Fiskeri oversikt for uken som endte 2. oktober 1954

Transkript

1 Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide ~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40, årg. Bergen, Torsdag 7. oktober 54 Nr. 40 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand <r. 0.00, eers kr pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor..fiskets Gang"s teefoner 6 3, Postgiro nr Teegramadresse:.Fiskenytt". Fiskeri oversikt for uken som endte. oktober 54 Det var ende ruskevær angs kysten også i uken son endte. oktober. Det gjorde seg mest gjedende i vestige kyststrøk. Fet- og småsidfisket er fortsatt meget smått og ikedan brisingfisket. I Finnmark hodt fisket seg forhodsvis bra oppe, tnen be itt mindre enn uken før. I Troms var det også ende tibakefa. Vesteråen har heer ite fiske for tiden. Det er fortsatt god tigang på rusetorsk. Bankfisket for Møre og Romsda var ende uværshindret. Måøy og onegn hadde bra tigang på pigghå. Makrefisket fortsetter med tides bra fangster ved Egersund og Langesund, Størjefisket har vært inne i et ite oppsving med fangster i Hordaand og Osofjord. Hum~erfisket utviker seg normat, men det er på grunn av været ite reker nå. Fet- og snåsidjisket: Fisket i Nord-Norge viser ytterigere tibakegang. Det sies å være ti des svart hav og skydes på for midt vær. Ukefangsten be på tis. 540 h mot 445 h uken før. Av fangsten be 0 h tatt i Troms, derav på Kvasund 4 O, Kafjord 500, i HegØy 400 og på Kvefjord 680 h. I Nordand be det tatt 500 h, hvorav på Eidsfjord 300 og på Ofoten 00 h. Unntatt fangsten i Ofoten, som bestod i kri, utgjorde hee ukeutbyttet størresene 3- og 0-34 i banding. I distriktet Buhohnsråsa-Stad var det itt bedring i mussafisket, smn foregikk i Bjugn. Ukefangsten be 370 h mussa ti hermetikk samt 4 h fetsid ti samme anvendese og dessuten h fetsic ti agn. Sør for Stad foregikk det ikke noe nevneverdig fiske. Hrisingf is het: Ukefangsten be 45 skjepper ansjonsvare tatt ved Åsgårdsstrand i Ytre Osofjord. Brisingtråerne, smn stasjonerer ved Skagen, har fremdees ikke kunnet sende hjen en eneste skjeppe ansjosvare. Deres fangster har bestått i banding av småbrising, sid og fisk, son er bitt evert ti sidojefabrikken i Randesund. Vanigvis har fisket ved Skagen begynt omkring.-0. september, og på denne tiden har det oftest vært nødvendig med fangstrasjonering. Etter hva det oppyses ska også brisingfisket angs s\-enskekysten være snått. Det betaes mn ag notske kroner for skjeppen i Sverige nå. SZ:Zdefishet ved Isand: Det er nå annect hjemkommet fra sidefetene ved Isand, Jan \!Iayen etc. tis. 70 fartøyer (turer) 477

2 Nr. 40, 7. oktober 54. ned sanet utbytte på 3 8 hetønner og 78 havtønner. I sutten av september be det utka Tert et fåta båter ti ny tur. Fis{ef i Finnmarh: Det oppyses at inefisket nå heer er noe smått. Seifisket var forhodsvis bra, men var noe værhindret et par dager. Hovedtyngden av dette fiske foregikk på strekningen Nordkyn-Kjøefjord. Fykets ukefangst oppgis ti 86,4 mot 00 uken før. Av fangsten nevnes 37 torsk, 433 hyse, 00 sei, 3 brosme, 3,4 kveite,,4 fyndre, 5,5 steinbit, 76, uer og 0, båkveite. Ti ising gikk 53 torsk, hyse, 6 sei og a fisk for øvrig unntatt brosmen. Det be satet 43 torsk; 8 hyse og,6 sei, hengt 7 torsk, 4 hyse, 564. sei og 3 brosne, fietert 76 torsk, 4 hyse, 6 sei og frosset 7 torsk, 4 hyse, sei. TToms: Kystkommunene hadde ukefangst på 7 not 447 uken før. Av fisken nevnes 3,5 torsk, 86,5 sei,,8 hyse, 4,3 kveite,,4 båkveite, 3,5 uer satnt itt fyndre etc. Vesteråen: Andenes tneder om ite fiske. 3-4 inebåter fisket etter ange og har hatt fangster på kg pr. utror, nen i uken var det også noen andiggedager. Noen få båter fisker ned seigarn, men utbyttet har på grunn av strautn og dårig vær vært ite. Det rustes imidertid nå for dette fiske. Fra Bø i Vesteråen medes det om to seifangster på tis. 500 kg i siste uke. Utsiktene er uvisse. Lcuendefisk: Rusefisket etter torsk i Levendefiskagets distrikt gir bra utbytte i år. I uken be det tiført Trondheitn 35 ev. torsk, Bergen 45, mens Oso mottar 6-7 den 6. oktober. Utenom torsk be Bergen tiført stnåsei fra Levendefiskagets distrikt, 8 fra Sogn og Fjordane og 6 fra Hordaand. Bartk- og kystfisket: 'J\![Øre og Romsda meder mn dårig vær og heer ite fiske. Ukefangsten, hvorav nær havparten bestod i krabbe, utgjorde 4, hvorav nevnes 0 torsk, sei, 5 ange, brosme, I hyse, 60 zveite,,5 hå. Sogn og; Fjordane: \åøy og omegn hadde ukefangst på 85 fisk - at pigghå - sant itt skadyr. ordaand: Ukefangsten utgjorde 5,5, hvorav tidigere mntate 6 ev. småsei, dessuten 6 søyd sei og yr, ange og brosme, 0,5 hyse og hå.? op;aan r: I uken be det iandbrakt 50 fisk. Shagerakhysten: Det regnes ned ukefangst på 0-5 fjordfisk og 5O fjordsid. Osofjorden: Her be det tatt 4500 kg fisk, 5400 kg å og kg sid. Fjerne farvann: Fra Isand hjemkom i uken ti Åesund inebåt nec 36 satet torsk. Fra Vest-G-rønand, hvor fisket har vært temmeig tregt i den senere tid, ventes det nå hjetn en de inebåter. J\akref is het: Det foregikk i uken en de fiske ved Egersund og Langesund både av stor og mindre tnakre. Ukefangsten be på 5, hvorav ca. 30 be evert ti hernetikkfabrikker, resten ti innenancsbruk. Stør)efishet: Det foregikk ti des godt størjefiske i Osofjorden, hvor fisken er mer stnåfaen og gjennmnsnittig 50 kg. I Fjordfisks distrikt be det iandbrakt 00 og i Skagerakfisks 46 (Stavern og Nevunghavn). I Hordaand be ukefangsten, nen utsiktene anses nå som bedre. Håbrann: Det be iandbrakt 300 kg fordet på en rekke snåfangster. En de kuttere er ute på fetene. Fortsettes side

