Lønnsomhetsundersøkelser

Transkript

1

2

3 ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

4

5 FORORD Budsjettnemnda for fiskenæringen offentiggjør med dette for første gang resutater fra sine ønnsomhetsundersøkeser for «vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer som brukes ti fiske året rundt». Undersøkesene er basert på regnskaper fra eiere av et utvag av sike fartøyer. Sike driftsøkonomiske undersøkeser har vært foretatt for årene 1966, 1967 og Resutatene for 1966 og 1967 har vært framagt for forhandingspartene- staten og Norges Fiskarag- i de årige støtteforhandingene i form av foreøpige medinger. Budsjettnemnda har, b.a. på grunn av at utvagene i 1966 og 1967 var reativt små, foreøpig ikke funnet det hensiktsmessig å offentiggjøre resutater fra disse to års undersøkeser. Også 1968-resutatene er bitt framagt for forhandingspartene i form av en foreøpig meding. Budsjettnemnda er imidertid kommet ti at dette materiaet bør komme et større pubikum ti gode, og har derfor med samtykke av partene i støtteforhandingene utarbeidet denne meding som omfatter resutatene fra undersøkesen for Medingen bygger på resutatene i den foreøpige meding som be framagt for forhandingspartene i apri Den er imidertid ført ajour med regnskapsmateriae som er mottatt og bearbeidet etter at arbeidet med den foreøpige meding be avsuttet. Siden dette er den første offentiggjorte meding, har en funnet å vie redegjøre også for de kriterier som Budsjettnemnda har agt ti grunn ved utvegesen av de fartøyene som. ønnsomhetsundersøkesene ska omfatte. Dette er gjort i de I. I de I har en behandet seve undersøkesen for 1968; kartegging av fartøymasse, svarprosenter, beregningsprinsipper m.v. I siste deen av medingen, de I, har en tatt med en de komn1entarer ti enkete av de viktigste resutater som undersøkesene viser. Regnskapsresutatene for gjennomsnitt, spredning m.v. - gjengis i vedegg I-I i medingen. Oso/Bergen, mai Erik Homb. Per L. Miete.

6

7 INNHOLD DEL I Side. Budsjettnemndas oppnevning og mandat Fartøymasse- presisering av begreper a) Fiske året rundt b) Veutstyrte fartøyer c) Vanig godt drevne fartøyer d) Fartøyenes virksomhet Endeige utvegeseskriterier for fartøymassen DEL I 4. Kartegging av massen av fiskefartøyer Fartøyutvaget Innhenting av regnskapsdata Regnskapsskjemaer Innkomne regnskaper- svarprosenter Om beregningsprisipper og definisjoner m.v a) Fartøygrupper () og størresesgrupper (2) b) Driftsintensitetsmå (3) Sum anta driftsdøgn (3.1) Sum anta døgn i sjøen (3.2) Anta mannsukeverk (3.3) Anta årsverk (3.4) Arbeidstid pr. mann pr. døgn (3.5) c) Inntekter (4) d) Kostnader (5) Kapitasit på fartøy Kapitasit på redskaper Renteberegninger e) Lønnsevne (6) og fiskerott (7) f) Bokførte avskrivninger på fartøy (8) DEL I 8. Regnskapsresutater presentasjon Enkete kommentarer ti resutatene a) Inntekter b) Kostnader c) Lønnsevne d) Fisker ott e) Inntektenes reative sammensetning og kostnadenes reative andeer av totae bruttoinntekter f) Beregnede og bokførte avskrivninger g) Fartøyenes driftstid, motorens ader og motorstyrke O. Suttmerknader VEDLEGG I-III Tabeverk 5

