Undersøkelser av produksjonsprøver av medisintran 1937 til 1946

Transkript

1 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER Serie: Undersøkeser ved Fiskeridirektoratets Kjemisktekniske F orsknin gsinsti tutt (Tidigere Statens Fiskeriforsøk~stasion) Undersøkeser av produksjonsprøver av medisintran 1937 ti 1946 AV OLAV NOTEVARP, AXEL BRATLAND OG ERNST BJØRSVIK 9 5 o A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

2

3 INNHOLD. Prøvemateriaet... Produksjonsdata Beregninger av fett i ever og fett i fisk Beregninger av vitamin A reserver. Undersøkeser av prøvene..... Resutatene for de enkete distrikter og transag. Torsketran : Lofoten. Seitran.. Hysetran. Vesteråen og Senje Troms.. Finnmark Møre Sammenikning meom dist1 iktene Summary Litteratur Tabeer: Data og verdier for enketprøvene I

4

5 UNDERSØKELSER AV PRODUKSJONSPRØVER A V MEDISINTRAN 1937 TIL Innsaming av produksjonsprøver av Inedisintran fra de viktigste produksjonsdistrikter be fortsatt i årene etter samme retningsinjer som omtat i tidige'e årsberetninger (1). Krigen medførte at antaet av prøver i de senere årene be mindre, og at produksjonen opphørte i Finnma1 k og Nm dtroms fra For Lofoten, Vesteråen og Senja er det i første Tekke ederen av Norges Medisint'ankontrostasjon i Svovær, kjemiing. Pe' Fugeseth, som har forestått innsamingene, assistert av fiskeoppsynet og av ferskfisk.kontroørene. I T1 oms og Finnmadc ha1 fetskfiskkontroørene Hans J. Fjørtoft, Tromsø, SØI en Larsen, Honningsvåg, og Magnus Hot, Vardø, samet de feste av prøvene. For Møre er innsamingen forestått av ederen av Norges Medisint1 ankontro i Åesund, ing. E. Engesen, som også har samet prøvene fra fjerne farvann. Den spektrog1 afiske bestemmese av vitamin A i prøvene er utført av konsuent Lars Aure. Prøvemateriaet. Tabe gir en oversikt over antaet prøver av torsketran fra de fm skjeige distrikter i årene Tabe. Oversikt ove1 anta produksjonsprøver av torsketran Ar Tota Lofoten ~fidt. Herav Vester Senja Troms Finn Møre Øst Vest Værøy og Rost åen mark O O " IO Sum... 1 ~~ '

6 6 Tabe 2 viser antaet av gjennomsnittsprøver av torsketran som er satt sammen av enketprøvene for de enkete distrikter, og som er bitt mer inngående undersøkt. I årene be det videre innsamet en de prøver av hysetran fra Finnmad\". og seitran fra Finnmark, Troms, V ester åen og Møre. I at 25 prøver av hysetran og 30 prøver av seitran. Data og undmsøkeses'esutatene for disse er oppført etter torsketranene i hvert distrikt i tabeene fra s. 25 ti s. 129, hvor ae prøver fra de enkete år er samet. Fra fisket i fjerne farvann ved Isand, Bjørnøya og Grønnand har ing. E. Engesen i årene samet i at 123 tranprøver. Prøvenes data vi finnes ti sutt i tabeene for nevnte år. Tabe 2. Oversikt over anta gjennomsnittsp'øver av prodnksjonsprover av tm sketmn innsamet År ''oa'= Lofoten V"''"''" SoDJa I O O O I Tota i Produksj.msdata. u~e angitte data for produksjonstid, dampebetingeser, fiskevekt, everhodighet, og tranutbytte m. v. er' oppgitt av samerne på grunnag av oppysninger fra produsenter og fit~kekjøpere. For en mindre de av prøvene manger bant annet verdier for everhodighet og for noen få tranutbytte, men for den at overveiende de av materiaet er de forskjeige data angitt. Nøyaktigheten av de oppgitte data må antas å være noe forskjeig. Stort sett må taene for fiskevekt, everhodighet og tranutbytte mer anses som omtrentige for hver enket prøve, og de beregninger som er gjort på grunnag av disse data, spesiet»fett i fisk«, er å anse som orien terende for de enkete prøve1, og gjør ikke krav på større nøyaktighet enn ca. ± O % Når det gjeder gjennomsnittsprøvene vi imidertid unøyaktighetene i høy grad jevnes ut, så dataene for disse må antas å

7 7 igge nokså nær de riktige gjennomsnitt for den produksjon de represente~ er. Ved utregning av gjennomsnittene er det imidertid brukt aritmetiske middeta og ikke tatt omsyn ti hvor store kvanta de enkete prøver er tatt av, da en vesentig de av p1 øvene mer er å anse som stikkprøver enn som gjennomsnittsp1 øver av produksjonen på den tid de er tatt. Beregninger av fett i ever og fett i fisk. Grunnaget for disse beregninge~ er det oppgitte innhod av ever i fisken og tranutbyttet ved vanig damping. Leverinnhodet, L, er angitt i ever pr. 000 kg søyd fisk. Vekten av h ever sik den everes damperiene er for vanig ever, med 6070 g/ g fett, satt ti 95 kg. For torsk med rogn og meke utgjør mengden søyd fiskpr. 0 kg rund fisk i gjennomsnitt ca. 630 kg, for torsk uten rogn og meke ca. 680 kg. I Finnmark er det overveiende ever fra torsk av sistnevnte sag som fanges, i de øvrige distrikter har det aer meste av torsken rogn og meke i den årstid ti anen det her gjeder er produse~ t. Vi har derfor regnet ut everinnhodet i 1 und fisk etter føgende former: Leverinnhod i 1 und fisk i g/1 00 g, L LiF = O 0,68 0,95 = 0,0645 L for Finnmarksprøvene, L LiL = L 0,63 0,95 = 0,060 L for de øvrige distrikter. O I Lofoten omfatte1 prøvene i den siste de av fisket, etter ca.. apri også utgytt torsk, og en banding av gytende og utgytt fisk. V ed beregningen av everinnhodet i rund fisk vie det være korrekt å ta mest muig omsyn ti dette, men da en bestemt vekt i søyd tistand både før og etter gyting gir det beste uttrykk for den virkeige fiskestørrese, er det ved beregningene for gjennomsnittsprøvene og for de feste enketprøver fra Lofoten nyttet ens omregningsgrunnag. Tranutbyttet U er angitt i tran pr. h ever, og utbyttet i g/ g 92,5 bir U.. Ved en rekke bestemmese!' i årene er funnet at det 95 gjennomsnittige fettinnhod i graksen kan settes ti ca. 25g/ g. Ved den direkte damping kondenseres dampen som nyttes ti oppvarming i everen, ikesom der tiføres kondensat fra dampedningen. V annet fra dampen bir i graksen, og det ei' her regnet med at graksen er tiført ca. 20 kg damp pr. h ever, sik 92,5 92,5 at graksemengde pr. h ever bir ca ; U. 9s = 115; U. 95

