ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

Transkript

1 00 ARSMELDIING. FISKERIRETTLEDEREN FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS ~~?~. ~~ ~

2

3 '... :;:;;;:':~:x:::.;~!~~ ''.i;;.: : :)::. :;t':;\:.~ ;:.!,;:;.:: ::\: ~;:~;!:?.~n:ir: }~~i.i~;;~!::r:~t ~~:.::: :.i:!.. Ski ri nå~~ n keii : <i : ::.,::.::;;::.. :,;::~~ 3?;:::.~W:(~:',;m::w:m.::.d}:J1;h~W:~!;!(f:N!M;:~~~t.m::H:ti1 Hatenbanken o o o )

4

5 FORORD Arsmedingen fra fiskerirettederen i Fatanger, Namdaseid, Fosnes og Namsos egges herved frem. Oppysninger som er benyttet i medinga er innhentet fra egne register, fiskeridirektoratet, fiskeindustribedriftene og oppdretterne. I medinga er det å finne oppysninger om distriktet, syssesetting, fiskefåten, fiskeindustrien og oppdrettsnæringa. Det er også tatt med ta for indre Trondheimsfjord. Lauvsnes

6

7 INNHOLDSFORTEGNELSE:. O KORT OM DISTRIKTET O SAMMENDRAG Oversiktsskjema- sammendrag O SYSSELSETTING F i s k e rmann ta 11 et Mottak og foreding Oppdrettsnæringa- matfisk/settefisk Sakting/pakking av oppdrettsfisk... O 3. 5 Sum sy s se sett i n g O 4.0 FISKEFLATEN Konsesjoner MOTTAK- OG FOREDLINGSBEDRIFTENE ILANDFØRT KVANTUM FISK I REGIONEN Råstofftigang - fiskesag 7. O OPPDRETTSNÆRINGA Matfiskkonsesjoner Saktemengde Kekkeri og settefiskanegg Sma tproduksjon Skadyrkonsesjoner... 8 Torskekonsesjoner O ANNEN V I RKSOMHET

8

9 1.0 KORT OM KOMMUNENE DISTRIKTET Kommunene Fatanger, Namdaseid, Fosnes og Namsos danner området omkring Namsenfjorden og grenser i vest mot Foa. Distriktet har et samet andarea på 576 km og en fokemengde pr på totat personer, som fordeer seg på de enkete kommunene sik: Fokemengde Kommune Area * Fatanger 45 km * Namdaseid 775 km * Fosnes 546 km * Namsos 804 km Totat.577 km =====================================~========================== 1. FISKERIKONTORET Fiskeriretteder og oppdrettskonsuent som betjener de fire kommunene har kontorsted i kommunehuset på Lauvsnes, som er kommunesenteret i Fatanger kommune. Bemanningen på kontoret har i medingsåret bestått av: Anita Wiborg - fiskeriretteder Per Andersen - oppdrettskonsuent 1.3 FISKERINEMNDENE Det har siden 1984 vært fees fiskerinemnd for Fatanger og Namdaseid og for Namsos og Fosnes. Fiskerinemndsmøtene i Fatanger/Namdaseid i 1993 har vært hodt i kommunehuset på Lauvsnes. I Namsos/Fosnes fiskerinemnd har trygdekontorets møterom i Namsos. møtene vært hodt på Det har vært behandet 4 saker i fiskerinemndene i medingsåret. Budsjettet for fiskerinemndene er desverre bitt redusert så kraftig at de feste saker må behandes administrativt. Dette er grunnen ti at det er så få saker som er behandet i fiskerinemndene.