3 Nr. 40, i. oktober S4. Fetsid~ og småsidfisket -/ O 54. Finnmark-Buhområsa ) Buhområsa-Stad Stad-Rogaand ) Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk ek~port Satet Hermetikk Fa brikksid Agn Fersk innenands I at ) Lodde ti fabrikk h, ti agn 3 50 h. ) Pr. 8 / 8 dessuten h tråsid. Prøver med fiskeme. Ut -andet. Av Fisheries Counci of Canada Buetin for 3. september fremgår det, at det har vært gjennomført prøver med fiskemesinnbanding i brød i Chie under FAO's auspisier. «Det er gjort fremskritt med bespisning av barn med brød tibandet fiskeme med høyt proteininnhod," medes det. Brød tiberedt med fiskeme «be godtatt av ae som tok de» under en femti-dages prøve bant 40 skoebarn fra Santiago i Chie. Hvert barn fikk i sin dagige skoe-unsj et stykke brød tiberedt av deer hveteme og en de sydafrikansk fiskeme. Barna, som ikke var oppmerksomme på prøven, spiste at brødet, sies det i rapporten, «og hadde overhode jkke noe å bemerke, som kunne tyde på at de misikte det.» Fiskeme be også prøvet i et anta retter, son supper, stuinger, grønnsaker og bakte produkter, som be servert ti et fåta mennesker i Santiago. «SkjØnt noen av detakerne fant en abnorm odør eer smak i noen av rettene«, skrives de i rapporten, «godtok de en de andre, inkusive kjøttpai, bønner, cocktai-kjeks og kaffekake.» I betraktning av de tifredsstiende resutater som be oppnådd i Chie, foresår FAO å innede iknende «godtakings-prøver>> i andre and. Andre nyig foretatte FAO-forsøk omfatter også ett med bruk av spesiafremstiet fiskeme og andre substanser med høyt eggehviteinnhod, som substituter for ku-mek i and med svakt utviket meieribruk. Posk sidefiske. Føgende notis stod for kort tid siden i en posk avis fra sjødistriktene: «Sidefisket i Nordsjøen er i fu sving. Fiskerne fra «Damor>> havfiskefåte forteer om gode fiskeresutater. I de første dager av september var den gjennomsnittige dagige fangst 0 for hver tråer. Enkdte sklp fanget endog me/r. Såedes fisket tråerne «Rega>> den. september mer enn 500 tønner ( "barres>>) og «Jowisz» tok 400 den 6. september. Rikeig fiske stier store fordringer ti hurtig arbeid av fiskefåten, rask transport ti mottagerstasjonene på and. For å bistå med dette seiet et annet «moderskip» «Morska Woa» ti Nordsjøen med forsyninger ti den fåte som fisker der og for å ta imot fangster. Sammen med «Morska Woa» «kom "Frederyk Chopin>>. Poske skip fra handesfåten hjeper også med å bringe tønner og utstyr ti fiskefåten. Såedes brakte MjS «Gdansk» 500 tomme tønner ti «Chopin». En av de vanskeigheter skipene fra «Damor» NordsjØfåten har er det utistrekkeige anta av tomme tønner. Det skydes i ikke iten utstrekning forsinkese i å bringe tibake ti «Damor» tomme tønner fra fiskebedriftene i and.» Satingen av Faxa-sid. Ti. september d. å. ska det være satet i at tønner av den såkate Faxa-sid (Sudurandssid) - i uken ti nevnte dato be det satet ikke mindre enn 40 tønner, et større ukekvantum enn noen gang. Det oppgis i pressen, at det av det nevnte totakvantum på tønner ska v<cre 46 tønner storsid, 4368 tønner middessid og 7078 tønner mindre sid. Rundsatet sid ska utgjøre 747 tønner. Pakistans fiskerier. Den pakistanske pressetjeneste har nettopp offentiggjort en større artikke angående fiske og fiskeindustri i andet. Ikke mindre enn pakistanere oppyses å være fiskere, og det regnes med at ve mennesker er mer eer mindre direkte avhengig av denne virksomhet. Noen påiteig fiskeristatistikk finnes ikke, men den samede årige verdi av fisket i )akistan ansås ti Rs. 00 miioner (ca. 8 mi. kr.). Kvantitativt utgjør årsproduksjonen ca , hvorav ca er ferskvannsfisk. I Vest-Pakistan varer sjøfiskesesongen omkring av årets måneder, mens den i øst kun varer 5. Øst-Pakistan er derimot ansvarig for den vesentige deen av ferskvannsfisken. - Kreps og reker utgjør en viktig %!:r~kk: S~sa~v~ A~r~t~m:. ~.":. ~ Monterte nøter garn, tråer og vad, Notin - Garnstrenger - Tauverk - Wre - B"rtes offer. Re pa aejnn av nøter og garn. Eektrisk t>arkeri og n >then e Hovedkontor: Teefon I 4. BRYGGEN 5, BERGEN. Teegr.adr.: «FIS~EREIDSKAP». 47

