B 11 holmsråsa-slad: ~1angerfjorden, Hordaland. Brislingfisket:

Transkript

1 FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Bergen, Torsdag 26. januar 1956 A bonn em en t kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr.år. An onn se pris : Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefoner , Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Nr. 4 Fiskerioversikt for uken som endte 21. o Januar 1956 uken som endte 21. januar var værforhodene gode i NordNorge, men hest dårige angs vestkysten. Vintersidfisket har vært igang, men det har foreøpig vært ite sid under kysten og været har hindret sik at :fangstutbyttet er bitt ite. Av fet og småsid har det vært fisket itt i Nordand, Trøndeag og Hordaand. Brisingfisket med trå var mindre enn uken før. Nordpå gir torskefisket godt utbytte på strekningen MidtFinnmarkVesteråen. Det tas meget gode fangster på ine og' bra med fisk også på rgarn. Fisket angs kysten av Vestandet var unntatt pigghåfisket fra Måøy heer noe beskjedent. Det er imidertid gode utsikter for torskefisket i Møre og Romsda. Det be iandbrakt tides pene håbrannfangster. Vintersi e fisket: Fet og snzåsidj1:sket: Etter fang stene å dømne kan det ikke være særig store sicetnengder, smn har funnet veien ti kystfarvann foreøpig. For øvrig har været vært dårig og opphodet tnemn kuingbygene så kortvarig, at fiskefåten ikke har fått anedning ti å utfode seg i større utstrekning. Det har foregått en de fiske på strekningen KråkenesGriphøen tned en de drivgarnfiske hest 1ned stnå fangster fra ae,vanige steder samt noe snurping på strekningen KråkenesRunde og på Griptaren satnt ved Orskjærene på Nordn1øre. Pr. 22. januat er det iandbrakt b mot h samtidig i fjor. Det er mnsatt h snurpesid og h garnsid. Anvendesen er denne: Fersk eksport , sating , hern1etikk 145, sidoje h. I uken be det i NordNorge fisket 3800 h småsid (n1ussa), hvorav på Skagfjord i Han1nØy 1200 og på Hegeand (Sjona og Leirfj.) 2600 h. Det er de første sidefangstene siden før ju. Det tnedes 0111 utsikter for Tysfjord i N orcand. B 11 homsråsasad: dette distrikt be det i uken fisket og evert ti hern1etikk fra Levanger 693 h mussa. Sør for Stad be det fisket ca. 100 h mussa på ~1angerfjorden, Hordaand. Brisingfisket: Fytetråfisket var atskiig tnindre denne uke. Fisken sto dypt og var ikke så ett å få tak i. Fisket 45

2 Nr. 4, 26. januar 1956 foregikk ved Thorbjørnskjær og det be iandbrakt 6000 skj., smn fant avsetning ti ansjos og fersk eksport h da1nptran, satet av rogn 179 (derav sukret 12) og iset 845 h. I Lofoten bir oppsyn opprettet fra 30. januar. Fisket i Finnnwrk so godt ti n1ed ukefangst p[ 2566 mot 1966 uken før. Det be fisket best i VIidtFinnmark (Vfåsøy, Nordkapp). Av fangsten nevnes 1802 torsk, 666 hyse, I sei, 22 bros1ne, 7,2 kveite, 2,8 fyndre, steinbit, 46,7 uer og 6,6 båkveite. Det er nå oppfisket av torsk tis. 3o25 (i fjor 1300 ), hvorav iset og frosset satet 1922, hengt 231, produsert 1905 h dan1ptran, iset av rogn 295 og satet 125 h. TToms: Fiskekvantun1et for kystkon11nunene (skrei unntatt) i uken be på 148,7 1not 257 uken før. Av fisken nevnes 15,4 sei, 23,7 brosn1e, 93,4 hyse, 3,6 kveite, 11,4 uer, hvorti1nindre kvantiteter av andre sag. Skreij:sket so godt ti. Ukefangsten be 649 og fykets san1ete fiskefangst i uken denned 797. Fisket er i fu gang for Berg og Torsken, hvor ukefangsten var 356 skrei, Hiesøy og Øyjord so1n hadde 205,. Tron1søysund son1 hadde 81 og Bjarkøy som hadde 7. San1et skreiparti er på 842 (i fjor 307 ), hvorav satet 560, hengt 32, iset eer frosset 250, produsett 368 h can1ptran, satet 30 og iset 241 h rogn. Vesteråen: A nce nes 1neder on1 uke parti på 259,5 fisk. hvorav 202 torsk, 55 sei og uet. Det be fisket bra på garn og ine. I Bø be seipartiet 52,9 og der er fortsatt utsikter ti sei skjønt' skreien nå har tatt overhånd på fetene. Skreifisket har for Andøya tis. gitt 465,6, for Nyksund oppsynsdistrikt 331 og for Bø 165,7. Sa1net fangst for Vesteråen bir på 962, hvorav iset etc. 428, satet 476, hengt 58, produsert 662 h da1nptran, iset 309, satet 12 og sukkers. 12 h rogn. Det samete skreij1:she: På strekningen FinnmarkVeste1 åen detar nå 585 båter og nann i fisket, smn har gitt tis torsk (mot 2021 i fjor), hvorav iset etc. 2150, satet 2958, hengt 321, produsert Levenccfisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det tiført Trondhei1n 52 ev. torsk, Bergen 44. Bergen n1ottok dessuten fra Sogn og Fjordane 4 ev. torsk, fra Hordaand 6 ev. torsk og 1 ;ev. hyse. Banhfishet) hysfishet: NI(ore og Romsda: Været hindret drift på havet, n1en det be fisket bra inec torsk på kysten, hvor også utsiktene for dette fiske er gode. Ukefangsten i fyket be 208, hvorav 127 torsk, 38 sei, 29 hyse og n1incre n1engcer av andre sag. Sogn og Fjorca'7.e: Håfisket som nå foregår under and gir gode fangster: VIåØy og mnegn hadde i uken san1et fangst på 803,5, hvorav 790 pigghå, 4 torsk, 3 sei, ange, 3 bro!'!me, 2 hyse og 0,5 fyndre. H orcaand hadde i ukefangst på 19, hvotav mntate 7 ev. fisk, dessuten 6 søyd torsk, hyse, 5 sei, yr og s1nåsei. Rogaand: Ukefangsten be på 50 fisk, hviket også be resutatet av fisket for S1.agerahkysten. Osofjorden (Fjordtisk) hadde ca. 8 fisz. åbrann: Det 1nedes mn ukefangst på 25 håbrann, hvorav enketfangster på oppti 11. Swdyr: Osofjorden hadde ukefangst på 2 kokte og 1,4 rå reker, Skagerakkysten 8 kokte og 3 rå, Rogaand kokte og VIøre og Rmnsda 2,2. A v hun11ner hadde Rogaand 111ottak på og Skagerakkysten 4. 46

