Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite ~ li14%f669s9\

Transkript

1 FISKETS G Ufgitt dv fiskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang)> tiatt. 45. årg. Bergen, Torsdag 6. november 959 Nr. 48 Abonnement: kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor «Fiskets Gang>>S teefon Postgiro nr Teegramadresse: «Fiskenytt». Fiskerioversikt for uken som endte. november 959 uken som endte. november hadde NordNorge Fis< brakt i and i Finnmar< i tiden. januar. nov.959 gode værforhod og det be iandbrakt forhodsvis meget Anvendt ti både av fisk og av fabrikksid. For Møre og Romsda og Sogn og Fjordane var fiskeforhodene devis brukbare, mens det i de sydigere områder var dårig vær og ite fiske. Også sidefisket sør for Buhomsråsa be mindre enn uken før. de sydigste farvann var det bant annet fu stans i makrefisket, og det spørs om ikke dette fiske nå er sutt. Fisk m.v. utenom sid og brising. Finnmark: Fisket,bedret seg og foregikk under.bedrete værforhod. Det be brakt i and 48 tonn fisk not 087 tonn uken før. I ukepartiet inngår 78,4 tonn torsk, 55, tonn hyse, 4,8 tonn sei, tonn br:os,ne, 7 tonn kveite, 9, tonn fyndre, 7, tonn steinbit,, tonn båkveite og 6, 'tonn uer. Leverutbyttet be 597 h og tranutbyttet 468 h. Det detok 686 båter ned 646 mann i fisket. Fiskesort Skrei.... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse.... Sei.... Brosme.... Kveite.... Mengde I.!Fiskeme sm~ og Sating Henging He.rms og frysmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn j tonn tonn Båkveite Fyndre ~ Uer Steinbit.... ; 86 86, ~ Reker ~ 80 40i4%f669s9\ I at pr. / zo8/4 s In o++ Lever h. Tran 6554 h. Rogn 49 h, hvorav 84 h satet, 08 h fersk. Rotskjær 859 tonn. Rotskjær 6 tonn. 4 Rotskjær 78 tonn. 5 Korrigert. TT oms: Det medes om uke fangst på O tonn mot 99 tonn uken før. Det be brakt i and 676 tonn torsk, 06, tonn sei, 45, tonn brosne, 9,7 tonn hyse,, tonn kveite,, tonn båkveite,, tonn fyndre, 56 tonn uer, 5,6 tonn steinbit og,9 tonn reker. Vesteråen,: Fra Bø fremhodes det, at seifisket synes å ebbe ut og at utsiktene er dårige. Det var bra vær i uken og ukepa ti på 57 tonn. Andenes neder mn ukefangst på 0 tonn, hnorav 87 tonn sei,, tonn torsk og 0,6 tonn kveite. Vær,fm~hodene var ikke fordeaktige, sies det. 64

2 Nr. 48, 6. november 959 Fis< bra<t i and i Troms i tiden. januar. nov. 959 Fiskesort Meng Anvendt ti de Ising og Sa H Herfrysing ting engmg t" k me IK tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit... 79~ 790 Størje... Annen Reker I at \0 05/ nkuderer Tromsø by. Tran 9 h. Rogn 504 h, herav atet 004 h, fersk 500 h. Leven,defisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trondheim 0 tonn ev. torsk, ti Bergen,5 t'onn, nens :to fartøyer everer 5 tonn ti Østandet/ Oso i uken ti 8. november. Bergen be desduten tilført fra Sogn og Fjordane 4 t:onn ev. torsk og 4 tonn ev. &Inåsei sant fra Hordaand 5 tonn ev. to:sk og tonn ev. snås,ei. Niøre og Rmnsda: Det var itt bedre fmihod for fisket enn i de næmest foregående uk.:er. Nodmøre hadde ferskfisktigang på 8,5 tonn, hv.orarv 9, tonn torsk, 0,8 tonn sei, tonn hyse, itt ange, brosme og skadyr. Sunnmøre og RJmnsda hadde ukefangst på 4 tonn njjot tonn uken før. Det be brakt inn 7 tonn torsk, 5,7 tonn sei, 5 tonn yr, 4,5 tonn ange, 0 tonn brosme, 0 tonn hyse, 8,5 tonn kveite, 7 tonn sikate, tonn hå samt en de krabbe og hummer. Fjerne farvann: Det ater ti at sænrtige detakere i fiskeriene i fjerne farvann er hjemkomne unntatt eh fartøy son befinner seg på Isændsbankene. Sogn og Fjordane: Ukefangsten be 0 t!onn mot 4 tonn uz.en før. Det be brakt i and tonn torsk,, 7 tonn sei,, 7 tonn ange, 7,6 tonn brosme,, tonn hyse og 86,4 tonn pigghå. I pigghåpartiet inngår 58 tonn shetandsfanget fi.sk det på fangster på 8 ti 40 tonn. Fis< bra<t i and i Møre og Romsda fy<e i tiden. januar 4. november 959. Mengde Ising Anvendt ti Fiskesort Sa~ Hen~ Her~Fhkeme og.fry. me og smg tmg gmg tikk dyrefor tonn tonn Onn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr ) Lange Båange Brosme Hyse Kveite... Rødspette Marefyndre... Å... Uer Steinbit... Skate og rokke Håbrann Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer Reker Krabbe Herav: I at Nordmøre Sunnmøre og Romsda Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag og Håbrandfiskernes Sasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Satfisk er omregnet ti søyd hodekapet vekt ved å øke satfiskvekten med 7 prosent. Lever 7 84 h. Av dette brakt i and i form av satfisk 9 9 tonn J: 65 tonn råfisk. 4 Av dette brakt i and i form av satfisk 90 tonn J: tonn råfisk. 5 Tran 954 h, rogn h, herav iset 968 h, satet 8 h, ti hermetikk 98 h. Hordaand: Ukefangsten be 46 tonn, hvorav o~ntate 8 tonn ev. fisk saant tonn søyd torsk, tonn yr,,5 tonn ange og bro~me, tonn hyse, 8 tonn hå samt n..oen sumper annen fise Håen var kystfanget. Rogaand: Det var dårig vær og hest smått med hsket, son ga uke:fangst på 40 tonn vanige fiskesag og dessuten 5 tonn hå. fisk. Skagerakhysten: Det be innbrakt bare O tonn Osofjorden (Fjordfisk): Fohodene rvar bedre enn vestenfor og det be innbrakt O tonn. 644

