VARE FISKERIER SUNNMØRE KREDITBANK A/S. er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig.

Transkript

1 . DESEMBER SUNNMØRE KREDITBANK A/S Åesund Voda Ørsta FosnavågStrandaBrattvågLangevågU ste i nvi kstrynspje kav i k Vi innbyr ti samarbeid med rederiene, fiskeriorganisasjonene og den enkete fisker. Vår bank har gjennom årtier fugt med i fiskerinæringens utviking og vi vi fortsatt yte våre tjenester sik at fiskerinæringen fremdees kan bi en hoved næringsveg for kystbefokningen. Vi vi fortsatt forsvare denne «arbeidspass» med ae våre resurser av menneskeig karakterstyrke, teknisk innsikt og økonomisk vindskibeighet. Vår fiskefåte har atid hevdet seg på havet, på nære og fjerne fiskefeter, takket være et førstekasses menneskematerie. er under omstiing både teknisk, økonomisk og menneskeig. VARE FISKERIER o UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN

2 Fiskerioversikt for uken som endte 7. desember uken som endte 7. desember var driftsforhodene bra for årstiden å regne, og det be andet ti des pent med fisk både i NordNorge og sørpå. Utbyttet av peagiske sortersid og makre var _vesentig mindre enn uken før. Det er smått med feitsid og småsid og i Nordsjøen fikk en denne uke forhodsvis ite makre, mest sid. A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Medinger fra Fiskeridirektøren Stortingstrykksaker, mottatt i november Kutivering og oppdrett av reker 86 ønnsomheten av fiskefartøyer over 40 fot i Utførseen av viktige fisk og fiskeprodukter fordet på and jan. okt Side Fisk m.v. utenom sid, brising og øyepå. Finnnwrh: Ukeutbyttet be på 67 6 tonn fisk og 5,9 tonn reke mot 49 og,5 tonn uken før. Det mindre utbyttet skydtes mest dårig vær i ukens begynnese, men fisket, særig inefisket, skidres som godt. I fisket detok 58 båter, hvorav tråere, dekkete motorfarkoster og åpen båt, med i at 70 mann. Forrige uke detok 5 båter med 867 mann. Av ukens fiskefangst be 85, tonn tatt med trå, 50,8 tonn med garn og not, 687,6 tonn med ine og, tonn med snøre. Det be andet 7 59,7 tonn torsk, 74 tonn hyse, 86,4 tonn sei, 50,6 tonn brosme, 4,5 tonn kveite, 8, tonn fyndre,,6 tonn steinbit, 4, tonn uer og 6,9 tonn båkveite. En hadde everutbytte på 406 h, og det be produsert 5 h tran. Ansvarig utgiver: FISKERI D RE KTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse : Fiskeridirektoratet R.ådstupass 0 Bergen Teefon : 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 55/8 og 98/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 5,00 pr. år. Ti Qanmark, Isand og Sverige kr. 5,00 pr. år. Øvrige utand kr.,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE 854 Troms: Ukens andinger i fykets kystkommuner utgjorde i henhod ti Fiskeriinspektørens oppgave 640,7 tonn fisk og reke mot 68 tonn uken før. I partiet inngår 86, tonn torsk,. 47,9 tonn sei, 54,4 tonn brosme,,5 tonn hyse, 7,8 tonn kveite,,9 tonn båkveite, 5,8 tonn uer, itt steinbit og ange samt 5, 7 tonn reke. Vesteråen: Andenes meder dags uvær og visse strømhindringer, for øvrig jevnt bra fiske, særig for seigarnbåtene. Ukefangsten be 9,7 tonn, hvorav, tonn sei, 64 tonn torsk ( tråer 58 tonn), 5,4 tonn hyse,,7 tonn brosme og 0, tonn annen fisk. I garnfisket etter sei detok båter. Av seien be 9 tonn hengt, tonn fietert, resten satet. Bø meder om seipartiet i øpet av uker på 9 tonn. Det er bitt tatt bra garnfangster. SørHegeandSørTrøndeag: Dette distrikt hadde i uken som endte 0. november fisketigang på 87 tonn, hvorav 44 tonn torsk, 6 tonn sei, 4 tonn yr, 8 tonn ange, 6 tonn båange, tonn brosme, 4 tonn hyse, tonn kveite, tonn fyndre, tonn uer og tonn diverse fisk. Levendefish: Levendefiskaget førte i uken ti Trondheim 0 tonn evende torsk, og ana et brønnfartøy for F. G. nr. 50,. desember 968

3 fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar desember 968. Fiskesort Meng Ising og frysing Sa Hen Her,Oppde Rund Fiet Annvendt ti ting ging me rna tikk ing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Lodde torsk Annen torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre uer Steinbit Reke Annen fisk.. I at «pr. 9/ «pr.oji Lever 4875 h. Tran 065 h, rogn 50 h hvorav satet 70 h og fersk 80 h. Tran 6960 h. Rogn 97 h, herav 86 h satet, h fersk. 4 Herav 705 ronn rotskjær. Oso med 0 tonn for fremkomst. desember. Bergen/Hordaand mottok fra Levendefiskagets distrikt 8 tonn evende torsk. I Hordaand be utbyttet av evende fisk 4 tonn torsk og 4 tonn småsei. I Rogaand hadde en 5 tonn diverse evende fisk. Møre og R0nsda: På Nordmøre be det i uken som endte 0. november andet 48 tonn fisk, hvorav 5 tonn torsk, tonn sei, 6 tonn yr, 7 tonn ange, tonn brosme, 5 tonn hyse, tonn kveite, tonn fyndre, tonn uer, tonn hå og tonn diverse fisk. I beretningsuken be det i distriktet evert tråfangster og 4 notfangster på tonn, i at 00 tonn sei, ti hengning og satet. Enn videre be det åssatt 0 notfangster på 0 tonn, i at 60 tonn sei. Sunnmøre og Romsda meder om uketigang av fisk og skadyr på,45 tonn. Sammensetningen var denne: Torsk 6 tonn, sei,5 tonn, ange 8 tonn, båange 5 tonn, brosme tonn, hyse,5 tonn, kveite fyndre, skate og diverse fisk 0,5 tonn hver, samt hummer 0,45 tonn og krabbe 4 tonn. Fjerne farvann: Ti Åesund kom det i uken en kutter fra ØstGrønand med 7 O tonn satfisk samt fra Newfoundand en ine båt med O tonn satfisk. F. G. nr. 50,. desember 968 fisk brakt i and i Troms i tiden. januar 7. desember 968. Fiskesort Meng Ising og Herde frysing R~nd Fiet Anvendt ti ting ging Sa Hen tikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lange Brosme... 8 Hyse Kveite Båkveite Fyndre... Uer Steinbit Annen... Reke I at J 76 me Dyrefor tonn «pr. 9/67 j J » pr.0/ J Tran 579 h, ever 70 h, rogn 66 h, hvorav satet 97 h, fersk 9 h. Sogn og Fjordane: Det medes on uketigang på 68,4 tonn fisk, også denne uke mest hå. Båtene som kommer fra Shetand har gode håfangster. De bir nå iggende ti over nyttår. Uketigangen besto av 4, tonn torsk,,5 tonn sei, 4 tonn yr,,8 tonn ange,, 7 tonn brosme, tonn hyse, 0,5 tonn kveite, 0, tonn fyndre, 0,8 tonn skate, tonn havå, 58 tonn pigghå og 4, tonn diverse fisk. Hordaand: Innbefattet de ovenfor nevnte 4 7 tonn evende fisk be ukeutbyttet på i at 8,5 tonn. Av død fisk hadde en,5 tonn sei og yr, tonn torsk, tonn ange og brosme, tonn kveite,,5 tonn diverse fisk og 7 O tonn pigghå. Det be også andet,5 tonn reke. Rogaand: Det medes om bra fiske. Også denne uke be det andet 50 tonn pigghå. Av vanig konsumfisk hadde en 00 tonn død og 5 tonn evende. Skagerakkysten: Her be det andet 90 tonn fisk, derav atskiig torsk. Osofjorden: Fjordfisk hadde bra fisketigang 6 tonn. 855