3 Nr. 4, 26. januar 1956 Summary. In the weeh ending ]anuary 21st the weather conditions were good in Northern Norway but mosty wd aong the western coast. The winter herring fishing has been snw.. The weather has been very hamjjering and jjrobaby ony scattered and sma shoas have arrived in eaasta waters. Same fishing has tahen jjace betwen JVIåØy and Kristiansu.nd and hectoitres have been anded. Last yea r's corresjjonding catchjigure is hectoitres. Of the andings hectoitres have been sod fot f'resh exjjorts and freezing_, for curing and hectoitres for mea and oi jn oduction. The sma herring fishing thz's weeh gave 3800 hectohres on the Hegeand coast) 693 hectoutres at Levanger in the Trøndeag dis tri et and 00 /zectoitres at Hordaand north of Bergen. Of sjjrats 1200 hectoit? es wete anded and sod to e.xjjorters and anchovy jjants. The f:su:ng took jjace in the area off Fredrikstad and most of the catch was anded by jjeagic trawers. The cod (skrei) fisheries of JVorthern Norway are jjromising. In Finnmark county a tota catch of 2566 tons of wet fish against 1966 tons ast week was anded. Of the sjjecies anded may be mentioned 1802 tons of cod) 666 tort.s of haddoch) 7)2 tons of zaibut and 47 tons of ocean jjerch. The codfisheries off Senja in Troms county aso ga ue good catches. At parts in T1 oms a tota catch of 797 tons was anded. Of this quantity 649 tons roere cod (sh1 ei ). Since the beginning of the c od fishing this county has had andi ngs of 842 tons of cod. The Vesteråen district) toa) had fair catches of c od (shrei ). Since the beginning of the c od fishing a tota of 962 tons has been anded. H1:twrtoo tota catches of 5429 tons of cod has been anded at jjorts on the stretc~ Finnma:rk Vesteråen. Last year' s corresjjonding figure zuas 2021 tons. Of the andings 2150 tons has been sod for fresh jjurjjoses) 2958 tons for curing and!.'21 tons for drying. A quantity of 2935 hectoitres of cod iver oi has be en jjroduced, 84 5 hectoitres of roes have been icec for e.xjjorts and 179 hectoitres urue been cured. The jjrosjjects of the coc fisheries ook jjr01nising. At \IIØre og R01nsda 208 tons of wet fish were anded. Of the sjjecies rnay be 1nent1:oned 127 tons of cod) 38 tons of saithe and 29 tons of haddoch. T his week the NI å Øy disttict had ancings amounting to 804 tons. The dogfish catching is at jj'resent taking jjace in nem coasta waters. Of the tota catch 790 tons were dogfish. Thro ugh the week catches amounting to 25 tons of jjorbeage were anded at different western jjorts. The jjrawn trazuing off the southern coast has atey mosty been sma and hamjjered by the zueather. Storemøens Patentsipper & Mek. Verksted BERGEN Teegramadresse: <<STOREMØLLEN>> Teefoner: , Sentra, 3 injer 56443, A. Meyer 11597, Kontorsjefen Konstruksjon og forarbeidese av bronsepropeer Vintersidfisket pr. 22/ Anvendese 14/1 16/1 17/1 18/1 19/1 20/1 21,22/1 I at pr. 22/1 Mot i 1955 ti 23 f Eksportert fersk... Satet... Hermetikk '. Fabrikksid... Agn '' ' Fersk innenands I at h h h h h h h. h F angst1'edskap: Snurpenot G L. arn... andnot '

4 Nr. 4, 2.6. januar J9S6 Dansk fiske i Ut~ andet. Nedenstående artikke er skrevet for avisen <<Vestkysten>> (31. desember) av cepartementsjef Dinesen: Sagt med få ord: Aret 1955 har vært et Økonomisk godt år for dansk fiske. Fangsten er steget og prisene har vært gode. N<cringen har brakt betydeige mengder fremmed vauta ti andet. Fremgangen for næringen er ikke ensbetydende med, at man ikke har hatt og fortsatt ikke har sine probemer å kjempe med. La oss først se på Arcts fangst. Om fisket kan oppyses at 1955 i enhver henseende har vært et meget godt år for dansk fiske. Fangsten er steget med 66 mi. kg og verdien med.29 mi. kr. I 1955 be det fisket ti verdi av.250 mi. e. kr. Det er bemerkesesverdig at fangsten av konsumfisk for første gang i de senere år har hatt fremgang, og dette ti tross for det betydeige incustrifiske, som også viser større utbytte enn fjori\rets. Fangsten av konsumfisk er steget med 8000 ti en verdi av 14 mi. kr., mens fremgangen i fangsten av «ikkekonsumfisk» har vært pft og 15 mi. kr. Om fangsten av de forskjeige fiskearter kan det for øvrig oppyses, at det eneste fiske som viser tibakegang i 1955 er røcspettefisket, som er gått ned med 3 mi. kg. Denne nedgang har vedvart siden Prisene på rødspette har imidertid vist stigning, hvor man kan konstatere en fremgang i verdien av dette fiske på 2 mi. kr. i 'or ae de øvrige fiskearter er der en større eer mindre fremgang. Fremgangen er sty5rst