4 Nr. 40,. oktober 54. Fisk brakt i and i M ø r e og R o ms d a fyke t!den L januar - 5. september 54. smg A og.fry- ting Fiskesort Mengde Ising Sa..].. Her-~ Hen- Fiske- me-. tikk gmg me Torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Uer Skate og rokke Annen fisk Håbrann Pigghå Makrestørje Hummer Reker Krabbe Herav ti: I at Åesund Kristiansund N Smøa Bud-Hustad Ona-Bjørnsund Bremsnes "" Haram Søre Sunnmøre Grip Kornstad Leverkvantum 40 h. de av fisket, - årsproduksjonen ansås ti 4 000, hvorav det: vesentige eksporteres. Den sentrae fiskeriadministrasjon i Karachi har nyig utført en omfattende anayse og økonomisk kartegging av fiskerinæringen i Pakistan med henbikk på modernisering og nasjonaisering. Resutatet av denne anayse foreigger ennå ikke, men det er på det rene at det vi bi utarbeidet en pan for motorisering av fiskefåten som hitti har bestått av små seibåter. Videre vi det i Karachi b-i bygget en stor moderne fiskehavn med kjøeanegg - konserveringsfabrikk m. v. På engre sikt tenker en å utbygge et nett av kjøeager for fisk over hee andet. En kan kanskje vente at det i nær fremtid vi bi spørsmå om import av båtmotorer og utstyr ti kjøeanegg i Pakistan. Svensk fiskerioversikt. I «Svenska Våstkustfiskaren» for 5. september skrives det i fiskerioversikten, at sidefisket som vanig for årstiden er det dominerehde i svensk vestkystfiske. I de siste ukene har fisket på Fadengrund stabiisert seg og mange båter har kommet inn med fangst på '00 kasser etter en enket dags fiske. Siden har i aminneighet vært stor og av fin kvaitet. Fisket drives imidertid nå enger sør enn før. De fangster av makre som tidigere har forekommet sammen med siden, synes nå å ha utebitt og det har bare vært iandført små partier av makre. 'isket på Hasebanken har i hvert fa med hensyn ti stor sid gitt magert utbytte. Derimot har en god de båter vært beskjeftiget med fangst av mindre sid, som hovedsakeig har v~nt evert som industrifisk i danske havner. Garnfisket etter sid i Kattegat gjorde en begynnese 5. september, da fem b~tter fra Trasi.ivsi.ige tok det opp. Aerede første natten vekset fangstene meom 800 og 3000 kio pr. båt. Fisket be drevet på Koppargrunc. En de isandsfiskere har nå vendt hjem ti Sverige. Resutatene har vært høyst varierende. Som. hehetsinntrykk kan man nok si at dette fiske har gitt middes utbytte. I de par siste ukene har hysefisket i Nordsjøen, især på Våsthank, vært bra rbnnsomt. I midten av september be eet ogsft att ganske gode fangster av torsk og koje nord av Hansthom pft ca. 50 favners dyp. Derimot er rødspettefisket i høst betydeig under middes, ja nesten misykket. Også fisket etter annen fatfisk har vært magert i høst. Krabbefisket er fortsatt mindre enn vanig. Da fiskerne er gått inn for å føre.bare prima krabbe ut i omsetningen har ettersph"seen v~rr meget god. Hummerfisket begynte i Haand og Sunnervikens fogderi av Bohusen den 5. september. Sam tidig be eet meget sfut vær, som devis hindret fisket og ikedan forvodte redskapstap. Pft sine steder i distriktets nordige de be de første fangstene cog forhodsvis gode, medes det. Også rekefisket i nordre og midtre Bohusen har vært en de værhindret med ujevne fangster, når båtene sapp ti. Grunnag for angefiske ved Isand. Dr. Arvid R. Moander er forfatter ti etterføgende artikke fra «Svensk Fiskhandehs nr. : «Da jeg med «Skagerak» i mai i fjor gjorde en tur ti isandske farvann, var det først og fremst for å fuføre de undersøkeser over angen, som jeg har drevet i fere år. Disse har bant annet omfattet angens utbredese og dens bestands sammensetning i atantiske farvann, nærmest med tanke på de varierende fangster, som de nærmest foregående årene be tatt av våre storsjøfiskere på de vanige fangstpassene. Dessuten var det sevsagt av stor interesse å få karagt om angen forekom ved Isand i sådanne mengder, at det kunne ønne seg for våre fiskere å utstrekke sine fangstturer også derti. I denne hensende har jo aerede erfaringen vist, at angefiske kan ønne seg der. Fiskebåten «Skogand» fra Grundsund var på fiskefetet aerede etter at «Skagerak» hadde orientert seg innenfor området av sine undersøkeser på sydkysten av Isand. «Skogand» har i år gjentatt sitt eksperiment og har hatt føge av et par andre båter med godt resutat. «Skagerak»s fiskeforsøk be som sagt drevet på sydkysten på dennes kystbanke med vanigvis 00 meters dyp. Derti søker angen etter gytingen for å spise seg mett på andre fiskesag. Jeg ska ikke her i noen ustrekning komme nærmere inn på de resutater som er oppnådd ved fiskeforsøkene på Isand, men kun komme inn på enkete detajer. Langen har en hurtig vekst, og det er med denne som med mange andre fisker, at hunnen vokser hurtigst og ti og med oppnår høyest ader. Man aveser angens ader ved hjep av de såkate otoiter - en sags kakegemer i fiskenes ørehuer - som tjener som et sags stahi i seringsorgan,

