AV INNHOLDET l DETTE NR:

Transkript

1 FISKETS GANG Utgitt av fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, R.ådstupass 0, Bergen. Teefon: Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 552/82 og 3938/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 20,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 20,oo pr. år. Øvrige utand kr. 26.oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må badet oppgis som kide. Nr.9 AV INNHOLDET DETTE NR: 2 O. JUL Fiskerioversikt for uken som endte 5. jui side 503 Fiskefartøyers ønnsomhet i 959 (forts.) «5 ISJ6 Norges utførse av sjøprodukter pr. 7. juni.... (( ÅRGANG Fiskerioversikt for uken som endte IS. jui 96 Værforhodene i uken som endte 5. jui var overveiende gode og fisket gikk det bra med. Finnmark tas det gode bankfangster og også en de fangster ved kysten. Det samme kan sies om Troms. Sunnmøre og Romsda hadde stor tigang på fisk fra fjerne farvann og også godt utbytte av fisket på nærmere banker. Snurpefisket etter makre er betydeig og det tas bra med reker. Størjefisket har sått meget godt ti på strekningen Hordaand -Sunnmøre. Det gode feitsidfiske i Finnmark fortsatte. Forøvrig har strekningen Romsda-Sør-Trøndeag en de sidefiske. Brisingfisket er avtakende. Sidefisket ved Isand har gitt betydeige snurpefangster, og garnfisket har gjort en begynnese. Tråfisket i Nordsjøen er nå mindre omfattende. Fisk m.v. utenom sid og tobis. FinnmaTk: Ukefangsten oppgis ti 295 tonn not 279 tonn uken før. Det be innbrakt 224,2 tonn torsk, 040,7 tonn hyse, 537 tonn sei, 7,8 tonn brosme, 3,6 tonn kveite, 7,8 tonn fyndre, 56,9 tonn steinbit, 20,6 tonn uer,,3 tonn båkveite og 5,3 tonn reker. Leverpartiet var på 2044 h og derav be det utvunnet 76 h tran. I fisket detok 757 båter med 976 mann. Heri inngår 0 tråere, smn i uken hadde samet fangst på 448 tonn fisk. TToms: Ukefangsten oppgis ti 784 tonn mot 99 tonn uken før. Det be tatt 59 tonn torsk, 92 tonn sei, 24 tonn brosme, 44 tonn hyse, tonn kveite,.427 tonn båkveite, 3 tonn fyndre, 22 tonn uer, tonn steinbit, tonn annen fisk og O tonn reker. VesteTåen: Andenes meder om ukefangst på 68,5 tonn, hvorav 27 tonn båkveite, 3,5 tonn sei og,2 tonn uer. Seifangstene med garn er bra, men notfisket heer ite. Bø neder om ukeparti på 24 tonn sei. Levendefisk: Av småsei be det i uken fra Levendefiskagets distrikt ført ti Trondheim 5 tonn og ti Bergen også 5 tonn. For øvrig er det god tigang på evende småsei i Sogn og Fjordane og Hordaand. Fra førstnevnte distrikt mottok Bergen 4 tonn og fra sistnevnte 99 tonn evende 503

2 Nr. 29, 20. jui 96 Fisk br.akt i and i Finnmark i tiden. januar - 5. jui 96 Anvendt ti Fiskesort Mengde I 'Fiskeme sm&" og Sating Henging He.rme- og frysing hkk dyrefor tonn tonn tonn tonn j tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre ~ -- - Uer Steinbit ~;~_ _ _ _ ~~~~ :35 :;:, 7~ ~~- - «pr.6/ jz ~/ j Lever h. 2 Tran h, rogn 933 h, hvorav 46 h satet, 787 h fersk. 3 Herav 2 05(5 tonn fiet. 4 Damptran h, rogn 738 h, hvorav satet 64 h, 97 h fersk. 5 Herav rotskjær 45 tonn. 6 Herav 420 tonn rotskjær. 7 Tran 678 h. Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar - 5. jui 96 Fiskesort tonn Ising og frysing tonn Skrei Annen torsk Sei Brosme Hyse Kveite o Båkveite Fyndre... Uer... o Steinbit Størje Pigghå - o' - Annen Reker I at «pr. 6/7-60 s «pr. 8/ / Anvendt ti Mengde Satin Henging Her- metikk tonn tonn tonn ~~ Herav tonn fiet. 3 Tran 899 h, rogn 3 28 h hvorav satet 27 h, fersk 9 h. 3 Lever 62 h. småsei samt,5 tonn evende torsk, 6 tonn evende yr og tonn evende fyndre etc. Niøre og Romsda: Kristiansund N hadde ferskfisktigang i uken på 49,5 tonn, hvorav, 7 tonn torsk, 4 tonn sei (derav atskiig fra Sogn og Fjordane), 2,9 tonn hyse, samt mindre mengder av andre sorter. Sunnnøre og Rmnsda meder om bra fangster fra nær-mere banket. Ukefangsten var på 664,7 tonn, hvorav 2,8 tonn torsk, 6,4 tonn sei, 226 tonn ange, 53,5 tonn ba_ange, 289,7 tonn brosme, 8 tonn hyse, 25 tonn kveite, 0,7 tonn gufyndre, 6 tonn skate, 8,5 tonn hå samt 9 tonn diverse. Fjerne farvann: Fra Nyfundand kom eet i uken inebåt med 65 tonn satfisk og 2 tonn kveite, kveitebåt fra NyfundandjVest-Grønand 90 tonn kveite og O tonn satfisk, kveite båt fra Vest-Grønand og Stredet med 28 tonn kveite, kveitebåt fra Stredet med 55 tonn kveite og 5 tonn satfisk, båter fra Vest-Grønand med 20 ti 220 tonn satfisk, i at 955 tonn + 9,8 tonn kveite og endeig 2 inebåter fra Isand med hver sine 45 tonn satfisk. Den ene hadde dessuten 4 tonn kveite. Samet tiførse fra fjerne farvann i uken bir med dette 2225 tonn satfisk og 208,8 tonn kveite. Sogn og Fjordane: Færre båter detar i fisket nå. I uken be det iandbrakt 422,6 tonn mot 695 tonn uken før. Av fangsten kan nevnes 5, tonn torsk, 26,3 tonn ange,,8 tonn brosjne, 2, tonn hyse og 386,3 tonn hå. Hordaand: Ukefangsten ink. før mntate 07,5 evende fisk be 52,5 tonn og inkuderer av søyd fisk 2,5 tonn torsk, 0 tonn sei og yr, 8 tonn ange, 7,5 tonn brosne, 3 tonn divcrse og dessuten 4 tonn reker. Rogaand: Fisket so godt ti. Det be iandbrakt 220 tonn fisk, hvorav 40 tonn evende fisk, 20 tonn søyd konsumfisk og 60 tonn fisk ti dyrefor. Utenmn dette be det mnsatt 4 tonn å. SkageJ;akkysten: fise Her be ukeutbyttet 45 tonn Osofjorden: Fjordfisk hadde i uken ca. 4 tonn fisk og 8,5 tonn å. Fiskerne i dette distrikt tar nå 2 ukers ferie. J\!Iakrefishet: Ukefangsten utgjorde ca. 920 tonn smn hovedsakeig er snurpefisk tatt i farvannene fra Kristiansand ti Stavanger. Det er i 504