8 d.v.s. fett i ever i g/ g, Fz eer Fz = O, 731 U + 28,8 8 92,5 25 u+ ( ,5 U) 95 Tranmengden beregnet på 1 undfiskvekten,»tran i fisk«, eer»fett fisk«, Tf, bir da i g/ g Li.Fz _ Tf =. = 6,4::> L (0,731 U + 28,8) for Finnmarkstorsk, em 6,0 L (0,731 U+ 28, for de andre distrikter. Dette beregningsgrunnag er nyttet for gjennomsnittsprøvene. For enketprøvene va' det fø1 de foreiggende data be nøyaktig gjennomgått nyttet et edre beregningsgrunnag (2). Da det for enketp1 øvene dreier seg om en innbyrdes sammenikning har vi ikke omregnet de mange enketverdier for dem etter det siste og 1 iktigere beregningsgrunnag som er nyttet for gjen:nomsnittsprøvene. Beregninger av vitamin Areserven. Som tidigere er der for beregnet vitamin A1 eserve pr. vektsenhet rund fisk b1 ukt verdiene for B V /g fisk og mg vit. A/kg fise For førstnevnte verdi er nyttet det beregningsg1 unnag som et angitt i 1932 (2,) med den fotskje at B V siden 1935 (3) refererer seg ti en konsentrasjon av 18,2 g tran pr. reaksjonsbanding (0,04 g tran ti 0,2 m + 2,0 m SbC 1 ), så man får B V/g fisk = B V 18,2 g/. Tf (g/ g tran i fisk) Beregninger av mg vit. A/kg fisk var tidigere basert på at E 1 ~ 2 g' fot rent vitamin A var angitt ti 1600 (4). Det er senere funnet at ekstinksjonskoe:ffisienten foi ren vit. Aakoho i etyakoho m 1780 (5). Da den aminneig anerkjente verdi synes å være 1750, er ae verdier her utregnet på dette grunnag: E mg vit. A/kg fisk= 00. Tf = 5,72. E. O g/1 Tf 1750 Forutsetningen for at formeen som de nevnte ska gi uttrykk fot at vitamin A i fiskens ever er at vitamininnhodet i den tran som skies ut ette1 dampingen er det samme som for den som er tibake i graksen. Ved den vanige damping vi dette ikke være thfee, og en rekke kontroerte prøver hat vist at den tran som eksttaheres fra graksen etter middes damping av ever med 6070 g/ ioog fett gjennomsnittig innehode!' omkring 3050 o/ 0 mer vitamin A enn damptranen. Tas det omsyn ti

9 .9 dette, bir de totae vitamin Amengder i everen i gjennomsnitt henimot O 0 /o høyere enn de som er angitt i tabeene. Det ska i denne forbindese også bemerkes at dampingen kan væte nokså forskjeig ved de forskjeige dampe~ier. Noen dampet stetkt, ti ca. 95 C, og hoder eveten ved denne temperatut en tid før ttanen skies fra. Andre dampet svakere, eer de avbryter damptiførseen, og ar tranen skie seg ut straks den ønskede temperatut er nådd. Forhodet,eom vitamin Ainnhodet i graksetranen og i dampttanen vi derfor variere en de, da sterkere (engere) damping medfører at mer av den vitamin ATike tranen fra de magreste evere bir ekstrahert over i den fra de feteste, som først skies ut. Dette forhod vi gjøre at verdiene for enketprøvene bit mer usikre og må ventes å svinge mer enn for gjennomsnittsprøven, som representerer fere damperier. Undersøkesen av prøvene. Båvm di med antimontridorid, B V, er bestemt for samtige enketprøver og for gjennomsnittsprøvene. Før bestemmesen e1 p1 øvene enten svakt oksydert ved uft eer det er nyttet svakt oksyderende reagens (3). Verdiene er avest (Lovibonds Tintomete1 ) ved en fargestyrke på ca. 6 ti 7 bå enheter (bv), og omregnet ti konsentrasjonen 18,2 gj ette1 formeen B V 18,2 g/1 = bv. C0' 8 hvor C er forhodet meom 18,2 g/1 og den konsentrasjon som har gitt bv (2). E 1~ 2 ~/ be bestemt i Higers vitameter for ae. enketprøver fra 1937 og Senere er denne verdi ikke bitt bestemt for enketprøvene. For gjennomsnittsprøvene er ekstinksjonsverdien bestemt med vitameter, fra 1940 i Zeiss Spektrograf eer i Beckmans Spektrofotometer. Samtige bestemmesc' er utført direkte i tranene, idet vi har funnet at de verdier disse rene og het yse traner gir direkte igget i høgden 5 o/ 0 over dem man finner for uforsåpbatt framstit på omhyggeig måte. Lysbrytning, nij>oc, er bestemt for samtige prøver i Zeiss Eintauchrefraktometer med dob:betprisme. J odta er for enketprøvene utregnet av ysbrytningen uten korreksjon etter Notevarp og Bratand (6). Da det her dreier seg om ptøver med jevnt og meget avt innhod av fri fettsyre, med jevn og av hatskhet og med små vatiasjonet i innhod av ufotsåpbart, bir de beregnede jodtaikeve meget næt de riktige. FTa 1939 av er også bestemt fri fettsyre og Kreista (harskhetsta) fot samtige prøve1.

10 O For gjennomsnittsprøvene er dessuten bestemt jodta etter Wijs, forsåpningsta, uforsåpba1 t og farge i Lovibonds tintometer, og det er beregnet jodta iføge nn med korreks)on for fri fettsyre, uforsåpbart og Kreista. Gjennomsnittsprøvene fra 1937 og 1938 be kodkaret før undersøkesen, jodtaet igger dm for noe høyere enn beregnede gjennomsnitt av enketp1 øvene. Gjennomsnittsprøvene er også bitt undersøkt bioogisk på vitamin D ved Institutt fo1 Ernæringsforskning, Universitetet i Oso, og ved Hermetikkindustriens Laboratorium, Stavanger, men resutatene av disse undersøkeser kan ikke gis her. Resutatene for de enkete distrikter og trans ag. I tabeene s. 25 ti s. 129 er ført opp samtige enketprøver og gjennomsnittsprøver ordnet etter årsta og distrikter, med de oppgitte og beregnete data og undersøkesesresutater. De enkete distrikters prøver av torsketran ska i det føgende omtaes hver for seg for hee Oåret, mens hyse og seitranene bir behandet i et eget avsnitt etterpå. Tabe 3. Årige gjennomsnitt for fiskenes data og t'anens vitamininnhod. Lofoten Vekt, Leverinnh. Fett i fisk B. V. B. V./g E10 g Mg. vit. A Ar stk. søyd h pr. 0 gfg 18,2 g/1 r. fisk 828 pr. kg r. fisk kg. kg s. fisk fisk ,10 8,9 11, ,93 9,8 12,1 0,52 14, ,33 10,3 13,5 0,46 14, ,45 10,6 14,5 0,485 15, I 4,53 12,7 14,4 0,63 16, ,12 13,2 13,6 0,635 15, ,78 13,3 12,6 0,68 14, ,25 11,7 12,5 0,56 13, ,25 10,5 11,2 0,56 13, ,55 13,9 12,3 0,67 13, ,32 15,0 12,4 0,81 15, ,02 16,9 12,8 0,83 14, ,87 14,0 13,6 0,67 14, ,25 12,5 13,4 0,59 14, ,55 10,6 12,1 0,51 13,3 Gj.snitt ,29 12,5 12,9 0,61 14,5

