Vitamin A-innhold i håkjerringtran produsert

Transkript

1 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER Serie Teknoogiske undersøkeser (Reports on Technoogica Research concerning Norwegian Fish Industry) Vo.. No. 8. Pubished by the Director of Fisheries Vitamin A-innhod i håkjerringtran produsert LARS AURE og HANS KLØKSTAD 9 5 A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

2

3 Innedning. Etter krigen var der et stort behov og gode priser for marine ojer, særig for traner med høyt vitamin A-innhod. Håkjerringen finnes i svære mengder på m's dyp i det nordige Atanterhav. Smn andre haiarter har den vanigvis stor og :feit ever med et vitamin A-innhod i den utdampede tran som er fra ca. 2 ti ca. 7 ganger høyere enn i vanig torsketran. Håkjerringtra.nen skier seg forøvrig fra torsketran ved et forhodsvis stort innhod (ca. 15 %) av uforsåpbare bestanddeer (vesentig ettfytende baty- og saachy-akoho), og dens 1nange på vitamin D. Vitamin A-innhodet betinget en ganske god pris for denne transort, og dette førte ti stor detagese i håkjerringfisket på de forskjeige fangstfeter. En ekspedisjon som dro het ti Vest-Grønand skaffet oss 31 prøver fra dette fet representerende ike mange døgns produksjon. Dessuten fikk en utover høsten 1948 tisendt kmnmersiee prøver av håkjerringtran fra fangster på Finnmarks-kysten, i Barentshavet, ved Svabard og Isand, i Grønandsstredet (Øst-Grønand) og utenfor Færøyene. For beste1nmese av vitamin A oppøstes tranen i absoutt etyakoho og ysabsorbsjonen - E3265Å - fastagt i Becnnann Spektrophotometer. Ekstinksjonen - E3265Å - er omregnet ti internasjonae enheter vitamin A pr. g tran ved 1nutipikasjon 1ned den nye omregningsfaktoren 1900 vedtatt på møte i London apri 1949 av United Nations vvord Heath Organization's subcomn1ittee on fat-soube vitmnins. Dette arbeide utførtes før det be vanig n1ed korreksjon av ekstinksjonsverdien for uvedkon1mende absorbsjon etter Morton & Stubb. Denne korreksjon kan ikke foretas da de derti nødvendige måinger manger. For ferske håkjerringtraner utgjør den uvedkommende absorbsjon 5-10 / 0 av totaabsorbsjonen ved 3265 A. De i dette arbeidet oppførte vitamin A-verdier skue derfor være 5-10 / 0 for høye.

4 4 Håkjerringtraner fra fetet ved vest-grønand i 1948 M/S >>Sveip<< fisket håkjerring ved Vest-Grønand fra ca. 10. juni ti sutten av august. Båtens skipper hadde store forventninger ti dette fiske, og ovte å skaffe oss en prøve av hvert døgns produksjon av håkjerringtran, n1ed oppgave over anta fisk og anta h ever pr. døgn. Prøvemateriaet be dessverre ikke så godt som en kunne ønske det. Ende av prøvene be knust på tibaketuren, og viktige data for hver tranprøve, f. eks. fiskestørrese, kunne en ikke få, da dette vie påføre nannskapet for meget ekstraarbeide. Fangstdata og vitamin A-innhod i de 31 prøver av håkjerringtran fra fetet ved Vest-Grønand er oppsatt i tabe 1. Håkjerringen var forhodsvis småfaen på ae fetene ved Vest Grønand. Inndees fangsten ved Umanak i tre perioder, den første periode fra sutten av juni ti15. jui, den annen fra 15. jui ti 1. august og den tredje fra 15. ti 23. august, vi en finne en jevn minking i fiskestørresen utover sommeren fra henhodsvis 3,1 stkr. fisk pr. h ever i første periode ti 4,0 og 4,7 stkr. fisk pr. h ever i 2. og 3. periode, (ettbr oppgitte data). Hver prøve av tran representerer fra 1 ti 147 stkr. fisk eer henhodsvis 1.5 ti 42 h ever. Av de 31 prøver av håkjerringtran fra Vest Grønand var der 4 stkr. eer ca. 13 % med ekstinksjon (E3265Å) fra 1.5 ti 2.04 eer fra 2850 ti 3875 internasjonae enheter vitamin A pr. g (IEA/g). 15 stkr. eer ca. 48,5 /o med ekstinksjon meom 1.25 og 1.5 eer meom 2375 og 2850 IEA/g, og 12 prøver eer ca. 39 % med ekstinksjonsverdier fra 1.00 ti 1.25 eer fra 1900 ti 2375 IEA/g (omregn.faktor 1900). Middeverdien av ekstinksjonen for de tisendte enketprøver var ik 1.30 som tisvarer 2470 IEA/g. Tankprøve av den totae fangst viste E3265Å ik 1.22 tisvarende 2320 IEA/g -atså itt mindre enn gjennomsnittet av enketprøvene. Vitamin A-innhodet i tranen fra produksjon i siste havde av jui og august tør derfor ha vært avere enn i den først produserte tran som enketprøvene representerte. Dette resutat er i overensstemmese med at fiskestørresen avtar utover sommeren. Den ferske håkjerringtrans vitamin-a-kurve er norma med maksimum ved 3265 Å. Bestemmes vitamin A over det uforsåpbare får en vanjg ca. 3--4% avere verdi enn om bestemmesen utføres i tranen direkte, og kurvens maksimum forskyves ti 3250 Å. Etter det materiae som foreigger synes håkjerringen ved Vest Grønand å være meget oppbandet med yngre årganger. Tranens vitamin A-innhod er forhodsvis avt med iten variasjon fra det ene fet

