Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. V. Lønnsomheten ved årtorskefisket. En driftsøkonomisk undersøkelse for årene 1936, 1937 og 1938

Transkript

1 . Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. V Lønnsomheten ved årtorskefisket i Finnmark En driftsøkonomisk undersøkese for årene 1936, 1937 og 1938 Utgitt av Fiskeridirektøren 9 4 o A.S J obn Griegs Boktrykkeri, Bergen

2 /

3 o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. V :Lønnsomheten ved vårtorskefisket Finnmark En driftsøkonomisk undersøkese for årene 1936, 1937 og 1938 Utgitt av Fiskeridirektøren 9 4 o A.S John Griegs Boktrykkeri, Bergen

4 INNHOLD. Side- Inneiing Det materiae undersøkesene bygger på Prisene Vårtorskefisket siden Fartøyenes heimstad , m driftsmåten i finnmarkfisket Redskapsmengden Hva sags fisk som fanges på vårfisket...,. 19 Oppgjørsmåten Fangsresutatet og ottene Nærmere om de enkete omkostningsarter Omkostningene for hee fåten på vårfiske i Finnn1ark

5 Inneiing. Fiskeridirektørens første driftsøkonomiske undersøkeser be satt i gang i En hentet for 1936 inn regnskapsoppgaver fra et mindre utvag av farkoster under ofotfisket og under vårtorskefisket i Finnmark. 1 Resutatet av undersøkesene over ofotfisket be trykt i»årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1936, nr. 3«.. I direktoratet foreigger det nå oppgaver fra ofotfisket også for årene 1937, 1938 og Dette materiae er ennå under bearbeiding, men vi bi gitt ut så snart resutatet for de tr.e år er bitt sammenarbeidd. I nærværende skrift egger en fram resutatene av de driftsøkonomiske undersøkeser for vårtorskefisket i Finnmark i årene 1936, 1937 og En iknende undersøkese for 1939 vi bi gitt ut senere. Om probemstiing og framtidsmå for disse undersøkesene viser en ti det som be sagt i inneiingen ti»lofotfiskets ønnsomhet 1936«. Undersøkesene be S?tt i gang under edese av daværende sekretær i F.isker.idirektorat.et, cand. oecon. Kaus Sunnanå. Nå edes undersøkesene av sekretær cand. oecon. Gerhard M. Gerhardsen. Han har skrevet teksten ti denne under.søkesen og står og,så ansvarig for tabeene. Bergen i februar H. ]. Savesen. O a B r y n j e 1 s e n.

6 Det materiae undersøkesen bygger på. Denne undersøkesen er bygd på spesiee regnskapsoppgjør som be avgitt av høvedsmenn etter at fisket var sutt våren 1936, 1937 og Av de oppgjør som kom inn, har en kunnet nytte 87 i 1936, 116 i 1937 og 81 i Oppgjørene be avgitt på et spesiet skjema, utarbeidd av- den daværende eder av de driftsøkonomiske undersøkeser under et opphod i Finnmark under seve fisket våren Etter konferanse med fere fiskere og med fiskeriinspektøren i Finnmark, be oppgjørsskjemaet avpasset etter den spesiee dr1ftsform som rår under fisket og etter den oppgjørsmåten som er aminneig anvendt. Skjemaet er-gjengitt nedenfor, det er ikke bitt forandret i de fire år det nå har vært i bruk Innsamingen av oppgavene for 1936 be betraktet som et forsøk, de senere år har nærmest også vært preget av det samme. Nå har en fått visshet for at det går an å få gode oppgaver. Det første året fyte fiskerne skjemaet ut uten vederag. Senere har en betat kr. 5,00 som en påskjønnefse for hvert skjema som var ordentig utfyt. Oppsynsbetjentene har - i de feste år uten vederag - med stor tjenstviighet vært behjepeig med å dee ut skjema ti fiskere som måtte antas å ha de beste forutsetninger for å fye skjemaet ut. \t1en det er ikke fra direktoratets side agt bevisst an på å få med både gode og dårige resutater. En har ment at det først måtte forsøk ti med het tifedig materiainnsaming. Kanskje er det i disse forsøksårene i for iten grad agt an på at de samme båtene ska komme med i undersøkesen fra år ti år, noe som i enkete retninger muigens kan ha svekket materiaets representative verdi. Men noen annen framgangsmåte vie ha vært vanskeig i de første årene. I de tre år var som nevnt med i undersøkesen 87 farkoster i 1936, 116 i 1937 og 81 i farkoster var med i ae år. 14»» bare i 1936 og »»» i 1937» »»» i 1936» 1938.

7 Fiskeridirektøren. Driftsøkonomiske undersøkeser. -5- Oppgjørsskjema for vårtorskefisket i Finnmark Høvedsmannens navn fartøyets hjemstavnskommune.... fartøyets navn og merkenr. ( distriktsmerke) fartøyets type, ader, størrese og byggemateriaer~') Motorens ader, type og størrese Hvem eier fartøyet? Er der mer enn en eier, oppføres navnene på samtige, med angivese av hvor stor part hver eier Anvendes doryer? Hvor mange?.... Hvike redskaper er benyttet under Finnmarkfisket i år? a) Garn i tiden fra... ti... Anta sjøvær..... Hvor mange garn var benyttet i enken? b) Liner ti ~iden fm Ai A'1Jt,(j11,s,jøvær Hvor meget består hee ineutrustningen av? (anta iner i at på båten) c) ] uksa Anta sjøvær d) Andre redskaper (hvike) Anta sjøvær Hvor stor er verdien av den medbrakte og anvendte redskapsutrustning? Garn: kr Liner: kr Juksa: kr.... Andre redskaper (hvike) Kr.... *) Her angis om ]a,ptøyet.er k!ut<ter, ISW)'Ite, no.fcurunici!sbåt.o. s. v. S~ør relsen angis i.fot,engde, hr.edde og d yb:de.!b y.gg.emruteni.a!ier a111g:i's1 :i.grr.a-n, furu eher eik.

8 -6- Hodes bruket av rederen (rederne) eer av mannskapet? i vor meget bruk er anskaffet nytt ti Finnmarkfisket i år?... Kr..... Mannskapets størrese?... Er noen av mannskapet eikarer? Hvor mange? Hvor stor er eikarshyren? Kr.... Brutto fiske. OPPGJØR. kg torsk*... kr » hyse» » annen fisk ». ever»....» rogn» (1gu.aJn<0) » »»..... I at kr..... Særige oppysninger angående fangstinntektene: "' ) Hvis man tivirker fangsten sev, oppføres kg satfisk, _ kippfisk, tørrfisk, tran o. s. v. med den pris og det beøp fisken er utbrakt i. Hvis man også har drevet vinterfiske for Finnmark, og oppgjøret foretas under ett, øn::>kes dette oppyst. Hvis oppgj0ret for vinterfisket er foretatt s ærskit, ønskes dette oppgjør vedagt eer oppført p å særskit skjema.