3 Nr. 29, 20. jui 96 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden.. januar - 8. jui 96. Fiskesort Skrei..... Annen torsk.. Sei... Lyr... Lange... Båange. Brosme Hyse. Kveite... Rødspette... i Marefyndre.. Å u er..... Steinbit... s H p M A H R I kate og rokke å brann. igghå... akrestørje nnen iisk... u mm er. eker... {rabbe... H N s R erav: ordmøre - 2 I at unnmøre og omsda Mengde tonn Anvendt ti Ising Sa- Hen- Her-~Fiekeme og_fry-.. me- og smg tmg gmg tikk dyre for tonn tonn tonn tonn tonn I at 9/ I ««/ / Etter oppgaver fra Norges Råfiskag Sunnmøre, og Romsda Fiskesasag, Håbrandfiskernes Sasag. og Sagsstyret for størjeomsetningen. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Satfisk er omregnet ti søyd hodekapet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 / 0 2 Lever 6 2 h. 3 Rogn 570 h, hvorav satet 583 h, fersk 987 h, tran 252 h. 4 Herav 973 tonn satfisk.::>: 674 tonn råfisk. 6 Herav 205 tonn satfisk ::>: tonn råfisk. 6 I tiden /-30/6 96. at fisket ca tonn makre - 5j600 tonn mindre enn i fjor. Håbrann: Det medes om ukefangst på 3 tonn. StØTjefisket: Fisket so noe uventet ti den. jui på fetet ved Buandet og kun et par båter å rustet ti å ta.fatt. Imidertid var det kommet bra med fisk på fere fet og i øpet av uken utviket fisket seg hurtig sik at en kunne notere ukefangst på i at 556 tonn, hvorav 48 tonn be tatt i Sunnmøre og Romsdas Fiskesasags distrikt, 262 tonn i Sogn og Fjordane og 246 tonn i Hordaand. - Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar - 8. jui 96. Fiskesorter Torsk... Sei.... Lange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette. Skate... I at tonn Pigghå Makrestørje... Hummer.. Reker.... Krabbe.... Annen fisk I at «pr 9/ ' (( (( / ising og frysing tonn ' Av dette ti = 985 sating' h~ng-,he~me oppmg tikk mamg J j Etter oppgaver fra So~n og Fjordane Fiskesasag Fisken er stor. I fjor i samme uke be eet tatt 2,5 tonn på Nordmøre. Skadyr: Av reker hadde Osofjorden 6 tonn kokte og 6 tonn rå, Skagerakkysten 7 tonn kokte og 25 tonn rå, Rogaand 40 tonn kokte og 9 tonn procuksjonsreker, hvorav 9 tonn fra Facen og 82 tonn fra Revet, Hordaand 4 tonn, Troms O tonn og Finnmark 5,3 tonn. Av hunner hadde Kristiansund N 00 kg. Sid, brising, tobis og øyepå. Feitsid- og småsidfisket: Nord-Norge hadde ukefangst på h ~mot h uken før. Utenom Finnmark var fisket ubetydeig. Dette fyke hadde h, hvorav på Varangerfjorden 400, Laksefjord , Porsanger h. Siden består overveiende i sortering 3/9 pr. kg, men everes ti me og oje med fordeing het sør ti Harstad. I Troms be det fisket 370 h på Kvefjord og i Nordand 800 h på Hegeand. Nord-Trøndeag: Det be opptatt 670 h, hvorav 225 ti hennetikk, 52 ti ising, 207 ti sating og 86 h ti me og oje. sos

4 Nr. 29, 20. jui 96 - Fetsid- og småsidfisket. januar- 5. jui 96 Finnmark-Buhområsa 2 Buhområsa- Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at I at pr. 6/ j Iatpr.8/ ~~--~------~ ~ ~ ~ ~------~------~------~ Herav 374 h ti fiskefor og 93 h ti dyrefor. 2 Lodde i at h. hvorav ti fabrikk Agn 77 h Innenands 25 h. 3 Herav 7 h ti dyrefor. - Buhomsråsa-Stac: Det be fisket omtrent 2300 h i Sør-Trøndeag, h på N ordnøre, 2200 i Romsda og 450 h på Stnnnøn:. Ukefangsten var på O 596 h feitsid og 7820 h småsid, hvorav henhodsvis ti hermetikk O og 932, me og oje O 323 og 6499, agn 8 og 360, fersk innenands 92 og 29 h. Sør for Stad be det i Nordfjord og Sunnfjord fisket 309 h snåsid og i Hordaand fisket 9 h snåsid. Brising: Østpå er det mer stie med fisket, som i uken ga 700 skjepper i nystengning. Omag 3000 skjepper står i ås, og hitti er det opptatt ca skjepper. Vestpå ga fisket i Sunnhordand 790 skjepper brising og 20 skjepper banding og fisket i Sogn og Fjordane 6680 skjepper brising og 200 skjepper banding. Sidefisket ved Isand: Det foreigger føgende nedinger fra fregatten «Garm»: 9/7: I natt og i dag godt fiske ned nange gode fangster fra ti 3000 h. Fint vær. j7: I dag og i natt en de fangsting. Ti des gode fangster fra oppti 000 h. Fint vær, tåke. 3 ;7 k. 0.00: To siste døgn fremdees bra fiske med gode ti des store fangster fra oppti 2000 h. Fint vær. 3/7 k : I dag også en de fangsting utover dagen fra oppti 000 h. Nå dårig væt, tåke. 4/7: I dag en de gode fangstet fta oppti 500 h. NW bris. 5/7: I natt intet fiske, dårig vær. Går nå ti Seydisfjord for vannfying, kommer på fetet nandag morgen. Garnfiske i natt 5 tønner. 7/7: I natt og i dag har det vært bra fiske. Ujevnt, men nange store fangster og 2000 oppti 3000 h. Garnfisket 40 oppti 60 tønner. Fint vær, tåke. Tråfisket i Nordsjøen: Tiførseen for Haugesundsdistriktet var på 499 h fabtikksid, 33 kg sid ti sating, kg ti fry8ing samt dessuten 366 h øyepå og 6 h fisk ti fabtikk. EgeTsund hadde tigang på 24 h øyepå og 699 h sid ti ne og oje, son~ vat tatt av en Tekke norske båter. Dessuten everte tre danske båter 589 h sid og 46,5 h øyepå ti samme anvendese. Det er forhodsvis iten detakese i ttåingen nå. Makrefisket 96. Anvendese I tiden 3/7-8/ I at I at pr. 8/7 pr. 9/7 tonn tonn tonn Fersk innenands Fersk eksport Frysing Sating Hermetikk Fii tering Agn Forme... ; Røyking Diverse I at Etter oppgaver fra Norges Makreag SfL. 506

5 Nr. 29, 20. jui 96 Summary. H eat ur conditions and fishing were good during the week ending ]uy 5th. At Finnnuak jjorts 295 tons of groundfish and jjrctwns were anded from 7 57 boats) incucing O trawers with 448 tons. The chief items were 224 tons of c od) 04 tons of hadcock) 5 37 tons of saithe) 4 tons of haibut) 8 tons of jjaice and 57 tons of catfish. T oms hac andings of 7 84 tons incucing 59 tons of coc) 92 tons of saithe) 44 tons of haddock and 427 tons of Greenand haibut. Fro m the Sunnmøre and Rom,sca coast and from near banks catches mnounting to 665 tons were anded. The incudec 570 tons of ing and cusk and 25 tons of haibut as the most imjjortant itens. The cistrict hac aso consicerabe ancings from dis tant waters incuding N ewfouncanc) Tif! este-rn Green and) The Den mark Strait and I ceand. One of the biggest haibut catche in recent years were andec by «Havmann». She hac 90 tons of haibut and 0 