsinstituttet undersøkeser ombord i to småhvafangere for å føre videre de tidigere undersøkeser av vågehva, og spesiet for å få nye oppysninger om vågehvaen i området SvabardBarentshavet. TOKTBESKRIVELSE Undersøkesene be foretatt om bord på småhvafangerne M/S «Harøybuen» og M/S «Rowenta». Ansvarig for innsamingen om bord på M/S «Harøybuen» var havforsker I var Christensen, og om bord på M/S «Rowenta» havforskerassistent Ingvar Huse. M/S «Harøybuen» gikk fra Honningsvåg den 0. mai ti BjørnøyaSvabard (Fig. ), og hvafetene opp ti Sydkapp be undersøkt. På grunn av dårige værforhod i dette området, gikk fartøyet ti Centrabanken som be avsøkt omkring 9. mai. Den 5. mai krysset «Harøybuen» over Østbanken og videre østover ti Lewis Hoe og Skopenbanken. Den 3. juni gikk en over Østbanken ti Lewis Hoe, men da hvaen be vanskeig å fange, be kursen agt nordover mot Svabard. Værforhodene var gode i Svabardområdet, men da det så ut ti å være ite åte i sjøen, gikk turen tibake ti Lewis Hoe som be avsøkt den 6., 7. og 8. juni før en begynte å gå mot Novaya Zemya. Fra den 4. ti den 9. juni foregikk fangsten ved Suchoj Nos, Novaya Zemya. M/S «Harøybuen» avsuttet toktet den 3. jui. M/S «Rowenta» startet fra Honningsvåg den 6. juni med kurs for Lewis Hoe via Østbanken og Skopenbanken. I dagene 8. ti 4. juni opphodt «Rowenta» seg i området ved Lewis Hoe og fugte deretter stort sett «Harøybuen»s rute. M/S «Rowenta» avsuttet toktet i Honningsvåg. jui. MATERIALE OG METODER Under hee toktet be det foretatt observasjoner etter hva av en mann i tønnen og en mann på jagerbrua så enge været tiot det. Ae observerte hva be artsbestemt og registrert med posisjon og trekkretning. Ae fangete hva be undersøkt on bord. I at be 4 7 hva undersøkt hvorav 39 var hunner og 8 hanner. Totaengden og 0 andre må be registrert. Kjønnsorganer og fostre be veid, måt og konservert. Senere er hunnens forpantningsmessige tistand bestemt ved undersøkese av de innsamete eggstokker. De innsamete testiker er under bearbeidese. Når det var muig be voumet av mageinnhodet taksert og næringsdyrene artsbestemt. No en prøver av mageinnhod be konservert. Også parasitter be Tabe 3. Gjennomsnittsvekten av testikkepar fra 8 vågehva hanner undersøkt i Barentshavet i maijuni 97. [The mean weight of both testes from 8 mae ninke whaes investigated in the Barents Sea in IVIayJune 97] Gj.sn.vekt i gram.. 8 Lengdegrupper , registrert. Bodprøver fra 4 dyr og kjøttprøver fra 4 be innsamet for en undersøkese av popuasjons kriterier. Bua ty7njjatica be innsamet fra 8 dyr for undersøkese av eventue sonedannese i fmbindese med fastsettese av hvaens ader. RESULTATER Forhodsvis få hva be observert i mai. På første tur ti Svabard (. 7. mai) be ca. O vågehva og spekkhoggere sett i Svabardområdet, ende vågehva i Kveithoa nord av Bjørnøya og 34 vågehva og spekkhoggere på turen mot Centrabanken. Dessuten be 0000 kvitnos observert nord av og på trekk mot Nordkappbanken. Hvaen nord av Bjørnøya var på trekk mot iskanten som å fra Sørkapp ti Bjørnøya mens hvaen engre nord ikke hadde noen bestemt trekkretning. På Østbanken be det i tiden 4.7. mai sett 5060 vågehva. Disse var på trekk mot sydøst. Fig. viser reiseruter og observasjoner av vågehva. På det andre toktet mot Svabard (0.6. juni) be to finnhva observert på Hornsundbanken, men eers be ingen hva sett nordenfor Bjørnøya. I begynnesen av juni (3.0. juni) be ca. 80 vågehva og 7 spekkhoggere registrert i Lewis Hoe og devis på Østbanken. To finnhva be også observert i Lewis Hoe. Den største konsentrasjonen av vågehva be funnet i sutten av juni (4.9. juni) i området ved Suchoj Nos, Novaya Zemya. Det er vanskeig å anså mengden, ant. D Fig.. Lengdefordeingen av vågehva ) hunnet, ) hanner, fanget ved Svabard og i Barentshavet i maijuni 97. Hvaene er ordnet i engdegrupper på 5 cm. [The ength distribbutions of minke whaes, ) femaes, ) maes, caught at Svabard and in the Barents Sea in MayJune 97. The whaes are arranged in ength groups of 5 cm]. F. G. nr. 48, 30. november