8

9 DEL I.. BUDSJETTNEMNDAS OPPNEVNING OG MANDAT. Som et edd i omeggingen av forhandingene om statsstøtte ti fiskenæringen be det i 1964 inngått en hovedavtae for fiskenæringen meom Norges Fiskarag og staten ved Fiskeridepartementet. Denne avtae be underskrevet av partene den 3. jui I Hovedavtaen heter det i 5 : «Be re gnin gsmateriae.» «Departementet nedsetter en budsjettnemnd for fiskenæringen med representanter for næringen og myndighetene. Nemnda ska ha ti oppgave å egge statistisk og annet materiae best muig ti rette for forhandingene. Det nærmere mandat for nemnda utformes av departementet i samråd med Norges Fiskarag. Det ska tas sikte på å stie opp årige totaregnskap og totabudsjett for næringen. Departementet vi i samråd med Norges Fiskarag sørge for å utrede spørsmået om beregningen av ønnsevnen under normae fangstforhod for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer som brukes ti fiske året rundt. Departementet vi videre i samråd med Norges Fiskarag få gjennomført best muige driftsøkonomiske undersøkeser for et representativt utvag av sike fartøyer.» Som medemmer av Budsjettnemnda for fiskenæringen be ved Kranprinsregentens resousjon av oppnevnt: Underdirektør, senere avdeingsdirektør Paa Bog, Statistisk Sentrabyrå, formann. Byråsjef Inger Kastrud, Fiskeridepartementet. Kontorsjef Per L. Miete, Fiskeridirektoratet. Sekretær, nå generasekretær Arnuv Midtgaard, Norges Fiskarag. Fisker Hege Hanssen, Norges Fiskarag. 7

10 Som varamann for avdeingsdirektør Paa Bog og varaformann i nemnda oppnevnte Fiskeridepartementet den byråsjef Erik Homb, Statistisk Sentrabyrå. Som varamann for kontorsjef Per L. Miete oppnevnte Fiskeridepartementet konsuent Arthur Hom, Fiskeridirektoratet. For de øvrige medemmer er der ikke oppnevnt varamenn. Byråsjef Erik Homb har fungert som formann fra våren 1969 da avdeingsdirektør Paa Bog trådte ut av nemnda innti videre. Budsjettnemnda for fiskenæringen fikk føgende mandat: «Budsjettnemnda ska ha ti oppgave å egge statistisk og annet materiae best muig ti rette for forhandingene om statsstøtte ti fiskenæringen. Hvert år ska nemnda egge fram:. Resutatene av driftsøkonomiske undersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fiskefartøyer som driver heårsfiske. 2. Totaregnskap og totabudsjett for fiskenæringen. Det forutsettes at Budsjettnemnda etter eget initiativ eer etter anmodning fra Fiskeridepartementet eer Norges Fiskarag også ska kunne egge fram annet materiae som kan være av betydning for forhandingene.» Det dagige arbeide med de i punkt i mandatet nevnte driftsøkonomiske undersøkeser er overatt Fiskeridirektoratet, Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk. Dette kontor fungerer såedes som sekretariat for nemnda i forbindese med de driftsøkonomiske undersøkeser. I den anedning har kontoret pr. desember 1969 fått seg tidet 4 stiinger som er knyttet ti Budsjettnemndas arbeide - 2 saksbehanderstiinger og 2 assistentstiinger. I forbindese med spesiee arbeider er det dessuten nyttet ende sakkyndig hjep utenom sekretariatet. Videre har Norges Fiskarag ytt verdifu bistand under innsamingen av regnskapsdataer m.v. Den dagige eder av Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser har siden juni 1967 vært konsuent Steinar Sandvik, Fiskeridirektoratet, og han har også i det vesentigste utarbeidet denne meding. Statistisk Sentrabyrå har hatt hovedansvaret for arbeidet med det i mandatets punkt 2 nevnte totaregnskap for fiskenæringen. Sike regnskaper har vært utarbeidet for hvert år fra og med

