Min Bank? ... FISKERNES BANK NATURLIGVIS! - for hos den får jeg service ved de mange kontorene langs kysten Kystens Forretningsbank -

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Min Bank?... ~: for hos den får jeg service ved de mange kontorene angs kysten. Kystens Forretningsbank TROMSØ TRONDHEIM BERGEN SVOLVÆR HONNINGSVÅG BÅTSFJORD VARDØ 9. JUNI FISKERNES BANK... NATURLIGVIS!

2 fi~ktt~ GANG 9. JUNI 967. ÅRGANG 6 A V N N H O L D ET D E TT E N R.: Side Fiskeriovgivning Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, hvafangstprodukter og produkter av sefangst Tråfiske Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskerid i rektoratet Rådstupass 0 Bergen Teefon: 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69, eer på bankgirokonto / og 9/ eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr.,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr.,oo pr. år. Øvrige utand kr.,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Fiskerioversikt for uken som endte. juni 967. Værforhodene i NordNorge var hest dårige denne uke eers stort sett bra. Likeve hadde Finnmark et bra ukeutbytte, ikeedes Troms og eers angs kysten. Bankfisket gir fortsatt bra utbytte og det medes.om fere gode båter på vei hjem fra Grønand med det første. På Nordmøre er det fortsatt forbud mot seifiske. Sidefisket er bra. Afisket på Skagerakkysten er så vidt begynt. Fra Isand har oppsynsskipet «Nornen» medt at det foreøpig ikke er norske båter på fetet. Fisk m.v. utenom sid, brising og øyepå. Finnmark: I uken som endte. juni be det i Finnmark brakt i and 90 tonn fisk og tonn reke. Av dette var 9 tonn torsk, hvorav tonn be anvendt ti henging, tonn ti sating, 00 tonn ti fiet og tonn ti fersk bruk. Videre be det tatt 7 9 tonn hyse, 7 7 tonn sei, tonn brosme, tonn kveite, 7 tonn båkveite, tonn fyndre, tonn uer og tonn steinbit. Leverkvantumet var 669 h og tranpartiet 9 h. Detakesen i uken var 66 fartøyer, hvorav 9 motorfartøyer, tråere og 6 åpne båter. Tisammen hadde disse 6 mann. Av ukens kvantum be 6 tonn tatt med trå, tonn tatt med garn, 7 tonn med ine og 7 tonn med snøre. Trmns: Det be i uken i kystkommunene i Troms i henhod ti Fiskeriinspektørens oppgaver andet 60 tonn :fisk og reke, mot 07 tonn uken før. Kvantumet besto av 0 tonn torsk, 90 tonn sei, tonn ange, tonn brosme, 6 tonn hyse, 7 tonn båkveite, tonn uer, tonn steinbit, tonn diverse og 7 tonn reke. Vesteråen: Fra dette distrikt foreigger det ingen meding denne uken. SørHegeandSørTrøndeag: I uken som endte. juni be det i distriktet andet tonn fisk, hvorav 7 6 tonn torsk, tonn sei, tonn yr, tonn ange, tonn båange, 9 tonn brosme, tonn hyse, 6 tonn kveite, tonn rødspette, tonn uer og tonn diverse annen fisk. Levendefisk: Trondheim hadde bare tiførse i denne uken på tonn evende sei, Bergen mottok fra Sogn og Fjordane tonn evende torsk og fra Rogaand tonn evende småsei. Hordaand meder om evendefiskutbytte på 7 7 tonn, hvorav tonn evende torsk, 7 tonn evende småsei og tonn fyndre. I Rogaand var evendefiskutbyttet på 0 tonn. F. G. nr. 6, 9. juni 967

3 fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar. juni 967. Fiskesort Meng de Ising og frysing Anvendt ti,. H = Ow Rund Fiet Satmg Hengmg tikk maing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk a6 7 Annen torsk Hyse 7 6 O 0 Sei Brosme 9 9 Kveite... ~ Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke Annen tisk 9 9 I at 706 j7 760 j 67 «pl /666, j 77 «pr. 6/ Lever 99 h. Tran 79 h, rogn 9 h, herav satet h og fersk 7 h. Herav rotskjær 96 tonn. Tran 6 h. Rogn 7 h, herav satet 6 h, fersk h. Ti dyrefor. Møre og Romsda: I uken som endte. juni hadde