5 . Nr. 40, 7. oktober 54. Langens hurtige vekst viser seg for eks. ved at en firåring kan oppnå en engde på cm, en femåring 0 cm, en seks ;Jring 5-00 cm osv. Lengden kan imidertid variere atskiig innenfor forskjeige områder, og som rege peier den edre angen på områder med tynnere bestand å oppvise sterekere vekst. Ved våre undersøkeser under Isand viste det seg at angen der tross forekomst av mange meget storvokste individer, ikke vokset hurtigere enn for eks. ved Shetand eer på Tampen. Vcksthastigheten var heer en smue angsommere. Ivien det som mest fanget interessen ved Isands-angen var at vi hadde med meget game individer å gjøre. Om man sammenigner med bestanden av ange for eks. ved Shetand, Fannan eer på Tampen viste det seg at 4-6 åringene, som innen sistnevnte områder i 53 utgjorde 56 pst. av fangstene ved Isand kun utgjorde 3 pst. Ved Isand derimot utgjorde 0- åringene 40 pst. av fangsten mot ved Shetand og i de andre områdene bare 5 pst. av fangst~n. IVIen eet forekom også i ikke ringe u strekning ennå edre eksemparer av ange på innti 5-6 år i de isandske fangstene. Langebestanden ved Isand utviser de særpreg som peier å ytre seg i forbindese med en ite utnyttet fiskebestand. Den er en sftkat «oppsamet» bestand, hvor de edre individer spier størst roe. Det er også tydeig at der finnes grunnag for et betydeig utvidet fiske. Samtidig viser erfaringene fra Isand, at bestanden innen de svenske storsjøfiskeres reguære fangstområder er utsatt for en ik~e ubetydeig beskatning, som ved eventuet feisåtte nye [u ganger kan komme ti å resutere i dårig utbytte,» Har De ventet på et ekkoodd som er ike godt egnet for ettbåter, sjarker og skøyter? E ATLAS-LODD! Lite som e /e/bå/odd, kmfig som e stor/odd. Nege rimeig pris. Nå er det på markedet! 0-00 meter i innti områder. papirhastigheter Automatisk styrkereguering. (Forsterkningen stier seg inn på et nivå som gir ike god registrering på små og store dyp uten betjening av styrkekontroen). Ingen vibrator- ingen separat omformer. Strømforbruk kun 40 watt. Vanntett. Kr ,- for skøyter kr. 6.00,- for ettbåter. (Fritt evert norsk havn, ekskusiv instaasjon). FO R H A N D L E R E O V E R H E L E L A N D E T. Representant for Norge : ~SJESELSKAPET NERA- PILESTREDET 75 C- OS~ andbrakt fisk ti Må ø y og omegn i tiden. januar 5. sept. 54. Fiskesort Mengde Ising og frysing Anvendese Sating Henging Fiskeme Torsk f Sei... ~ Lange Brosme Hyse Kveite Rødspette Skate Annen fisk Størje Håbrann Pigghå Hummer Reker Krabbe I at Dyrere svenskfanget sandssatsid i år. «Svensk Fiskhande» nr. innehoder føgende betraktning: «Når dette eses har våre IsJandsfarere begynt å komme hjem på s~pende bånd med sine fangster. Førstemann i Lyseki var en skute, som hadde fisket for Luckeys konservesfabrikk. Laget hadde fått 800 tønner og var stort sett tifreds med sesongen. Andre har fått betydeig mer, og atter andre har måttet nøye seg med mindre. Gjennomsnittet vi antakeig igge på om ag 75 pst. av beregnet fangst, oppyser disponent Bengt Moander i Isandsfiskames forening. Det skue faktisk være ensbetydende med at våre garnbåter har gjort det best av ae isandsekspedisjoner i sommer. En snmpeekspedisjon fra Guhomen hadde misykket fiske med hare 700 ifyte tønner av medbrakte 300. For Isand har fisket artet seg dftrig. I begynnesen av måneden hadde de fisket bare tnr. av forhåndssogte ' tur. Færingene har gjort ike nedsående erfaringer og noterte på samme tid rundt regnet tnr. Ti Sovjet har Færøyane forhåndssogt Nordmennene regnet pft samme tid med totafangst på om ag 65 pst., og sev om suttaeene skue bi noe gunstigere for sistnevnte, er det tydeig at vftre IJ~tter har kart seg etter omstendighetene bra. Det er i hvert fa tydeig at det bir smått om satsid, og at den kommer ti å ta sutt betydeig tidigere enn vi eers er vant med. Disponent :Moander antyder også, at man nok må regne med noe høyere priser i hvert fa på satsiden, og kan hende ogsft med en mindre forhøyese på konservessiden. Fra og med 7. september bir siden å få i detajforretningene. Datoen er fastsatt av Jordbruksnåmnden. Oversyn over årets skotske sidefiske. Nedenfor gjengis i forkortet fonn et oversyn over årets skotske sidefiske fra «The Fishing News" for 4. september: Totafangsten under det skotske sommersidfiske i tidsrommet. apri-8. august nftdde 3 03 crans eer crans mindre enn i fjor. Verdien av siden utgjorde :E mot i forrige sesong f,

6 Nr. 40, 7. oktober 54. M a kre i fiske t. ) : """"":' " Anvendese 54 Uken ti 5/. I at pr. 5/ 53 I at pr. 6/ Fersk innenands Fersk eksport.... Frysing.... Sating.... Hermetikk.... Fietering.... Agn.... F6rme..... Røyking.... Diverse I at kg kg kg ) Etter oppgaver fra Norges Makreag SL. Det kan bemerkes at det ti sidoje og me everte kvantum gikk ned fra crans i fjor ti 3 48 crans i år. Det er omtrent ensbetydende med at andre tivirkergrupper omtrent fikk evert sine vanige kvanta. Totasatningen hovedsakeig for Russand å bare ca. 000 crans tibake for fjorårets. Bare tre havner viste større fangstutbytte enn i 53, nemig Lerwick, Stornoway og Uapoo. For Lerwick var imidertid fisket misykket som i 53. Ny britisk satsidkontrakt med Russand. «The Fishing News» oppyser 4. september at Herring Industry Board den. september inngikk ny kontrakt om evering av tønner satsid ti Rusand. Britisk protest overfor Begia angående overtredese av maskestørresebestemmesene. «The 'ishing News» oppyser 4. september at den britiske distriktsfiskeriinspektør i Lowestoft har rapportert ti Ministry of Agricuture and Fisheries om en de begiske tråere, som be iakttatt i nevnte by med tråerredskaper av maskestørrese i strid med bestemmese i London-konvensjonen av 46. Departementet, som anså bevisene tistrekkeige, har tatt saken opp med de begiske myndigheter, har meddet ae detajer og anmodet dem om å ta affære. Panama protesterer mot 00-mies-sjøgrensene. IfØg e «The I'ishing News» ska Panama ha protestert på det bestemteste mot visse nasjoners forsøk på å stoppe utenandske hvafangere som opererer utfor deres kyster. I en særskit meding ga Panamas regjering uttrykk for at ~en, Chie og Ecuador ikke hadde rett ti å hindre utenandske hvafangstseskaper i å operere i områder som å i en avstand av innti 00 mies fra deres kyster. Panama kunne ikke anerkjenne krav på så utstrakte utenskjærsrettigheter, som stod i motstrid med internasjona ov. Denne erkæring be utsendt umiddebart etter at Onassis hvafåte, som førte Panamas fagg, var bitt hindret fra å sette igang fangst utfor Peru. D * Løser opp forbrenningsrester * Beskytter agrene mot tæring (korrosjon) * Hoder motoren ren * En kvaitetsoje som har fugt med i utvikingen 67 48

7 Nr. 40, 7. oktober shiinger pr. cran for sid. Herring Industry Baard har nyig utferdiget en bestemmese, som går ut på at det i tiden. oktober apri 55 ska gjede en minimumspris ved førstehåndssag av sid i Great Britain og Northern Ireand på 85 sh. pr. cran ti ae anvende ser unntatt for fersksid ti eksport, sid ti sating eer tivirking (unntatt som boaters eer bøking) og sid ti me og oje. Hvis siden kjøpes, seges, everes eer mottas på annen måte enn pr. cran ska prisen 85 sh. gjede pr. 8 stones. (The Fishing News 4. september 54). Japansk fiske øker med 75 pst. på fem år. Resutatet av Japans annen fiskeriteing utført pr.. januar 54 viser at årsfangsten har Økt med 73 pst. sammenignet med første fiskeriteing. mars 4, men antaet av fiskerivirksomheter Øket bare med 3,4 pst. ti i forhod ti i foregående teing. De korporative virksomheter hadde siden 4 gjenutstyrt sine fåter med moderne redskaper og hadde benyttet seg av mer up-to-date metoder. Resutatet herav refekteres i det bedrede utbytte. Dessuten utgjør disse korporative virksomheter nå 5, pst. av samtige. Ti tross for økt produktivitet finnes det et stengse mot utvidet utfoese i restriksjonene i forbindese med Aeutiske farvann, Rhee-injen og Bikini-vannstoffbombeprøvene. Som føge av disse har de større konserner utøvet økonomisk trykk over Fisk hrakt i and ti oktober 54. Fiskesort Mengde Finn rna rk i Anvendese tiden. januar Ising og Sa HC'ng- Fiskefrysing ting ing me Torsk )66 - Hyse, Sei..., Brosme Kveite Bå veite F Ldre Ue Steinbit I at Lever 4 73 h. Utvunnet damptran: 704h. Rogn 888 h!, iset 68 h, satet h. ) Herav rotskjær 37. Jc mindre virksomhetene. De uavhengig drivende everte,8 pst. av a fangst. Om ag personer beskjeftiges nå i fiskerinæringen. Båtantaet utgjør 33 66, hvorav 0 63 motordrevne. (The Fishing News - Li. september). 483

