Bruk bank - det gir trygghet

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Forut igger fetet. and venter famiien. Det gir trygghet å ha en reserve å fae tibake på en reserve i banken. Men banken kan også by Dem en rekke praktiske fordeer: Hvorfor ikke a banken ta seg av betaingen av Deres faste utgifter? Med en konto i Bergens Kreditbank kan vi ordne med den øpende betaing av Deres huseie, poise, avbetaingsavdrag o.s.v Ta turen innom ti vår innskuddsavdeing og a oss snakke om de fordeer De kan ha av et samarbeid med Bergens Kreditbank. Bruk bank det gir trygghet 6. JANUAR 966

2 Fiskerioversikt i uken ti 3. desember JANUAR ÅRGANG Det medes om stort sett bra, men kadt vær angs hee kysten, og at detakesen i fisket hest var smått i dagene meem jue og nyttårshegen. A V N N HO LD ET DETTE NR.: Side Lønnsomheten av fisket med motorbåter under 40 fot Fisk m.v. utenom sid og øyepå. Finnmark: Finnmark gir oppgave for to uker og meder om samet fangst av 638 tonn, hvorav 72 tonn torsk, 99 tonn hyse, 75 tonn sei, 8 tonn brosme, 37 tonn kveite, tonn båkveite, 3 tonn fyndre, 2 tonn uer og 2 tonn steinbit. Leverutbyttet be 366 h. Det detok 97 båter, hvorav 78 motorfarkoster, 6 tråere og 3 åpne båter, med tisammen 899 mann. På trå be det tatt 404 ~onn, på garn og not 48 tonn, ine 728 tonn og med håndsnøre 25 tonn. Troms: Ukefangsten be på bare 27 tonn, hvorav 2 tonn torsk, tonn hyse, tonn brosme og 4 tonn kveite. Vesteråen: Andenes hadde bra fiske, med i at 396,6 tonn. Av dette var 60 tonn torsk, 39 tonn sei, 4, 7 tonn hyse, 8 tonn kveite, og ca. 5 tonn uer, brosme og ange. Det medes her om bra vær, men iten detakese. Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass 0 Bergen Teefon: UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 525/82 og 3 938/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassa kontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utand kr. 3,oo pr. år. P ristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 2 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE SørHegeandSørTrøndeag: I dette distrikt be det i uken som endte 25. desember andet i at 67 tonn fersk fisk, hvorav 60 tonn torsk, 6 tonn sei, 22 tonn hyse, 7 tonn kveite, 6 tonn brosme, tonn ange, 2 tonn båange, tonn yr, tonn. uer, 2 tonn fyndre og 2 tonn pigghå og 2 tonn annen fisk. Også her medes det om bra fangster, men om iten detakese. Levendefisk: Rogaand hadde samet evendefiskfangst på O tonn. Hordaand meder om evendefiskutbytte på 2 tonn torsk og 45 tonn småsei. Trondheim og Bergen har ingen medinger i denne uken. Møre og Romsda: På Nordmøre be det i uken som endte 25. desember andet 84 tonn fersk fisk, hvorav O tonn torsk, 52 tonn sei, tonn yr, tonn ange, 3 tonn brosme, 9 tonn hyse, tonn kveite, 5 tonn pigghå og 2 tonn annen fisk. Sunnmøre og Romsda meder om ukeutbytte på 20 tonn, hvorav 3 tonn torsk,,8 tonn sei, 4 tonn hyse og tonn diverse annen fise Det medes også her om iten drift. Fjerne farvann: Det var ingen andinger i beretningsuken, men to båter ventes fra Grønand med gode fangster av satfisk og også av fiet. F. G. nr., 6. januar 966

3 ... fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar3. des Anvendt ti Ising og frysing Fiskesort Meng de Sating Henging j Rund Fiet tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk Hyse. ~ Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke..., Annen fisk 8 8 «pr.3/264956oi 5 9o8J ! «pr.3/26325, , J4 282 tonn tonn 35 35!7670 o35 Damptran 7 53 h. Rogn 349 h, herav satet 8 h, fersk 68 h. 2 Lever 6~25 h. 3 Herav 45 tonn ti dyrefor. 4 Herav rotskjær av skrei 5 tonn, av oddetorsk. 287 tonn, av annen torsk 90 tonn, av sei 782 tonn. 5 Damptran h. Rogn 48 h, hvorav 395 h satet 69 h fersk. 6 Herav 6 tonn ti guano. Fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag, i tiden. januar25. desember 965. Fiskesort Mengde Henging Ising og fry sing Anvendt ti Her Fiskeme me og dyrefor tikk Anvendt ti Mengde I.;ng og ""' Sating Henging Rund Fiet Sating tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite... ~ Rødspette Marefyndre... Å Uer Steinbit Skate og rokke Håbrann... Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer... Reke... Krabbe... Iat..., I6540I I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. 2 Herav 3 tonn satfisk :>: 5 tonn rå fisk. 3 Lever 6 54 h. Rogn 899 h, hvorav 92 h fersk, 707 h satet. Fisk brakt i and Troms i tiden. januar3. des. 965 Fiskesort H =~i Opptikk maing tonn J tonn tonn tonn tonn Skrei , Annen torsk Sei ' Lange Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Størje... Pigghå.... Reke I at...,49 657, j «pr.3/264j «pr~3/ i Hermetikk tonn Sogn og Fjordane: Av ferskfisk hadde distriktet 32,6 tonn, hvorav 6,3 tonn torsk, 3,5 tonn hyse,,3 tonn sei, 0,3 tonn yr, 2,8 tonn ange, 6,3 tonn brosme, tonn kveite, 0,3 tonn fyndre, tonn uer, 8,3 tonn pigghå og,5 tonn annen fisk. Hordaand: Ukefangsten inkusive de omtate 4 7 tonn evende fisk be 49 tonn, atså bare 2 tonn diverse død fisk. Rogaand: Distriktet hadde i ~ken ca. 0 tonn evende fisk og av død fisk ca. 20 tonn av de vanige sorter. Skagerakkysten: Av de vanige fiskesorter be det andet 40 tonn og av pigghå 0 tonn. Osofjorden: I Fjordfisks distrikt be ukeutbyttet av fisk 4 tonn og av pigghå 0,5 tonn. Tran 437 h. Lever 435 h. Rogn 503 h, herav 00 h Makre: Det be ingen andinger beretningssatet og 403 h fersk og hermetikk. uken. F. G. nr., 6. januar 966 3

4 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januar 25. desember 965. Fiskesort Skrei.... Annen torsk... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre... Å.... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke. Håbrarid.... Pigghå.... Makrestørje.. Annen fisk... Mengde Ising og frysing tonn tonn Anvendt ti Her Sa Hen~ Fiskeme.. me og tmg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn , ! ~~~ = = Hummer Reke... ~ Krabbe I at ; Herav: Nordmøre & Sunnmøre og Romsda ' I at 27/ ,39 592j j 455 ~~~ «3/ j j Etter oppgaver fra Norges Råfiskag Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72%. 2 Lever 7529 h. 3 Herav 4203 tonn satfisk 8:7229 tonn råfisk. 4 Damptran 674 h. Rogn 249 h, herav h satet, 38 h fersk. 5 Herav 0722 toim satfisk 8:8442 tonn råfisk. 6 Herav 59 tonn ti fiet. Shadyr: Av reke hadde Fjordfisk 2,5 tonn kokte og 2,5 tonn rå reke, Skagerakfisk 5 tonn kokte og 4 tonn rå reke, Rogaand Fiskesasag O og Hordaand tonn reke. Av humm.er hadde Skagerakfisk tonn og Åesund meder om 0,2 tonn. Fiskbrakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar 25. desember 965. Fjskesort I at Av dette ti Ising og. heng~ her opp. satm... frysmg g mg metikk maing tonn tonn tonn tonn tonn tonn Ton;k Sei Lyr Lange Brosme Hyse. "' Uer Kveite ~ Rødspette Skate Pigghå Makr.størje Å Hummer Reke... Krabbe Annen fisk I at... 2o «pr.26/ j «pr.3/263j j2 438! 522 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. 2 Herav 820 tonn satfisk::>: 4 tonn råfisk. Fis het i Nordsjøen: Egersund meder om 7 tonn tråsid som gikk ti eksport og Haugesund om 263 h sid ti me og oje og ca. 33 tonn tråsid ti fiet. Øyepå: Nord for Stad be det fisket 208 h øyepå og sør for Stad 65 h. EKKOLODD, SONAR OG RADIOTELEFONER Sid og ~øyepå. Feitsid og snutsidfishet: I NordNorge be det tatt 2 53 h feitsid og 6 27 h småsid i uken. Buhom,sråsaStad: Her be ukeutbyttet på bare 336 h feitsid, som gikk ti sating. 4 Eksport av ae sorter A SILD FISK S <;jøeagere Teefoner: 92, 9 Teex 224 Teegr. Hausviko BERGEN F. G. nr., 6. januar 966