en på Nordmøre 97 tonn fisk, hvorav tonn torsk, 6 tonn sei, tonn ange, tonn brosme, 9 tonn hyse, 7 tonn uer, tonn steinbit, tonn yr, tonn kveite, tonn skate og tonn diverse annen fisk. Av seikvantumet be 0 tonn evert frossen fra en tråer. Det har vært fangstforbud for sei innti. juni. Sunnnwre og Romsda hadde ukeutbytte på 77 tonn fisk. Av dette var tonn torsk, 9 tonn sei, tonn ange, tonn båange, tonn brosme, tonn hyse, tonn kveite, 6 tonn skate, 0,6 tonn pigghå, 0, tonn gufyndre og O, 7 tonn diverse annen fisk. Fjerne farvann: Ti Åesund kom det inn båter fra Isand og Stredet med henhodsvis 0 og 7 tonn kveite. Den ene båten hadde dessuten tonn satfisk. Dessuten kom det inn ine båter fra Vest Grønand med fra 090 tonn satfisk, i at 70 tonn. Dessuten hadde en båt tonn kveite og en 0, tonn. Sogn og Fjordane: Ukeutbyttet be på tonn og besto av 9 tonn torsk, 6 tonn sei, tonn hyse, F. G. nr. 6, 9. juni 967 Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar. juni 967. Fiskesort Mengoing og r..,..mg Anvendt ti Her~ Rund Fiet de Sa Hen Dyreting ging rkk for tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk. 9 0 Sei Lange... 9 Brosme o 0 6 Hyse. "... 0 Kveite Båkveite Fyndre... Uer... 7 Steinbit Annen... Reke I at Js 9 6 «pr. /666/7 0j 6 j6 6 0 «pr. 6/66/ Damptran 9 h, ever 77 h. Rogn 6 h. Herav satet h og fersk h. tonn yr, 00 tonn ange, tonn brosme, tonn kveite, 6 tonn fyndre, tonn skate og tonn pigghå og resten diverse annen fisk. Hor da and: Inkudert evendefisken be ukekvantumet 0 tonn. Av død fisk hadde en tonn sei og yr, tonn torsk, 7 tonn ange og brosme, tonn pigghå og tonn diverse fisk. Dessuten 7 tonn reke. Rogaand: Det medes om ukekvantum på 0 tonn, hvorav 0 tonn evende og 00 tonn død fisk. Skagerakkysten: Ukekvantumet var på 70 tonn fisk og tonn evende å. Åefisket er så vidt begynt. Osofjorden: Fjordfisk meder om, tonn fisk og tonn evende å. Makrefisket: Drivgarnsfisket og dorgefisket ga 6 tonn makre i denne uken. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk 0,6 tonn kokte og 0,6 tonn rå. Skagerakfisk tonn kokte og 6 tonn rå, Rogaand Fiskesasag tonn kokte og tonn produksjonsreke, Hordaand 7 tonn, Troms 7 tonn og Finnmark tonn. 9

4 fisk brakt i and i VesteråenNordHegeand. januar0. juni 967. i tiden. januar. juni 967. tiden Fisk ørakt i and i området SørHegeandSørTrøndeag Uken ti 0/6 967 I at pr. /6 967 I at pr. O /6 967 Mengde Fersk tonn tonn 7 Fryst Anvendt ti Sat Heng ing ing tonn tonn tonn 7 Her Oppme matikk ing tonn tonn Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjø tivirket fisk: pr. /6 0 tonn tørrfisk og tonn satfisk pr. O /6 7 tonn tørrfisk og tonn satfisk. Sid, brising og øyepå. Feitsid og småsid fisket: I Finnmark be det i uken på strekningen KjøfjordJarfjord tatt 0 h, og på strekningen BerevågVardø 9 00 h, tisammen i Finnmark 07 0 h. I Troms hadde på K venangen 7 00 h, Dyrøysund 00 h og på Vågsfjord 90 h. Tisammen i Troms 0 h. Nordand hadde på Gavfjord 00 h, Steinsandsfjord 00 h, Tysfjord 0 h, Sagfjord 700 h, Sør og NordFoa O 900 h, Raftsundet 00 h, og på Hegeand 7 h, tisammen i Nordand 9 67 h. Ukefangsten i NordNorge be dermed i at 9 7 h. Fiskesort Mengde Ising Anvendt ti Sa Hen Her Fiskerne Jog. fry me og smg ting ging tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... Annen torsk Sei Lyr Lange O Båange Brosme Hyse... 6 Kveite Rødspette... Marefyndre... Uer Steinbit Skate og rokke. Håbrann Pigghå. Makrestørje.. Annen fisk 0 I at ! 6 «/ I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 9 h. Tran h. R0gn h. Nordsjøfisket: Noregs Sidesasag meder om ukefangst på 6 7 h, at ti me og oje. Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheim, meder om 60 h, som også gikk ti fabrikk Rørvikdistriktet: Herfra bir det medt om ukefangst på 0 h, som gikk ti innenandsbruk BuhomsråsaStad: Det medes om fangstutbytte på ca. 00 h i SørTrøndeag og 60 h i Sunnmøre og Romsdasdistriktet. Ukefangsten besto av 0 h feitsid og 0 h småsid, hvorav evert ti agn og 0 h, hermetikk O og h, innenandsforbruk 6 og h, ti fabrikk O og 69 h og ti f6r O og 79 h. Sør for Stad oppgis ukefangsten av småsid ti h, hvorav 7 h ti eksport, 770 h ti innenandsbruk, h ti hermetikk og h ti fabrikk Brising: Ukeopptaket av brising oppgis å ha vært 6 9 h. Øyepå og tobis: Nord for Stad be det andet h øyepå ti me og h ti fiskef6r. Sør for Stad var ukepartiet 6 h, hvorav ti me 0 h og ti f6r 0 h. Ti me be det dessuten andet 9 h tobis. Isandssid: En meding fra oppsynsskipet «Nornen>> den. juni sier at det har vært undersøkt i området fra 6 ' N angs V ti 6 0' N, derfra innover mot Seydisfjorddjupet. En de mindre kontakter i området 6 0' N og fra 67 V. Arbeidsværet er fortsatt dårig og der er ingen norske båter på fetet. 0 F. G. nr. 6, 9. juni 967

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januar 7. juni 967. Anvendt ti Fiskesort Mengde, Ising Her~ Sa Hen Fiskeme og fry, me og sing ting, ging tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange o Båange o Brosme Hyse Kveite... Rødspette o 6 6 IV!arefyndre... A... Uer Steinbit... Skate og rokke. 7 7 Håbrann... Pigghå Makrestørje.. Annen fisk Hummer o Krabbe... I at Herav: Nordmøre 0 60 Sunnmøre og Romsda ,' I at / , 76 «9/ on 67 Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7%. Lever 699 h. Damptran 0 h. Rogn 07 h~ herav satet 77 h, fersk 0 h. Herav tonn satfisk o: 6 tonn råfisk. Herav tonn satfisk o: 6 tonn råfisk. Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar 7. juni 967. Fiskesort I at Av dette ti Ising og. ~ heng~ her ~ opp. satm. frysmg g mg metick mam g tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lyr Lange Brosme Hyse ' Uer... Kveite... Rødspette.. Skate Pigghå Makrestørje Å.... Hummer Krabbe... Annenfisk I at «pr./ ~~~+ «pr.9/ Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Lever 6 h. Rogn h. tonn snurpere anvendt i doser på innti 00 m pr. hektoiter råstoff når dette er nødvendig for å bevare råstoffets kvaitet.. Konserveringsvæsken V 6 (jfr. punkt B i forskrifter av 0. mai 967). Konserveringsvæsken V 6 tiates også anvendt ti konservering av sid som fanges i Finnmark og Barentshavet når dette er nødvendig for å bevare råstoffets kvaitet.. Disse tieggsforskrifter gjeder fra og med. juni 967 og innti videre, dog ikke ut over. oktober 967. Forshrifter om konservering om bord i fangst og føringsfartøyer av råstoff ti sidoje og sideme. Med hjemme i Fiskeridepartementets bestemmese av 6. september 966 har Fiskeridirektøren. juni 967 godkjent føgende tiegg ti forskrifter av 0. mai 967 angående konservering om bord i fangstog føringsfartøyer av råstoff ti sidoje og sideme:. Konserveringsvæsken F 6 (jfr. punkt A i forskrifter av 0. mai 967). Konserveringsvæsken F 6 tiates også for F. G. ni'. 6, 9. juni 967 Endring av fershfiskforshriftene. Fish ti postei. I medhod av kg. resousjon av. apri 960 har Fiskeridepartementet. apri 967 bestemt at 7 i ferskfiskforskriftene gis føgende nytt og siste edd: «Fisk som ska fremsties ti postei må før produksjon være søyet, hode og haekappet samt godt renset og vasket.» Bestemmese onz endringer av forshrifter om måing av fartøyer av 9. juni 96 med endringer av 6. apti 966. (Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet den. apri967 med hjemme i i ov om måing av fartøyer av 9. juni 96.)