9 -7- Utgifter kg brenseoje og fyroje kr kg sjnøroje » Annet maskinforbruk » » »» Utbetat for egning krok a kr.... pr...» Utbetat for søying >> Medgått ti: a) Bøtingsanger, forsyn o. a > b) Erstatning for redskapstap » Andre fees utgifter') ».feesutgifter ti kost » Hvike av de ovenfor nevnte utgifter detar båten i? (Lagutgifter som trekkes fra før utbyttet fordees i otter) Lagutgifter i at kr Ti fordeing i otter på båt og mannskap kr.... Ved oppgjøret etter endt fiske be utbyttet etter fratrekk av agutgifter det på otter. På hver ott fat kr Båten tifaer otter, med i at kr ) Angi hviken sort agn som er benyttet og hvor meget av hver sort, såsom fersk sid, frosset sid, odde o. s. v. Angi både mengde og verdi. 2 ) Her oppføres med spesifisert angivese ae andre utgifter som tas med i feesutgiftene som hjeeie, satepass, sat, rogntønner m. v.

10 - 8- Hvike andre feesutgifter kommer ti fratrekk i hver mannsott? o o o o Tisammen andre feesutgifter pr. mannsott kr N ettootten pr. mann etter fratrekk av ae feesutgifter utgjorde kr Er redskaper gått tapt under Finnmarkfisket i år? Hva sags redskaper og hvor meget? ti en verdi av kr Hvor stor de av bruket (i %) ansees utsitt under Finnmarkfisket? % av ti en verdi av kr Har De også drevet Lofotfiske i år?... Med hvike redskaper? Har De benyttet samme bruk under Lofotfisket som under Finnmarkfisket? Hvike andre fiske akter De å drive med Deres fartøy resten av året? Hvad antas å medgå for hver mann i øpet av Finnmarkfisket eer pr. uke spesiee utgifter ti kost utenom feesutgiftene? (tørrmat, brød, margarin o ts. v.) kr Hviken dato begynte De fisket på Finnmark? Hviken dato avsuttet De fisket?..... Anta sjøvær under fisket? Er De viig ti å føre drsregnswp over Deres fiskedrift ti bruk for driftsøkonomiske undersøkeser, mot avtat godtgjørese og i derti anordnet regnskapsbok? 1 ) den (underskrift av høvedsmann eer reder). 1 ) Dette spørsmå be søyfet (Postadresse).

11 Særige oppysninger. -9 -

12 Det har såedes vært stort,frafa bant dem som først kom med i undersøkesen. I de senere år er bare en mindre de av de utdete skjema kommet tibake ti direktoratet i utfyt stand. Noen som hest kontro med oppgavenes riktighet har en ikke vært i stand ti å gjennomføre,.og det er ikke hentet inn tieggsoppgaver i de tifeer en under bearbeidingen fant tvisomme. En har heer vat den framgangsmåten å sjate sike oppgaver ut av undersøkesen. Spesiee utfyingsreger uten om dem som fins i skjemaet er ikke bitt utferdiget. I skjemaet er det ikke spurt om hviket vær vedkommende har fisket fra, enda det må antas å ha en viss betydning for resutatet om det var tatt stasjon i Vest-finnmark eer i Øst-Finpmatk. Dette gjeder scerig for småbåtene, som ikke så ett kan fytte. På enkete punkter ser det ut som skjemaet er bitt misforstått av dem som skue gi oppgavene. Ved en vurdering av resutatet skyder en også å gjøre merksam på at undersøkesene omfatter forhodsvis få farkoster. Særig ved vurderingen av den enkete fiskers nettoutbytte må en dessuten være kar over at denne undersøkesen bare gjeder en de av driftsåret. Arsdriftens samede resutat for aget og for den enkete fisker får vi ikke vite noe om. Tross ae ~;vakheter ved materiaet har en imidertid ment at det kan være av.ats iig verdi, når.det ikke tas for mer enn det er. Beregningen i tabe :t over representasjonens styrke skue forøvrig med a ønskeig tydeighet vise at materiaets ringe omfang setter stenge for vidtrekkende sutninger. Farkostene er etter bruksart og størrese det inn i føgende 4 grupper: Anta farkoster) Gruppe I. Store sjødragere (engde 41 fot og over) o o o o. o Gruppe II. Små sjødragere (engde 40 fot og under) o o o or o o o Gruppe I. Båter uten motor Gruppe IV. Doryskøyter o o I at ) Her er angitt det anta som igger ti grunn for hovedtabeen (tabe 5~ s. 24). For andre beregninger har en ti des måttet nøye seg med et avere anta.

13 -11- Denne inndeing av båtene svarer så noenunde ti de typer som er mest anvendt og som ae er sterkt representert under fisket.!v1an sakner imidertid en utførig statistikk over hee det båtmaterie som tar de i finnmarkfisket. Derfor er det vanskeig å få en mere detajert beregning av undersøkesesmateriaets representative karakter enn det som er gjengitt i tabe. Vi kan ikke med sikkerhet si om typene på hee vårfisket forekommer i samme innbyrdes forhod som det hvori de fins i nærværende materiae. Fere ting tyder på at så ikke er tifee. I tabe er gitt en oversikt over anta fartøyer, anta mann og det samede fangstresutat for ae detakerne under fisket og for de detakere som er kommet med i undersøkesen. Av forhodstaene får en et bide av representasjonens styrke. Materiaet omfatt~r 2,0 /o av ae detakende fartøyer i 1936, 2, 9 /o i 1937 og 2,6 /o i 1938, atså ae år en meget iten de av hee fåten. Av det samede anta mann -(detakende fiskere) representerer materiaet en itt større ande, nemig 2,9 /o i 1936, 3,6 /o i 1937 og 3,3 /o i 1938, hviket skue tyde på at gjennomsnittsstørresen på fartøyene i undersøkesen igger itt høyere enn hva den var for hee fåten. I samme retning kan en tyde de forhodsvis meget høye representasjonsprosenter for hee fangstens mengde og verdi. Tabe. Representasjonen. Ta for hee detakesen p å vårfisket.') Ta for materiaet i denne undersøkesen. Ar Forhodsta ( Represen tas j ansprosenter). Fangst- Anta Anta mengde Fangstverdi fartøyer mann råfisk i at av torsk 1000 kg kr Materiaet i prosent av hee detakesen ) Hvert år etter Fykesmannens beretning. Taene er itt avere enn de som står i»norges fiskerier«.

14 - 12-5TgB&, QQ QOBXSK0YT&B QY!ft"FHE 'i' 48 f?t D' SMÅ SJ!i.DBAGE:RE: :nennre ar ce ;,a my m Mn;a un;n Mprga f igur J. Båttyper som svarer ti gjennomsnittsstørresen i de grupper en har anvendt i undersøkesen. Innen hver gruppe varierer størresen meom forhods vis vide grenser. Det fins såedes større motorfarkoster enn de største som er tegnet her og atskiig mindre enn de minste. Av småbåter nyttes to forskjeige typer. Begge er utstyrt med årer og sneisei, råsei brukes ikke enger.