8 Nr. 40, 7. oktober 54. Iandbrakt fisk. oktober 54. Fiskesort Torsk Skrei) Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite.. 6 Fyndre Uer Steinbit ~akr.størje. 45 Annen.... Reker~.... I at Anvendese ~eng ~ ~ de Ising og Sa- Her frysing ting Hengmg metikk 8 80 j ) Tran 33 h. Lever 0 h. Rogn 08 hvorav iset 74 h, satet 34 h. Abonner på,,fiskets Gang'p~ Troms tiden. januar- Sovjetsamvedet har satt igang nytt stort sidefiske i Nord-Stiehavet. Store kvanta sid ska være fanget av Sovjetsamvedets fiskere på Det Okhotske Hav i Nord-Stiehavet oppyser det russiske pressebyrået Tass. Samvedets forskere hadde funnet mengder av sid i den nordvestige og sentrae de av området samt i nærheten av Øya Sakhain nord for Japan. Tråerfiskerne, som får hjep av fiskere fra batiske havner, som er godt inne i Nord-Atantisk fiske, fremhoder at de sidefangster de tok i Øpet av tre måneder vie koste dem et års arbeid å fiske i Nord-Atanteren. Tre ekspedisjoner er utstyrt med moderne tråere, fytende fabrikker, ekkoodd og fy. Området er kjent under navnet «sbaksen" på grunn av drivisen og de avorige stormene man møter eer sev om sommeren. (The Fishing News 4. september). Nok en ny fiskemesfabrikk i Esbjerg? IfØge "Vestjysk Fiskeri tidende" for 4. september arbeider direktør Hoger Lauridsen i Esbjerg med paner om å oppføre en fiskemesfabrikk i Esbjerg. Han har søkt om å få eie en tomt på 3000 kvadratmeter, og det er innhentet anbud på et maskineri, som ska kunne behande ca. 00 råstoff pr. døgn. Den nye fabrikk er prosjektert ti y,! mi. kroner. DirektØren, som tidigere har vært fiskeskipper, skue ha gode forutsetninger for å føre panene ut i ivet og fiskeriet etter industrifisk fra Esbjerg er nå så stort, at det skue være grunnag for en femte fabrikk. Her har De den enke øsningen på Deres fransporfprobem: VE s L- - den hendige hurtigøfteren som osser og aster samtidig. Like anvendeig inne som ute, i. store og små virksomheter. Løfteevne kg. Veksei-Vinnen veier 4 kg, tar iten pass, settes ettvint opp og er enke å betjene. - Den everes også med astkrok og med øpekatt. Munck eektrotaje i standard utføreser har kapasiteter fra 50 kg ti 0. Vi gir Dem gjerne oppysninger om ekstra avbygde og andre typer for spesiee behov. Den ene kroken avosses samtidig som den andre får ny ast. SVERRE MUNCK, BERGEN ELEKTRO-MEKANISK INDUSTRI Teegr.adr.: "Vincam"- Teefonsentra 8030 Osokontor: Postboks 67, Bekkeaget. Tf Kr.sand S.: ng.firma Mangor Jensen. Tf. 4 3 Narvik: Servicekontor, teefon 604 ~ ~ J 484

9 Nr. 46, 7. oktober ~4. Meding fra Fiskeridirektøren. T R N o N MH T De driftsresutater fra stortråemes virksomhet i årene 5 og 53 som gjengis nedenfor, bygger på regnskapsoppgaver innhentet fra rederne. Detakese. I året 5 var i at stortråere i virksomhet. Av disse hadde 0 heårsdrift, de andre kom i virksomhet først s'enere på året. I 53 kom ytterigere 3 stortråere ti, sik at det totae anta farkoster kom opp i 5. Av disse var i fu virksomhet hee året, mens 3 kom ti først senere p.å året. I den driftsøkonomiske undersøkesen har en tatt med regnskaper for bare de tråere som var i virksomhet hee året, e. v. s. 0 og farkoster i h.h.v. 5 og 53. Dette at 5-utvaget er suppert med ytterigere farkoster i 53, må.en være merksam på i det.etterføgende, eer en taer om resutatene for 5 og 53. F mzgstnzengde. I føge,[angstoppgavene var gjennomsnittsfangsten pr. tråer 74.satfisk og 4 ferskfisk i 5, og 63 satfisk og 55 ferskfisk i 53. Regnes satfiskvekt om.ti ferskfiskvekt (00 kg satfisk = 7 kg fersmisk) utgjør den totae fangstmengde pr. farkost 386 i 5 og 354 i 53. Gjennomsnittskvantum for de farkostene.i 53 å såedes om ag 3 avere enn for de 0 if.arkostene i 5. Betrakter en de samme 0 farkostene som var i fu virksomhet i begge år, viser den gjennomsnittige.fangstmengde en nedgang på om ag 7 4. I 5 varierte de uike tråeres.fangstmengde fra om ag 000 ti om ag 000, ferskfiskvekt. Året etter var variasjonene fra om ag 000 ti om ag 700. Av de 0 tråerne i 5 fisket de aer fes.te ved norskekysten, Øst og vest for Nordkapp,.dessuten i Barentshavet. Havparten fisket dessuten ved Vest-GrØnand, og noen ved BjØrn)6ya. Av de tråerne i 53 drev 3 tråing etter sei Tabe. Tråfiske ved Vest-Grønand samwtenzodt med År tråfiske på andre fet. Anta Fangstturer farkoster i tida Farkosten es driftstid på Far kostenes fangstverdi på disse disse turer i prosent av sent av farfar kostenes totae turer i pro- kostenes totae driftstid fangstverdi 5 40,5 Driftstiden: Avgått havn - innkommet havn. Omfatter verdi av fisk og biprodukter. ved Stad, 3 var på Vest-GrØnand.og de aer feste var dessuten på de andre fetene, Barentshavet, BJØrnØya samt norskekysten Øst og vest for N orckapp. Av fangstoppgavene går eet fram at fisket ved Vest GrØnand i 5 ga vesentig bedre fangstutbytte enn gjennomsnittsutbyttet for.de andre,f.et. Såedes fikk de 5 tråerne ve 40 pst. av sin totae fangstverdi på Vest-GrØnand, mens crifts,tiden på dette fet utgjorde bare 3 pst. av farkostenes totae cdf,tstid på samtge fet. Fangstturene var foretatt i tida jui-oktober. I 5 var det bare tråer som driftet ved Vest-GrØnand tidig på året, og rfor denne tråer var tendensen den samme.som for dem som fisket senere på året. Aret etter var dette.forhod enda mer utpreget for de 3 tråerne som drif,tet ea, men bare for turene i tida mai-jui. På disse turer be fisket ve 37 pst. av den totae fangstverdi, mens anvendt tid var bare om a.g pst. av den totae cri.f.tstic i året. Turene etter, i >tida september-oktober viste eet motsatte forhod, nemig bare om ag pst. av fangstverdien mot om ag 7 pst. av dri.ftstiden. Det ser derfor ut ti at det er særig de tidige turer på Vest-Gqinanc som gir gode fangstresutater. Driftsinutec er. Gjennomsnittig drifts.inntekt pr. farkost utgjorde kr for.de 0 tråerne.i 5,.mo.t kr for de tråerne i 53. Driftsinntektene omfatter verdi av satfisk og ferskfisk puss biprodukter. Omsetningsavgift på ferskfisken er trukket,f.ra, mens derimot avgift ti Norges Råfiskag på satfisken ikke er kommet ti fradrag i disse ta. Tabe. D'iftsresutater. Gjenn0nsnitt fo' O tråe'e i 5 og tråere i kr. kr.. Driftsinntekter i at Herav ti:. Mannskapet Rederiet... ' Rederiets kostnader Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekv b. Is, sat og embaasje c. Leid arbeidshjep d. Rekvisita... ' e. Assuranse fangst, effekt f. Assuranse på farkost g. Vedikehod og avskrivning på tråutstyret h. Vedikehod av farkosten i. Administrasjon j. Sosiae utgifter k. Diverse uspesifisert