11 2. FARTØYMASSE- PRESISERING AV BEGREPER De driftsøkonomiske undersøkeser ska som nevnt i det foregående kapitte, omfatte «vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer som nyttes ti fiske året rundt». Denne definisjon peker ikke uten videre ut de reevante fartøytyper og driftsformer. Budsjettnemnda måtte derfor ti å begynne med drøfte begrepene i definisjonen og prøve å presisere disse ut fra en fortokning som nemnda fant rimeig. Sev om det foreå en de materiae som kunne nyttes i denne sammenheng, har nemnda i stor grad måttet bygge på skjønn. I det føgende ska en gjengi en de av de betraktninger som Budsjettnemnda opprinneig a ti grunn ved bestemmesen av hvike fartøytyper og -størreser og hvike fiskerier/fiskerikombinasjoner som ønnsomhetsundersøkesene burde omfatte. a) Fiske året 'undt. Det er vanskeig å komme fram ti en objektiv og entydig definisjon av hva som kan betegnes som heårsfiske. Men ska et fartøy komme inn under betegnesen heårsdrevet, bør etter Budsjettnemndas oppfatning i hvert fa føgende 2 betingeser være oppfyt: 1. Driftstiden må være så ang at de fiskere som er knyttet ti fartøyet i hee dets driftstid 1 ), må anses å være så bundet ti fartøyets virksomhet at de i praksis er avskåret fra å ta annet inntektsgivende arbeide i kortere eer engre perioder av året. 2. De nevnte fiskere må ikeve ikke ha mer tota fritid enn hva rimeig er, sammenignet med andre næringer hvor arbeidsinnsatsen for øvrig er noenunde tisvarende. Ovenstående er en definisjon på heårsdrift som de feste vi kunne akseptere. Den er også godt egnet i Budsjettnemndas driftsøkonomiske undersøkeser fordi ønnsevnen, som er et inntektsbegrep som uttrykker en beregnet godtgjørese ti arbeidsinnsatsen, inngår som en viktig komponent i disse undersøkeser. (Se nærmere om dette i kapitte 7, pkt. e, side 32.) I den praktiske gjennomføringen av ønnsomhetsundersøkesene har imidertid ikke denne i og for seg teoretisk brukbare definisjon vært sær- 1 ) Fartøyets driftstid er her definert som tid på fiske puss tid for utrustning med derpå føgende venting på at fisket ska ta ti, andigge på grunn av uvær og fiskestopp samt tid for ossing av fangst. 9

12 ig anvendbar, bant annet fordi den forutsetter skjønnsmessige avgjøre!... ser for hvert enket fartøy. I stedet har en måttet vege å sette grensen meom heårsdrevet/ikke heårsdrevet fartøy etter fartøyets driftstid uten hensyn ti fiskernes totae beskjeftigesesmuigheter og muigheter for fritid. Budsjettnemnda kom såedes ti at et fartøys driftstid i uker bør kmnme over en fastsatt grense før det kan betegnes som heårsdrevet. Etter å ha vurdert spørsmået meget nøye kom Budsjettnemnda ti at betingesen for å komme med i undersøkesen måtte være at vedkommende fartøy hadde en driftstid på minst 30 uker. Den de av året som ikke er med i driftstiden, forutsettes da benyttet ti ste og vedikehod av båt og redskap og ti ferieavviking for mannskapet. En har i nemnda vært kar over at denne grensen på 30 uker kan virke uhedig i noen tifee. Det kan nemig tenkes å forekomme situasjoner hvor det vi virke urimeig at et fartøy bir betegnet som heårsdrevet, sev med en driftstid på over 30 uker. Likeså burde kanskje enkete fartøyer med kortere driftstid enn 30 uker i noen tifee komme med under begrepet heårsdrevet. Disse modifikasjoner har en vanskeig kunnet innarbeide i den praktiske gjennomføringen av de driftsøkonomiske undersøkeser. Imidertid har en, i den grad dette har vært muig, forsøkt å vurdere grensetifee individuet. Driftstiden på 30 uker er, som det også framgår ovenfor, en minimumsgrense for å komme med i massen av heårsdrevne fiskefartøyer. I reaiteten igger driftstiden ti de fartøyene som er med i undersøkesen en god de over dette minimum. For mer detajerte oppysninger om dette vises det ti kapitte 9, pkt. g, side 40. b) Ve utstyrte fartøyer. Visse generee krav kan og bør settes ti fartøyer for at de ska kunne betegnes som ve utstyrte. Minstekrav bør såedes kunne sties ti såve motorstyrke som ti navigasjons- og fiskeetingsutstyr, ti bekvemmeigheter og ti redskaper. Kvaiteten av seve fartøyet burde det også tas hensyn ti. Kravet ti redskapsutrustning og ti fartøyenes og deres utstyrs kvaitet er det imidertid svært vanskeig å presisere på en sik måte at det kan danne grunnag for en rimeig fartøyutveging. Fartøyets ader kan i noen grad indikere kvaiteten, men heier ikke ae nye fartøyer er av samme kvaitet, og det er også mange edre faro