15 -13- Ti støtte for den antakese at materiaet har med forhodsvis fere av de store båter enn det som svarer ti det vanige på vårfisket taer føgende ta for brutto fangst pr. mann: Kr. K r. K r. Etter oppsynsberetningene for hee fisket E tter nærværende materiae _ Prisene. Staten hadde fastsatt minstepris på torsk i ae de år undersøkesene omfatter. Noen særige avvikeser finner en ikke på dette punkt: Øre Øre Øre Statens minstepris for. ve behandet, bøgget og søyd torsk Gjennomsnittspris for a råfisk av torsk i materiaet... ' Angitt i <<Fiskets Gang>> som vanig pris ' Den skinad i bruttofangst pr. mann som en finner i utregningen ovenfor kan såedes neppe skydes prisen på råfisk av torsk. Den kan imidertid ha sin årsak i uik pris på biprodukter eer - hviket er det mest sannsynige - skinad i det gjennomsnittige oppfiskede kvantum på hee fåten og på de farkoster.som er med i undersøkesen. V årtorskefisket siden Før en går.over ti en mere inngående behanding av det foreiggende materiae ska en ganske kort omtae en rekke totata for dette spesiee sesongfiske. Det samede. verdiutbytte har i de senere år 1igget på meom 3 og 7.miioner kroner med et gjennomsnitt på 5,3 miioner kroner for årene I forhod ti hee andets kystfiske utgjorde vårfiskets verdiutbytte i samme tidsrom meom 5 og 9 pst. og gjennomsnittig 6,4 pst. Taet på detakende fiskere under vårfisket har vært sterkt varierende, men siden 1934 jevnt synkende, fra

16 mann ti mann i Taet for fangstverdien pr. mann har ikke noe jevnt synkende forøp. Tvert imot viser det seg oj hver mann gjennomsnittig fisket for et større beøp i 1938 enn han. adde g jort noen år tidigere i 1930-årene. Taet for detakende farkost er har vært synkende het siden Når resutat av vårfisket i»fiskets Oang«s arsoversikter betegnes som»utmerket << i 1936,»middes«i 1937 og»dårig«i. 1938, er det nærmest mengdeutbyttet en har hatt for øye. Værtihøve har også vært forskjeige og ikeens den måte fisket har artet seg på i de forskjeige strøk av Finnmark. Sike uikheter kommer ikke atid fram i gjennomsnittene. Men det er het på det rene at unntatt året 1936 har det vært meget vanskeig for småbåtene å kare seg, da fisken sto angt øst og angt ute fra and. Konsuent Eggvin forkarer dette med de store mengder varmt atanterhavsvann som be ført under Finnmarkskysten i årene etter 1936, hvorved grenseområdet meom denne vanntype og det kadere vann østfra kom ti å forskyves utover og østover. 1 ) Fart øyenes heimstad. Oppstiingen nedenfor viser i hvike distrikter de forskjeige båtstørreser som er med i denne statistikken hører heime. For hee den fåten som detar, har en dessverre ikke oppg.aver over størrese og bruksart etter heimstad. Men den fordeing på bruksart, båtstørrese og distrikt som denne tabe gir uttrykk for, stemmer med de inntrykk en får ved å studere finnmarksfisket på stedet og med de oppysninger som i 1936 be innhentet fra okakjente fok i de forskjeige fiskevær. De typiske trekk i denne henseende er at de fiskere som hører heime i Finnmark vesentig driver med små sjødragere, som nok kan være ve anvendeige under vårfisket i tåig vær, men som sikkert mange steder er for små ti å kunne drive et ønnsomt fiske med om høsten og vinteren. Fiskerne fra Troms har gjennomgående større fartøyer, og en de av dem har ike ti det siste drevet med fangstbåter (do ryer). Eers har denne. driftsmåten vært i sterk tibakegang i 1930-årene. Mesteparten av dem som driver fiske med robåt, hører heime i Finnmark, og fisker fra sin heimstad. Men det er fremdees utenom disse en he de tireisende robåtfiskere på vårfisket i Finnmark. De kommer fra steder i Troms fyke, som ti eksempe Skjervøy, Lyngen og enger sør fra. Som oftest har ikke disse tireisende båter med seg, men eier båt i fiskeværene i Finnmark. 1 ) 1 ens Eggvin:»Oceanografisk beretning«særig side 106 i»årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1938 nr. 2«.

17 -15- Fyke Store sjødr. Små sjødr. Dory- Båter u. I at (41 fot og over) ( 40 fot og under) skøyter motor j j 37 j F innmark T roms O Nordand Sør-Trøndeag ,-=- - Møre og Romsda Om driftsmåten i finnmarkfisket. Før en går inn på de resutater undersøkesen viser, ska en kort nevne noen spesiee trekk ved driftsmåten under dette fiske. Noe av det som faer mest i øynene ved sammenikning med andre CJ V våre sesongfiskerier er den stadige veksing som finner sted meom forskjeige redskapsarter. En ser såedes ofte at samme fartøy nytter både garn, iner og juksa ettersom det passer, i samme sesong. For å få brakt på det rene betydningen av denne redskapsskiftingen be det i oppgjørskjemaet spurt om hvor enge og på hviken tid de uike redskap var anvendt. Det vie også hatt stor betydning å få oppyst hv?r stor de av fangsten som faer på hver redskapsart. Dette er det imidertid ikke spurt om, ea bare de ferreste fiskere 'ie kunne gi sike oppgaver. De feste skjemaer som er kommet inn, innehoder oppysninger om hviken tid det er drevet med garn, iner og juksa og hvor mange»sjøvær«1 ) som fat på hver av disse redskapsarter. Tabe 2 viser hvoredes farkostenes samede anta sjøvær prosentvis fordete seg på de forskjeige redskapsarter og ikeens hvor mange virkedager som g jennomsnittig fat på hvert sjøvær av hver redskapsart. Når en ser ae grupper under ett, viser det seg, som en kunne 1 ) Sjøvær har forskjeig mening på forskjeige strøk av kysten. Ordet >>Sjøvær«betyr såedes noe armet under finnmarkfisket enn under ofotfisket. I L ofo1 en, hvo.r f isiket farregår i nærhete'n.a:v a nd, er f~skenne a'd rri mer enru en da.g ute om gangen. Fangsten bir brakt i and den samme dag den er fisket. Under ofotfisket faer derfor anta sjøvær sammen med antaet effektive fiskedager eer arbeidsdager under fisket. Det forhoder seg som rege noe anneredes under finnmarkfisket, hvor fiskerne ofte igger ute på fetet et par dager eer mer i trekk, før de går ti ands med fangsten. Dette gjeder spesiet inefisket når dette foregår på bankene enger ti havs. Av denne grunn har det også vært uråd å få oppgitt anta effektive arbeidsdager.. ~ - ~<t- -