10 Nr. 40,. oktober ~.54. Tabe (forts.) Driftsresutater. Gjemwmsnitt fo' 0 tråere i 5 og tråere i kr. kr. 5. Ren te utgifter Punkt 3 -;- punkt Mannskapets inntekter pr. ukeverk Dette gir en årig inntekt pr. mann på Ti dette svarer en fu årsott for en fisker, ca Proviantutgifter pr. mann beregnet ti ca Anta mann pr. farkost Fangsmengde, satfisk Fangstmengde, ferskfisk Iat, omregnet ferskfisk Anta døgn i sjøen Anta døgn under fiske Anta fangstturer Som en ser, er nedgangen i driftsinntektene angt større enn hva oppgavene over,fangstmengde gir uttrykk for. Dette henger.sjøsagt sammen med sammensetningen av fangstmengden, rfordeingen på de uike fiskesorter og størrese, anvendese o.. som i,tiegg ti den generee prisbevegese på fisk og biprodukter bir bestemmende for den oppnådde gjennomsnittspris. I årsberetningen for et av rederiene nevnes såedes: <<Foruten at 53 var et dårig fangstår så oppstod et.prisfa på tråhnget fisk på over 30 pst. Dette store pris,f,a kom.for eet vesentigste av de vanskeigheter som oppstod ved avsetning av småfaen kippfisk på verdensmarkedet.» Av summen av satfiskvercien og ferskfiskvercien utgjorde i 5 satfiskvercien 4 pst., og i 53 utgjorde den 83 pst. NI annskapets itekter. Av driftsinntektene utgjorde mannskapets inntekter i 5 kr og i 53 kr i gjennomsnitt pr. farkost. Mannskapets inntekter omfatter at vederag ti arbeidet i form av fiskernes ott-inntekter, faste hyrer og ekstraotter (,prosenter) ti de av mannskapet som er avønnet sik. Mannskapsstyrken varierte fra 4 ti 3 mann på de uike farkoster, gjennomsnittig bemanning var mann. Mannskapets inntekter utgjorde i gjennomsnitt pr. mann i 5 kr mot kr i 53. Denne gjennomsnittsinntekt igger sjøsagt høyere enn fisker.otten, idet en de av mannskapet har des høyere prosenter enn fiskeren, og des kommer de.faste hyrer i tiegg. Den.fue årsott ieor fiskeren var saedes i 5 om ag kr og i 53 0 ag kr i,gj.ennomsnitt på.samtige tråere. Taene for fiskerotten er beregnete ta. Mannskapets inntekter utregnet pr. ukev.erk var i 5 kr. 4, og i 53 kr. 37. Mannskapets totae anta ukeverk er da regnet sik: For det.faste mannskap er regnet med fu syssesetting på farkosten hee året. For de Øvrige av mannskapet har en regnet den tid disse ikke har kunnet ta annet Ønnet anbeid, e. v. s. den tiden,farkosten har vært i.sjøen puss de korte opphod ved and for ossing og utrusting ti ny tur. Proviantutgi,ftene pr. mann.beøp seg ti jamt over kr i de to årene. Disse utgifter bærer f.iskeren av s.in Jott. RedeJ' Vets innte!?ter og kostnader. ) Rederiets ande av driftsinntektene be kr i 5 og kr i 53 i gjenonmsnitt pr. farkost. De samete kostnader Æor rederiet, ekskusive avskrivning på farkosten, utgjør i de samme år,gjennomsnittig kr. 5.7 og iu Igjen ti avskrivning på farkosten samt forrentning av den investerte kapita bir da kr. 3. i 5 og kr i 53. Uttrykt i prosent av den totae driftsinntekten,f,or tråeren bir dette h.h.v., pst. og,3 pst. i de to årene. Renter på gjed utgjorde gj enno.msnittig kr..37 for de 0 tråerne i 5, mot kr for de tråerne i 53. De to tråerne som kom i tiegg.i 53-utvaget hadde betydeig høyere renteutgifter enn gjennomsnittet. Gj desrenter inngiår ikke i kostnacsbeøpet ovenrfo.r. Av driftskostnadene er det rimeigvis drivstoffer og maskinforbruk for Øvrig som utgjør den største enketpost, nemig kr og kr i h.h.v 5 og 53 Dette er 44,7 pst. og 4,7 pst. av rederiets kostnader. Prisen på hrenseoje var avere i 53 enn i året Æ'Ør. Av de andre kostnadene utgjorde i h.h.v. 5.og 53: Is, sat og embaasje kr og kr , assuranse på farkost kr og kr , vedikehod og avskrivning på tråutstyret kr og kr , vedikehod av.farkosten kr o,g kr , tisammen om ag 86 pst. av rederiets kostnader. De resterende 4 pst. omfatter poster som ei.d arbeidshjep, diverse rekvis.ita, assuranse av fangst, redskaper og mannskapsef,fekter, administrasjon, sos iae ut,gifter samt diverse an:ne,t.uspesifisert Lønnsomheten i 5 og 53 sett i forhod ti tid igere år. Det er sjøsagt.i~ke muig å si noe generet om stortråemes Ønnsomhet.på basis av regnskapsta,f,or to enketstående.år. Det som.med.sikker~h:t kan sies ut.fra eet foreiggende regnskapsmateriae er, at under sike fangst-, prisog kostnadsforhod som rådet i 53, ga ikke stortråerne Ønnsom drift. Med dette menes at eet som bir igjen av driftsinntektene etter at ae kostnader, inkusive forsvarig avskrivning av farkosten, er trukket fra, ikke er tistrekkeig ti å.forrente :den investerte kapita. ) I praksis foretas oppgjørene sik at en de av driftskostnadene dekkes som feesutgifter, d.v.s. de kommer ti fradrag fra fangstinntektene før videre deing finner sted. Dette gjeder postene ønn og proviantntgifter ti stuert og messegutt, assuranse av fangst, sat, is og embaasje samt utgifter ti ossing o.. Gjennomgående beøper feesutgiftene seg ti kr ,000. Av hensiktsmessighetsgrunner har en under bearbeidingen av regnskapsmateriaet overført feesutgifter som ønn og proviant ti stuert og messegutt ti <<Manskapeh. Resten av feesutgiftene er beastet rederiets regnskap samtidig som rederiets ande av driftsinntektene er bitt forhøyet med samme beøp. På iknende måte er de faste hyrer og ekstraotter (prosenter) samt proviantutgifter for det faste mannskapet trukket ut av rederiets regnskap og overført ti <<Mannskapet», samtidig som rederiets ande av driftsinntektene er redusert med samme beøp. Rederiets netto-resutat er såedes ikke infuert av denne ompasering av regnskapsdataene. 486

