1 ) Driftstiden omfatter den tid som er medgått på samtlige

Transkript

1 Meding fra Fiskeridirektoratet Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk. TRÅLFISKE 970 Forts fra nr SMA TRALE RE 3.0 DELTAKING Antaet tråtiatedser økte med 22 prosent i 970 og å pr. 3. desember på 285. Det var også i 970 et stort anta fartøyer med tråtiatese son ikke drev fiske med bunntrå, og såedes ikke var forpiktet ti å sende fangstoppgaver ti Fiskeridirektøren. Tabe 8 viser fordeingen av tråtiateser og fartøyer som en kjenn er ti drev tråfiske, på fykeog størreses grupper. En mottok for 970 fangstoppgaver fra 27 småtråere, 30 færre enn forrige år. Dessuten fikk en meding fra 94 fartøyer om at de ikke hadde drevet tråfiske etter bunnfiskarter som torsk, hyse, sei og uer i fartøyer unnot å mede fra om driftsformen i 970, dette er en oppgang på 27 fra 969. De fartøyer som har unnatt å gi meding om fangst og driftsform er ae under 200 bruttotonn. En antar at bare et mindreta av disse fartøyene Hjemstedsfyke størreses grupper Fyker: Tabe 8. Småtråere. Tråtiateser og fartøyer som drevfiske Tråtiateser Fartøyer som pr. 3/2 drev tråfiske Finnmark Troms Nordand NordTrøndeag... SørTrøndeag Møre og Romsda Sogn og Fjordane Bergen o. o. o o Hordaand O Rogaand Skagerakkysten StørresesgrupjJer : Under 25 br.tonn o 25 49,9» ,9» ,9» ,9» ,9» ,9» I at drev bunntråfiske etter torsk og torskeartet fisk i 970, og at de da bare nyttet denne driftsform i kortere perioder av året. En ansår på denne bakgrunn at de innkomne fangstoppgavene omfatter over 90 prosent av småtråernes samede fiske i 970. Ae hekktråerne meom bruttotonn ga oppgave, og er såedes inkudert i statistikken. Om ag 57 prosent av de småtråerne som var i drift i 970 var hjemmehørende i NordNorge, og om ag 39 prosent i Møre og Romsda. Det var i 970 færre småtråere i drift etter torsk og torskeartet fisk i størresesgruppene under 200 bruttotonn enn i 969, mens en hadde en sterk framgang i detakesen størresesgruppen bruttotonn (se tabe 8). Av småtråere i drift i 970 var 32 hekktråere, hvorav 3 i gruppen bruttotonn, og en i gruppen 5099 bruttotonn. Den samede besetning hodt seg uforandret fra 969 ti 970. Som en føge av nedgangen i anta detakende fartøyer i de minste størresesgrupper, samt økningen i anta hekktråere i gruppen bruttotonn, gikk gj ennomsnittsbemanningen opp fra 7,6 mann i 969 ti 9,4 mann i 970. Den gjennomsnittige fartøystørrese økte i samme tidsrom fra 26 ti 63 bruttotonn. Den gjennomsnittige driftstid ) gikk opp fra 2,9 uker pr. år i 969 ti 24,9 uker i 970. Det var også i 970 stor spredning i driftstiden for fartøyene i de forskjeige størresesgrupper. Fordeingen framgår av tabe MENGDE OG VERDIUTBYTTE Totat iandbrakt fangstkvantum, omregnet ti ferskfiskvekt inkusive biprodukter, steg fra tonn i 969 ti tonn i 970, en økning på ve 8 prosent. Økningen i fangstkvantumet, som kommer på tross av nedgangen i den samede detaking, må for en stor de tiskrives de nye hekktråerne meom 200 og 299 bruttotonn som be satt inn i fisket i 970. Av fangstkvantumet i 970 (beregnet som fersk ) Driftstiden omfatter den tid som er medgått på samtige turer, puss iggetid i and når denne ikke overstiger uke. Driftstiden ska såedes omfatte den tid som normat medgår i driften; både fisketid, gangtid, evering og norma kargjøring for ny tur. F. G. nr. 4, 2. oktober

2 0 3,9 uker. 4 7,9» 8,9» 25,9» 69,9». 2023,9». 2427,9» 283,9» 32 uker og mer Uoppgitt Tabe 9. Småtråere fordet etter driftstid i tråfiske 970. Driftstid fartøyer Under 50.. o O. o 5 o o o o. o. 8 Anta Herav i størresen i at br.tonn br.tonn br.tonn br.tonn br.tonn o o o.. O o o I at Fartøyer evert fangstoppgaver. Tabe 20. Småtråemes tråfiske Anta fartøyer som har evert fangstoppgave.... Gjennomsnittsstørrese... br.tonn Anta mann i at.... Gjennomsnittig driftstid uker Fangstmengde: Satfisk i at tonn Herav: Satet torsk »» sei »» hyse....»» uspes. og annet » Ferskfisk i at » Herav: Fersk torsk »» sei »» hyse....»» uer »» uspes. og annet » Fiet......» Lever » Tran » Rogn » Minkfor...» Tota fangstmengde