tons of sated cod at an aggeegate vaue of t The distant water ancings arnounted to a tota of 2225 tons of satec cod and 209 tons of haibut. The mackere fishing was good and the weei.'s catch was 920 tons. Tuna fishing has begun successfuby. Dv.Ting the week 556 tons were anded at jjorts between Bergen and Aaesund and two of the fntrse seiners have a ready had ancings of more than 00 tons. A considerabe fat and sma herring fishing took jjace on Laksefjon and Porsangerfjou in F:nnmark. DuTing the week FinnmaTk had ancings of abovt hectoittes) which were sod fot reduction. In other districts the hetring fishing was on a sna scae. The Norwegian jntrse seine feet in I ceandic waters took good hen ing catches ast week. Substantia quantities were saiec to N onvegian recuction jjants either b')j the fishing vesses themseves or by freighters. The season' s first TejJorts of net fishing in the same waters have aso arrived and se em, favourab e. Utandet. Canadas eksport av fisk og fiskevarer i 960. I forrige nummer av badet be det gitt en oversikt over Canadas fiske, og en ganske kort omtae av eksporten av fisk og fiskevarer. En tar i dette nr. for seg eksporten av en de viktigere eksportva,rer, og oppysningene er tatt fra samme kide, «Foreign Trade» for 8j4: Fersk og frossen fisk: Der fant sted en oppmuntrende Øking i fersk og frossen fisk i 960 sammeniknet med 959. En interessant utviking i Øpet av æret var endringen fra eksport av frosne torskefieter ti frossen torsk i bokker ti U.S.A. for fremstiing av kokte og ukokte fishsticks og porsjonsfisk. Prohibitive totariffer på importen av disse produ<jter i U.S.A. begrenser eksporten, nen Canada eder foran ae fiskeproduserende and med hensyn ti forsyningen av råvarene. I og med opphevesen av restriksjonene på impmten av frossen fisk i Storbritannia sent på året 959 åpnet det seg et nytt marked for eksporten av frosne fiskeprodukter. Under krigen og før krigen kjøpte Storbritannia store kvanta av :Erossen aks, kveite, torsk og hysefieter fra Canada. Betrakteig sag av disse varesorter be gjort i 960, et tegn på at kanadiske eksportører panegger å komme stort igjen på det britiske marked. N. ANTHONISEN & CO. ETABL. 868 BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. I tiegg var andre and i Europa - som Vest-Tyskand og Sverige - ivrige etter å kjøpe frossen fisk fra Canada. Den omstendighet at fiskeområdene igger nær de kanadiske fabrikker - som ha:r at det nyeste maskinutstyr - gir våre produsenter en forde framfor de feste eksportand. Et annet trekk er den ypperige kvaitet som skydes iverksettesen i 959 av forskrifter fra Canadian Specifica.tion Board som gi bestemmesen forr den friviige inspeksjon av tivirkningsanegg og fiskeprodukter. Fersk og frossen fisk som har passert den strenge kontro kan bære ønnebadsembemet (Mape Leaf) med <<Canada inspected» eer <<Processed under Government Supervision». En stadig kontro <<på stedet» av kontroører fra Department of Fishe:des i samarbeid med industrien sikrer at disse merker symboise,rer utsøkte produkter av fersk og frossen fisk. Handesavtaen meom Isand og Sovjetsamvedet av 23/ 960 for en periode av 3 ær gjeder nå. Den omfatter et årig sag på opp ti tonn isandsk frossen fiet ti Sovjet. Dette skue hjepe ti å oppretthode et godt sag av frossen fise ForeØpige oppgaver viser at importen i U.S.A. av fersk og frossen uer og fieter og bokker av torskeartet fisk i 960 kom opp i 55,6 mi. pounds sanuneniknet med 84,8 mi. i 959. Canada var fortsatt den største everandør av frosne torskefieter, nemig med 2,5 mi. pounds av totaen på 29,6 mi. Isand var nr. 2 med 7,5 mi. pounds fugt av Danma.rk (0,2 mi.) og Norge (0, mi.). Andre produsentand dekket 0,3 mi. pounds. De forente staters samede import av fieter av hyse, uer, ysing, yr og brosme var 36,3 mi. pounds. Canadas de av dette var 25,3 mi. pounds og Isands 6,9 mi. Andre eksportører var Vest-Tyskand, Norge og Nederand. U.S.A.'s import av :Emssen fisk i bokker nådde 90 mi. pounds i 960 sammeniknet med 85,3 mi. i 959. Canada var den største eksportør her med 55,3 mi., fugt av Isand med 8 mi., Danmark (6 mi.), Grønand (3,9 mi.), Norge (3,4 mi.) og Vest-Tyskand (,9 mi.). Noen få andre and dekket resten. Disse frosne bokke' be sendt ti 39 produsenter i U.S.A. av fish sticks og porsjonsfisk, som aget 65 mi. pounds fish stic<.s og 48,3 mi. pounds porsjons.fisk i 960 sammeniknet med henhodsvis 60 og 37, mi. i

6 Nr. 29, 20. jui 96 Sa!tet fisk: Eksporten av satet torskeartet fisk på 07,8 mi. pounds i 960 ($ 8,5 mi.) var større enn i det foregående år (06,9 mi. pounds ti verdi $ 7,7 mi.) ti tross for at det var mindre sag av benøs og ettsatet fisk. Puerto Rico kom i stedet for Jamaica som det største marked i 960. Skipningene av sterkere satet fisk (43 pst. vanninnhod eer mindre) hodt seg på sanuie nivå som i 959, mens L!3-45 pst. og pst. vannhodig satfisk be eksportert i noen stø:r.re mengder og med noe større verdi. De viktigste markeder for hardtørket og ettsatet torsk var Puerto Rico, Spain, Jamaica, Itaia og Portuga. Jamaica, Puerto Rico og Cuba var av de største kjøpere av sterksatet hardtørket torsk. På grunn av den mindre produksjon var de samede agetbehodninger av satet torsk i de viktigste produksjonsand og på markedene reativt små da sesongen suttet, sik som tifeet også var ved sutten av de to foregående sesonger. Imidertid møtte kanadiske eksportører av satet to'sk vansker på det kubanske marked på grunn av. mangeen på doars og grunnet en de kubanske kjøp fra Isand under en bytteavtae. Vautavansker fortsetter i Brasi og der synes ikke å være muigheter for en sna>rig inntreden igjen på dette tidigere så viktige marked for kanadisk sattorsk. Spania iberaiserte importen av satet torsk tidig i 960, og Canadas handesavtae med Portuga for kjøp av