11 11 Lofoten. TORSKETRAN. Prøvemateriaet fra Lofoten, hvor meget over havparten av den norske medisintran av torsk vanigvis bir produsert, er det fydigste. Det er for hvert av de 10 år tatt et såpass stort anta prøvet ti fotskjeige tider, at gjennomsnittsvetdiene må sies å 1 epresentere et ganske godt midde fot ptoduksjonen. I tabe 3 er sammenstiet fiskevekt, everinnhod, fett i fisk og vitamin AveTdie' for gjennomsnittsptøvene og fot tidigere ptøve' hvor samme data foteigger (7). Tabe 5, s.17 gi' på tisvarende måte en oversikt over ptøvenes ysbrytning, jodta, forsåpningsta, innhod av uforsåpbart og fri.fettsyte og av Kreista. I figur I er vitamin Averdiene fot Lofottranen ftamstit gtafisk. Innhodet av vitamin A har som det vi sees svinget betydeig, idet ekstinksjonsverdien er fra 0,46 i 1934 ti 0,83 i 1943, variasjon + 36 og ; 25% fra middetaet 0,61, og båverdien fta 9,8 i 1933 (10,3 i 1934) ti 16,9 i 1943, variasjon + 35 og ; 22 (18) % fta middetaet 12,5. Båverdien i 1933 va' bestemt fø' det var konstatert at tranen måtte oksydetes itt for å få fu og jevn vetdi, så vetdien for 1933 må ansees å være itt for av i sammenikning med de senere. De beregnete verdier for vitamin Areserven, eer mengden pr. kg rund fisk viser angt mindre variasjoner. B.V.jg fisk viser et minimum i 1940 på 11,2 og et maksimum i 1935 på 14,5, variasjon+ 12,5 og ; 13 % fra middeverdien 12,9, mens mg. vit. A/kg fisk viser minste verdi i 1946, 13,3 og høyeste verdi i 1936, 16,0 variasjon + 10 og ; 8 % fra middeverdien 14,5. Det er ikke he overensstemmese meom de to bestemmesesmåter, men stort sett føger verdiene hverandre ganske godt når en tar i betraktning at båverdien er bestemt ved en subjektiv fargebedømmese. Det er i tidigere pubikasjoner framhodt at vitamin Amengden, en bestemt mengde kjønnsmoden fisk synes noenunde konstant (7,8)i og verdiene for bekrefter fot så vidt dette. Men det er ikeve itt variasjoner, og det vi av tabeen sees at disse ikke synes å ha noen særig sammenheng med fiskens gjennomsnittige stønese eer traninnhod. Det er muig at svingningene kan være avhengig av forhodet meom kysttorsk og skrei i prøvene, idet den førstnevnte har en mindre vitaminreserve, eer av fiskens gjennomsnittige ader eer dens stønese i forhod ti aderen. Disse forhod vi bi nærmere behandet i en pubikasjon om produksjonsprøvene , når en har fått høve ti å gjennomgå

12 12 det materiae som FiskeTidirektoratets Havforskningsinstitutt har for Lofottorskens bioogiske data. VaTiasjonene i jodta og fotsåpningsta er som det vi sees Teativt små fot gjennomsnittsprøvene fo1 hvm t enket år. Innhodet av fri fettsyre og Kreista viser heer ikke særig stm e variasjoner. Mengden av E o.s :fg. ~it A./kg. fisk. 0, c.4 10 B V. 16 B V /g fisk. \ / 14 4 / / ;\ \ \ / / O O,~ ~~~ ' ',, ' ' ~ 3? ~o Fig.. Lofotprøvene , middeverdier for vitamin A. Lofot:sampes Average va!ues for vitamin A. E, resp. B V. : mgvit,a/kg fisk, resp. B V /g fisk. uforsåpbart variere1 ende, og der e' en sammenheng meom mengde uforsåpba't og vitamin Ainnhodet. Forhodet iustretes av fig. 2, hvm gjennomsnittsverdiene fot ufm såpba't, vitamin Averdier og beregnete vitamin A1 eserver er opptegnet for årene 1932 ti Figur 3 viser gjennomsnittsverdiene for jodta, fiskevekt, eve;rinnhod og fett i fisk. Det vi sees at det stort sett e'

13 ~ Uforsåpbart B.V. 18.2g/ O 9 O.Bo o ,50 o.4o Og/ E 328 B.V gr. Fisk , Mg. vit A pr. kg, Fisk :S } Fig. 2. Lofoten 1932~ 46. Middeverdier. for uforsåpbart og vitamin A i gjennomsnittsprøvene. Lofoten Average vaues for unsaponifiabe matter and vitamin A in the average sampes. everinnhodet som dominerer sistnevnte verdi og dermed tranmengden som utvinnes av et bestemt kvantum fisk. V ariasjo:rien i everens fett eer traninnhod har vært av mindre betydning. Det går også

14 Jod ta Fiskevekt. 4oo Leverinnhod so 6 Fett i fisk gjoog ~ ~o J Fig. 3. Lofoten Middeverdier for jodta, fiskevekt, everinnhod og fett i fisk for gjennomsnittsp'øvene. Lofoten Average vaues for iodine vaues, weight of fish, contents of iver and fat in fish in the average sampes. tydeig fram av figu1 ene at et høyt everinnhod har betinget et avt vitamin Ainnhod i tranen og omvendt. Jodtaet har vist betydeige variasjoner. Det har øyensynig ikke noen nær sammenheng med de

15 15 Tabe 4. Årige gjennomsnitt for fiskenes data og tranens vitamininnhod. Vekt Leverinh. Fett i B. V. B. V./g EOg/1 Mg. vit. Ar. Dato stk. s. pr 0 fisk 18,2 gi fisk 328 A pr. kg f. kg kg s. f. g /g r. fisk Vesteråen ,85 9,2 11,4 0,44 13, ,1 13,4 14, Jan./ apri ,3 11,2 12,0 0,53 13, /110/ ,9 11,5 14,1 0,61 17, / ,6 10,5 12,1 0,48 12, /222/ ,7 10,0 9,3 0,52 11, /1 5/ ,95 11,5 11,4 0,54 12, /215/ ,8 13,8 13,1 0,69 14, /222/ ,0 12,8 12,8 0,58 13, /210/ ,15 11,0 11,4 0,52 12, /226/ ,2 9,0 11,7 0,435 13,0 Senja O 4,5 7,6 9,2 1933, 1934 og 1935 ingen prøver /120/ ,0 0, ,5 14,0 12,3 0,68 13, Jan./apri ,15 14.,8,7 0,76 13, Des ,25 11,0 11,7 0,56 13, og 1942 ingen prøver /322/ ,5 12,5 10,9 0,72 14, /214/ ,1 13,0 13,3 0,71 16, /215/ ,8 11,0 10,5 0,55,9 Troms J an./februar ,6 8,3 9,6 0,475 12, /1 8/3... J ,3 10,4 13,8 0,50 15, / / ,8 11,8,2 0,56 12, / / ,1 10,3,6 0,52 12, / / ,95 10,6 10,5 0,53 12, /2 3/ ,1 10,5 8,2 0,58 10, /320/ ,3 17,0 9, , /217/ ,15 12,0 9,5 0,66,9 1944, 1945 og 1946 ingen prøver Finnmark ,5 5,7 5, ,4 7,8 6,6 0,46 9, ,3 8, ,40 7, ,58 6,8 6,1 0,30 6, ,75 8,9 8,5 0,49 10, / 3616/ ,35 11,7 9,7 0,58 10, Des.29/ ,2 11,2 9,0 0,56 10,2

16 Tabe 4. (forts~tt)'. VektOO Leverinh. Fett i' B.V. B.V.Ig EOg/1 År Dato stk. s pr. 0 fisk 18,2 g fisk 328 Mg. Yit. A pr, kg f. kg kg s. f. gjoog r. fisk /114/ ,5 3,9 9,6 9,4' 0,46 10,2' 1940 Des.4/2 (vinterf.) ,o 9,6 9,6 0,44 10, /1:1/4» ca ,65 10,8 9,8 0,58 12, Des.19/4» ,65 10,0 6,6 0,47 7, /12/2» ,8 11,3 7,9 0,60 9,6 Møre ,5 0, /110/ ,0 0, /25/4 '' ,0 15,0 11,6 0,77 13, /31/ ,78 13,5 12,6 0,67 13, /28/4... ' 96 3,65 13,0 11,2 0,79 16, Ingen prøver /328/ , ,4 0,8f 14,8 øvrige data, men det synes å være en tendens ti at høyt everinnhod, d.v.s. fet fisk, betinger høye1 e jodta i tranen. Fiskevekten ha1 vært meget jevn, særig i åtene For øvrig ska bemerkes at tabeenes. 25 ti s. 129 viset at de innbyrdes vai iasjonet for samtige vetdiet og konstante!' for de enkete prøver innen hvert år for det n1este er betydeig større enn variasjonene for gjennomsnittsprøvene fra år ti annet. Vesteråen og Senja. For disse distrikter er det først fra 1936 og utover at det foreigger et godt prøvemate1 iae. Fiskestønese og everinnhod er stort sett, som det vi ses av tabe 4, gjennomsnittig omtrent som for Lofottran de samme å1 ene. Der er ikeve noe fetere ever og avere vitamininnhod, og tranen fm disse distriktene når fo1 eksempe ikke opp i Lofottranens vitamin A innhod i 1942 og Vitamin Areserven igger også stort sett noe avere, og den viser noe større variasjoner, antageig fordi at skreien i disse distri(ter er mer bandet med kysttm sk, og fordi mengden kysttorsk i forhod ti skrei normat vi variere sterkere. Man kan også se en tendens ti at vitamin A reserven er størst for fisk som er fanget tidig i sesongen, h:viket rime igvis henger sammen med at fangstene da innehoder mer av skrei som er på vei ti Lofoten.