5 Feitsicifiskernes Sagsag, R arstadkontoret (GrenseJakobsev B uhomsråsa) Feitsid... Småsid... Lodde... Øyepå og annet... I at.... Feitsidfiskernes Sasgsag, Trondheims kontoret. (Buhomsråsa Stad) Nordsjøsid.... Feitsid.... Småsid.... Øyepå og annet... I at... s id og brisingsasaget. (Sør for Stad) I Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... To bis... Øyepå og annet... I at at: Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Vintersid... Isandssid Fjordsid... Sd at Lodde... To bis... Øyepå og annet... I at... Brising, skjepper.. Makre, tonn... Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre i uken 27/23/2 og pr. 3/ I uken I at Fersk, ising Frysing Eksport Innen. Konsum Agn H H H H H H Brukt ti ! 2 63! _ ~ ~ , ~ = _ ~ Sating H = ~ 2 04 Herme Dyre og Me og tikk fiskef6r oje H H H ~ o = Da summene også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. : ::J9/D Haugesund T i tj e n e ste K. & J. SÆTVEIT A.S... BERGEN Teefonsentra Teegramadr. «Kitte» Engrosomsetning og eksport av sid og fisk Spesiaitet i sesongen: Laks og ørret ånerasjonering Fiskeri bank. Danmarks «Dansk Fiskeritidende» (24. desember) vet å berette at Kongeriket Danmarks Fiskeri bank har innført en ånerasj onering med hviken bare ganske få ånesøknader bir imøtekommet. Bakgrunnen for den avorige situasjon med hensyn ti fiskerienes finansiering har oppstått i F. G. nr., 6. januar 966 øpet av høsten i takt med den kraftige fornyese og utvidese av kutterfåten. Fiskeribanken konstaterer nå at ikke ae som oppfyer betingesene for ån i banken kan få det, da ånerammen som i 963 be forhøyet fra 00 ti 50 miioner kroner praktisk tat er brukt opp. Banken er forbehoden med hensyn ti oppysninger om tioversværende ånekapita, om antaet av søknader m. m. «Dansk Fiskeritidende» erfarer også at departementsjef Dinesen, som er bankens formann, har diskutert med fiskeriminister Risgård Knudsen den avorige situasjon som er oppstått, og ska ha foresått for ministeren at ånerammen utvides med 00 miioner kroner, hvorved den kommer opp i 250 miioner kroner. Dansk Fiskeriforenings formann, fiskeskipper Henry Sørensen, har på siste representantskapsmøte i banken sagt at utånsrammen må utvides med 250 miioner kroner, hvis Fiskeribanken ska kunne finansiere den kraftige utviking så ve ti havs som på andjorden. Samtidig uttate han at dette ikke vie bety ekstrautgifter for statskassen, ea staten ennå ikke har tap i forbindese med Fiskeribanken. Ti tross for ånerasjoneringen strømmer det fortsatt ånesøknader inn ti banken. 5

6 EffEKTIV TRANSPORT Effektiv transporttid er den tid det tar fra varen everes fra everandørens ager ti den kommer inn på mottakerens Jager. Den transportmåte som gir minst dødtid, betyr færrest omastninger, har nærmeste anøp ti det endeige bestemmesessted og som kan demonstrere dette over et engre tidsrom byr den korteste effektive transporttid. Ved en sik nøktern vurdering viser det seg som oftest at asten kommer fortest frem med skip. Også på grunn av hurtig arbeidende kraner og utstrakt bruk av eektriske trucks, paer og containere varebehandingen ombord. Aaesunds & Mode gjensidige Skibsassuranceforening Teegr.adr.: Assurancen Postadr.: Aaesund, Boks 205 Notenesgt. 2 Teefon: 2828 Overtar kaskoforsikring på fiske og fraktefartøyer SKAGE KFIS KRISTIANSANDS s "I Sentrabord Teegr.adr.: Skagerakfisk Eksport av hummer, reker, fisk og hermetiske reker :Sidefiskernes Fabrikkag Produksjon av SLOTTSGT. 3, BERGEN Sidoje, Sideme og Limvannskonsentrat Fabrikker: Egersund, Horsøy, Forø, Motustranda ANGS KYSTEN OsoHammerfestOso med 5mieren ukentig ekspressrute. Fryserom, tankkapasitet for ca. 85.tonn oje pr. skip. OsoKirkenesOso med Finnmarksruten ukentig. Fryserom, bomøft 20 tonn, store uker. MED BERGENSKE SeipnerMotoren er atid foran Gumedaje 930 SLEIPNER MOTORFABRIK A/s FREDRIKSTAD TELEFON 5 s o 5

7 Meding fra Fiskeridirektoratet Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk. Innedning. Lønnsomheten av under I Fiskeridirektoratets kontor for økonomiske undersøkeser og statistikk har det i en rekke år vært foretatt statistiskøkonomiske undersøkeser av ønnsomheten for forskjeige størresesgrupper av fiskebåter. Fra og med 959 omfatter disse undersøkesene også båter under 40 fot i det etterføgende kat snåbc'iter. 959 be imidertid ansett for å være et prøveår, og bare enkete av de resutatene en da kom fram ti be derfor offentiggjort. Den første fustendige medingen om ønnsomheten av fisket med motorbåter under 40 fot, omfattende året 960, be offentiggjort i «Fiskets Gang» nr. 43, 963. Resutatene fra undersøkesen i 96 og 962 be offentiggjort i «Fiskets Gang» henhodsvis i nr. 22 og 49 for 964. fisket 40 fot med motorbåter 963 I denne medingen egger en fram resutatene fra undersøkesen i 963. Denne undersøkesen føger i det vesentigste de samme injer som i. de forgående år. 2. Om utvaget. På grunn av det store ta på småbåter som driver fiske, fant en det uteukket å hente inn driftsresutater for samtige småbåter. Iføge fiskeriteingen for 960 var det såedes tisammen ca dekte og åpne fiskebåter med motor som be brukt ti fiske i teingsåret. En måtte derfor som i de foregående år nøye seg med et utvag av småbåter, og bearbeide driftsresutatene for disse. Av praktiske grunner er undersøkesen begrenset Tabe. ANTALL ÅPNE OG DEKTE MOTORBÅTER UNDER 40 FOT I ALT OG I UTVALGET 963. REPRESENTASJON. Under 20 fot 2024,9 fot 2534,9 fot Herav i utv. Herav i utv. Herav i utv. kommuner Rep re kommuner Repre kommuner Anta sen ta Anta sen ta Anta Båter fra: båter I utv. sjon båter I utv. sjon båter I utv. i at I at av (3):(2) i at I at av (7) :(6) i at 2 I at av båter pst. båter pst. båter Rep resen tasjon () : (0) pst. () (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) ; (9) (O) ( ) NordNorge' SørNorge Kysten at... I j ( 2) ,9 fot I at under 40 fot Herav u tv. Herav i utv. kommuner Repre kommuner Rep re Båter fra: Anta sen ta Anta sen tabåter I utv. sjon båter I utv. sjon i at 2 I at av (5) :(4) i at 2 I at av (9) :(8) båter pst. båter pst. ( 3) ( 4) ( 5) ( 6) ( 7) ( 8) (9) NordNorge SørNorge Kysten i at Taene er hentet fra \erkeregisteret og gjeder pr. 3/ Ekskusive dekte båter av stå. 3 Nordand, Troms og Finnmark. (20) F. G. nr., 6. januar 966 7