4 Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand i tiden. januar. november 968. Uken ti Meng Anvendt ti Her Oppde Fersk Fryst Sat Heng ing ing me matikk ing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn 59 7 f I at pr. 6/ I at pr / I at pr. 5/ Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjøtivirket fisk: pr.6/ 94 tonn tørrfisk, 8 tonn satfisk, pr~ / 45 tonn tørrfisk, 840 tonn satfisk. Makrefisket: Snurpefåten hadde denne uke ikke særig omfattende makrekontakter. Det be i søre distrikt andet 400 tonn ti bedre anvendese og h ti me og oje, som bringer distriktet totatigang ti dette bruk opp i h. Nord for Stad be det andet 450 h makre ti frysing for agn og 94 h ti me og oje. Skadyr: Av reke hadde F j ordfisk tonn kokte og,5 tonn rå, Skagerakfisk 7 og tonn, Rogaand Fiskesasag 4 tonn kokte. Enn videre meder Hordaand og,5 tonn reke, Troms om 5,7 tonn og Finnmark om 5,9 tonn. Av hummer hadde Sunnmøre og Romsda 0,45 tonn, Sogn og Fjordane,8 tonn, Skagerakkysten tonn. Med hensyn ti krabbe meder Sunnmøre og Romsda om 4 tonn og Sogn og Fjordane om 44 stykker. I Fjordfisks distrikt be det tatt en de sjøkreps, nemig kokte,6 tonn og rå,5 tonn. Sid, brising og øyepå. Feitsid og småsidfisket: Utbyttet i NordNorge var ytterst sparsomt, og det kan se ut som om fiskerne har gitt et fiske som for høsten under ett må betraktes som smått. I uken be det i Finnmark fisket 9 h odde for Porsanger. Troms hadde på Maangen 60 h sid i gruppe og 600 h i gruppe. På Hegeand be det tatt 6 h i gruppe (mussa). 856 Fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag i tiden. januar 0. november 968. Fiskesort Mwgde Ising sing ting Anvendt ti Her Henog fryging Sa Fiskeme me og tikk dyre!o.x tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse O Kveite Rødspette... Marefyndre Uer Steinbit Skate og rokke. 7 7 Håbrann... Pigghå Makrestørje.. Annen fisk I at I «/ «/ I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 494 h. Rogn 79 h. NordTrøndeag: Ukeutbyttet be 895 h, hvorav 79 h ti frysing, 48 h ti hermetikk og 78 h ti me og oje. BuhomsråsaStad: Det be tatt omtrent 800 h i Trøndeag, 900 h på Nordmøre, 00 h i Romsda og 600 h på Sunnmøre. Ukefangsten be 76 h feitsid og 76 h småsid, hvorav ti hermetikk 5 og 596 h, me og oje 49 og 6 h, agn 70 og 9 h. Enn videre be 66 h feitsid brukt ti fiet, 86 h ti sating og 64 h ti f6rfisk. Sør for Stad medes det om 8 h feitsid og 546 h småsid, sistnevnte ti hermetikk. Fjordsid: Det be tatt 44 tonn i Fjordfisks og 0 tonn i Skagerakfisks distrikt, og herav be om ag 5 tonn iset for eksport. Fisket i Nordsjøen: Det be fisket sid på Vikingbanken, Paxbanken og i sektor. Ukeutbyttet be på h, hvorav 400 h be frosset, 5 h satet, 977 h evert ti hermetikk og h ti me og F. G. nr. 50,. desember 968

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januar 0. november 968. Anvendt ti Ising Her Fiske Fiskesort Mengde Sa Hen me og og fryting ging me dyresing tikk for tonn j tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk j 85 4 Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre... Å Uer... Steinbit Skate og rc>~ke Håbrann.... Pigghå Mr.i.krestørje... Annen fisk Hummer = Krabbe I at Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at / «/ o Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7%. Lever 656 h. Rogn 444 h. Herav 464 h satet 980 fersk. Tran 89 h. 4 Herav 0 tonn satfisk~= 756 tonn råfisk. 5 Herav 009 tonn satfisk. ~: tonn råfisk. oje. Dette gjeder områdene sør for Stad. Nord for Stad be det evert 400 h nordsjøsid ti frysing, agn. For øvrig henvises det ti avsnittet om makre. En de snurpere har avsuttet driften. Brising: I distriktet BuhomsråsaStad be det tatt opp 67 h brising, at ti krydring. Sør for Stad utgjorde opptaket 600 skjepper, hvorav 00 skjepper be eksportert og 00 skjepper evert ti hermetikk. Øyepå: Landingene nord for Stad utgjorde 0 h, som gikk ti me. Sør for Stad be det andet 095 h, hvorav 5 h ti f6r og h ti me. F. G. nr. 50,. desember 968 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar 0. november 968. Fiskesort I at Torsk o o. Av dette ti Ising og. heng~ her opp. satm... frysmg g mg metikk mamg tonn tonn tonn tonn tonn tonn Sei ".o o Lyr o o Lange Brosme Hyse Uer Kveite Rødspette Skate o Pigghå Makrestørje 8 8 Å o 9 9 Havå.... Fyndre Hummer Krabbe o o Annenfisk I at «pr./67j «pr. / Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Lever 497 h, 9 h rogn. Herav 55 t. satfisk. ~: 95 t. råfisk. Sumrnary. The catches of demersa species were quite good in the week ending December 7th, but of peagic spe eies ess substantia. H owever, same hen ing and mackere fishing took pace in the North Sea. In Finnmark the demersa andings anwunted to 67 6 tons compared with 49 tons in the preceeding week. The snwer catch.was due to adverse weather in the beginning of the week. In Troms andings reached 64 tons, or amost the same amount as ast weeks. Reports from Vesteraaen te of good catches of saithe by net boats. In addition to andings from nearer waters, Møre and Romsda had two anivas fr0n dis tant waters. A smaer vesse came from East Greenand with 70 tons of sated fish and ane of the usua onginers from Newfoundand aso with 0 tons of sat fish. Sogn og Fjordane, Hordaand and Rogaand had in addition to other andings aso this week substantia dogfish andings, amounting to about 850 tons. The fat and sjna hen ing fisheries in Fjord and coasta waters are insignificant. The andings fr0n the North Sea, mainy from the Viking bank and the Pax bank amounted to about hectoitres of herring and hectoitres of mackere. 857

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre i uke 0/7/ og pr. 7/ 968. I uken I at ~rsk!_ ising Frysing Eksport Innen. Konsum Agn Brukt ti S t' Herme~ Dyre og / Me og a mg._ tikk fiskef6r j oje Feitsiijiskernes Sagsag, Harstadkontoret (Grense Jakobsev Buhomsråse) Feitsid.... Småsid.... Lodde.... Øyepå.... Tobis... ~.... I at... j Feitsi4fiskernes Sagsag, Trondheims kontoret. (BuhomsråsaStad) M Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå... Tobis... I at... oregs Sidesasag ( Sør for Stad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... '. Øyepå... Tobb... I at... I at: Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Vintersid... Isandssid... Fjordsid... Sid i at...,»» pr. 9/67 Lodde... ' Øyepå... Tobis... r>~ tp~.'9it'.:_ j Brising, skjepper..» pr. 9! 67 Makre, tonn 8.» pr. /67 H H _, ~ 44J 76' ~ : 46 88: J 9 954' , j = 90 09( dj) I , : , 84 6 H 0 5 _, ~ G o ~ H = H H H / J ~ = = H ~i ~ 5 409~ =! ! I ' ' ~! 547~ 7 747j '7 66i 8~ : = = = = = t95 = = = = 6 05 _j 90! ' , H H _ , ' = , ~ ! Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Ti ansjos. Pr. 0/. ' Herav 40 h røket. 6 Herav 86 tonn røket. 6 Ink. ettermeding. 858 F. G. nr. 50,. desember 968