3 Nr. 48, 6. november 959 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar 4. november 959. Fiskesorter I at Torsk.... tonn Sei.... Lange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.. Marefyndre Pigghå... Makrestørje.... Hummer.. Reker.... Av dette ti ising og frysing!sating! hf:;jh~[ue\r:ij:;g tonn Annen fisk 7 7 tonn tonn tonn tonn Krabbe... ~ ~~7~~ I at Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag JHakrefisket: Det var andigge og ingen fangst siste uke. Videre meddees det, at fovsøk. novmnber ga ytterst små fangster eer ingenting, hvor,for det er sannsynig at fis.ket er sutt for i år. 55 fjord 0, Kat,fjord 840, Kve:fjord 00 og Kvernsund i Bjarkøy 00. I Nordand be det tatt h, hvorav for Ø(snes, Vesteråen 400, Raftsundet 800, Tysfjord 500 og SatenHegeand h. Det at ovenveiende går ti sidojeindustrien. No dtrøndeag: Uketfangsten be 66h, hvorav ti.frysing 06, sating 50, hermetikk 800 og sidoje 0 h. der i uken be for Trøndeag nær 6000, Nordmøre ve 00, Romsda ca og Sunnmøre 5000 h. Det be fisket 96 h feitsid og h småsid, hvorav ti henneti.kk 47 og 78, sidoje 809 og 4 87, agn 07 og h. Sør for Stad: Meom Suad og Bergen be det innmeldt stengt 0 h sid og 6 h mussa samt sør for Bergen innmedt 50 h nus.sa. Fjordsid: Skagerækfisk meder i uken å ha hatt tigang på tonn fjordsid. Fjordfisk hadde tonn. Brising: I Osofjm~den be,det i uken fisket og evert ti ansjos 00 skj. notbrising. Tråfisket ved Skagen, hvori detar 6 båter, var værhindret. Håbrann: Det.medes on ukefangst på 7000 kg. Skadyr: Av ~eker hadde Osofjorden 0 tonn kokte og 4 tonn rå, Skagerakkysten,5 tonn kokte og 5 tonn rå, Rogaand tonn poduksjonsreker, Hordaand 0,5 tonn kokte, Kristiansund N tonn, Troms,9 tonn. I Finnmark er rekefisket sutt for i år. Av humner hadde Kristiansund N tonn, Summary. Sunnmøre og Romsda,4 tonn, Rogaand bonn Makrefisket)) ImjJro ved weather and fishing conditions during the week ending November resutec in heavier andings i N ort hen~ N onuay as we of fish as of hening. Thus Finmark had grouncfish ancings of 48 tons comjjared with 087 tons ast week. The andings incuced 78 tons of coc) 55 tons of og Skagerakzysten tonn. Sunnmøre og Romsda ~ ~ meder også on 9 tonn krabbe. Anvendese I tiden I at Sid og brising. Feit og småsidfisket: NordNorge: Distriktets UJkefangst be på h mot h uken før. Det foregikk godt fiske i VestFinnnark og på BodØkanten. Finnmark hadde i uken h, hvorav på Varanger 00, Laz,sefj.ord 700, Kobbefjord 50, Snefjond 400, Repparfjord 7 060, Sørøysund 00, Ata 59 00, Bergsfjord 40, Fraktfjord 90. Troms hadde 00 h, hvorav på Lyngen 060, Kvenangen 00, Us.fjord 8 40, Dåfjord 40, Ers Fersk innenands.... Fersk eksport.... Frysing.... BuhomsråsaStad: De omtrentige.fiskeneng / 7! 959 pr. 7/ tonn t~n; Sating... " Hermetikk Fietering Agn Forme Røyking Diverse.... I at ) Etter oppgaver fra Norges Makreag SJL. 958 I at pr. 8/ tonn

4 Nr. 48, 6. november 959 Anvendese Fersk.... Frysing.... Mengdeutbytte av det norske fisket i at pr. 7. november 959, og i uken som endte 7. november 959. Tonn I at Av dette i Jan. okt. uken Henging Sating Hermetikk Oppmaing = ) Agn ~I_a_t ~~78_9_6_7~_9_6_4_9~/5_8 ~~/0_4_6_5~o 6_o~I9~~~0~/~89~ Av dette i uken ~86 7n9Jo4 ~~+~~ Jan. okt / Bygger hovedsakeig p~ foreøpige ukeoppgaver fra fiskesagsagene. Ettermedinger og korreksjoner bir ikke tatt med i uketaen~ men kommer bare med tajene for «at». Herav er tonn (råfiskvekt) brakt direkte i and som satfisk. Dette tisvarer 07 tonn satfisk. Av dette tonn sjøtivirket fisk svarende ti 07 tonn tørrfisk haddock) 4 tons of saithe) 7 tons of haibut) 9 tons of jjaice) tons of Greenand haibut and some tusk) redfish and catfish. Aso Troms had good fishing with andings of 0 tons compared tviith ast week's 99 tons. As in Finnark) the cod andings were the nzain kind and represented 67 6 Lon.'!. Further may be mentioned 06 tons of saithe_, 9 tons of haddock) tons of haibut and 56 tons of redfish. Sunnmøre og R0nsda had 4 tons of fish C0njJared with tons in the week ending November 4th. The andings incuded 7 tons of cod) 7 tons of ing and tusk) 0 tons of haddoci.) 9 tons of haibu.t) 7 tons of skate and tons of dogfish. Sogn og Fjordane had andings of 0 tons of fish incuding 86 tons of dogfish comjja:red with ast weeks 4 and tons respectivey. The districts sou.th of Bergen had ony snut andings of fish and shefish. Thus the mackere andings were ni c0njjared with 40 tons in the week ending Novem,ber 4th. The herring catchers had a favourabe week in hectoitres or thrice the ancings of the N orthern Norway were ancings am.ountec to jjrevious week. The catches in the Buhon7SråsaStac cistrict are cecini ng and were abou.t hectoitres. South of Stad 4 00 hectoitres were taken and ess favourabe jjtosjjects are rejjorted aso from this district. Nye pub:kasjoner i Fiskeridirektoratets bibiotek. Synthetic fibres in the fishing industry. By E. J. Du Pont de Nenours and Co., Deaware, U.S.A. (Moderne fishing gear of the word, s London 959). Sætersda, G.: On the fishing power of nyon ginets. (Modern fishing gear of the word, s. 66. London 959). Siiderkriib, F.: Otter boards for peagic trawing. (Modern fishing gear of the word, s London 959). SuiyoKai: Automa.tic steering system for oceangoing fishing hoats. (Modern fishing gear of the word, s London 959). Radio iirection fin.ders and radar used by Japanese fishing vesses. (Modern fishing gear of the word, s London 959). Takayama, S. & Y. Shimozaki: Deveopment of fishing net and rope preservation in Japan. (Modern fishing gear of the word, s.. London 959). Takayama, S. & T. Koyama: Increasing the opening height of a trav net by means of a kite. (Modern fishing gear of the word, s London 959). TambsLyche, Hans: Den europeiske åen gyter ikke. (Naturen 959, 4559). Fetsid og småsidfisket. januar. november 959 FinnmarkBuhområsa BuhområsaS tad StadRogaand Samet fangst Fetsid Småsid i Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at I at pr. 5/ Lodde ti fabrikk h 646