8 ti båter i et utvag av kystkommuner. Kommunene be i 959 vagt ut på en sik måte at de med hensyn ti struktur og inntektsforhod i fisket tisammen skue gi et brukbart tverrsnitt av den norske fiskenæringen. Siden 959 har en foretatt noen mindre forandringer i kommuneutvaget. Utvaget omfattet i 963 føgende kommuner i de forskjeige fyker: Finnmm k: Vardø by og Måsøy, Troms: Skjervøy, Hiesøy og Andørja, Nordand: Bø, en de av Vestvågøy (tidigere Borge kommune), Leiranger, Gideskå, Dønna og Brønnøy,.NordTrøndeag: Vikna, SørTrøndeag: Roan og Fian, Møre og Romsda: Smøa og Herøy, Sogn og Fjordane: Seje og Sound, Hordaand: Fje og en de av Bømo (tidigere Bremnes kommune), Rogaand: Skudenes, Kvitsøy og Eigersund, VestAgder: Bidra og Oddernes, T eenwrk: Kragerø, Østfod: Rygger og Hvaer. Fra hver av disse kommunene er et utvag av småbåter med i undersøkesen. Iføge Fiskeridirektørens register over merkepiktige fiskefartøyer, var det pr. utgangen av 96 i disse kommuner tisammen åpne og dekte motorbåter under 40 fot, eer om ag 9 prosent av taet for hee riket. Ikke ae disse båtene bir nyttet ti ervervsmessig fiske av nevneverdig betydning. På grunnag av bant annet oppysninger fra de okae fiskerag i utvagskommunene om hvike småbåter som kan sies å bi brukt i ervervsmessig fiske av noen betydning, henvendte en seg ti en rekke småbåteiere som antas å opptjene en ikke ubetydeig de av sin årsinntekt på småbåtfiske, og ba dem sende inn driftsoppgave på et særskit utarbeidet skjema. For 963 fikk en inn 350 skjemaer brukbart utfyt. Som det framgår av tabe var 5 prosent av samtige båter under 40 fot i de utvagte kommuner representert i denne undersøkesen. Gjennomgående var båtene i NordNorge itt sterkere representert enn båtene i SørNorge. Ser en på de enkete størresesgrupper, finner en at representasjonen var avest for båter under 20 fot og høyest for båter i størresesgruppen 3539 fot. Ved utregningen av representasjonsprosentene i tabe har en som nevnt satt utvaget av båter i undersøkesen i reasjon ti det totae anta båter iføge merkeregisteret i de forskjeige størreses 8 grupper i de uike kyststrøk. Merkeregisteret omfatter imidertid som før nevnt også en de båter som ikke driver fiske, eer driver fiske i så iten grad at de ikke under noen omstendigheter vie komme med i denne undersøkesen. Hvis en kjente taet på disse båtene, sikt at en kunne hode dem utenfor og regne ut hvor stor prosentde båtene i undersøkesen utgjør av ae de båtene i utvagskommunene som nyttes ti ervervsm,essig fiske av noen betydning, vie en naturigvis få høyere representasjonsprosenter enn i tabe. Det er vanskeig å si noenunde sikkert hvike prosentta en da vie kommet ti, men det er grunn ti å anta at representasjonsprosenten for 963 for hee utvaget sett under ett i hvert fa ikke vie igget under Om beardeidingen av materiaet. a. Geografisk. Hee materiaet er bearbeidet på 2 geografiske områder etter båtens hjemsted:. NordNorge (Finnmark, Troms og Nordand). 2. SørNorge (Trøndeagsvenskegrensen). Tabemateriaet gir des oppysninger for hvert av disse områdene, og des innehoder tabeene ta for kysten under ett. I tabe 6, som gir driftsresutater for de samme båtene i tre år, har en det Sør Norge i to områder: Trøndeag Rogaand og Skagerakkysten (VestAgder svenskegrensen). b. Båtstørrese og driftstid. Det var som i tidigere undersøkeser en Idar samvariasjon meorn driftsresutatet på den ene siden og båtstørrese og driftstid på den annen side. En vagte derfor å dee inn materiaet etter de samme kriterier som i tidigere, d. v. s. etter båtstørrese (engde i fot) og driftstid (anta driftsdøgn). Derved kan en også ettere sammenikne med foregående års ~esutater. Ae båter i undersøkesen be såedes i bearbeidingen fordet på føgende fire størresesgrupper:. Båter under 20 fot, 2. Båter meom 20 og 24,9 fot, 3. Båter meom 25 og 34,9 fot og 4. Båter meom 35 og 39,9 fot. Deretter be hver størresesgruppe inndet føgende tre undergrupper:. Båter med driftstid under 20 dager, 2. Båter med driftstid fra 20 ti 239 dager og 3. Båter med driftstid på 240 dager eer mer. Båter i sistnevnte gruppe betegnes i denne undersøkesen som «heårsdrevne». På grunn av begrensningen av undersøkesen ti F. G. nr., 6. januar 966

9 båter som driver ervetvmessig tiske av noen betydning, omfatter materiaet bare 49 båter med driftstid under 20 dager. Disse båtene er bare tatt med i representas j onstabeen (tabe ), i tabeen over netto ottens spredning (tabe 5), i hoved tabe I som omfatter samtige båter i utvaget, og endeig i tabe 6 i den utstrekning disse båtene går igjen i undersøkesen i de siste tre årene. I de øvrige tabeer hvor utvaget er spittet opp etter forskjeige kriterier er disse 49 båtene hodt utenfor, da utvaget av sike båter innenfor hver av gruppene en har fordet materiaet på har vært atfor ite. For øvrig har driftsresutatene for båter med så kort driftstid mindre interesse, da eieren i mange av disse tife ene av en eer annen grunn har vært forhindret i å deta i fisket en større de av året. Årsakene kan ha vært sykdom, miitærtjenesten eer iknende. I noen tifeer har eieren dette år bare fisket ti eget husbruk, og kan derfor vanskeig sies å ha fisket i ervervsmessig øyemed. c. Båteierens virksomhet. På oppgaveskjemaet be det spurt om båteieren i 963 hadde detatt i fiske på andre båter, eer i årets øp hadde hatt annet arbeid enn fiske og eventuet hva sags. Da det i tidigere undersøkeser har vist seg å være en systematisk forskje i driftsresutatene meom de småbåtene som drives som eneyrke og de som drives i kombinasjon med annen virksomhet, skite en som i tidigere år ut på grunnag av de innkomne oppysninger de båtene hvor eieren hadde småbåtfiske som eneyrke. Resutatene for disse er gitt for hee kysten under ett (i tabe I) ikke fykesvis eer etter andsde. 4. Om resutatene generet. a. Bemanningen. Som tidigere nevnt var det 350 småbåter med i undersøkesen for 963. Av disse drev 89, eer 54 prosent, med bare mann ombord. Disse var som en kunne vente de minste båtene. O av båtene i utvaget, eer ca. 29 prosent, var bemannet med 2 mann, 38 båter, eer ca. prosent, med 23 mann, og bare 22 båter, eer 6 prosent, med over 3 mann. I hovedtabeene (tabe IIV) vi en finne at den gjennomsnittige bemanning for fartøyer i samme størreses gruppe jevnt over var mindre jo engre driftstiden var. Båtene med kort driftstid er for det neste i drift bare i korte og hektiske sesongfiskerier, da det kan være behov for ekstra bemanning for å kunne utnytte de reativt rike fangstforekomstene. tabeene IV, punkt 4, har en gjengitt båteierens gjennomsnittige ader som i de feste grupper viste seg å igge meom ca. 45 år og ca. 53 år. I de feste størresesgrupper var eieren gjennomsnittig edst på de heårsdrevne småbåtene. For øvrig kunne en ikke påvise noen systematisk forskje i båteiers ader fra gruppe ti gruppe eer fra andsde ti andsde. b. Virksomhet. Av tabe I, punkt 9, går det fram at på 3 småbåter, eer om ag 38 prosent av utvaget, hadde eieren småbåtfiske som eneyrke. 3 av disse båtene hadde imidertid en driftstid på bare meom 20 og 240 dager. Årsaken ti at eierne av disse 3 småbåter ikke drev heårsfiske med småbåtene i 963 kan ha vært sykdom, miitærtjeneste, mangende fiskeforekomster eer større reparasjoner på båt og bruk. Om ag 5 prosent av småbåteierne oppga at de i 963 drev småbåtfiske i kombinasjon med jordbruk, og ca. 6 prosent var i tiegg ti kombinasjon en småbåt/jordbruk beskjeftiget på større fiskebåter eer i annen næring (industri, anegg o..). Om ag 5 prosent av småbåteierne i utvaget drev småbåtfiske ved siden av at de detok i fiske på større båter, og om ag 26 prosent drev småbåtfiske i kombinasjon med arbeid i annen næring enn jordbruk og fiske på større båter. Når det gjeder hvike fiskearter småbåtene driver fiske etter, må en nøye seg med å henvise ti Fiskeriteingen 960, 2. hefte, eer ti Fiskeridirektørens meding om ønnsomheten av fisket med motorbåter under 40 fot i 960, tabe 2, som gjengir ta fra. fiskeriteingen over småbåtenes detaking i de forskjeige fiskerier i 960. Å sette opp en iknende tabe for 963 på grunnag av spørsmå på oppgaveskjemaet om hva sags fiske som be drevet dette år, fant en ikke muig på grunn av de mange uensartede svar som be gitt på dette spørsmået. I tabe, punkt 8, har en satt opp den prosentvise fordeingen av fangstverdien på de uike kvarta for de forskjeige småbåtgrupper. Av denne oppstiingen går det fram at på de heårsdrevne småbåtene over 20 fot fordeer fangstverdien seg noenunde jevnt over hee året, mens de tisvarende småbåter under 20 fot fisket best i 2. og 3. kvarta. De ikkeheårsdrevne båtene hadde den beste fangsttiden i første havår. Av disse båtene fisket de som var under 35 fot best i annet kvarta, mens småbåtene over 35 fot fisket mest i første kvarta. Fjerde kvarta ga gjennomgående minst fangstutbytte for de ikkeheårsdrevne båtene i utvaget. F. G. nr., 6. januar 966