7 Makrefisket.! Anvendese i tiden i at i at /0/ pr. 0/ pr. / tonn tonn tonn Fersk innenands Fersk eksport Frysing, rund Frysing, fietert Frysing, søyd., Sating Hermetikk Agn Dyre og fiskefor Røking... t. o... t o Mei og oje Diverse... I at Etter oppgaver fra Norges Makreag SJL. Levert ti sidemeindustrien. U forsvarig navigering. Sjøfartsdirektoratet har fått meding om at et fiskefartøy underveis i rom sjø og i vikepikt posisjon, styrte en sik kurs og hodt sik fart at det oppsto fare for sammenstøt med et hurtiggående passasjerskip. Det be hevdet at fiskefartøyet som hadde det annet fartøy på sin styrbord baug, hadde kontakt med en sidestim på sin asdic og av den grunn ønsket å gå så nær akterenden av det annet fartøy som muig for å redusete forstyrresen av fartøyets kjøvann. Fra det annet fartøys side er hevdet at koisjonen bare be unngått ved at dette i siste øyebikk ga styrbord ror. Under Skipsinspektørens etterforskning har føreren av fiskefartøyet anført ti sin unnskydning at han mente å ha seiasen under kontro, og at det under fiske er vanig bant Hskeefartøyer å hode sin kurs sev om de derved kommer enda nærmere hverandre enn i det foreiggende tifee. Sjøfartsdirektoratet anser for sin de en sik navigering for uansvarig og i strid med sjøveisregenes rege og 9, og vi peke på den middebare fare for sammenstøt som i særig grad vi være ti stede hvor fere eer mange fiskefartøyer opererer i samme farvann. Føreren av et fiskefartøy må i denne forbindese være oppmerksom på at vakthavende på et asteeer passasjerskip ikke kan forutsettes å vite hva som motiverer et fiskefartøys kurs eer fart, som dette tifee. Sjøfartsdirektoratet ska derfor innskjerpe at ethvert fartøy_ som ha~ vikepikt, ska utføre en man F. G. nr. 50,J. desember ~_968: øvre bestemt og i god tid, sik at fare for sammenstøt ikke kan oppstå. En vi gjøre oppmerksom på at overtredese av sjøveisregene kan bi gjenstand for påtae og eventuet straff. Mottatt i november. Register ti forhandinger i Stortinget. (96768). Interpeasjoner og spørsmå XXXVXXXVI. (Besvart av Fiskeriministeren). Budsjettinnst. S. nr. 0. (96869). Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om bevigninger på statsbudsjettet for 969. (St. prp. nr. ). nnst. S. nr.. (96869). Tiråding frå sjøfarts og fiskerinemnda om verksemda ti Statens Fiskeredskapsimport i 967. (St. med. nr. 6). Forhandinger i Stortinget nr ,. oktober. Spm., fra representanten K. J. Brommeand om «når en kan regne med at det utvag som be oppnevnt av fiskeridirektøren i august 965, for å utrede spm. om overgang fra måing ti veiing ved evereing av sid fra fisker ti kjøper, vi bi ferdig med sitt arbeid?» Forhandinger i Stortinget m , 0. oktober. Spm., fra representanten Asbjørn Hom om Fiskeridepartementets reaksjon på havforsker Finn Devods forsag om utbedring av mottakerforhod for feitsidfangster i ØstFinnmark m.m. Forhandinger i Stortinget nr ,. november. Spm. fra representanten Norvik om den britiske 0 prosent importaygift på frossenfisk m. v. Forhandinger i Stortinget nr , 5. november. Sak nr.. Spm. fra representanten Gabriesen om avsetnings og produksjonsgaranti for å unngå krise i torskefiskeriene m. v. Forhandinger i Stortinget nr , 5. oktober. Sak nr.. Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om statens overtakese av ca tonn tørrfisk. (Innst. S. nr., jfr. St. prp. nr. 8). 859

8 Det hoandske sidefiske. I uken som endte 6. november be det hoandske havner andet 5 69 tønner fiskepakket satet nordsjøsid, mot i tisvarende uke i fjor 7 50 tønner. Totautbyttet i sesongen utgjør nå tønner matjessid, 65 5 tønner fusid, tønner rundsatet vare og 6 tønner tomsid = tisammen 0 7 tønner, sammeniknet med tønner samtidig i fjor. Fiskerier i India. Det indiske fiskerirederi New India Fisheries Ltd. hadde et meget tifredsstiende driftsår i 966/67. Det kjente ordtak om at kun det usikre er sikkert i fiskerinæringen har for året 967/68 vist seg ve berettiget for dette seskaps vedkommende. Mot en bruttoinntekt på rupis,4 mi. i 966/67 beøp inntektene i 967/68 seg kun ti rupis 57 55, hviket resuterte i et direkte tap på rupis Den samete omsetning i årets øp utgjorde rupis 9,9 mi. (mot 0, mi.), hvorav rupis 8, mi. representerte eksport av reke ti USA og Japan. Rederiet disponerer nå 4 tråere, hvorav bant annet har hatt oppti måneder i tørrdokk etter grunnstøtning og tråer oppagt i 60 døgn i påvente av reservedeer. pet utifredsstiende driftsår mener rederiet skydes mindre fangst og et dårig internasjonat marked som føge av store rekefangster i Nordsjøen og den meksikanske guf med tisvarende faende priser. Sag av fisk på det okae marked tok seg derimot opp fra 40 tonn i 966/67 ti 44 tonn i 967/68. Seskapet gjorde gode fangster utenfor Bombay, som fortsatt er uten brukbar fiskehavn. Fangsten måtte derfor fraktes 440 nautiske mi fra fiskefetet ti Cochin, hviket viste seg ite ønnsomt med de store omkostninger dette medførte og den fisk som be ødeagt under reisen. Rederiets tråere har i dag japanske fagfiskere om bord mot 6 foregående år. En japansk tråerskipper og maskinist har en hyre på henhodsvis rupis O 000 og pr. måned og seskapet søker ikke minst av denne grunn, dog med en bevisst risiko, å redusere sitt engasjement av japanske fiskere som gjennomsnittig pr. mann beaster seskapet ru p is pr. år. Etter det dårige driftsår 967/68 synes imidertid inneværende år å skue vise bedre resutater. Ti nå har fangstene vært gode og gitt rimeig fortjeneste, og med mindre noe uforutsett skue inntreffe, ventes 968/69 å vise tifredsstiende resutater. Isands torskefiskerier. Iføge underretning fra Fiskifjeag Isands utgjorde totautbyttet av torskefiskeriene pr.. august tonn mot tonn i fjor. Fisken be anvendt sik: Iset for eksport 8 6 tonn (i fjor 8 7), ti frysing tonn (6 766), hengning tonn (55 5), sating 04 5 (6 6), hermetikk 4 tonn (7), ti fabrikker 445 tonn ( 90), annet tonn (5 00). Britisk vær og hjepeskip for tråerfåten ved NordIsand. Værmedinger og egetjeneste vi stå ti disposisjon for britiske tråere som fisker ved NordIsand, oppyser «Fishing News» (9. november). Myndighetene har chartret hekktråeren «Orsino» på 500 tonn ti formået. Fra. desember ska fartøyet oppta posisjon nordenfor Isand, og der opptre som et sags moderskip for fåten. «Orsino» ska forbi på fetet ti 0. apri neste år og ska dekke området fra Isafjord ti Langanes og tistøtende farvann. I det siste har fartøyet fått montert utvidet radiokommunikasjonsutstyr og et ite hospita. En meteoroog og ege ska være med. Det er meningen at tråerskipperne ska rapportere hver. time. «Orsino»s oppgave er av rådgivende art. Meteoroogen eer «V æroffiseren» vi to ganger pr. døgn foreta en «round up». Hvis tråere unnater å mede av eer antyder at de er i vansker bir det denne offisers oppgave å innede ettersøkingsog redningstitak. Satfisk og råfiskpriser på Færøyane. I «Fiskimannabadid» nr. 5 oppgis de, fra 5. oktober, gjedende andingspriser for satfisk på Færøyane. De etterføgende priser gjeder henhodsvis ste og nen kvaitet, og er oppgitt i danske kroner pr. kio: Torsk over " kr.,85/,67, torsk 9" kr.,5/,4, torsk 69" kr.,/,94, torsk 6" kr.,45/,6. Kvaitet nr. koster uansett størrese kr.,6. Disse priser var som nevnt gjedende fra 5. oktober, men kan ha vært gjenstand for senere endring. Råfisknemndens minstepriser gjedende for prima bøgget råfisk, søyd med hode, var fra. august føgende: Torsk over 7" kr. 0,8 pr. kio, mindre enn 7" kr. 0,56, brosme over 8" kr. 0,0, under 8" kr. 0,0, skate kr. 0,40, uer kr. 0,45, breifabb kr. 0,40, hyse over 7" kr. 0,8, under 7" kr. 0,64, ange kr. 0,55, snøresei kr. 0,45, garnsei kr. 0,, usøyd garnsei kr. 0,5, kveite 6 kio kr.,50, 6 60 kio kr., 7 5, over 60 kio kr.,00, hvitting kr. 0,64. Unngå ergreserreduser kostnadene Bruk tette, kontroerte SILDETØNNER.S'IMRAD. O. C. AXELSENS FABRIKKER Afs T eef. sentra 555 FLEKKEFJORD EKKOLODD, SONAR OG RADIOTELEFONER 860 F. G. nr. 50,. desember 968