for torskefisket, som viser en stigning p~t ca. 5 mi. kg og makre på ca. 3 mi. kg, mens fisket etter konsumsid igger på samme nivå som de to foregåeide år. På grunn av gjennomgående høyere gjennomsnittspriser er eer en tisvarende stigning i verdiutbyttet for de feste fiskearter. Hva Esbjerg angfn ansftr man tiførsene ti ti en verdi av 47 mi. kr. mot ti 37 mi. kr. i :Med hensyn ti rødspettefisket fra Esbjerg kan dette ansås ti ca. 10 mi. kg ti en verdi av 16 mi. kr., mens fangstutbyttet i 1954 var 12 mi. kg, ti verdi av 15 mi. kr. Det bedre torskefiske i Nordsjøen i 1955 har bevirket at tiførsene ti Esbjerg av torsk i 1955 viser en økning pft 2000 og 2 mi. kroner. For å avrunde bidet vi det være riktig å anføre, at der ti Esbjerg i 1955 er innbrakt , verdi 22 mi. kr. av forskjeig fisk, som er anvendt ti me og oje, hviket er og 6 mi. kr. mer enn i En ikke uvesentig årsak ti den Økte industrifiskfangst må søkes i det titakende fiske etter tobis. Man regner med at det be iandbrakt to1jis eer 3 ganger så meget som i Fis he in dus tri en. Den de av fiskeindustrien som fremstier fiskeriprodukter ti spisebruk har i 1955 avtatt fisk og skadyr, eer ca mer enn i Denne fremgang skyides i første rekke, at der er anvendt mer råfisk ti fietfremstiing i at Stigningen skydes vesentig en forøket produksjon av torskefiet, hvorti dei: er benyttet 6 mi. kg mer r~tstoff enn året før. 1Iermetikkfabrikkenc pft sin side har benyttet 1000 mer råfisk enn i Derimot synes det ikke ft være noen fremgang i mengden av de r~tstoffer som rykeriene har gjort bruk av de senere år. For så vidt angår fiskcn'e og fiskeoje er forhodet det, at man i 195:3 er kommet opp på en samet produksjon av fiskeme på mot i 1954 samt sidoje mot i 000 i Mon ikke produksjonen av disse varer herved foreøpig har kuminert? Visse begivenheter fra de par siste måneder kan tyde på dette. EhsjJorten. Det er grunn ti å være tifreds med eksporten, idet det i 1955 be utført ti verdi 218 mi. kr., hviket er.2000 og 18 mi. kr. mer enn i Stigningen skydes vesentig en økt utførse av fe'rskfisk, tivirket fisk og musinger, mens eksporten av fiskehermetikk er omtrent uforandret i forhod ti i Herti kommer utførseen av fiskeme og fiskeoje, som i 1954 innbrakte L!O mi. kr. Dette beøp er det skjønnsmessig beregnet vi stige ti 55 mi. kr. i Et av de viktigste og især i ttrets siste måneder mest omdiskutere probemer har vært spørsmået om Fiskets finansiering. Som bekjent be fiskets finan:sieringsinstitutt «(ongeriget Danmarks Fiskeribank» opprettet i Etter riksdagens bestemmese be det i sin tid bestemt, at banken kunne åne ut tis. 20 mi. kr. Beøpet be oppdet såedes: Ti kutterfinansiering 15 mi. kt., ti andre formå 5 mi. kr. Beøpet 20 mi. kr. be fastsatt ut fra prisnivået i 1931, og man måtte på basis av dette prisnivå regne med, at næringem finansiering var sikret for en ang årrekke fremover. Utover ånemuighetene i fiskeribanken finnes det to spesiee åneover. Loven om stølte ti nybygging av fiskefartpyer og oven om utån ti sagsvirksomheter med videre innenfor fiskerinæringen. Aerede tidig på someren Yar en Idar over, at fiskeribankens utånsvirksomhet ti kutterbygging na;rmet seg maksimumsbeøpet 15 mi. kr. og samtidig vise eet seg, at de mider, som var stiet ti rådighet i henhod ti nybygningsoven, ikke kunne strekke ti. Som føge derav forea regjeringen straks ved foketingets sammentreden om høsten et forsag om, at grensen for fiskeribankens utån mot sikkerhet i fartøyer be forhøyet fra 15 ti 20 mi. kr. og at rådighetsbeøpet i henhod ti nybyggingsoven for de kommende to finansår be forhøyet fra ti 2 mi. kr. for hvert av disse år. De to over be vedtatt 21. desember og dermed kan formentig fiskerinæringens finansieringsforhod betraktes som brakt ti en tifredsstiende øsning i hvert fa noen år fremover i tiden. I forbindese med foketingets behanding av de nevnte over be det, som det har vært 1 eferert forskjeige steder i dagspr~ssen, og som eet fremgår av den avgitte betenkning av foketingsutvaget den 8. desember reist spørsmå om betimeigheten av opprettese av en uedittforening for fiskerinæringen, iksom man i denne forbindese overveiet om det vie være

5 Nr. 4, 26. januar 1956 ønskeig ;1 foreta n1er aminneige endringer i sruklnren av hdc næringens finansiering. Det er i og for seg ikke unaturig, at en sådan tanke kan oppstå, især når man tar fiskerinæringens noe innvikete og for denne næring ganske spesiee finansieringsforhod i betraktning. Herti kommer at eet er meget betydeige beøp sikkert angt større enn de feste tenker seg som er investert i det danske fiskerierverv. Vec en oversikt innhentet i 1949 'kom fiskeridepartementets eksperter ti eet tcsutat, at dtr på da>'<crcnde tidspunkt var investert ca. 300 mil kr., og dette be9jp er i hvert fa ikke bitt mindre siden ea, bant annet som føge av de krav den nye kvaitetsov har sti:et ti n:~ringens forskjeige edd.. Imidertid må man ikke overse, at fiskerina~ringen, som er en av de få næringer, som har adgang ti en genere