17 17 Tabe 5. Årige gjennomsnitt fm kjemiske konstanter m. v VektOO Leverinh. Jod ta Fri h pr. 20 Forsåp Uforsåp Kre is Ar stk. s. 0 kg nn ningsta bart fettsyre R. V. f. kg s. f. Berr. Funnet g OOg korr. Wijs Lofoten , ,3 165,8 184,2 0,85 0,30 1, , ,7 185,2 0,87 0,37 3, , ,6 184,1 0,88 0,29 5, , ,0 0,30 2, , ,1 167,8 185,2 0,90 0,31 2, , ,7 170,7 186,0 0,90 0,29 2, ,5 1, ,7 165,6 185,1 1,00 0,33 2, , ,1 162,1 185,5 0,81 0,29 1, , ,8 165,7 185,2 0,90 0,22 2, , ,2 166,0 184,7 0,90 0,31 2, , ,7 165,1 184,6 0,96 0,37 2, , ,3 165,4 185,1 1,04 0,45 2, , ,9 165,6 184,8 0,95 0,36 2, , ,9 165,1 185,2 0,85 0,39 2, , ,4 167,3 185,7 0,80 0,38 1,5 Vesteråen: , , ,0 0,30 2, ,2 166,9 185,5 0,90 0,48 8, ,4 169,9 184,9 0,85 0,32 4, ,3 168,5 186,2 0,87 0,38 2, ,0 165,5 185,5 0,92 0,32 1, ,3 166,5 184,5 0,88 0,38 2, ,5 169,6 184,6 0,97 0,47 2, ,2 165,9 184,9 0,92 0,53 3, ,3 161,5 185,0 0,71 0,37 1, ,7 163,7 184,8 0,86 0,31 2, ,4 167,9 186,0 0,78 0,33 1,5 Senja: , ,0 uk. 1,00 0, ,2 170,2 185,4 0,92 0,45 4, ,6 169,9 185,7 0,80 0,32 3, ,7 166,5 186,0 0,97 0,35 2, ,8 162,6 185,0 0,76 0,77 2, ,3 165,0 184,8 1,08 0,42 2, ,0 165,3 184,8 0,98 0,28 6, ,5 165,8 185,5 0,93 0,31 1,5 T roms: ,5 166,5 185,4 0,92 0,44 2, , ,4 168,61 186,1 0,86 0,53 4,0

18 18 Tabe 5. (fortsatt). VektOO Leverinh. Jodta Fri h pr. n;r F01 såp Uforsåp Kre is År stk. s. 0 kg ningstae bart fettsyre n.v. f. kg s. f. Berr. Funnet g OOg korr. Wijs ,1 160,6 186,3 0,79 0,65 2, ,0 164,7 185,2 0,83 0,50 1, ,8 165,2 184,7 0,96 0,35 1, ,3 163,7 185,1 1,10 0,34 1,5 19Lt ,2 165,4 184,5 0,86 0,58 1,0 Finnma'n , ,2 161,2 185,5 0,95 0,57 1, ,9 185,2 0,99 0,38 2, ,1 163,7 183,8 1,08 0, ,0 186,0 0,93 0,40 2, ,6 164,0 185,3 0,95 0,82 4, , ,6 168,6 185,3 1,04 0,65 4, , ,0 168,8 185,1 1,02 0,62 3, , ,0 160,0 185,1 0,95 0,48 2, ,9 167,3 185,8 0,84 0,47 2, ,4 165,9 184,8 1,04 0,73 2, ,0 166,7 184,7 0,84 0,83 3, ,1 166,8 184,0 1,04 0,68 3,3 Møre: , ,9 163,1 185,1 1,07 1,14 11, , ,7 166,0 185,0 0,97 0,60 7, ,1 159,4 185,5 0,94 0,50 2, ,1 165,2 184,4 0,75 0,60 2, Ingen prøver ,0 164,3 185,2 0,91 0,75 4, , 1944, 1945, 1946, ingen prøver. Av tabe 5 vi d~t ses at de kjemiske konstanter gjennomsnittig er meget nær de samme fot totsketranen fta disse disttikter som fot LofottTanen. Troms. Fra dette distrikt has bare prøvemate1 iae fot åtene 1936 ti Det vi ses at såve fiskens som tranens data og egenskaper er meget nær de samme som for prøvene fra Vesteråen og Senja, og at det i overveiende grad synes å være totsk av samme sag som dannet grunnaget for tranproduksjonen i disse distrikter.

19 19 Finnmark. Det foreigger hm et fydig p1 øvemateriae opp ti 1943, da produksjonen stanset på grunn av krig og evakuering. Finnmarksto1 sken skier seg sterkt ut fra torsken fra de sydigere dist1 iktet, idet den stott sett er meget mindte. Det må dog skies meom Finnmarks vintetfisk og vårfisk, idet den førstnevnte, som fanges i desemhermars, også for en de består av skrei og hat rogn og meke, og devis er av nesten samme stønese som Lofotskreien. Den viset dog stote variasjoner både innen det enkete år og fra år ti annet. Vårfisken eer oddetorsken er umoden fisk som er på næ1 ingsvandring, og den er vanigvis av mindre størrese enn vinterfisken. Finnmarks vinterfisk og vårfisk burde derfor kanskje betraktes hver for seg, men det vi ses av tabeene fm enketprøvene og for gjennonsnittsprøvene for de enkete år at det også forekommer meget torsk av iten størrese bant vinterfi.sken. Vitaminreserven viser seg her å være meget avhengig av fiskestørresen både om vinteren og utove1 våren, hviket tydeig går fram av tabeene. Der er også angt større svingninger i vitaminreserven enn Lofotfisken viser, og Finnmarkstranens vitamin Ainnhod igger stort sett, som tabe 4 vise1, betydeig avere. Av tabe 5 går det fram at jodtaene ha1 vist ganske store svingninger i årsgjennomsnittene for Finnmarkstranen, mens de øvrige konstanter stort sett igger som fo1 tranen for de andre distrikter i Nord Norge. Jodtaene var spesiet ave i årene 1932 ti I de samme årene var også Finnmarkstranens vitamin Ainnhod nede på et minimum.!føre. For dette distrikt foreigger der et ganske bra prøvemateriae for årene 1937 ti 1940 og for Gjennomsnittene for fiskens data, tranens vitamin Ainnhod og deus konstanter for hvert år går fram av tabeene 4 og 5. Møreprøvenc representere! i det vesentige voksen tm sk på gytestadiet. Vitamin Ainnhodet i tranen igger som det vi ses noe høyere og er jevnere enn for distriktene i No1 dnorge, mens vitamin Areserven gjennomsnittig er omtrent som for Lofottran. J odtaet for Møretranen er gjennomsnittig noe ave1 e, mens de øvrige konstante1 er omtrent som for tranen fra NordNorge.