6 Fisket etter sid og industrifis< samt brising og makre uken 9/6/6 og pr. / I uken I at ~ersk, ising Frysing Feitsidfiskernes Sagsag, H H H Harstadkontoret (GrenseJakobsev Buhomsråsa) Feitsid Småsid Lodde... Øyepå Tobis... at FeitsidJiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid Feitsid '6 Småsid... 0 Øyepå... ~, To bis... I at Noregs Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid Feitsid... Småsid Øyepå To bis ' I at I at: Nordsjøsid Feitsid Småsid Vintersid Isandssid... Fjordsid... 9 Sid i at, »» pr. / Lodde... Øyepå... Tobis... Brising, s~jepper..» pr. /666 Makre, tonn...» pr. / , Eksport Innen!. Konsum Agn 6 97 Brukt ti S Jf Herme Dyre og Me og a mg tikk fiskef6r oje H H H H H H H sois : ~ = 7 6 Iss! = = = I = ~ ~ i 60 Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Herav 6 h ti røking. I I forskrifter om måing av fartøyer, fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 9. juni 96 med endringer av 6. apri 966, gjøres føgende endringer: ska yde: Måebrevets innhod.. Måebrev utstedt av norske skipsmåingsmyndigheter må atid innehode vedkommende fartøys navn, hjemsted og kjenningssigna (kaesigna), dersom sikt signa er tidet, samt brutto og nettodrektighet. For øvrig avfattes måebrev i samsvar med internasjonae avtaer som det ti enhver tid er enighet om. Måebrev kan innehode to brutto og nettodrektigheter såfremt de spesiee betingeser som knytter seg ti sikt arrangement i gjedende måereger oppfyes. Når fartøyet skifter eier (reder) og/ eer hjemsted, kan anførse herom foretas i måebrevet av respektive norske myndigheter. Likeedes kan kjenningssigna (kaesigna) tiføyes i måebrev av norske myndigheter. Sike retteser og tiføyeser må attesteres i måebrevet av vedkommende myndighet og senere innberettes ti Sjøfartsdirektoratet, Oso. For øvrig må F. G. nr. 6, 9. juni 967

7 Makrefisket. Anvendese 967 i tiden I at /67/6 7/6 tonn tonn Fersk innenands Fersk eksport Frysing, rund Frysing. fietert.... Frysing, søyg Sating Hermetikk Agn Dyre og fiskef6r Røking.... Diverse.... Me og oje... 7 I at Etter oppgaver fra Norges Makreag SfL. Levert ti sidemeindustrien. 966 I at pr./6 tonn det ikke foretas retteser eer tiføyeser i måebrev utstedt av norske skipsmåingsmyndigheter uten av disse myndigheter sev, eer av dem som derti har fått bemyndigese. ska yde: Utevering av måebrev.. Før måebrev uteveres må fartøyet eventuet være merket i henhod ti i disse forskrifter. Dersom merking, som nevnt i, ska foretas om bord i fartøy eer i tifee edre måebrev ska inndras, ska måebrev uteveres ved Sjøfartsdirektoratet, Skipskontroen eer gjennom norsk konsuat i utandet. Måebrev kan også uteveres ved tovesenet dersom det bare ska foretas merking av kjenningssigna (kaesigna) og/eer måebrev inndras. V ed utevering av måebrev ska eventuet edre måebrev inndras og sendes Sjøfartsdirektoratet. ska yde: Merking.. Om bord i norske fartøyer som er tidet kjenningssigna bir det å foreta merking som nedenstående eksempe viser: Y A A eer L KA B med ta og/eer bokstaver ved innhogging, påsveisin eer kjørning i hoveddekksbjeken eer på innsiden av karmen ti en av de øverste uker (hest uke nr. regnet forenfra) eer om nødvendig på et annet passende sted. I samsvar med artikke i de internasjonae reger for drektighetsmåing av fartøyer, sik denne yder etter endring vedtatt. mai 96, ska det på begge sider av fartøyet foretas merking av tonnasjemerke med tihørende nedastingsinje og eventuet dekksinje såfremt det måebrev som foreigger ti utevering for vedkommende fartøy gir dette rett F. G. nr. 6, 9. juni 967 Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, hvafangstprodukter og produkter av sefangst. Fisk og fiskeprodukter: Fersk, frossen, tørket, satet eer røykt fisk, krepsdyr og bøtdyr.. 