TRÅLFISKE 1967 Forts. fra f. nr.

Transkript

1 Meding fra Fiskeridirektoratet Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk TRÅLFISKE 967 Forts. fra f. nr. SMÅ TRÅLERE a. DELTAKING Taet på tråtiateser gikk i øpet av 967 ned fra 383 ti 358. En de tråtiateser be inndratt fordi de ikke var benyttet på fere år, eer fordi fartøyet be sogt eer kondemnert. Det var fremdees et stort anta fartøyer med tråtiateser som ikke drev fiske med bunntrå i 967. Tabe 9 viser fordeingen på fyke og størresesgrupper. En mottok i 967 fangstoppgaver fra 9 småtråere, 5 fere enn forrige år. Fra 85 fartøyer fikk en meding om at de ikke hadde fisket med bunntrå i 967. Av de 83 fartøyer som en manger oppgaver fra, antar en at bare få har drevet tråfiske i 967. F'_yker: Tabe 9. Småtråere. Tråtiateser og fartøyer som drevfiske Tråtia teser Fartøyer som pr. 3/2 drev tråfiske Finnmark Troms Nordand NordTrøndeag.. SørTrøndeag... 2 Møre og Romsda Sogn og Fjordane. 3 2 Bergen Hordaand Rogaand Skagerakkysten Størresesgrupper: Under 25br.tonn ,9 « ,9 « ,9 « ,9 « ,9 « ,9 « I at Ansagsvis omfatter oppgavene 9095 prosent av ae småtråeres fangster. Ae hekktråere er indudert. Ca. 55 prosent av de småtråerne som var i drift i 967 var hjemmehørende i Møre og Romsda fyke. Taet på tråere i drift gikk opp fra 966 ti 967 i ae størreses grupper unntatt i gruppene og 0049 bruttotonn. Av små tråerne som var i drift i 967 var 0 hekktråere, hvorav 9 i gruppen bruttotonn og i gruppen 5099 bruttotonn. Den samede besetning gikk opp fra 6 ti 690 mann. Det skydtes vesentig tiveksten på 5 tråere i 967, hvorav 4 var over 200 bruttotonn. Gjennomsnittsbemanningen steg fra 7, ti 7,5 mann i samme tidsrom. Den gjennomsnittige fartøystørrese steg ytterigere fra 966 ti 967, og var den høyeste siden undersøkesen startet i 952. Gjennomsnittig driftstid be redusert fra 20,0 ti 8,0 uker bant annet på grunn av avtaksvansker, spesiet for sei i Møre og Romsda. Også i 967 var det stor variasjon i driftstiden for de forskjeige størresesgrupper. Minst var spredningen for tråerne meom bruttotonn. Spredningen fremgår av tabe 20. b. MENGDE OG VERDIUTBYTTE Totat iandbrakt fangstkvantum omregnet ti ferskfiskvekt inkusive biprodukter steg fra tonn i 966 ti tonn i 966 ti tonn i 96 7, en stigning på ve 6 prosent. Fangstkvantumet er det største siden undersøkesen tok ti. Gjennomsnittig fangstkvantum pr. småtråer i 967 var 393 tonn, ubetydeig mer enn i 966. Av fangstkvantumet i 967 (beregnet som ferskfiskvekt) utgjorde torsk 43,0 prosent, sei 40,2 prosent, hyse,3 prosent, uer 2,4 prosent, annet og uspesifisert,2 prosent og biprodukter 0,9 prosent. Førstehåndsverdien av småtråernes fangster i 529

2 . Tabe 20. Småtråerefordet etter driftstid Anta Driftstid fartøyer Under 50 i at br.tonn 0 3,9 uker ,9 « ,9 « ,9 «... ' ,9 « ,9 « ,9 « ,9 « uker og mer... 5 Uoppgitt ~ I at Fartøyer evert fangstoppgaver. Herav i størresen br.tonn br.tonn br.tonn br.tonn utgjorde 3,5 miioner kroner eer 0,5 prosent mindre enn i rekordåret 966. For øvrig henvises ti tabe 2 som gir detajert fangststatistikk for årene samt ti figur 2, som viser utvikingen når det gjeder fangstkvan tum og verdi i tidsrommet Av småtråernes fangster be ca. 38 prosent iandbrakt i Finnmark. Sammeniknet med 966 gikk iandbrakt kvantum i Finnmark og Troms ned, mens fangstkvantumet i Møre og Romsda og Nordand steg betydeig. (Tabe 22). I tabe 23 finner en småtråernes fangster fordet på everingsmåned og fangstområder. De største fangstkvanta be brakt i and i apri og mai, mens jui, november og desember hadde de