13 tøyer som har gjennomgått betydeige ombygginger og påkostninger. Disse siste vie fae ut av bidet dersom en satte det krav at fartøyene skue være reativt nye. Devis kan sike vanskeigheter unngås ved at en i massen medtar fartøyer bygget etter et bestemt årsta samt eventuet edre fartøyer med motor av nyere dato. En kan nemig 1ned rimeig sikkerhet gå ut fra at et edre, men modemisert fartøy vanigvis har reativt ny motor. Det å foreta utveging uteukkende på grunnag av fartøyets byggeår/ombyggingsår har mindre for seg da «ombygging» neppe i ae tifee innebærer vesentige kvaitetsforbedringer av fartøyene. Sev om kravet ti eektronisk utstyr for fiskeeting- og navigasjon og ti nødvendig innhaingsutstyr for redskaper vi variere fra fartøystørrese ti fartøystørrese og fra driftsform ti driftsform, kan det generet sies at veutstyrte åpne båter over ca. 25 fot i de feste driftsformer bør ha inespi, ysanegg og ekkoodd. Dekte fartøyer under ca. 60 fot bør ha at dette puss vinsj og radioteefon. Dekte fartøyer på ca fot bør også ha radiopeieanegg, mens fartøyer av tre og stå over ca. 70 fot bør ha at utstyr, dvs. ysanegg, inespi, vinsj, ekkoodd, radioteefon, radiopeieanegg og kanskje også radar. I tiegg bør de fartøyer som driver snurpefiske av en eer annen art ha asdic (sonar) og hydrauisk notinnhaingsutstyr. Bakgrunnsmateriaet som Budsjettnemnda hadde ti disposisjon for å beyse i hviken utstrekning disse krav i praksis var oppfyt, og om kravene såedes var rimeige, var på angt nær fugodt. En kom derfor ti at en ikke vie sette noen absoutt ufravikeige minstekrav ti fartøyene, bortsett fra at ingen fartøyer med motor edre enn 25 år skue komme med i undersøkesene, hvis da ikke spesiee omstendigheter tisa at de burde være med. Se for øvrig også kapitte 3, side 13, og kapitte 9, pkt. g, side 40 f.f. c) Vanig godt drevne fa'tøyer. Begrepet «vanig godt drevne» fartøyer er sæ:dig vanskeig å få presisert. Stort sett mener en ve at fartøyet ska være disponert på en fornuftig måte, dvs. at rederen utnytter de muigheter fartøyet har i henhod ti størresen, utstyr, bemanningsmuigheter og fangstmuigheter. Om ikke hvert enket år, så i hvert fa over en årrekke vi et sikt fartøyj dersom det er veutstyrt, oppnå et økonomisk resutat som igger over resutatet ti de fartøyer som ikke kan sies å være vedrevne. En har der- 11

