ÅRSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1964 NR. 10 SELFANGSTEN 1964 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1965

Transkript

1 ÅRSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1964 NR. 10 SELFANGSTEN 1964 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1965

2

3 Sefangsten 1964 Fangstmengde og verdi ekspedisjoner. Overvintrere: Anta Anta Stor Is Spekk Verdi Snadd Rev eksp. fangere kobbe bjørn tonn 1000 kr. Fangstekspedisjoner ,6 80,0 Værvarsingsstasjonene _,6 3,0 Derav hopen 57 1,6 17,0 Sommerekspedisjoner: Turist turer (Safarier) ,3 50,3 Andre 20 2,0 I at ,5 152,3

4

5 ÅRSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1964 NR. 10 SELFANGSTEN 1964 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1965

6 A.s John Grieg

7 INNHOLD Side Forord Sefangst: Detaking (tab., 2 og 3) Fangstmengde og verdi (tab. 4 og 5) Fangsten på de forskjeige fetene (tab. 6 og 7) : Newfoundand Vestisen Danmarksstredet N ordisen Østisen Foris (tab. 8) Prisene Ekspedisjoner Eksport (tab. 9)

8

9 FORORD Beretning om sefangsten er som tidigere år utarbeidet på grunnag av innkareringsoppgaver fra tokontorene. Det er gjort nærmere rede for dette i «Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1946, nr. 4. Fumektig Harad Jens en har utarbeidet beretningen. Bergen, i apri Kaus Sunnanå. Per L. VIiete

10

11 SELFANGST Detaking (tab., 2 og 3). Som det framgår av tabe detok i 1964 i at 62 ( 61 )1 fartøyer i sefangsten. Hjepeskipet i Vestisen er ikke med i disse taene. Av fartøyene hørte 2 hjemme i Finnmark, 30 i Troms, 2 i Nordand, 27 i Møre og Romsda og i Bergen. I forhod ti 1963 økte detakingen fra Møre og Romsda med båt. Fra hvert av de øvrige fyker detok ike mange fartøyer som året før. Samet bruttotonnasje utgjorde tonn, med et gjennomsnitt på 216 (200) bruttotonn pr. fartøy. Gjennomsnittsaderen er beregnet ti 29 år. Tabe 2 viser fartøyene fordet etter engde og byggeår. Sefangstfartøyenes gjennomsnittige maskinstyrke var 520 HK. I tabe 3 er fartøyene fordet etter engde og maskinstyrke. Det be i 1964 innkarert fangst fra 73 (71) fangstturer, herav 16 fra Newfoundand, 33 fra Vestisen, I fra Nordisen, 10 fra Østisen og 3 fra kombinert tur ti V estisen og Østisen. 213 ( 163) mann detok i fangsten, d.v.s. gjennomsnittig 20 mann pr. fartøy. Besetningens størrese varierte fra 8 mann på de minste fartøyene ti 3 7 mann på de største. Ingen fartøyer foriste i sesongen Fangstmengde og verdi (tab. 4 og 5). Det samete fangstutbytte på ae fet utgjorde ( ) dyr. Dette er en stigning på dyr fra 1963 som forøvrig ga det aveste anta dyr siden Gjennomsnittsresutatet for siste O års periode, , utgjorde dyr. Anta dyr pr. fangsttur i 1964 var (3 120). Utbyttet var som i 1963 størst på N ewfoundandsfetet med dyr pr. fangsttur, og minst i Nordisen med 359 dyr i gjennomsnitt pr. tur. Fangsten av grønandsse utgjorde ( ) dyr herav unger, og edre dyr. Dette er sammenignet med 1963 en økning i anta unger på og en økning i anta edre dyr på O 485. Fangsten av kappmyss utgjorde (27 978) dyr herav vårfødte unger (bueback) og edre dyr. Stigningen fra foregående år var for bueback og for edre dyr ) Taene i parantes er for 1963.

