STORTRÅLERNES LØNNSOMHET 1959

Transkript

1 Meding fra Fiskeridirektoratet. Kontoret for driftsøkonomiske undersøkeser. STORTRÅLERNES LØNNSOMHET 1959 Ved konsuent A. Hom. I «Fiskets Gang» nr. 45, 1960, be det gitt en meding om stortråernes fiske i I denne meding ska en behande stortråernes ønnsomhet i samme år. Det statistiske grunnaget for undersøkesen er de årsregnskaper som rederne sender inn ti Fiskeridirektoratet. Tota fangstmengde og fangstveydi I øpet av årrekken be den totae fangstmengden ti stortråerne nesten tredobet, - fra tonn ti regnet i ferskfiskvekt. Verdien gikk i samme periode opp fra 6,1 mi. kroner ti 24, mi. kroner, atså nesten ti det firedobe. Imens Økte taet på stortråerne fra 12 ti 23 (se tabe ). Gjennomsnittsfangsten pr. tråer var stigende fram ti , men aerede i toppåret 1956 viste den en nedadgående tendens som be ytterigere forsterket i 1957 og I begge disse årene sank den totae fangstmengden. I 1958 var den kommet ned i tonn. I samme perioden Økte taet på tråere ytterigere, fra 23 i 1956 ti 27 i Først i 1959 fikk en igjen en oppadgående tendens. Den totae fangstmengden steg ti tonn, og verdien utgjorde 21,5 mi. kroner. Taet på tråere Økte fra 27 ti 28, og en fikk igjen en svak stigning i gjennomsnittsfangsten pr. fartøy (se figur 2). Betrakter en sammensetningen av fangstmengden, ser en at satfiskkvantumet hedde en jamn, men reativ svak økning fra 1949 ti I de tre etterføgende år gikk det imidertid raskt tibake (se figur 1). I 1958 utgjorde satfiskkvantun1et såedes bare 3200 tonn, hviket var avere enn i noe annet år i hee perioden Ferskfiskkvantumet hadde en meget sterk stigning fra 1949 ti 1956, be noe redusert i 1957, men steg så sterkt igjen både i 1958 og I sistnevnte året utgjorde det hee tonn, hvi- Miioner Mengde omregnet (er5k, kio Meni]de satfisk 1 kio. -- Mengde ferskfisk 1 kio Verdi 1 kroner "6.95"9 Fg.. Ae stortr-ået<e. Fangstmengde og -verdi. Tab.. Fangstmengde og -verdi Ae stortråere. År ~ Anta farkoster Fangstmengde, fersk tonn Fangstmengde, sat Fangstmengde, omregnet Fangstverdi, eksk. biprod. mi kr Fangstverdi, ink. biprod. mi. kr Omregnet ti ferskfiskvekt,- satfiskvekt økt med 94 prosent for fangst fra Vest-Grønand, og med 72 prosent for de øvrige feter. Taene omfatter også biprodukter. 2 Herti kommer en tråer som uteukkende be nyttet ti fiske etter sid og tobis. I at hadde 30 farkoster på over 300 br. tonn tiatese ti å drive tråfiske i 1957, og 32 farkoster i 1958 og

2 Fangstmengden i IO O ---Ae tråere ---- Hearsdrevne tråere "8 195"9 Fg. 2. Gjennomsnittig fangstmengde pr. tråer. ket rep.lc:senterte godt og ve 70 prosent av stortråernes totae fangst omregnet i ferskfiskvekt. Ti sammenikning kan nevnes at i årene før 1954 utgjorde ferskfiskkvantumet tnindre enn 20 prosent av totakvantumet. Taet på tråere som tivirket satfisk gikk sterkt tibake fra 1957 ti 1958 og denne utviking fortsatte i Da var det bare satfisktråer, mens 14 fartøyer drev kombinert satfisk- og ferskfisktivirkning, og 13 fartøyer bare ferskfisktråing. Av de uttaeser som be innhentet i samband med regnskapsoppgavene for 1959 gikk det fram at fangstforhodene var svært dårige i de to første tnånedene av året på grunn av vedvarende uvær. I tida mars-jui var derimot fangstforhodene o-ode og fisket karakteriseres som godt, - spesiet b ' framheves fisket på Finnmarkskysten. I siste havår av 1959 var fisket dårig med spredte forekomster. Avsetningsforhodene