aveste iandbrakte fangstkvanta. Det vesentigste av småtråernes fangster be tatt på fetene utenfor ØstFinnmark og på Mørekysten, Tabe 2. Småtråernesfiske Anta fartøyer som har evert fangstoppgave... Gjennomsnittsstørrese... br.tonn Anta mann i at... Gjennomsnittig driftstid... uker Fangstmengde: Satfisk i at... tonn herav: Satet torsk... ««sei... ««hyse... ««uspes. og annet t ' «Ferskfisk i at «herav: Fersk torsk... ««sei... ««hyse... ««uer... ««uspes. og annet... «Fiet... Lever... T T T ran... «ata fangstmengde ink. biprodukter... «ata fangstverdi kr. Omregnet ti ferskfiskvekt, I ,6 8,9 9,4 20,0 8,

3 Miioner Ni/ioner #engde omrege fer.s~ kto. J 6 #ehgde.sa/f.s~ kioproa'vkvekt 3 6 Hengde jer.skjisj<; kio ~~.34 Verotj kroner co 8 6 /2 / Fig. 2. Iandbrakt fangst av småtråere. Fangstmengde og verdi henhodsvis 43 og 28 prosent. Storparten av stigningen i tota fangstkvantum fra 966 ti 967 kan henføres ti disse to fangstområder og ti VestSpitsbergen. Interesserte kan ved henvendese ti Fiskeridirektoratet, Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk, få tisendt tabeer som for hver fiskesort som det er gitt ta for i tabe 23 viser fangstkvantumet på de uike områder for hver måned. I tabe 24 er det gitt oppysninger særskit for side og hekktråere. En hekktråer på 7 4 bruttotonn er uteatt fra denne oppstiing. Den er den eneste hekktråer under 200 bruttotonn og kan vanskeig grupperes sammen med andre. Småtråernes gjennomsnittige fangstverdi var i 967 for samtige 9 tråere kr mot kr. F. G, nr. 32, 7. august e / i 966. Den gjennomsnittige fangstverdi pr. fartøy å ti des betydeig avere i ae størresesgrupper i 967, mens fangstverdien pr. driftsuke i de feste størresesgrupper var større i 967 enn i 966. Gjennomsnittig fangstverdi pr. uke for samtige 9 småtråere som sendte fangstoppgaver var kr. 9 25, som er ca. 2 prosent mer enn i 966. Tabe 25 gjengir spredningen av brutto fangstinntekt for de forskjeige grupper av småtråere i 967. Spredningen for sidetråerne i gruppen bruttotonn var fra kr ti kr , mens spredningen for hekktråere i samme størrese var fra kr ti kr De 7 hekktråerne som var i drift hee året hadde ae over kr i brutto fangstverdi. c. BEREGNING AV TALL FOR FISKE INNSATS OG FANGSTFORHOLD I tabe 26 er gjengitt en de ta som gir et tinærmet bide av småtråernes fiskeinnsats og fangstforhod i 967. Materiaet for 967 omfatter bare 64 fartøyer. Deres ande av det samede fangstkvantum oppgitt i tabe 24 utgjorde ve 74 prosent. Dette er fartøyer som har svart på ae spørsmå om innsats på de innsendte fangstoppgaver. I tabe 3 er innsatstaene for ae størresesgrupper av side og hekktråere stit mot hverandre. Totat sett er den gjennomsnittige tråtid pr. døgn, tråtrekkenes varighet i minutter og fangstkvantum pr. tråtrekk i kio større i 967 enn i foregående år. De ekstremt høye fangstta som en finner i størresesgruppen 0049 fot be oppnådd for et enket fartøy som detok i kort tid i det uvanig rike seifisket i Møre og Romsda. Dette fartøy var det eneste i denne størresesgruppe som everte fustendige oppgaver for 967. En historisk oversikt over innsatstaene for storog småtråere i perioden er gjengitt i tabe 32. d. DRIFTSRESULTATER For tråere under 200 bruttotonn utføres det ikke særskit ønnsomhetsundersøkese. I Fiskeridirektoratets årige meding «Lønnsomheten for fiskefartøyer over 40 fob>, som bygger på regnskaper fra fartøyer som har ån i Statens Fiskarbank, gis det en de ønnsomhetsta for fartøyer under 200 bruttotonn som har drevet fiske med bunntrå. Nærværende undersøkese omfatter bare småtråere meom bruttotonn og bygger på års 53