18 Tabe 2. Hvor mye hver redskapsart var nyttet Disse farkosters Prosentvis fordete Anta samede anta sjøværene seg på År.far- sjøvær (t urer) redskapsartene sik koster Garn Liner Juksa Anta : o/o 0 /o o/o o; o Gruppe I. Store sjødragere (41 fot og over) Gruppe II. Små sjødragere (40 fot og under) Gruppe III. Båter uten motor Gruppe IV. Doryskøyter Ae med fu stendige oppgaver Anta virkedager pr. sjøvær Garn Liner Juksa I at S f- 01

19 -17- vente, at inesjøværene tok engst tid og at den engste tid pr. sjøvær fat på de største farkoster, sjødragerne over 40 fot og doryskøytene. Det er nemig disse fartøytypene som kan drive engst ti havs. Når tabeen synes å tyde på at sjøværene er bitt eng~r for hvert år, kan en bare ta dette som en bekreftese på at fisken har stått enger fra and. Småbåtene har ikke hatt evne ti å komme enger ut. Deres sjøvær er ikke bitt enger. Tabeen viser videre at i 1936 fat 25,5 prosent av det samede anta sjøvær på garn, 52,2 på iner og 22,3 på juksa. I 1937 og 1938 fat nær 60 prosent på iner, på bekostning av juksadriften, mens garndriften hadde forhodsvis samme betydning som tidigere. Taene i beretningene, som omfatter hee fåten, gir også tydeig uttrykk for at en mer og mer er gått over ti å drive uteukkende med ine. Garnfisket foregikk i 1936 fra sutten av mars og begynnesen av apri ti sutten av apri. Deretter kom en periode med juksa ti først i mai og så inefiske ti sesongens sutt i begynnesen eer midten av juni. I de senere år synes det å ha vært tibakegang i den tiden en anvendte garn og juksa, ti forde for inedriften. Dette har sin naturige årsak i den ting at driften de to siste år foregikk angt fra and - ofte som et rent bankfiske - hviket ga dårige vikår, særig for juksadriften, des også for garndriften. Liner var jo ae år det mest anvendte redskap, sev om betydningen har økt i de senere år. I føge tabe 3 hadde 79 av 87 farkoster i 1936 fiyttet iner. Av disse brukte 14 farkoster uteukkende iner, 42 iner sammen med juksa og 15 iner sammen med juksa og garn, 8 brukte iner sammen med garn. Tabe 3 viser videre hvoredes denne fordeing faer innen de enkete fartøygrupper og bekrefter at iner i ae år og for ae grupper var grunnstammen i redskapsutstyret. Redskapsmengden. De oppgavene som i materiaet fins over redskapsmengden er devis mangefue. De er mest fustendige med hensyn ti ineutrustningens størrese. For garn og juksa er oppgavene ikke så gode. Vi innskren.ker oss derf.or ti å gjengi taene for anta kr.ok (anger) ved inefisket. De store sjødragere (gruppe ) hadde en ineutrustning som i 1936 varierte fra anger ti , og gjennomsnittig utgjorde Sjødragerne på 40 fot og derunder hadde en ineutrustning som varierte fra anger ti , gjennomsnittig Doryskøytene har fra ti anger, gjennomsnittig , og de åpne båter uten motor har fra ti anger.

20 ~ ~ -- Gruppe I. Store sjødragere (41 fot og over) Gruppe II. Små sj ødragere ( 4 O fot og under) Grupe III. Båter uten m otor Gruppe IV. Doryskøyter Tabe 3. Farkostene gruppert etter arten av redskapsutrustning. Hvor mange som brukte de forskjeige sags red- 1 Anta skap aene eer ved siden År [ far- av andre redskap koster Garn Fordeing etter forskjeige redskapkombinasjoner Liner Juksa Bare Liner og Li~er, Garn og Gam og Bare 1U "Sa iner juksa Bare ojg garn iner juksa 1 garn juksa O = O 15 O O O f--"' (X) A e S ! ~ ~ -~

21 Liknende store variasjoner båtene imeom finner en også de føgende år. Gjennomsnittstaene var disse: L Store sj ødragere I I. Små sjødragere ' III. Småbåter..... o IV. Doryskøyter o o o. o o Den sterke stigning i det g jennomsnittige anta anger på de store sjødragere fra ca i 1936 og 1937 ti ca i 1938 kommer av at nesten ae (24 av i at 25 fartøyer) i 1938 uteukkende fisket med ine. Ti dette kommer at hver enket ineutrustning sannsynigvis bir større når inefisket drives på havbankene enn når eet drives inne ved and. Hva sags fisk som fanges pe vdrfis!?et. Torsk utgjør hovedmengden, men andre sorter som hyse, kveit:~ og steinbit utgjør en ikke uvesentig de av fangsten. Prisen på disse produkter kan nok i enkete år ha mye å si for det økonomiske resutat av driften. For,de farkoster som har evert spesifiserte oppgaver vedrørende fangsten, er der gjort en sammenstiing i tabe 4, som viser hvoredes fordeingen etter de forskjeige fiskesag er innenfor hver gruppe og for ae farkoster under ett. Nær på tre fjerdedeer av fangstens verdi fat hvert år på råfisk av torsk, 6-13 pst. på hyse, ca. 5 pst. på annen fisk og meom S og 12 pst. på ever. Prosenttaene bir ikke fut så konstante om en går ti de enkete grupper. De største sjødragere fikk såedes i 1936 nesten tiendeparten av sin fangstverdi fra annen fisk enn torsk og hyse, mens de i 1938 bare fikk 2,6 pst. Nen i ae høve hoder andeen for råfisk av torsk seg temmeig konstant og på et høyt nivå. Det er da kart at fangstmengden av torsk og den pris som oppnåes for torsken vi kunne bi avgjørende for ønnsomheten ved fisket, når torskeprisen beveger seg uavhengig av prisen på biprodukter. (Hyse og annen. fisk, samt ever og guano har en regnet som»biprodukter«). Råfiskprisen har så noenunde fugt den fastsatte minstepns for torsk og stiger for hee materiaet sett under ett fra 9,6 øre pr. kg i 1936 ti 11,O øre i 1937 og 12, øre i 1938.

22 År 20- Tabe 4. Fangstens sammensetning og Anta far- koster Herav - Samet brutto Torsk Biprofangst dukter Øre i at Kr. Kr. Kg pr. kg Kr. Gruppe I. i Store sjødragere J (41 fot og over) Gruppe II. Små sjødragere (40 fot og under) Guppe III. Båter uten motor Gruppe I V. Doryskøyter Ae med fu st endige oppgaver 'i OppgjørsJJzrUen. Spørreskjemaet be som nevnt agt nær opp ti den måte fiskerne vanigvis gjør opp sine regnskap på når fisket er sutt. D.et er også av den grunn at en har funnet det ønskeig å se de viktigste resutater i gjennomsnitt pr. farkost. Gangen i utbytteberegningen fra bruttofangstens verdi ti nrttoottens størrese har en også søkt å framheve i seve tabeen som gjengir hovedresutatene (tabe 5). En ska derfor ikke drøfte oppgjørsmåten i detaj, men bare gi enkete støttepunkter for esing av tabeen. Lagutgiftene som båten tar de i - eer det som på en rekke andre fiskerier kaes»feesutgifter«- innehoder i de aer feste tifee føgende omkostningsarter:. Brense-, fyr- og smøreoje og annet maskinforbruk som direkte må ti for å muiggjøre drift. Utgifter ved maskin eer skrog som ikke direkte angår dette spesiee fiske, er ikke med.