10 Tabe 2. NOEN HOVEDRESULTATER 963 FOR HELÅRSDREVNE FARK OSTER UNDER 40 FOT SAM\ENLIKNET Farkoster fra: Nord Norge : Driftsinntekter... kr. Kostnader » Lønnsevne pr. ukev.» Nettoott pr. mann» Kapitainnsats 2 000» A nta ukeverk... Farkoststørrese... fot Ant. fark. i undersøk.. s ørnorge: Driftsinntekter... kr. Kostnader » L ønnsevne pr. uk ev.» N ettoott pr. mann» Kapitainnsats 2 000» A F A nta ukeverk... arkoststørrese... fot nt. fark. i undersøk.. MED TILSV AR ENDE TALL FOR STØRRE FISKEFARTØYER. Gjennomsnitt pr. farkost. Under Farkoststørrese fot Over Finnmark, Troms og Nordand. 2 Gjenanskaffesesverdi av farkost og redskaper. 3 Inkusive redskapsoverskott. c. Redskapsbruk. De nedenfor angitte ta for bruken av de forskjeige redskaper er devis basert på skjønn, da fiskerne på oppgjørsskjemaene ofte oppga å ha drevet med fere sags redskaper på samme fiske. I hvor stor grad de uike redskaper be benyttet i sike tifeer måtte avgjøres ved skjønn. Ved undersøkesen av redskapsbruken har en funnet et skie ved en båtstørrese på ca. 25 fot. På båter under 25 fot be redskaper som juksa, ruser, teiner, dorg o.. mest benyttet. I ca. 58 prosent av driftstiden var disse redskapene i bruk. Dernest kom garn som be benyttet i ca. 28 prosent av driftstiden. Not og ine be hver benyttet i ca. 7 prosent av driftstiden. På båter meom 25 og 40 fot spite redskaper som juksa, ruser, teiner, dorg o.. en mindre roe. I ca. 35 prosent av driftstiden be disse redskapene benyttet. Et viktig redskap i denne størresesgruppen var trå som var i bruk i ca. 26 prosent av driftstiden. Not, garn og ine be brukt i henhodsvis ca. 5 prosent, 2 prosent og 3 prosent av driftstiden. Sammenikner en redskapsbruken i 963 med redskapsbruken i 962, finner en bant annet at på båter under 25 fot økte bruken av ruser, teiner, dorg o.. fra ca. 30 prosent ti 44 prosent av driftstiden. Bruken av juksa gikk samtidig tibake fra ca. 23 prosent ti ca. 4 prosent av driftstiden, og ine fra ca. 4 prosent ti ca. 7 prosent av driftstiden. 0 På småbåter over 25 fot økte bruken av ruser, teiner, dorg o.. fra ca. 8 prosent av driftstiden i 962 ti ca. 25 prosent av driftstiden i 963. Samtidig gikk bruken av garn ned fra ca. 26 prosent ti ca. 2 prosent av driftstiden, og trå fra ca. 30 prosent ti ca. 26 prosent av driftstiden. Den reative bruken av de øvrige redskaper viste ikke noen vesentig forandring fra 962 ti 963. Det var også stor forskje i redskapsbruken meom SørNorge og i NordNorge. Dette forhodet vi bi omtat senere i medingen. d. Fangstverdi. Som tidigere nevnt var det en tydeig samvariasjon meom båtstørrese og fangstverdi. Ser en på tabe I, som omfatter ae båtene i utvaget, finner en at for de heårsdrevne båtene steg fangstverdien fra gjennomsnittig kr for båter under 20 fot ti kr for båter i størresesgruppen 3539 fot. Av tabe I; som omfatter særskit de båtene i utvaget som eies av fiskere som har småbåtfiske som eneyrke, ser en at på sike båter steg den gjennomsnittige fangstverdien tisvarende fra kr ti kr I tabe 2 har en særskit for heårsdrevne båter sammenhodt noen hovedresutater for båter under 40 fot med tisvarende resutater for båter over 40 fot. Resutatene for de sistnevnte er hentet fra Fiskeridirektoratets årige ønnsomhetsundersøkese F. G. nr. ; 6. januar 966

11 NOAD NOIUiE ~::~::;;:." " :.<... Kostnader...,....,;',_,_,_ ~~~ M ~ ~ ~ ~ ro ~ ~ ~ ~ ~ ~ Fartøys tørre.se/ot Fig.. Brutto driftsinntekter, kostnader, ønnsevne pr. ukeverk og nettoott pr. mann på heårsdrevne farkoster 963. Gjennomsnitt pr. farkost. (For båter under 40 fot inkuderer nettootten redskapens overskott). for heårsdrevne båter over 40 fot som er beånt i Statens Fiskarbank Både av tabeen og av fig. ser en at driftsinntektene er stigende med stigende båtstørrese. I denne forbindese kan det være av interesse å studere samvariasjonen meom brutto driftsinntekter på den ene siden, og kapita og arbeidsinnsatsen på den annen side ved økende båtstørrese. Kapitainnsatsen kan uttrykkes ved gjennanskaffesesverdien av båt og bruk, og arbeidsinnsatsen ved anta ukeverk pr. båt. (Med «ukeverk» mener en i denne medingen atid «Mannsukeverk»). I fig. 2 har en gjengitt den reative forandringen i disse tre størreser for heårsdrevne båter ved økende båtstørrese. Taene i gruppen 5059 fot er satt ik 00. I NordNorge var driftsinntektene 7 6 ganger større på de største båtene (009 fot) enn på de minste (under 20 fot), mens kapita og arbeidsinnsatsen økte henhodsvis 4 7 og 7 ganger. I Sør Norge var driftsinntektene, kapitainnsatsen og arbeidsinnsatsen henhodsvis 80 ganger, 79 ganger og 2 ganger større på båtene i gruppen over 20 fot enn på de minste (under 20 fot). Sammeniknet med fisket på større båter er atså småbåtfisket reativt arbeidskrevende, men ite kapitakrevende. Det samme forhodet kan en finne igjen dersom en bare ser på båtene under 40 fot. På ae de heårsdrevne båtene i utvaget var den gjennom Tabe 3. FANGSTVERDI I ALT, PR. DAG OG PR. UKEVERK ETTER BÅTENES STØRRELSE OG DRIFTSTID Gjennomsnitt pr. båt. Båter fra: Under 20 fot 2024,9 fot 2534,9 fot 3539,9 fot med driftstid med driftstid med driftstid med driftstid dager dager dager dager dager dager dager dager NordNorge2: Fangstverdi i at... kr Fangstverdi pr. dag... )) Fangstverdi pr. ukeverk... )) Anta båter i utvaget SørNorge: Fangstverdi i at kr Fangstverdi pr. dag... )) Fangstverdi pr. ukeverk... )) Anta båter i utvaget Hee k)sten : Fangstverdi i at... kr Fangstverdi pr. dag... )) Fangstverdi pr. ukeverk... )) Anta båter i utvaget Mannsukeverk. 2 Finnmark, Troms og Nordand. F. G. nr., 6. januar 966