ink. biprodukter » Tota fangstverdi kr. Omregnet ti ferskfiskvekt , , , , , fiskvekt) utgjorde torsk 63 prosent, sei 28 prosent og hyse 6 prosent. Torsk og sei har øket sin reative ande av totafangsten fra året før, mens hysefangstene har gått tibake både reativt og absoutt. Førstehåndsverdien av småtråernes fangster i 970 utgjorde 85,2 miioner kroner 20 prosent mer enn i 969. For øvrig vises ti tabe20 som gir detajert fangststatistikk for årene , og ti figur 2 som viser utvikingen når det gjeder fangstkvantum og verdi i tidsrommet Av småtråernes fangster be nesten 36 prosent iand brakt i Finnmark og ve 29 prosent i Nordand (tabe 2). Om ag 8 prosent be i 970 iandbrakt i Troms. Det var i 970 bare Finnmark og Møre og Romsda som fikk sine andeer økt, mens andeene av den totae iandbrakte mengde be redusert for Troms og Nordand. 82 F. G. nr. 4, 2. oktober 972

3 5o L/2 ~ c o.~ M :i 36 ) 9 8 Mengde omregnet fersk, Mengde satfisk, kio (pro Mengde ferskfisk. kio Verdi kr. I tabe 22 finner en småtråernes fangster fordet på everingsmåned og fangstområder. De største fangstkvanta be iandbrakt om våren og på forsommeren. Laveste månedsfangster be andet i oktober og januar. Denne fangstfordeingen på måneder er nesten uforandret fra foregående år. Det vesentigste av småtråernes fangster, tonn, eer 63 prosent, be tatt på kysten av Øst og VestFinnmark. Kvantumet økte her med 7 prosent i forhod ti foregående år. Men mens fangsten på VestFinnmarkfetene gikk tibake fra om ag ti om ag tonn, økte den på ØstFinnmark fra ti over tonn. Det vi si at fangsten på ØstFinnmarkfetene, foruten å kompensere nedgangen på VestFinnmarkfetene, sto for om ag havparten av økningen i småtråernes fangster i 970. Fangstene økte også på bankene utenfor Finnmark, på kysten av Troms og Nordand og på Mørekysten, mens de gikk tibake ved Bjørnøya og Vest Spitsbergen. Interesserte kan ved henvendese ti Fiskeridirektoratet for økonomiske undersøkeser og statistikk, få tisendt tabeer som for hver fiskesort som det er gitt ta for i tabe 22, viser fangstkvantum på de uike områder for hver måned. I tabe 23 er det gitt oppysninger særskit for side og hekktråere. En hekktråer på 63 bruttotonn er uteatt fra denne oppstiingen. Det er den eneste hekktråer under 200 bruttotonn, og den kan vanskeig grupperes sammen med de andre. Den gjennomsnittige fangstverdi for samtige 27 småtråere var i 970 kr mot kr i 969. Den sterke framgangen i gjennomsnittig fangstverdi skydes for en stor de endringene i fartøysammensetning, med nedgang i detakesen av de minste fartøyene og økt detakese av større fartøyer. Ae størresesgrupper av sidetråere, ned unntak av gruppen bruttotonn, viser økning i gjennomsnittig fangstverdi fra 969 ti 970. Hekktråerne i størresesgruppen bruttotonn oppviser på samme måte som sidetråerne i denne størreseskategori en nedgang i gjennomsnittig fangstverdi. Den er på om ag 3 prosent. Gjennomsnittig fangstverdi pr. driftsuke for samtige 27 småtråere som sendte fangstoppgaver var kr , en oppgang på ve30 prosent fra 969. Tabe 24 gjengir fordeingen i brutto fangstinntekt i 970 for de forskjeige grupper av småtråere som en har mottatt fangstoppgaver fra. Hekktråeren på 63 bruttotonn er uteatt også fra denne L,.,"_;".:..;.".:.:.. '._......:.c ':...:..,_,.,...:...:. '=:: ".._. :...!,.:..,; ;.:,...:... :'±''~~':t.:'='"':'±'~t:=:::t=> verdi Fig. 2. Iandbrakt fangst av småtråere. Fangstkvantum og F. G. nr. 4, 2. oktober

4 Tabe 2. Småtråernes tråfangster fordet på de fyker hvor fangsten er brakt i and. Tonn. 000 kr. Møre og Nordand Troms Finnmark Utandet Andre og Fiskesort Romsda uoppgitt I at Mengde! Verdi Mengde Verdi Mengde! Verdi Mengdej Verdi Mengde! Verdi Mengde! Verdi Mengde' Verdi = = Satet torsk... =» annet og uspes.... : Satfisk i at... Fersk torsk » sei » hyse o o o o » uer o o. o o » annet og uspes Ferskfisk i at j23 734j j29 293:33 795j 32 20,8 490, Fiet... d Lever Tran... ;j Rogn Minkfor o Guano... ~ 4J I at » » » ' » :3 634 \engdetaene er omregnet ti ferskfiskvekt (søyd og hodekappet) og med et tiegg for biprodukter. Ved