10

11 O SAMMENDRAG Fiske og fangst Fiskefåten i tjenestedistriktet besto ved årskkiftet av 86 fiskefartøyer. Det er en reduksjon på 3, noe som kommer av først og fremst en strengere ajourføring av merkeregisteret. Skipskontroen hadde også en kontrorunde på båter under 35 fot, noe som også har vært utsagsgivende. Det er 1 merkeregistrerte fiskefartøyer over 10 meter. I tiegg hadde Indre Trondheimsfjord 8 fiskefartøyer merkeregistrert. Her har det vært en reduksjon på 6. Fiskermanntaet for 1993 viste 9 fiskere fordet med 5 på bad B og 40 på bad A. Det er en nedgang på 6 fiskere. Indre Trondheimsfjord hadde 11 fiskere fordet med 58 på bad B og 54 på bad A, noe som gir en økning på. Den fortsatt strenge regueringen av torskefisket fører ti at det utvises forsiktighet med investering i nye fartøyprosjekt. Pigghåfisket er fremdees et svært viktig fiske for distriktet, men det har vært noe mindre pigghå tigjengeig i 1993 enn året før. Det er engstese for ressursen bant fiskerne. Stadig fere båter drar nordover ti Lofoten og Finnmark på vinterfisket. Mesteparten av torskekvotene kommer derfor ikke inn ti fiskeribedriftene i distriktet. Akvakuturnæringen Det er tisammen konsesjoner for oppdrett av aks og ørret i de fire kommunene i tjenestedistriktet, samt 9 settefiskkonsesjoner. Tisammen 103 personer (76 årsverk) hadde arbeid innen oppdrettsnæringen ved årsskiftet sakting inkudert. Det er en oppgang på 31 årsverk fra året før. Det be saktet tisammen.687 tonn aks ti en førstehåndsverdi på 73,7 mi. kroner i Dette er en økning i saktemengden fra året før på hee 85%. Indre Trondheimsfjord hadde ved årsskiftet 3 matfiskkonsesjoner og 4 settefiskanegg for oppdrett av aks og ørret. Produksjonen for sakting var på 70 tonn ti en verdi på 16,4 mi. kroner. Oppdrettsnæringen totat i Indre Trondheimsfjord syssesatte 7 årsverk sakting inkudert. 3

12 Fiskeindustrien Det be iandført totat 1.96 tonn fisk og skadyr ti kommunene i tjenestedistriktet samt Indre Trondheimsfjord ti en førstehåndsverdi ti 6,8 mi. kroner. 985 tonn av dette har kommet inn ti fiskeindustribedriftene. Fiskeindustribedriftene hadde tisammen en omsetning på 0 mi. kroner. I Fatanger utgjør pigghå hee 71 % av gråfiskråstoffet ti fiskeindustrien, og mesteparten av dette bir foredet. 30 personer med 4 årsverk var syssesatt i fiskeindustrien. Sakting av oppdrettsfisk er da ikke regnet med..1 OVERSIKTSKJEMA - SAMMENDRAG FRA DISTRIKTET Fiskere Fiske- Fiskeri- Konsesjoner/oppdr. Kommune fartøy bedrifter matfisk settefisk Fatanger Namdaseid Namsos Fosnes Trondheimsfj Totat

13 3.0 SYSSELSETTING. Under dette kapitteet omhandes syssesetting innen fiske/fangst, foreding, fiskeoppdrett og sakting av aks. 3.1 FISKERMANNTALLET. Fiskermanntaet viser anta fiskere på bad A og bad B fordet etter ader. Bad A = detidsfiskere Bad B = fiske som hovedyrke/eneyrke Kide: Det oppsatte fiskermanntaet pr FLATANGER KOMMUNE 1993 Bad totat A - 3 B A+B Gjennomsnittsader bad A: 54 år - bad B: 44 år. 199 Bad A B A+B O totat Gjennomsnittsader bad A: 59,6 år - bad B: 39,5 år. 5

14 NAMSOS KOMMUNE 1993 Bad totat A B A+B : Gjennomsnittsader bad A: 65 år bad B: 4 år 199 Bad A totat 5 15 B A+B Gjennomsnittsader bad A: 65 år bad B: 41 år 5 37 NAMDALSEID KOMMUNE 1993 Bad totat A B A+B Gjennomsnittsader bad A: 38 år - bad B: 37 år 199 Bad A o o o o o B 3 o A+B 3 3 o 70- totat o o 9 o 11 Gjennomsnittsader bad A: 40 år - bad B: 35 år 6

15 FOSNES KOMMUNE 1993 Bad totat A B - - o o 4 A+B Gjennomsnittsader bad A: 73 år - bad B: 50 år 199 Bad totat A o o o o o o 4 6 B o o o o o 3 A+B o o o 3 o 4 9 Gjennomsnittsader bad A: 73 år - bad B: 46 år INDRE TRONDHEIMSFJORD SAMLET Gjeder kommunene: Steinkjer, Inderøy, Verda, Levanger, Frosta, Verran, Mosvik, Leksvik og Stjørda Bad totat A B 1 15 O A+B Utviking i fiskermanntaet fra Arsta Fatanger Namsos Fosnes Namdaseid ~------~ ~ ~ ~--~~~ Sum Det har også fra 199 ti 1993 vært nedgang på mantaet. Nedgangen det siste året er på tisammen 6 personer. Nedgangen har aikeve ikke vært så stor som året før. Nedgangen fordeer seg jevnt på begge bad. 7