4 Tabe 22. Småtråernes fangster fordet på de fyker hvor fangsten er brakt i and. Tonn. 000 kr. : Møre og Andre og Nordand Troms Finnmark Utandet I at Fiskesort Romsda uoppgitt Satet torsk... «og annet uspes.... Mengde\ Verdi Mengde\ Verdi Mengde\ Verdi Mengde' Verdi Mengde\ Verdi Mengde Verdi Mengde\ Ver~: = = = Satfisk i at... 6 Fersk torsk «sei «hyse «uer ' «annet og uspes , Ferskfisk i at \ \ 792\3 374\3 628\ 49\ \3 359 Fiet... _ Lever Tran Rogn = = 5 22 Guano I I at « « I « « I Mengdetaene er omregnet ti ferskfiskvekt (søyd og hodekappet) og med et tiegg for biprodukter. Ved omregningen er benyttet de omregningsfaktorer som er angitt på side 540. regnskaper innsendt på friviig basis. For 967 mottok en årsregnskaper fra ae heårsdrevne småtråere i denne størresesgruppen, tisammen 7 hekktråere og 4 sidetråere. I denne meding pubiseres det for første gang regnskapsta for heårsdrevne sidetråere i denne gruppen. For 966 be det gitt driftsresutater for hekktråere i gruppen bruttotonn. Ae hekktråere meom bruttotonn å i dette skiktet i 966. Driftsresutatene for sidetråere i 967 og for hekktråere i 966 og 96 7 er gitt i tabe 2 7. Beøpene i tabeen er avrundet ti nærmeste hundre kroner.. FARTØYSTØRRELSE, BEMANNING OG DRIFTSTID Gjennomsnittig fartøystørrese for de 4 heårsdrevne sidetråerne var 29 bruttotonn og for hekktråerne 290 bruttotonn. Utvikingen i tråerfåten synes for tiden vesentig å finne sted i denne størresesgruppe. Av sidetråerne er det interesse for kombinerte trå og inefartøy, mens så godt som ae ferskfisktråere som beregnes ti heårsdrift bygges som hekktråere under størresesgrensen på bruttotonn, som er satt som maksimum for å kunne fiske innti 4 nautiske mi fra grunninjene. Den gjennomsnittige bemanning for sidetråerne var i 967 7,8 mann og for hekktråerne 8,6 mann, som var det samme ta som i 966. Gjennomsnittig anta døgn i sjøen for sidetråerne var 30 døgn, mens hekktråerene hadde gjennomsnittig 299 døgn i sjøen, som var 8 mer enn for gruppen bruttotonn i 966. Sidetråerne hadde 233 fiskedager i 96 7, mens hekktråerne hadde 224 fiskedager i 967, 3 fere enn i 966. Anta fiskedager for side og hekktråere i gruppen bruttotonn var avere enn for side og hekktråere over 300 bruttotonn. 2. DRIFTSINNTEKTER Heårsdrevne sidetråere meom bruttotonn hadde en gjennomsnittig driftsinntekt på kr , som var ubetydeig høyere enn tisvarende ta for stortråere av samme type. Hekktråerne meom bruttotonn hadde i 967 en gjennomsnittig driftsinntekt på kr , som er F. G. nr._32, 7. august 969

5 Tabe 23. Småtråernesfangster 96467,jordet på de måneder fangstene er brakt i and og påfangstområder. Torsk 967 I at Sei Hyse Uer Annet Biprod.' I at 966 og uspes iYiåned (den måned (... tonn.... ) fangsten er brakt i and): Januar Februar Mars... ' Apri Mai Juni Jui August September Oktober November Desember Uoppgitt Iat Fangstområde: O Kanin banken Murmanskkysten ØstFinnmark VestFinnmark Røstbanken ti Maangsgrunnen Hegeandsbanken Mørekysten Vestandet Skagerak O Skopenbanken I Gåsebanken Nordkappbanken Thor I versensbank Sentrabanken Bjørnøya VestSpitsbergen SydSpitsbergen.. 23 Hopen... '. 25 Nordv.Spitsbergen Isand Nordsjøen VestGrønand Labrador NewFoundand.. Uoppgitt og korreksjon 68 O I at Taene er omregnet ti ferskfiskvekt. 2 Lever og tran (omregnet ti ever). noe Iner enn det gjennomsnittig be oppnådd i gruppen bruttotonn, men betydeig mindre enn gjennomsnittsinntekten for de største hekktråerne. Resutatet var nesten prosent avere enn for gruppen bruttotonn i 966. Gjennomsnittig fangstkvantum og driftsinntekt var ca. 45 prosent høyere pr. hekktråer i gruppen bruttotonn enn pr. sidetråer samtne størreses gruppe. Spredningen i driftsinntekten for side og hekktråerne i gruppen bruttotonn er gitt i tabe 28. En finner at sidetråerne hadde drifts 533