statsfinansiering, er inne i en sådan utvikingsperiode, at muigheten for på nåværende tidspunkt å gå ti et så drastisk skritt som å oppheve fiskeribanken og den Øvrige statsfinansiering og g;1 over ti en het ny fonn for finansiering, må betraktes som ganske uteukket. Ser man på fisket for bare en menneskeader siden og på den utviking, som siden har funnet sted, og prøver man å tenke nok en menneskeader frem, vi ae sikkert erkjenne, at fortsetter utvikingen, så vi muigheten for ervervets finansiering gjennom et.av næring en opprettet og på egne mider basert åneinstitutt eet være seg en kredittforening eer et på annen basis oppbygget inst:tutt være ti stede. Innti da tror jeg, at det vi være riktigst å kare seg med en fiskeribank oppbygget som den nåværende og for øvrig med mindre beøp over de årige budsjetter, såedes som forhocet har vært siden sutten av tredveårene. Fordeen ved denne finansieringsordning igger især i den smidighet den inneb~rer ved at eet på bankmessig grunnag kan ytes. prioriteter enten i fartøyer, industrianegg, forretninger og iknende, mens man gjennom de særige åneover sont fiskeriminhteriet administrerer, atid ha1 en muighet for uneer hensyntagen ti ae de forhod som i øyebikket gjør seg gjedende innenfor næringen, å fremme utvikingen på de områder hvor det er ønskeig ved å yte sekundære ån, idet man på disse områder hjeper åntakerne med å utfye det hu, som atid vi være meom. prioriteten og egenkapitaen. Krav fra fiskerorganisasjonene høyere fiskepriser. Isand om På et møte av representanter for sjømanns og fiskerfagforcningene i Isand i begynnesen av desember, be det besuttet å oppsi den gjedende avtae om fisk:=prisen ved utreg ning av ott meom kutterfiske:rne og fiskerederforbundet (Landssamband is. utvegsmanna). Samtidig b<; eet reist krav om minst 20 pst. Økning av fiskeprisen e. v. s. fra is. kr. 1,23 ti is. kr. 1,47 pr. kg for torsk (søyet fisk med hode) og tisvarende Økning for de øvrige fiskesorter. Kravet begrunnes med den aminneige stigning av cve 'omkostningene, Økning av de omkostninger ved fiskerdriften jericho er en bærbar eektrisk megafon, som drives av fire fate ommeyktbatterier, uten ytre tibehør eer øse edninger. Den er ett å håndtere og kan benyttes over at hvor man ønsker forsterket tae. Eneforhander for Norge: NORSK MARCONIKOMPANI A.S OSLO BERGEN som fiskeri1e må deta i og videre med at rederne nå har fått høyere fiskepris enn da gjedende avtae be inngått gjennom Økning av «båtvauta» avgiftene. MØtet reiste også hav om at sjømennene får ande i den nye arbeicsecighetstryg d og at ae ottfiskere får utbetat 6 pst. feriepenger. Samtidig be det foresått å si opp gjedende av tae for sidefiskerne og inngå ny avtae om sideprisen for å sikre Ønnsøkning. Fiskernes krav fremkommer kort etter at redcrfotbundet har gjort en avorig henstiing ti myndighetene om å treffe titak som kan rette opp fiskeridriftens prekere økonomiske stiing, dersom ikke stopp i fiskeriene ska inntreffe. Myndighetenes oppgave vi bi ytterigere vanskeiggjort under disse forhod. Samtidig står man overfor faren for streik ved begynnesen av årets viktigste sesong torskefiskeriet ved SØTvestIsand, som tar ti i begynnesen av januar. BayerPERLON fiskesnøre på fisken Ae opysninger meddees gjerne EMIL HARBOE Agenturforretning OS LO Akersgt. 32V

6 Nr. 4, 26. januar 1956 Den britiske fiskerinæring kar ti kompromi s øsning av sandstvisten. «The 'ishing News» skriver 13. januar bant annet føgende herom: Utsiktene ti en snarig øsning av Isands tvisten har bedret seg betrakteig etter de møter som be hodt i Ministry of Agricuturc and Fisheries i London 5. januar, hvor ae grener av den britiske fiskerinæring erkærte å stå kar ti hevning av boykatten av isandske tråfiskeveringer på betingese av at Isand samtykket i ikke å forandre den nåværende 4mis territoriagrense. Opphevningen av boykotten var et av forsagene fra den nøytrae sveitsiske formann for OEEC, herr Gerard Bauer. Etter møtet be det meddet at prinsipie enighet var oppnådd meom de representerte parter 'oreign Office, :rvinistry of Agricuture and Fisheries, Scottish Office og den britiske fiskerinæring men at visse forsag var bitt fremsatt i forbindese med den praktiske iverksetting. Disse, ater det ti, sendes ti OEECkomite en med en anmodning om at komiteens forsag må bi offentiggjort. Den isandske regjering har imidertid ikke gitt ti kjenne sin hodning ti forsagene. Disse tror man består i en midertidig britisk anerkjennese av Isands firemis territotiae sjøgrense og i opphevese av boykotten mot isandsk ferskfisk. Isand på sin side samtykker i ikke a utvide grensen under en «Standsti» periode på år i påvente av nye forhandinger. Det be oppyst at det på Isand var f6kende stemning for en utvidese av grensen ti 12 mies. En feesmeding fra Ministry of Agricuture and Fisheries og 'oreign Office hadde føgende ordyd: «Samtige grener av næringen underrettet statsrådene om at de prinsipiet vie akseptere forsagene fra OEECgruppen. Dog be det fremsatt visse forsag angående