16 Utviking i fiskermanntaet - Indre Trondheimsfjord Arsta Frosta Levanger Inderøy Steinkjer Verran Verda Leksvik Mosvik Stjørda ~ Sum =================================== Det har fra 199 ti 1993 vært oppgang på personer i området indre Trondheimsfjord. 3.. SYSSELSETTING INNEN FISKEINDUSTRIEN Syssesetting i mottak- og foredingssektoren. Kommune Syssesetting 1993 Hetid Detid Totat Arsverk Fatanger Fosnes Namsos Frosta Totat Arsv.9 0, ,5 Tab. 3. må sees i sammenheng med tabe 3.4. Spesiet for Fatanger hvor det saktes aks sammen med vanig gråfiskmottak/produksjon. Det er vanskeig for bedriftene som driver sik kombinasjon å skie ut hvor mange årsverk som går med ti hver arbeidsoppgave. Det er imidertid saktet betydeig mer aks i Fatanger i 1993 enn året før, og pigghåproduksjonen har vært mindre. 8

17 3.3 SYSSELSETTING I OPPDRETTSNÆRINGEN Matfiskproduksjon av aks og ørret Kommune ansatte årsverk ansatte årsverk Fatanger 16 1,5 0 0, Fosnes 4,0 6 6,8 Namsos 1 9,6 O 7,5 Totat 3 4, ,5 Matfiskproduksjon av aks og ørret i Indre Trondheimsfjord. 199 J 1993 Kommune ansatte årsverk ansatte årsverk Stjørda Verda Totat 3 3 * * * * 3,6 * * 6 5,6 Det er ikke hentet inn oppysninger om årsverk for 199. Settefiskproduksjon Kommune ansatte årsverk ansatte årsverk Fatanger 6 4,3 4 3,7 Namda sei, ,4 Fosnes 1,7 3,3 Namsos O 6, ,3 Totat 18 1,0 30,7 9

18 Settefiskproduksjon i Indre Trondheimsfjord Kommune ansatte årsverk ansatte årsverk Levanger Verran Verda Stjørda * * 4 4,5 * * 7 7,4 * * 3 3, * * Totat 15 16,1 * * * ikke innhentet oppysninger 3.4 SLAKTING/PAKKING AV OPPDRETTSFISK 1,0 Kommune Anta syssesatte og årsverk 1993 Hetid Detid Totat Arsverk Arsv.9 Fatanger o Fosnes Namsos o o o o o Totat Kommune anta syssesatte og årsverk 1993 Hetid Detid Totat Arsverk Arsv. 9 Stjørda * * ikke innhentet oppysninger. Økningen i aktiviteten i sakteriene skriver seg først og fremst fra Fatanger som har hatt betydeig mer aksesakting i 1993 enn året før. Totat i området er det en økning på 11,6 årsverk innen saktevirksomheten. 10

19 3.5. SAMMENDRAG AV SYSSELSETTING Anta personer syssesatt/ årsverk Fiske/ Fiske- Sakteri Matfisk Settefisk Sum Kommune fangst industr aks produksj produksj ca. årsv Fatanger 37/19 13/9 0/14 0/0 4/ 4 94/66 Namda sei 1/ / 17/11 Namsos 34/0 8/7-10/ 7 18/14 70/48 Fosnes 9/ 4-17/ 6 6/ 7 3/ 35/19 Sum 9/5 1/16 37/0 36/34 30/ 16/144 + Indre Tr. 11/58 9/8 5/ 5 6/ 6 15/16 147/93 Totat 04/110 30/4 4/5 4/40 45/38 363/37 Arsverk for fiske/fangst er vanskeig å anså, og det er derfor regnet et årsverk kun på bad B- fiskere. Bad A-fiskere er ikke regnet med i årsverk. Det er ikke medtatt produksjon av skje og andre marine arter som kveite osv. I tiegg kommer avedet virksomhet fra fiske og oppdrett, som gir en ikke ubetydeig syssesetting. Siste året det be undersøkt syssesetting i avedet virksomhet (1990) ga dette 7 årsverk i Fatanger, 6 årsverk i Namdaseid/Namsos og årsverk i Fosnes - tisammen 35 årsverk. I Verran er det et båtbyggeri, Pancat A/S som produserer båter av katamarantypen. De har bygget 3 fiskefartøyer og hadde i årsverk i arbeid. 11