6 Sidetråere : Tabe 24. Småtråemes fiske En de ta for forskjeige størresesgrupper. Anta Gjennomsnitt pr. fatkosr Br.tonn Mannsk. farkoster S tørresesgrupp er evert i at i at Fark. Fangst Maskin Mann Driftstid Fangst verdi verdi pr. oppgave br.tonn kr. driftsuke fangst størrese HK skap uker Under 50 br. tonn ,4 3, « ,8 5, « ,0 2, « ,9 2, « , 3, Hekktråere : br.tonn , 34, I at ,6 8, « , 20, « ,6 9, « ,2 8, « , 5, En hekketråer på 74 br. tonn er uteatt her, men er tatt med under «i at 967». i inntekter meom 0,8 og,6 miioner kroner, mens hekktråernes driftsinntekter varierte fra,6 ti 2,2 miioner kroner. 3. MANNSKAPETS INNTEKTER Den de av driftsinntektene som tifat mannskapet utgjorde 46, prosent på sidetråerne og 4,5 prosent på hekktråerne. Disse beøp omfatter, på samme måte som for stortråerne, at vederag ti arbeid i form av ottinntekter, faste hyrer og ekstraotter, og også proviant ti de av mannskapet som hadde fri kost. Den gjennomsnittige fisker ott på sidetråerne i gruppen bruttotonn var kr , som var ubetydeig mer enn på sidetråere over 300 bruttotonn. Fiskerotten for hekktråere i samme gruppe var kr , som var betydeig mer enn for hekktråere i gruppen bruttotonn og bare ubetydeig avere enn for de største hekktråerne. Sammeniknet med fiskerotten for hekktråere i gruppen bruttotonn i 966 var fiskerotten i 967 nesten 5 prosent avere. I tabe 29 finner en spredningen i fiskerotten på side og hekktråere. På sidetråerne varierte fisker Tabe 25. Småtråere fordet etter størrese og brutto fangstverdi 967. Anta fartøyer S tørresesgrupper evert fangst under25 50 oppgave Fangstverdi i 000 kr oo5oo750ooo ogmer Sidetråere : Under 50 bruttotonn o « «t « « " Hekktråere : «... 9 I at 9 5 u

7 Anta fartøyer.... Gjennomsnittig tonnasje.... Anta turer 2 Fiskedager, anta.... Tråtrekk, anta.... Tråtid, timer Fangstmengde, tonn.... Gj.sn. anta tråtrekk pr. døgn Gj.sn. tråtid pr. døgn, timer.. Tråtrekkenes gj.sn.varighet, min. Gj.sn. fangstmeng. pr. fiskedag, kg Gj.sn. fangstmeng. pr. tråtrekk, kg Gj.sn. fangstmeng. pr. tråtime, kg Tabe 26. Småtråere 967. Fisketid ogfangstmengde påforskjeigefangstområder. Barentshavet Bjørnøya og Spitsbergen Norskehavet I at under brt. Side Hekk ,4 2, ,4. 4,6 3,8 5, ,9 5, under 200, brt. Side hekk ,0 8, ,8 3, under brt. side hekk ,7 9, Oppstiing omfatter ca. 74% av samet oppfisket kvantum i Anta turer på hvert område summert er ikke ik samet anta tråturer da en tråer kan ha fisket på fere områder i øpet av en tråtur ,7 4, ,6 6, otten fra kr ti kr , og på hekktråerne fra kr ti kr Mannskapets inntekter pr. ukeverk var i 967 kr. 700 på sidetråerne og kr. 870 på hekktråerne. På hekktråerne var dette en nedgang på 3 prosent fra gruppen bruttotonn i REDERIETS INNTEKTER, KOSTNADER OG DRIFTSRESULTATER Rederiets ande av driftsinntektene var kr eer 53,9 prosent for sidetråerne, og kr ,5 prosent for hekktråerne. Rederiets kostnader ekskusive avskrivninger på fartøy og renter utgjorde for sidetråerne kr og for hekktråerne kr Kostnadene for sidetråerne i denne gruppe var ve 25 prosent avere enn de tisvarende kostnader for sidetråere over 300 bruttotonn. Ae kostnadsposter unntatt administrasjon og uspesifiserte kostnader, var betydeig avere enn for stortråerne. Hekktråernes kostnader var ca. 7 prosent høyere enn