9 KULTIVERING OG OPPDRETT AV REKER Innberetning fra fiskerirepresentant Harad Grønning og en uttaese av dr. Birger Rasmussen. I britisk presse er det fremkommet omtaer av et forsøk på kutivering og oppdrett av reke som en engeskmann, herr Keir C. Campbe, Whitey Bridge, arbeider med. Norges fiskerirepresentant i North Shieds, herr Harad Grønning, har hatt samtae om saken med herr Campbe, som for øvrig er bitt tidet Winstone Churchi Legat ti å foreta reiser i de forskjeige verdensdeer for å sette seg inn i den utviking som foregår på området. Fra sin samtae med herr Campbe har herr Grønning innberettet føgende: «Herr Campbe fortate meg straks at de meddeeser som var fremkommet i pressen om hans arbeide nok var sterkt overdrevne. Det hee var nok ennå mer eer mindre på forsøksstadiet, og en måtte regne med et ganske angsiktig arbeide før man kunne bringe det hee inn på en kommersie basis. I ae fa var dette vanskeig i dag med de gjedende markedspriser på reke i U.K. Det gjøres ti stadighet eksperimenter i et mindre damanegg som finnes i Waes (Convay), men de foregår dog i mindre skaa. Han oppyste dog at de reker som man nå finner mest egnet ti farming og som man nå har konsentrert sine forsøk om, er de kanadiske reker fra østkysten. De norske var for så vidt ike gode, sa han, men han hadde atså vagt de kanadiske ti sine forsøk. Han fortate at han også hadde vært i Norge i Fødevigen og hatt konferanse med herr Dannevig. Han gjorde rede for en he de av sine forsøk og konkuderte med at det nok var foringen av rekene som var det egentige og store probemet. Han var også inne på forsøk som han hadde gjort i forbindese med tropiske rekearter og som å nærmest opp ti våre reker. For deen med de tropiske var at de vokste betydeig hurtigere ved spesiee høye temperaturer i sjøvannet. Temperaturen i vannet spite også en stor roe, for det var bitt bevist at det kade sjøvannet på vintertiden hemmet veksten av reker. Han var også inne på spørsmået om harmonisert føde og sa at også dette var under overveiese, men krevet ytterigere studier. Ska jeg summere opp inntrykket fra den konferansen jeg hadde med herr Campbe, må det bi at det nok er ennå en ang vei å gå før man kan snakke F. G. nr. 50,. desember 968 om en produksjonsresept som gir et påiteig og tifredsstiende produkt. Jeg tenker da på en reke som i størrese og smak er ik de beste av våre reker på Sørandet. Og det er ve en enda engere vei å tibakeegge før man kan produsere sike reker på en kommersie basis.» Herr Grønnings innberetning er bitt foreagt dr. phios. Birger Rasmussen, som gir føgende orientering om probemet: «Oppdrett av reker i avstengte aguner og oversvømmede rismarker har enge vært praktisert i tropiske og subtropiske områder spesiet rundt Stiehavet. Det dreier seg her om tropiske rekearter, særig av Pæneusfamiien. Disserekearter evernormatpågrunt vann med temperaturer 00 C. Når rekene er fut utvokset har de en størrese på 4 cm eer mer, en størrese som de når i øpet av 9 måneder. Disse rekene gyter egg som snart kekkes i den varme sjøen, de små arvene skifter ska fere ganger, sår seg ned på bunnen og trekker deretter inn ti kysten ti brakkvann og ferskvann. Herfra søker de inn på rismarker og ti aguner hvor de innfødte kan stenge dem inne. Etter måneder, når reken er kar ti å vandre ut igjen ti det satere hav, bir de gjerne fanget i ruser. Også reguær oppdrett av reker i tanker og bassenger har vært forsøkt, særig i Japan. Også her gjeder det oppdrett av hurtigvoksende Pæneusarter. Rekeyngeen bir vanigvis innsamet angs kysten med finmaskete nøter og yngeen sippes deretter ut i bassenger, hvor de bir foret opp med musing og fisk, og hvor sjøvannet bir tisatt næringsstoffer. Reken når fu størrese i øpet av ca. 9 måneder. Forutsetningen for en sik kunstig rekeoppdrett er imidertid en høy pris på produktet. Mr. Campbe nevner f. eks. en gjennomsnittig pris av kr. 70 pr. kio, reker med topppris om vinteren på ca. kr. 00 pr. kio. Det eksperimenteres med rekeoppdrett også i andre and f. eks. i de sydige stater av Amerika. Dette arbeid må ennå sies å være på eksperimentstadiet. Når det gjeder spørsmået om en ignende rekeoppdrett i Norge på kommersie basis, må det kunne fastsåes at dette er en utopisk tanke. Vi har ingen hurtigvoksende reker i Norge. Den reken som fore 86

10 kommer i våre farvann er Pandaus boreais, en arktisk art som forekommer på dypt vann vanigvis meom 00 og 600 m i et optimum temperaturmijø på 68 C. Forsøk ved Akvariet i Bergen har vist at for å kunne hode reker i fangeskap kreves det avkjøt vann med jevn temperatur, det kreves en dunke beysning som noenunde tisvarer ysintensiteten på større havdybder. Det vi kreve ca. år for å oppdrette en reke ti voksen størrese. Dødeigheten er ganske stor i dette tidsrom. Arbeidsomkostninger og foringsutgifter vie være prohibitive. Undet enhver omstendighet vi oppdrett på kommersie basis by på sike vanskeigheter og være så kostbart at produktet i pris ikke på noen måte vie kunne konkurrere med de reker som fanges på naturig måte.» 86 F. G. nr. 50,.. desember 968