5 Nr. 48, 6. november 959 japanske fytende mefabrik<er i Beringsjøen. Bruk av katodisk beskyttese reduserer ski psfarts kostnad ene. Utandet. Føgende hitsettes fra «The Fishing News» for 6, november: «Linder et foredrag i Grimsby for kort tid siden be Institute of Engineers' and Shipbuides meddet, at brennstoffregningen ti en 5 fots tråer kan nedskjæres med i 500 pr. år og en ytterigere besparese på minst f 0 om året i vedikehod og reparasjoner bi ti virkeighet gjennom kontro med korrosjonenen. Foredragshoder var Mr. M. G. Duff, en marin korrosjonsingeniør, som har spesiaisert seg på korrosjonsprobemer i småfa'tøyer. Mr. Duff var pioner i bruken av katocisk beskyttese for skip en oppfinnese som medfører montering på skip av utvendige metaanoder, s8m bortska:ffer kprro&jonen ved å stanse den gavaniske virksomhet i skroget under vann. Mr. Duff kom inn på de probemer som be forårsaket av sådan korrosjon i fiskeriene, og forkarte at en 5 fots tråer på g!'unn av korrosjon kan bi utsatt for en reduksjon i fart og økning i brennstoffforbruket over et år på så meget som 80 tonn. Fartstapet bir en føge av skrogets og propeens ruhet forvodt ved rusting og huning (fordypning). En iten 500 hesters t'åer med en fart på,5 knob kan få hasjtigheten redusert med 0 pst. Mr. Duff pekte på, at korrosjonshastigheten hadde steget de siste år på grunn av de industriee utstrømningene i havnene, ved Økt bruk av stå med høyt kustoffinnhoc, ved sveising og ved den økende bruk av nonferro propeere. Han uttate, at montering av katodisk beskyttese kan gi besparese på ca. i 0 pr. år på popeerreparasjon og vedikehod, i 0 pr. år eer mer på skrogreparasjoner, og i 70 pr. år på rustbanking (descaing), som normat vi koste i 400 hvert sjette år. Andre bespareser, som bir vanskeige å vurdere, vie føge av bruken av mindre mengder maing, kortere tid i dokk, og derfor av Økt tid tibrakt i sj~en. Poakkene får fabrikktråeroppæring av russiske eksperter. Poske fiskere, som ska bemanne de fabrikktråerne, som nå bygges for den poske fiskefåte, bir oppært av eksperter fra Sovjetsamvecet, oppyser «The Fishing News». En avtae herom er bitt undertegnet av eet poske Damorforetakende og sovjetmyndigheetne. Tre Damorskippere er aerede reist ti Murmansk for to måneders oppæring ombord i SovjetsaJnwedets fabrikktråere som fisker i nordige farvann. IfØge,<.Word Fishing>>S novemberutgave har Japanese Fisheries Agency etter omhyggeige overveieser besuttet å insensiere en Beringsjø fiskemefåte nr. to, som ska drives i feesskap av to fiskeriseskaper. Fabrikkskpet «Tenvo Maru» med 0 tråere avseite den 9. juni ti fiskefetene, hvor den suttet seg ti en annen iknende fåte, som,påbegynte denne crftsfotin i 958~ De to fåter ventes å oppnå en produksjon på i at 500 tonn fiskeme og 800 tonn soub.es tiikemed store mengder everog bodyoje samt frosne produkter. Fiskeriadministrasjonen har iuntatt en meget varsom hodning ove!jor en hurtig ekspansjon i dette nye fiskeri, men store sovjetfåters ankomst ti bankene har p~tvirket avgjøresen. Det færøyske grønandsfiske en skuffese i år. Det færøyske sonunerfiske ved Grønand i år be en skuffese for ae sags fartøyer, oppyser «Vestjysk Fffik.erit~dende» den 4. oktober. Store isforekomster var en '~esentig årsak ti at utbyttene be mindre for storkuttere og tåere, men også småbåtfisket fra baser i Færingehavn og annet stecs so fei. De dårige værforhod spiet også inn her, men forekomsten,e av torsk var i det hee ~parsommeigere i år enn i 958. Småbåtenes totautbytte i år må antas å igge på ca. 40 pst. av forrige års. Fere av båtfiskerne har hatt så Hten fortjeneste ajt eet m.å ytes dem tiskudd fra et særig færøysk garantifond. Dansk fiske i oktober. I Danmark be eet i henhod ti «Fiskeribadet» nr. 8 i oktober måned iandbrakt tonn.fisk og skadyr, hvorav 5000 tonn fm svenske fartøyer. Månecsfan~sten var tonn større enn i samme måned i fjor, men 4000 tonn mindre enn i september i år. Eksporten av ferskfisk utgjorde ca. 800 tonn mot O 00 tonn i oktober i fjor. Direkte evefanser i engeske havner er ikke medregnet. Av musinger be eet eksportert 00 tonn. Fangsten av fatfisk rødspette, skrubbe og sandfyndre utgjorde 5400 tonn, hvorav ca tonn rødspette, som tisammen er 400 tonn ner enn oktober i fjor. I forhod ti siste måned er eet ingen vesentig forskje. Torskefisket ga ca. 00 tonn eer 00 tonn mindre enn i samme måned i fjor. Sidefisket ga et utbytte på tonn, som er 5 00 tonn mer enn i oktober i fjor. I forhod ti forrige måned var det ATLAS EKKOLODD RCA R D R N. ETABL. 868 BERGEN TLF. 07 Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. co. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. AKSJESELSKAPET A P.B OS LO Tf