omregningen er benyttet de omregningsfaktorer som er angitt på side 28. = oppstiingen. Fordeingen for sidetråerne i gruppen bruttotonn var kr ti kr , mens den for hekktråerne i samme størresesgruppe var fra kr ti kr BEREGNING AV TALL FOR FISKE INNSATS OG FANGSTFORHOLD I tabe 25 er gjengitt ta som gir et bide av fangstinnsatsen ti de småtråere som har sendt inn fangstoppgaver i 970. Som nevnt antas disse fartøyer å stå for over 90 prosent av småtråernes andinger av torsk og torskeartet fisk. I tabe 30 er innsatstaene for ae størresesgrupper av side og hekktråere satt mot hverandre. En oversikt over innsatstaene for stor og småtråere i perioden er gjengitt i i tabe3. Tabe 30 viser bant annet at hekktråerne i gjennomsnitt gjorde fere trekk pr. døgn i 970 enn sidetråerne. De hadde også en engre gjennomsnittig tråtid pr. døgn og hadde tråen engre i sjøen under hvert trekk enn sidetråerne. Den gjennom snittige fangstmengde pr. fiskedag, tråtrekk og tråtime var betydeig høyere for hekktråerne enn for sidetråerne. En sammenikning av fangstratene i 970 med de som be oppnådd av side og hekktråere i de tre foregående undersøkeser, viser at begge typer tråere oppnådde et høyere fangstkvantum pr. tråtime i 969 og 968, men avere i 967. Fangstmengde pr. tråtrekk og pr. fiskedag viste om ag den samme utviking. Utvikingen av stor og og småtråernes innsats fra 966 måt med ende utvagte innsatsmå framgår av tabe 3. Begge størresesgrupper, men spesiet småtråerne, har øket tråtiden pr. døgn og pr. trekk, mens en har hodt anta trekk pr. døgn konstant. Den sterke økningen i tråtiden pr. døgn har ikke gitt seg utsag i fangstene pr. døgn for småtråernes vedkommende, mens stortråerne har fått en betydeig økning i fangsten pr. døgn. Det samme forhod kan en se når det gjeder fangst pr. trekk. Disse forhod kan i stor grad forkares med det større innsag av fabrikktråere i stortråermassen i 970 enn tidigere. 824 F. G. nr. 4, 2. oktober 972

5 Tabe22. Småtråernes tråfangster fordet på de måneder fangstene er brakt i and og påfangstområder. Måned: J anuar Februar. Mars... A pri... Mai... J Un.... J ui... A ugust... September... Oktober... N ovember D esember... oppgitt u Torsk 970 I at Sei Hyse Uer Annet Biprod.2 I at 969 og uspes. i (... tonn...) I at F, angstområde : o Kaninbanken... o 2 Murmanskkysten o 3 ØstFinnmark... o 4 VestFinnmark... o 5 Røstbanken ti Maangsgrunnen.. o 6 Hegeands banken o 7 Mørekysten... o 8 Vestandet... o 9 Skagerak... O Skopenbanken... Gåsebanken... 2 Nordkappbanken 3 Thor I vers ens bank 5 Sentrabanken... 2 O Bjørnøya. 2 VestSpitsbergen.. 22 SydSpitsbergen.. 23 Hopen 25 Nordv.Spitsbergen 33 Isand Nordsjøen o 5 O VestGrønand... 5 Labrador Newfoundand... oppgitt og korreksjon u I at Taene er omregnet ti ferskfiskvekt. 2 Lever og tran (omregnet ti ever) DRIFTSRESULTATER For tråere under 200 bruttotonn utføres det ikke særskit ønnsomhetsundersøkese. (I Fiskeridirektoratets årige meding «Lønnsomheten for fiskefartøyer over 40 fot» som bygger på regnskaper fra fartøyer som har ån i Statens Fiskarbank, gis det imidertid ende ønnsomhetsta for fartøyer under 200 bruttotonn som har drevet fiske med bunntrå). Nærværende undersøkese omfatter heårsdrevne småtråere i gruppen bruttotonn og bygger på regnskaper innsendt på friviig basis. For 970 mottok en regnskaper fra 6 sidetråere og 2 hekktråere som har vært i heårsdrift. På grunn av en av representasjonsprosent for sidetråere i gruppen bruttotonn, vi en anse ønnsommhetsestimatene for å være usikre i denne gruppen. F. G. nr. 4, 2. oktoi:jer