11 Nr. 40, 7. oktober 54. Den kapita som ska avskrives og forrentes er betydeig. I gjennomsnitt for de 0 tråerne i 5 utgjorde den regnskapsmessige verdi av farkost, utstyr og redskaper om ag kr For de tråerne i 53 var tisvarende beøp om ag kr pr farkost Som uttrykk for sagsverdien i dag igger denne verdi for avt, idet prisstigningen ikke er kommet ti uttrykk i den bokførte verdi på de game tr.åerne. De foretatte avskrivninger kan ve heer ikke antas å igge over det normae. Av de tråerne i 53 var 5 stk. bygget før 40, 3 stk. tf.ra 40 ti 50 og 4 stk. etter 50. I gjennomsnitt for tråere i 53 utgjorde pantegjed og annen angsiktig gjec om Jag kr , kreditorer om ag kr Tisvarende.ta for tråere i 5 var h.h.v. kr og kr Det er åpenbart at så.store kapitainvesteringer forutsetter intensi\' drift med fu kapasitetsutnyttese. De tråere som her er gjengitt regnsca:psresutater for, har som nevnt vært i fu virksomhet hee året. Samtige farkoster hadde gjort 4-5 turer i 53, og tiden i havn puss tiden for utossing og utrustning kom opp.i gjennomgående 300 døgn. Noen muigheter for vesenti.g utviding av driftstiden skue såedes ikke foreigge, når nødvendige reparasjoner og overhaing ska foretas. Som nevnt ga. ikke stortråerne Ønnsom drift i 53. Et annet spørsmå er om driftsåret 5 og årene før kan sies å ha.gitt Ønnsom drift for stortråerne. Driftsåret 5 ga jo angt bedre resutater enn det etterrf,øgende år. Det kan være vanskeig å anså med nøyaktighet hva som vi være forsvarige avskrivninger.for den gruppe farkoster det her er tae.o.m. Det samme gjeder en nøyaktig bestemmese av -størresen på den kapita som ska forrentes. hnidertid er det rimeig å anta a.f som et gjemzomstt:tt for de 0 tråenze i 5, skue det beøp som be igjen ti avskrivninger og forrentuing være tistrekkeig. For å beyse hvoredes drirftsårene 5 og 53 står i forhod ti de foregående,år, har en utarbeidet en oversikt som viser fangstmengde og Æangstverci for en de tråere for årene 4-5. De statis.tikkskjemaer som be nyttet før eet nye regnskapsoppegget kom ti i 5, viser at i 4 var eet 4 tråere som hadde fu virksomhet, i 50 og 5 var eet 6 tråere. For de sistnevnte 6 tråere kjenner en jo også fangsttaene for årene 5 og 53. Ved å regne ut gjennomsnittsta for fangstmengde og tf,angstverdi for disse farkoster i hvert av årene 50-53, og.sette disse i reasjon ti.fangsttaene i 4 (e. v. s. 4 = 00), vi en få en incek s som viser ganske.godt utvikingen i fangstforhodene i disse 5 årene. Satfiskkvanta viser føgende ta for årene 4-53 : 00, 08, 07, og 88. I de tre årene før 5 å sat ;fiskkvanta atså en de avere enn i 5, men ikke i noen år så avt som i 53. Indeksen over ferskfiskkvanta v.iser større variasjoner. For årene 50-5 igger den på bare ve pst. av hva den var i årene 4 og 53. Indeksen,for.totakvantum, e. v. s. når a fisk er regnet om i fer.skvekt, v.iser iten varias-jon i årene 4-5. Siste året, 53, viser derimot et fa på om ag 7 pst. Variasjon ene i if.angstkvantum er ubetydeige sammeniknet med variasjonene i fangstverdien, og ea særig for sat- Tabe 3. Indeksta Gjennomsnitt for 6 tråere (4 = 00) Satfiskmengde Ferksfiskmengde Tota fangsmengde, omregnet i fersk vekt Satfiskverdi... ' Ferskfiskverdi Tota verdi, ink. biprod : 4 tråere..fis<:en. Indeksen for satfiskverdien var for årene 4-53 : 00, 40, 63, 00 og 30. Den gjennomsnittige satfiskverdi pr. farkost nådde sitt maksimum i 5, indeksta 00. Rett nok var også den gj ennomsni:ttige satfiskmengde pr. farkost på sitt høyeste i dette.året, indeksta, men aikeve representerer dette en sterk stigning i de oppnådde gjennomsnittspri ser på satfisk. Faet kom i 53 såve i kvantum som i verdi, men s.terkest for verdiens vedkommende som rføge av avere gjennomsnittspriser. Når det gjeder ferskfisken, egger en merke ti at i årene 50 og 5 er kvantumsstigningen større enn verdi stigningen. Dette kommer av at fersmiskkvantum disse årene besto av ti des mye.små.fisk som gikk ti fabrikkvare, og der f.or be,tinget av pri-s. Det samme gjeder i noen utstrekning også 5. ImLcertid får disse avere gjennomsnittspr.iser reativt mindre.å bety for summen av både sat- og ferskfisken, ea ferskfiskkvantum utgjorde bare en mindre de av den samete fangstmengde. I prosent av satfiskverci + fer.s f,iskverdi, utgjorde satfiskverdien i årene 4-53 : 78,,, 3.o,g 80 pst. Ti sut.t ska gjengis indekstaene for den totae Æangstverdi pr. farkost, inkusiv biprodukter for årene 4-53: 00,, 44, 56.og 5. Sett ut.fra gjennomsnittsinntektene aene, er for disse tråerne 5 det absoutt beste driftsåret, og bare driftsåret 4 er dårigere enn 53. Under rf.orutsetning av konstante driftskostnader for disse tråerne i årene 4-53, kunne en atså si at bare 4 ga dårigere Ønnsomhet enn 53, og at Ønnsomheten var stigende i årooe 50 ti 5 da den nådde sit.t maksimum. Nå er driftskostnadenes konstans en ureaistisk forutsetning. Sev om en ikke har tamateriae.ti å beyse kostnadsutvikingen.fra 4 ti 5, kan en ve forutsette at den har vært stigende, eer med andre ord at kostnadene var avere i 4 enn i 5, - sannsynigvis også avere enn i 53 ti tr.oss for nedgangen fra 5 ti 53. Under denne forutsetning skue Ønnsomheten for årene 4-5 sett i reasjon ti Ønnsom,heten for årene 5-53, være bedre enn hva de foran nevnte indeksta over de totae fangstinntektene gir uttrykk for. Som konkusjon kan en si, at av årrekken 4-53, v~tr Ønnsomheten i 4 kanskje ike dårig som i 53. Derimot å årene 50 og 5 bedre an enn 53, kan hende. opp mot 5-resutatet. 487