var svært gode både for ferskfisk og satfisk. I tiknytning ti de generee uttaeser om fangstforhodene som er gjengitt ovenfor, kan det være av interesse å gjengi noen fangstta for de uike fangstfet: Totakvantumet fra Øst-Finnmark utgjorde om aa I 000 tonn, hviket var om ag ike stort kvano. ttn11 som i 1958 og om ag dobbet så stort som og Ved Bjørnøya be det fanget 4100 tonn mot 2900 tonn, 4900 tonn og O 000 tonn i henhodsvis 1958, 1957 og Fisket ved Vest Spitsbergen ga et kvantum på 3000 tonn i 1959, tnot henhodsvis 700 tonn, 4000 tonn og 3700 tonn i de tre foregående år. Det be oppnådd betydeig høyere priser på fisken enn foregående år. Gjennomsnittsprisen på satet torsk be såedes kr. 1,59 mot kr. 1,42 foregående år, hviket utgjorde en økning på om ag 12 prosent. Gjennon1snittsprisen på fersk torsk steg fra kr. 0,74 ti kr. 0,78 pr. kg eer med om ag 5 prosent. Gjennomsnittsprisen pr. kg. beregnet råfisk inkusive biprodukter steg fra kr. O, 72 ti kr. O, 77, eer med om ag 7 prosent. Gjennomsnittsfan!;stene i Figur 2 gir en grafisk framstiing av de gjennomsnittige fangstmengder pr. tråer i perioden Gjennomsnittstaene er regnet ut ved at den iandbrakte fangstmengde, omregnet i ferskfiskvekt, er dividert med det anta tråere som har vært i drift i hvert av årene (hee streker i figuren). Disse gjennomsnittsfangster vi være påvirket bant annet av i hviken grad tråerne har hatt fu virksmnhet i året. Imidertid viser gjennornsnittstaene for de heårsdrevne tråerne (brutte 'itreker i figuren) stort sett samme bevegese. Av dette kan en sutte at nedgangen i gjennomsnittsfangstene ti samtige stortråere ikke kan skydes mindre intensiv drift - at det er bitt reativt fere fartøyer med bare devis drift i året. Hovedinntrykket av figur 2 er stigende gjennomsnittsfangster pr. tråer innti årene 1954/1955. Deretter føger en betydeig nedgang i fangsttaene i de tre årene Først i 1959 viste gjennomsnittsfangsten igjen en svak oppgang. Nedgangen i gjennomsnittsfangstene i perioden gjorde seg gjedende både for de min- Tab. 2. Fangstmengde 1 i gjennomsnitt pr. farkost Heårsdrevne tråere. Farkoster i størresen 300/399,400/ /699 br. tonn br. tonn br. tonn Ae. tonn o o o o o o Omregnet ti ferskfiskvekt. Ekskusive biprodukter. 674

3 Tab. 3. Driftsresutater for heårsdrevne stortråere Gjennomsnitt pr. farkost Driftsinntekter i at o o o o kr Herav ti: 2. Mannskapet 3. Rederiet i o o o ! Rederiets kostnader Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita o b. Is, sat og embaasje c. Leid arbeidshjep d. Assuranse av farkosten e. Vedikehod og avskrivning på tråutstyret f. Vedikehod av farkosten g. Administrasjon h. Sosiae utgifter I. Diverse uspesifisert Renteutgifter Punkt punkt Mannskapets inntekter pr. ukeverk o - 8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på Ti dette svarer en fu årsott for en fisker Anta mann pr. farkost... 29,2 29,2 29,4 27,4 27,2 25, Anta døgn i sjøen Anta døgn under fiske Fangstmengde satfisk 14. Fangstmengde ferskfisk o Fangstmengde i at, omregnet ti ferskfiskvekt, , o tonn Farkoststørrese,... br.tonn Farkoststørrese... fot ,6 18. Motorstyrke... HK Farkostader o 20. Ombygningsader år Anta farkoster med 1 undersøkesen Ekskusive biprodukter. ste, de meomstore og de største tråerne (se tabe 2). I var det bare de 1ne101nstore tråerne som økte sine gjennomsnittsfangster, mens både de minste og de største fortsatt hadde en svak nedgang i sine