6 Tabe 23. Småtråemes tråfiske En de ta for forskjeige størresesgrupper. S torresesgrupper Gjennomsnitt pr. fartøy Br.tonn Mannsk. Fangsti at i at Fartøy [ Maskin Mann Driftstid Fangst verdi pr. størrese HK skap uker verdi drifts uke br.tonn kr. kr. Anta fartøyer evert fangst oppgave Sidetråere: Under 50 br.tonn o ,5 25, » o o ,5 7, » o o ,7 2, » o o o o o ,4 7, » o o o ,9 30, Hekktråere : br.tonn , I at » » » » Inkusive en hekktråer på 63 brt ,7, ,4 24, ,6 2, ,6 2, ,6 8, , 20, Driftsresutatene for side og hekktråerne i 968, 969 og 970 er gjengitt i tabe 26. Beøpene, med unntak av post 7 «Mannskapets inntekter pr. ukeverk», er avrundet ti nærmeste hundre kroner. 3.4 FARTØYSTØRRELSE, BEMANNING OG DRIFTSTID Gjennomsnittig fartøystørrese for de 6 sidetråerne i heårsdrift var 26 bruttotonn, og for de 2 hekktråerne 293 bruttotonn. Bortsett fra økningen i anta fabrikktråere har ekspansjonen i tråerfåten i de senere år funnet sted i sistnevnte gruppe. Så godt som ae ferskfisktråere for heårsdrift bygges nå som hekktråere under størresesgrensen på 300 bruttotonn. Den er satt som maksimum for å kunne fiske innti 4 nautiske mi fra grunninjene. I tiegg ti de 2 tråerne i denne gruppen som var i drift i 969, be satt i drift i øpet av 970. Gjennomsnittig bemanning på sidetråerne var i 970 4,0 mann, mot 3,4 i 969. For hekktråerne var bemanningen gjennomsnittig 6,3 mann mot 6,7 mann i 969. Det gjennomsnittige anta døgn i sjøen og anta fiskedager var for hekktråerne betydeig høyere i 970 enn i 969. Gjennomsnittig anta døgn i sjøen var også for sidetråerne høyere i 970 enn i 969, mens anta fiskedager var avere i 970 enn i DRIFTSINNTEKTER Heårsdrevne sidetråere meom 200 og 299 bruttotonn hadde i 970 en gjennomsnittig driftsinntekt på kr , en nedgang på om ag kr fra foregående år. Hekktråerne i samme gruppe hadde i 970 en gjennomsnittig driftsinntekt på kr Dette er om ag det samme som denne gruppen oppnådde i gjennomsnitt i 969, men betydeig over 968 nivået. Både i fangstmengde og fangstverdi igger hekktråerne om ag 50 prosent høyere enn sidetråerne i samme størresesgruppe. Fordeingen av driftsinntekten for side og hekktråerne i gruppen bruttotonn er gitt i tabe 27. En finner at heårsdrevne sidetråere hadde driftsinntekter meom,0 og,6 mi. kroner, mens de heårsdrevne hekktråernes driftsinntekter vanerte meom,4 og 2,6 mi. kroner MANNSKAPETS INNTEKTER Den de av driftsinntektene som tifat mannskapet utgjorde 46,6 prosent på sidetråerne og 4,0 prosent på hekktråerne. Disse beøp omfatter, på samme måte som for stortråerne, at vederag ti arbeid i form av ottinntekter, faste hyrer og ekstraotter, og også proviant ti de av mannskapet som hadde fri kost. Den gjennomsnittige fiskerott på sidetråerne i gruppen bruttotonn var kr , en nedgang på om ag 7 prosent fra 969, men ikeve godt over 968nivået. Fiskerotten for hekktråerne i samme størresesgruppe var i 970 kr , om ag som i 968 og F. G. nr. 4, 2. oktober 972

7 S tørresesgrupper Tabe 24. Småtråere fordet etter størrese og brutto fangstverdi på tråfiske 9/0. Anta Sidetråere : fartøyer Fangstverdi i 000 kr. evert fangst undcr,25,50 i 75,00! 200! 300~ ,000,250,500 oppgave ! , ogmer Under 50 bruttotonn ». 0049» 5099» ». Hekktråere : » I at En hekktråer på 63 br.tonn er uteatt i denne tabeen. Tabe 25. Småtråere 970. Fisketid og fimstmengde i tråfiske på forskjeige fangstområder. I at Barentshavet Bjørnøya og Spitsbeq;en Norskehavet under under under brt. Side Hekk 200 br. Side Hekk 200 brt. Side Hekk Anta fartøyer Gjennomsnittig tonnasje Fiskedager, anta Tråtrekk, anta Anta turer Tråtid, timer Fangstmengde, tonn Gj.sn. anta tråtrekk pr. døgn... 4, 3,9 t,o 4,9 4,6 4,5 4,7 3,4 3,3 4,7 Gj.sn. tråtid pr. døgn, timer... 3,2 2,6 3,9 6,0 7,8 4,8 6,0 9,7,3 5,8 Trå trekkenes gj.sn. varighet, min Gj.sn. fangstmeng. pr. fiskedag, kg Gj.sn. fangstmeng. pr. tråtrekk, kg Gj.sn. fangstmeng. pr. tråtime, kg Tabeen omfatter ca. 99% av samet oppfisket kvantum iføge fangstoppgavene. I tabe 28 finner en spredningen i fiskerotten på side og hekktråere. På sidetråerne varierte fiskerotten fra kr ti kr , og på hekktråerne fra kr ti kr Mannskapets inntekter pr. ukeverk var i 970 kr. 940 på sidetråerne og kr. 060 på hekktråerne. Dette er en nedgang for begge kategorier av tråere, størst for sidetråerne REDERIETS INNTEKTER, KOSTNADER OG DRIFTSRESULTATER Rederiets ande av driftsinntektene var gjennomsnittig kr , eer 53 prosent, for sidetråerne, og gjennomsnittig kr , eer 59 prosent for hekktråerne. Andeene var om ag som foregående år. Rederiets gjennomsnittige kostnader, ekskusive renter og avskrivninger på fartøy, utgjorde for sidetråerne kr og for hekktråerne kr Sum kostnader for sidetråerne var om ag uforandret fra foregående år, mens de gikk opp med prosent på hekktråerne. For sidetråerne var det spesiet «Vedikehod og avskrivninger på tråutstyret», og i noen grad også «Drivstoff og maskinrekvisita» som viste en kart oppadgående tendens fra 968 ti 970. På den andre side gikk f.eks. «Vedikehod på fartøyet» sterkt ned i det samme tidsrommet. For hekktråerne økte drivstoffkostnadene ved ved F. G. nr. 4, 2. oktober