kostnadene for hekktråere i gruppen bruttotonn. Det skydtes vesentig høyere drivstoffkostnader på grunn av engre tid i sjøen. Sammeniknet med de største hekktråerne igger de minste hekktråernes kostnader betydeig avere. Driftsresutatet før avskrivning og forrentning av kapitaen be for sidetråerne i gruppen bruttotonn et overskott på kr mot et underskott på kr for sidetråere over 300 bruttotonn. Tisvarende driftsresutat for hekktråere i gruppen bruttotonn be i 967 kr , som var betydeig høyere enn for hekktråere i gruppen bruttotonn, men betydeig avere enn tisvarende driftsresutat for de største hekktråerne. I 966 ga hekktråere i gruppen bruttotonn det høyeste driftsoverskott av samtige grupper som var med i undersøkesen. Av tabe 30 som viser spredningen i driftsresutatet finner en at 3 av 4 sidetråere og ae hekktråerne hadde positivt driftsresutat før avskrivning og forrentning av kapitaen. Når det gjeder avskrivningsprobemene henvises det ti det som er nevnt foran for stortråerne. Også for denne gruppe tråere å avskrivningsprosentene omkring 7,58 prosent. Hvis en regner et avskrivningsbeøp på ca. kr som noenunde rimeig for sidetråere meom bruttotonn, gir dette er overskott før forrentning på kr Sidetråere i denne størresesgruppen hadde imidertid en gjennomsnittig utgift ti renter på fremmedkapitaen på kr i 967. På dette grunnag bir det intet igjen ti forrentning av egenkapitaen. Hvis en for hekktråerne setter gjennomsnittig gjenanskaffesesverdi ti ca. 3,5 miioner kroner ve miion kroner høyere enn gjennomsnittig byggesum for de 7 hekktråerne, som i 967 var fra 2 ti 4 år bir med en avskrivningssats på 8 prosent avskrivningsbeøpet kr og driftsunderskottet før forrentning kr Hekktråerne i denne gruppe hadde i 967 en gjennomsnittig utgift ti renter på fremmedkapita på kr Settes 535

8 Tabe27. Driftsresutater for heårsdrevne tråere i størresen bruttotonn. Gjennomsnittpr.fartøy. 966 og Driftsinntekter i at... kr. Herav ti: 2. Mannskapet... kr. 3. Rederiet «4. Rederiets kostnader «Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita «b. Is, sat og embaasje «c. Leid arbeidshjep «d. Assuranse av fartøyet «e. Vedikehod og avskr. på tråutstyret... «f. Vedikehod av fartøyet «g. Administrasjon... «h. Sosiae utgifter «i. Diverse supesifisert «5. Renteutgifter «6. Punkt 3 7 punkt «Sidetråere Hekktråere Mannskapets inntekter pr. ukeverk... «8. Dette gir en årig inntket pr. mann på... «9. Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott) «0. Anta mann pr. fartøy..... Anta døgn i sjøen «2. Anta fiskedager Fangstmengde satfisk... tonn 4. Fangstmengde ferskfisk «5. Fangstmengde i at, omregn. ti ferskfiskv. «6. Fartøystørrese... br.tonn 7. Fartøystørrese fot 8. Motorstyrke... HK 9. F artøyader år 20. Ombygningsader « , ,6 8, Anta fartøyer med i undersøkesen Ekskusive biprodukter. gjenanskaffesesverdien ik byggesummen på 2,5 miioner kroner, kan en med 8 prosent avskrivning regne med et driftsoverskott før forrentning på kr SLUTTBEMERKNINGER Generet sett kan en si at 967 var et dårigere år for tråerne enn 966. Fangstforhodene, fangstkvanta og fangstinntekt vekser ofte betydeig fra år ti år i norsk fiske. Når en sammenikner driftsresutatene for store og små tråere ska en være oppmerksom på at småtråere i motsetning ti de aer feste stortråere har adgang ti å fiske i betet meom 4 og nautiske mi fra grunninjene, og at de i stor utstrekning benytter denne adgang. Lønnsomhetsundersøkesen begrenser seg ti å omfatte tråfisket isoert sett. Det tas ikke sikte på å gi en økonomisk anayse av tråerdriften i videre forstand, det vi si av tråernes fiske og ønnsomhet sett i sammenheng med råstoffforsyningen, produksjonsomfanget, syssesetningen og ønnsomheten m. v. ved tivirkings og foredingsanegg i and. SAMMENDRAG Året 967 ga et totat iandbrakt fangstkvantum fra tråfisket på ca tonn ti en førstehåndsverdi av ca. 78,6 miioner kroner. Stortråerne everte i