sattorsk var fremdees i virksomhet. Når det gjeder våtsatet torsk (over 50 pst. vanninnhod) gikk eksporten ned i 960, ti 9,9 mi. pounds mot,8 mi. i 959. Der var imidertid høyere priset', og den totae verdi be derfor omtrent den samme - omkring mi. doars. Det be b. a. eksportert ti Itaia, Portuga, U.S.A., Cuba og Heas. Skipningene av satet «scae fish» (yr, ysing og brosme) gikk opp i 960. Den dominikanske repubikk, Britisk Guiana og Puerto Rico tok store kvanta. Saget av satet aewive, spitmakre og sid, så ve som ettsatet aks, gikk tibake sammen iknet med 959. Det be også eksportert mindre kvanta av r,økt sid i 960, med Haiti og Den dominikanske repubikk som hovedmarkeder. Fisheries Research Board of Canada gjennomfører i sin teknoogiske stasjon ved Grande Riviere undersøkeser med satet torsk for tivirkene. En har her å gjøre med probemet å agre havferdig satfisk. Det vie være ti stor forde for fiskerne og sateriene om ettsatet fisk kunne havtørkes og deretter bi agret ti fiskesesongen er over uten at dette går ut over kvaiteten, for så å bi ferdig tivirket nå,' der er anedning ti det. Hermetikk. I British Coumbia be det bare pakket bokser hennetikk i 960. Dette er den minste pakning siden 92, og er ennvidere svært ite i forhod ti gjennomsnittet på om ag,5 mi. eer det siste rekordåret 958 med,9 mi. Om der enn har vært en aminneig iten produksjon i de siste årene må den uventede nedgang devis forka'es ut fra dårige gyteforhod og forhod eers ute i havet. Imidertid mener forskere på Stiehavskysten at forhodene vi bi bedre i 96, spesiet i Quesne Lake-området i Frazer River. Bedre forhod i Adams River er ventet i 962, og utsiktene for den kanadiske!aksehermetisering skue være gode. Produksjonen av hermetisk aks K. & J. SÆTVEIT A.S "" BERGEN Teefonsentra 9627 Teegramadr. ckitteh Engrosomsetning og eksport av sid og fisk Spesiaitet i sesongen: Laks og ørret i U.S.A. var høyere i 960 enn i det foregående år - produksjonen i Aaska aene var 2,6 mi. bokser, hvorav,2 mi. var sockeye. På den annen side ska den japanske produksjon av hermetisk aks og ørret ha gått ned i 960 ti omkring havparten av produksjonen i 959 (2,8 mi.). Der foreigger ikke noen offisie rapport om den russiske produksjon av hermetisk aks, men den ska også ha vært mindre i 960. Den samede eksport av kanadisk hermetisk aks var skuffende iten, med verdi $ 0,9 mi. i 960 mot $ 22,5 mi. i 959. Storbritannia var det viktigste marked fugt av New Zeaand, Begia, Austraia, U.S.A., Trinidad, Itaia, Nederand, Rhodesia og Nyasaand, Syd-Afrika og mange andre and. Verdien av hermetiske sardiner var den nest største i næringens historie med $ 3,5 mi. mot 3 mi. i 959. Jamaica var det viktigste marked, og det var også framgang i Austraia. Noen framgang var det også i saget ti Storbritannia. Skadyr: Eksporten av skady,r (særig hummer og skje) var større i 960 både hva kvantitet og verdi angår. Levende og fersk, kokt hummer ti en verdi av $,2 mi. gikk vesentig ti U.S.A., men noen små partier gikk også ti Begia og Nederand. Skipningene av hermetisk hummer hadde en verdi av $ 2,5 mi. med U.S.A., Storbritannia, Sverige, Vest-Tyskand, Begia, Nederand og Danmark som de viktigste mottakere. De marokkanske fiskerier, - fiskefåten og dens utstyr. Føgende oppysninger er hentet fra en a~tikke i ukeavisen «La Vie Economique, Casabanca, for 9. juni d. å.: Marokkos viktigste fiskerier foregår på Atanterhavskysten, hvor de mest brukte fangstredskaper er not og trå. Snu.rjJenot, eer «Cerco» som redskapen kaes, brukes av nesten ae båter som driver industriet fiske i åpen sjø fra havner på Atanterhavskysten, hvor sardinfisket er det viktigste. Noten er av bomu eer nyon, og kan være opp ti 600 meter ang og 60 meter dyp med en maskevidde på meom 0 og 2 mm. Fisket med dette redskap kan drives ti enhver tid, men foregår hest om natten. Fiskestimene oppdages enten ved det botte øye eer ved hjep av ekkoodd. Snurpenoten brukes ti fangst både av sardiner, ansjos og makre. Ved størjefisket brukes maskevidder på opp ti 40 mm. Tråfisket foregår uteukkende i Atante~havet med båter hovedsakig av den spanske type som har gangspiet aktenfor overbygningen. Seve tråen er enten av spansk type - med stormaskede fmsterkninger - eer av fransk eer en oka type som igner den spanske av form. Tråens engde er gjennomsnittig 40 meter. For fiske innenfor territoriagrensen er maskevidden fastsatt ti 35, utenfor grensen bruker enkete tråere ned ti 22 miimeters maskevidde. Ti fm-skje fra sattinfiskerne, som ikke er ti sjøs mer enn SIMRAD ASDICLODD 2 MED HVIT LINJE Vei. pris kr , SIMONSEN RADIO A/S OSLO 508

7 Nr. 29, 20. jui 96 noen timer ad gangen, kan tråerne være ute fra døgn for kysttråernes vedkommende, ti oppti 3-4 døgn for havtråerne, som går så angt syd som ti Cap Juby i Spansk Vest-Afrika. Fisken oppbevares ombord i trekasser fyt med is. Foruten de to forannevnte fiskemetoder, drives også inefiske angs hee den marokkanske kyst. Som agn brukes hovedsakig sardiner. På gmnn av de spesiee forhod som gjør seg gjedende i :Middehavet, er fangstmetodene her forskjeige fra de som brukes på Atanter~havskysten. Trå brukes ikke på Middehavs kysten, idet kontinentasokkeen ikke noe sted er bredere enn tre mi. Fisket etter sardiner og ansjos foregår her på den tradisjonee måte ved hjep av 'yshastere) hvor yset som rege frembringes ved acetyen- eer bensinforbrenning, sjeden ved eektrisitet. Den not som brukes e' av samme type som på Atanterhavskysten, men på grunn av bunnforhodene er den som rege mindre dyp, 40 meter istedetfor 60, dessuten er maskevidden mindre, 9 mm. Pr.. januar 96 besto den marokkanske fiskefåte av ca. 460 havfiskefartøyer (tråere, sardinfiskebåter og kombinerte), samt ca mindre fartøyer, så som ine-, hummer- og angust fiskebåter. Den ~amede b:ruttotonnasje var på tonn