8 Tabe 26. Driftsresutater for heårsdrevne tråere i størresen bruttotonn. Gjennomsnitt pr. fartøy Sidetråere Hekktråere Driftsinntekter i at... kr. Herav ti: 2. Mannskapet... kr. 3, Rederiet...» 4. Rederiets kostnader...» Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita...» b. Is, sat og embaasje » c. Leid arbeidshjep...» d. Assuranse av fartøyet...» e. Vedikehod og avskr. på tråutstyr» f. Vedikehod av fartøyet » g. Administrasjon » h. Sosiae utgifter » i. Diverse uspesifisert » 5. Renteutgifter...» 6. Punkt 3 + punkt 4...» 7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk..» 8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på.» 9. Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott) » 0. Anta mann pr. fartøy..... Anta døgn i sjøen Anta fiskedager Fangstmengde satfisk tonn 4. Fangstmengde ferskfisk » 5. Fangstrnengde i at, omregn. ti ferskfiskvekt » 6. Fartøystørrese... br.tonn 7. Fartøystørrese fot 8. Motorstyrke HK 9. Fartøyader år 20. Ombygningsader...» Anta fartøyer med undersøkesen Ekskusive biprodukt , O , , , _ , , ikehod av tråutstyr og fartøy. De andre kostnadspostene var om ag uforandret fra året før. Driftsresutatet før avskrivning og forrentning av kapitaen var for sidetråerne i gruppen bruttoønn et gjennomsnittig overskott på kr. 4 00, mot et overskott på kr i 969. For hekktråerne i samme gruppe be det i 970 et gjennomsnittig overskott på kr mot kr i 969. Av tabe 29, som viser spredningen av driftsresutatet, finner en at en sidetråer og to hekktråere hadde underskott før avskrivning og forrentning av kapitaen. Når det gjeder avskrivningsprobemene generet, henvises det ti det som er nevnt foran for stortråerne. Brutto driftsinntekt i 000 kr Tabe 2 7. Heårsdrevne tråere i størresen bruttotonn fordet etter brutto driftsinntekt Sidetråere Hekktråere Driftsoverskottet for sidetråerne før renter og avskrivninger på fartøy og utstyr, gjennomsnittig I_a_It_. _. _ _ _ _ _ _ _ _.! ~5_..: _.: 7_.: F. G. nr. 4, 2. oktober 972

9 Tabe 28. Heårsdrevne tråere i størresen bruttotonn Fiskerott fordet etter fisker/ottens størrese Sidetråere Hekktråere i 000 kr ' o. o o 2 I at kr. 4 00, anses for om ag å kunne dekke fue avskrivninger på fartøy og utstyr. Driftsoverskottet på sidetråerne i størresesgruppen bruttotonn gir derfor ikke rom for forrentning av fremmed og egenkapitaen i driftsåret 970. Den gjennomsnittige rente på fremmedkapitaen var kr For hekktråerne i gruppen bruttotonn kan en sette en gjennomsnittig gjenanskaffesesverdi ti kr. 4,6 mi., ca.,6 mi. kroner høyere enn gjennomsnittig byggesum for de 2 hekktråerne som var med i undersøkesen. Aderen på disse fartøyene varierte meom og 7 år. Med en avskrivningssats på 8 prosent bir avskrivningsbeøpet kr Driftsoverskottet før renter og avskrivning av fartøy og utstyr var i gjennomsnitt kr , og dekker derfor ikke fue avskrivninger på fartøy og utstyr. Hekktråerne i gruppen bruttotonn hadde med nevnte avskrivningssats et driftsunderskott på kr før forrentning av fremmed og egenkapitaen i 970. Den gjennomsnittige rente på fremmedkapitaen var kr SAMMENDRAG 4.0 TRÅLERNES VIRKSOMHET Ae tråere, som fisket med bunntrå etter torsk, sei, hyse, uer og ignende fiskesag og som har evert fangstoppgave (se nedenfor), hadde i 970 en tota Tabe 29. Heårsdrevne tråere i størresen bndtotonnfordet etter driftsoverskott før avskrivning på fartøyet og forrentning Drif tsoverskott av kapitaen Sidetråere Hekktråere i 000 kr o o o o o. o o. o o o o I at fangstmengde (omregnet ti