fangster. Når en tar i betraktning at avsetningsforhodene har vært gode i de senere år, må hovedårsaken ti den betydeige nedgangen i fangstn1engden ti stoitråerne søkes i svikt i seve naturgrunnaget. \Jed dette menes at sn1å fiskeforekon1ster og dårige værforhod må ha vært hovedårsaken ti de dårige fangstresutater i de senere år. Driftsresutatene i I det etterføgende ska en se nærmere på hvoredes driftsresutatene be for de heårsdrevne tråerne under de fangst-, avsetnings- og kostnadsforhod son1 rådet i En viser ti tabe 3, der en for sammenikningens skyd har tatt med regnskapsta for hvert av årene fra og med Beøpene i tabeen er avrundet ti nærmeste hundre kroner. Regnskapstaene for 1959 bygger på oppgaver fra 16 fartøyer som har hatt fu virksomhet i året. Driftsinntekter. Mens gjennomsnittsfangsten for de heårsdrevne tråerne økte fra 1146 tonn i 1958 ti 1162 tonn i atså tned bare ptosent - gikk de gjennomsnittige dtiftsinntektet opp fta kt ti kt , en verdiøkning på godt og ve 6 pro- 675

4 sent. Som nevnt foran gikk gjennomsnittsprisen pr. kg råfisk opp fra 0,74 øre ti 0,78 øre fra 1958 ti Dette forkarer den reativt større økning i fangstverdien enn i fangstmengden. Driftsinntektene omfatter verdien av satfisk, ferskfisk og biprodukter. Avgift ti omsetningsag er trukket fra. Fordeingen i driftsinntektene så så sik ut: Ant. tråere 599 Driftsinntekter i tusen kroner Det var, som en ser, to tråere som oppnådde mer enn 1,2 mi. kroner i driftsinntekt i 1959, - året før var det ingen. Ti samtnenikning kan nevnes at i toppåret 1956 hadde hee 53 prosent av tråerne mer enn 1,2 mi. kroner i driftsinntekt. Av de 15 heårsdrevne tråerne som var med i 1958-undersøkesen og de 16 som er med i undersøkesen, var det i at 14 som gikk igjen i begge år. Sammenikner en fangstmengde og fangstverdi ti disse fartøyer, finner en at fangstmengden Økte med 4 prosent og verdien med 11 prosent fra 1958 ti Utsagene er atså noe sterkere for dette utvag av fartøyer enn for samtige heårsdrevne fartøyer i de to årene. Mannskapets inntekter. Av driftsinntektene tifat det mannskapet i at kr pr. fartøy i Dette beøp omfatter at vederag ti arbeidet i form av ott-inntekter, faste hyrer, ekstraotter og proviant ti den deen av mannskapet som hadde fri kost. Mannskapsstyrken varierte fra 23 ti 28 mann på de uike fartøyer og virksomheter, gjennomsnittig bemanning var 25 tnann. Dette var mann mindre enn gjennomsnittet i 1958, noe som må sees i sammenheng med mindre satfiskproduksjon. Ferskfisktråerne hadde gjennomgående avere bemanning enn de øvrige, nemig mann. Fiskeotten) det vi si den ott som be utbetat ti den vanige fisker for samtige turer i Øpet av året, var i 1959 kr i gjennomsnitt pr. fartøy. I 1958 beøp fiskerotten seg ti kr pr. mann, og i som var toppåret - ti kr Fordeingen ott-inntektene i 1959 så sik ut: Fiskerott - tusen kroner Ant. fartøyer Som en ser, ga godt og ve 80 pst. av tråerne otter fra kr ti kr I tabe 3 er i tiegg ti fiskerotten gitt opp et annet inntektsbegrep, nemig årig inntekt pr. mann (punkt 8). Dette svarer ti de totae mannskapsinntekter (punkt 2) dividert med anta tnann i at (punkt 10). Denne størrese inkuderer såedes de faste hyrer og ekstraottene. VIannskapets inntekter utregnet pr. ukeverk be i 1959 kr. 410 i gjennomsnitt. Mannskapets totae anta ukeverk er da regnet sik: For de faste mannskaper er regnet med fu syssesetting på fartøyene hee året. For de øvrige av