23 - 21- gjennomsnittpriser i båtgruppene. Spesifikasjon av biprodukter Prosentfordeing av verdiutbytte Hyse Annen Lever Torsk Hyse Annen Lever I at Ø fisk f:;~ Kr. Kg pr.r~g Kr.. Kr. 0 /o Of o 0 /o 0 /o o Utgifter ti bøting av garn og tap av redskap, samt forsyn, anger og tråd ti iner og juksa. 3. Utgifter ti agn og vederag ti særskite egnere, som rege etter akkordsatser pr. egnet krok. 4. Utgifter ti spesiee søyere. 5. Kokag, kokmat og kokkehyre samt ku, ved og beysning ombord og i rorbua. Det beøp som framkommer etter at»feesutgiftene«er trukket fra, bir det meom båten og mannskap med redskap med ett på forhånd avtat anta otter på hver av de to grupper. Av forskjeige g runner finner en ikke å kunne regne båtens part som en omkostning under fisket. Sjø om det fra den båtsparten som er satt opp i tabe 5 går en rekke utgifter, som en ikke har kunnet få oppgitt, må en ga ut fra at det ofte bir tibake en farkostnetto som tifaer eierne. Eierne er som oftest de detakende fiskere sjø.

24 -22 - Der er ingen faste reger om hvordan oppgjøret ska foregå. Oppgjørsmåten er bare sedvanemessig bestemt. Derfor ser en at ae de cmkostningsarter som for de festes vedkommende forekommer under»feesutgifter«også kan forekomme på et senere trinn i beregningen. Det er sjeden at motorutgiftene skifter pass, men redskapsutgifter forekommer rett ofte bant utgifter som bare mannskapet (som ae har redskap) tar de i. De utgifter som bare mannskapet tar de i, vi vi her kae»d e spesiee agutgifter«. De vesentige og mest aminneige poster under spesiee -agutgifter er redskapsutgifter og kokag. Ved oppdeingen av mannskapsparten før de spesiee agutgifter trekkes fra framkommer den såkate bruttoott, ved oppdeing etter fratrekk framkommer den faktisk utbetate og senere den beregnede n ~ ttoott. Da innhodet av begrepene agutgifter og feesutgifter vekser fartøyene imeom, er det tabeenes gjennomsnittige nettootter - de faktisk utbetate eer de beregnede - som egner seg best for sammenikninger gruppene i meom. \.v den faktisk utbebte nettoott må hver mann betae sine.spesie e omkostninger. Disse består først og fremst i eet han har bekostet av nye redskap før fisket. Dernest hans utgifter ti»tørrmat«(brød, m ~ : r garin og iknende). 1 ) Etter fratrekk av disse utgifter framkommer hver manns beregnede netto ott. 2 ) I tabeen er også utg-iftene ti tørrmat regnet om ti gjennomsnitt pr. farkost og.satt opp som en omkostning, en framgangsmåte som sjøsagt kan diskuteres. 1 ) A den stund hee redskapsanskaffesen regnes for en utgiftspost og redskapene derfor bir amortisert med det samme, finner en ikke å kunne reg ne rente av den kapita som er nedagt i redskap. 2 ) Det te beøp kan ~ kke s.ammeruiknes med.arbeidsønnen i.a.rudre Y'rker. En sik sarmmenhknirug må.skje før ut gift.ene ti. kosthod under,fisket er trukket fra. Men en må da ha i minne at famiieforsørgerne har 2 hushodninger i den tiden fi sket foregår, en heime og en ute.

25 Fangstresutatet og ottene. tabe 5 er resutatet for de 3 år stit jamsides for hver båtgruppe særskit Det viser seg da at den beregnede nettooti for ae grupper er høyest,i 1936 og avest i 1937, men det.er bare for de små sjødragere at 1936 skite seg særjig ut med en mye høyere ott enn de senere år. Nettootten i denne gruppen var 240 kroner for hee sesongen 1936 mot 95 kroner ;i 1937 og 116 kroner 'i For det første års vedkommende m erker de små sjødragerne seg ut også i en sammenikning gruppene i meom. Den nevnte gjennomsnittige nettoott pa 240 kroner var nesten dobbet så stor som otten på de store sjødragere, og mer enn det dobbete av. otten på ~mitbåtene.og doryskøytene. 1\en regner en ut den gj.ennomsnittige ukeoit, får en jevnet ut mye av den store skinad meom de små sjødragere og gruppene av store båter. Det V1iser seg nem!jg at de små sjødr.agerne.og robåtene har hatt enger sesong enn de store. Denne omstendighet sammen med de ujevne værtihøve må også antas å være grunnen ti at ukeotten på de små sjødragere i årene etter 1936 ikke var mer.enn omtrent havparten av ukeotten på de store sjødragere og ipå doryskøytene. Men en 1må sjøsagt være kar over at de gjennomsnittige nettootter som er regnet ut, skjuer store uikheter - meom de enkete farkoster. En har derfor nedenfor fordet farkostene i grupper etter størresen på den beregnede nettoott Anta farkoster Gruppe Gruppe Gruppe Lottens størrese I. II. III. IV. Ae I. IL III. IV. Ae I. II. III. Ae Underskudd... 3 o o O O o 2 7 o o o o 7 o o o 5 o 3 4 o 5 Over o O o o 6 I at

26 Tabe 5. Hovedresutater. Absoutte ta, Gruppe I Store sjødragere (41 fot og over) Anta farkoster Anta mann i at Herav med rett ti ott Lotttakere pr. farkost..... ~ Fangsten: Anta kg råfisk av torsk kg 6. Fangstverdi for råfisk av torsk... kr. 7. Fangstverdi, for biprodukter Samet fangstverdi , , , Utbytteberegning i gjennomsnitt pr. farkost: 9. E?'utto fangst kr ;- Lagutgifter som båten tar de i (feesutg.). 11. Ti fordeing på båt og på mannskap med redskap (9 + 10) Herav på: 12. Båt Mannskap med redskap ;- Lagutgifter som bare mannskapet tar de i 15. Lagets utbetaing ti mannskapet (13-;- 14) Av dette beøp regnes medgått i utgifter som hver mann sørger for særskit..., Beregnet mannskapsnetto (15 -;-16) i Lottberegning i gjennomsnitt pr. mann: 18. Bruttoott (13 : 4) kr. 19. Lagutgifter som bare mannskapet tar de i (14 : 4) >> 20. Faktisk utbetat nettoott (15 : 4) Hver manns særskite utgifter (16 ': 4) Beregnet netto ott pr. mann (17 : 4) Beregnet nettoott pr. uke pr. mann Omkostninger i gjennomsnitt pr. farkost: 24. Omkostninger i at (O ) eer sum {25-32) kr. Omk. ekshusive kokag og tørrmat, sum (25-30) Spesifikasjon etter omkostningenes art: 25. Brense- og fyroje Smøreoje og annet maskinforbruk Agn og egning Redskapstap og vedikehod under fisket Nye redskap anskaffet før fisket Diverse utgifter (ikke proviant) Kokag (fees proviant, brense o. 1.) ~ 32. Tørrmat