11 Meding fra Fiskeridirektoratet. Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk. LØNNSOMHETEN AV FISKEFARTØYER OVER 40 FOT I 966 Innedning. Med dette egges fram resutater fra ønnsomhetsundersøkesen for fiskefartøyer over 40 fot for driftsåret 966. Medingen er utarbeidet av førstesekretær Thor B. Mehus. Forrige meding be offentiggjort i artiker i «Fiskets Gang» nr. 45 og 46, 967. Artikene er også utgitt som særtrykk. Undersøkesen har vært foretatt årig i Fiskeridirektoratet fra og med 950. Undersøkesen bygger som tidigere på sesongregnskaper og årsregnskaper innhentet gjennom Statens Fiskarbank. For fartøyer over 40 fot som er beånt i Statens Fiskarbank, er eieren påagt å sende inn regnskapsoppgaver for fartøyets drift. Undersøkesen omfatter ikke stortråere, det vi si tråere over 00 BRT, og heer ikke hekktråere meom 90 og 00 BRT. De øvrige småtråerne er derimot representert i undersøkesen. For stortråerne og hekktråerne meom 90 og 00 BRT foretas det en særskit årig undersøkese. Resutatene av denne offentiggjøres hvert år i en egen meding i «Fiskets Gang». ÅRSRESULTATER Regnskapsmateriaet. Årsresutatene fra de seks siste undersøkesesår bygger på regnskaper fra bare såkate heårsdrevne fartøyer. En har betraktet et fartøy som heårsdrevet dersom det har detatt i fiske og/eer fraktfart en eer fere dager i hver av minst ni av årets måneder. Som det framgår av tabe har en for regnskapsåret 966 fått kompette regnskapsoppgaver fra i at 54 fartøyer med heårsdrift. Av disse var itt under havparten fra NordNorge (de tre nordigste fykene) og resten fra SørNorge. Fartøyene i undersøkesen utgjør ca. 4 prosent av ae registrerte fiskefartøyer over 40 fot. En vesentig de av fiskefåten er imidertid ikke i drift på heårsbasis. For 966 kjenner en ikke det nøyaktige forhod, men med utgangspunkt i undersøkeser foretatt av Budsjettnemnda for fiskenæringen regner en ansagsvis med at om ag /a av fartøyene over 40 fot har hatt en driftstid som svarer noenunde ti det krav som en i undersøkesen har stit for heårsdrift (0 uker eer mer). Gjennomsnittig regner en derfor med at undersøkesen omfatter ca. 0 prosent av ae fartøyer over 40 fot son detok i fiske på heårsbasis i 966. Tabe. ANTALL FARTØYER I UTVALG OG MASSE 966. REPRESENTASJONSPROSENTER. Gr. I Gr. I Gr. I Gr. IV Gr. V Gr. VI Fartøyenes engde i fot og 49,9 59,9 69,9 79,9 89,9 99,9 09,9 9,9 9,9 over J Utvag: SørNorge, ant. fartøyer NordNorge, ant. fartøyer , 67 Kysten i at, ant. fartøyer Masse: SørNorge, ant. fartøyer NordNorge, ant. fartøyer Kysten i at, ant. fartøyer i Utvat i pst. av masse: SørNorge, pst.... ' NordNorge, pst ! Ae Kysten at, pst F. G. nr. 50,. desember

12 Tabe. FARTØYENES PROSENTVISE ALDERSFORDELING I UTVALG OG MASSE 966. Fartøyenes opprinneige bygge år : 4049,9 fot 5059,9 fot Fartøyer i størresen 6079,9 fot Utvag Masse Utvag Masse Utvag Masse Utvag Uoppgitt ,9 fot 00 fot og over Masse Utvag Masse Før O 4 7 Sum..., For nordnorske fartøyer i størresesgruppe VI (0 fot og over) har en for få regnskaper ti at denne gruppen kunne bi representert i undersøkesen. Derimot er de nordnorske reativt sterkest representert i de øvrige størresesgruppene. Som det vi ha framgått, er det utvaget som en opererer med i undersøkesen ikke trukket tifedig bant ae norske heårsdrevne fiskefartøyer over 40 fot. For det første er undersøkesen begrenset ti fartøyer som for tiden har ån i Statens Fiskarbank. Disse er gjennomgående nyere enn fartøyene i hee fiskefåten under ett (massen). (Se tabe ). En må gå ut fra at den tekniske standard er høyere for nyere fartøyer enn for edre, noe som kan så ut i bedre driftsresutater for fartøyene i utvaget enn for heårsdrevne fartøyer totat. For det annet har en bant fartøyer med ån i Statens Fiskarbank vært henvist ti å ta med bare de som det er kommet inn kompette regnskapsoppgaver for. En regner imidertid ikke med at dette forhod gir seg utsag i form av vesentige skjevheter med hensyn ti driftsresutat, ønnsomhet etc. Fartøyenes virksomhet. I tabe er det gitt en de ta som viser den virksomhet fartøyene har drevet. I de enkete fartøygrupper er fartøyenes inntekt av det enkete fiske regnet i prosent av deres samete driftsinntekt. På samme måte er anta mannsukeverk utført på det enkete fiske oppgitt i prosent av de samete ukeverksta for året. Sammenhoder en inntektsandeen og ukeverksandeen for de uike fiskerier, kan en få et foreøpig inntrykk av hvike virksomheter som ga betingeser for gunstige eer ugunstige driftsresutater. Under hovedavsnittet «Sesongresutater» i denne meding er det gitt mer utførige ønnsomhetsresutater for en rekke uike fiskerier. Fartøyenes virksomhet er også beyst i tabe 4, som viser hvordan fangstverdien i de enkete far 864 tøygrupper fordeer seg på de uike hovedgrupper av fiskerier. Fartøyenes virksomhet er bant annet avhengig av '00 '000 ooo /.!?(){) /@ 000 (j(){) 400 Or;j/sinntekt /000 kr. nneksjordeng /964 Inntektsfordeing 96.5 nntektsjordeing M n M a m n s 4 7 rariø?js/ørre/se jot Fig.. Gjennomsnittig driftsinntekt for fartøyer i de enkete femfotsgrupper Taene i søyene angir anta fartøyer i gruppen. o o o /4(){) 00 /000 8(){) ooo '/(){) 00 / F. G. nr. 50,. desember 968