9 Tabe 28. Heårsdrevne tråere i størresen bruttotonn fordet etter brutto driftsinntekt. 966 og 967. Brutto driftsinntekt i 000 kr. Sidetråere Hekktråere br.tonn br.tonn br.tonn I at ca tonn ve 2 prosent mindre enn i 966. Verdien var ve 3 prosent avere. Anta stortråere som everte fangst var som i966,28. Gjennomsnittsprisen pr. kio ferskfiskvekt var 2 øre avere enn i 966, nemig kr.,09. Stortråernes effektivitetsta viser at fangstkvantum pr. fiskedag, pr. tråtrekk og pr. tråtime var større i 967 enn i 966. Taene var vesentig høyere ved VestGrønand, Newfoundand og Labrador enn i de andre fangstområder. Det skydes ti en vesentig grad at fartøyene gjennomgående var større enn i de andre fangstområdene. Driftstiden for stortråerne var gjennomsnittig 2 uker mindre enn i 966. Småtråernes iandbrakte fangstkvantum fra tråfisket i 967 var ca tonn ti en førstehåndsverdi av ca. 3,5 miioner kroner. Sammeniknet med 966 var det en økning i fangstkvantumet på ve 6 prosent, mens verdien gikk ned med 0,5 prosent. 9 småtråere everte fangstoppgaver i 967 og deres fangstkvantum utgjør ansagsvis 9095 prosent av totafangsten for småtråerne i 967. Gjennomsnittsprisen for småtråernes fangst be redusert med 6 øre fra 966 ti kr. 0,88. Småtråernes effektivitetsta viser at gjennomsnittig fangstmengde pr. tråtrekk gikk opp fra 966 ti 967, mens fangstkvantumet pr. fiskedag og pr. tråtime gikk noe ned i samme tidsrom. Effektivitetstaene refererer seg imidertid bare ti ve 7 4 prosent av småtråernes fangstkvantum, mot ti ve 93 prosent i 966. Hovedtyngden av stor og småtråernes fiske foregikk også i 96 7 på fetene utenfor Vest og Øst Finnmark. Av fykene var det igjen Finnmark som tok imot det meste av den tråfangede fisk. Det største fangstkvantum be iandbrakt i mai måned, mens oktober hadde det aveste fangstkvantum i 967. Gjennomsnittig driftsinntekt for her'rsdrevne sidetråere over 800 bruttotonn var om ag kr nesten 8 prosent mindre enn i 966. Rederiets kostnader, ekskusive avskrivninger, steg i samme tidsrom med ca. 0 prosent ti gjennomsnittig kr Rederiets driftsresutat før avskrivninger og forrentning av kapitaen be et underskott på gjennomsnittig kr mot et overskott på kr i 966. Sidetråerne i gruppen bruttotonn hadde det største underskottet med gjennomsnitt kr Mannskapet på sidetråerne oppnådde i 967 en gjennomsnittig fiskerott på kr , som var ve 6 prosent mindre enn i 966. Sidetråere over 400 bruttotonn ga den høyeste otten med gjennomsnittig kr Heårsdrevne hekktråere i gruppen bruttotonn hadde en gjennomsnittig driftsinntekt på kr , ve 5 prosent mindre enn i foregående år. De gjennomsnittige kostnadene beøp seg ti kr , som var omtrent det samme beøp som i 966. Dette resuterte i et gjennomsnittig overskott, før avskrivning og forrentning, på kr mot kr i 966. Fiskerotten be ca. kr , som var ve 4 prosent mindre enn i 966. Heårsdrevne hekktråere i gruppen bruttotonn hadde en gjennomsnittig driftsinntekt i 967 på kr , som var en økning på 8 prosent fra året før. Rederiets kostnader på gjennomsnittig kr var bare ubetydeig høyere enn i 966. Driftsresutatet før avskrivning og forrent Tabe 29. Heårsdrevne tråere i størresen bruttotonn fordet etter fiskerottens størrese. 966 og 967. Sidetråere Hekktråere Fiskerott i 000 kr. br.tonn br.tonn br.tonn ' I at