den praktiske side av iverksettesen». En tasmann for British Trawer Federation uttate: Man bør erindre at før disputen og boykotten av isandske everinger bidro isandske tråere med 5 pst. av de samete fiskeeveranser her i andet. Vår næring med nye skip og Økte andre utenandske everinger har mer enn utignet for denne innkn<,1pping, og mer fisk av bedre kvaitet enn noensinne everes nå. Nok et betydningsfut trekk i fiskeribidet er, at: stortråerfåten stadig har brakt i and mer og mer fisk og hodt prisene forhodsvis stabie. :Mr. Agnar Jonsson, Isands minister i London, uttate tirsdag ti en reporter, at han ennå ikke hadde kjennskap ti sin regjerings stiing ti saken, men at han var optimistisk med hensyn ti tvistens øsning. I henhod ti Lord Duncannon (president for European Atantic Group) driver tvisten Isand, som er et medem av Atantpakten, i retning av s<)konomisk avhengighet av Sovjetbokken. Før 1951 var det iten hande meom disse and, For tiden utgjør russiske varer 15 pst. av Isands import. Siden tvistens begynnese har Storbritannias ande i Isands import fat fra 29 ti 11 pst, mens Amerikas ande i 9Jpet av to år har fat fra 2:J ti 17 pst. i bomu i kvaiteter Vennigst be om offerte og oppgi den nødvendige tråddimensjon i NE eer Nm tiikemed garnas engde og dybde. DEUTSCHER INNEN U~D AUSSENHANDEL TEXTIL Berin W 8, Behrenstrasse 46 Teefon Teegramm Dia tex Deutsche Demokratische Repubik ITALIA MARIO TRAVA NI GENOVA, DARSENA X/18 (Genuas fis<emar<ed) Teegramadresse: TRAMARIO Teefon: (Privat: ) SALGSAGENT AE SORTER FISK Spesiaisert og organisert over hee Itaia.

7 Isands eksport av fisk og fiskeprodukter januar november tiden Ved utgangen a\ november 1955 hadde Isand eksportert fisk og fiskeprodukter ti en Yerdi av 732,8 mi. isj. kr. Dette bevjp er 22,9 mi. is. kr. a\ ere enn tisvarende ta ved utgangen av november Totaverdien av eksporten av fisk og fiskeprodukter for 1954 utgjør 820,5 mi. is. kr., men man kan neppe regne med :1 nå dette år. På den annen side m1 en vente at agerbehodningene av fiskeprodukter har ~)ket en de. I frhgende tabe gis en oversikt over eksporten av de viktig:.;te fiskprodukter kvantum og verdi for perioden januar utgangen av O\'ember ]9!)J og :)1 ]!):) Mi Tvi i. onn kr. kr. Kippfisk 7,8 5(),5 9,7 72,7 Satfisk, ntdvirket ~0J2 99,8 33,2 122,9 TØrrfisk.. 12,2 116,8 G,O 55,1 Iset fisk ,4 10,5 8,7 9,0 Frossen fi'jk.... :!8,5 2'17,9 43,6 249,3 Fiskeme, ae typer.. 28,'1 ()7,1 25,5 63,G Torsketran.... 9,9 39,5 9,G 37,D Annen fiskeoje.. 9,7 28,8 6,0 19,6 Satsid.... 9,6 35,2 19,6 73,4 Frossen sid.. 1,4 3,0 1,0 ')" Rogn, frossen og satet 4,1 13,2 5,0 17,1 Hvakjøtt ').,.:.>,... 3,0 1,9 '1:,9 Reker og hummer, frosne.. 0,1 2,6 0,04 1,3 Fiskehermetikk ,04 0,8 0,1 3,1 De forandringer som har funnet sted når eet gjeder anvendese av fangsten, gjenspeies i noen grad i de forandringer som gjør seg gjedende med hensyn ti eksport av de forskjeige produkter. Både eksport av kippfisk og utivirket satfisk er noe høyere enn i EtterspØrseen etter satfisk på de viktigste markeder var Økende i Øpet av året. På den annen side minket etterspørsen på visse markeder sent på året. De viktigste markeder for utivirket satfisk er Itaia, Grekenand og Portuga og for kippfisk Spania og Brasi. T95rrfiskeksporten har på den annen side vært mindre enn i de foregående år. Tørrfiskmarkccet \ar tregt angt frem i året, og eksporten begynte derfor senere enn eers. VestAfrika er den angt største kj9jper av tørrfisk, men eet har ykkes å sege en de ti Itaia i de siste år. Eksporten av frossenfisk var noe mindre enn det foregående år, sevom. produksjonen stort sett var den samme. (Pr.. cese~;tber f. å kasser, mot kasser i 1954)). Det mtt derfor ventes en de Økning av frossenfiskagrene, sammeniknet med siste ~trsskifte. Frossenfiskeksporten foreceer seg vesentig pft U. S. A. på den ene side og de Osteuropeiske and på den annen, da særig Sovjet og Tjekkosovakia. Sm,jet har auat større kva11ta frossenfisk i 1955 enn i de foregående år> og ved utgangen. av november var omtrent havparten av den totae frosseufiskcksport eyert ti dete marked. Derimot har eksp01 ten ti U. S. A. bitt betydeig redusert pft grunn av den rokende konkurranse på dete marked i øpet av 195:). Det er karakteristisk for dette marked at det kac forandre seg sterk! fra år i ftr. De Ø\Tigc furandringer \cd rørende eksport a Y torskep:odukter er mindre vesentige og har derfor iten betydning. Satsidekspoxten er bitt omtre!t fordobet på grunn a\' øket satning under sommersidfisket, og ikeedes på grunn ay Nr. 4, 26. januar 1956 det Økende utbytte av høstsicfisket. Det manget derfor ikke meget på at det var muig å oppfye de kontrakter som var inngfttt på sag av Nordandssid. For Faxasids vedkommende, be kontraktene het oppfyt, og det er f9jrste gang på meget ang tid at dette har kunnet gjøres. fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke tiden 7. januar 14. januar Fiskesort Torsk.... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre.. Uer.... Ska te og rokke Annen fisk Håbrann Pigghå Makrestørje.. Hummer Reker.... Krabbe Herav ti: I at Åesund.... Kristiansund N. Smøa.... BudHustad.. OnaBjørn'mnd Bremsnes Haram Søre Sunnmøre Grip.... Kornstad Leverkvantum 486 h. Etabert Mengde Ising ogfry 1 sing ' Anvendese ~a1 H.en1 ~~~~Fisketmg gmg tikk me ) 3 2, , so ~ ' O 13 12! 1 9 :LO i A verter Fiskets Gang! 1909 Ajs HALFDAN NAGELGAARD BERGEN Kj per Tørrfisk Satfisk Sid I ANTHON ISEN BERGEN TLF Teegr.ad r. Nagegaard Rogn o. Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. 8orteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. 51