14 for i Budsjettnemnda diskutert om gruppen av vanig godt drevne fartøyer kan presiseres og utveges etter visse økonomiske resutater, f.eks. som fartøyer som i gjennomsnitt for et visst anta år gir en mannsott som igger over visse grenser. Vanskeigheten vi da bi å avgjøre hvor en sik grense eventuet bør trekkes, dvs. hvike ottbeøp fartøyet må ha oppvist for å kunne komme inn under begrepet «vanig godt drevne». Nemnda fant at det å ta i bruk et sikt kriterium, b.a. vie by på atfor store praktiske probemer som en her ikke ska gå nærmere inn på. En har derfor unnatt å foreta en genere begrensning av fartøymassen på et sikt grunnag. I stedet bestemte en seg for å forsøke å vurdere hvert enket aktuet fartøy, og på grunnag av en sik vurdering uteate fartøyer som åpenbart ikke var vedrevne. d) Fartøyenes virksomhet. Driftsformene i fisket er meget sterkt variert, sev innen begrensede geografiske områder og avgrensede fartøygrupper. Sev bant de fartøyer som skier seg ut som «veutstyrte» og «vanig godt drevne», finnes det et meget stort anta kombinasjonsmuigheter m.h.t. vag av driftsform innenfor en bestemt periode. Det be derfor på et tidig tidspunkt kart at nemnda måtte gjøre seg opp en formening om hva støtteforhandeme vie ha størst behov for; enten gjennomsnittsresutater m.v. for hee andet (eventuet andsdeer) uansett fartøyenes størreser og/eer driftsformer, eer resutater for fartøyer i bestemte størresesgrupper som driver visse fiskerier eer visse kombinasjoner av fiskerier. Uten å gå noe nærmere i detaj, kan det fastsås at det er det siste aternativ som har vært mest aktuet. En måtte derfor forsøke å dee fartøyene inn i grupper at etter hvike fiskerier de driver, eventuet med en undergruppering etter fartøystørresen. Aerede på dette tidspunkt i arbeidet med ønnsomhetsundersokesene 1nåtte en drøfte en de statistiske utvagstekniske spørsmå. Sev om en begrenset massen av fartøyer som undersøkesene skue omfatte, ti dem som var «veutstyrte og vanig godt drevne på heårsbasis», var det umiddebart kart at en ikke kunne foreta en undersøkese av samtige disse fartøyer. En måtte ta sikte på å foreta en undersøkese basert på et utvag sorn en anså for å være representativt for de fartøygrupper en var interessert i. Hvor angt en kan gå i den foran nevnte gruppeinndeing av fartøy- 12

15 massen, er da bant annet avhengig av hvor mange regnskaper det er overkommeig å bearbeide på den tid som står ti disposisjon, dvs. fra nyttår og fram ti det tidsptmkt (vanigvis apri) da støtteforhanderne må ha undersøkesesresutatene i hende. Det be av ovennevnte grunner tidig kart at det be nødvendig å begrense fartøymassen som undersøkesene kunne omfatte, ti fartøyer som driver visse mer «typiske» fiskerier eer fiskerikombinasjoner i de forskjeige kystområder. Ved vurderingen av hva som kan kaes for «typiske» fiskerier/fiskerikombinasjoner for de forskjeige kystområder hadde Budsjettnemnda data fra fiskeriteingen som be foretatt i Sike data som refererer seg ti et bestemt år, gir neppe het tifredsstiende oppysninger om hvike fiskerier eer fiskerikombinasjoner som kan kaes «typiske» for et kystområde. For vurderingen av dette spørsmået trenger en data for et engre tidsrom. Verdien av oppysningene be også redusert fordi fiskeriteingen å så vidt angt tirbake i tiden. En måtte derfor for en stor de suppere det foreiggende materiae med det praktiske kjennskap ti næringen som var ti stede i nemnda. 3. ENDELIGE UTVELGELSESKRITERIER FOR FARTØYMASSEN Etter at Budsjettnemnda hadde foretatt en samet vurdering av de i forrige kapitte nevnte faktorer, kom den ti at en i første omgang burde begrense seg ti å stie forhodsvis få presise krav ti de fiskefartøyer som skue komme med i den fartøymasse som ønnsomhetsundersøkesene skue omfatte. Nemnda bestemte etter dette at fartøyene måtte:. ha drevet fiske i minst 30 uker i året, 2. ha motor ikke edre enn 25 år, 3. ha drevet nærmere spesifiserte fiskerier eer fiskerikombinasjoner. For hvert av disse fiskerier eer fiskerikombinasjoner måtte det være en tieggsforutsetning at fartøyene a) har det utstyr og den motorstyrke som er vanig for vedkommende fiskeri eer fiskerikombinasjon, b) var fra bestemte geografiske områder og c) var i bestemte størreseskategorier. 1 ) 1 ) For detajer vedrørende disse punkter - se senere, tabe, side