mannskapet har en regnet med den tid disse ikke har kunnet ta annet inntektsgivende arbeid, det vi si den tid fartøyet har vært i sjøen puss kortere opphod ved and inkusive ossing og utrustning ti ny tur. Proviantutgiftene varierte fra om ag kr. 8 ti kr. 11 pr. mann pr. døgn. Disse utgifter kommer ti fradrag i fiskernes ott. De øvrige av mannskapet har fri proviant. Rederiets inntekter og kostnader. Rederiets ande av driftsinntektene utgjorde i 1959 kr i gjennomsnitt pr. fartøy, en økning på knapt 11 prosent fra året før. Rederiets driftskostnader beøp seg ti kr pr. fartøy når en ikke tar med avskrivning på fartøyet. I forhod ti 1958 var dette en reduksjon på om ag 5 prosent. Nå var imidertid sammensetningen av fartøyutvagene noe forskjeig i de to årene. Men dette spite ikeve iten roe. For de 14 tråerne som var med i begge årene, var såedes de gjennomsnittige driftskostnadene om ag 4 prosent avere i 1959 enn året før. Det var først og fremst i kostnadspostene drivstoff, is, sat, embaasje og eid arbeidshjep en fikk reduksjoner. På de 14 heårsdrevne tråerne som var med i både 1958 og 1959 gikk såedes drivstoffkostnadene ned fra kr ti kr , eer med 12,5 prosent. Fra 1957 ti 1958 var nedgangen om ag 17 prosent. Dette hang sammen med prisbevegesene på drivstoffer som fugte av Suezkrisen. 676

5 Kostnadsposten is, sat, embaasje har gått gradvis nedover fra kr i 1956 ti kr i 1959, noe som må sees i sammenheng med den avtakende satfiskproduksjonen. Av kostnadsposter som viste oppgang fra 1958 ti 1959 kan nevnes vedikehod av fartøyet, administrasjon og sosiae utgifter. For igjen å betrakte de 14 tråerne som var med i begge år finner en at en de av kostnadspostene gikk ned med i at kr , mens andre Økte med i at kr N ettonedgangen be kr Den størresen som er gjengitt i punkt 6 i tabe 3 viser det beøp so1n be igjen ti avskrivning på fartøyet samt ti forrentning av kapitaen i fartøy og redskaper. I årene varierte denne størrese meom kr og kr i gjennomsnitt pr. fartøy. Både i 1957 og 1958 var den imidertid sterkt negativ, - nemig henhodsvis -;- kr og -;- kr I 1959 var størresen igjen positiv, kr , men på angt nær tistrekkeig ti å dekke avskrivninger på fartøyet. En kan derfor konstatere at også året 1959 ga et betydeig driftsunderskott for ae stortråerne sett under ett. Imidertid var det som vanig store avvik fra fartøy ti fartøy, hviket skue gå fram av tabeen nedenfor. Ant. f.tråere Igjen ti avskrivning og forrentning- tusen kroner : )) k.tråere 3 2 Sum f. tråere= ferskfisktråere, k.tråere = tråere med både satfisk- og ferskfisk produksjon. Det går fram av ovenstående at i at 9 av de 16 tråerne hadde underskott før det var tatt hensyn ti avskrivning og forrentning. 3 av tråerne hadde «overskott» på kr , som må ansees i knappeste aget ti å dekke avskrivninger på fartøyet. Derimot var det 3 fartøyer som hadde igjen kr ti avskrivning og forrentning, og ett fartøy kr Å fastså den nøyaktige forrentningsprosenten på de 4 sistnevnte tråerne er imidertid vanskeig, da en manger sikkert grunnag for å bedømme såve avskrivningenes størrese som kapitainnsatsen i fartøy og redskaper. Både avskrivningsprosenten og avskrivningsgrunnaget vi nemig i stor utstrekning bero på skjønn. Det er f. eks. høyst sannsynig at den tekniske eveader kan komme opp i 20 år (5 prosent avskrivning pr. år) og enda mer. På den annen side kan utvikingen av stadig nye og bedre fartøy-typer føre ti at den