12 8 Tabe. Detakingen i sefangst, fordet etter fartøyenes heimsted i Heimsted Bergen... Møre og Romsda.. 1 Nordand.... Troms Finnmark.... I at i Samet tonnasje Gjennomsnitt Anta Besetning pr. fartøy fartøyer Brutto Netto i at Lengde ot MaskinHK I ~~, O ,8 117,0 75,6 98,41 87,2 106,3 103,2 104,5 104,7 101,0 99,6 98,9 96,9 93, Tabe 2. Fartøyer som har innkarert fangst. Fordet etter engde og byggeår i Lengde Byggeår: fot Før , , , , , , , , , , , ,9. I at I at

13 9 Tabe 3. Fartøyer som har innkarert fangst, fordet etter engde og maskinens styrke i Maskinens styrke (HK) Lengde og mer fot «... o «o o «o o o o «o o. o o «o «o o o o «o o. o «o o o o «o o o o «o o «o o. o. o «o I at o o o o. o I at Det be i 1964 fanget ( 566) storkobbe, 040 (534) snadd og 146 (127) isbjørner. Fangsten av disse dyr varierer sterkt fra år ti år. Når det gjeder storkobbe viste fangsten dette år betydeig stigning. En må het tibake ti 1951 og med henhodsvis og dyr for å finne ta av tisvarende størresesorden. Spekkmengden utgjorde i at 4 03 (3 4 71) tonn. Dette er en oppgang fra 1963 på 632 tonn, men mindre enn gjennomsnittet for siste Oårs periode som var tonn. Den totae innkareringsverdi i 1964 var kr ( ). Resutatet må en karakterisere som meget godt, idet innkareringsverdien er den kart høyeste som er registrert i årene etter siste verdenskrig. Dette skydes i vesentig grad høye priser og det gode fangstutbytte på Newfoundandsfetet. Fangsten på de forskjeige fet (tab. 6 og 7). Newfoundand. I sefangsten ved Newfoundand detok i at 16 fartøyer mot 13 året før. Etter overenskomst med Canada var fangsttiden i 1964 fra 5. mars ti 30. apri i Gufen, og fra 10. mars ti 30. apri på Fronten nordøst av Newfoundand. Fangsttiden var såedes den samme som i De norske fartøyene hadde en gjennomsnittsstørrese på 454 brutto tonn, og en totabesetning på 491 mann gjennomsnittig 31 mann pr.

14 O Tabe 4. Fangstmengde og fangstverdi etter Grønandsse Kappmyss Herav Herav Anta turer I at Edre dyr I at Edre dyr Unger ( år Unger ( år og edre) og edre) nnk. sted: Åesund... Tromsø Heimsted: Bergen Møre og Romsda Nordand..... Troms o o Finnmark o nnk. mnd. : Apri... Mai... u ni o J J ui... August... September... I at o. o o o 1957 o Gj.snitt , stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk

15 innkareringssted, heimsted og måned i Isbjørn Herav I at stc stk. stk. stk. stk. tonn kr kr kr =I o~ \ I o

16 Tabe 5. Anta turer det etter fangstverdienes størrese Anta tiu:~: Herav med innkareringsverdi (i 1000 kr.) pr. fangsttur på: 1 Innti 10,1 i 25,1. 50,1 175,1 1100,1, 125,111 50,111 75, ,1 1250,11300,1 1500,11 Over 10 25,0 50,0 75,0 100,0 125,0 150,0 1175,0 200,0 250,0 300,0 500,0 1000, Innkarert: Åesund Tromsø Fangsifet: Newfoundand Vestisen Nordisen Østisen I at ;~, = ; ; ; ; ; ; ~ ; ~ ~ ~ ~ w1 1 3_,_ 5_1 4_ _1_1_ o Hver av 3 kombinerte turer (dvs. tur ti både Vestisen og Østisen) er regnet som 2 turer, en ti Vestisen og en ti Østisen.

17 13 Tabe 7. Fartøyenes størrese, turenes varighet, fangstverdi og mannskap i gjennomsnitt for hvert fangstfet. Fangstfet Anta Gj.snitt pr. fartøy Gj.snitt pr. tur Varig Innkarturer i at Mann ~ Tonnasje!Motor het eringsverdi skap Brutto Netto HK døgn 1000 kr. Newfoundand Vestisen o Nordisen o. o Østisen ) o o o o o o o. o o o o o o o i o ) Se note ti tabe 6. fartøy. Turenes varighet var gjennomsnittig 81 dager, og den gjennomsnittige innkareringsverdi kr ( ) pr. fartøy. 4 fartøyer fanget i Gufen. 3 av disse skiftet ti Fronten etter at ungefangsten var sutt, og avsuttet sesongen der. I at be d et fanget ca dyr i Gufen og ca dyr på Fronten, ti sammen ( ) dyr. Gjennomsnittsfangsten på Newfoundandsfetene var (11 054) dyr, mens gjennomsnittsfangsten for sefangsten 1964 totat sett utgjorde dyr pr. fangsttur. Fangsten av unger av grønandsse på Newfoundandsfetene utgjorde ca. 75 prosent av totafangsten av grønnandsse på fetene. Som tidigere nevnt må utbyttet karakteriseres som meget godt for Newfoundandsfetene, og det er verd å egge merke ti den forhodsvis store fangst av kappmyss på Fronten. 2 norske fartøyer som fanget på Newfoundandsfetene var i 1964 utrustet med heikopter. Vær og isforhodene var stort sett gunstige for fangsten og skapte ikke spesiee probemer. Vestisen. Avseiingsdatoen for fartøyer ti fetet var som vanig satt ti 13. mars, og fangst var tiatt fra 20. mars ti 5. mai.