med en motorstyrke på hk. Tråerfåten) som be sterkt redusert under og det første år etter krigen da den tate mindre enn 20 fartøyer, devis på grunn av tap, og devis på grunn av atfor store iandføringsavgifter, fikk en ny start i 947 etter at de frie auksjonssag be gjeninnført. Denne fåte, som derfor vesentig består av reativt nye fartøyer, teer nå omtrent 00 fartøyer, hvorav de mest moderne er på over 20 tonn med motorer på 200 hk. Besetningene varierer meom 0 og 5 mann. Disse fartøyer iandfører årig over 8000 tonn fisk, hvorav omtrent 200 tonn reker, ti en samet verdi på over 2 miioner dirhams. Fordeingen av over~skuddet etter fradrag for fees driftsomkostninger skjer med en havpar"t ti rederen og en havpart ti mannskapet. Grunnaget for sardinfishefåten oppsto i 927, da de første hermetikkfabrikker be oppr-ettet. Fåten har hee tiden fugt hermetikkindustriens utviking. Begge fikk et kraftig oppsving fra 948 og utover, som føge av betydeige investeringer i denne virksomhet. Edre fartøyer be modernisert, og nye, større og sterkere be bygget, og ekkoodd og nyonnøter be tatt. i bruk. Sardinfiskefåten er nå nesten uteukkende konsentrert i havnene Safi, hvor den for en sto:r de eies av hennetikkæabrikantene, og i Agadir, hvor fartøyene gjennomgående er mindre modeme og eies av fiskerne sev. Fåten, som består av ca. 400 fartøyer, derav en de for kombinert fiske, beskjeftiger i sesongen nær 7000 mann og iandfører årig omkring tonn sardiner, makre, størje og ansjos ti en verdi av meom 8 og 35 miioner dirhams. Fordeingen av utbyttet etter fradrag av de fees driftsomkostninger skjer med 40 pst. ti rederen og 60 pst. ti mannskapet. Rederen får nå i tiegg ti sin ande en «notpremie>> som godtgjørese fon de høye vedikehodsutgifter ti båt og redskap. Småfiske) eer hva som kaes «håndverksmessig fiske», drives angs hee kysten av bortimot et par tusen ro- og seibåter og av 220 små motorfartøyer på meom 6 og 5 tonn. Disse iandbringer årig ca tonn fisk av forskjeig art ti en antatt ver'di av omtrent 7 miioner dirhanis. Canadas fiskerier i 960. Landingene i Canada i 960 var pounds ( tonn) eer 4 pst. mindre enn i 959. Førstehåndsverdien var Den Tyske Demokratiske Repubikk har betydeige sa teier. U tvinningen eg bearbeidingen skjer etter de mest moderne tekniske metoder. For norske fisketivirkere everer v sten- og siedesat som innehoder minst 98 o/o natriumkorid. Ti hushodningsbruk anbefaer vi fineste spisesat i forskjeige finhetsgrader. Berin W 8, Otto-Nuschke-Str. 55 A ussenhand es un ternehmen der L Deutschen Demokratischen Repubik 509

8 Nr. 29, 20. jui 96 $ sammeniknet med $ i 959. Årsaken ti det mindre kvantum var de mindre fangster av aks og sid på Pasifickys ten. Resutatet av fiskeriene på Atanterhavskysten i 960 var noe større enn i 959, men fangstene gikk ned når det gjadt torsk og hyse. Imidertid be det større andinger og verdier av andre sorter, særig små fatfisk, hummer, uer, sid og sardiner. Fiskerne på østkysten brakte i and mi. pounds ( tonn) fisk og skadyr ti en førstehåndsverdi av $ , det vi si om ag 2,3 mi. pounds (040 tonn) og $,4 mi. mer enn i 959. Hummerfisket var det viktigste fisket verdimessig sett med $ Torsk oppretthodt &in stiing med den nest verdifue fangstmengde, $ ( pounds = tonn). Fangstmengden på Pasifickysten gikk ned ti 336,8 mi. pounds ( tonn) verdi $ , eer 283 mi. pounds ( tonn) og $ indre enn i 959. Mengden av aksfisket i British. Coumbia i 960 var den minste siden statistikken for første gang be tatt opp i 90. Fangsttnengden var bare p.ounds ( tonn), eer en nedgang på 30 pst. i forhod ti 959. EhsjJorten av fiskeprodukter nådde bare opp i $ , en nedgang på 6 pst. tfira 959. Der var mindre kvanta tigjengeig av hermetisk aks og fiskeme for eksport, og nedgangen skydes denne omstendighet. UtfØrsesverdien av hermetisk aks gikk ned ti $ 0,9 mi. i 960 sanuneniknet med $ 22,5 mi. i 959. Utfø.rseen av fersk og frossen fisk, særig frosne bokker, tok seg en de opp. UtfØI'seen av satet fisk tok seg også opp, nens røkt og tørr satet fisk gikk ned i verdi. Saget av hermetiske sardiner steg med 20 pst. i forhod ti foregående år, og ekspmten av skadyr øket også. Marine ojer og forskjeige fiskeproduktet gikk tibake sanmeniknet med 959. I øpet av 960 be det eksportert fiskeprodukter ti 87 and. Importen av fiskeprodukter i janua'-november 960 gikk opp i en verdi av $ eer om ag $ mer enn i tisvarende periode i 959. Det be importert fra 43 and. Den viktigste de av importen besto av ferske eer frosne reker fra USA, Mexico, Hong Kong og Panama, og hermetiske reker fra USA, Mexico, Norge og India. Hermetisk størje var den tredje største post og kom scerig fra Japan, Portuga og USA. Betydningsfue mengder av hermetiske sardiner og ansjos be også innført fra Norge, Portuga, Danmark og Spania. På grunn av at det be pakket scerig ite kanadisk aks i 960 be det innført for $ av denne vare fra USA. Saget av japansk aksehermetikk ti Canada i denne periode var bare.