10 Tabe 30. Heårsdrevne tråere i størresen bruttotonn fordet etter driftsoverskottet før avskrivning på fartø)'et og forrentning av kapitaen. 966 og 967. Side tråere Hekktråere Driftsoverskott i 000 kr. br.tonn br.tonn br.tonn ;49 o ' og over... I at ning be et overskott på gjennomsnittig kr mot kr i 966. Fu årsott for fiskerne be i 967 kr , eer ve 8 prosent mer enn i 966. For heårsdrevne sidetråere i gruppen bruttotonn var driftsinntektene i 967 gjennomsnittig kr og rederiets kostnader gjennomsnittig kr Dette ga et driftsoverskott på kr og en fiskerott på gjennomsnittig kr For tidigere år er det ikke gitt driftsresutater for sidetråere i denne størresesgruppe. Den gjennomsnittige driftsinntekt for heårsdrevne hekktdere i gruppen bruttotonn utgjorde i 96 7 kr I prosent mindre enn for hekktråere i gruppen bruttotonn i 966. Gjennomsnittskostnadene i 967 beøp seg ti kr Dette ga et driftsoverskott før avskrivning og forrentning på gjennomsnittig kr , som var om ag 35 prosent mindre enn for gruppen bruttotonn i 966. Fiskerotten i 967 var kr I taene for driftsinntekter, kostnader, driftsoverskott og fiskeott er ikke tatt med resutatene for de to heårsdrevne fabrikktråerne «Longva» og «Oe Sætremyr» i 967. " SUMMARY IN ENGLISH a. CATCHES AND LANDINGS ""' The Norwegian trawers over 300 GRT (henceforth to be caed big trawers) had in 967 tota andings ( computed fresh fish weight) of about tons to the first hand vaue of about N. kr. 4 7,2 miion. Compared with 966 the andings and the vaue decreased with 2 and 3 per cent respectivey. The number of vesses which deivered catches in 967 was 28 the same number as in 966. The 538 average price per kio (fresh fish weight) was N. kr.,09 in 967 N. kr. 0,02 ess than in 966. The average catch per unit effort in 967 was higher than in the preceeding years and amounted to approx kios per day of fishing and to 534 kios per hour of trawing. A comparison between the different areas of fishing shows that the catch per day of fishing and per hour of trawers were ike previous years consideraby higher off WestGreenand, Newfoundand and Labrador than in other areas. The tota number of days fished by the big trawers was same ower than in 966. The andings of the trawers under 300 GRT (sma trawers) amounted to about tons to the vaue of about N. kr. 3,5 miion. Compared with 966 the andings increased with about 6 per cent whie the vaue decreased with 0,5 per cent. The catch statistics for 967 comprises the catches from 9 sma trawers estimated to represent about 9095 per cent of the tota catch from sma trawers. The average price per kio of the fish caught by the sma trawers was in 967 N. kr. 0,88 N. kr. 0,06 ess than in 966. As regards catch per day of fishing and per hour of trawing, a comparison shows a decrease from 966 ti The main quantities were aso in 967 caught on the East and WestFinnmark grounds. The biggest quantities were anded in May, the smaest in October. b. COSTS AND EARNINGS The costs and earnings investigation for trawers comprises side and stern trawers above 200 GRT operating on a whoe year basis, except factory stern trawers (of which ony two were in opera ti on on a whoe year basis in 967). The average gross earnings of sidetrawers over 300 GRT amounted to N. kr , about 8 per cent ess than in 966, whie the average operating costs, depreciation on vesse not incuded, showed a rise of O per cent to N. kr This gave, without aovances for depreciation on vesse and interest on capita investment, an average deficit of N. kr As to the two size groups of big sidetrawers the average deficit was argest for sidetrawers between GRT. Sidetrawers over 300 GRT paid in 967 average shares per fisherman of N. kr which is about 6 per cent ess than in 966. The whoe year operated stern trawers of GRT had average gross earnings of N. kr per cent ess than in 966 and