økonomiske eveader bir angt avere, f. eks. bare år (avskrivningsprosent 7-10). Når det gjeder verdigrunnaget ti edre tråere, er det vanskeig å bedø1nme hvor stor gjenanskaffingsverdi sike fartøyer vie hatt i dag. En må her regne med at det ikke er aktuet å gjenanskaffe nøyaktig ike fartøyer med samme tekniske standard som de game. Nye fartøyer vi være av en annen og forbedret type, med mer og bedre utstyr som betinger en høyere verdi. Å bruke den opprinneige anskaffesesverdi som verdigrunnag for avskrivningsberegninger i undersøkesen er ite hensiktsmessig av to grunner: For det første kan det være vanskeig nok - dersom muig i det hee tatt - å kom1ne fram ti anskaffesesverdien av tråerfåten, idet denne i stor utstrekning består av edre fartøyer som har vært gjort ti gjenstand for ti des betydeige ombygninger og påkostninger opp gjennom årene. For det andre er det avskrivninger på gjenanskaffingsverdien som er nyttet i de andre driftsøkonomiske undersøkeser, idet denne metode også teoretisk anses som den beste. At i at kommer en ve derfor ti de mest hodbare resutater ved å nytte gjenanskaffingsverdien som avskrivningsgrunnag. Men ved ansettesen av denne verdi må en ta omsyn ti det som er sagt ovenfor om teknisk standard med videre. Dersom en ansår verdien på fartøyer i størresen brutto tonn ti å igge på 2-3 mi. kroner, og avskrivningsprosenten settes ti 7 prosent pr. år, vi en få en årig avskrivning på kr pr. fartøy 1\!Ied sike avskrivninger på fartøyet, vie 3 av de 4 tråerne som er omtat foran ha et driftsoverskott (forrentning) på om ag kr Den fjerde vie ha driftsunderskott. Av de 16 stortråere som hadde heårsdrift i

6 Tab. 4. Driftsresutater for tråere i uike grupper Gjennom)nitt pr. farkost.. Driftsinntekter i at... kr. Herav ti: Tråfiske og Tråfiske med heårsdrevne tråere vintersid i størresen fiske med farkoster i størresen brutto tonn brutto tonn brutto tonn brutto tonn Mannskapet Rederiet Rederiets kostnader Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita b. Is, sat og embaasje c. Leid arbeidshjep d. Assuranse av farkosten e. Vedikehod og avskrivning på tråutstyret f. Vedikehod av farkosten g. Administrasjon h. Sosiae utgifter i. Diverse uspesifisert Renteutgifter Punkt 3 --;- punkt Dette gir en årig inntekt pr. mann på Ti dette svarer en fu årsott for en fisker Mannskapets inntekter pr. ukeverk Anta mann pr. farkost Anta døgn i sjøen Anta døgn under fiske Fangstmengde satfisk... tonn 14. Fangstmengde ferskfisk Fangstmengde i at, omregnet ti ferskfiskvekt Farkoststørrese... br.tonn 17. Farkoststørrese fot 18. Motorstyrke... HK 19. Farkostader... år 20. Ombygningsader Anta farkoster med 1 undersøkesen Ekskusiv biprodukter. 2 Herav kr fra vintersidfisket og kr fra feitsidfisket. 3 Herti kommer 517 tonn sid ~ ~ ~ ~ , , kfr: 26,- 26,- 24, ,8 178,4 151, var det atså bare 3 fartøyer son1 fikk driftsoverskott. 4 av fartøyene greidde å dekke sine sesongkostnader og årskostnader, unntatt avskrivninger på fartøyet. Det beøp som var ti disposisjon ti avskrivninger på disse fartøyer varierte fra et par tusen kroner ti kroner. De resterende 9 fartøyer - atså over havparten av de heårsdrevne stortråerne - oppnådde ikke store nok inntekter ti å dekke sine driftskostnader sev når avskrivningene hodes utenom. Det beøp som manget varierte fra et par tusen kro- ner ti kroner på de uike fartøyer. Ti san11nenikning kan nevnes at i 1958 var det ingen av de 15 heårsdrevne stortråerne so1n oppnådde driftsoverskott. Driftsresutater for uihe størresesgrupper. I tabe 4 er materiaet for de 16 heårsdrevne stortråerne bearbeidet i tre størresesgrupper: br.tonn, br.tonn og br.tonn. Dessuten er det tatt 1ned i samme tabe 678