$ I 000. En annen importvare av interesse var fiskeme Bra Pe'u tonn ti verdi $ og fra Syd-Afrika tonn ti verdi $ (Foreign Trade 8/4). Herring ndustry Board retter skarp kritikk mot Feck-komiteens innstiing. På fere steder i sin årsrapport for 960 og i et 0 siders tiegg kommer Herring Industry Board med avorig kritikk mot Feck-komiteens innstiing. Eksemper på karakteristikken av fere av komiteens tirådinger er «manger gydighet», «Ukorrekt>>, «ignorerer praktiske reaiteter», «angt fra riktig» og «ugjennomførig». Et av de få punkter hvor HIB er enig med komiteen er det punkt som sier at fiskeriforskningen bør intensiveres. HIB åpner sitt angrep med en hard kritikk av komiteens syn på at Økonomiske krefter bør tiates å bestemme størresen og formen av fiskeindustrien. De hevder at fiskerinæringens produkter konkurrerer med subsidierte matvarer og krever at «permanent subsidiering av fiskerinæringen kan vcere nødvendig så enge som jordbruksprodukter fortsetter å være subsidiert». Når komiteen overser dette, sier HIB «må dens diagnose av årsakene ti de sykdommer næringen ider av være overfadisk og de hebredende fremgangsmåter som den foreskriver nærmest være spekuative». Komiteen hevdet at sidefåten hurtig kunne økes gjennom de 650 skotske snurrevadfarkoster. «Dette forsag ignorerer praktiske reaiteter», svarer HIB da det å utstyre en sik farkost for sidedriving vie koste ;t 6000, og det vie være het umuig (manifesty impossibe) for kjøpere å betae priser som er høye nok ti å dekke dette utegg. HIB tar deretter komiteen i skoe for dens stiing ti minimumspriser for forskjeige anvendeser. Etter HIB's syn e der ikke noen ogisk, teknisk eer kommersie grunn ti at fo.rskjeen meom «redding» og satepriser skue bi redusert, sik som komiteen anbefaer. Og komiteen ~har ikke kommet fram med noe bevis i det hee tatt for at avere priser vi føre med seg Øket bruk fra «Curers», «redders» og «pet-.food» tivirkernes side og ti større fortjeneste. Komiteens påstand om at utsiktene for utenrikshandeen med sid avhenger av nye markeder for satet sid bir også bestridt. HIB fremhoder at etterspørseen på de eksisterende markeder ikke er dekket og påpeker at sidehennetikk også er en viktig eksportvare. Under omtaen av overskuddsfangster erkæres det at «komiteen synes å ha feiet fustendig når det gjeder å dra sutninger av det faktum at variasjonene i sidefangstene er uhyre store og ikke ti å forutsi». Dette probem er bitt Øst av komiteen ved bygging av shdemefabrikker, sier HIB, som fortsetter med å hevde at dersom me- og ojesubsidiene ti fiskerne bir tatt bort, som foresått av komiteen, vi en ikke kunne oppnå å få større fangst pr. farkost. HIB anbefaer regjeringen å forkaste dette forsag. Herring Indusnry Baard henstier ti reg]enngen: A sørge for at det ved hjep av bidrag bir gitt en betrakteig de av kostnadene ved å utstyre nye farkoster eer farkoster som igjen vi gå inn i fisket med divgarn. A stie bidragsmider ti rådighet for fryseanegg på and. A finansiere undersøkeser når det gjeder sidefiske i dagsys og når det gjeder eksperimenter med aternative sideredskaper. Herdng Industry Baard kan ikke tro at regjeringen vi være rede ti å tiate uykkeige tider for nordøstre de av andet og Highands, særig da - dette ikke behøver å skje dersom den føge.r en konstruktiv poitikk i stedet for en savisk og - må HIB konkudere - ie rådet oppsutning om akademisk Økonomiske ptinsipper «Som ikke har noen ree sammenheng med de forhod som er ti stede i næringen». ( «Fishing News» 23. juni). «Utandet» forts. s. 56. NORSK M AR C ON KOM PAN A.S 50

9 Nieding fra Fiskeridirektoratets kontor for driftsøkonomiske undersøke]ser. Nr. 29, 20. jui 96 FISKEFARTØYERS LØNNSOMHET I 959 Forts. fra fon. nr. ÅRSRESULTATER Sta tusovers ikten. Tabe 8 a viser størresen pr. 3. desember 959 av hovedpostene på aktiva- og passivasiden. Tabe 8 b viser de endringer statuspostene har undergått, det vi si differansen meom de uike poster pr.. januar og pr. 3. desember. Dessuten er tatt med rederiets regnskapsnessige driftsoverskott i 959 (punkt 8). Både fartøygjed og redskapsgjed å gjennmngåeide høyere på de nordnorske enn på de sørnorske fartøyene. Det sanne gjadt gjedsprosenten. Dessuten var gjedsprosenten betydeig større for de store fartøyene enn for de snå. Egenkapitaen (nettoformuen) utgjorde føgende prosenter av bruttofornuen regnet fra de ninste ti de største fartøyene: prosent de sørnorske fartøyene og prosent på de nordnorske. Egenkapitaprosenten var med andre ord sterkt synkende med økende fartøystørre]se, og den var gjennongående avere for de nordnorske enn for de sørnorske. Av tabe 8 b går det fran at nedbetaingen av gjed var større enn nystifting av gjed for de feste av fartøygruppenes vedkomnende. I de øvrige fartøygruppene - og da særig fartøyene i størresen fot - var nystifting av gjed større enn nedbetaing. (N ega ti ve ta i tabe 8 b, punkt ). Særig de største nordnorske fartøyene hadde stor Tabe 8 a. STATUSOVERSIKT 959. Gjennomsnittpr.fartøy. Sør-Norge Nord-Norge Gr. I Gr. II Gr. III Gr. IV Gr. V Gr. I Gr. II Gr. III Gr. IV fot fot fot fot fot og over fot fot fot fot Aktiva pr. 3/2-59: Fartøy Redskap Kassa, bank, debitorer Annet... ' Sum aktiva Passiva pr. 3/2-59: Fartøygjed i Statens Fiskarbank Annen fartøygjed I Redskapsgjed Kreditorer Egenkapita Sum passiva J Tabe 8 b.. Netto nedgang i gjed ; ; ; Betate gjedsrenter Nyanskaffeser, fartøy Nyanskaffeser, redskap Netto-øking i kasse, bank, I debitorer Netto-uttak privat ; ; Sum (-6) Rederiets driftsoverskott Totae avskrivninger Sum (8+9).... I. Netto-øking i egenkapitaen (A ~ ) ; ; ; ; ~8900 ~48400 ~ ; ~ ~

10 Nr. 29, 20. ju96 netto-oppåning, samtidig ned at det nåtte skytes ti at private nider (negative ta under post 6 «Netto-uttak privat))). Dette hang sannen ned det dårige driftresutatet og de reativt store nyanskaffesene ti fartøy og redskap. Punkt, «Netto-økning i eg enka pi taen)) viser at det er en nedgang i egenkapitaen for santige grupper hvor rederiet hadde underskott. Dessuten finner en nedgang i egenkapitaen for de nordnorske fartøyene i gruppe I, der rederiet hadde et driftsoverskott på kr De øvrige grupper hadde en stigning på fra 2-8 prosent. Driftstid og driftsinntekt. Det reiser både teoretiske og praktiske probener å avgjøre hvorvidt et fartøy kan sies å være heårsdrevet. I stor utstrekning bi det et spørsnå on skjønn hvor et passende skie ska trekkes. A gå fram strengt etter det anta driftsdøgn son er oppgitt i oppgaveskjenaene og sette grensen ved et bestent anta driftsdøgn, er en ite farbar vel Angivesen av driftstiden er ikke tistrekkeig nøyaktig ti et sikt fonnå. Dessuten er