20 4.0 FISKEFLATEN. Fiskefåten i de fire kommunene er kjennetegnet av små fartøy. De feste fartøyene har en størrese på opp ti 9,9 meter. Det er kun 3 fartøy i distriktet som er over 15 meter. Med en sik sammensetning bir fåten svært ite mobi, og kun et mindre anta drar ut fra distriktet. Fiskefåten i Trondheimsfjorden er også tatt med i statistikken, da merkeregisteret for kommunene i Trondheimsfjorden er t 'agt fiskerikontoret på Lauvsnes. FISKEFLATEN I FLATANGER KOMMUNE NT-F 1993 Anta fartøy fordet etter størrese og byggeår str.i Før Etter Totat avgang meter tig. o - 4, , , Totat Tiganger: 3 Avganger: 13 FISKEFLATEN I NAMSOS KOMMUNE NT-N 1993 Anta fartøy fordat etter størrese og byggeår str.i Før Etter Totat Avgang meter tig. o - 4, , , Totat O Tiganger: O Avganger: 11 1

21 FISKEFLATEN I NAMDALSEID KOMMUNE NT-NL 1993 Anta fartøy fordet etter størrese og byggeår str.i Før Etter Totat avgang meter tig. o - 4, , , , Totat o o 3 o 7-4 Tiganger: Avganger: 5 FISKEFLATEN I FOSNES KOMMUNE NT-FS 1993 Anta fartøy fordet etter størrese og byggeår str.i Før Etter Totat Avgang meter tig. o - 4, , , Totat O + Tiganger: Avganger: O 13

22 FISKEFLATEN I INDRE TRONDHEIMSFJORD-KOMMUNENE Tabeen omfatter føgende kommuner: Steinkjer - Inderøy - Verda - Levanger - Frosta - Mosvik - Leksvik - Verran - Stjørda Anta fartøy fordet etter størrese og byggeår str.i Før Etter Totat avgang meter tig. o - 4, , , , Totat Tiganger: 15 Avganger: 1 Fiskeriregistrerte fartøy i kommunene sammenagt: 1993 Anta fartøy fordet etter størrese og byggeår str.i Før Etter Totat meter o - 4, O , , , Totat

23 UTVIKLING I MERKEREGISTERET KOMMUNEVIS Konunune Fatanger Namsos Namdaseid Fosnes Steinkjer Verda Inderøy Levanger Frosta Mosvik Leksvik Verran Stjørda O Sum =======;========================================= 4.1 KONSESJONER INNEN TJENESTEOMRADET oddetråkonsesjon: Levanger kommune. Kommunevis oversikt over fartøykvoter i torskefisket: 1993 Anta fartøy ro/fartøykvote Fatanger: 7 Namdaseid: Namsos: 5 Fosnes: Anta enhetskvoter 17,80 6,0 13,80 3,40 Anta tonn ord. kvote 163,76 57,04 16,96 31,8 Totat ,04 ===================================================== Levanger: Frosta: Steinkjer: Anta fartøy ro/fartøykvote 3 5 Anta enhetskvoter 13,80 11,90 1,90 Anta tonn ord. kvote 16,96 109,48 17,48 Totat 9 7,60 53,9 ======================================~======================= Det be ikke tidet nye fartøykvoter for torsk i

24 5.0 MOTTAK OG FOREDLINGSBEDRIFTENE. Nesset Fiskemottak A/S Nesset Fiskemottak A/S i Sør-Fatanger er et kombinasjonsmottak for gråfisk og aks. Anegget har de siste åra satset mye på mottak og bearbeiding av pigghå. Pigghå utgjorde også i 1993 størstedeen av iandført kvantum. Bedriften har kommet godt igang med bearbeiding av pigghå. ca. 90 % av at råstoffet be foredet. Cora seafood A/S Cora Seafood A/S driver røyking og annen foreding av aks og hvitfisk. Bedriften har betydeig kapasitet på røyking. Jøa Fiskemottak A/L Driver i dag kun sakting av aks grunnet iten gråfisktigang. Løvvod og Steinsbekk A/S Løvvod og Steinsbekk A/S driver mottak av gråfisk i Namsos-regionen. Bedriften er okaisert i Namsos sentrum, og anegget har egen fiskematforretning hvor det produseres fiskematprodukter for sag over disk og i resturant. Det drives også noe videreforeding av aks ved anegget. Mye av fisken som kjøpes fra fisker kommer fra "Steinkjer-mottaket". Fisken bir hentet på Steinkjer - 3 ganger pr. uke. Frosta Fiskeprodukter A/S Frosta Fiskeprodukter A/S driver vanig mottak av fisk i Indre Trondheimsfjord. Hovedbeskjeftigese ved bedriften er fiskematproduksjon. 16