5 5 Tabe. H åkjerringtran fra fetene ved Vest-G1rønand prodttsert i Fangstdata og vitamin A-innhod. Dato Fangstfet N. B. Anta H fisk Vitamin A Anta Intern. EOg/1 enheter fisk eyer pr. h cm vit. A pr. e\'er 3265 Å g. (faktor 1900) 12/6 Diskobugta 14/ /6-16/6-17/6-19/ /6-22/6 Herøya ' 9 23/ ' o /6 Umanak ' 26 26/ /6-28/6-29/6-30/6-1/7-2/7-5/ /7 -. o / / o.. - o J o o. ' o o / / / / / /7-18/7-19/ /7-10/8 Cumberand ' o. -. o. -. o. o ' Middeverdier 3. j.30 j ti det annet. Tranutbyttet be angitt å være ca. 60 jh. (De Lava everriver og Titan-separator).

6 6 Vitamin A i håkjerringtran fra forskjeige fangstfeter I øpet av 1949 be der ti Instituttet innsendt en he de kommersiee prøver av håkjerringtran fra de forskjeigste fangstfeter for vitamin A-bestemmese. Prøver fra samme fangstfet er stit sammen tabe 2. Tabe 2. Vitamin A-innhod i håkferringtj'an f1'a forskfeige fangstfeter i Fangstfet dato Utenf. Finnm. 10/_-17 j Vitamin A bestemmese, spektrografisk Anta Internasj. enheter Anaysefat E3265Å vit. A pr. g tran ca. (faktor= 1900) max. min. mid. max. min. mid. Anta prøver J 'o Barentshavet. 25j 8 _13J 0 i Svabard... 23fs_17fo Isand... 26f _22/ ' "' 6 12 Grønandsstr.. 28/ _20/ L~ Vest-Grønand 6 /o U tenf. Færøyene 0 /o Tabeen viser at tran av håkjerring fanget utenfor Finnmark, i Barentshavet og ved Vest-Grønand har reativt avt innhod av vitamin A. Disse traner ga ekstinksjoner på henhodsvis 1.25, 1.33 og 1.22 som tisvarer 2370, 2530 og 2320 internasjonae enheter vitamin A pr. g. Av de tre foran nevnte områder viser tranpartiene fra Finnmarksfetet størst ujevnhet med variasjoner i ekstinksjonen (E 3265Å) fra 1.00 ti 1.45 eer fra 1900 ti 2750 IEAjg. Vitamin A-innhodet i partiene av håkjerringtran fra Svabard- og Isandsfetet viser små variasjoner og er temmeig ens for de to feter, 1ned ekstinksjoner på henhodsvis 1.81 og 1.83 svarende ti 3440 og 3480 IEAjg - ca enheter høyere enn i tran fra de tre foran nevnte fiskefeter. Håkjerringtran fra Grønandsstredet er itt rikere på vitamin A enn tran fra Svabard- og Isandsfetet. Ekstinksjonen (E3265Å) var i denne tran ik 2.14 eer 4060 IEA/g, og de forskjeige tranpartier varierte med ekstinksjoner fra 1.61 ti 2.58 euer fra 3060 ti4900 IEA/g. I en særkasse står håkjerringtran fra fangster utenfor Færøyene. Denne tran er meget rik på vitamin A. To tranpartier fra dette fet ga ekstinksjoner på 4.16 og 4.44 svarende ti henhodsvis 7900 og 8450 IEA;g. Middeverdien for disse traner bir såedes 8175 internasjonae enheter vitamin A pr. g ( omreg11ingsfaktor 1900). 4