8 Nr. 4, 26. anuar 1956 Lov og bestemmeser gitt medhod av ov. Kontro med maskevidden i c1isse fiskeredswjjer. I henhod ti Fiskeridepartementets bestemmese av 6. januar 1956, gitt i medhod av 31 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene, har Fiskeridirektøren 20. januar 1956 fastsatt føgende forskrifter for kontro med bestemmesene i Kronprinsregentens resousjon av 22. desember 1955 om maskevidden i visse fiskeredskaper: 1. Kontroen utøves foruten av eet vanige poiti av fiskerioppsynet, av kontroører ved ferskfiskkontroen og av de spesiee kontroører som måtte bi oppnevnt av FiskeridirektØren. 2. Kontroørene ska påse at nøter som kommer inn under maskevidcebestennnesene i Ktonprinsregentens resousjon av 22. desember 1955, kap. 5, har den eer fastsatte maskevidde og at de ikke har noen innretning som snører sammen masken eer ~om på annen måte fører ti noen reduksjon av effektiviteten av maskeviddebestemmesene (f. eks. dobbe tråpose). ~L Under kontroe11 11yttes et spesiet forarbeidet 111å godkjent av FiskeridirektØren. Måingen foretas over et passende anta fortøpende masker når maskene er strukket i notens engderetning og noten er våt. ~viået stikizes gjennom maskene uten vesentig press, og maskevidden er ovig når de angstrakte masker ikke igger under den på mået angitte engde i miimeter som svarer ti den påbudte maskevidde. '1. Fart9Jyer som driver fiske både sønnenfor og norcenfor 66 n.br. og som har redskaper med begge de maskevidder som er tiatt for de respektive områder, ska under fisket i eet nordre distrikt egge i and redskaper med mindre maskevidde enn eer tiatt. Drives fiske i grenseområdet tiates dog sike redskaper behodt ombord ~på betingese av at de hodes forsvarig bortstuet. andbrakt fisk i Troms i tiden. januar 21. janua_r 1956 Fiskesort Torsk Skrei.... Sei.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Båkveite Fyndre Uer Steinbit Lange.... Annen Reker I at Mengde Ising og frysing Anvendese Sa Henging Her ting metikk Tran 368 h, Rogn 271 h, hvorav 30 h satet, 241 iset. 5. Nyttes nøter med mindre maskevidde enn fastsatt ti fangst av sid, makre m. v. (kfr. resousjonens 3. edd) ska kontroen så vidt muig påse at disse redskaper ikke nyttes med det formå å fange annen fisk enn forutsatt. Er det grunn ti å tro at det foreigger misbruk, ska forhodet straks apporteres ti Fiskeridirektøren med de nødvendige oppysninger. G. Kontro kan foretas ombord under fiske eer på vei ti og fra fiskefetet eer når fartvyct igger i havn. 7. Kontroørene kan gå ombord på Jiviket som hest fiskefartøy og forange at redskapen.~ bir fremstit ti kontro, og kan om nødvendig p~1by redskapet trukket. Det er forbudt å hindre kontroørene i utføresen av kontroen. 8. P:treffes redskaper med uovig maskevidde, ska så Yict muig det stedige poiti eer annen kontroør tikaes for kontromåing, hvoretter saken ~raks anmedes ti poitiet med anmodning om å foreta besag av det uovige redskap for å hindre uovig fiske. Rapport innsendes straks ti ~iskericirektøren.!. Overtredese av maskeviddebestenunesene straffes med bøter i henhod Li resousjonens kap. 10, såfremt ikke strengere straffebestemmeser kommer ti anvendese. 10. Disse forskrifter trer i kraft straks. Forskrifter for ozsetning og forsendese av fisk og skadyr frednhzgstiden. I medhod av Eskeridepartementes bestemmese av 6. januar 19b6 og 64 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene har FiskeridirektØren den 20. januar 1956 fastsatt føgende forskrifter for omsetning i fredningstiden av fisk og skadyr som er fanget i ovig tid, med ovig redskap (kveite) eer som er fanget på fjerne farvann (kfr. Kronprinsregentens resousjon av 22. desember 1955 kap. 3, Bestemmeser om fredningstid): I. Kveite og fyndre som er fanget før fredningstidens begynnese, tiates sendt og omsatt i fredningstiden når eet med forsendesen føger attest fra poitiet (ensmann), ferskfiskkontroør eer oppsynsbetjent om at fisken er fanget i ovig tid eer med ovig redskap (kveite). Hvis sik attest vanskeig kan innhentes, ska det okae poiti eer distriktets ferskfiskkontroør eer oppsynsbetjent varses nnen fredningstidens begynnese om det kvantum fyndre eer kveite Fisk brakt i and 21. januar Fiskesort Torsk.... Hyse.... Sei.... Brosme.... Kveite.... Båkveite Fyndre Uer Steinbit I at Mengde O Finnmark tiden. januar Ising og frysing Anvendese Sating Henging i [ Herme tikk _2_7_1_4_'1934'3~~ Lever h. Utvunnet damptran: 1905 h. Rogn 420 h, hvorav 295 iset, 125 satet. j' S