11 Tabe 3. Stor og småtråere. Fisketid og fangstmengde etter fartøytype og størrese Sidetråere Hekktråere under br tonn I at 500 I at side hekk over trå over trå og og Anta fartøyer ! Gj.sn. tonnasje An ta turer Fiskedager, anta Tråtrekk, anta Tråtid, timer Fangstmengde, tonn Gj.sn. anta tråtrekk pr. døgn... 3,6 3,9 3,2 5,0 4,6 4,5 4, 4,2 4,2 5,2 4,7 6,3 6,2 5,7 Gj.sn. tråtid pr. døgn, timer... 9,3 0,5 7,5 7,2 5,0 3,9 4,8 3,2 3,0 5,5 3,7 4,7 4,2 4,5 Tråtrekkenes varighet, nin Gj.sn. fangstme;ngde pr. fiskedag, kg Gj.sn. fangstmengde pr. tråtrekk, kg Gj.sn. fangstmengde pr. tråtime, kg Tabeen omfatter de fartøyer som har gitt oppysninger om fangstinnsats, se note ti tabeene og 26. Anta fartøyer... Gj.sn. tonnasje... A;n ta turer... Fiskedager, anta... Tråtrekk, anta... Tråtid, timer... Fangstmengde, tonn..... Gj.sn. anta tråtrekk pr. døgn... Gj.sn. tråtid pr. døgn, timer... Tråtrekkenes varighet, min... Gj.sn. fangstmengde pr. fiskedag, kg... Gj.sn. fangstmengde pr. tråtrekk, kg... Gj.sn. fangstmengde pr. tråtime, kg... Taene omfatter % av tota fangstmengde... Tabe32. Stor og småtråere. Fisketid og fangstmengde Stortråere Småtråere ,9 3, ,2 4,7 3,2 3, : ,9 5, 4,6 3,8 4,2 2, Tabeen omfatter de fartøyer som i hvert år har gitt oppysning om fangstinnsats ,3 4,3 4,3 4,4, 2,2 7,7 2,

12 3 o Fig. 3. Kartskisse som viser fetinndeingen V, Spitsbergen 'Q 20 Bjørnøya 5 Sentrabanken 6 Admiraityfetc 2.of Storbanken 7 Nordaustområdet Barentshavet omfatter områdene: 0, 02, 03, 0, I 3 og 5. Bjørnøya og Spitsbergen omfatter områdene: 2 O, 2, 22, 23, 24 og 25. Norskehavet omfatter områdene: 04, 05, 06, 07, 08, 09, 2, 33 og Nordkapp banken 3 Thor Iversen banken 4 Britvinetet 04 V, Finnmark 0 Skopen Gåsebanken 0 Kanin banken o 07 operating costs of N. kr ony sighty more than in 966. Owners surpus was then N. kr on an average before depreciation aowanches and interest on capita!. The annua share per fisherman was about N. kr about 4 per cent ess than in 966. The gross earnings of whoe year operated stern trawers of GRT amounted to N. kr about 8 per cent more than in 966. The operating costs increased ony sighty to N. kr which gave an owners surpus of about N. kr on an average before depreciation and interest on capita!. The annua share per fisherman showed a rise of about 8 per cent to N. kr In 967 the costs and earnings investigation comprises for the first time aso sidetrawers of GRT. Tho whoe year operated trawers of this group had average gross earnings of N. kr whie the operating costs amounted to N. kr T:J.e owners surpus was about N. kr and the annua share per fisherman was N. kr The gross earnings of the stern trawers of the same size group amounted to N. kr with operating costs of N. kr The owners surpus before depreciation and interest on capita! was N. kr and the annua share per fisherman N. kr TEGNFORKLARING Oppgave manger. Nu. O Mindre enn /2 av den brukte enhet. OMREGNINGSFAKTORER Fra produktvekt ti ferskfiskvekt (søyd vekt). Satfisk fra Grønand.. Satfisk for øvrig.. Torskefiet Seifiet.... Hysefiet... Steinbitfiet.. Uerfiet.... Fiskeme.... Tran tonn er satt ik 2,6 tonn ever.,94,72 2,28 2,3 2,5 2,47 2,89 2,0