7 Rå sidoje Tran Raffinert og anneredes bearbeidd sjødyroje.... Hermetikk og havkonserver av fisk, krepsdyr og bøtdyr Sideme Annet me av fisk, krepsdyr og bøtdyr Tangme Andre fiskeprodukter... Hvafangstprodukter: Apri J an.aprij an.apri 000 kr. 000 kr. 000 kr _7 _ I at 70 7 Hva og kobbekjøtt... Rå hvaoje... Rå sperm og bottenoseoje Degras Herdet fett Kjøttme Andre hvafangstprodukter Sefangstprodukter: I at Rå seoje... 9 Rå og tiberedte pesskinn av se, kobbe, kappmyss, isbjørn Andre sefangstprodukter... 7 I at 6 0 Taet for januarmars rettet ti 007. Taet for januarmars rettet ti ti å uteate fra bruttodrektigheten visse rom meom det øverste og nest øverste dekk (måingsdekket). For fartøyer forsynt med asteinjemerke, men ikke med asteinjemerke for treast, ska den horisontae avstand akterover fra en vertika inje gjennom sentrum av astein j eringen ti nederste spiss i triangeet i tonnasjemerket være 60 mm = eng. tommer. For fartøyer forsynt med asteinjemerke for treast ska tisvarende avstand være 70 mm = 0 eng. tommer (jfr. artikke, punkt ). Dersom tonnasjemerke er merket på fartøy av myndigheter eer av noen på vegne av myndigheter i and tisuttet Osokonvensjonen om måing av fartøyer kan det ved påsetting av tonnasjemerke avvikes fra de avstander som er fastsatt i foregående avsnitt. Disse forskrifter trer i kraft. juni I Kg. resousjon av. apri967 vedrørende eksportavgift på aks. I I medhod av 7 i ov av 6. mars 96 om aksefiske og innandsfiske fastsettes at eksportavgiften på fersk, iset, rundfrossen, røykt og hermetisk aks ska være kr. pr. 00 kg. Denne bestemmese trer i kraft straks. I

8 Canadas fiskerier i 966. Canadas andinger av fisk og skadyr økte for sjette år på rad i 966, og satte en rekord på nær, miioner tonn. Dette er den første fangsten i Canada som overstiger, miioner tonn og representerer en fortjeneste ti fiskerne ansått ti $ 6 miioner, som også er en rekord. I 96 som var Canadas nest beste fiskeår, beøp totaandingene av fisk og skadyr seg ti, miioner tonn, verdi $ miioner. Som årene før be det meste av Canadas fiskeprodukter eksportert og heer ite konsumert innenands, og en mener at markedene utenands stort sett fortsatt vi være gode. I 96 hadde Canadas fiskeeksport en rekordverdi på $,9 miioner. Verdien av eksportvarer skipet ti ut september 966 er itt høyere enn den i januarseptember 96. USA har vært den største kjøper av Canadas fiskeprodukter og avtok nesten 70 Ofo av totafangsten. Markeder i Europa og Caribbean sto for resten av saget. Den vesentige stigning i totaandingene i 966, sammeniknet med året før, var stort sett et resutat av større atantiske kystfangster, særig av sid og fatfisk De fem atantiske provinsene andet tisammen 0,6 miioner tonn fisk og skadyr nesten 7 Ofo av Canadas totafangst. Store investeringer gikk med ti ekspansjon av tivirkingsanegg og konstruksjon av nye tivirkingsanegg i øpet av året, og en de av disse vi komme i produksjon i 967. Industrien i maritimprovinsene investerte omtrent $ miioner i 966 ti konstruksjon av tråere og andre store fiskefartøyer. En tror at dette investeringsbeøpet vi øke ti $ miioner i 967. Større andinger av Pacificaks i British Coumbia i 966 gjeninnsatte denne fiskesort på vanig ederpass som den mest verdifue bant Canadas fiskeprodukter. Atantisk hummer hadde denne pass i 96 da akseandingene var svært ave. Årene etter sank hummerandingene, og med priser som hodt seg på et tifredsstiende nivå, be Pacificaksens verdi omtrent $ 7 miioner på førstehånd. Atantisk torsk tok annenpass med en verdi på omkring $ miioner, mens hummeren fugte med $ miioner. Andre verdifue sorter innbefattet Pacificfyndre, hvis verdi be $ miioner, og Atantisk skje, hyse og fatfisk, hver ti verdi $ miioner, samt Atantisk sid ti $ 6 miioner og Pacificsid ti $ miioner. Landingskvantumet av torske var størst med 0, miioner tonn, en iten nedgang fra 96, da kvantumet var 0,6 miioner. Torsk be tett etterfugt av Atantisk sid (0,9 miioner). Faktisk