18 14 Tabe 6. Sefangsten i 1964 fordet på fangstfet. Fangstfet Newfoundand Vestisen Nordisen Østisen I at Sefangst: Anta innkareringer I. Grønandsse i at... stk Vårfødte unger: a. Hårfaste kvi tunger b. Unger under og etter hårskiftet Edre dyr ( år og edre) I. Kappmyss i at Bueback (vårfødte unger) Edre dyr ( år og edre) III. Storkobbe IV. Hvaross V. Snadd VI. Isbjørn i at Herav: a. Levende b. Døde VII. Samet anta av disse dyr VIII. Spekk..... tonn IX. Innkareringsverdi 000 kr ) Tre fartøyer begynte turen i Vestisen og avsuttet den i Østisen. Hver av disse kombinerte turer er regnet som en tur i denne summen ) i ( 43) fartøyer fanget i Vestisen 3 av disse fartøyene avsuttet sesongen i Østisen. I tabe 6 er fangsten for disse 3 fartøyene fordet på V estisen og Østisen. 2 fartøyer som utkarerte for Vestisen forot fetet m_ed skader før fangsten begynte. Etter endt reparasjon gikk fartøyene ti Østisen. Disse 2 fartøyene er ikke n1ed i detakingstaene for Vestisen. Ett fartøy som be skadet tidig i sesongen gikk hjem og innkarerte V estisfangsten, hvoretter fartøyet a ut på ny tur ti Østisen. Fartøyene smn detok i Vestisen var på gjennomsnittig 144 bruttotonn, og hadde en besetning på gjennomsnittig 16 mann. Turene varte gjennomsnittig 52 døgn. Samet fangst i Vestisen var ( ) dyr. Gjennomsnittsfangsten be 970 dyr pr. fartøy, mot 887 dyr i Sev om gjennomsnittig fangstmengde pr. fartøy viste en oppgang på 83 dyr fra foregående år, be totafangsten iten. En må såedes het tibake ti 1945 for å finne avere totafangst.

19 15 Innkareringsverdien utgjorde kr ( ). De ti des høyere priser i 1964 førte ti at utbytte av Vestisfangsten sett under ett ga et noenunde bra økonomisk utbytte. Den gjennomsnittige innkareringsverdi var kr ( ) pr. fartøy. Vær og isforhodene i Vestisen var i fangstsesongen varierende. Fra 14. mars og ut måneden var det ti des sterke sørige vinder, noe som førte med seg unormae isforhod med sterkt sammenpresset baksekant i østvest retning, Senere hodt vinden seg stort sett som skiftende østig eer nordøstig bris, og kom bare et par dager opp i iten kuing. Middagstemperaturen svinget omkring :2 C. Som vanig tjenestegjorde «Savator sorr1 hjepeskip i Vestisen. Danmarksstredet. Det detok heer ikke i 1964 norske fartøyer på dette fet. Nm disen. Fra Nordisen be innkarert fangst fra O (5) fartøyer. Ett av disse gjorde 2 turer ti dette fet. Samtige fartøyer, bortsett fra ett, detok tidigere på året i sefangsten i Vestisen eer Østisen. Turenes gjennomsnittige varighet var 54 døgn, og innkareringsverdien pr. fartøy kr (57 000). Fartøyenes gjennomsnittsstørrese var 82 bruttotonn, og deres besetning gjennomsnittig 9 mann. Samet fangstutbytte utgjorde ( 638) dyr, ti en førstehåndsverdi på kr ( ). Østisen. I at fanget 13 ( O) fartøyer i Østisen. Fartøyenes gjennomsnittsstørrese var 108 bruttotonn med en besetning på gjennomsnittig 14 mann. I at be det fanget ( ) dyr, gjennomsnittig 276 ( 394) dyr pr. fartøy. Resutatet av fangsten kan karakteriseres som bra med en innkareringsverdi på i at kr ( ), gjennomsnittig kr ( ) pr. fartøy. V ær og isforhodene var i sesongen veksende ti des preget av østige vinder av frisk bris eer kuings styrke. Dette førte ti eksepsjonee isforhod med utoverdrevet is over svære havområder angt vestover. Temperaturen hodt seg i stor utstrekning meom :4 og :20 C, hviket førte ti at det stadig frøs nyis. En viser forøvrig ti tabe 6 som angir fangstfordeing på de enkete fet. Foris (tab. 8). I 1964 forekom ingen foris under sefangsten. I tabeen er gitt en oversikt over totaforis under sefangst siden 1936.