12 TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... V?.rdø.... J... o.dre.... TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... Iat~ I uken ).. 4 Fersk å størje rogn Annen fersk fisk Fersk fiet - i at i at fiet Stat.nr Annen frossen fiet fisk i at Stat.nr Rund frossen makre R=d! Rund ' Annen Rundfrossen rundfrossen fisk Stat.nr Stat.nr Tørrfisk Kippi at fisk i at z...,jo..o :' o o " ~ er., C> -.o J" ;.a:.. Fersk Fersk Fersk Fersk F Frossen Frossen Frossen F k [ sid. Fersk Fersk for feit- og brising ~ Frossen Frossen for- feit- og brising f:~ Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk. -'t storsid vårsid fangst- nord- og.sat storsid vårsid fangst- nord- og. at torsk sei hyse!<:veite fyndre makre aks ~ sjøsid småsid-~ ~ sjøsid småsid _ Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 8. september 54 og uken som endte 8. september. ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr ,..,,,,, ~.' to 'ID ~i- 7, - - 5~~ ~~~ I!!_ ~ 4-=- ~ 6 0~ 584 ii !_33 ~3!? , , ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ik(e være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utføresen - ' Fersk skate Fersk Fersk Fersk og rokke pigghå håbrann makre [ Fersk -' ---', - ' -- Frossen Frossen Frossen Frossen fiet torske- seifiet hysefiet frossen frossen --- aks macre- - størje uketaene ikke atid stemme med taene for i ate. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikhe tatt med i uken, men kommer bru:e med i taene hitti i år. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.iu-. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr s ~~~ 4! o ! , , I at.~ I uke~

13 ...t o TOLLSTEDER TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... I uken*) ' Stat.nr Sidmjø Stat.nr ' - ' 47 Stat.nr Hermetikk Fiskemjø Tangmjø Stat.nr z ::-s A ~ o ~ o O" ~ '-) V ="" Satet a d a Røykt ~tet Satet Satet feitsid S~tet Satet _s tet Satet Krydder. Kry der. S~tet S tet sid Andre _sid vårsid storsid og skj_ære-?-or_d- IS~ds- brising s~tet s~t_et _fisk ~ og fisk Hummer Reker skadyr at småsid sid!!jøsid sid sid brising at at i at Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr i at Vardø Fredrikstad Oso Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund O Bergen _ Forø Måøy Åesund Mode R Kristiansund N Trondheim Bodø , Svovær Hammerfest Tromsø Andre I at [ I uken*) Andre Sperm- Høyvit.- Håkjerr. Damp- B B Avf Po.,raff. A Herdet Herdet Oein, Se-, kobbe- for- og Rå hod. tran, a. medi in- Veteri- Bank b= Brun stoffer botte- seoje sjødyr- haitran, tr 5 di an t/ s- sjødyr- nnenaff Sidoje, spisefett tekn. fettsyre og nærtran tran tr tran tngs- ~ oje, po. ;,;g ~. rå av sjø- fett av av sjø kappm.- Annet) noseoje, oje haioje an an ran og 0 Je matbruk SJ yro Je dyroje sjødyr- dyroje skinn 08 rå oje Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 08 Stat.nr Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. --- Stat.nr. Stat.nr I at~-: ! ~- 3 4?8~ ~ ~ 34~ ~- ~--- 38~ ) Stat.nr. 0., , 7 0.., 0..4,. C.4 H , 4 0., , , , ,

14 Nr. 40, 7. oktober ~~ Så er vi kar...! i disse dage foretages udviesen af: Produktion og ager af skæ-is, speciet egnet ti isning af fiskeforsendeser. Foretager efter-isninger og omekspeditioner af. norske fiske-vogne ti taien, Frankrig og andre ande. Henvendeser ti: NISSEN & PETERSEN, Padborg. Tf. 03 O. Teegram: N P. Skadyr: Oversikt, forts. fra s Skagerakfisk meder i uken å ha tnottatt kg hummer direkte fra fisker. Fiskerne agrer dessuten sev en de hummer. Fisket utviker seg normat både i Aust- og Vest-Agder. Også i de nordige distrikter, hvor fiske nå er tiatt, er fisket nonnat. Reker: Osofjorden hadde i uken 3 kokte og 3,5 rå reker, Skagerakkysten --s og, Rogaand og, Møre og Romsda 00 kg. Krabbe: VIøre og Romsda meder om uke fangst på O 500 kg, MåØy og omegn om O 000 kg. ø.... t\ ~ O N O P O L M A L N G- O G L A K K N D U ST R A/'.