13 Tabe. FARTØYENES VIRKSOMHET I 966. Syssesetting og driftsinntekt på de uike fiskerier. SørNorge NordNorge Fiskerier ;..., C':! Gr. I Gr. I Gr. I Gr. IV Gr. V Gr. VI Gr. I Gr. I Gr. I Gr. IV Gr. V 4049,9 5059,9 6079,9 8099,9 009,9 p fot og 4049,9 5059,9 6079,9 8099,9 009,9 fot fot fot fot fot over fot fot fot fot fot ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ V._, V~ V._, V._, V~ V~ V~ V._, V._, V._, V._, ~ 5 ~ V ~ 5 ~ 5 ~ V ~ V ~ V ~ 5 ~ 5 ~ 5 ~ 5 ~... ~... ~... ~... ~... ~... ~... ~ ;..., :: Q t :: Q;..., :: Q t :: Q t :: Q t :: Q;..., :: Q t :: Q t~ Q ;...,~ Q ;...,~ Q V 00 Q..._ 00 Q V 00 Q...,_ 00 Q..._ 00 Q..._ 00 Q ~ 00 Q..._ 00 Q..._ 00 Q V 00 Q V 00 Q >Q... ""Q... >Q... ""Q... ""Q... ""Q... >""Q... ""Q... ""Q... :>.Q... >Q... Q ~ Q ~ Q ~ Q ~ Q ~ Q ~ Q ~ Q ~ Q ~ Q ~ Q ~... ;..., C':!... ;..., C':!... ;..., C':!... ;..., C':! ;! ;..., ~... ;..., ~... ;..., ~... ;..., C':!... ;..., C':! :";::: ;..., ~ :t:: ~~;...,~~;...,C':!~;...,~~;...,~~... ~~;..., C':!~;...,~~;...,~ ;..., ~ ;..., ~ ;..., ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ Ant. % % Ant. % % IAnt. % % Ant. % % Ant. % % Ant. % % Ant % % Ant. % % Ant. % % IAnt. % % Ant. % ~ Vintersidfiske Ringnotfiske i SkagerakfNordsjøen Feit og.sm~sidfiske ~ }_ ~ 4 4 ~ ~ = = = = _! = = }! _: Isandssidfiske Si_d~trå!ng ~ = = = = = = = = = _: = = ~ Bnsmgfiske L~ddefis~e : J Vmterf. Fmnmark Lofotfiske garn, ine, juksa Annet skreifiske j0i _ F~ke ~ ~ndre fjerne farvann (ikke sid) ~a~~a;;r~s~~~~. : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : ~ ~ ~ ~ = = ~ ~ _: ~ ~ ~ = = = = = = ~ ~ ~ ~ O O ~ [ ~ ~ ~ = ~ ~ _ Sum... JOOjOOJ JOOjOOJ OOJOOJ OOJOOj joojooj OOjOOf joojooj OOjOOj joojooj joojooj joojoo Omfatter ringnotfiske etter sid og makre. Inkusive tråing etter øyepå, tobis og andre sideiknende arter (ikke odde) som nyttes ti oppmaing :n 0 ::s :s VI p... ~ o. C () er, ()... "' C' 00 C:) o. U'

14 5 Tabe4. FANGSTVERDI FORDELT PÅ ULIKE HOVEDGRUPPER AV FISKERIER 966. PROSENTTALL. SørNorge Nord:..Norge Fartøygruppe I I I IV V VI I I I IV V Sidefiskeriene (ikke trå) Lofotfiske, vinter og vårfiske i Finnmark og annet skreifiske (ikke trå) Sei, størje og bankfiske Tråfiske (at tråfiske eksk. snurrevad) ~ Fiske på fjerne farvann (ikke sid)... 6 Andre fiskerier og fraktfart Sum Omfatter også oddefiske og ringnotfiske etter makre. Tabe 5. FARTØYENE PROSENTVIS FORDELT ETTER ANTALL FISKERIER SOM HAR VÆRT DREVET~ 966. SørNorge NordNorge FartØygruppe I I I IV V VI I I I IV V... prosent.... Bare ett fiskeri To fiskerier.'.. t Tre fiskerier Fire fiskerier c Mer enn fire fiskerier Sum fartøystørrese og hvor på kysten fartøyet hører hjemme. Dette går tydeig fram når en ser på den betydning sidefiskeriene, medregnet oddefiske og ringnotfiske etter makre, har for driften av fartøyene. Det viser seg som i tidigere år at sidefiskeriene var av vesentig større betydning for fartøyene over 80 fot enn for de under denne grense. Ringnotfiske etter sid og makre i Skagerak/ Nordsjøen og vintersidfiske var fremdees de betydeigste fiskerier for de sørnorske fartøyer over 80 fot. Også for nordnorske fartøyer over 80 fot var dette betydningsfue fiskerier, men feit og småsidfiske og oddefiske spite fortsatt ike stor og ti des atskiig større roe. Isandssidfisket hadde i 966 ingen økonomisk betydning for fartøyene i undersøkesen. Linefiske i fjerne farvann var fortsatt av større betydning for sørnorske fartøyer enn for nordnorske, mens det omvendte var tifee med kystbankfiske. For sørnorske fartøyer under 80 fot bidro tråfiske (reke, side og fisketråing) med en forhodsvis stor ande av den totae driftsinntekt. I størresesgruppen 4049 fot var såedes reketråing det viktigste fiske, mens fisketråing var viktigst i gruppen 5079 fot. Ae grp. For nordnorske fartøyer under 80 fot var som før bankfiske, seifiske og skreifiske de viktigste fiskener. I tabe 5 er fartøyene prosentvis fordet etter antaet av fiskerier de har drevet.. For sørnorske fartøyer kan en fra 965 ti 966 spore en overgang fra ett fiskeri ti to eer tre fiskerier. For nordnorske fartøyer kan det spores en tisvarende overgang fra ett og to fiskerier ti tre og fire fiskerier i driftsåret. Denne utviking kan for en vesentig de ha sammenheng med de hyppige fiskestoppene som be iverksatt i fisket i Skagerak/ Nordsjøen i 966. Det er fremdees en betydeig ande av de sørnorske fartøyene under 60 fot som bare driver ett fiskeri. Disse fartøyene driver i stor utstrekning tråfiske, for eksempe reketråing som kan drives hee året. For de større sørnorske fartøyene var det mer aminneig med sammensatt ddft, og da særig en kombinasjon av to (og tre) fiskerier. De nordnorske fartøyene detok jevnt over i fere fiskerier enn de sørnorske. Utenom fiske drev noen få fiskefartøyer itt frakt fart, noe som imidertid bidro ti den totae driftsinntekt med bare en ubetydeig ande (se tabe ). 866 F. G. nr. 50,. desember 968

15 Driftsinntekter. I tabe 8, punkt, er gjengitt driftsinntektene pr. år regnet i gjennomsnitt pr. fartøy i de uike grupper. Størresen driftsinntekter i at omfatter inntekter fra fiske (ekskusiv avgift ti sagsag) og i tiegg også de fraktinntekter som er opptjent i øpet av driftsåret. Inntekter som renteinntekter, vinning (eventuet tap) ved sag av produksjonsmider o.. er derimot ikke tatt med under driftsinntektene. Driftsinntektene inkuderer tiskottsmider (prissubsidier). Det har ikke foreigget så detajerte data for hvert fartøy at en har kunnet foreta ønnsomhetsberegninger ekskusiv pristiskottene. Driftsinntektene økte sterkt med stigende fartøystørrese både i Sør og NordNorge. I ae fartøygrupper hadde nordnorske fartøyer større fangstmengde og gjennomsnittsinntekt enn sørnorske. Særig var dette tifee for fartøyer under 80 fot. For ae fartøygrupper i SørNorge og for fartøyer over 60 fot i NordNorge utgjorde sid (også inkudert odde og makre) den største andeen av fangstmengden. I figur (sm. tabe 6) er det gitt en grafisk framstiing av gjennomsnittsinntekten for hver femfotsgruppe i Inntektsspredningen er framstit i figur (sm. 0 co co co SørNorge,qr./, 049/o OF=_j L_L_L~~c=~~~~~ 0 0 co 0 Or;jtsinntekt 000 kr. Fig.. Inntektsfordeing for fartøyer i uike størresesgrupper 966. Tabe 6. FARTØYENE FORDELT ETTER STØRRELSE. GJ.SNTL. DRIFTSINNTEKT PR. FARTØY Fartøystørrese, fot Ant. Dr.inntekt Ant. Dr.inntekt Ant. Dr.inntekt fartøyer pr. fartøy fartøyer pr. fartøy fartøyer pr. fartøy 000 kr. 000 kr. 000 kr ' t '.... t O ' t. t ''' O ' O 857 O ' t og over... ' F. G. nr. 50,. desember