20 20 SEI TRAN. Prøve1 av seitran er samet fra produksjonen i Veste1 åensenja, Finnmark og Møre. Innsamingen har dessverre ikke vært regemessig, og der er tatt et forhodsvis ite anta prøver. En sammenstiing for gjennomsnittsprøvene av materiaet er gitt i tabe 6. Tabe 6. Seitmn., gjennomsnittsprover. Dato Andenes... (23/107/113637) Gryefjord.. Des./36jan Andenes... Nov.jdes Finnmark.. 18/628/ Møre 5/ Febr.jMars Jan. 15/33/4 21/219/ /mars Vekt 0 stk. s. f. {g B. V. 18,2 gj ,5 14,5 10,0 32,0 50,0 30,0 21,5 E I Og Mg. vit A. 328 ;kg fisk Jodta 1,76 60,3 161,6 1,08 166,5 1,35 38,6 159,8 0,73 18,0 178,2 0,53 21,5 175,7 1,67 156,5 2,9 163,0 1,74 20,4 161,0 1,15 163,0 Tabeene fot enketptøvene viset at seien fta Gryefjord i Senja i novembetjanuar er meget stor og fet. Tranens vitamin Ainnhod er høyt og vjtaminreserven et fra ca. 38 ti 63 mg vit Ajkg fise I FinnmaTteT det sei av meget mind1 e størrese som fanges utovet sommeten og høsten, og vitamin Ainnhodet et omtrent som fot torsketran, vitaminresetven noe høyeæ enn fot torsk. FoT Møreseien, fanget i januarma1 s, er vitamin A inhodet også høyt i t1 anen, mens vitamin ATese1 ven i fisken synes å væren omttent som fot Finnmarkssei. Det et dog bate f at der foreigger data som tiater utregning av vitaminreserven for Møreseien, og tidigere ikke pubiserte undersøkeser hat vist høyete vitamin A TeseTver fot stor sei fanget på Vestandet i januarmars. J odtaet for seittanen svinget meget, det et høyest for t'an av Finnmarkssei som et fanget om somme'en, og avere for Møre ogsenjap'øvene. HYSE TRAN. H ysetran produseres så å si bare i Finnmark, og det er samet prøver derfra i 1937, 38, 40 og 41. Tabe 7 viser gjennomsnittsverdiene for disse årene og for Den gjennomsnittige vekt av hysen i søyd tistand er bare 110 ti157 kg p1. stk., og everinnhodet e1 gjennomsnittig bare ca. 50 ever pr. kg søyd fisk. Tranens vitamin Ainnhod har vist seg meget jevnt og itt a"\\ere enn for torsketran. Vitamin

21 2~ Tabe 7. Hysetraner fra Finnmark. Ar Dato Fors. ta Uforsåp bart /12/ Des.5/ / Des.10/ /110/ ,8 (0,69) 6,7 11,6 0,57 5,3 11,0 0,51 5,8 9,8 0,41 3,5 9,8 164,5 175,0 178,0 172,5 168,3 186,1 186,1 185,6 186,5 0,92 0,94 0,99 0,88 reserven bir derfor meget mindre enn for torsk, gjennomsnittig fra 3,5 ti 6,7 mg vit Ajkg fise Tranens jodtaigger devis meget høyt, men viser store variasjoner, forsåpningsta og uforsåpbart er omtrent som fo1 torsketran. Sammenikning meom distriktene. Når to'sketranprøvenes data fot de forskjeige distriktet sammeniknes, vi man se at det i grunnen bare er tranen fra FinnmaTk som skiet seg forhodsvis stetkt ut fra tranen fra de øvrige produksjonsdistrikter. ÅTsaken igger 1 imeigvis i at Finnmarkstorsken fo1 det meste er umoden og meget mindre enn torsken fra de andre distrikter S \ Lo.roten: Vesteråen: Senja Trotos Finnmark: }6 37 3S 39 4o Fig. 4. Gjennomsnittige jodta for torsketran fra forskjeige distrikter Average iodine vaues for cod iver ois from various districts in

22 ' 22 Forskjeen gir seg tydeig ti kjenne i tranens vitamin Ainnhod, og særig i fiskens vitamin Areserve. Det siste må antas å skydes at Finnmarkstorsken for det meste er umoden og ung, idet vitamin Areserven først synes å nå sin fue høyde når torsken er voksen ee1 gyteferdig. For øvrig har Finnmarkstranen i enkete år skit seg sterkt ut ved at jodtaet er meget forskjeig fra jodtaet for tran fra andre distrikter. I fig. 4 er de gjennomsnittige jodta fm torsketranprøvene fra distriktene,o 0,9 0,6 o, 7 o,6 0,5,o 0,9 0,6 o, 7 o,6 0,5 0,4 ' 1 Troms 1 ;::} Senjø 0,9 o,s o, 7 o,6... ~~eteren" 1 r...,.../" "',, \ / ', \\/,' Fig. 5. Middeverdier for E ~ 1 og uforsåpbart for tran fra fort:kjeige distrikter Average vaues for E~ 0 2 gf and nnsaponifiabe matter for cod iver oi from varians districts. Uforsåpbart. Unsaponifiabe matter. EI~f~I i NordNorge tegnet opp for å'ene 1932 ti Det vi ses at mens jodtaene for ae de andre distrikte1 stort sett føges meget godt, så viser Finnmarkstranens joddtaskurve et het annet forøp~ Av tabeene 3, 4 og 5 og av fig. 5 vi man se at der er sammenheng meom mengde uforsåpbart og vitamin A i tranen, men at Finnmarkstranen har et i forhod ti sitt vitamin Ainnhod høyere innhod av uforsåpbart enn de øvrige distrikters traner. Med omsyn ti vitamin Dinnhodet i gjennomsnittsp1 øvene ska hare nevnes at dette stort sett har fugt vitamin Ainnhodet, og at forhodet meom vitamin A og vitamin Dmengdene har vist seg å være omtrent det samme for sei og hysetraner som for torsketran.

23 SUMMA RY 437 sampes coected fron1 the Norwegian cod iver oi production in the years 1937 to 1946 have been examined for bue vaue, free fatty acid, K.reis vaue and refractive index. In addition other data such as "'Weight of the fish, their iver content and their oi yieds are given. From these sampes, 156 representative composite sampes were anaysed for the above constants as we as for E 1 ~2~ 1, i o dine vaue, saponification vaue, unsaponifiabe matter, and coour. Cacuations of the vitamin A content were made both as BV/g whoe fish and as mg vit. A/kg whoe fish. It is shown that the amount of vitamin A in the ivers is faity constant fm mature cod in Lofoten, Vesteråen, Senja, Troms and Møre. Size and age of the fish have no appatent e:f:fect on the quantity of vitamin A in the fish. For the huk of the andings (Lofoten fish) the vatiation in the annua average in vitamin A content during these years was 13,3 to 16,0 mg vit. Ajkg fish, or + 9 o/ 0 The vitamin content of a given sampe of oi depends on the iver content of the fish, and on the petcent of oi in the ivers. The o:i acts as a diuent for vitamin A, and fish yieding much oi give ow potency ois, whie fish yieding ess give ois containing more vitamin A. For Lofoten, the annua average for vitamin A content of the oi vm ied from E = 0,46 to 0,83 ot from 740 to 1330 IU/g in these years. For immature cod, caught off the coast of Finnmadc, the size of the fish has a marked infuence on the vitamin A content. Sma fish yied ois of ower potency than atger ones. The average vitamin A content in these immature fish has, in the years investigated, vatied from 6,2 to 12,2 mg vit. Ajkg of fish, and the vitamin A content of the ois has varied from E = 0,30 to E = 0,60. Tabes and figures are given fot the average ivet and oi content of the fish, and for the vitamin A, unsaponifiabe matter and iodine vaues of the ois. The percent of unsaponifiabe matte1 in the ois was found to increase with increased vitamin A content. The average iodine vaues of ois from mature :fish showed ony sma variations from one year to another, but those fot ois from immature fish from Finnmark varied from 151 to 169.