9 Nr. 4, 2.6. }anuar 1956 som er fanget før fredningstidens utøp og som aktes omsatt i fredningstiden. Sik meding ska også gis når kveite i fredningstiden er fanget med ovig redskap. i. Ved fiske etter fyndre og kyeite på fjerne farvann i den tid disse fiskesorter er fredet ved norskekysten og på kystbankene, pikter føreren av \'edkommende fiskefartøy på forhfmd å gi meding ti uænneste ferskfiskkontroør eer oppsynsbetjent om at sikt fiske aktes drevet og hvor fangsten i tifee aktes iandbrakt. Ved omsetning i fredningstiden av kveite og fyyndre son1 er fanget på fjerne farvann, og som derfor ikke kommer inn under de gjedende bestemmeser om fredningstid, ska attest fra eer meding ti poitiet, (ensmann), ferskfiskkontroør, oppsynsbetjent eer tovesenet om at fisken er fanget på fjerne fanrann medføge partiet ved forsendese innenands Vedkommende tjenestemann pikter å foreta de nødvendig ~ undersøkeser for å få sannsyniggjort at fisken er fanget på fjerne farvann. I. Ved omsetning, forsendese innenands og eksport av hummer i fredningstiden gjøres fortsatt gjedende,,reger for merking og utførse m. v. av hummer i fredningstiden», fastsatt av Handesdepartementet 23. mars 1923 med senere endringer, som er såydende:. I fredningstiden må hummer ikke utføres ti utandet uten at det er godtgjort på sådan måte som tovesenet godtar at den er fanget i ovig tid. 2. I fredningstiden må hummer hverken fabyes, seges, kjøpes eer mottas her i riket uten at den er merket av tovesenet etter de reger som nedenfor er gitt. 3. Ti merkning må hummeren være innevert innen 24 timer etter at fredningstiden er inntrådt, mecmindre hummeren oppbevares i hununerpark eer kiste på sådan måte som nedenfor nevnt ( 6). 4. Den som foranger merkningen utført, må godtgjøre på sådan måte som tovesenet godtar at hummeren er fanget i ovig tid eer innført fra utandet. Likeså må han sørge for tistrekkeig hjep under merkningen og, i fornødent fa, stie ti rådighet et passende okae for merkearbeicet. 5. \1erkningen skjer ved en bypombe, som festes med en uskjøtt tråd av meta eer fiber (hamp, in eer ignende) omkring hummerens midtparti, og såedes at pomben ikke kan fjernes uten at tråden skjæres O'er. 6. Også i fredningstiden kan hummer amne1ces ti merkning eer kontro, når den oppbevares i hummerpark eer hummerdste i åssikre innretninger og nøkene er overevert tovesenet før fredningstiden er inntrådt. Tovesenet påser da: i. at eier. fredningstiden ikke bir uttattt umerket hummer unntagen i føgende tifee: a) for å utføres direkte ti utandet, b) for å overføres ti en eksporthavn for ignende utførse, c) for å overføres ti en annen oppbevaringsinnretning (tihørende samme eier eer en annen eier), på samme sted eer på et annet sted i r iket, e) for å sendes ti omsetning innenands, såedes at hummeren ikke bir utevert ti mottageren uten først å være merket av tovesenet på mottagesesstedet, e) for å merkes, ti omsetning hvor som hest. 2. at der i fredningstiden ikke bir innsatt umerket hummer (unntagen fra annet ager etter c ovenfor) medmincre det er godtgjort på sådan måte som tovesenet godtar at hummeren er fanget i ovig tid eer innført fra utandet. ToinspektØren kan innti Yidere empe på regene i denne paragraf så angt som han, etter sitt kjennskap ti forhodene, finner det ubetenkeig for kontroens effektivitet dog bare under forutsetning av: ) at eieren av vedkommende hummerpark eer kiste har poitikammerets anbefaing, 2) at hummerparken eer kisten ikke er enger bmte fra tostasjonen enn at ettersyn finnes å kunne foregå ti ubestemte tider uten for stor uempe, og 3) at den kontro som finnes påkrevd for empningens skyd betaes etter O som om kontroen var forangt av eieren. ToinspektØren kan når som hest ta empningen tibake, når han finner grunn ti det. 7. Forsendese som nevnt under b, c og e i 6, må foregå betryggende pombert embaasje og under topass, hvori oppgaye over anta hummer uttatt og pakket. Topasset Fortsettes side 56 andbrakt fisk ti Andenes tiden. januar16. jan Fiskesort Mengde Ising og frysing Anvendese.. Herme. Satmg Hengmg tikk F1skeme Torsk Sei Lange... { Båange Brosme... Hyse... Kveite.. '. Svartkveite Uer... 1 Steinbit.. Håbrann.. Reker... Annen fisk 23 i I at Lever 245 h, tran 125 h, Rogn 46 h. Dessuten 12,7 gamme fisk ti me. S