viste siden seg å være Canadas kvantitativt edende enketsort, når Atanticog Pacificfangstene be sått sammen. I 966 beøp den. sammensåtte sidefangsten seg ti 0,9 miioner tonn, rundt regnet en tredjede av Canadas totaandinger. Nova Scotia, som i 96 for første gang erstattet Newfoundand som produsent av mest Atanterhavsfangst, kom på førstepass bant ae provinsene i andinger i 966. For å kare det hevet Nova Scotia's hurtigvoksende fåte av TE.RNE. FISKE.RE.DSKAPE.R dekker ae behov Vi everer ae typer nyongarn nyon notin tauverk nyontråd. Kontakt oss for nærmere oppysninger. BERGENS NOTfORRETNING Bergen, teegr.adr. Notforretning, tef Norges Makreag k Kristiansand S Makrefiskernes sagsorganisasjon Sentrabord 60 Teegramadresse: Norges mak re E.ksport av fersk, frossen og satet makre Dypfrossen makrefiet i protangee Forme og ojefabrikk HVALBAT TIL SALGS «Hvaur» (ex «Krutt»), bygget 99, men ikke brukt under krigen, er ti sags; Kasset Det Norske Veritas sist mai 96. Brutto 7 t. Netto t. Lengde over at '. Bredde 6,'. Steam hovedmotor 00 i. hk. Båten er i god stand og egner seg for ombygging ti fiske/astebåt. Kan besiktiges i Sandefjord, hvor båten nu igger. Henvendese: CHR. HOLTERMANN, Oso, tf F. G. nr. 6, 9. juni 967

9 tråere, snurrevadfartøyer og snurpere sitt tidigere årsutbytte med omtrent 0/o ti en rekord på nesten 0, miioner tonn. Sid og fatfiskfangstene sto for størsteparten av denne økningen, men skadyrandingene sank ti 000 tonn fra 000 tonn. Newfoundands fangstutbytte økte ti omkring 0,0 miioner tonn, dvs. en oppgang på nesten 000 tonn fra 96, og ga et utbytte ti fiskerne på $, miioner sammeniknet med $,7 miioner i 96. Provinsens voksende tråerfåte sto for 0/o av de totae torskeandingene. Anta tråere, på 00 fot eer mer, økte med sju stykker ti en tota på i øpet av 966. Førti nye inebåter kom også ti og brakte totataet opp i 0. Sid og piggvarandingene be nesten dobet. I de maritime områder, når en tar med Nova Scotia, New Brunswick og Prince Edward Isand, oversteg fangstene tisammen en miion tonn for første gang, skjønt fiskernes utbytte sang med nesten to miioner doar. Det fisket som skite seg mest ut av maritimfiskeriene, var sidefangstene som tisammen beøp seg ti 0,0 miioner tonn, sammeniknet med 0, miioner tonn året før. snurpere bidro ti denne store fangsten og gjenspeite med dette den voksende konsentrasjon i disse fiskeriene i områder som Bay of Fundy, det sørige Nova Scotia og the Guf of St. Lawrence. Landingene på Stiehavskysten. Den ansåtte verdi på fiske og skadyr på Stiehavskysten andet av fiskerne i British Coumbia, nådde sitt høydepunkt på $ 60 miioner, og gikk dermed forbi den tidigere rekorden på $ miioner i 9. Dette be oppnådd trass i at andingsmengden fat ti under 0,7 miioner tonn for første gang siden 960. Nedgangen i totaandingene på nesten 000 tonn fra 96, skydes en nedgang i sideandingene på omkring tonn. Dette be devis oppveiet av!aksefangstene som steg fra 000 tonn i 96 ti omtrent tonn i 966. Fiskerne tredobet sine pinkfangster, mer enn dobet chumandingene og hevet sockeyefangsten med 0 0/o. Verdien av akseutbyttet i provinsen steg med omtrent $ miioner ti $ 9 miioner. 966produksjonen av hermetisk aks på over, miioner kasser var dobbet så stor som i 96 og den største siden 9. Fangstene i jui og august, de beste fiskemånedene i året i British Coumbia, var de største som noen gang er rapportert i denne perioden. Markedsverdien av British Coumbias fiskeprodukter i 966 vi sannsynigvis overstige $ miioner sammenignet med $ 90 miioner i 96. Med et rekordutbytte på $ 60 miioner gjenvant British Coumbia sin ederstiing bant provinsene i andingsverdi, en posisjon det måtte overgi ti Nova Scotia i 96. Imidertid gikk Coumbia ned fra første ti tredjepass bant provinsene i mengde andet fisk og skadyr. Det greske fisket i 966. Data samet ti begynnesen av