20 16 Tabe 8. Foris siden Av disse var heimehørende i ,3 1, Prisene. Prisene i 1964 å ti d es over foregående års priser både for pesskinn og garveskinn, og må som tidigere oppyst karakteriseres som meget gode. En gjengir nedenfor priser som en har fått oppgitt for fangstprodukter av beste sort. Pesskinn: Whitecoats hårfaste kvitunger, naturee. Whitecoats hårfaste kvitunger, nesten naturee Whitecoats fargevare Bueback, naturee Bueback, nesten naturee Bueback, vanige Bågris, hårfaste Voksen grønandsse, hårfaste Hårfaste kappmyss tunge og ette Gråse, hårfaste naturee kr. 00, pr. stk. 93, 85, 350, 330, 310, 100, 150, 350, 200, Garveskinn: Ikke hårfaste saders Lurv Spekk kr. 80, ti 00, pr. stk. 45, pr. stk. 0,85 pr. kg.

21 17 c co 200 / NO 120 /00 1/est/sen 40 co 40 :?0!Vord oq Øs/isen /9?6 /917 /.9f /919 / SI 195.? / / / !96t? 1%31964 Fig.. Samet fangst på de forskjeige fet i årene

22 18 EKSPEDISJONER Fra overvintringsekspedisjoner har en fått meding om innkarert fangst ti en verdi av ca kr. I dette beøp er tatt med fangst som er gjort av personae ved værvarsingsstasjonene på Bjørnøya og Hopen. 115 isbjørner be tatt av to mann som overvintret på Havmåneøya. 3 fartøyer har innkarert fangster fra tisammen I turistturer såkate safaris. Fangsten foregikk i farvannet omkring Svabard om sommeren, og innkareringsverdien utgjorde ca kroner. Overvintringsekspedisjonene og turistturene er ikke tatt med i tabeverket i denne årsberetning. EKSPORT AV SELFANGSTPRODUKTER I tabe 9 er vist eksporten av en de sefangstprodukter for årene Verdien av skinneksporten viste i 1964 en tibakegang på kr sammeniknet med Eksporttaene var i 1963 og 1964 henhodsvis 46,2 mi. kroner og 45,5 mi. kronet. Eksporten av rå seoje viste fortsatt tibakegang, idet verdien i 1964 bare var 0,9 mi. kroner mot, 7 mi. kroner i De viktigste avtakerand for sefangstproduktene var i 1964 som i 1963 VestTyskand og Frankrike. Eksporten ti disse and beøp seg ti henhodsvis 12,3 og 11,6 mi. kroner. Eksporten ti Finand økte betrakteig fra 2,9 mi. kroner i 1963 ti4,4 mi. kroner i Økningen i eksporten ti Finand faer hovedsakeig på uberedte skinn. En må være oppmerksom på at eksporttaene for beredte skinn ikke bare omfatter norskfangede skinn, men også en de skinn av utenandsk opprinnese som er bitt beredt i Norge på eiebasis.

23 19 Tabe 9. EksjJorten av noen sefangstprodukter fordet på Land U beredte skinn av isbjøm, se, kobbe, kappm;yss etc. r at kr Herav ti: Danmark Itaia Finand.... ØstTyskand Sverige VestTyskand.... Østerrike Frankrike.... Nederand Storbritannia og NordIrand... Canada Sambandsstatene Sveits Uspesifisert >> I ! Beredte jjesskinn av se, kohbe og kappm._yss. I at kr Herav ti: Spania Finand Canada Itaia Sveits Sverige VestTyskand Østerrike Begia og Luxemburg Danmark Frankrike ~ Nederand Storbritannia og NordIrand Sambandsstatene Japan... U spesifisert Rå seoje. I at Herav ti: VestTyskand Frankrike Nederand Uspesifisert Utarbeidet etter oppgaver fra Statistisk Sentrabyrå. 1 En de skinn er av utenandsk opprinnese.

24

25