16 Tabe 7. FARTØYENE PROSENTVIS FORDELT ETTER STØRRELSE OG DRIFTSINNTEKT 966. Driftsinntekt 000 kr. Sørnorske fartøyer Nordnorske fartøyer Gr. I Gr. I Gr. I Gr. IV Gr. V Gr. VI Gr. I i Gr. I Gr. I Gr. IV Gr. V ' ! og over tabe 7). Langs den vannrette akse er avsatt driftsinntekt pr. fartøy i tusen kroner. Den oddrette aksen viser hvor stor de av fartøyene som hadde inntekter innenfor de inntektstrinn som er angitt på den vannrette aksen. Av figuren framgår det at det er en betydeig inntektsspredning innenfor ae fartøygrupper. Særig stor spredning hadde sørnorske fartøyer fra 80 ti 9 fot, og nordnorske fartøyer fra 60 ti 79 fot. Mengdeutbyttet av at norsk sjøfiske i 966 be høyere enn noen gang tidigere, og totakvantumet var vd,6 mi. tonn, en økning på ca. 8 prosent fra året før. Dette ga en førstehåndsverdi på 7 mi. kroner, 9 mi. kroner mer enn i 965. Mengde og verdi utbyttet økte innen ae tre hovedgrupper: sid og brising, torsk med biprodukter og «annet». Trass i denne økning viste den gjennomsnittige driftsinntekt for sørnorske fartøyer i gruppen fot en nedgang på 7 prosent fra 965 ti 966. Nordnorske fartøyer i gruppen 8099 fot hadde en ubetydeig nedgang. Ae de andre gruppene viste økt gjennomsnittig driftsinntekt. Sørnorske fartøyer i gruppen 6079 fot hadde den største reative øk 868 ning i gjennomsnittig driftsinntekt, mens nordnorske fartøyer i gruppen 009 fot hadde den største absoutte økning. Mannskapets prosentande av driftsinntektene varierte meom 8 og 5, med et gjennomsnitt på ca. 45. I tiegg ti de rene ottinntekter er det da også regnet med faste hyrer og ekstraotter. Mannskapsparten er devis beregnet, idet særskit redskapsinntekt er beregnet og trukket fra i de tifee mannskapet eide redskapen og derfor fikk part sammen med denne. Det var på fartøyer under 80 fot at redskapen i vesentig utstrekning var eid av mannskapet. Den redskapsande som framkom for disse fartøyene varierte fra 7 ti prosent, med ca. 9 prosent av driftsinntektene som gjennomsnitt. På fartøyer over 80 fot eide rederiet nesten uteukkende redskapen, og rederiet fikk en fees redskaps og fartøypart. I tabe 8 er derfor redskapspart og fartøypart gjengitt i en sum for disse fartøyers vedkommenede (gruppe IVVI). Den deen av driftsinntektene som går henhodsvis ti mannskap, redskap og fartøy vi naturig nok variere noe fra gruppe ti gruppe. Det er mange faktorer som påvirker og bestemmer de gjennomsnittige F. G.[nr. 50,. desember 968

17 :n 0 ::: :s " 0.. () ut () er () s... '4: ~ (X) = o o() Fangstmengde i at.... Herav: Fisk.... Sid.... Tabe 8. DRIFTSRESULTATER 966. Gr. I 40 49,9 fot 0 9 Gr. I 50 59,9 fot GJENNOMSNITT PR. FARTØY. SørNorge Gr. I Gr. IV ,9 99,9 fot fot Gr. V 00 9,9 fot Gr. VI 0 fot og over tonn Gr. I 40 49,9 fot NordNorge Gr. I Gr. I ,9 79,9 fot fot... kroner..... Driftsinntekter i at a. Mannskap b. Redskaper \ \ c. Fartøy f. Fartøyets sesongkostnader i at Drivstoffer Agn Is, sat, embaasje O 00 Leid arbeidshjep Teefon, havneavg. etc Mekergebyr, sagsutgifter... O O O O 00 O O O O O O Diverse assuranser Annet og uspesifisert Fartøyets årskostnader i at Assuranse Vedikehod Avskrivning, bokførte Sosiae utgifter O O O O Annet, uspesifisert Fartøyets driftsoverskott (c;;)... ; Netto redskapsinntekt som tifat rederiet Rederiets driftsoverskott (4+5)... ; Fiskerott pr. år Fiskerott pr. uke Fartøyets driftstid i at, dager Fartøyets størrese, fot Maskinstyrke, HK Gj.sn. anta mann ,5 5, 7,6 0,,8,9 5, 7,4 0,,, Fartøyets ader fra opprinneige byggeår I Fartøyets ader fra siste ombyggingsår i Anta fartøyer som er med i undersøkesen Gr. IV 80 99,9 fot Gr. V 00 9,9 fot

18 Tabe 9. MENGDE OG VERDIUTBYTTE A V ALT NORSK SJØFISKE År Sid og brising Torsk med biprodukter Annet I at 000 tonn J Mi. kr. 000 tonn Mi. kr. 000 tonn Mi. kr. 000 tonn Mi. kr fordeingsprosentene, såsom uikheter i mannskapsstyrke, redskapssammensetning og fartøystørrese m.m. Kostnader. I undersøkesen (tabe 8) er fartøyets kostnader gruppert i to hovedgrupper, sesong og årskostnader. Den første gruppen består av sike kostnader som stort sett kan henføres ti den enkete sesong eer det enkete fiske. Den andre gruppen omfatter de øvrige kostnadene som påøper i driftsåret, som assuranse, vedikehod og avskrivninger på fartøyet, sosiae utgifter og diverse uspesifisert. Sosiae utgifter er ført opp under årskostnader fordi de av fartøyeierne ikke er spesifisert på de enkete fiskerier, men ført opp i en samet sum for året. Kostnadene for subsidierte driftsmider (fiskeredskaper og agn) er ført opp netto, dvs. med de beøp som fiskerne har betat. V ed den statistiske bearbeiding av regnskapene er de utgifter som har vært dekket som feesutgifter i de enkete oppgjør bitt behandet sik som beskrevet i de tidigere årsundersøkeser. Når det gjeder framgangsmåten viser en ti medingen fra 96 og tidigere år i denne serien. Rederiets utgifter ti faste hyrer og ekstraotter er ikke tatt med i sesong og årskostnadene da disse aerede i punkt c er trukket ut fra fartøyinntekten og i stedet inntektsført under mannskapets inntekter (punkt a). Renter av kapitainnsatsen inngår ikke bant kostnadene i tabe 8. Heer ikke redskapskostnadene er kommet med i tabeen fordi en manger fugode regnskapsta for hee redskapsinnsatsen ti beysning av disse kostnadene. På samme måte som en fant for driftsinntektene økte driftskostnadene med stigende fartøystørrese. 870 De nordnorske fartøyene hadde i ae grupper større driftskostnader så ve sesong som årskostnader enn de tisvarende sørnorske. Driftskostnadenes prosentvise ande av driftsinntektene var svært ens for nord og sørnorske fartøyer. For fartøyer under 50 fot var ikeve prosentandeen noe avere for de nordnorske fartøyene enn de tisvarende sørnorske. Bant sesongkostnadene å særig agnutgiftene og utgifter ti eid arbeidshjep høyere for nordnorske fartøyer enn for sørnorske. Dette henger sammen med at de nordnorske fartøyene i stor utstrekning driver inefiske. Av årskostnadene er vedikehod, avskrivning og assuranse av fartøyet de viktigste postene, men for de større fartøyene er også de sosiae utgifter betydeige. En må være oppmerksom på at vedikehodstaene for 966 for de tre største gruppene (IV, V og VI) ikke er direkte sammeniknbare med de tisvarende ta for 965. For ringnotsnurpernes vedkommende be det i 965 foretatt en reduksjon av en de av de oppgitte ta da en anså disse for å være atfor høyt oppgitt. Senere erfaring har imidertid vist at ringnotsnurperne i virkeigheten har betydeig høyere vedikehodsutgifter enn konvensjonee snurpefartøyer av tisvarende størrese, bant annet på grunn av den intensive drift. I 966 har en derfor brukt de vedikehodsta som fiskerne sev oppga i sine årsregnskaper, uten reduksjon. For ett og annet fartøy kan dette innebære at en er kommet ti å ta med under vedikehod beøp som har vært brukt ti forbedring av fartøyet og som derfor burde vært aktivert som en forøkese av fartøyets verdi og bitt gjort ti gjenstand for årige avskrivninger. De avskrivningsbeøp det er regnet med i undersøkesen er framkommet som et gjennomsnitt av de avskrivningsbeøp som er oppgitt av fiskerne. For F. G. nr. 50,. desember 968