24 LITTERATUR.. Årsber. Vedk. Norges Fiskerier 1936, 4, Statens FiskerifOTsøksstasjons virksomhet, s. 55 (1939). 2. Ibid., 1932, 3, s Ibid., 1935, 3, s Ibid., 1933, 3, s Baxter, J. G. and Robeson, C, D. J. Am. Ch. Soc. 64., 2411 (1942). 6. Notevarp, O. og Bratand, A. Tidssu. for Kjemi, Bergv. og Met., 3, ÅTsheT. vedk. Norges FiskerieT 1936, 4, s NotevaTp, O. Tidsskr. fot Kjemi og Bergv., 14, 135 (1935).

25 TABELLER Data og verdier for enketprøvene

26 26 Lofoten Produksjons Anta Dampe tid Dampe Fiske Fiskevekt L.nr. dato h Dampes ed min. tempe:'tur redskap stk. o c kg A. Torsketran. 8/2 1,4 Kabevåg Line 2 5/2 }} /2 8 Svovær / /2 s }} 20 9S/97 3S0/4SO s 410/2 IS Ht>nningsv. IS 90 Linejgarn 6 110/2 22 }} /110/2 12» 18 9S 8 10/2 3 }} S Line 9 9/2 2,S }} 45 8S/ IS/2 9 Hann øy 2S 95 Line/garn 340/420 I 116/2 40 }} Line /2 30 Sørvågen 4S 90 Linejgarn 3S0/ /2 20 }} S /2 6 Bogen 30 8S90 IS 13/2 2 }} Line /2 4 Reine Garn IS/2 2!) }} IS/2 7 Tind 18 9S Line/garn 3S0/ IS/2 9 }} Garn 340/ /2 3S Sund 202S 9S Line/garn 340/ IS/2 7 A a Line 340/ /2 6 Værøy 7S SO 23 26/116/2 174» 182S /116/2 102» 120 8S S 26/16/2 267» SO 26 20/4/2 45 Bastad 4S 92 Line/garn 34 0/ /2 14» IS 909S Garn 4SO 28 18/2 50 }} O 9596 Line/garn 350/ /2 12 }} IS / /2 IS Stamsund S97 Garn /2 60 }} S Garn/ine 4SO garn 320 ine 32 19/2 5 }} Line/garn 330/4SO 33 19/2 O }} 2S 95 Garn /3 18 Svovær Line/garn 310/ /3 O }} Line /3 60 }} Line/garn /3 2S }} 20 9S 38 mars 200 Kabevåg Line/garn 320 2SO }} Jukse 39» 2SO }} Line/jukse /3 0 Stamsund Linejgarn 41 30/3 68 }} S /4 1,6» Line 31S /3 32 Bastad /4 2,9 }} /3 300» S Garn /4 300 Svovær I~inejgarn /3 Værøy Line /3» Line 49 29/3 23 }} /39/4 60» /39/4 Røst Line/garn

27 12, Leverinnhod Beregnet tran Lite>' '"'' g/ g utb. Tran B.V./g EOg/1 vit. A i ev'> i r;,k B. V. Mg Jod Refraksjon ta fisk 328 pr. kg zoo ber. L.nr. pr. 0 kg rund i h g1oo g g;oo g fisk nn ukorr. søyd fisk fisk O O 6, ,0 13,0 13,0 0,69 15,8 1, ,4 6, ,0 13,2 13,2 0,691 15,8 1, ,7 2 6, ,0 12,5 12,5 0,60 i 13,7 1, ,4 3 6, ,0 11,8,8 0,61 14,0 1, , , ,1 13,0 16,6 0,61 17,8 ], , ,5 12,0 0,58 1, ,6 6 6, ,85 12,0 14,6 0,58 16,1 1, ,4 7 6, ,1,5,8 0,58 13,6 1, , , ,7 13,5 12,5 0,66 14,0 1, ,7 9 6, ,5 10,8 12,1 0,53 13'5 1, ,9 O 6, ,85 12,3,8 0,59 13,0 1, ,8 I 6, ,5,O 12,4 0,53 13,6 1, , ~ 0,54 1, , ,7 0,64. 1, ,5 14 6, ,0 12,5 12,5 0,56 12,8 1, , , ,5 5,65 10,6 15,0 0,50 16,2 1, , , ,5 5,3,O 14.,6 0,53 16,0 1, ,5 17 I 6, ,6 12,7 14,6 0,66 17,3 1, , , ,5 5,3 10,9 14,4 0,52 15,7, ,9 19 I 6, ,5 12,0 13,5 0,58 14.,9 1, ,0 20 O O 6, ,5 3,95 13,7 13,5 0,64 14,4 1, , , ,1 12,2 12,2 0,59 13,9 1, , , ,0 12,7 12,7 0,64 14,6 1, ,5 23 6, ,0 12,8 12,8 0,61 14,0 1, ,2 24 6, ,0 12,8 12,8 0,61 14,0 1, ,7 25 6, ,5 10,0,3 0,45,6 1, , , ,9 10,4 15,4 0,48 16,21 1, ,0 27 6, ,95 12,3 15,2 0,60 17,0 1, ,4 28 6, ,5 12,0 13,5 0,59 15,2 1, , , ,5 5,5 12,2 16,8 0,56 17,6 1, , , ,5 4,35 12,8 13,9 0,61 15,2 1, , , ,0 4,6 11,8 13,6 0,60 15,8 1, , , ,5 5,65 12,2 17,2 0,64 20,7 1, , , ,0 4,35 10,8 11,7 0,56 13,8 1, , , ,0 3,8 12,2 11,6 0,61 13,2 1, , , ,5 4,4 12,0 13,2 0,68 17,1 1, , , ,5 4,4 12,2 13,4 0,65 16,4 1, , , ,0 4,55 13,4 15,2 0,68 ] 7,7 1, , , ,0 4,15 13,4 13,9 0,69 16,4 1, , , ,0 4,55 11,7 13,3 0,55 14,3 1, ,0 40 6, ,0 4,2 13,0 13,6 0,68 16,3 1, , , ,0 3,6 14,2 12,8 0,70 14,4 1, ,2 42 6, ,5 3,9 14,5 14,1 0,72 16,1 1, , , ,0 2,8 12,0 8,4 0,54 8,6 1, , , ,5 4,8,8 14,2 0,55 15,1 1, , , ,5 4,4 12,7 14,0 0,65 16,4 1, , , ,0 3,45 15,5 13,4 0,73 14,4 1, , , ,0 3,45 15,5 13,4 0,72 14.,2 1, , , ,5 3,1 16,0 12,4. 0,83 14,7 1, , , ,5 3,1 15,0 11,6 0,80 14,2 1, ,5 50,5 0,58 1, ,9 51

28 Lofoten (forts). Produksjons Anta L.nr. Dampested dato h Dampetid Dampe 28 Fiske Fiskevekt temperatur stk, min. o c redskap kg 52 Røst 53» 54» 55 84» 56 Mars 300 A a 57» 300 Sørvågen 58» 2000 Reine 59 C. Seitran. 7, 9 Møerodden Line Line/garn 380 Maks.,,,,.,. 450 Min..,,,,, Midde...,, E. Råmedisint'an (tm sk) /26/3 20 Gjennomsnitt Prøve Sammensatt Produksjons Fiskevekt Liter ever Tran Fett nr. av dato Dampested oo stk. pr. 0 J,g utb. i tisk s. fisk søyd fisk /h g/ g A. Tm sket'an. 9 gjennomsnittsprøver av 58 damperiprøver, 5 1/9 26/110/2 ØstLofoten , /21 117/2 VestLofoten , /25 26/116/2 Værøy ~ /33 20/119/2 MidtLofoten , / /3 ØstLofoten ,5 4, /45 1/32/4 MidtLofoten 94 52,5 3, /4 ØstLofoten , /54 1/39/4. Værøy og Røst 23 56/58 Mars VestLofoten ,5 3,20 E. Råmedisintran. gjennomsnittsprøve av råmedisintran /26/3 ØstLofoten Midde ,61 4,12