12 ' ~ 400? k 300 :) 200 / ~ b C)' k :) /00 20 NOf:/0NORGE SØRNOf:?GE \) /,, ;',/ / / /kap! ta /Innsats / Br. cr;f(s // /nn/ekter /.... '' ;;;:bea'snnsats ".. '/...,_,... ~ JO m ~ ro ~ ~ ~ ~ ~ ~ Fartøy.sørresejot Fig. 2. Arbeidsinnsats (mannsukeverk), kapitainnsats og brutto driftsinntekter på heårsdrevne farkoster. Gjennomsnitt pr. farkost. Taene for farkoster i størresen 5059 fot = 00. snittige bruttoinntekten 5 ganger større på båter i gruppen 3539 fot enn på båter under 20 fot. Kapitainnsatsen og arbeidsinnsatsen var' henhodsvis 6 ganger og 2 ganger større. I tabe 3 har en satt opp uike uttrykk for fangstverdien for båter under 40 fot med uik driftstid. I ikhet med fangstverdien i at viste også fangstverdien pr. dag og fangstverdien pr. ukeverk gjennomgående stigning fra de minste ti de største båtene i utvaget. Det vesentigste unntak fra denne regeen dannet de ikkeheårsdrevne båtene under 20 fot i SørNorge, som viste høyere ta enn tisvarende båter meom 20 og 25 fot. Grunnen kan være at utvaget i gruppen under 20 fot var ite. Av tabe 3 ser en også at for hee kysten sett under ett var fangstverdien pr. dag og fangstverdien pr. ukeverk gjennomgående avere på de heårsdrevne båtene enn på de ikkeheårsdrevne båtene i den samme størresesgruppe. Forkaringen på dette er at de ikkeheårsdrevne båtene gjerne begrenser sin virksomhet ti de gode sesonger. 2 e. Kostnadene. I tabeene IIV har en under punkt 2 ført opp de gjennomsnittige kostnader som i øpet av året er medgått ti fiske, både i sum og fordet på hovedposter. Redskapens kostnader omfatter vedikehodsutgifter og avskrivninger. Båtens kostnader omfatter vedikehodsutgifter, avskrivninger og assuransepremier. Båtens avskrivning er regnet ti 4 prosent av den antatte gjenanskaffesesverdi. Redskapenes avskrivning er som for tidigere år beregnet ti des skjønnsmessig på grunnag av deres gjenanskaffesesverdi og antatte eveader. Mange båteiere ga opp på skjemaet et så uforhodsmessig høyt anta redskaper pr. mann at en i bereningene måtte foreta en skjønnsmessig reduksjon av redskapsmassen. Troig omfattet i sike tifeer det oppgitte anta redskaper båteierens eer det samede mannskaps totat redskapsbehodning istedenfor mengden av redskaper som var i bruk på de forskjeige fiskerier. Ser en på tabe I, som omfatter samtige båter i utvaget, og regner ut de samede kostnaders prosentvise ande av brutto fangstverdi, finner en stor forskje fra gruppe ti gruppe. På de heårsdrevne båtene finner en et skie ved 25 fot. På småbåter over denne grensen utgjorde kostnadene ca. 32 prosent av fangstverdien. På båter under 25 fot utgjorde kostnadene ca. 27 prosent av fangstverdien. På de ikkeheårsdrevne småbåtene var de totae kostnaders reative ande av brutto fangstinntekter gjennomgående høyere enn på de heårsdrevne båtene. Såedes varierte for eksempe på båtene med driftstid under 20 dager kostnadenes ande av fangstverdien fra ca. 40 prosent ti ca. 43 prosent, unntatt i størresesgruppen 2024 fot, hvor kostnadenes ande bare utgjorde ca. 29 prosent. Studerer en de enkete kostnadsposters ande av brutto fangstverdi, finner en at drivstoffkostnadene utgjorde gjennomsnittig fra ca. 5 ti ca. 9 prosent. No en kar stigende eer faende tendens fra gruppe ti gruppe kan ikke påvises. Driftsundersøkeser for båter over 40 fot viste at drivstoffkostnadene spite noenunde den samme roe for disse båtene som for småbåtene. På båter over 40 fot utgjorde såedes drivstoffkostnadene 69 prosent av brutto fangstinntekt i 963. Redskapskostnadene og båtens kostnader utgjorde de to betydeigste kostnadspostene for småbåtene. Redskapskostnadenes ande av bruttofangsten varierte i stor grad fra gruppe ti gruppe fra høyest ca. 9 prosent ti avest ca. 9 prosent. I de feste småbåtgrupper utgjorde imidertid redskapskostnadene ca. 05 prosent av bruttofangsten. På de ikkeheårsdrevne båtene kan det gjennomgående F. G. nr., 6. januar 966

13 Tabe4. GJENNOMSNITTLIG LØNNSEVNE PR. UKEVERK ETTER DRIFTSTID, BÅTSTØRRELSE OG BÅTENS HJEMSTED Båter fra: under 20 fot Båter med driftstid på: dager 2 40 dager eer mer 2024,9 fot 2534,9 fot 3539,9 fot under 20 fot 2024,9 fot 2534,9 fot 3539,9 fot NordNorge. kr. 96 SørNorge...» 5 Kysten at A... kr. Kysten i at B » A = Ae småbåtene i utvaget. B = Småbåter, eieren uten annen virksomhet. Finnmark, Troms og Nordand spores en nedgang i redskapskostnadenes reative betydning ved økende båtstørrese. Videre finner en at de heårsdrevne båtene i de feste størresesgrupper har en forhodsvis avere redskapskostnad enn de ikkeheårsdrevne båtene i den samme størresesgruppen. Båtens kostnader i prosent av fangstverdi viste tydeig stigning fra de minste ti de største båtene. Såedes steg de fra ca. 7 prosent på heårsdrevne båter under 20 fot ti ca. 2 prosent på tisvarende båter i gruppen 3539 fot. Spesiet var båtens kostnader høye på småbåter over 25 fot med driftstid under 20 dager. På disse båtene utgjorde båtens kostnader 78 prosent av fangstverdien. Sammenikner en ae båtene i utvaget (tabe I) med båtene som be drevet som eneyrke (tabe I), finner en at både redskapskostnadene og båtkostnadene var reativt høyest for de førstnevnte. f. Lønnsevne. Lønnsevne er definert som fangstverdi (punkt i tabeene IIV) minus ae kostnader (punkt 2) minus kakuatoriske renter (punkt 3). De kakuatoriske renter er beregnet ti 4 prosent av båtens markedsverdi og av de oppgitte redskapsverdier. Båtens markedsverdi er stipuert etter ader og engde på grunnag av data i fiskeriteingen for 960. Lønnsevnen kan med andre ord defineres som den de av bruttoinntekten som båten har evne ti å betae i godtgjørese ti arbeidskraften etter at samtige kostnader er dekket og det er beregnet en rimeig godtgjørese ti den innsatte kapitaen. I tabeene IIV har en regnet ut ønnsevnen pr. båt for hver båtgruppe. Lønnsevnen for ae heårsdrevne båter i utvaget i de 4 størresesgrupper, regnet fra de minste ti de største båtene, var kr , kr , kr og kr På de tisvarende båter drevet som eneyrke var den totae ønnsevne F. G. nr., 6. januar 966 pr. båt gjennomgående høyere henhodsvis kr. 6 00, kr , kr og kr i de 4 størreses grupper. Et annet og mer sammeniknbart uttrykk for ønnsevnen finner en i punkt 5 i tabeene IIV, hvor en har regnet ut ønnsevnen pr. ukeverk, det vi si tota ønnsevne dividert med anta ukeverk (punkt 2) utført på båten. For å gi et mer samet bide av ønnsevnen pr. ukeverk er punkt 5 i tabeene IIV stit opp i egen tabe (tabe 4). Av denne tabeen går det bant annet fram at ønnsevnen pr. ukeverk for kysten sett under ett var høyere på de ikkeheårsdrevne båtene enn på de heårsdrevne, unntatt for båter i størresesgruppen 2024 fot. Videre finner en av tabe 4 at ønnsevnen pr. ukeverk gjennomgående var høyere jo større båten var, sik en så tifeet var med den totae ønnsevnen pr. båt. Dessuten var ønnsevnen pr. ukeverk gjennomgående noe høyere på båter drevet som eneyrke enn på båter drevet i kombinasjon med annen virksomhet, unntatt på heårsdrevne båter under 20 fot. I tabe 2 og figur kan en sammenikne ønnsevnen pr. ukeverk på de heårsdrevne småbåtene med den samme størresen på heårsdrevne farkoster over 40 fot. Fees for ønnsevnen pr. ukeverk på båter i SørNorge og i NordNorge er at den var avest på de minste båtene. I SørNorge steg ønnsevnen pr. ukeverk ti en maksimumsverdi i gruppen 5059 fot. På farkoster over 60 fot i SørNorge viser ikke ønnsevnen pr. ukeverk noen entydig stigende eer faende tendens med økende fartøysstørrese. Den hadde såedes toppunkter i gruppene 8099 fot og over 20 fot, mens taene i gruppene 6070 fot og 009 fot å kart avere. Høyeste ønnsevne pr. ukeverk i SørNorge hadde farkostene over 20 fot. I NordNorge nådde kurven for ønnsevnen pr. 3