ferskfiskvekt) på tonn, som ga en førstehåndsverdi på ca. 68,2 mi. kroner. Sammeniknet med 969 var dette en økning på 5 prosent for mengden og 22 prosent for verdien. I ferskfiskvekt utgjorde torsk 74 prosent av tråernes totae fangstmengde. Tråernes fangst utgjorde 5 prosent av mengden og prosent av verdiutbyttet av at norsk sjøfiske i 970. I forhod ti det samede norske fiske av torsk, sei, hyse, uer m.v., utgjorde tråernes fangster 28,5 prosent av mengden og 34,5 prosent av verdien. For snzåtråerne (under 300 bruttotonn) mottok en for 970 fangstoppgaver fra 27 fartøyer, 30 færre enn i 969. Deres samede fangst utgjorde i tonn ti en førstehåndsverdi av 85,2 mi. kroner. I forhod ti 969 var dette en økning på henhodsvis 8 og 20 prosent. Oppgavene antas å omfatte over 90 prosent av ae småtråernes fangs: ter av torsk, sei, hyse og ignende. Nedgangen i oppgaveinngangen, som antas å gjenspeie nedgang i detakesen i fisket, faer i sin hehet på de mindre sidetråerne, de i størresesgruppene under 200 bruttotonn. Dette forhod, sammen med en sterk tigang av hekktråere i størresesgruppen bruttotonn, gjorde at bruttotonnasje og bemanning i gjennomsnitt pr. fartøy økte fra 969 ti 970. Effektivitetstaene, som gjennomsnittig fangstkvantum pr. fiskedag, pr. tråtrekk og pr. tråtime, var om ag uendret fra 969 ti 970 for tråere under 200 bruttotonn, mens de avtok sterkt for tråere meom 200 og 299 bruttotonn. For stortråerne (300 bruttotonn og over) er de mottatte fangstoppgaver fustendige, de omfatter F. G. nr. 4, 2. oktober

10 Tabe 30. Stor og småtråere. Fisketid og fangstmengde etter fartøytype og størrese under hekkbr tonn Anta fartøyer Side tråere Hekktråere 500 I at 500 I at og side trå og over over trå Gj.sn. tonnasje Anta turer Fiskedager, anta Tråtrekk, anta Tråtid, timer o o Fangstmengde, tonn , , Gj.sn. anta tråtrekk pr. døgn... 2,9 3,9 3,6 3,8 3,8 3,6 40 3,7 4,8 4,3 4,8 4,4 4,7 Gj.sn. tråtid pr. døgn, 4,0 timer... 8,4,2 3,3 2,7 3,2 4,0 4,3 3,7 2, 5,7 4, 5,0 5,8 5,6 Tråtrekkenes varighet, min Gj.sn. fangstmengde pr. fiskedag, kg o Gj.sn. fangstmengde pr Gj.sn. fangstmengde pr. tråtrekk, kg tråtime, kg j , Tabeen omfatter de fartøyer som har gitt oppysninger om fangstinnsats, se note ti tabeene og Ekskusive en hekktråer på 63 brt. såedes stortråernes samede fiske etter torsk, sei, hyse o.. Oppgavene for 970 viste at stortråerne everte om ag tonn ti en førstehåndsverdi av ca. 83 mi. kroner. Denne fangstmengden var nesten uendret fra året før, mens verdien økte med mn ag 25 prosent. I 970 be det evert fangst fra 28 stortråere, tre færre enn året før. Gjennomsnittsstørresen for de fartøyene som detok i fisket var itt høyere enn foregående år, mens mannskapsstyrken pr. fartøy var om ag uendret. Stortråernes effektivitetsta gikk ned i ae størreseskategorier, med unntak av at gjennomsnittig fangstmengde pr. tråtrekk gikk noe opp for hekktråere over 500 bruttotonn. Både i 969 og i 970 be den største fangstmengden tatt på Øst og VestFinnmarksfetene. I 97 O utgjorde fangstmengden her 63 prosent av småtråernes totafangst og 64 pros'ent av stortråernes. Fabrikktråernes fangster ved Labrador og Newfoundand økte i 970, mens en ikke registrerte fangster dette år ved VestGrønand. Ti sammen var det en svak nedgang fra året før i fangstene i det nordvestige Atanterhav. For småtråerne var de beste fangstmånedene mars, apri og mai. Dårigste måned var oktober. Største fangstmengde fra stortråerne be iandbrakt i mai, minst i desember DRIFTSRESULTATENE Driftsresutatene bygger uteukkende på oppgaver fra heårsdrevne tråere. Driftsresutatene fra heårsdrevne tråere i størresen bruttotonn baserer seg på oppgaver for 6 sidetråere og 2 hekktråere. Sidetråenw meom 200 og 299 bruttotonn hadde i 970 et gjennomsnittig fangstkvantum på 29 tonn ti en førstehåndsverdi av kr Fu årsott ti fisker utgjorde kr Fartøyets overskott før avskrivninger og forrentning av kapitaen var kr Det er om ag avere enn i 969 hviket skydes nedgangen i brutto fangstinntekter. Hekktråerne meom 200 og 299 bruttotonn hadde et gjennomsnittig fangstkvantum på 706 tonn ti en førstehåndsverdi av kr Mannskapets ande av fangstinntekten beøp seg ti kr , som ga en fu årsott ti fisker på kr , om ag som i 969. Rederiets ande av fangstinntekten beøp seg i gjennomsnitt ti kr , mens rederiets driftskostnader utgjorde kr Driftsresutatet før avskrivninger og forrentning av kapitaen be et overskott på kr , som var om ag kr mindre enn året før. 830 F. G. nr. 4, 2. oktober 972