12 men det be sett 00~50 vågehva hver dag så en kan anta at det var hva i området. Over 00 vågehva be av 7 båter fanget i dette området meom 4. og 9. juni. Samtidig som fangsten foregikk ved Suchoj Nos be det også fanget hva i ~arentshavet for øvrig. Totat be det på M/S «Harøybuen» fanget 35 vågehva og av disse be tatt ved Suchoj Nos, resten ved Lewis Hoe og på Østbanken. M/S «Roventa» fanget vågehva, ae i området Lewis HoeSuchoj Nos. Samtige 30 vågehva som be fanget ved Suchoj Nos var hunner mens hannene be fanget i området Lewis Hoe og på Østbanken. Fig. viser engdefordeingen av de hva som be fanget og undersøkt. Figuren viser at det er stor spredning i engdene hos hunnene; den minste hunn var 50 cm og den største 863 cm. Bant hannene var det mindre variasjon i engden; den minste han var 68 cm og den største 73 cm. Kjønnsmodning hos hunner bir regnet fra det øyebikk et egg øsner fra eggstokken. Den foikke egget øsnet fra omdannes ti et gut eggøsningsegeme, corjnts uteum ovuasjonis. Hvis egget befruktes går dette egemet over ti et gut svangerskapsegeme, corjnts uteum graviditatis. Etter fødseen begynner det gue egeme å tibakedannes, først ti corjnts utewn actationis under pattingen, senere ti en bindevevsdump eer et arr, corjnts abicans. Arret eer corjnts abicans er synig i eggstokken i fere år, kanskje hee resten av ivet. Tabe viser antaet av de forskjeige typer av gue egemer i eggstokken hos de undersøkte kjønnsmodne hunner, og en ser fra denne at et forhodsvis ite anta corpora er utviket i ovariene. En ser også av tabeen at samtige kjønnsmodne hunner var gravide. Ae fostre be funnet, og av disse måte 4 meom 9,0 og 80,3 cm med en gjennomsnittsengde på 54,0 cm. Den 5. hunnen hadde et embryo som bare var 8,5 mm. Vekten av de 4 fostrene var meom 658 g og 870 g. Embryoet kunne ikke kjønnsbestemmes, men av de øvrige fostre var 8 hanner og 6 hunner. Ingen av hunnene hadde mek i mekekjertene. Tabe viser engdefordeingen av umodne og kjønnsmodne hunner. Største umodne hunn var 7 55 cm og minste modne var 79 cm ang. En ser også at 5 av 39 hunner eer 38,5 prosent av ae undersøkte hunner var kjønnsmodne. Når testikene modnes bir det en gradvis økning av både vekt og voum. Testikkeparets vekt kan derfor brukes ti en grov inndeing av dyrene i umodne og kjønnsmodne, men for en mer nøyaktig undersøkese av kjønnsmodningen må en snitte testik ene i tynne skiver og undersøke om det finnes sædceer i testikkekanaene. Diameteren av disse kanaer kan også fortee oss noe om graden av kjønnsmodning. Tabe 3 viser den gjennomsnittige testikkevekt pr. engdegruppe beregnet fra de 8 undersøkte hanner. Letteste testikkepar veide 8 g og tyngste 64 g. Ae magesekker som kunne åpnes uten innvirkning på de hygieniske forhod for kjøttproduksjonen om bord, be undersøkt med henbikk på ernæring og parasitter, og i at be 3 dyr undersøkt. Det viste seg at de dyr som be fanget ved Østbanken hovedsakeig hadde spist krepsdyr (kri). Dyrene fanget i Lewis Hoe hadde kri og odde mens dyrene fanget ved Nowaya Zemya hovedsakig hadde poartorsk i magen. Enkete dyr i den sistnevnte gruppen hadde også kri i magen. Voumet av mageinnhodet be taksert og varierte fra 5 ti 50. Ae undersøkte dyr hadde rundormer i magesekken. Spekktykkesen, måt midt på siden, varierte meom 8 mm og 45 mm med et gjennomsnitt på 30,4 mm. DISKUSJON Under første de av toktet var været nokså variabet med mye vind og dårig sikt. Dette var sannsynigvis en av årsakene ti at så få hva_ be sett i området BjørnøyaSvabard på den første turen ti dette området (.7. mai). På andre tur ti Svabard (0.6. juni) be som nevnt bare to finnhva observert. Grunnen ti at en ikke observerte vågehva nordenfor