6 Nr. 48, 6. november 959 ingen vesentig forskje. Storparten av fangstutbyttet stammer fra tråfisket i Noxdsjøen og Skagerak samt Kattegat og Bethavet, og be hovedsakeig anvendt ti me og ojefabrikasjon. Av brising be det tatt ca. 500 tonn og av makre 900 tom eer omtrent som i fjor. Laksefisket i Østersjøen be drevet av et stort anta fartøyer og foregikk over utstrakte områder såsom farvannet omkring Gotand, utfor Randstatene og den poske kyst og øst for Bornhom, Fisket be drevet med driviner og ga tifredsstiende utbytte på i at 60 tonn mot 55 tonn i oktober i fjor. Dansk fiske ved utgangen av tredje kvarta. «Fiskeribadet» oppyser at det ved utgangen a.v septembet var iandbrakt tonn satvannsfisk i danske havner mot tonn i fjor i same tidsrom. For de enkete fiskesorters vedkommende stier fangsten seg såedes med fjorårstaene i parentes: RØdspette tonn ( 500), skrubbe og sandfyndre 6500 tonn (6500), torsk tonn (47 000) sid tonn (59 000), brising 4000 tonn (5000), makrej 000 tonn ( 000), horngje 00 tonn (000), annen satvannsfisk tonn (8 000). Sistnevnte ta omfatter bant annet fan~stene av tobis og Øyepå (dansk: spering). Det er her den sto:æ kvantitative fremgang i satvannsfisket har funnet sted og ikke minst ved det nye spering eer «Caypso»fisket. I taene foran er inkudert fangster evert i Danmark av utenandske fiskefartøyer hovedsakeig svenske på i at tonn mot tonn i fjor. Disse everanser består hoved sakeig av sid (4 000 tonn). Av annen iandbrakt fangst i de tre første kvartaer kan nevnes A 500 tonn (400), ferskvannsfisk ink. ØstersjØaks 870 tonn (6), musinger (med ska) tonn (8000) og krepsd)'' 00 tonn (600), I samme tidsrom er det produsert 5000 tonn damørret mot i fjor 400 tonn. Svensk fiskerioversikt. «Om den aktuee situasjon i sidefisket i Nmdsjøen», skriver «Svenska Vastkustf~skaren» den 0. november, «kan det denne gang sies, at det er god tigang på sid på Egersundsbanken, men at den Sitonnfue og ustadige værtypen gjør fisket vanskeig>>. Videre beretter det svenske tidsskrift, at det de første dagene av november be tatt gode fytetråfangster på Egersundsbanken. Siden var storfaen og fertaet av fangstene be evert direkte i vesttyske havner. I VestTyskand har den svenske siden et godt rykte og pri,sene i høst har gjennomgående vært noe høyere enn i foregående sesonger, Dette har animert ti høyere everanser og frem ti 6. oktober hadde svenske fiskefartøyer evert 7 fangster på tisammen 400 kasser i vesttyske havner. I fjor i samme periode var det evert kasser det på 70 fangster. Ennvidee er det i høst evert fere svenske fangster i Hu enn i fjor, men atskiig færte i Aberdeen. Eers medes det om samete dagfangster på oppti 4000 ;\ 5000 trettikios kasser bising tatt med trå, Bare få svenske fisketråere hodt ti i Nordsjøen i beretningstiden. Også reketråerne hadde føing av.det ustadige været og hee siste uke av oktober gikk bort på grunn av storm. Eers ser det ut ti å være bra med reker ti stede og i første uke av november kunne dagsfangstene nå op i 6080 kg kokt reke pr. båt. En de reketråere fisket som vanig i nærheten av s>venskekysten, men mange prøvde ykken enger vest 6 a 7 timers gange fra Håo. Dumore sidesesongen i gang. Sidefisket utfor SØraustIand eer Dunmorefisket, som har fått Økende internasona betydning de senere år, er kommet i gang i uken som endte 7. november, oppyser «The Fishing News» den. noventber. I Dunmore East be det i omtate uke evert fangster som etner hvert ovesteg 000 crans pr. natt. Torsdag be det iandbrakt 5 crans, som be betat med f 4 0 sh. ti f 5 pr. cran. Hoenderne synes å ha ventet en tidigere begynnese på sesongen og de hadde tre føringsfartøyer oppankret på havnen for å ta imot fangster, East Angiafisket. Herom skriver <<The Fishing News» den. november: Da det ikke har inntrådt vesentig bedring i fisket har Lowestoftcrivere begynt å sutte av og går ti Miford Haven for detakese i Dumnoresesongen. Pr. 7. november var det i Lowestoft og Yarmouth iandbrakt i at 00 crans ti verdi f 44 mot 49 5 crans, verdi f i fjor, Motorpasserkurs Kokkekurs På Statens Fiskarfagskoer i Laksevåg, Aukra og Honningsvåg begynner nye motorpasserkurser 7. januar 960. Kursene utdanner motmpassere for fiskerfåten. Eevene får godkjent 5 måneders verkstedstid. Kokkekurset begynner 7. januar 960 på fiskarfagskoene i Laksevåg, Forø og Honningsvåg. Kursene utdanner byssepersone ti fiskerfåten. Kmsene sutter 5. juni 960. Eevene får fritt opphod inkusive kost, fri undervisning og godtgjørese for biettene ti og fra skoen. Skoene sender pan, søknadsskjema og oppysninger gratis. Søknadsfrist. desember 959. Unngå ergreser Reduser kostnadene Bruk TETTE KONTROLLERTE SILDETØNNER..., O. C. AXELSENS FABRIKKER Afs FLEKKEFJORD 648