11 Anta fartøyer... Gj.sn. tonnasje... Anta turer... Fiskedager, anta... Tråtrekk, anta... Tråtid, timer... Fangstmengde, tonn. Gj.sn. anta tråtrekk pr. døgn... Gj.sn. tråtid pr. døgn, timer... '... Tråtrekkenes varighet, min... Gj.sn. fangstmengde pr. fiskedag, kg... Gj.sn. fangstmengde pr. tråtrekk, kg... Gj.sn. fangstmengde pr. tråtime, kg... Taene omfatter % av tota fangstmengde... Tabe 3. Stor og småtråere. Fisketid og fangstmengde i tråfiske Stortråere Småtråere i ,9 5, 3,8 4, I ,2 46 4,5 4, Tabeen omfatter de fartøyer som i hvert år har gitt oppysning om fangstinnsats. ' : ~ i I , ,3 4, 4,2 4,4 4,0 4, 5,0 7,7/ 2,9 2,6 2,4 3, I ! I2 223 I I Driftsresutatene for de heårsdrevne stortråerne bygger for 970 på oppgaver for 9 fartøyer, hvorav 7 sidetråere, 4 hekktråere i størresesgruppen bruttotonn og 8 fabrikktråere. Dette skue være samtige heårsdrevne stortråere i 970. Sidetråerne over 300 bruttotonn oppnådde i 970 en gjennomsnittsfangst, omregnet ti ferskfiskvekt, på 006 tonn ti en førstehåndsverdi av kr Gjennomsnittig årsott ti fisker var på kr , en nedgang på om ag 20 prosent fra foregående år. Driftsresutatet for denne kategori av stortråere har sunket jevnt siden 968, og viste i 970 et underskott før avskrivninger og forrentning av kapitaen. Hekktråerne nzeojn 600 og 999 bruttotonn hadde i 970 et gjennomsnittig fangstkvantum på 976 tonn ti en førstehåndsverdi av kr Mannskapets ande av inntektene beøp seg ti kr Fu årsott ti fisker var kr , som er 7,5 prosent mindre enn det tisvarende beøp for 969. Rederiets ande av driftsinntektene var i gjennomsnitt kr , og driftskostnadene kr Før avskrivning og forrentning av kapitaen var det tibake kr Dette driftsoverskottet er på nivå med de gjennomsnittige driftsoverskott for gruppen i 967 og 968, men igger nesten 40 prosent under det tisvarende beøp for 969. De 8 heårsdrevne fabrikktråerne hadde i 970 et gjennomsnittig fietkvantum på 63 tonn, og en gjennomsnittig fangstmengde, omregnet ti ferskfiskvekt, på i at tonn. Den gjennomsnittige driftsinntekt var kr Det beøp som tifat mannskapet var på kr , og ga en årsott ti fisker på kr Rederiets ande av driftsinntektene var kr , og gjennomsnittige kostnader beøp seg ti kr Driftsresutatet før avskrivning og forrentning av kapitaen be et overskott på kr , som er en oppgang fra året før SLUTTMERKNAD Når en sammenigner driftsresutatene for små og stortråere, ska en være oppmerksom på at småtråerne i motsetning ti stortråerne har adgang ti å fiske i betet meom 4 og 6 nautiske mi fra grunninjen, og at de i stor utstrekning benytter dennne adgangen. Lønnsomhetsundersøkesen begrenser seg ti å omfatte tråfisket isoert sett. Det tas ikke sikte på å gi en økonomisk anayse av trådriften i videre forstand, det vi si tråernes fiske og ønnsomhet sett i sammenheng med råstofforsyningen, produksjonsomfanget, syssesettingen og ønnsomheten m.v. ved tivirknings og foredingsaneggene i and. F. G. nr. 4, 2. oktober

12 5.00 SUMMARY IN ENGLISH 5.0 CATCHES AND LANDINGS In 970 the Norwegian trawers under 300 grt (hencheforth caed sma trawers) had a tota anding (computed fresh fish weight) of about tons of groundfish to the first hand vaue of N.kr. 85,2 miion. Compared with 969 the anded quantities and vaue increased by 8 and 20 per cent respectivey. The catch statistics for 970 comprise the catches of 27 sma trawers estimated to represent more than 90 per cent of the tota catch of groundfish taken by sma trawers. The average vaue per kio fish was in 970 N.kr.,04, i.e. N.kr. 0,0 more than in 969. The average catch per day of fishing shows considerabe increase for sma trawers beow 200 GRT ' mosty