29 Leverinnhod Beregnet tran Lit" ov" g/ g Mg Jod Tran Refraksjon utb. B.V. B.V.fg E10g vit. A pr. 0 kg rund i,h ov" i,;,k fisk 328 pr. kg nd ber. søyd fisk fisk g/ g g/ g fisk ukorr. 20 ta L.nr. 15,0 0,79 1, , ,7 0,71 1, , ,6 0,79 1, , ,2 0,69 1, , , ,0 2,5 12,2 7,6 0,64 9,1 1, , , ,5 3,25 12,7 10,3 0,64 11,9 1, , , ,0 4,55 9,6 10,9 0,48 12,5 1, ,5 58 8, , ,5 2,5 9,6 7,6 0,45 8,6 1, , , ,3 12,5 13,1 0,62 15,2 1, , , ,51 5,9 16,0 17,21 0,831 20,71 1, ,0 3,6 20,51 18, ,71 1, , ,81 1 0,50 1 1, ,11 Lofoten B.V. Mg Jod ta Farge Refraksjon Fri Forsåp U for Kreis _E10g/ vit. A 20mm Prove 328 nn nd 20o g/ g ta g/ g R.L.V. nr. pr. kg 20 s... m,. Funnet fettsyre,nings såp bart skikt fisk (Wijs) G.L.V. korrig. 13,0 0,64 15,0 1, t1,5 174,91 0,40 185,3 1,00 1,5 3,0 5 12,5 0,63 16,2 1, ,7 172,6 0,27 185,5 0,92 1,5 2,0 6 13,4 0,65 14,7 1, ,7 171,7 0,26 185,9 0,86 1,7 3,0 7 12,5 0,61 17,1 1, ,6 172,4 0,20 186,1 0,82 1,5 2,0 8 13,0 0,63 15,1 1, ,0 170,1 0,30 186,6 0,90 1,5 2, ,0 0,66 14.,3 1, ,3 169,5 0,29 186,6 0,89 1,5 2, ,0 0,63 15,5 1, ,7 167,7 0,27 186,2 0,90 1,6 2, ,0 3, ,0 0,63 1, ,2 169,8 0,27 185,5 0,90 1,5 5,0 23 i1~5 1, ,5 167,6 0, ,51 0,91 1,7 13,2 0,63 15,0 1, ,7 170,7 0,29 186,0 0,90 1,55 2,8 10,5 0,50 11, ,0 171,81 3,881185,21 0,841 3,0 3,5 I ta

30 30 Vesteråen L.nr. Produ :sjons Anta dato h Dampested Dampetid min, Dampe temperatur stk. Fiske o c redskap kg Fiskevekt I A. Torsketran. 8/1 3,5 12/3 6,1 Ut. mars 30 UJt. mars/ primo npri 30.T an./febr. 300 Primo apri 60 Februar I O Febr./mars 200 Februar 200» 300 Jan.fmars 4.oo Jan.jfebr. 350 Mars/apri 200 Jan.jfebr. 180 Mars/apri 80 Jan./febr. 200 Mars/apri 75 J an.jfebr. 160 Mars 30 Februar 125 Mars/apri 75 A pr.i 20 C. Seitran /107/ Andenes 45 }) 45 Bø» )} )} }) Eid P» Nykvåg Hovden» Nyksund })» )}»»»» Langenes Andenes Garn 430 Jukse/garn 380 Garn 450 Garn/inejjukse 300 Garn 430» 450 }} 400» 420» 450 }} 4.50 }} 4 20» 370 }} 390 Garn/ine 450» 390 Line 320 Garn/ine 400» 350» 400 Line 500 Maks. 500 Min Midde Gjennomsnitt Prove Sammensatt Produksjom Fiskevekt Liter ever Tran Ft>tt Dampested srk. pr. 0 kg utb. i fisk nr. av dato s. fisk søyd fisk /h g/ g A. Torsketran. 2 gjennomsnittsprøver av 20 damperiprøver. 30 L 57/ /128/2 37 Vesteråen , L 3/ /320/4 37 Vesteråen ,5 3,9 1921/22 C. Seitran. gjennomsnittsprøve av damperiprøve /10J91J1 Andenes

31 Leverinnhod Beregnet tran Lit" kve< g/ u Tran Refraksjon i '""' i utb. B.V. r;,k Mg B.V./g E10g/ vit. A pr. 0 kg rund i h fisk 328 pr. kg soyd fisk fisk g/ g g/ g fisk 20 nd Refmksjon Fri Forsåp U for.jodta L.nr. ber. ukorr , ,0 5,35 9,7 13,0 0,49 15,0 8,2 10,0 0,45 8, ,0 5,7 8,8 12,5 0,43 13,7 6, ,0 4,0 8,2 8,2 0,49 11,2 7, ,0 5,55 8,8 12,2 0,48 15,3 5, ,0 3,35 10,8 9,1 0,59 11,3 7, ,5 5,8 9,6 13,9 OAS 15,9 7, ,0 5,55 9,4 13,1 0,47 14,9 7, ,0 5,1 9,5 12,1 0,43 12,5 7, ,5 5,3 9,7 12,9 0,52 15,8 7, ,5 5,3 10,0 13,2 0,48 14,6 8, ,0 6,15 8,5 13,1 0,45 15,8 7, ,0 5,45 8,2 11,2 0,41 12,8 6, ,0 4,5,O 12,4 0,58 14,9 6, ,0 4,1 12,4 12,7 0,60 14,1 6, ,5 4.,5 10,5,8 0,51 13,1 6, ,0 4,1,,4 0,56 13,2 5, ,0 3,3 10,6 8,7 0,56 10,6 5, ,0 3,2 12,6 10,1 0,63 11,5 6, ,5 4,3 12,4 13,3 0, , ,0 4,0 10,5 10,5 0,51 11,7 5, ,0 3,15 12,6 9,8 0,60 10,8 8, ,51 6, ,91 0,63115,91 5, ,0 3,15 8,2 8,2 0,41 10,6 6,8 52,5 69,0 4,65 10,2,7 0,52 13,5 8, ,51 6,251 36,0 56,31 1,761 62,91 1, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,3 161, , , , , , , , ,2 O 169,2 171, , , , , , , , , , , ,41 158, ,4 1161,61 Vesteråen Mg B.V. E10gf1 vit. A Jod ta 328 pr. kg nn 200 fisk Farge 20 Bo<.ifg. fettsyre nings såp bart 20mm nd korrig. Funnet skikt (Wijs) g/g ta g/ g G.L.V. Kre ista Prøve R. L. V. nr. 10,3 0,49 13,5 1, ,2 170,6 0,30 185,5 0,85 1,5 4, ,0 0,56 12,5 1, ,7 169,3 0, ,4 0,85 1,5 5, ,0 1~ ,311, ,51!61,31 0,451186, ,2 1 8,0 1 2