27 utbytteberegning og omkostningsspesifikasjon. Gruppe I Små sj ødragere (40 fot og under) Gruppe I Båter uten motor Gruppe IV Dory skøyter ' 135 3,65 3,31 3,69 2,44 2,33 2,21 9,74 9, '

28 ~~ :_ Gjennomsnittet for bruttofangstens verdi viser en bemerkesesverdig konstans fra.år ti år innen de enkete båtgrupper. Nivået for e~ s~å sjødragernes bruttofangst igger på -omkring 2-3 tusen kroner pr. farkost, for de store på omkring 4-5 tusen.kroner, atså nesten det dobbete. Ser en nøyere på taene for de enkete farkosters bruttofangster viser det seg hvert enket år ganske store forskjeer i hver gruppe: Anta farkoster med bruttofangst på: Kr. Kr. Kr. Kr Ae og over Store sjødragere... (I) Små sjødragere... (I) Småbåter..... (I) 9 o o o 9 Doryskøyter... (IV) ~----A_n_ta fa_r_k_o_st_e_r _ia_t_.;--_2_8_; 3_o_ Store sjødragere..... (I) 2 O O Små sjødragere (I) Småbåter (III) 21 o o Doryskøyter (IV) 5 6 -~~ Anta farkoster iat Store sjødragere..... (I) 1938 Små sjødragere (I) Småbåter (I) , o --~ ~~--~ Anta farkoster iat 39 21, ::--: :--87 O 4 o 7 o 3 1 1_4 _, o ~ ~--~ hadde i gruppe I 6 farkoster, eer omtrent tredjeparten av ae farkostene, bruttofangster på opp ti kroner. 8 farkoster eig av ae) hocce bruttofangstef på meom 4 Og 6 tusen kroner Og 5 hadde bruttofangster på over 6 tusen kroner. Denne forhodsvise fordeing gjentok seg noenunde på samme måten i de senere år. I denne fordeingstabeen ser en videre at den overveiende det av farkos~en e i gruppe I I hadde bruttofangster på mindre enn kroner og at det ikke noe år var mer. enn en farkost i denne gruppen som hadde bruttofangst på over kroner. På småbåtene uten motor forekom ikke noe år fangster større enn kroner. Fangstverdien på de c-ier feste småbåtene å under ett tusen kroner. Men sev om bruttofangsten er størst i gruppene av-store båter, finner en ofte en mer enn tisvarende økning i omkostningsnivået. Det

29 Tabe 6. Hovedresutater. Forhodsta: Utbytteberegning og omkostningsspesifikasjoni prosent av brutto fangst Gruppe I. Gr u p p e IL Gruppe I. Gruppe IV. Store sjødragere Små sjødragere Båter ute:p. motor Doryskøyter (41 fot og over) (40 fot og under) Anta farkoster H o; J 0 /o 0 /o o; o 0 /o o; o 6 /o 0 / % o /o o; o o a. Brutto fangst ' b. Lagutgifter c. Ti fordeing på båt og mannskap (a+ b) Herav på: d. Båt o e. Mannskap med redskap o 40.1 f. Mannskapsutgifter g. Mannskapsnetto (e+f) h. Sam. omk. (b t f) eer sum (i ti p) ' i o 67.8 Omk. ekskusive kokag og tønmat _ ' fi 56.7 Spesifikasjon etter omkost- ningenes art: i. Brense- og fyroje j. Smøreoje og annet maskinforbruk i k. Agn og egning Redskapstap og vedikehod under fisket m. Nye redskap anskaffet før fisket n. Diverse fees utgifter :Z ~ -~-- _ _0 :_?_1_~.. 2_..!~ o. I\okag (fees proviant, brense o..) 5 ~ ~ ~ : p. T ørrmat N...

30 - 28- er grunnen ti at nivået for mannsottens størrese ikke er bitt høyere i gruppene av store farkoster. I tiknytning ti tabe 5 viser tabe 6 utbytteberegning og omkostningsspesifikasjon i forhod ti bruttofangstens verdi, som er satt ik 100. De samede omkostninger beøp seg ti meom 50 og 70 prosent av bruttofangsten, men da er ae utgifter regnet med som»omkostninger«, også utgifter ti kokmat og tørrmat i sesongens øp. Som en skue vente var omkostningsprosenten av.est i 1936 med 67, pst. 'for de store sjødragere, 53,8 pst. for de små, 56,2 pst. for robåtene og 60,0 pst. for doryskøytene. Av bruttofangsten gikk nær på 10 pst. med ti oje og annet maskinforbruk, itt mer enn 10 pst. på de store, itt mindre enn 10 pst. på de små: motorfark.ostene. Ti agn og egning m.1edgikk me.om 20 og 30 prosent av fangstverdien på mototfarkostene,_ men forhodsvis atskiig mindre på båtene uten motor. Utg~ttene ti vict~j{ehod og : nyanskafte~er av redskap tok meom 15 og 22 prosent. Inte ~essant er det også å: se hvor mye det medgikk ti mat under seve fisket. På motor.farkostene be tiendeparten av fangstverdien bokstaveig tat»spist opp«under seve fisket, på småbåtene prosentvis mye mere. Tabe 7. Hovedresutater i gjennomsnitt for ae år. (1936, 1937 o~ 1938}. Gruppe I. Gruppe U. Gruppe I. Gruppe :i:v. Kr. 0 /o Kr. o; o Kr. 0 /o Kr. 0 /o Brutt o fangst Båtens part Omkostninger (herunder kost m. v.) Netto p å mannskap (beregnet).. : Mannsott en (beregnet)... ' Omkostningene spesifisert Brense og smøreoj e Agn og egning R edskapsutgifter Andre utgifter (herunder kost m. v ) I tabe 7 er regnet ut e't enket (uveidd) gjennomsnitt for hovedresutatene, sik at en får se ae år under ett. Taene i denne tabeen er også framstit grafisk i figur 2.