7 Nr. 48, 6. november 959 Rund og sikker stiger den taktfaste motorrytmen opp i snetung sjøuft angs den harde kysten vår. Det minner om Essa, om motorojer som hoder kostbart redskap i topptrim, en garanti for sikker drift og dermed sikkert utbytte. EN OLJE AV HØY MOTORLUB HD KVALITET OG Løser opp for brennin gsrester Beskytter agrene mot tænng (korrosjon) Hoder motoren ren Sparer stempesjau LAV PRIS 649

8 Nr. AS, 6. november 959 \eding fra Fiskeridirektoratets kontor for statistikk og etterretningsvesen. STOR TRÅLERNES FISKE I 958 Ved førstesekretær Sverre.VI aes tad. \!Ied «stortråere» nener en fartøyer på over 00 bruttotonn son benyttes ti, tråfiske. Tråere på under 00 bruttotonn kaes gjene «s,måtråere», nen det er ikke noe kart skie i dniftsmåte. I det føgende ska en gi en oversikt over fangstresuta.jtene :for stortråerne i 958. Oversikten er utarbeidet på grunnag av fangstoppgaver som innhentes fra rederiene med hjemme i ov av 0. apr:i 95 om.fiske med trå. En utredning om SJtortråernes ønnsomhet i 958 v:i bi.gitt i en særskit meding. Lignende overs,ikter har vært utarbeidet for hvert år siden 95, og i tabe I er det stit sam,men en de ta for.fangster, m. V. for årene Detakese. Ved utgangen av 958 hadde fartøyer på over 00 biiutdotonn tiatese ti å drive tråfiske. Det va:r en økning på fra foregående år. I at var det 8 stortråere som drev fiske i 958, hvorav en uteukkende be benyttet ti fiske etter sid og tobis og ignende sorter. Tråfangster av IS~id og tobis og ignende sorter er izjke tatt med i denne ove,sikten. Detakesen gikk opp ned ett fartøy fra foregående år. Det er taet på de ninste :fartøyene son har Økt de siste årene. Detakesen fremgår ees av tabe, hv;or både anta tråtiateser o.g fatøyer som drev fiske i årene 9558 er fordet både fyz,esvi~s og etter størresen av båtene. De 7 fartøyene som detok i fisket i 958 hadde en sanet tonnasje på O 965 bruttotonn, eer gjennomsnittig 406 bruttotonn pr. fartøy. Gjennomsnittsaderen av fartøyene var 0 år, og.gjennomsnitjt:sstørrdsen på maskinene 75 HK. På diss.e fartøyene detok det 708 mann, eer gjennomsnittig 6 nann pr. fartøy. Mannskapøts størrese varierte eers fra ti 9 :nann på de forskjeige fartøyene, og også itt fra den ene turen ti den andre. Ddftstiden er beregnet ti gjennornsnittig Tabe. Stortråernes fiske Anta fartøyer o o Gj.snittsstørrese... br. tonn Anta mann o Gj.snittig driftstid... uker Fangstmengde: Satfisk i at... tonn herav: Satet torsk» sei» hyse.. o. o o»... o.. o. o o. o»» usp~,s. og annet..» o. o.» Ferskfisk i at...» herav: Fersk torsk...» » sei...» » hyse » uer...» » uspes. og annet...» o.. o.» 'fran...» Fiskeme , » Tota fangstmengde ink. biprodukter» Tota fangstverdi kr Ang. omregningen, se note ti tab. 4.

9 Nr. 48, 6. november 959 Fyker: Finnmark Troms 4 Tabe. Trå/tiateser og fartø) er som drev.fiske 9558 Tråtiateser Fartøyer som drev tråfiske Nordand... Møre og Romsda... O O Bergen... Hordaand... Rogaand... ~ Størresesgrupper: ur. tonn »» 6 8 O 0 0 O »» »» I at Dessuten er fartøy som drev tråfiske etter sid (og tobis) og annet. Fangsten er heer ikke tatt med i tabeene. Satet torsk Tabe. Gjennomsnittspriser pr. kg ' ( Kr. pr. kg... ) 8,,46,7,48,4» sei... 0,98 0,9 0,86,0,05,00» hyse... 0,9 0,78,0,00,00,00 Fersk torsk f. 0,54 0,69 0,66 0,64 0,68 0,74» sei o. o o 0,60 0,45 0,59 0,60.0,5 0,56» hyse» uer... 0,4 0,46 0,4 0,4 0,46 0,44 0,49 0,55 0,55 0,5 0,50 0,59 Tran...,4,4,44,4,4,8 Fiskeme... 0,59 0,55 0,6 0,80 0,75 0,75 Fiskeoje... 0,9 0,94 0,95 0,94 0,9 0,76 Beregnet råfisk ink. biprod. o 0,58 0,6 o,7 0,69 0,75 0,7 uker (0 døgn). Dette er noe mer enn foregående år da drifitstiden var beregnet ti 0 uker, men mindre enn i 956 da gjennomsnittet var 5 uker. Føgende oppstiing viser spredningen av driftstiden: Dri,ftstid Anta fantøyer Under 0 uker 0,9 )} 47,9 )} 8,9 )} 5,9 )} 69,9 )} 9 404,9 )} 4447,9 )} Uoppgitt Driftstiden er her ber~gnet på den nåten at kortere opphod ved and er regnet som driftstid, mens engre opphod i~ke er regnet med. Taene er deæor devis ansått. Regner en bare med tiden i sjøen, kommer e ti et gjennomsnitt pr. fartøy på 4 døgn, nens de gjennonsniotig hadde 58 fiskedager. Tre fartøyer s,on en ikke har oppgitt driftstiden for, er ikke ned i disse beregningene. Fangst og avsetningsforhod. Fangsdorhodene bir betegnet som mindre gode og det ser ut som det på de vanige fetene var mindre fisk ti stede enn roregående år. Både fangstmengden pr. fiskedag og pr. tråtime igger såedes for de feste fetene betydeig avere enn de foregående årene som en har materiae for. Spesiet var det dårig fiske ved Bjørnøya og Spitsbergen. Det var fisket på ky;stbankene som ga best resutat i 958. Avsetningsforhodene var gode, men med noe tregere avsetning på satfisk utover s.mnmeren. Gjennomsnittig be det oppnådd noe avere pris på satfisken enn foregående år. Gjennomsni;ttsprisen for satet torsk be således kr.,4 not kr.,48 foregående år. Derinot be det betat noe bedre pris for det som be evert fersk. Såedes gikk gjennomsnittsprisen på torsk opp fra 68 øre pr. kg i 957 :ti 7 4 øre i 958, sei ifra 5 ti 56 ø re, hyse fra 50 ti 59 øre, mens ue~ gikk ned fta 46 ti 44 ø re pr. kg.. Gjennomsnittsprisen pr. kg r.åfisk inkusiive 'biprodukter gikk ned fra kr. 0,75 i 957 ti kr. 0,7 i 958. Disse gjennomsnittsprisene er fremkommet 6S