due to changes in feet structur, whie for trawers between 200 and 300 GRT the catch per day of fishing went down from 969 to 970. The 28 trawers above 300 grt (big trawers) had a tota anding of about tons to the vaue of N.kr. 83,0 miion. The andings in 970 were on the 969eve, whie the first hand vaue obtained increased by some 25 per cent. The average vaue per kio (fresh fish weight) was N.kr.,46 in 970, i.e. N.kr. 0,29 more than in 969. The average catch per unit effort decreased from 969 to 970 with the exception of catch per hou for trawers above 500 grt, which increased sighty. The catch per da y of fishing was kios ( computed fresh fish weight). In 969 and 970 the main quantities were caught on the East and WestFinnmark grounds, amounting to 63 and 64 per cent of tota quantities caught by the sma and big trawers respectivey. A comparison among the different areas fished by the big trawers shows that the catch per day of fishing and per hour of trawing were ike in previous years consideraby higher off Labrador and Newfoundand than in other areas. The catches per day of fishing and per hour of trawing of the sma trawers were highest in the Barents Sea. The biggest catches were anded during March, Apri and May by the sma trawers, and during May by the big trawers. Ony the big trawers anded catches in foreign ports, 20 per cent of their tota catch in COSTS AND EARNINGS The costs and earnings investigations for trawers comprise side and stern trawers above 200 grt operating on a whoe year basis. For 970, figures are not given for stern trawers between grt or for side trawers between 300 and 399 grt, as there were not a sufficient number of vesses in the two groups in 970. The gross earnings of whoe year operated sidetrawers of grt amounted to N.kr , a itte ess than in 969. Operating costs, (the concept does not incude depreciation on vesse and interests) increased sighty to N.kr in 970. The owners surpus (here defined as surpus before depreciation and interests) was N.kr The annua share per fisherman was N.kr , or N.kr ess than in 969. The sten~ trawers of the same size groufj had an average gross earnings of N.kr , which was about the same as obtained in 969. The operating costs increased by I per cent to N.kr , and the owners surpus was N.kr The annua share per fisherman was N.kr , which was sighty beow the 969 eve. The average gross earnings of sidetrawers above 300 GRT amounted to N.kr , 2 per cent ess than in 969. Operating costs showed a decrease by 9 per cent to N.kr This resuted in an average deficit of N.kr , whereas the previous year gave a surpus of N.kr The average share to the fisherman was N.kr , about 20 per cent ess than in 969. The whoe year operated stern trawers of grt had an average gross earning of N.kr , 0 per cent ess than in 969. Operating costs amounted to N.kr , a rise of 2 per cent from 969. Owners surpus was N.kr on the average, a decrease by amost 40 per cent from 969. The annua share per fisherman was N.kr , N.kr ess than in the previous year. The eight whoe year operated factory stern trawers had an average gross earning of N.kr , and operating costs of N.kr This aowed for an owners surpus of N.kr The annua share per fisherman was N.kr F. G. nr. 4, 2. oktober 972

13 3 o 50 2 V. Spitsbergen (J3 Hopen 24 Storbanken 7 Nordaustområdet 5 Sentrabanken 6. Admiraityctct 'O 20 Bjørnøya 2 Nordkapp banken 3 Thor Iversen banken 4 Britvinetet 04 V. Finnmark 0. Skopen Gåscbanken 0. Kanin banken o 07 Fig. 3. Kartskisse som viser fetinndeingen. Barentshavet omfatter områdene: 0, 02, 03, 0,, 3 og 5. Bjørnøya og Spitsbergen omfatter områdene: 20, 2, 22, 23, 24 og 25~ Noi skehavet omfatter områdene: 04, 05, 06, 07, 08, 09, 2, 33 og 42. TEGNFORKLARING Oppgave manger. Nu. O Mindre enn /2 av den brukte enhet. OMREGNINGSFAKTORER Fra produktvekt ti ferskfiskvekt (søyd vekt). Satfisk fra Grønand ,0 Satfisk for øvrig,70 Torskefiet 2,28 Seifiet ,3 Hysefiet.. 2,5 Steinbitfiet.. 2,47 Uerfiet ,89 Fiskeme 2,0 Tran tonn er satt ik 2,05 tonn ever. F. G. nr. 4, 2. oktober