7 regnskapta for ytterigere 6 stortråere som i tiegg ti tråfiske drev vintersidifske i Bedømt etter den gjennomsnittige fangstmengden (omregnet i fersk vekt) å de minste tråerne gunstigst an i 1959, - et forhod som for øvrig også gjorde seg gjedende i de to foregående år. Imidertid å driftsinntektene - på grunn av reativt stor ande ferskfisk - godt og ve kr avere enn på de tneomstore tråerne. De største tråerne hadde både avest fangstmengde og fangstverdi. Dessuten å driftskostnadene høyest på denne fartøygruppe. Skinaden i driftskostnader var imidertid ikke særig stor fra minste ti de største tråerne, i at bare godt og ve kr i gjennomsnitt. Det samme forhod gjorde seg gjedende også i Ser en på posten drivstoff og maskinrekvisita, finner en iten skinad meom de minste og største fartøyene, mens derimot de meomstore fartøyene viste ca. O prosent høyere kostnader. De minste tråerne omfattet 2 motortråere og 7 ojefyrte damptråere, mens fartøyene i meomgruppen besto av motortråer og 4 ojefyrte damptråere. De to største tråerne var begge motortråere. Nå er det å vente at motortråerne har avere drivstoffkostnader enn damptråerne, og dette var for så vidt også tifee for de meomstore og de største tråernes vedkommende. Såedes hadde de meomstore motortråerne om ag kr i drivstoffer mot om ag kr i gjennomsnitt på de to damptråerne i samme størrese. De to største motortråerne brukte - som det går fram av tabeen - gjennomsnittig kr ti drivstoffer. På de minste tråerne var derimot forhodene mer varierte. De to 1notortråerne hadde gjennomsnittig kr i drivstoffer, men det var også 4 damptråere som hadde ike ave eer avere beøp. To av damptråerne i denne gruppe brukte for om ag kr i drivstoffer. Når det gjeder andre kostnadsposter merker en seg at de 1ninste tråerne hadde reativt store utgifter ti redskaper og vedikehod av fartøyet, noe som for øvrig var tifee også i Smn det går fram av tabe 4 hadde tråerne i meomgruppen ( br. tonn) gjennomsnittig on1 ag kr ti dekning av avskrivninger på fartøyet. De minste og de største tråerne hadde orn ag baanse meom inntekter og kostnader når ikke avskrivninger på fartøyet tas med. Etter iknende avskrivningsberegninger som er on1tat foran, skue dette medføre betydeig gjennomsnittig driftsunderskott i samtige 3 fartøy- Nr. 48, 1. desember 1960 grupper, - reativt størst på de største fartøyene og minst på de 1ninste fartøyene. Som før nevnt, var det i at 3 av de 16 stortråerne som kunne oppvise driftsoverskott i Av disse var 2 i gruppen br.tonn og i gruppen br. tonn. Ser en på avønningen ti mannskapet (punkt 7 i tabe 4), finner en at det var de n1inste tråerne som å best an. Fiskerotten å her gjennomsnittig på kr , mot kr på de 1neomstore og kr på de største tråerne. Ti tross for at driftsinntektene å godt og ve kr avere på de minste tråerne enn på de n1eomstore, var som en ser, fiskerotten størst på de førstnevnte. Her er det bemanningen som kommer inn i bidet. Det var gjennomgående to mann færre på de minste tråerne enn på de øvrige. Tri sutt ska en peke på at de 6 tråerne som drev kombinert virksomhet - vintersidfiske og tråing - hadde vesentig avere fangstinntekter enn ike