32 Senja Dampe Fiskevekt L.nr, Produksjons Anta Dampested Dampetid temperatur stk. dato h min. o c redskap kg A. Torsketran. 15/1 9 Senja /2 6.» /3 6» /3 6» 87 Gjennomsnitt FiskevE"kt Liter ever Tran Fett Prøve Sammensatt Produksjons Dampested stk. pr. 0 kg utb. i fisk nr. av dato s. fisk soyd fisk /h g/ g A. Torsketran. gjennomsnittsprøve av 4 damperiprøver. 12 1/4 15/120/3 Senja 90 49,51 3,5 Troms Dampe 32 Fiske Fiske Fiskevekt L.nr, Pro duks: ons Anta Dampested Dampetid temperatur stk. dato h min, o c redskap kg A. Tm swtr an. 2/2 10,5 Troms o /2 13 Stromesund Line /1 5 Storsteines /1 5 Tromsø /1 O» /2 12» /1 4» /1 8» /1 8» O 22/1 8» I 3/2 12» / » Line /1 3» /1 3» /2 12» Line /2 12,5»Håbet«30 94 Garn / Tromsøysund /2 780» 60 95

33 1937. Leverinnhod Beregnet tran Ltm ev" g/ g pr. 0 kg rund søyd fisk fisk fek 33 Mg Jod Tran Refraksjon ut.b. B.V. i /h eve> ' g/ g g/ g fisk B.V./g E10gf vit. A ta L.nr. fisk 828 pr. kg 20 ber. nd ukorr. 6, ,5 4,25 13,6 14,5 0,66 16,0 1, ,2 95 5, ,0 3,95 12,0 11,8 0,55 12,4 1, , , ,0 3,6 12,7 11,4 0,61 12,6 1, , , ,0 2,8 13,7 9,6 0,67 10,7 1, ,8 4 Senja B.V. Mg E10g/ vit. A Jod ta pr. kg 20 Bm. Irg. Funnet fettsyre nings såp bart Fa.ge Krde 20 ~~ ta 828 nd nd 20o g/ g ta g/ g G~L. v.n. L. v. fisk (Wijs) korrig. Refraksjon Fri Forsåp U for Prøve nr. 14,0 0,73114,611, ,61169,91 0,321185,71 0,80 1,5 3, Lever innhod Beregnet tran Lit" om g/ g pr. 0 kg rund Høyd fisk fisk Mg Jod Tran Refraksjon utb. B.V. B.V./g E10g/ vit. A i jh i b O' i fiek fisk 828 pr. kg ber. g/g g/ g :fisk nn ukorr. 20 ta L.nr, 97 5, ,0 10,5 10,5 0,50 11,4 1, ,9 92 5, ,75 12,5 11,7 0,65 13,9 1, , , ,5 4,45 13,0 14,5 0,63 16,9 1, , , ,5 4,45 10,8 12,0 0,53 13,5 1, ,8 4 6, ,5 4,15 12,7 13,2 0,68 16,1 1, , , ,9 12,7 12,4 0,63 14,1 1, , , ,5 4,3 13,0 14,0 0,65 16,0 1, , , ,45 12,5 13,9 0,66 16,8 1, ,3 12,5 13,3 0,65 16,0 1, , , ,5 3,9 13,0 12,7 0,60 13,4 1, ,4 11 6, ,5 4,25 12,5 13,3 0,64 15,6 1, ,0 12 6, ,5 4,15 12,5 13,0 0,59 14,0 1, ,6 13 6, ,15 12,4 12,9 0,59 14,0 1, , , , ,6 0,74 15,0 1, , , ,5 5:65 9,2 13,0 0,48 15,5 1, , , ,75 15,0 14,1 0,72 15,5 1, , ,2 48 ' 65 3,4 14,0 11,9 0,69 13,4 1, ,0 18

34 Troms (forts.). L.nr Produksjons Anta Dampetid Dampe Fiskevekt Dampested temperatur stk. dato h min. o c redskap kg 940 Tromsø Line 15/2 690 }} /2 12,6 }} Line /2 7,4 }} }} /2 4 Skjervøy 92 Garn /2 3,5 }} }} /2 20 }} }} /2 12 }} 92 }} 470 2/3 12 }} }} 600 5/3 8 Ki vær 60 93» 500 8/3 750 Skjervøy }} /3 10 Tromsø krok /3 12 }} 30 93» 300 Maks. 600 Min Midde Gjennomsnitt Prøve nr. 34 Fiske Produksjons Fiskevekt Liter ever Tran Fett Sammensatt Dampested stk. pr. 0 kg utb. i fisk av dato s. fisk søyd fisk /h g/ g 4 10 A. Torsketran. 2 gjennomsnittsprøver av 20 damperiprøver. 1 1/1113/141 5/13/2 Troms /29 12/28/3 Troms ,1 6,6

35 Leverinnhod Beregnet tran Tran Mg Refraksjon Jod Liter ever g/ g utb. B.V. B.V./g E10g/ vit. A ta 20 pr. 0 kg rund i /h i ever i fisk fisk 328 pr. kg nn ber. soyd fisk fisk g/ g g/ g fisk ukorr. 87 5, ,5 14.,0 12,3' 0,60 12,1 1, ,7 79 4, ,05 15,0 11,5 0,81 14.,1 1, ,7 74 4, ,85 15,0 10,7 0,82 13,4 1, ,0 58 4, ,5 3,05 7,4 5,7 0,31 5,4 1, , , ,3 8,2 12,9 0,36 13,0 1, , , ,3 7,1 11,2 0,34 12,3 1, , ,5 6,5 6,6 10,7 0,28 10,4 1, : , ,2 7,8 12,1 0,39 13,8 1, , , ,5 6,6 8,0 13,2 0,35 13,2 1, , , ,5 7,25 8,4 15,2 0,4 2 17,4 1, , , ,5 7,25 7,2 13,0 0,36 14,9 1, ,6 73 4, ,7 18,0 12,2 0,89 13,7 1, ,0 74 4, ,5 2,8 18,6 13,0 0,91 14,6 1, ,3 L.nr , ,51 7,25118,6! 15,21 0,91117,411, , , ,7 6,61 5,7 0,28 5,4 1, , , ,5 4,5 11,8 12,4 0,59 14,0 1, ,0 Troms B.V. Mg Refraksjon E10g vit. A 328 pr. kg 20 nd fisk Be<. ;rjg, nn 200 korrig. Jodta Funnet (vvijs) Farge Fri Forsåp Ufor Kreisfettsyre nings.. såp bart 20mm ta g/g ta skikt g/ g R. L. V. G.L.V. Prøvenr. 12,71 0,67115,711, ,0 0,37 14,0 1, ,6 165,

36 Finnmark Produksjons Anta Dampetid Dampe 36 Fiske Fiskevekt L.nr. Dampested temperatur stk. dato h min. o c redskap kg A. Torskett an 24/1110/12 25 Kjøefjord 25 Line /1110/12 8» 25» /12 36 O» 60» / Honningsvåg 45» / » 25» / Vardø 20 90» /1 25» /1136 O Honningsvåg Line /1 37 5,5» 25 92» /1 15» }} 11 12/1 6 Kjøefjord 20 90» /1 20» » /1 5,5 Berevåg 20 90» /2 25 Nordvågen I.ine /2 15» Garn /1 20 Hammerfest Line » /2 20 Breivik /2 15 Honningsvåg /2 O Breivik Garn 21 27/2 15 Hasvåg }} /2 20» }} /3 O Kamøyvær }} /3 20 Rishamn 20 93» /3 40 Kamøyvær }} /3 30 Gjesvær }} 27 12~17/3 20» }} 28 21/3 150 Øksfjord }} /4 15 Tavik Garn /4 20 Eirnes }) /4 O Hogstabben Garn /4 150 Øksfjord 17 90» /4 O Storkorsnes Garn /4 O Kårfjord 60 90» /46/5 95 Vardø Line/jukse /5 9 }) Line /5 11» Line/jukse /5 22 Mehamn, /5 9 Kjøefjord /5 16» /5 O Berevåg /5 12» /5 12 Mehamn /41/6 95 Vardø Line /6 11 Kiberg 20 90» /6 O Havøystmd }} 47 10/6 25 Hammerfest }} /6 8» )} 49 7/6 O Honningsvåg 22 90» 50 27/5 20» 20 95» /6 O» }} 180