14 ukeverk et foreøpig toppunkt aerede i størresesgruppen 2534 fot. På farkoster over 35 fot i Nord Norge var ønnsevnen pr. ukeverk noe varierende fra gruppe ti gruppe. Etter et fa fra gruppen fot ti gruppen 3539 fot steg ønnsevnen pr. ukeverk ti sitt absoutt høyeste nivå i gruppen fot. I de to neste størresesgruppene var den igjen noe avere. g. Fiskerott. På mange av oppgjørsskjemaene var det ikke oppgitt egen part ti båt. Dette gjeder særig de mindre båtene under 25 fot, hvor det vare var en mann ombord. Under bearbeidingen har en imidertid på grunnag av visse normta som avhenger av båtstørrese og bemanning beregnet en viss båtgodtgjørese også på sike skjemaer. Den beregnede båtparten varierer fra 0 prosent av deingsfangsten på båter under 20 fot med 2 mann ombord, ti 25 prosent av deingsfangsten på båter i gruppen 3539 fot med 5 mann ombord. Deingsfangsten er definert som den de av bruttofangsten som er igjen når ae feesutgiftene er betat. Den brutto og nettoott som er regnet ut i punkt 6 og 7 i hovedtabeene er den arbeids og redskapsgodtgjøresen som er beregnet å tifae hver ottaker når båten har fått sin part av deingsfangsten. Differansen meom brutto og nettoott utgjør den de av redskapskostnadene som hver otttaker dekker sev av sin ott, det vi si redskapskostnader som ikke inngår i feesutgiftene i det vesentigste avskrivninger. Den brutto og nettoott som framkommer i punkt 6 og 7 er et uveid gjennomsnitt av den maksimae ott som bir oppnådd på hver båt. Det vi si at otten pr. mann på en båt med for eksempe 5 mann ombord teer ikt med otten pr. mann på en båt med mann ombord innen den samme gruppen. Den maksimae ott er den ott en fisker får utbetat dersom han har vært med på ae de fiskerier som båten har drevet gjennom året. Båtens driftsoverskott i punkt 8 i tabeene IIV er definert som den de av båtparten som bir igjen når båtens kostnader er dekket. På mange båter kan det være fere eiere som båtens driftsoverskott fordees på. Båtens drifts overskott pr. eier framkommer såedes ved at det samede driftsoverskott for båter i en gruppe divideres med det samede anta eiere innen den samme gruppen. N ettoott pr. ottaker (punkt 7) puss båtens driftsoverskott pr. eier (punkt 9) utgjør båteierens samede nettoinntekt (punkt 0), som med andre ord er det vederag båteieren oppnår 4 i form av arbeidsinntekt, netto redskapsinntekt og driftsoverskott for båten. Tar en for seg tabe I, som omfatter ae båtene i utvaget, finner en som en kunne vente at båteiers nettoinntekt innen en og samme størresesgruppe stort sett stiger sterkt med driftstiden. Videre ser en at på båter med driftstid over 20 dager seg båteiers nettoinntekt fra de minste ti de største båtene. På de heårsdrevne båtene var det såedes en stigning fra gjennomsnittig ca. kr på båter under 20 fot ti ca. kr på båter i gruppen 3539 fot. På båter med driftstid meom 20 og 240 dager var den tisvarende stigning fra kr ti kr På båter med driftstid under 20 dager fant en ikke noen tisvarende tendens. På disse båtene oppnådde båteierne høyest gjennomsnittsinntekt i gruppen fot med kr Også nettoott pr. ottaker og båtens driftsoverskott pr. eier steg med stigende båtstørrese på båter over 20 dagers driftstid. Av disse to størresene var det båtens driftsoverskott pr. eier som viste den største prosentvise stigning fra de minste ti de største båtene. På båter med driftstid under 20 dager var både nettoott pr. ottaker og båtens driftsoverskott pr. eier noe ujevn. Begge størresene var imidertid høyest i gruppen 2024 fot. Lavest gjennomsnittige nettoott pr. ottaker finner en i gruppen 3539 fot. Båtens driftsresutat pr. eier var dårigst på båter under 20 fot med driftstid under 20 dager. I denne gruppen var det underskott på båtens drift. Sammenhoder en nettoott pr. ottaker og båtens driftsoverskott pr. eier på båter hvor eieren drev småbåtfiske som ene yrke (tabe I) med de tisvarende ta for hee utvaget (tabe I), finner en at begge å høyest på de førstnevnte båter unntatt i gruppen under 20 fot. Så ve båteieren som mannskapet eers fikk såedes giennomgående mer ut av småbåtdriften når denne be drevet av eieren som eneyrke enn når eieren hadde annen virksomhet ved siden av. På den annen side hadde eierne med annen virksom.het også inntekt av sitt eer sine andre yrker. Disse inntekter er det ikke hentet inn oppysninger om i undersøkesen. Sammenikner en båteiers nettoinntekt og nettoott pr. ottaker for ae båtene i utvaget i 963 med tisvarende ta i undersøkesen for 962, finner en oppgang i ae størresesgrupper med driftstid over 20 dager. Prosentvis var økningen i båteiers nettoinntekt i de feste grupper noe større enn økningen i nettootten pr. ott.aker. Ser en særskit på båtene hvor eieren drev små F. G. nr., 6. januar 966

15 båtfiske som. eneyrke, finner en at endringen i nettootten pr. ottaker og båteiers nettoinntekt fra 962 ti 963 var nokså forskjeig fra gruppe ti gruppe. På båter under 25 fot var det en betydeig økning i begge størresene fra 962 ti 963, så nær som i gruppen 2024 fot, med driftstid dager. På båter over 25 fot var den gjennomsnittige økningen noe mindre, og på de heårsdrevne båtene i gruppen 2534 fot var det noe nedgang i båteiers nettoinntekt fra 962 ti 963. For videre sammenikning av de enkete driftsresutater i årene 962 og 963 henvises det ti eget avsnitt senere i denne meding hvor en har behandet noen driftsresutater for de småbåtene som var med i undersøkesen i årene Tabe 5 gir et bide av spredningen i nettoottens størrese. Som en ser var det fire båter som ga negativ nettoott. Dette betyr at den netteott som be utbetat ottakerne på disse båtene var mindre enn de redskapskostnader ottakerne måtte dekke av egen ott. Videre kan det nevnes at hee 44 prosent av de heårsdrevne båtene under 25 fot i utvaget ga en nettoott pr. ottaker på under kr , mens nettootten å så avt på bare 28 prosent av de tisvarende båtene over 25 fot. Bare 9 prosent av de heårsdrevne båtene under 25 fot ga høyere nettoott pr. ottaker enn kr , mot hee 46 prosent av de heårsdrevne over 25 fot. Stort sett var spredningen større på de største båtene i utvaget enn på de minste. 5. Spesiee særtrekk for NordNorge og for SørNorge. I tabe I er det gitt resutater særskit for Nord Norge (de tre nordigste fykene) mens en i tabe IV finner resutater fra SørNorge (kyststrekningen NordTrøndeag svenskegrensen). a. Bemanning. Redskapsbruk. Som det vi framgå av tabeene IIIIV, punkt 3, var det en de forskje i størresen av bemanningen fra NordNorge ti SørNorge. På båter over 25 fot var bemanningen størst på nordnorske båter. I grup pen 2025 fot var bemanningen ik i de to andsdeene, mens bemanningen på båtene under 20 fot var størst på sørnorske båter. Den uike bemanningen henger for en stor de sammen ned forskje i driftsform, redskapsbruk og intensitet i fisket fra andsde ti andsde. Ser en på redskapsbruken i de forskjeige andsdeer, finner en noe av forkaringen på den uike bemanningen. På småbåtene over 25 fot i utvaget fra NordNorge be det i ca. 30 prosent av driftstiden fisket med garn. Line og juksa be begge be nyttet i ca. 25 prosent av driftstiden, men reketrå og not be benyttet i henhodsvis ca. O prosent og ca. 5 prosent av driftstiden. På båter under 25 fot i utvaget fra NordNorge be ine benyttet noe mindre og garn noe mer: I ca. 0 prosent av driftstiden be det brukt ine, og i ca. 35 prosent av driftstiden garn. Videre be redskaper som ruser, teiner, dorg Tabe 5. ALLE BÅTENE I UTVALGET FORDELT ETTER BÅTSTØRRELSE, DRIFTSTID OG NETTOLOTTENS STØRRELSE Nettoott pr. ottaker Båter under 20 fot Båter 2024,9 fot Båter 2534,9 fot Båter 3539,9 fot med driftstid med driftstid med driftstid med driftstid dager dager dager dager dager dager dager dager dager dager dager dager Kr. 0; » » O » » » » » » » » Inkusive redskapsoverskott F. G. nr., 6. januar 966 5