25 6.0 ILANDFØRT KVANTUM AV FISK I REGIONEN ILANDFØRT FISK OG SKALLDYR TIL MOTTAKSBEDRIFTER Oppgitt i tonn Fatanger Namsos Fosnes o Frosta * * * * Totat Kide: oppgave fra bedriftene. Det har vært en nedgang det siste året på 85 tonn totat. Dette skydes hovedsakeig dårigere tigang på pigghå. I 199 utgjorde pigghå 900 tonn av totakvantumet, i 1993 " " 605 tonn tonn dvs en nedgang på 33% I Fatanger er det fremdees pigghå som er hovedråstoffet av hvitfisk og representerer 71 % av a fangst som er evert andanegget. ILANDBRAGT FANGST OG FANGSTVERDI KOMMUNEVIS fordet i hovedgrupper fiskesag. Oppgitt i hee tonn og 1000 kroner. Torske Sid/ artet fisk bris. Annet Skadyr Totat verdi ~ ~~-~ ~--~ ~~-- Fatanger Namsos Fosnes 7 Frosta Verran Stjørda Levanger Verda 3 50 Leksvik ~~----~ ~--~ Sum ========================================~======================= Kide: Fiskeridirektoratets råstoffstatestikk Kvantumet avviker en de fra oppgave fra mottaksbedriftene. Grunnen ti dette er bant annet at noe fisk bir sogt direkte fra kai. Når det gjeder åssatt fangst som sid og brising, bir dette registrert som evert i den kommunen fangsten bir åssatt/innmedt fra. 17

26 7.0 OPPDRETTSNÆRINGEN 7.1 MATFISKKONSESJONER FOR LAKS OG ØRRET I REGIONEN Kommune Anta Produksjonsvoum m3 Fatanger Namsos Fosnes Frosta Stjørda Verda Totat 1 4 (ink. fou) 6 * ====================================================== * ørret i ferskvann 7. SLAKTET LAKS OG ØRRET OG TOTAL OMSETNING I MILL. KR. Denne tabeen viser anta tonn saktet aks (rund vekt), produsert av oppdrettsbedriftene i Namsos, Fosnes og Fatanger samt Indre Trondheimsfjord. Kommune sakt verdi sakt verdi sakt verdi Fatanger 1774,0 5,7 74,9 0,9 Namsos/Fosnes 1674,0 49,7 73,5,3 Stjørda, Verda 575,0 16, 510,0 15,3 Totat 403,0 118,6 1958,4 58,5 1811,4 876,4 70,0 999,8 49,7 4,0 16,4 90,1 Verdien av saktet aks er pris ti oppdretter. Saktekostnadene er ikke medregnet. 7.3 SETTEFISKANLEGG Tabeen viser en kommunevis oversikt over anta settefiskanegg og tiatte produksjon. Kommune Anta Konsesjonsstørrese stk. Namsos Fosnes Fatanger Namdaseid Levanger Stjørda Verran Verda Totat ===================================================== 18

27 7.4 SMOLTPRODUKSJON I 199 OG 1993 Kommune Sag av smot 199 Sag av smot 1993 Fatanger Namda sei Fosnes/ Namsos Tr.heims fjorden * Totat I tiegg kommer produksjon av ynge for sag. * Ikke oversikt over produksjon i ANTALL SKJELLKONSESJONER I DRIFT Kommune Fosnes Namsos Namdaseid Fatanger Totat =================================~============= 7.6 TORSKEKONSESJONER I DRIFT Kommune Fosnes Namsos Namdaseid Fatanger Totat o o o O ~ ~ o 19