31 -29- Måestokk ooo kr Vedikeh. og tap av recsk. UTBYTTE OG OMKOSTNINGER I KRO.MER PR. FARKOST (Hee ~øyen utgjør den sam~de bruttofangst) 310 <'.. 1 Ar;n og egn in~ Oje Store sjø~ dragere.doryskøyter Små sjødragere Småbåter Måestokk F O R H o L D S T A L L (Bruttofangst c oo) ~o o "' r r , So % 7o 1-6o 'f. Zo ~ o% 6 Manns otter 6 6 t r r BHotter ~ ~, 4 4- ~,.:,_-- :0 ----~ r--...,,,.; J Vedkeh. Kost m, v. ---r--t------_;.,..j --._5 _, ~ og tap av 3 ~ , redsk ~ : ~ r--, o ' ~,, ~ 2 Agnog 2 2 '...,, ~ egning, _ V) r ~ ',r--- t 01 j e ::'_ Store Dory Små Små sjødragere ~knter sjød'aget-båtet- t igur 2. Hovedresutatene i gjennomsnitt for ae år (1936, 1937 og 1938). Søyene for hver gruppe betyr den samede bruttofangst, øverst i kroner, nederst i prosent. Fetene ( ) innehoder de viktigste rene driftsomkostninger, (4) vesentig utgifter i anedning seve opphodet, (5) båtens part og (6) den beregn~de rene mannskapspart. 3 3

32 Den store konstans en finner i omkostningsprosentenes størrese, både samet og for de enkete poster under omkostningsspesifikasjonen fører nødvendigvis inn på føgende refeksjoner: De største motorfarkostene representerer teknisk sett den mest intense drift. De har de største bruttofangster, de engste sjøvær og er antakeig også minst hindret av vind og vær. Nå ser en imidertid av tabeene at stordrivernes omkostninger suker en desto større de av fangsten. Seve omkostningsprosenten igger ti og med i gjennomsnitt for ae år en smue høyere enn på robåtene og på de minste sjødragerne med motor. Kan en på dette grunnag sutte at de store fartøyene er mindre hensiktsmessige?.-. To forhod hindrer en fra å trekke sike sutninger på grunnag av dette materiae, sjø om det eers hadde vært stort nok. For det første er en nødt ti å se spørsmået over et eng-re tidsrom. Aerede hå er det visse ting. som. tyder på at de store farkostene er bedre egnet ti å skaffe sitt mannskap et jevnere utkomme: fra år ti år. Dernest må en vurdere resutatet for de forskjeige fartøytyper også i resten av årets drift. Sike vurderinger har en ennå ikke materiae nok ti å foreta, men årsregnskap som direktoratet hoder på å same inn fra et større anta fartøyer, skue i sin tid kunne gi gode hodepunkter. Tabe 8 viser hvoredes taene for fangstverdien og de forskjeige omkostningsarter stier seg når de regnes ut pr. mann, pr. sjøvær og pr. sjøværsverk. 1 ) Ae disse forhodsta kan hver på sin.måte ette sammenikningen fra år. ti år meom gruppene. Hver manns gjennomsnittige bruttofangst be antydet på s. 13, hvor sammenikning be foretatt med taene for hee vårfisket etter Fykesmannens beretning. I tabe 8 ser en hvoredes disse taene stier seg for hver båtgruppe når en regner et gjennomsnitt pr. aktiv fisker. Etter fratrekk av ae omkostninger (medregnet utgifter ti kost) kommer en fram ti de samme beregnede mannsotter som i tabe 5 (s. 24). På grunnag av tabe 2, som omfatter den vesentige de av hee materiaet, har en beregnet hee materiaets samede anta sjøvær og sjøværsverk. Disse beregnede ta er nyttet i tabe 8 for utregning av gjennomsnittsta pr. sjøvær og pr. sjøværsverk. GjennomsnittLig g1ikk -det for de store sjødragerne i hvert sjøvær med i samede omkostninger kr. 153 i 1936 mot kr i 937 og kr. 304 i For hver gang disse fartøyene dro på sjøen brukte de nemig oje for henhodsvis 26, 47 og 54 kroner, agn for 45, 99 og ) En har nevnt at sjøværet regnes fra det tidspunkt da båten forater and ti den er inne igjen med fangst. Nå vi imidertid det tekniske utbytte av hvert sjøvær avhenge av dets varighet og dessuten av hvor mange mann som var med. Med sjøværsverk menes en manns arbeidsyting pr. tur (pr. sjøvær).

33 Tabe 8. Brutto fangst, omkostninger og nettoutbytte regnet pr. mann, pr. sjøvær og pr. sjøværsverk ~~--~ Kr. Kr. Brutto fangst Gjennomsnitt pr. mann Gjennomsnitt pr. sjøvær Gjennomsnitt pr. sjøværsverk ~ Gruppe Gruppe Gruppe L I. I. IV. I. IL it. IV.. I. IL -~~- I-. -~-rv Kr Kr Kr. Kr Kr Er Kr Kr Kr Kr Oje m. v S Red ska ps u tgift~r (.;J 1--' Agn og egning ? ' Andre omkostninger , ') Omkostninger i at : Båtens part Mannskapsnetto

34 kroner og redskaper for 51, 63 og 71 kroner. I andre omkostninger gikk det med kroner hvert år. Sjøværene er såedes i ae henseender bitt dyrere, hviket en finner den mest naturige forkaring på i den omstendighet at de er bitt av engre varighet. Samme tendens med samme årsak finner en for fangstutbytte pr. sjøvær. Det stiger fra år ti år, enda beøpet for sesongens samede fangst nesten var uforandret. Stigende omkostninger pr. sjøvær, men ikke ike sterkt stigende,,hadde også de små sjødragerne. Men i denne gruppen hodt sjøværenes fangstverdi seg konstant. Doryskøytene å, hva taenes størresesorden å.ngår, meom de to sjødragergruppene. For småbåtene er det ingen kar tendens. Gjennomsnittstaene for hvert sjøværsverk viser at de høye ta for stor-sjødragerne ikke het ut kan forkares med det at de har større besetning. 'På de store sjødragerne var hver manns samede orrikost ~ ninger pr. tur i årene 1936, 1937 og 1938 henhodsvis 23, 3.7 og 44 kroner. På de små sjødragere var taene 13, 14 og 15 kroner og på småbåtene uten motor 7, 5 og 5 kroner. Trekkes de samede omkostninger fra hvert sjøværsverks samede bruttofangst, bir sjøværets nettoutbytte pr. mann omtrent det samme for ae grupper av båter med motor i 1936, i 1937 var sjøværsnettoen dobbet så stor på små-sjødragerne som på robåtene (6 kr. mot 3 kr.) og dobbet så stor for de store som for de små sjødragerne med motor (13 kr. mot 6 kr.). I 1938 'ar forskjeen meom de to motor-sjødragergruppene ennå større. Nær mere om de enkete omkostning sarier. I tabe 9 har en regnet de forskjeige omkostninger i forhod ti hverandre, for å.se deres innbyrdes størresesforhod. De gjeder omkostningene i videste forstand, atså etter at utgiftene i anedning seve opphodet er regnet med som omkostning. En får i tabeu 9 - bare på en annen måte - bekreftet at utgiftene ti agn og ti redskapenes vedikehod er sterkt.dominerende. Agnutgiftene utgjør såedes.i årene 1936, 1937 og 1938 for gruppe I henhods.v;is 28,8, 39,4 og 46,3 pr.osent av de samede omkostninger, for gruppe 11, 36,9, 43,2 -og 42,0 prosent og.for småbåtene 23,3, 20,7 0g 8,7 prosent. Det kunne ha sin interesse å se beøpene for de agnutgiftene som et ført OPP i tabe 8, ikke bare 1i fovhod ti det samede anta sjøvær og sjøværsverk, men også i forhod ti anta spesiee sjøværsv.erk med iner. Sik beregning har en imidertid bare kunnet foreta.for et mindre anta farkoster. Taene bir derfor ikke gjengitt,