det ike nye et spørsmå mn hvordan et fartøy drives - mn det drives sanmenhengende eer usanmenhengendeson avgjør hvor et skie ska trekkes. En netode smn har vist seg brukbar er føgende: Dersmn et fartøy har vært i fiske eer fraktfart en eer fere dager i hver av ninst 9 av årets nåneder, betraktes den smn heårsdrevet. OnTvendt, dersmn et fartøy har vært ute av virksmnhet ae dager i ninst 4 av årets nåneder, betraktes det smn ikke-heårscrevet. I tabe 9 er vist hvike resutater en konuer ti for visse hovedstørreser når en foretar en gru p pering i heårsdrevne ( «Heån)) og ikke-heårsdrevne ( «kke-h))) fartøyer etter den nevnte gtupperingsnåte. Iføge tabeen kunne da prosent av de sørnorske fartøyene beteges som heårsdrevne. For de nordnorske fartøyenes vedkonnende var andeen for de feste noe høyere, prosent. Tabe 9. EN DEL HOVEDTALL FOR HELÅRSDREVNE FARTØYER OG IKKE-HELÅRSDREVNE FARTØYER 959. Sør-Norge Anta fartøyer Gjennomsnitt jjr. fm tø)' Anta Drifts- Fiskerott dager i inntekter pr. år drift i Fartøyer som detok i Bare fiskeri fiskerier fiskerier kr. kr. pst. pst. pst og fere () (2) (3) (4) (5) (6) (7) Gr. I, fot Heår Ikke-h Gr. II, fot Heår Ikke-h Gr. III, fot Heår Ikke-h Gr. IV, 00-9fotHeår Ikke-h Gr. V, 20 fot Heår og over Ikke-h Nord-Norge: Gr. I, fot Heår Ikke-h Gr. II, fot Heår Ikke-h Gr. III, 80-99fot Heår Ikke-h Gr. IV, 00-9fot Heår... O Ikke-h

11 Nr. 29, 20. jui 96 Den gjennmnsnittig;e driftstid å i sju av fartøygruppene prosent høyere på de heårsdrevne fartøyene enn på de ikke-heårsdrevne. For de sørnorske fartøyene i gruppe I og IV var prosentene henhodsvis 80 og 35. Skinaden i driftsinntektene nemn e~ heårsdrevne og ikke-heårsdrevne varierte ganske sterkt, den var såedes fra 4 ti 24 prosent høyere på de heårsdrevne, nen for de feste fartøygrupper synes det som mn det var en samnenheng ned skinaden i driftstid. Mannskapets inntekter. I ontaen av tabe 6 be det nevnt itt mn den inntekt av virksmnheten smn tifat nannskapet (tabe 6, punkt a). En ska nå se nærmere på den enkete fiskers inntekt av fisket. For å beyse denne har en regnet ut inntektsstørresen fisherott for henhodsvis heårsdrevne fartøyer (koonne og 2 i tabe 0), for ikke-heårsdrevne fartøyer (koonne 3 og 4) og for smntige fartøyer (koonne 5 og 6). Den sistnevnte fiskerott er et veid gjennomsnitt av de to førstnevnte. Fisherott jjå heårsdrevne fartøyer er den ott smn fiskeren fikk som arbeidsvederag for hee årets virksmnhet, det vi si når han var ned på ae fiskerier (og fraktfart) smn det heårsdrevne fartøyet detok i gjennmn året. Denne fiskerott steg stort sett med stigende fartøystørrese fra gjennomsnittig kr på de ninste ti kr på de største fartøyene. Et unntak utgjorde de sørnorske fartøyene i størresen fot, der gjennomsnittsotten bare be kr Son før nevnt var det særig disse fartøyene smn be ran- net av det misykte vintersidfisket. Lengst ti høyre i tabe O er det vist hvoredes de heårsdrevne fartøyene fordete seg prosentvis etter fiskerottens størrese. ~.fec ett unntak - de største sørnorske fartøyene - ga det at overveiende anta fartøyer årsotter innenfor inntektstrinnene kr , og kr Nedenfor har en stit samnen års otten for de heårsdrevne fiskefartøyene i undersøkesen i årene En ninner mn at de samne fartøyene bare devis går igjen i samtige 4 år. BeØpene er avrundet ti nærmeste 00 kroner. Som en ser å årsotten i 959 for de sørnorske fartøyene under 80 fot og for de nordnorske under 60 fot høyest av santige 4 år smn er tatt ned i tabeen, og atså høyere enn i det gode året 956. For de sørnorske fartøyene i gruppe I og de nordnorske i gruppene I og I var årsotten noe avere enn i 956, men høyere enn i 957 og 958. Når det gjeder de sørnorske fartøyene større enn 00 fot ser en at disse i 959 ga den aveste årsott. siden 956. Taet son er satt opp i tabeen er et veid gjennom.snitt av årsotten i gruppene IV og V i tabe 9. Smn en ser av tabe 9 var årsotten i gruppe V hee 6.590, eer nesten dobbet så stor smn i gruppe IV. Inidertid vi det større anta fartøyer i gruppe IV føre ti at det veide gjennmnsnittet bir forhodsvis avt. De nornordske Tabe 0. \IIANNSKAPETS LOTT-INNTEKTER I 959. Gjennomsnitt jjr.jartø_), s ør-norge: Gr. I, fot... Gr. I, fot... Gr. I, fot... Gr. IV, 00 9 fot. G r. V 20-fot og over M G ord-nm:ge : r. I, fot... G r. I, fot... r. I, fot... G G r. IV 00-9 fot.. Uten fradrag av proviant. på heårsdrevne fartøyer pr. år pr. uke kr. kr. () (2) Fiskerott på ikke-heårsdrevne fartøyer pr. år pr. uke kr. kr. (3) (4) Heårsdrevne fartøyer prosentvis fordet etter fiskerottens ( årsottens) størrese på samtige... årsott t fartøyer Under pr. år pr. uke 4000 kr kr Sum kr. kr. kr. kr. kr. pst. pst. pst. pst. pst. pst. (6) (5) , = O 00 53

12 Nr. 29, 20. jui 96 fartøyene i gtuppe IV hadde høyere årsott enn i 958, men avere enn i 956 og 957. Ukeotten for heårsfiskere (tabe 0, koonne 2) er fremkmntnet ved at årsotten er dividert tned 52. Son det går fram av tabe 9, var ikke driftstiden ti de heårsdrevne fartøyene 365 dager, tnen varierte fra 23 ti 267 dager i gjennomsnitt. For de feste gruppers vedkmnmende å den gjennmnsnittige driftstiden på mnkring dager. I dette dagtaet inngår imidertid ikke det tid son er gått tned ti utrustning og avsutning av de enkete sesonger, ti nødvendig ettersyn og vedikehod av fartøy og redskap n. v. Sannsynigvis vie en ikke komme opp i fut 365 dager mn en kjente denne tiden og a den ti. Itnidertid har en funnet det naturig å basere ukeottberegningen for heårsfiskere på 52 uker, fordi en forutsetter at disse fiskere er knyttet ti fartøyet gjennon hee året og er a~rskåret fra å ta annet inntektsgivende arbeid. FiskeTotten jjå ikke-heårsdrevne fartøyer er den ott smn fiskerne fikk smn arbeidsvederag for den ner eer tnindre begrensete virksomhet son fartøyet drev i øpet av året. For å oppnå