store fartøyer som drev bare tråing. Ett av disse 6 fartøyene hadde for øvrig også drevet feitsidfiske. Av de gjennomsnittige fangstinntekter på kr pr. fartøy som drev kombinert' virksomhet var det bare om ag kr som skrev seg fra vintersidfisket og godt og ve kr som skrev seg fra feitsidfisket. Det var med andre ord om ag kr som be opptjent på tråfisket, hviket er bare om ag 68 prosent av det beøp som de ordinære tråerne i samme størrese oppnådde. Ti gjengjed hadde de kombinerte tråerne angt avere driftskostnader, sik at nettoresutatet ikke be verre enn på de ordinære tråerne. Særig var drivstoffutgiftene og utgiftene ti vedikehod på fartøyet reativt ave. VIannskapet på de kombinerte fartøyene. var imidertid dårigere stiet enn på de ordinære. Lotten pr. fisker var såedes kr avere. J(onkusjon. Sev om i forhod ti bunnåret 1958 brakte en iten bedring i stortråernes driftsresutater, var virksomheten ikeve uønnsom for de aer feste stortråerne. I forhod ti året før Økte tråernes totae fangstmengde med mn ag 9 prosent. San1tidig økte taet på tråere fra 27 ti 28. Økningen i gjennomsnittsfangstene be derfor ubetydeig. På grunn av gode avsetnings- og prisforhod be imidertid det verdimessige utbyttet bedre. Den 679

8 Nr. 48, 1.desember 1960 gjennomsnittige driftsinntekt pr. heårsdreven tråer økte såedes med om ag 6 prosent. Det be ikeve bare et fåta av fartøyene som fikk store nok inntekter ti å dekke ae driftskostnader inkusive avskrivninger. Dette ti tross for at driftskostnadene - særig ti drivstoff, is, sat embaasje og eid arbeidshjep - viste noe nedgang fra året før. Av de uike typer av heårsdrevne tråere var det de 1ninste, i størrese br.tonn, som ga best nettoresutat. De ga også de største ottene ti mannskapet, nemig gjennomsnittig kr pr. fisker mot kr og kr på fartøyene i størresen henhodsvis br.tonn og br.tonn. Gjennomsnittsotten på ae heårsdrevne stortråere be kr i 1959 mot kr året før. Fmts. fra s, 671, - Dansk Fiskeriforening foresår minsteprisordning for rødspette.j På ederpass i «Dansk Fiskeritidende» for 18. november finner vi føgende artikke: «Gjennom engre tid har Dansk Fiskeriforening overveiet spørsmået om en minsteprisordning ved førstehåndssag. Hovedstyret har nå på ny behandet spø'smået på et møte i foreningens konor i KjØbenhavn, hvor en enstemmig gikk inn for et praktisk gjennomførbart forsag om en minstepris- og garantiordning for førstehåndssag av konsumrødspette. Forsaget ronuner mange interessante enketheter. Det kan b. annet fremheves, at en foreøpig akter å fa&tsette en minstepris av en krone pr. kg rødspette, og at garantiprisen ti fiskerne overensstemmende hermed fastettes ti 90 øre pr. kg. Innedningsvis aktes forsaget gjennomiørt for så vidt angår everinger av rødspette ti samtige danske fiskeauksjoner og eventuet andesfiskesagsforeninger, og vi såedes komme ti å omfatte meom 80 og 90 prosent av a den rødspette som iandbringes i danske havner, De rødspetter som eventuet ikke bir sogt ti den fastsatte: pris av en krone pr. kg, vi bi merket på en sådan 1nåte, at de ikke kan anvendes ti konsum, og vi heretter bi sogt gjennom auksjonene som industrifisk ti høyest bydende kjøper. I sådanne tifeer v.i fiskerne av sine organisasjoner få utbetat forannevnte garantipris på 90 øre pr. kg. Ti gjermomførese av ordningen opprettes et fond derved at fiskerne av samtige partier rødspette, som oppnår minstepris og derover, yter et innskudd ti