35 Tabe 9. De forskjeige utgiftsposter i forhod ti hverandre Gruppe I Gruppe II Gruppe III % % % % % % % % % Samede utgifter (Driftsomk. + mat). ~ Brense- og fyroje Smøreoje og annet m askinforbruk Agn og egning : Redsk. tap og vedikeh. under fisket Nye redsk. anskaffet før fisket Kokag (fe1es proviant, brense o..) Tørrmat o 34.4 Diverse utgifter Gruppe IV % % : (.;.) (.;.)

36 -34- men det ska nevnes at en fremdees får en v.iss tendens ti stigende agnutgjfter pr. sjøvær og pr. sjøværsvetk, men hare for de store sjø1- drag~ere, og i svakere grad enn tabe 8_ viser. De sterkt økende agnutgifter etter tabe 8, må såedes kunne.føres tibake th den omstendighet at fere og fere er gått over ti å bruke iner. Det er imidertid to forhod som b:ir bestemmende for agnutgiftenes størrese. For det første ko-mmer.det an på hv.or,mye iner og juksa har vært i bruk, men dernest ogs.å på hva sags agn..-,som er bitt nyttet og pr-isen på de forskjeige agnsorter. for de feste båtene fins der spesifiserte oppgaver vedrørende agnet. En finner på grunnag av disse oppgaver at gjennomsnittspr-isen på agn var: Kr. Kr. Kr. Frossen sid pr. kasse Fersk sid Lodde Prisen på fr oss.en sid, som i de Heste tifee utgjorde over % av fartøyenes samede agnutgifter, har såedes etter vårt materiae væ1i svakt stigende. Nå må en imidertid ved vurder:ingen av disse forhod ha i minne at p-osten agnutgifter også innehoder vederag for seve egningsarbeidet i de tifee dette spesiaarbeidet er utført av andre enn fiskerne sjø. Redskapsuigifiene er i tabeene 5 og 6 det opp i»redskapstap og vedikehod under fisket«og»nye redskaper anskaffet før fisket«. Den første av disse p-oster medgår i ett eier annet edd av agets oppgjør før mannsotten utbetaes. Det er utgifter som bæres i fees skap, da de ikke kan okaiseres ti hver enket manns redskapsutrustning. De er dessuten nødvendig for at driften ska kunne hodes gående. Anneredes stier det seg med den ordinære nyanskaffese av redskap som tforetas for å erstatte både det so-m sites ut og det S om tapes, men ikke erstattes under agutgifter. På skjemaets første side har en spurt om»hvor mye bruk er.anskaffet ti finnmarksfisket i år?,< En ser at dette beøp:er seg ti :mer enn det.dobbete av hva som er medgått under agutgifter -ti bøting og iknende vedikehod under seve fisket, og ti erstatning for redskap sta p. for at reds-kapsutrustningen fra år ti år ska hodes -i samme stand, må nyans.kaffes.ene svare ti det s.om be utsitt under fisket. På

37 - 35- skjemaets tredje side be det spurt om» Hv.or stor de av bruket (i pr,osent) som ansees utsitt under fisket?«her synes det 1imidertid å ha gjort seg gjedende enkete m,i,stydninger. Spørs,mået bir derfor utsatt i håp om å få fydigere oppysninger senere. Det samme gjeder oppgavene vedrørende hee verdien av den medbrakte og anvendte redskapsutrustning, som det er spurt om på første sride. I den drihsøkonomiske undersøkese for ofntfisket 1936.be spørsmået reist om.i{jke mange ag drjver med for stor redskapsrutrustning. Det be antydet at man antakeig forengst hadde passert det garnta pr. farkost som teknisk sett er det mest effektive. Når en ser på det store beøp som etter forranstående tabe medgår ti nyanskaffeser av redskap, faer det naturig å: stie det samme spørsmå på finnmarksfisket som på ofotfisket. Men for finnmarkshswet er det ennå vans~keigere å gi svar. Foreøpig ma en derfor a spørsmået igge. Bestemmende for utgiftene ti oje.og annet maskinforbruk bir først og fremst driftstiden og maskinens størrese. Både for de store sjødragerne og for doryskøytene var den gjennomsnittige fartøyengde nær på 50 fot og det gjennomsnittige anta hestekrefter I 1936 fisket de store sjødragere i 8 uker, doryskøytene bare i 5 uker. I 1937 varte fisket for begge grupper i 7 uker. I begge år er sjødrivernes utgifter ti oje og iknende større enn på doryskøytene, men forskjeen er mindre vesentig i 1937, da sesongen var ike ang for begge grupper. De små sjødrageres gjennomsnittsstørrese var ca. 30 fot og maskinen hadde gjennomsnittig ca. 10 hestekrefter. Det er såedes gjennomgående meget små motorfarkoster en hadde med å gjøre i denne gruppe, og ojeutgiftene igger på et ganske annet og avere nivå enn på de store sjødragere, enda driftstiden hvert år var enger.

38 Omkostningene for hee fåten på vårfiske i Finnmark. Hvis en på grunnag av et så ite omfattende materiae som det denne undersøkesen bygger på, vi gjøre seg opp en mening om hva som at i at er gått med i omkostninger under hee vårtorskefisket i Finnmark, så vi sjøsagt det en da kommer fram ti i høy grad få karakter av gjetninger. Den forhodsvis ring e forskje so m en ved sammenikninger gruppene i meom finner,for de forskjeige omkostning.sprose11ter,.skue imidertid gi rett ti å gjøre noen antakeser, som da g jengis med ae muige atterhad. En har nyttet den framgangsmåten at en - des skjønnsmessig, des etter tabe 7 - for hvert år har satt opp en rekke omkostningsprosenter for de store grupper av rene driftsomkostninger. De opgitte prosentta, som angir omkostningene i prosent av den samede fangstverdi, er formodentig regnet i aveste aget. Ved hjep av disse omkostningsprosenter har en så, med utgangspunkt i taet for den samede ve~ di av vårtorskefisket regnet seg ti de samede omkostningsbeøp, som må ansees som minimumsta. Tabe JO. Kakye for hee fåtens driftsutgifter /o kr. 0 /o kr. % kr. Samet fangstverdi Oje m. v , Agn og egning Redskapsanskaffese Vedikeh. av redsk. under fisket Disse omkostninger i at Fartøypart...,... O 644 O 539 O 534 Igjen

39