10 z :s.a. $I '.?' :: o < () O" () s....o.o.' Tabe 4. Stortråernes fangster i 958, fordet på de fykene hvor fangsten er bragt i and. Mengde i Tonn. Verdi i 000 kr. Fiskesort Satet torsk...» sei...» hyse...» annet og uspes.... Satfisk i at... Hordaand Møre og uoppgitt Bergen Romsda Nordand Troms Finnmark Utandet Andre og uoppgitt Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Mengde Verdi Mengde Verdi Is I at Fersk torsk...» sei...» hyse...» uer...» annet og uspes.... Ferskfisk i at... / = O 8 7 O I7I450I948i685J / Lever... Tran... Rogn... Fiskeme... Fiskoje... Guano O I at I at I at I at I at I at O Mengdetaene er omregnet ti råfiskvekt (ink. biprodukter). Omregningen er foretatt på føgende måte: Satfiskvekten er økt med 94% for fisk fra VestGrønand og %for den øvrige satfisken, ti 00 kg fiskeme er regnet å medgå 470 kg fisk (hvorav havparten av avfa). I tonn tran er satt ik,6 tonn ever o. U' N

11 Nr. 48, 6 november 959 ved å dividere verdien med,men,)9den for hver ~fiske 6 sort. En sik gjennomsnittspris vi være infuert både av rene prisbevegeser og av fangstens sajmmensetning da småfisken oppnår betydeig avere ~ pris enn den store fisken og størresesfordeingen oo kan varier.e en god de fra år ti år. Heregnede pri g 8 ser for årene 9558 er tatt.med i tabe. Fisket drives på noe forskjeig måte av de uike fartøyene. En de tivirker fangsten ombord ti saufisk, tnens andre everer den.fersk i and. No en fartøyer ev,erer fangsten fersk,fra enkete turer, tnen tivir~er fangsten ombord på andre turer, og endeig kan det Jeveres både fersjkfisk og satfisk fra samtne tur. To fartøyer har fis.kemeanegg hvor de opparbeider SJmåfisk og av.fa ti tne og oje. De forskjeige fartøyene benytter gjerne omtreit SJamme driftsmåte fra år ti år. Det var 8 fartøyer sotn tivirket mnbord det at vesentige av fangsten ti satfisk, 7 everte nesten at fersk i and, tnens everte en de fersk fisk og satet en de ombord. I at,be det foretatt 46 satfiskturer og ca. 40 ferskfiskturer. Ae turer hv;or en de av fangsten er satet er da regnet som satfiskt::urer. Den samede fangstmengde og utvikingen av,ijm hodet meumn ferskfisk og satfisk er fremstit grafisk i fig.. VIengde og verdiutbytte. Fangsttnengden gikk noe ned fra 957 ti 958 enda det var et fartøy tner enn ijoregående år som drev fiske. Fangstmeng~den var den minste siden 95. Satfiskmengden gikk ned fra 905 tonn i 957 ti 5858 tonn i 958, mens det smn be brakt i and fersk gikk.opp fra 98 tonn i 957 ti, 655 tonn i 958. I at gikk fan9stmengden otnregnet ti rårfiskvekt ned fra tonn i 957 ti tonn i 958. I disse taene er medegnet biprodukter. Uten biptodukter var beregnet råfiszjmengde 940 tonn. Av fangstmengden omregnet ti råfiskvekt utgjor,de torsk 68,8 pst., sei 7,O pst.,!hyse, 7 pst., uer 4,5 pst., annet og uspesifisert 9, pst. og biprodukter 6,9 pst. Verdien av fangsten be kiioner i 958 mot kroner i 957 og ZJroner i 956. Verdien gikk ned ned 7,6 pst. i Æm:~hod ti foregående år, mens ~tnengden gikk ned med 4,7 pst. Brutto fangstinntekt pr. stortråer var gjennomsnittig,for ae ca kroner. For de som hadde drevet hee året å imidertid gjennomsnittet betydeig høyere. Beregnet pr. drifts~uke var gjennomsnittig fangstinntekt ca, tusen mot 6 tusen o O 4 O Beregr~et r6.tiskmengde (Ink. bproc:i)! Fig.. Iandbrakt fangst av stortråerne i 957, 0 tusen i 956, tusen i 955 og 9 tusen,i 954. Spredningen av butto.fangstinntekt er gitt i tabe 5. Tabe 4 v:iser hvor fangstene be brakt i and. Den største deen av satfisken be brakt i and i NIØre og Romsda, mens en stor de av ferskæisken be brakt i and i Finnmar.k. Det er for øvrig dette som s.om har vært v:anig for de årene det er utarbeidet særskit oversikt. I tabe 6 er fangstene, omregnet ti råfiskvekt,,fot<det både på de tnånedene de er brcijkt i and og Tabe 5. Stortråeme fordet etter brutto fangstverdi. Brutto fangstverdi kr. Under i I at j 6 j 7 65