nevnte fond. Dette innskudd er foreøpig beregnet ti 2 a 3 øre pr. kg. Forsaget har vært behandet på et feesmøte meom Dansk Fiskeriforenings styre og suppeanter, i at 50 representanter for fiskerne fra hee Dansk Fiskeriforenings område, og det be vedtatt med akkamasjon. Før forsaget kan settes i kraft, ska det vedtas på generaforsamingen, eer eventuet ved uravstemning, såve bant Dansk Fiskeriforenings som Vestjysk Fiskeriforenings medemmer, Dansk Fiske1iforening vi nå søke kontakt med Vestjysk Fiskeriforening om å få saken gjennomført hurtigst muig. East Angia-fisket. Herom skriver «The Fishing News» den 25. november: «Lowes{oft igger nå som føge av en innspm1t i siste minutt foran fjorårets sagssum for sid under East Angia-fisket. Ta som gjeder for uken ti 19. november viser ukefangst på 2777 cmns og totafangst crans, verdi på første hånd f, sammeniknet med i fjor samtidig crans og f, For Great Yarmouth be ukefangsten 2423 crans, totafangsten crans, f, mot crans og f, i fjor samtidig. De to havner har tisammen pr. 19. november crans, verdi f, sammeniknet med crans og f, i fjor i samme tidsrom. Anvendesen er føgende: Fe'Sk crans, frossen 8591 crans, Redded (røykt) 6285 crans, marinert 1584 crans, kippe'sbehandet 1510 crans, hemetisert 112 crans, satet 96 crans, «pet food» 33 crans og me og oje 153 crans. Fisket begynte ti des bra også i uken ti 26. november. Tirsdag brakte vinneren av Prunier-trofeen «Siver Harvest» inn 100 crans ti Great Yarmouth. For Lowestoft, hvor «Feaco» hadde 120 crans, var fere båter paget med makre, hvorav noen hadde crans, som måtte pies av ga mene. Makreen oppnådde 10 sh. ti 33 sh. pr. fi:te stone. Dansk fiskeeksport i årets tre første kvartaer. Den samete utførse av fisk og fiskevarer i årets tre første kvartaer fra Danmark utgjorde iføge «Fiskeribadet» tonn ti verdi 270 mi, kroner mot tonn ti 312 mi. kroner i samme periode av UtfØrseen a v fersk fisk og fiskefiet andro pr. 30. september 1960 ti tonn ti verdi 213 mi. kroner mot samme kvantum ti verdi 204 mi. kroner i Den verdimessige stigning på ca. 9 mi. kroner skydes vesentig en Økt utførse av satvannsfisk, sid og å, mens utførseen av fiskefiet viser tibakegang med 4,3 mi. kroner. Det er eksporten av fiet ti USA som har sviktet. Den igger 15 mi. kroner tibake for Av tivirket fisk er det i å:rets tre første kvartaer utført for kr. 56 mi., som innebærer tibakegang fra i fjor i samme periode på ca. 51 mi. kroner. Denne tibakegang skydes nesten uteukkende nedgangen i utførseen av fiske- og sideme. Herav be det i årets tre første kvartaer eksportert tonn, verdi 21 mi. kroner mot tmm ti 75 mi. kronejr i fjor i samme periode. Eksporten av sidoje viser nedgang på ca. 7,5 mi. kr. Eksporten av fiskekonserves er omtrent den samme som i fjor med eksportverdi på 21 mi kr. Demonstrasjon av dehydrerte matvarer for Paramentsmedemmene. «The Fishing News» meddeer 25. november: Et anta paramentsmedemmer fikk tirsdag i Underhuset denwnstrer,t den bemerkesesverdige fremgang som er bitt gjort i dehydreringen av matvarer ved statens eksperimentafabrikk ved Torry, Aberdeen. Demonstrasjonene be foretatt av Mr. E. G. B. Gooding og paramentsmedemmene be vist kjøtt, torskestykker, fish and chips og annerasjoner i bitte små pakninger, som hurtig kan tibakeføres ti sin opprinneige fonn og smak ved tisetning ay vann. Prøvene var bitt sendt fra Torry og hensikten var å vise utvikingen i de fem siste år. 680