16 Tabe 1. Oversikt over fartøygrupperingen i Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser. Kystområde Fartøygruppe Fartøystørrese Fiskerier/ fiskerikombinasjoner O Finnmark Troms Troms Nordand Finnmark, Troms og Nordand. Nord- og Sør-Trøndeag Nord- og Sør-Trøndeag Møre og Romsda Møre og Romsda Sogn og Fjordane Hordaand og Rogaand Hordaand og sørover Hee andet fot 60 fot og over fot fot fot fot fot 50 fot og over 40 fot og over fot fot 80 fot og over Skrei-, vårtorsk-, seifiske og snurrevad. Bankfiske med kombinasjoner i Troms. Skrei-, torsk, seifiske og snurrevad. Skrei-, torsk-, seifiske og snurrevad. Reketrå i Nord-Norge. a) Ren reketrå. b) Reketrå med kombinasjoner. Skrei-, sei- og sidefiske diverse kombinasjoner i Nord- og Sør-Trøndeag. Snurrevad med kombinasjoner. Kyst- og bankfiske med kombinasjoner og fiske på fjerne farvann (ikke Grønand og Newfoundand). Pigghåfiske med kombinasjoner. Sidetrå, ren eer kombinert med tråing etter fisk og skittfisk og reker. Hjeping. Reketrå i Sør-Norge. a) Ren reketrå. b) Reke- og makrefiske med kombinasjoner. Ringnotfiske a) Gruppe fot. b) Gruppe fot. c) Gruppe fot og over. Møre og Romsda Ae Linefiske på fjerne farvann Grønand og Newfoundand. Hee andet 200 BRT og Bunn tråing over a) Sidetråere. b) Hekktråere. c) Fabrikkskip. 14

17 Budsjettnemnda fant det dessuten mest hensiktsmessig å konsentrere undersøkesene i første omgang ti fartøyer over 40 fot. Årsaken ti dette er at det å framskaffe tistrekkeig med reevante og påiteige ønnsomhetsdata for denne store masse av mindre fartøyene så raskt at de kan bearbeides og være av verdi i forbindese med støtteforhandingene, foreøpig ikke har vært praktisk gjennmnførbart. Nemnda fant at en etter hvert måtte prøve å framskaffe ønnsomhetsta for de mindre fartøyer ved hjep av andre metoder enn for fartøyene over 40 fot. I den driftsøkonomiske undersøkesen for 1968 har en stort sett stit de krav for å komme med i fartøymassen, som en opprinneig fastsatte i De erfaringer en har fått under arbeidet med undersøkesene for 1966 og 1967 har imidertid ført ti enkete mindre justeringer. Såedes har en funnet det mest hensiktsmessig å empe noe på kravet ti m.otorens ader. Opprinneig var det, som nevnt ovenfor, meningen å ta med bare de fartøyene som hadde motor ikke edre enn 25 år. Dette krav har en for 1968 ikke gjort absoutt. I stedet har en forsøkt å vurdere hvert enket tifee. Videre har en fått erfaring for at driftsformene og driftskombinasjonene for de fartøyene som driver «typiske» fiskerier, er fere og n1er sammensatt enn Budsjettnemnda opprinneig antok. Derfor foretok en i forbindese med 1968-undersøkesene en iten omgruppering av fartøymassen. Dessuten har en vært noe mer feksibe med hensyn ti hvike fiskerikombinasjoner fartøyene ska ha drevet. De fiskerier/fiskeri\:ombinasjoner og de fartøystørreser som Budsjettnemnda etter dette bestemte seg for å a ønnsomhetsundersøkesene for 1968 omfatte, er satt opp i tabe, side