Bjørnøya på denne turen ti tross for reativt godt vær, kan være at hvaen som tidigere var i dette området hadde trukket engre nordover p.g.a. dårige åteforhod i havet meom Bjørnøya og Svabard. Bakgrunnen for at en kan anta denne trekkretning er observasjonene av hvaens trekk fra BjørnøyaKveithoa mot iskanten, og iskartene utgitt av Meteoroogisk institutt som viser at det i sutten av apri og begynnesen av mai var isfritt på vestsiden av Svabard het nordenfor øygruppen, og at isen å fra Sydkapp ti Bjørnøya. I det sydige og østige Barentshav var værforhodene bedre, og det viste seg at en fant tides gode forekomster av vågehva der åteforhodene var gode. Det er imidertid på det nåværende tidspunkt umuig å ha noen formening om bestandens størrese, men undersøkeser av JoNSGÅRD (96 og personig meddeese) viser at bestanden i dette område minker. De gode fangster i juni er sannsynigvis heer et resutat av godt vær enn en stor vågehvabestand. De tidigere observasjoner av JoNSGÅRD (95) som viste at under vandringen nordover om våren 964 F. G. nr. 48, 30. november 97

13 kommer vågehvahunnene først og hannene senere, bir også bekreftet av denne undersøkesen. Som nevnt var ae fangete hva ved N ovaya Zemya hunner, mens hannen be fanget engre syd og vest havet. Ader ved kjønnsmodning og adersfordeingen i vågehvabestanden er svært ite kjent. Da adersanayser er av stor betydning for vurderingen av beskatningens virkning, bør mer forskning settes i gang på dette området. Det er muig at en undersøkese av «gue egemer» i eggstokkene fra et større anta vågehvahunner kan gi visse hodepunkter. Disse undersøkesene indikerer på dette punkt (Tabe ) at dyrene i fangstene i år må ha vært forhodsvis unge. Det største anta «gue egemer» som be registrert var 5, og under forutsetning av at vågehvaen får unge hvert år og at «gue egemer» ikke resorberes, betyr dette at den edste hun i materiaet bare kan ha evd i 5 / år etter at den be kjønnsmoden. Tabe viser også at samtige av de kjønnsmodne hunner var gravide. Dette er i samsvar med JoNSGÅRD (95) som finner en fertiitet på over 95 prosent. Den store variasjonen i fosterengdene viser at parringstiden hos vågehva strekker seg over fere måneder. Embryoet på 8,5 mm, som riktignok er et unntak, må være et resutat av en nyig befruktning. Sev om sike unntak nok kan forekomme, kan det ikke være tvi om at de feste parringer finner sted i tiden meom januar og mai sik som tidigere påvist. Dyrenes engdefordeing faer stort sett overens med den engdefordeing som be påvist i 95 i samme område. Heer ikke dyrenes engde ved kjønnsmodning synes å ha endret seg. jonsgård (95) fant at hunnene be kjønnsmodne ved en engde på ca. 4 fot (ca cm) og hannene ved en engde på ca. fot (670 cm). Han fant også at hanner med testikkevekt tyngre enn ca. 5 g var kjønnsmodne. Det materiaet som be innsamet i år er, med hensyn ti engde ved kjønnsmodning, het overensstemmende med ovennevnte undersøkese. Mageundersøkesene viste at vågehvaen ernærer seg av både krepsdyr og fisk og fortrinnsvis spiser av de næringsdyr det er mest av innen et område. Den synes imidertid å foretrekke kri. Dette er også i samsvar med det som er funnet tidigere (JO NS GÅRD 95). LITTERATUR jonsgård, Å. 95. Studies on the itte piked whae or minke whae ( Baaenoptera acutorostrata Lacepede). Norsk hvafangsttid., 40 (5): Deveopment oi the modern Norwegian sma whae industry. Norsk wafangsttid. 44 (): Popuation studies on the minke whae Baaenoptera acutorostrata Lacepede. Pp in Le Cren, E. D., and Hodgate, M. W., ed. The Expoitation qf natura! anima popuaitons. Backwe Scientific Pubications, Oxford A review of Norwegian bioogica research on whaes in the northern North Atantic Ocean after the second word war. Norsk Hvafangsttid., 57 (6): CHRISTENSEN, I., 968. A preiminary report on the Hm øybuen cruise in 968. Norsk Hvafangsttid., 57 (6): LEA, E Særtrykk av månedskarter over fangsten i norske kystfarvann av småhva , og av storhva på utvidet konsesjon A. W. Brøggers Boktrykkeri AjS, Oso. 0 pp. F. G. nr. 48, 30. november