vedkon- nende ott tnå fiskerne ha fugt fartøyet i hee den tiden det har vært i drift. Fiskerotten på de ikke-heårsdrevne fartøyene varierte for de sørnorske fartøyenes vedkomtnende fra kr på de minste ti kr på de største. FartØyene i gruppe I ga her nest høyeste ott ned kr Tisvarende ta for de nordnorske fartøyene var kr på de tninste og kr på de største. Satnmeniknet tned den årsott som be oppnådd på de heårsdrevne fartøyene å årsotten på de ikke-heårsdrevne fartøyene - som en ve nåtte vente - såedes betydeig avere. For to av fartøygruppene 5-20 prosent avere, for tre av gruppene prosent avere og for fire av gtuppene hee prosent avere. En ska være oppmerksmn på at fiskerotten på ikke-heårsdrevne fartøyer er den gjennmnsnittsinntekt fiskerne har fått av fisket (og fraktfart) på de fartøyer som er ned i undersøkesen. I tiegg ti denne inntekt kan de ha oppebåret inntekt fra fiske på andre fartøyer eer fra annet arbeid. Ukeotten på de ikke-heårsdrevne fartøyene å ti des under og ti des over ukeotten på de heårsdrevne. Når det gjeder beregningen av ukeverkstaet på de ikke-heårsdrevne fartøyene, vises det ti 957- undersøkesen der framgangsnåten er nærmere forkart. Fiskerotten jjå samtige fartøyer er et veid gjennmnsnitt av fiskerotten på heårsdrevne og ikkeheårsdrevne fartøyer. I fiskerotten pr. år og fiskerotten pr. ukeverk son er behandet ovenfor er proviantutgiftene ikke trukket fra. På den annen side er inntekter av mannskapets egne redskaper ikke ned i taene. Lotten omfatter bare vederag ti seve arbeidet. Den gjennotnsnittige nannskapsstyrken var henhodsvis 5,8-7,5, 5-, 2-4, 2 og 6,5 mann i de uike sønorske fartøygrupper mot 7,0-9, 3-6,5 og 8,0 nann i de nordnorske. Lønnsevne. I tabe I er gjengitt ta for ønnsevne i de uike fartøygrupper. BegTepet er definert som: driftsinntekter -;- ae kostnader på fartøy og redskap -;- kakuatoriske renter. Inntekts- og kostnadstaene under punkt og 2 i tabe I er hentet fra hovedtabeen (tabe 6) og har vært omtat foran. Redskapens driftskostnader, punkt 3, er beregnet sunnarisk for a virksomhet under ett. Når det gjeder den metode smn er vagt ved beregning av redskapskostnadene vises ti franstiingen i 957-undersøkesen. I tabe, punkt 4, er det Tabe. LØNNSEVNE 959. Gjennomsnitt pr. fm tø)' Gr. I Sør-Norge Gr. II Gr. III Gr. IV Gr. V Gr. I Gr. II Gr. III Nord-Norge fot fot fot fot fot og over fot fot fot Gr. IV 00-9 fot. Driftsinntekter Fartøyets driftskostnader Redskapens driftskostnader 4. Rente, 4 pst Totaønnsevne Tota anta mannsukeverk.. 7. Lønnsevne pr. ukeverk

13 Nr. 29, 20. jui 96 tatt ned kakuatorisk rente. En har forutsatt at a kapita (se tabe 2) er oppånt og har renteberegnet den ned 4 prosent p. a. Lønnsevnen var i 959 for satntige fartøygrupper.større enn i 958. Økningen var reativt sett størst for de sørnorske fartøyene under 00 fot - fra 40 ti 240 prosent - og ninst for de nordnorske fartøyene i gruppe I og de sørnorske i gruppe IV, henhodsvis 9 og 23 prosent. Som en ser er det her en nær sannenheng med økningen i driftsinntektene. I forhod ti toppåret 956 var ønnsevnen i 959 itt mindre for fartøyene innti 80 fot, mens den for de øvr~ige fartøyene, og spesiet for de største, ti des var betydeig mindre. Et unntak her utgjorde de nordnorske fartøyene i gruppe I der ønnsevnen i 959 var noe høyere enn i 956. Lø~nnsevnen jjt. ukeverk, tabe I, punkt 7, er frankornmet ved at «Tota ønnsevne)), punkt 5, er dividert ned «Tota anta mannsverk)), punkt 6. Det som er sagt mn ønnsevnen i 959 i forhod ti 958 og 956 kan i sin hehet overføres ti tisvarende sammenikning av ønnsevnen pr. ukeverk. Som en ser er ønnsevnen pr. ukeverk høyere på de nordnorske fartøyene enn på de sørnorske tned unntagese for fartøyene i gruppe I. Det er ti des sterke variasjoner i ønnsevnen pr. ukeverk størresesgruppene imeon. Forrentning. Ti sutt ska en se itt på forrentningen av den investerte kapitaen. En ar her kapitaen foruten seve fartøyet og rederiets kassabehodning og ti- godehavender onfatte den totae redskapsbestanc son var i bruk på fartøyet. Atså ikke bare de redskaper smn var eid a.v rederiet. På den annen side tar en ned på inntektssiden driftsoverskottet (eventuet underskott) for hee redskapsbestanden. Forretningsprosenten bir da definert som summen av fartøyets og redskapens driftsoverskott - nedenfor kat betegnet d-riftsovetskott ti rederiet - satt i forhod ti den sanede kapitainnsats. Beregnet driftsoverskott ti rederiet finnes ved at en fra driftsinntektene trekker fartøyets driftskostnader, redskapens driftskostnader samt mannskapspart, jfr. punktene, 2 og 3 i tabe I og punkt a i tabe 6. De beregnede forrentningsprosenter er gjengitt i tabe 2. For satnmeniknings skyd har en i tabeen tatt ned tisvarende beregninger for de utvag av fartøyer som var med i undersøkesene i årene De ta som er gjengitt i tabe 2 nå ikke tokes innenfor snevre gtenser. Utregningene er ikke basert på regnskapsta aene, men ti des på skjønnsnessige beregninger og ansag. Dessuten må en ha i erindring når en sammenikner forrentningen i de uike år, at utvagene bare i en viss utstrekning mnfatter de samtne fartøyene fra år ti år. Jo engre periode en betrakter desto større endringer må en regne med at fartøyutvagene har gjennomgått. Taene viser tinærmet hviket nivå forrentningsprosentene å på i de uike fartøygrupper i årene Det går fram av tabeen at nens en i årene hadde positive og ti des høye forrent ningsprosenter i ae fartøygrupper, førte 957 ti Tabe 2. KAPITALINNSATS I 959. FORRENTNINGS-PROSENT Gjennomsnitt pr. fartøy. Sør-Norge Nord-Norge Gr. I Gr. I Gr. I Gr. IV Gr. V Gr. I Gr. I Gr. I Gr. IV fot fot fot fot fot og over fot fot fot fot. Fartøy, ansått sagsverdi 000 kr Redskap, ansått sagsverdi 000 kr Diverse aktiva, regnskap 000 kr Sum kapita! kr F orretningsprosen t O O o