12 Nr. 48, 6. november 959 Tabe 6. Stortråernes fiske i 958, fordet på de måneder fangstene er bragt i and og på fangstområder. Torsk Sei Hyse Uer Annet og Biprod. uspes. I at J!Iåned (den måned fangsten er bragt i and) : Januar..., ( tonn... ) Februar... 9 I VIars Apri Mai o Juni Jui. o o o o o August o o o o o o o o o o o o o 'o o o o o o o O September o o o Oktober o o o November Desember Uoppgitt I at Fangstområde: 0 Kaninbanken, Murmanskkysten 0 ØstFinnmark o VestFinnmark Røstbankeri ti Mafangsgr Hegeands banken Mørekysten o Skopenbanken 5 Gåsebanken o o.... o Nordkappbanken Thor Iversensbank Sentrabanken o Bjørnøya o o VestSpitsbergen SydSpitsbergen Hopen Storbanken NordvestSpitsbergen VestGrønand o U oppgitt og korreksjon I at ! An ta fartøyer.' o. Anta fiskedager... Anta tråtrekk... Tråtid, timer... Fangstmengde, tonn... Gj. anta tråtrekk pr. døgn. : Gj. tråtid pr. døgn, timer... Trå!trekkenes gj. varighet, min. Gj. fangstm. pr. fiskedag, kg.. Gj. fangstm. pr. tråtrekk, kg Gj. fangstm. pr. tråtime, kg... Tabe 7. Stortråerne 958. Fisketid og fangstmengde på forskjeige fangstområder.. Barents Bjørnøya og havet Spitsbergen ,9 5,6,8, Norskehavet ,6 0, Vest Grønand , 0, I at ,8, ,9 6,,, Omfatter ca. 78 pct. av den totae fangstmengde. Fangstmengden er oppgitt i beregnet ferskfiskvekt uten biprodukter. Barentshavet omfatter føgende områder: 0, 0, 0,,, og 5, Bjørnøya og Spitsbergen: 0,,,, 4 og 5, og Norskehavet: 04, 05, 06 og 07 (se fig. ).

13 Nr. 48, 6. november 959 Tabe 8. Stortråerne 958. Fisketid og fangstmengde fordet etter fartøyenes størrese,! An ta fartøyer.... Gjennomsnittig tonnasje.... Fiskedager, anta.... Tråtrekk, anta.... Tråtid, timer.... Fangstmengde, tonn.... Gj. anta tråtrekk pr. døgn... Gj. tråtid pr. døgn, timer.... Tråtrekkenes gj. varighet min.. Gj. fangstmengde pr. fiskedag, kg Gj. fangstmengde pr. tråtrekk, kg Gj. fangstmengde pr. tråtime, kg Se note ti tabe I at brutto! brutto brutto 958 tonn tonn tonn ,8 5,7 5,9 5,8,,7 9,9, på fangstfetet. Siden 956 har en fått inn dagboksoppgaver over fisket fra stortråerne og på grunnag av da~boksoppgavene har det vært muig å foreta en fonhodsvis nøyaktig fordeing på fet. En kartskis's'e som viser fetene er gitt i fig.. Dagboksoppgavene innehoder imidertid ikke nøyaktige nengdeoppgaver og taene er devfor regnet o.m etter de endeige everingsoppgavene. På en de ever.ingwppgaver var det ikke gitt spesifisert oppgave for de torsk jeige fiskesorter og eet er devtor en forhodsvis stor post «annet og uspesifisert». Det nanget dessuten dagboksoppgaver for en de turer og dette har medført at en har tnåttet ta,med en post «uoppgitt og korreksjon». Bipnoduktene har det ikk.e vært tnuig å fordee på fangstfet, unntatt Eor VestGrønand. Taene viser at fisket på kystbankene økte sterkt i fonhod ti foregående år og særig var det stet:k økning av fisket i ØstFinnmark. Derimot gikk fisket ved Bjøt;nøya og Spitsbergen sterkt tibake i forhod ti de to foregående årene. Når det gj.eder den nærmere ~ordeing viser en ti tabeen. 5' O'.5' 0' 5' 0' 5' 40' 4.5'.50' 4 5TORBAIJI<EM NonoAuST(HmÅDCT ~ HOPEN 5 5E NTR A LBANI< EN 6 AOMIRALITYFEL TET 7.5' '\) 0 8JØRNØYA NORDKAPP THOR IVERSEN 4 8RITVINFELTET BANKEN BANK EN II GÅSEBANKE.N 70' es' 65' 07 Fig.. Kartskisse som viser fetinndeingen. 655

14 Nr. 48, 6. november 959 Beregning av ta for fiskeinnsatsen. For hvert år siden 956 er det på grunnagavdagboksoppgavene foretatt beregninger av JJorskjeige rner detajerte ta som.kan gi en nætiiiere katakteristikk av fisket. Det gjeder oppysninger.om anta Hs,kedag:er, antal tråtrekk, ~tråt:ld og tisvarende fangstmengde ~to:rdet på forskjeige ~måtet. På g,unnag av disise størresene kan en videre betegne gjennomsnittsta for anta tråtrekk pr. døgn, tråtrekkenes vanighet, fangstmengde pr. fiskedag, fangst~mengde pr. tråtrekk, pr. tråtime og annet. Tidigere.her en ~ikke hatt materiae ti å foreta sike beregninger. For 958 omfatter dette materiaet ca. 78 pst. av sbortråernes samede fangster og er såedes ikke het ÆuLstendig, ;men det skue være tistrekkeig ti å gi hok!jbar:e ta. På dagbokskjemaene er fangsten oppgitt i forskjeige enheter, gjerne,i kasser eer sekker. Det er imidertid ~oretatt en om~egning.etter everingsoppgavene og i tabeene er.fangstmengden Qppgitt i kg (eer tonn) beregnet som,.ferskfiskvekt. Det har izjke rvært muig å få oppgaver over utkast sik at taene gjeder bare den deen av fangstene som er benyttet. I tabe 7 og 8.er det gitt en de ta for Æisketid og fangstmengde fordet både på større fangstområder og etter fartøyenes størrese. Taene viser at det var betydeig dårigere fiske enn i de to foregående årene. Gjennomsnittig fangs'bmengde pr. fiskedag gikk såedes ned fra 990 kg i 956 ti 756 kg i 957 og 658 kg i 958. Fangstmengden pr. tråtin,e er beregnet ti 84 7 kg for 956, 67 kg ~or 957, og 579 kg for 958. Spesiet igger fangsten pr. tidsenhet svært avt i torhod ti foregående år ~or fetene ved Bjørnøya og Spitsherg,en og for Vest. Grønand. En v;iser eens ti tabeene. Kurs i fisketivirkning hodes ved Statens Lærebruk, Vardø, i tiden!5. januar 0. juni 960. Det gir før&t og fremst praktisk oppæring under kyndig instruksjon (skjæring av fiet, ising, tivirkning av satfisk, tørrfisk, røykt fisk m. v.). Dessuten undervises i naturfag, tivirkningsære, regning og regnskapsføring. Undervisning og opphod inkusive kost er gratis, dessuten dekkes biett ti og fra VardØ. Lærebøker og arbeidskær betaer eevene sev. Skoepan sendes ved henvendese ti Lærebruket, Vardø. Søknad biagt hese og vandesattest og avskrift av skoevitnemå sendes LÆRE BRUKET innen. desember 9!59. GIR KREFTER Ingenting smaker bedre på en trave og våt dag enn en taerken rykende varm suppe. OXO supper er enke å age, og bør gå inn som en naturig de av provianten. GRØNNSAKSUPPE ERTERSUPPE SPINATSUPPE SELLERISUPPE TOMATSUPPE BRUN KJØTTSUPPE 656