14 , TOLLSTEDER 06 Oso Kristiansand 3 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund Trondheim 5 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy Puadre.... I at... uken.... Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 4. november og uken som endte 4. november 97. Tonn. sid og sid og Fer~k Fen.k > rød storsid vårsid brising brising aks kveite spette eers i at hyse torsk yr ange [makre og sei størje fersk fisk fisk i at Frossen!Frossen storsid vårsid OI 0 03 I makre ;kate og pigghå håbrann rokke ~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr.\stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr _ J ~ 0 w å Annen I \ _ 9 I ! iOSTo is3.040i s 93"93 6o i 4iiio9jiso34i ! \ERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikk" atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegrupper over tostedet. TOLLSTEDER Frossen Frossen Rund Rund Rund Rund Rund Rund Annen Rundsid sid frossen frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen eers og i at aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at brising størje fisk ~ S<ac m.is<at. ne. S..,. m. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Oso Kristiansand Stavanger Kopervik Haugesund Forø Åesund Kristiansund Trondheim Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø... 3 Egersund Bergen Mode... 5 Bodø Måøy Andre Frossen Frossen Frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske seifiet, fiet fiet fiet fiet hyse eers 5x 5x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ,459, ' Frossen Frossen Frossen fiet fiet fiet steinbit uer sid Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr O O 0 0 Frossen Frossen Satet fiet fiet torske eers i at fisk i a X Stat. nr. Stat. nr. Stat. n ! ~ ii~ ni ) I at... IS 34 i / , i ; I uken ! i 43: i 36 i t o o c) 0.. o. ;n 0 ::J ;s ~ w o ::J o < () 3, O" ()... 'OD ""! N

15 4 TOLLSTEDER 06 Oso... Satet Satet Satet Satet Satet Annen Kipp Kipp Kipp i HW~ Veteristorsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt Hum Reker [ Seoje og høgv. Medisin nærog sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eers sid mer hod. tran ran vårsid i at tran, oje 80 Stat. nr. Stat. nr. S SS~SSStat. nr:_s Stat. nr. Stat. nr. S ss Stat. nr. Stat. nr. ~~f~~'t~:~m. 8 9 X 9 X 9 X 3 9 X 4 9 X 5 9 X 6 9 X 7 9 X 8 0 X 0 X 0 X 3 0 i tat. nr. tat. nr o3o. / to~ o:r tat. nr., tat. nr. tat. nr. tat. nr o3o. o3o i , : J 0 ~ , : i, ~ tat. nr. 75 tat. nr. tat. nr. tat. nr Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund ~ Mode Kristiansund Trondheim Bodø O ~ 53 Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy , Andre O 4._ I /7 688 /46 /4! / / TOLLSTEDER 06 Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy Andre.... Industr Sid Herme ' Herme Annen /!> ::;j S : Annen Fiske Andre Spesia Sukker Skadyv, Side Tang / Rogn tran, b. Tran og fiske tisk tisk Kippers sid Meke ~.g J ~ fiske herme fiske be satet og herme og og utjenig Rå seog avf. i at oje brising småsid herme :g S: o herme tikk produk handet annen tikk fiskeme tareme ti men skinn tran, oje tikk : t ~.. tikk i at ter sid sat rogn neske 05 X : X 5 X 5 X 5 X 3 5 X 4 5 X 7 føde 5 X 9 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 5 X 8 ~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr t5o o. j I6o Stat. nr. Stat. nr _ , ~ 709!Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. St t Stat. nr 't 0 9 3ot soi, so9,soi, _ nr. 43oi ~o _ 00 _3 s _ 8~ 34, ~~ 56 ~5 ~!~ = = _: = = t_:7 = = = = = ~ ~ _ =4 = = i~ ~~: = = = ! ! : 00 I at I ! 89/ I uken / 6 0 / i / :n G) ::s ::J ~ $JO w? ::J ~ () 3 er () '"'....o ;j o ~

16 A.s ] ohn Griegs Boktrykkeri, Bergen