16 o. [. benyttet i ca. 25 prosent av driftstiden, juksa i ca. 25 Prosent av driftstiden, og not i 5 prosent av driftstiden. Tråredskap be ikke benyttet på noen båter under 25 fot. På båter over 25 fot i utvaget fra SørNorge be redskaper som ruser, teiner, dorg o.. benyttet i ca. 35 prosent av driftstiden og tråredskap i ca. 35 prosent av driftstiden. Videre be garn brukt i ca. 5 prosent av driftstiden og ine og not i ca. 5 prosent av driftstiden. På båter under 25 fot fra SørNorge be redskaper som ruser, teiner, dorg o.. brukt i hee ca. 65 prosent av driftstiden. Videre be garn brukt i ca. 20 prosent av driftstiden, og not i ca. O prosent av driftstiden. Bruken av juksaredskap var ubetydeig på ae båtene fra SørNorge. b. Fangstverdi. Sammenikner en fangstverdien i NordNorge og SørNorge, finner en at på båter over 20 fot å den gjennomgående betydeig høyere i NordNorge enn i SørNorge, trass i at den gjennomsnittige driftstiden i de feste grupper over 20 fot var minst på nordnorske båter. På de heårsdrevne båtene fra NordNorge var den gjennomsnittige fangstverdien i de fire størresesgruppene regnet fra de minste ti de største båtene henhodsvis kr , kr , kr og kr I SørNorge var de tisvarende fangstverdier henhodsvis kr , kr , kr og kr En må her være oppmerksom på at representasjonen av de heårsdrevne sørnorske båtene under 20 fot var svak. Bare 4 båter var med i denne gruppen, og en kan derfor vanskeig trekke sikre konkusjoner av en sammenikning med en gruppe med så få båter. I ae størresesgrupper av småbåter i begge andsdeer, så nær som i den høyeste nordnorske og den aveset sørnorske, hadde de heårsdrevne båtene gjennomsnittig høyere fangstverdi enn de ikke heårsdrevne. Studerer en punkt 8 i tabeene IIIIV, finner en hviken tid på året som var viktigst for småbåtfiske i SørNorge og NordNorge i 963. På de heårsdrevne båtene fra SørNorge var fangstverdien noenunde jevnt fordet på årets fire kvartaer, unntatt på båtene under 20 fot som har en noe mindre fangstverdi i 4. kvarta enn i de øvrige 3 kvartaer. På de ikke heårsdrevne båtene fra Sør Norge var fordeingen av fangstverdien noe forskjeig fra gruppe ti gruppe. Også i NordNorge hadde de heårsdrevne båtene en noenunde jevn fordeing av fangstverdien på 6 årets fire kvartaer. På de ikke heårsdrevne båtene fra NordNorge var fangstverdien gjennomgående høyest i 2. kvarta og avest i 4. kvarta. c. Kostnader. Også når en sammenikner kostnadene i Nord Norge og SørNorge, finner en at på båter over 20 fot å de gjennomsnittig høyest på de nordnorske båtene. I de feste grupper over 25 fot var forskjeen betydeig. Sammenikner en kostnadene i prosent av fangstverdien, finner en derimot på båter meom 20 og 35 fot gjennomsnittig høyere prosentta i Sør Norge enn i NordNorge. Studerer en de enkete kostnadspostene i Nord Norge og SørNorge, finner en at kostnadene ti drivstoff (punkt 2 a) og båtens kostnader (punkt 2 d) å noe høyere i NordNorge enn i SørNorge. Kostnadene ti agn (punkt 2 b) var i fere grupper betydeig høyere i NordNorge enn i SørNorge. Også kostnadsposten «Annet uspesifisert» var gjennomgående høyest i NordNorge, på båter over 25 fot betydeig høyere. Redskapskostnadene (punkt 2 c) var derimot ikke spesiet høye i noen andsde. En ser såedes at de nordnorske båters «merkostnader» fordeer seg på de uike kostnadsposter, unntatt på redskapskostnadene som ikke skier seg vesentig ut i noen andsde. Årsaken ti de noe høyere kostnader kan være fere, såsom vanskeigere kimaforhod, større driftsintensitet, og engre gangtid ti og fra fangstfetene. d. Lønnsevne. I tabeene IIIIV og i tabe 4 kan en sammenikne ønnsevnen i NordNorge og SørNorge. Av tabe 4 framgår det bant annet at med et par unntak var den gjennomsnittige ønnsevnen pr. ukeverk høyere i NordNorge enn i SørNorge. Som nevnt tidigere steg ønnsevnen pr. ukeverk med stigende båtstørrese når en ser på hee kysten under ett. Dette gjør seg også stort sett gjedende når en ser på NordNorge og SørNorge hver for seg. e. Fiskerott. For fiskerotten i NordNorge og SørNorge finner en stort sett samme forhod og variasjon som for ønnsevnen pr. ukeverk. En viser derfor ti forrige avsnitt og ti tabeene IIIIV. F. G. nr., 6. januar 966

17 Tabe6. EN DEL DRIFTSRESULTATER M.V. FOR 96, 962 og 963 FOR BÅTER SOM VAR MED I UN DERSØKELSEN I ALLE 3 ÅR. FORDELING PÅ LANDSDEL OG ETTER BÅTSTØRRELSE. Gjennomsnitt pr. båt Under ,92534,93539,9 fot fot fot fot Under ,92534,93539,9 fot fot fot fot Under ,92534,93539,9 fot fot fot fot NordNorge:. Fangstverdi i at... kr Kostnader i at...» Nettoott pr. otttaker....» Båteiers nettoinntekt » Driftstid dager Anta ukeverk... 43,3 52,4 95,6 5,2 45,8 47, 88,4 08, 43,0 46,0 02,2 99,0 7. Fangstverdi pr. ukeverk... kr Lønnsevne pr. ukeverk...» Anta båter TrøndeagRogaand:. Fangstverdi i at... kr Kostnader i at...» Nettoott pr. otttaker...» Båteiers nettoinntekt » Driftstid dager Anta ukeverk... 43,8 52,4 84,4 06,7 35,7 58, 64,4 00,2 36, 59,7 69,6 02,7 7. Fangstverdi pr. ukeverk... kr Lønnsevne pr. ukeverk...» A.Tta båter Skagerakkysten :. Fangstverdi i at... kr Kostnader i at...» Nettoott pr. otttaker » Båteiers nettoinntekt » Driftstid dager Anta ukeverk ,5 3, ,5 05, ,3 06,3 7. Fangstverdi pr. ukeverk... kr Lønnsevne pr. ukeverk » Anta båter Inkusive redskapsoverskott. :n 0 :::J :;; ~?" p;.. :::J c»...>..o O' O'......

18 6. Sammenikning med driftsresutatene for 96 og 962. For å kunne sammenikne driftsresutatene for småbåtene i årene 96963, har en pukket ut de båtene som var med i undersøkesen i ae tre årene. I tabe 6 gjengir en noen hovedresutater for disse båtene i de tre årene. En understreker at tabeen omfatter så ve heårsdrevne som ikkeheårsdrevne båter. I kostnadene i at (punkt 2) er inkudert båtens avskrivning. Denne be i 962 og 963 utregnet på et noe annet og mer påiteig grunnag enn i 96. Forskjeen i beregningsmetode so imidertid ikke stort ut i de utregnede gjennomsnittsta. Kostnadene i at for 962 og 963 er derfor noenunde sammeniknbare med kostnadene i 96. I tabe 6 har en skit SørNorge i to geografiske områder: Trøndeag Rogaand og Skagerakkysten (OnaSira svenskegrensen). For Skagerakkysten kan en imidertid ikke gi ta for båter under 25 fot, da en har for få båter representert i undersøkesen. Ser en på den gjennomsnittige fangstverdien i at (punkt ) i tiden i NordNorge, finner en ikke noen kar og entydig utvikingstendens i de tre årene. På båter under 20 fot viste fangstverdien i at jevn nedgang fra I gruppen 2024 fot viste den nedgang fra 96 ti, 962, nen noe økning igjen i 963. Det samme er tifee i gruppen 2534 fot, men økningen fra 962 ti 963 var på disse båtene forhodsvis nye sterkere. I gruppen 3539 fot viste fangstverdien stigning fra 96 ti 962 og et kraftig fa fra 962 ti 963, sik at de to siste årene kom ti å markere ytterpunktene. I området TrøndeagRogaand var fangstverdien i at høyest i 963 i ae størresesgrupper. Lavest var den i 962 for gruppen under 20 fot og gruppen 2534 fot, nens 96 ga avest fangstverdi for gruppene 2024 fot og 3539 fot. På Skagerakkysten viste fangstverdien jevn nedgang fra 96 ti 963 på båter i gruppen 2534 fot. I gruppen 3539 fot var fangstverdien høyest i 962 og avest i 963. Forandringene i fangstverdien i at i tiden henger i noen grad sammen med forandringer i driftstiden (punkt 5), men sev om en tar hensyn ti dette bir forandringen i fangstverdien noenunde som skissert ovenfor. Ser en på utvikingen av arbeidsinnsatsen (anta ukeverk, punkt 6) i årene 96963, finner en at den gikk noe ned fra 96 ti 962 i de feste grupper i NordNorge og området TrøndeagRogaand. Fra 962 ti 963 økte arbeidsinnsatsen på de feste 8 nordnorske båter, mens den samtidig viste noe nedgang i området TrøndeagRogaand. På Skagerakkysten var arbeidsinnsatsen høyest i 96 og avest i 962 i de to størresesgrupper (over 25 fot) som det gis ta for. Et annet uttrykk for endringen i driftsinntektene får en ved å sammenikne fangstverdien pr. ukeverk (punkt 7) i de tre årene. Stort sett endret denne seg noenunde i samme retning som fangstverdien i at i de uike grupper og andsdeer. Sammenikner en kostnadene (punkt 2) i de tre årene, finner en ikke store forandringer fra år ti år på båter under 25 fot i NordNorge og i området TrøndeagRogaand. På båter over 25 fot var det gjennomgående stigning i kostnadene fra 96 ti 963. På Skagerakkysten viste kostnadene på båter over 25 fot noe stigning fra 96 ti 962 og noe nedgang igjen i 963. Nettoott pr. ottaker (punkt 3), båteiers nettoinntekt (punkt 4) og ønnsevnen pr. ukeverk forandret seg fra 96 ti 963 noenunde i samme retning som fangstverdien. Kr. / /000 /3000 /.?000 /000 / ::::.:::..:... "",.""' ~~~~ ~ 253tjot... _....f202f.jo.."".,..."... ::::_:::_::_:::=~_ /Jnder co jo fot... /" ::::::::.:::... t?$34 f'ot!50. ' jot 00 ::'::: ~:::.::.'.'::::: ~.. ::::: :::.::::: ::~:.. IJ/der20 /o! '50 /960 /96!B6c 963 Fig. 3. Båteiers nettoinntekt, nettoott pr. ottaker, og ønnsevne pr. ukeverk i gjennomsnitt pr. båt for heårsdrevne båter :i årene Hee kysten. Båteiers nettoinntekt. Nettoott pr. ottaker Lønnsevne pr. ukeverk. F. G. nr., 6. januar 966