15 Nr. 48, _6. november 959 Fiskesagsagene. Omsetningen månedvis i 958. Fiskesort Jan. Febr. Mars Apri Mai Juni Jui Aug. Sept. Okt. Nov. Des.!~: IMengd:ct tv_e_rd_i_ Hordaand Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 000 kr. Fiskesasag Å o o Kveite... Fyndre.. o o 8 4 o o o 6 6 o O o o Brosme Hyse Torsk o o o Sei og yr Lange... O Pir Makrestørje Uer... o o o o o 5 o o O O Steinbit o 7 6 o o o o o Breifabb... o o 7 Pigghå Skate o o ~ o 9 Krabbe Hummer o o o Reker o 6 5 Lever Rogn Forskjeig. o.. o o o o, o 8 9 Oj o o o o o o o o 6 I at Å Sogn og Fjordane Kveite. Fyndre Fiskesasag o. 6 J ~ 6 L; o Brosme Hyse Torsk Sei Lysing Lange Makrestørje... O Pigghå Krabbe Hummer Lever 60 ~ O Rogn o o. o o o o o I at i Forskjeig o Sunnmøre og Romsda Å Kveite Fiskesasag o o o O Rødspette... 4 O' Brosme Hyse ' Skrei ( Annen torsk Lyr Sei ' Båange... o Lange Makrestørje... ~ Uer... j o o 4 Pigghå Skate ~ Krabbe Hummer Lever o ~ Rogn Forskjeig I at J 97J 880j j 5 408j

16 Nr. 48, 6. november 959 Utførseen av fisk og fiskeprodukter i august 959 og januaraugust 959 fordet på and Vare og and Fersk sid og brising Nederand.... Storbrit. og N.Irand Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Andre and.... I at.... Fersk fisk eers Sverige.... BegiaLuxemburg.. Itaia.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... ØstTyskand.... Andre and.... I at.... Frossen sid og brising, unntatt fieter BegiaLuxemb..... Bugaria.... Nederand.... Poen.... SovjetSamvedet.... Storbrit. og N.Irand Tsjekkosovakia... '.. VestTyskand.... ØstTyskand.... Østerrike.... Nigeria.... Andre and.... I at.... Frossenfisk eers, unnt. fieter Itaia.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... ØstTyskand.... U.S.A.... Andre and.... I at Frosne fieter av fisk Sverige.... Nederand.... Poen.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Østerrike.... U.S.A..... Andre and.... I at.... Satet sid og brising Danmark.... Sverige' Frankrike.... SovjetSamvedet.... Tonn August aug. Tonn g I 56 ~ Etter Statistisk Sentrabyrå månedsoppgaver Vare og and VestTyskand.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Satet fisk eers Heas.... Itaia.... VestTyskand.... U.S.A.... Andre and. ".... I at.... Tørrfisk BegiaLuxemb..... Itaia.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Begisk Kongo Fr. Kamerun.... Ghana.... Liberia.... Nigeria.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Kippfisk Itaia.... Portuga.... Spania.... Port. VestAfrika.... Port. ØstAfrika.... Trinidad og Tobago Cuba.... Mexico.... Neder. Vestindia.... U.S.A.... Brasi.... Peru.... Venezuea.... Andre and.... I at.... Skadyr, ikke hermetiske Danmark.... Sverige.... BegiaLuxemb.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Andre and.... I at.....niedisintran Finnand.... Nederand.... Spania.... Tsjekkosovakia.... Tyrkia.... VestTyskand.... Østerrike.... U.S.A.... Brasi.... Coombia.... Andre and.... I at.... August Jan. T aug. onn Tonn ! j ! o 6 00 o 59 O , Vare og and Veterinærtran Danmark.... Finnand.... Sverige.... Itaia.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... Østerrike.... Hong Kong.... Brasi.... New Zeaand.... Andre and.... I at.... Sid og fiskehermetikk Sverige.... BegiaLuxemb..... Eire.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Fransk Ekvatoria Afrika.... Nigeria.... SørAfrikaSambandet Canada.... U.S.A.... AustraSambandet.. New Zeaand.... Andre and.... I at.... Skadyrhermetikk Sverige.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... Canada.... U.S.A.... AustraSambandet.. Andre and.... I at.... Sideme Sverige.... BegiaLuxemb. Itaia.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Østerrike.... Andre and.... I at.... Annet me av kjøtt, fisk, krepsdyr og bøtdyr). gr akse Danmark.... Finnand.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... Østerrike.... Andre and.... I at.... August Tonn , ~ 4 4 9, 99 = 45 Jan. Jan. aug. Tonn _, 59!