10 z se ~ N> $1" ~ ::s c..,. ~ ~ ~ o. ~ TOLLSTEDER ~ Fredrikstad Oso.... Kristiansand S. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund Bergen.... Forø.... ~åøy..... Aesund.... Mode.... Kristiansund N. Trondheim Bodø.... Fersk sid i at,'1!uages uuørsei av SJøproduKter fra ti 7. januar 8956 og i uken som endte 1. januar. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk for feit og brising storsid vårsid fangst nord og Frossen sid i at Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen for feit og brising storsid vårsid fangst nord og sid sjøsid småsid sid sjøsid småsid Fersk fisk i at Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk torsk sei hyse kveite fyndre makre Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. St t.nr. Stat. nr ron;31 'i toon 33 Svovær : Tromsø ~:~:~~f~~~. : : : : : : = = = = = = = = = = = = = = Andre... ~=========== 7 == 7_ =J I at j 2 I uken*~ 33=_== ~== == = ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av poststeder på grunn av den :sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utføresen uketaene ikke atid stemme med taene for»i ate. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kammer bare med i taene hitti i år. tnon Fersk aks Stat.nr toan Rund Annen Tørrfisk Annen Rund Rund å pigghå håbrann makre fersk fiet fiet torske seiij.et hysefiet frossen frossen frossen frossen rogn og rokke størje fisk i at i at fiet fiet fisk i at makre aks skate makre frossen i at TOLLSTEDER størje fisk Fredrikstad Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr todn todn tod.i Os~o....., / Knstansand S..... Egersund.... Stavanger... Kopervik.... Haugesund..., j 1 Bergen i 26 i Kipp fisk i at ' Stat.nr $ Forø.... Måøy... i 11 Åesund Mode.... Kristian~und N...,! 2 ji\ j Trondheim Bodø.... 8, Svovær Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Andre.... a~~~~ 1 1vi'=j=j 3 \ 1 1=Jnu~=wJ I uken*} = 1v==31=f03,68=io ~ 160 1=1 7118~1 34i

11 U' V' sik i at vår3id storsid ~.td fcitq,j '"C L og brising Oso... 2 Egersund... 2 Stavan&er _ Haugesund _ Bergen _ Forø.... Måøy \ _ Åesund Kristiansund N:".. _ 5 Trondheim Hammerfest.... Vardø.... TOLLSTEDER Fredrikstad Oso.... KristiansandS. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N. Trondheim Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest rå Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 1 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 1 J fett av av sjø kappm Annet!) z :> : IV?' j;i" ::J c: p).... o "' VI s~.±ert: iu\j. 15d.LU.b :r.d11 t sd.ttl sate L 1sk S<it:t rogu og fisk Hummer i.eker Skadyr sid sjøsid sid sid brising i at i at ; at TOLLSTEDER småsid rogn i at uk.k.:>idwjø mjø mjø Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.n. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.n:r. Stat.nr. 031 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad... ~ 4 Knstiansand S Kopemk... Mode... Svovær _: 3 Tromsø... _ 2 Andre !!! 2!! 41 I at i J_ I uken*) Andre Sperm Høyvit. Håkjerr. Damp. Brun Ban Avfas Sjødyr.Annen Herdet Herdet Oein, Se, kobbe J for og Rå. ~od. tr'?, a. Medisin Veten Bank bank Brun din"'s tran oje, raff. sjødyroje, Sidoje, spisefett stoffer botte SeoJe SJødyr hru.tran, t nærtran tran t tran b 1 noseoje, oje haioje ran ran tran og o Je Stat.nr m.v. oksyd., båst rå av sjø tekn. fettsyre og mat bruk eer kokt dyroje sjødyr dyroje skinn Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr ~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.J X!~~ ::: ::::: :: : : j I at ~~u= 5 ~:54,.T5=1 12 s 8 s s'3 1 I uken*~ 6~12=s~:54~7s= s9ss3 1 1 ) Stat.nr , , , , , , q24, 413 O 4.11, , , ,65 Bodø

12 Nr. 4, 26. januar 1956 Forsettes fra side 53. bh snarest å tistie tooppsynet på mottagesesstede konvoutt som er forseget av tovesenet. 8. Ved forsendese av evende hummer, innenands eer ti utførse, har tovesenet å påse at hver kasse eer ignende emba1asje er tistrekkeig åpen (småsprinket eer huet, ikke ufttett) og rom;neig. 9. Når evende hummer oppbevares som nevnt i første punktum av 6, påser tovesenet at de åsikre innretninger ikke bir overfyt, og at de er innrettet såedes at der kan sippes mat nedi ti dyrene uten å svekke kontroens effektivitet. 10. <'or hver hummer som merkes (evende eer død) betaer den som har forangt mermingen en avgift ti tokassen av 3 tre øre, dog minst 3 tre kroner for hver fonetning ved merkning av evende hummer og 50 femti Øre ved merkning av død hummer. For hver kontroforretning ( 6) utenom bare merkning er avgiften 3 tre kroner pr. medgått time, for brøkde av time tisvarende, dog minst en krone for enket forretning. Må vedkommende tjenestemann foreta reise for merkningens eer kontroens skyd, tikommer det ham sedvanig skyss og kostgodtgjørese, som ikeedes betaes av den som har forangt forretningen utført. OSCAR LARSEN A/s ÅLESUND Grunnagt 1899 Kjøper Kippfisk, Satfisk, Satrogn, Satsid og ae sags rå fisk ti frysing Teegr.adr.: Oscar Teefon 2922 Sent. 6 Januar Månedsvise oppgaver over vintersidfisket Storsid Fangstmengde Fiskedager 1 GJ.sn.fangster pr. fiskedag Vårsid h h h I at c;>rsi 3:rsi sidfisket St "d V o "d Vinterfisket fisket i at?rsi 3:rsi sidfisket St "]d Vo "Jd Vinterfisket fisket. i at h h h \1ars Februar :! I at , Januar \1ars Februar I at j J Januar Februar Mars Apri I at j o Ae dager i vintersidsesongen unntatt søndager. 2 Første fiskedag var 24. januar og siste fiskedag. apri. 3 Ink. korreksjon h. 4 Ink. korr Ink. korr h. 6 Ink. korr h. 7 Første fiskedag var i6: januar og siste 27. mars. 8 Ink. korr h. 9 Ink. korr h. 1 Første fiskedag var 12. januar og siste fiskedag 6. apri. 11 InkL korr h. 12 Ink. korr h. 13 Herav en dag med fu stormhindring og andigge. 56.