19 Tabe7. EN DEL DRIFTSRESULTATER FOR HELÅRSDREVNE BÅTER UNDER 40 FOT FRA UNDERSØKELSEN I ÅRENE :.963. HELE KYSTEN GJENNOMSNITT PR. BÅT. Båter under 20 fot Båter 2024,9 fot Båter 2534,9 fot Båter 3539,9 fot Fangstverdi i at kr » 96...» » » » ,...» Kostnader i at » » 96...» » » » » Nettoott pr. ottaker » » 96...» » » » » Båteiers nettoinntekt » » » » » » » I Anta ukeverk » » I» Fangstverdi pr. ukeverk kr » » » » » » Lønnsevne pr. ukeverk » » » » » » » A nta båter » » » Inkusive redskapsoverskott. 2 N ettoott pr. ottaker puss båtens driftsoverskott i at. 3 N ettoott pr. ottaker puss båtens driftsoverskott pr. eier. 4 Korrigerte ta. Taene oppgitt i medingene fra 96 og 962 er gitt et tiegg for tid ti utrustning, avsutning, reparasjon på båt og redskap o.. og er dermed bitt sammeniknbare med 960 og 963taene. 5 Korrigerte ta p.g.a. tiegg i anta ukeverk, kfr. fotnote Noen hovedresutater for heårsdrevne småbåter i årene Undersøkesen av ønnsomheten av fisket med motorbåter under 40 fot i 963 danner foreøpig avsutningen på denne undersøkesesserien som har pågått i 5 år. En har derfor funnet det naturig å sette opp en de gjennomsnittig hovedresutater for heårsdrevne båter i hvert av de 4 årene som det er offentiggjort driftsresutater for (tabe 7). F. G. nr., 6. januar 966 Når en sammenikner de oppgitte taseriene fra år ti år må en være oppmerksom på at ikke ae postene har nøyaktig det samme innhod hvert år. Dette gjeder bant annet kostnadene som gjennomgående var særig høye i 960 på grunn av at redskapskostnadene det året var vurdert noe høyt. I 962 gikk en dessuten over ti å benytte et annet og mer påiteig avskrivningsgrunnag for båten. Videre har en ved utregningen av ønnsevne pr. 9

20 ukeverk benyttet et noe annet verdigrunnag i 960 enn i de andre årene ved beregningen av de kakuatoriske renter. Ser en på fangstverdien i at i de fire årene , finner en at på båter under 25 fot var den noenunde den samne i 960 og 962, mens 96 og særig 963 ga noe høyere fangstverdi. Båtene i gruppen 2534 fot økte fangstverdien fra år ti år, mens de største båtene gruppen 3539 fot etter et stort fa i fangstverdien fra 960 ti 96 hadde økning i de siste to årene. Kostnader i at viste gjennomgående stigning fra 960 ti 963 på båter over 25 fot. På båter under 25 fot var utvikingstendensen mer ukar. Disse båtene hadde aveste gjennomsnittskostnader i 962. N ettoott pr. ottaker viste som en ser av tabeen og fig. 3 jevnt over stigning fra år ti år i ae størreses grupper ti 963. Det samme var stort sett tifeet m.ed båteiers nettoinntekt. Driftsresutatene må vurderes bant annet på bakgrunn av endringen i arbeidsinnsatsen fra år ti år. Sammenikner en det gjennomsnittige anta ukeverk i de forskjeige år, finner en på båtene over 20 fot noe nedgang fra 960 ti 962, og en forhodsvis stor økning igjen i 963. På de minste båtene finner en den motsatte utviking, det vi si økning fra 960 ti 962, og nedgang i 963. Fangstverdien pr. ukeverk viste gjennomgående økning hvert år på småbåtene over 20 fot fra 960 ti 963. På båtene under 20 fot var det nedgang i årene , og økning igjen i 963. Lønnsevnen pr. ukeverk viste noenunde den samme endringstendens fra 960 ti 963 som fangstverdien pr. ukeverk. En viser også ti fig Sammendrag. Denne undersøkesen bygger på oppgaver fra 350 fiskebåter under 40 fot (småbåter) i 28 kommuner, eer omkring O prosent av ae de registrerte småbåter i de utvagte kommuner som bir brukt ti ervervsmessig fiske av større betydning. Om ag 38 Prosent av båteierne i utvaget hadde småbåtfiske som eneyrke, ca. 2 prosent drev småbåtfiske i kombinasjon med jordbruk aene eer med jordbruk puss annen næring, om ag 5 prosent drev småbåtfiske ved siden av å deta i fiske på større båter, og om ag 26 prosent drev småbåtfiske i kombinasjon med annen virksomhet enn dette. Fangstverdien steg med stigende fartøystørrese, på heårsdrevne båter i SørNorge såedes fra gjennomsnittig kr i størresesgruppen under 20 fot ti gjennomsnittig kr i gruppen 3539 fot. 20 Pi tisvarende beiter i NordNorge var det økning fra gjennomsnittig kr i gruppen under 20 fot ti gjennomsnittig kr i gruppen 3539 fot. Den gjennomsnittige fangstverdien var høyere på båter i NordNorge enn i SørNorge, unntatt på båter under 20 fot. På de heårsdrevne båtene under 25 fot utgjorde kostnadene ca. 27 prosent av brutto fangstverdi, mot ca. 32 prosent på de større båtene. Den reative økningen gjorde seg særig gjedende for fartøykostnadene (vedikehod, avskrivning og assuranse på fartøyet). Både ønnsevnen pr. båt og ønnsevnen pr. ukeverk var gjennomgående stigende fra de minste ti de største båtene. Dessuten var ønnsevnen gjennomgående høyere på båter drevet som eneyrke enn på de andre. Når en ser bort fra båter med særig av driftstid var også båteiers samede nettoinntekt (hans nettoott puss båtens driftsoverskott) stigende fra de minste ti de største båtene, på heårsdrevne båter såedes fra gjennomsnittig kr i gruppen under 20 fot ti gjennomsnittig kr i gruppen fot. Stigningen var forhodsvis sterkere for båtens driftsoverskott enn for nettootten. (Nettootten er definert som netto arbeids og redskapsott). Samet for de båtene som var med i undersøkesen både i 96, 962 og 963 finner en at fangstverdien i at gikk ned fra 960 ti 963 på båter hjemmehørende på Skagerakkysten og opp for båter fra området TrøndeagRogaand. Endringstendensen i fangstverdien på nordnorske båter var derimot mer ukar. Kostnadene viste ikke store endringer fra 96 ti963 på båter under 25 fot. På de større båtene var det gjennomgående økning, så nær som på Skagerakkysten. Nettoott pr. ottaker forandret seg i perioden noenunde i samme retning som fangstverdien. Det samme var tifeet med ønnsevnen pr. ukeverk. Særskit for heårsdrevne småbåter finner en bant annet at nettootten har gått opp år for år siden 960. Det samme gjeder stort sett ønnsevnen pr. ukeverk, bortsett fra båter under 20 fot, hvor det er små forandringer i perioden Sammenhoder en driftsresutatene i 963 for heårsdrevne småbåter iføge nærværende undersøkeser med driftsresutatene for tisvarende fiskefartøyer over 40 fot iføge den årige ønnsomhetsundersøkesen som Fiskeridirektoratet utfører for sike fartøyer, finner en at tendensen ti stigende bruttoinntekter og kostnader med stigende farkoststørrese stort sett gjorde seg gjedende fra de minste ti de største F. G. nr., 6. januar 966