28 8.0 ANNEN VIRKSOMHET "HAVBEITE MED TORSK SOM FREMTIDIG KYSTNÆRING". Havbeiteprosjektet i Fatanger som i øpet av 1990 be i"- nemmet i PUSH har vært fugt opp også i Første utsetting skjedde i februar Det be satt.:t merkede torskeynge i Bøefjorden i Fatanger. Andre utsetting skjedde i mars 199. Det be da satt torsk i Løvøyhomene. Høsten 199 be det også i.. tfanget og merket 468 vitorsk som be satt ut ved Hesthomene Sommeren 1993 be det merket 850 vitorsk. Det er kommet inn svært få gjenfangstmerker fra utset 1ngen av småtorsk. Fra vifiskutsettingen er det kommet inn betydeig fere merker. Fagig rapport om havbeiteprosjektet konkuderer foreøpig med at fritidsfisket etter småtorsk tar ut en svært iten de av bestanden. Kysttorsken bir hovedsakeig fisket først når den er 6 8 år gamme. Ut ifra dette mener forskerne at man kan forvente gjenfangster fra småtorskutsettingen først 4-7 år etter utsetting. Det be foretatt prøvefiske i 1993 v.h.a. en større fiskekonkurranse. 850 vitorsk var på forhånd merket og satt ut. Prøvefisket ga b.a. resutater for en bestandsestimering. Interesserte kan spørre etter fagig rapport på fiskerikontoret. UTSETTING AV HUMMER FOR HAVBEITE Etter utsettingen av hummer i Fatanger i 1987 har det de siste åra vært registrert så høy gjenfangst at man så det som viktig å forsøke et nytt utsett av hummerynge. Det be utformet et prosjekt og søkt om mider ti finansiering av kekking, utsetting og utredning av framtidig muigheter for kekking og havbeite med hummer. STRUKTURANALYSE AV MOTTAK OG FOREDLINGSBEDRIFTENE Med bakgrunn i de endringene som er skjedd de siste åra med hensyn ti råstoffsituasjonen, markedsforhodene og fiskefåte, er det satt igang en strukturanayse for å kartegge fiskeindustribedriftenes situasjon. Prosjektet er et samarbeide meom Fiskerisjefen i Trøndeag og fiskerikontorene i Nord-Trøndeag. Rapporten tar for seg tema som vannavgift/kvaitet, strømpriser, veistandard, samarbeidsformer, oppæringsbehov, ressurstigang oka fiskefåte etc., og munner ut i titak som ska bedre fiskeindustriens rammebetingeser i framtida. Rapporten var ferdig i november

29 KYSTSONEPLANLEGGING Ruering av eksisterende kystsonepaner og utarbeiding av nye foregår i Fosnes og Namsos. Fiskeriretteder og oppdrettskonsuent detar i prosessen ved koordinering av møter etc. med næringsinteressene samt detakese i panutvaget. Dette arbeidet ska være ferdig i øpet av første havde i FISKERIHAVNER Kvaøysæter havn står nå ferdig utbygd. På grunn av stadig større interesse for bruk av fiskerihavna av andre enn fiskere, har det vært arbeidet med en regueringspan for Kvaøysæter havn. Det har vært en de konfikter i forbindese med dette i medingsåret som man har forsøkt å øse men desverre ikke avkart ved årets sutt. Det er nedsatt et arbeidsutvag bestående av representanter for Fatanger og Namdaseid Fiskarag, grunneierne og Kvaøysæter og omegn Veforening. Teknisk styre og fiskeriretteder har detatt på møtene og vært deaktig i panarbeidet. Det er håp om å få ti en ferdig pan for bruken av havna i øpet av høsten. STRATEGISK NÆRINGSPLAN Fiskeriretteder har detatt i arbeidsgrupper for Strategisk næringspan i Fatanger. Panen var ferdig i 1991 og be ruert i 199 og Næringspanen be vedtatt med 4 satsingsområder hvor uønnsom fisk" og "foreding av fisk" er av områdene. Fosnes kommune har utarbeidet SNP i 1993, hvor det satses på b.a. etabering av mottaksstasjon for fisk. En arbeidsgruppe edet av fiskaraget er nedsatt for å utrede dette. MOTTAKSSTASJON FOR FISK I INDERØY KOMNMUNE Det har i medingsåret vært arbeidet med etabering av en mottaksstasjon for fisk på Kjerknesvågen i Inderøy kommune. Initiativet er tatt av Inderøy fiskarag som ser det som nødvendig å få bedret forhodene for evering av fisk i området. Mottaksstasjonen ska drives og eies av fiskaraget v/andesag. Lokaene ska eies av Inderøy båtforening. Støtte ti finansiering er søkt gjennom: Norges Råfiskag, Nord Trøndeag Fiskarag, kommuner i Indre Trondheimsfjord samt andeer fra fiskerne. 1

30