19 965 be det også foretatt en reduksjon av de mest ekstreme avskrivningsbeøp for ringnotsnurperne i gruppene IV, V og VI. I betraktning av at de nyeste ringnotsnurperne koster oppti 4 mi. kroner og av at avskrivningsbeøpet, med rett ti åpnings eer tieggsavskrivning, kan bi ganske betydeig, har en ikke foretatt tisvarende reduksjon for 966. Ikke ae fartøyeiere førte avskrivninger i sine regnskapsoppgaver, og en bygger såedes på den forutsetning at de fartøyer en ikke har avskrivningsta for har hatt avskrivninger svarende ti gjennomsnittet. Posten assuranse under årskostnadene omfatter assuranse av fartøyet. Andre assuranseformer, som assuranse av fangst og mannskapseffekter, ansvarsforsikring m. v. er tatt med under sesongkostnadene. Assuranse av redskaper, herunder notbåter og ettbåter, er det naturig å regne med bant redskapskostnadene. Sammeniknet med 965 gikk fartøykostnadene opp i ae grupper. Den største reative økning fant sted i gruppene IV, V og VI i SørNorge og gruppe V i NordNorge. Disse gruppene består i 966 nesten uteukkende av ringnotsnurpere, og økningen forkares i det vesentigste med endringene i utregningen av vedikehods og avskrivningskostnadene. En må også ta i betraktning at undersøkesen i ikke iten grad omfatter forskjeige fartøyer fra år ti år, og det kan også ha virket inn på taene. Endringer i prisene på driftsmider er såedes ikke eneste årsak ti endringene i fartøykostnadene i undersøkesen. Driftsoverskott. I tabe 8 foreokmmer det tre overskottsbegrep. Det første er fartøyets driftsoverskott (punkt 4) som er ik det beøp som bir igjen av fartøyparten ( c) etter at så ve sesongkostnader () som årskostnader () er trukket fra. Betate gjedsrenter er som før nevnt ikke med i kostnadene. Størresene vi framkomme i de rederiers regnskaper som kan dees opp i et fartøyregnskap og et redskapsregnskap. En sik oppdeing forutsetter enten at redskapen har fått egen part eer at det der dette ikke var tifee har vært muig å beregne en særskit part ti redskapen. Det andre overskottsbegrepet er netto redskapsinn Tabe O. FARTØYENE PROSENTVIS FORDELT ETTER STØRRELSEN AV FARTØYETS NETTOINNTEKT. GJENNOMSNITTLIGE AVSKRIVNINGER PÅ FARTØY, GJELDSRENTER OG NETTO REDSKAPSINNTEKT I DE ULIKE GRUPPER SørNorge NordNorge Gr. I Gr. I Gr. I Gr. IV Gr. V Gr. VI Gr. I Gr. I Gr. I Gr. IV Gr. V Nettoinntekt :... prosent Under ; ;9.999 o og over Gjennomsnitt pr. fartøy: kr. t. Avskrivning... 0,5,8,4 87,0 08,8 09,7, 7,6,6 9,9,. Gjedsrenter...,6,6 4,8 6,4 9,9,7,9, 6,6,,. Netto redskapsinnt.. 0,8 5, 0,8,9 95,6 0,4 5,9 8,8! 6,,9 6,6 4 ' ~~:o;i~;i)~... 7,;,; 7,47 80,5;, 740,0 7 7,;,9;,9; 0, 7 4,6 Før avskrivninger og gjedsrenter er trukket fra og ekskusive nettoinntekt av redskap. F: G. nr.' 50,. Cesembe r

20 tekt smn tifat rederiet (5), som er definert som redskapspart minus redskapskostnader på den deen av redskapen som rederiet eier og som inngår i rederiets regnskap. Taene under punkt 5 refererer seg dermed bare ti en de av den samete redskapsinnsats. Denne redskapsandeen er for øvrig større på de store fartøyene enn på de små. Det tredje overskottsbegrepet er rederiets driftsoverskott (6) som er det beøp som bir igjen av rederiets ande av driftsinntektene når så ve fartøyets kostnader som rederiets redskapskostnader er trukket fra. Dette overskottsbegrepet forutsetter ikke utskiing av særskite parter ti redskap og fartøy, og kan dermed også regnes ut for de største fartøyene (gruppe IV, V og VI). Rederiets driftsoverskott er den avkastning som rederiet oppnår på kapitainnsatsen. Overskottets størrese er i første rekke bestemt av driftsinntektenes og driftskostnadenes størrese, men også de eksisterende fordeingsreger og tariffer som fastsetter vederaget ti henhodsvis arbeid og kapita bir bestemmende for rederiets driftsoverskott. Av rederiets drifts overskott i tabe 8 (punkt 6) vi en se at sørnorske fartøyer i gruppe I hadde et mindre driftsunderskott i 966, mens de andre gruppene hadde driftsoverskott. Sørnorske fartøyer i gruppe IV og V og nordnorske fartøyer i gruppe I og IV hadde mindre driftsoverskott i 966 enn i 965. De andre gruppene hadde større driftsoverskott i 966 enn i 965. Som tidigere nevnt kan den endrede utregningsmåten for vedikehods og avskrivningskostnadene for 966 tiskrives en vesentig de av økningen kostnadstaene og dermed også av nedgangen driftsoverskottet i de største gruppene. Fiskestopp årets to siste måneder for ringnotsnurperne i Skagerak/Nordsjøen gjorde også sitt ti at driftsresutatet be svakere i 966. I ae grupper, unntatt gruppe IV, hadde nordnorske fartøyer høyere driftsoverskott enn de tisvarende sørnorske. I tabe O er fartøyene prosentvis fordet etter størresen av fartøyenes nettoinntekter i 966 før avskrivninger og gjedsrenter er trukket fra, og eksdusive kapitainntekten av redskaper. Årsaken ti at det i tabeen ikke er regnet fradrag for avskrivninger er at ikke ae fartøyeiere har ført opp avskrivninger i sine regnskapsoppgaver. Det ar seg vanskeig gjøre under den statistiske behanding av regnskapsoppgavene å stipuere sike avskrivningsbeøp for det enkete fartøy. En har heer ikke tatt med redskapsinntekt,_ idet det ikke foreigger så sikre ta for redskapskostnadene i regnskapsoppgavene at en har funnet det forsvarig å beregne netto redskapsinntekt for hvert enket fartøy. Eers i undersøkesen er redskapskostnadene der sike forekommer beregnet summarisk for hver enket fartøygruppe. Av tabeen framgår det at driftsresutatene varierte sterkt fartøyene imeom. Sev om resutatene i 966 jevnt over var bedre enn i 965 var det fremdees noen fartøyer særig bant dem under 80 fot som hadde driftsunderskott før avskrivninger og renter var dekket. For å iustrere størresesordenen av de poster som ikke er trukket fra (avskrivninger på fartøy og gjedsrenter) eer agt ti (netto redskapsinntekt) ved utregningen av nettoinntektene i tabe O har en nederst i tabeen gjengitt den gjennomsnittige størrese av disse poster i hver fartøygruppe. Forts. n. nr. 87 F. G. nr. 50,. desember 968