7 7 Diskusjon Det kan være fere årsaker ti de store vitamin-a-variasjoner i håkj erringtran fra de forskjeige fangstfeter. Som for andre fiskesag vi håkjerringeverens vitamin A-reserve øke med fiskens ader. Men adersforskjeen på fisk fra de uike fangstfeter er neppe så stor at den aene kan forkare de betydeige variasjoner i trauenes vitamin A-innhod. Fiskerne kan berette at større inefanget fisk, som f.eks. kveite og håkjerring, ofte 1nanger hee magepartiet, og ti3kriver dette håkjerringens forkjærighet for denne de av fisken. Denne tibøyighet tør være fremherskende under dens angrep på frittsvømmende større fisk. I mnråder hvor denne emæringsform er dominerende, må føden derfor bi meget everhodig og dermed rik på vitamin A. Den overegent vitamin-a-rikeste håkjerringtran kommer fra fetene meom Shetand og Færøyene, men tranen fra Øst-Grønandsfetet er også ganske rik på vitamin A. Det er bemerkesesverdig at disse feter har betydeige forekomster av storkveite hvis ever og øvrige innvoer innehoder store mengder vitamin A. Det aveste vitamin A-innhod er funnet i traner fra fetene på strekningen Finnmarkskysten-Barentshavet og i havet vest for Grønand, hvor der er rikeig tigang på mindre fisk med reativt avt vitamin A-innhod, og såedes er gode betingeser for oppagring av en stor, men forhodsvis vitamin A-fattig fettreserve i everen. Art og mengde av håkjerringens føde tør derfor være av avgjørende betydning, idet rikeig og reativt vita~in-a-fattig næring skue gi feit ever og avt vitamin-a-innhod i tranen, mens mer sparsom, men vitamin-a-rik kost skude resutere i en magrere ever og en mer vitamin A-hodig tran. Sammendrag Vitamin A-innhodet i håkjerringtraner fra fangst utenfor Finnmark, i Barentshavet og ved Vest-Grønand er temmeig ens, med ekstinksjoner (E 3 z6sa) fra ca. 1.0 ti 1.4 tisvarende ca ti 2700 internasjonae enheter vitamin A pr. g (faktor 1900). Traner fra Svabard, Isand- og Øst-Grønands-fetene er itt rikere på vitamin A, med ekstinksjoner fra ca. 1.6 ti 2.5 tisvarende ca ti 4700 internasjonae enheter vitamin A pr. g. Vesentig større vitamin A-innhod fant en i håkjerringtraner fra fetene utenfor Færøyene. Ekstinksjonen for disse traner var ca. 4.3 som tisvarer ca internasjonae enheter vitamin A pr. g. De store variasjonene i vitamin A-innhodet i håkjerringtran fra de forskjeige fangstfeter må skydes art og mengde av håkjerringens føde.

8 8 Summary The vitamin A contents of the iver ois of Greenand Shark (Laemargus microcephaus) caught off Finnmark) in the Barents-seaJ and off West Greenand were found to contain about the same quantity of vitamin A. Their extinctions (E 3265Å) are from about 1.0 to 1.4 corresponding to 1900 to 2700 internationa units per gram (factor 1900). Greenand Shark iver ois from fishing areas at Svabard) Iceand and East Greenand are richer in vitamin AJ with extinctions from 1.6 to 2.5 corresponding to 3000 to 4700 internationa unjts. 1\1uch more vitamin A is found in the iver ois of Greenand Shark cauth off the Faeroe Isands. The extinction of these ois was about 4.3 corresponding to 8000 internationa units vitamin A per gram. The considerabe variations of the vitamin A-content of iver ois from the Greenand Shark caught in various fishing areas in the North Atantic are most pro ba by caused by differences in nutritiona conditions.