18 DEL KARTLEGGING AV MASSEN AV FISKEFARTØYER 1968 Som tidigere nevnt i medingen be det tidig kart at en ikke kunne foreta en undersøkese av driftsinntekter m.v. for samtige fartøyer som tifredsstite Budsjettnemndas krav m.h.t. driftstid og driftsformer m.v. En måtte basere undersøkesene på et representativt utvag av disse fartøyene. Et sikt utvag må trekkes på grunnag av en oversikt over hvike fartøyer i de aktuee størresesgrupper som driver de fiskerier/ fiskerikombinasjoner som Budsjettnemnda fant skue inngå i undersøkesene. De ustabie forhod med hensyn ti fangstmuigheter, everansemuigheter osv. som en har i fiskerinæringen, kan føre ti at fiskefartøyenes driftsformer endrer seg nokså meget fra år ti år. På denne bakgrunn vie det være ønskeig med en fustendig kartegging av fartøymassen hvert år med sikte på å komme fram ti en sik oversikt som nevnt ovenfor. Dette er en så tid- og arbeidskrevende operasjon at en av rent praktiske grunner ikke kan makte det. For 1968 fant en det imidertid nødvendig å foreta en sik fustendig kartegging av driftsformene og driftsintensiteten for samtige fartøyer over 40 fot ( kj..). Dette arbeidet pågikk i månedene oktober og november I karteggingsarbeidet tok nemnda utgangspunkt i merkeregisteret 1968 som var ajour pr. utgangen av apri. Det totae anta fiskefartøyer over 40 fot var iføge merkeregisteret Med hjep fra b.a. de kommunae fiskenemndene fikk en kartagt disse fartøyers virksomhet i Dessuten fikk en oppysning om den tigang og fragang som det hadde vært av fiskefartøyer etter at merkeregisteret be utgitt. En fikk under dette arbeidet registrert en tigang på i at 53 fartøyer, mens 145 var utgått. Av de fartøyene som sto igjen, fikk en ikke tistrekkeige oppysninger om 54. Av resten hadde 367 ikke drevet fiske i det hee tatt i 1968, enten fordi de å i oppag eer fordi de hadde 16

19 annen beskjeftigese, f.eks. fraktfart fartøyer var ikke heårsdrevne, dvs. de hadde en driftstid på mindre enn 30 uker. En sto da ti sutt tibake med i at fiskefartøyer definert som heårsdrevne. Av disse igjen var det som fat innenfor Budsjettnemndas ramme for så vidt angår fiskeri eer fiskerier, mens 640 hadde andre driftskombinasjoner enn det som Budsjettnemnda har kat for «typiske». De heårsdrevne fartøyene fordete seg på de enkete fiskerier/fiskerikombinasjoner som angitt i tabe 2, side 18. Det er disse fartøyer som inngår i Budsjettnemndas definerte masse av heårsdrevne fiskefartøyer for Tabe 2 gir også en fykesvis fordeing av fartøyene. For ytterigere oppysninger vises det derfor ti tabeen. 5. FARTØYUTVALGET 1968 Da Budsjettnemnda skue bestemme størresen av det utvaget av fiskefartøyer som skue trekkes i forbindese med ønnsomhetsundersøkesene for 1968, måtte nemnda ta hensyn ti føgende tre forhod: 1. Arbeidskapasiteten ved Fiskeridirektoratet, Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk, som er overatt det dagige arbeide med de driftsøkonomiske undersøkeser. 2. Ønskeigheten av å oppnå så representative utvag som muig for de enkete fartøygrupper. 3. De forskjeige former for bortfa bant de utvagte fartøyene, f. eks. på grunn av at en ikke kommer i kontakt med fartøyeierne, at fartøyene på tross av innhentede oppysninger aikeve ikke hører med i massen, at eierne nekter å sende inn regnskaper eer at de av forskjeige grunner ikke makter å sende inn de ønskede oppysninger osv. Direktoratet har hvert år hatt store probemer med å kunne revidere og bearbeide et tistrekkeig stort anta regnskaper på den tid som har stått ti disposisjon fra regnskapene kom inn og ti de ferdige resutater måtte framegges. For 1968 regnet en med å kunne rekke å behande om ag 400 regnskaper. Disse måtte da fordees på de forskjeige grupper på en riktigst muig måte rent statistisk sett. Nied de erfaringene en hadde fra undersøkesene for 1966 og 1967 var det rimeig å forvente en svarprosent på om ag 50. Godt organisert 17

20 ,.._.. co Tabe 2. Oversikt over den totae masse av fiskefartøyer) fordet etter fyker og beskjeftigese Fyke Anta fartøyer iføge merkeregister et Endringer Ikke drevet Faktisk fiske anta far- Frakttøyer fart, Oppoppsyn ag m.v. Ut- gått Innkommet- Drevet fiske ~-~ Fartøygruppe Ikke heårs- Heårs drevet drevet Finnmark Troms Nordand Nord-Tr.ag O Sør-Tr.ag O O 51 Møre og... Romsda Sogn og... Fjordane Bergen Hordaand Rogaand Vest-Agder Aust-Agder Teemark Vestfod Buskerud Akershus Oso Østfod I at Identifiserte fartøyer Uidentifiserte fartøyer

21 Tabe 2 fortsatt. Fartøygruppe Upas- I Sum serte «Bud-,heårssjett- Reke- drevne Fyke O Ren trå fot 13 Fa- Side- Hekknemd- fiskerekemed og brikk båter» tråere tråere farttrå fot komb. fot over skip øyer' Finnmark Troms I Nordand Nord-Trøndeag Sør-Trøndeag I Møre og Romsda Sogn og Fjordane Bergen o Hordaand I Rogaand Vest-Agder Aust-Agder Teemark o Vestfod Buskerud o Akershus Oso o Østfod I at I

22 purringsarbeide samt riktig oppagte oppysnings- og presentasjonskampanjer kunne kanskje føre ti en noe høyere svarprosent. Men på den annen side måtte en forvente en de ekstra frafa i utvaget fordi fiske-. nemndene under karteggingsarbeidet ikke atid var het nøyaktig ved fastsettesen av fartøyenes driftstid. I errkete tifee måtte nemndene også oppgi driftstiden etter skjønn. Etter å ha tatt ae disse forhod i betraktning fant en å måtte, trekke et utvag på om ag 800 enheter dersom en skue få ca. 400 presenterbare regnskaper. I Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser er det, som tidigere antydet, driftsresutatene, dvs. ønnsevne m.v., i de enkete gruppene (fiskerier/fiskerikombinasjoner og eventuee størresesgrupper innenfor hver av disse) som har størst verdi. Gjennomsnitt m.v. for hee massen under ett har foreøpig hatt mindre interesse. Av denne grunn er det av stor betydning å ha et deutvag for hver enket gruppe som nemnda finner tistrekkeig stort, absoutt sett, ti at det kan forsvares å foreta gjennomsnittsberegninger for fartøygruppen. I Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser for 1968 har en tatt sikte på å ha minst 20 fartøyregnskaper ti disposisjon i hver gruppe. Dvs. at hver gruppe måtte være representert med minst 40 fartøyer i utvaget. Rent praktisk be dette ordnet ved at en først trakk et proporsjonat utvag på 33;1:3 prosent for samtige grupper. Dette ga i at 639 fartøyer. Enkete grupper be aerede på dette trinn i utvagstrekkingen representert med fere enn 40 fartøyer. For de øvrige grupper be det trukket et nødvendig tieggsutvag ved hjep at en såkat «Random Samping Numbers»-tabe. For de gruppene hvor massen besto av et mindre anta enn 40, tok en automatisk med samtige fartøyer. På denne måte kom en fram ti et totat utvag ti bruk i Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser for 1968 på 816 enheter. Disse fordeer seg på de enkete grupper av fiskerier/fiskerikombinasjoner sik som oppsatt i tabe 3 nedenfor. 6. REGNSKAPSMATERIALET - SV ARPROSENTER M. V. I dette kapitte ska en oppsummere det viktigste om innhentingen av regnskapsdataene, svarprosenter osv. i 1968-undersøkesen Regnskapsskjemaer. I desember 1968 be eierne av de 816 utvagte fiskefartøyer tiskrevet og bedt om regnskapsoppgaver for fartøyene for Disse eierne fikk 20