februar 967, hovedsakeig fra private kider, viser at det greske havfisket og innenandsfisket i 966 beøper seg ti 0 0 tons, sammeniknet med 06 7 tons i 96 og tons i 96. Ut fra disse tae ser det ut som produksjonen har bare hatt en iten økning på 00 tons. Denne økningen vie sevføgeig ha vært større (minst 000 tons) hadde det ikke vært for nedgangen i produksjonen i fisket i middehavske og greske farvann, spesiet hva angår bunnfisk og peagisk fisk. Økningen som be notret fra 96 ti 966 beøper seg ti, Ofo, dvs. en økning ik den meom 96 og 96 (96: tons og 96: 06 7 tons). Når en tar utgangspunkt i de områdene som bir brukt, skue føgende fordeing foreigge sammeniknet med resutatet i 96: Atantisk fiske 9 tons (96: 7 07 tons), fisket i Middehavet 00 tons ( 000 tons), «midde waters» tons ( 000 tons), kystfisket tons ( 000 tons), innsjø og agunefisket 000 tons ( 00 tons). Når en ser på denne fordeing, kan en sette opp føgende konkusjoner: ) Økningen i den atantiske fiskeproduksjonen har ikke vært som ventet. Den er bitt begrenset ti bare 9 00 tons, mens en hadde håpet at den skue nå 000 tons. Derfor har prosentaet i økningen meom 96 og 966 ikke engang nådd 0 0/o, mens en i denne bransjen hadde ventet en økningsprosent meom disse to år på omkring 0 Ofo. ) Tibakegangen i den middehavske fiskeproduksjonen ( 0/o) fortsatte det siste året, på grunn av ytterigere reduksjoner av båtenhetene i arbeid i kraft av tiatese utstedt av myndighetene Libya. ) En merkbar reduksjon på 9,6 Ofo har også bitt konstatert for så vidt angår tråere og snurpere i «midde water» områdene utfor gresk farvann. Året har vært dårig for garn, men for snurperne har det vært enda verre. Den merkbare økningen i gjennomsnittsprisen for fersk fisk generet (se nedenfor) har hedigvis fortsatt, eers måtte vi ha idd hitti ukjente tap i vårt «midde water» fiskef oretakende. ) En voksende utviking er derimot merkbar for kystfisket, som år etter år øker sin produksjon med ca. 000 tons på grunn av fere motordrevne fartøyer og utvidesen av deres operasjonsområder på havet. Kystfiskeoperasjonene foregår stadig enger borte fra kysten. Dessuten har forbedringen av fiskered WISNESS & CO. LTD. ROLF OLSEN Afs NEWCASTLEONTYNE Teegramadr.: "Norewis, NewcasteonTyne" Teex: Import av: Ae sorter norsk fisk og sid Kjøe og fryseager Teefon OI S BERGEN Teex S» Satsid. Isetfrossen røkt sid F. G. nr. 6, 9. juni 967

10 skapene og garntrekning med mekanisk hjep bidradd mye ti det stadig bedre utbytte ti kystbåtene. Økningen på 6, 7 Ofo kystfisket vie sikkert ha vært større og vie ha nådd 0 Ofo dersom tråerne ikke hadde hatt en nedgang i fangstene. ) Utbyttet i innsjø og agunefisket har vært spesiet bemerkesesverdig, da en har oppnådd en økning på,6 Ofo. Dette skydes hovedsakeig den tifredsstiende mengde ferskvann som er oppnådd på grunn av den kampanje som be startet og enda fortsetter og som består i gjødsing av vannmengden for fiskesorter som utviker seg hurtig. En har funnet at fiskeridireksjonens program er det riktige, og en fortsettese kan vise seg ytterigere innbringende for innsjøene og agunen (ferskvann). Med en gjennomsnittspris på,96 drachmae pr. kio har inntektene fra fiskeriene økt ti 67 mi. Drachmae (tisvarende U. S. $,.9 miioner) fra miioner Drachmae (tisvarende U. S. $. miioner) i 96. Dette vi si en økning på 7 miioner Drachmae. En stor de av denne økningen har gått med ti økte produksjonsutegg, og også ti å dekke underskudd som kommer av nedgangen i produksjonen. Den gjennomsnittige doarpris for ferskfiskproduksj onen pr. tonn har økt ti doar i 966 og for frossenfisk 9 doar. I samsvar med oppysninger gitt av Fiskeridirektoratet var det totae anta motoriserte fiskefartøy pr.. desember av ae sag. Disse fartøyene var utstyrt med fisketiatese fra the Ministry of Industry i 966, som oven krever. Isand. Fiskefangsten i første kvarta 967. Fiskifjeag Isand oppyser i dag at fiskefangstene i første kvarta av dette år kom opp i tonn. Av dette kvantum brakte tråerne i and tonn. I samme tidsrom i fjor var totafangsten 00 tonn, hvorav tråerne iandførte 69 tonn. I årets fangstta inngår tonn sid og 9 79 tonn odde. De tisvarende ta i fjor var henhodsvis 7 90 tonn og tonn. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 7. juni be det i. hoandske havner andet 0 tønner sjøsatet nordsjøsid. Totautbyttet utgjør derved 7 tønner, sammeniknet med 0 09 tønner i fjor. Av totautbyttet er 6 7 tønner matjessid og tønner beidskraften og ustabiitet i beskjeftigerundsatet sid. sen faer nøye sammen. Isands sidefiske. Fra Fiskifjeag Isands fremgår det at det i uken som endte 7. juni be fisket O 96 tonn sid, som gikk me me og oje. I fjor, pr.. juni, var det andet 79 9 tonn, hvorav tonn gikk ti me og oje, resten ti frysing. Grønands fiskerier i 966. Betydeige aksefiskerier. Den samete everanse av ae fiskesorter inkusive reke, utgjorde siste år i verdi mi. d. kroner eer 6 mi. d. kroner mer enn i 96. Leveransen ti KGH steg med mi. d. kroner ti 0 miioner eer med 6 Ofo, og ti private industrianegg med mi. d. kroner ti mi. eer en stigning på 7 Ofo. Leveransene fordete seg med ca., mi. d. kroner på aks og 6, mi. d. kroner på reke, mens vognkjeks og kveite hver sto for godt og ve mi. d. kroner. Steinbit innbrakte bare ca. d. kr De grønandske fiskere som siste år sogte aks ti KGH vi antakeig få en stor bonus. De samete aksefangster i Grønand utgjør antakeig, mi. kg i 966, og av dette be, mi. kg evert ti KGH. Hos KGH steg everansen med Ofo, mens den steg med 9 /o dvs. nesten fordobet seg hos de private industrianegg. Sev om det derfor har vært snakk om en stor stigning i utbudet av grønandsk aks, har det vært muig å avsette fangsten ti gode priser, og det er et betydeig beøp i vente ti fiskerne. De private fikk større ande. Ser en på de everte mengder, viser det seg at torskeeveransene be på i at 69 tonn, en fremgang på 9 Ofo i forhod ti 96, men 000 tonn mindre enn i rekordåret 96. Direktør Hans C. Christiansen som redegjorde for taene på det årige fiskerimøte på Christiansborg, oppyste at de private anegg fikk den største prosentvise stigning i everansene, /o eer en stigning fra 00 ti 00, men av dette var 00 tonn fanget av statens fire inebåter og evert ti privatfirmaet Godthåb Fiskeindustri. Leveransene er stort sett m~st konsentrert i månedene juni, jui og august, og det er tvisomt om en kan vente noen forbedring i dette forhod før en får enda fere store inebåter og hekktråere i drift på Grønand. Hvis en kunne arbeide med bokkfrossen fisk, vie det bety større beskjeftigese ved industrianeggene. Ae vie dra nytte av dette for det har vist seg at ustabiitet i ar Det går tibake med fisket i SørGrønand. Rekeeveransene er steget ti godt og ve 00 tonn, dvs. en stigning på.00 tonn, men everansene ti KGH's anegg steg bare med 0 /o, mens den hos de private anegg steg med 7 Ofo. I år kan det ventes en betydeig stigning. Det er rekepiemaskinene som er avgjørende for hvor meget en kan kare. Dette iustreres best ved at Christianshåb, som er den eneste fabrikk som har rekepiemaskin, karer nesten 000 tonn eer havparten av den samete everanse. Neste år ska det instaeres videre to rekepiemaskiner i Christianshåb, og everansene vi da stige med ca. 70 Ofo. Det er som kjent også paner om tisvarende maskiner i Hosteinsborg og ] akobshavn. Ingen vi kjøpe rognkjeksrogn. Leveransene av steinbitrogn steg med Ofo fra 6 tonn ti tonn og everanseverdien nådde over en miion. Innkjøpsprisen var høy, men avsetningsmuighetene har vist seg dårige, så i år er innkjøpsprisen satt ned og everansemengden er også redusert. Også stigning hos færingene. Hos Nordafar i Færingehavn har det vært en everanse på 900 tonn mot 7 00 tonn i 96, dvs. en oppgang på Ofo. Ti sammenikning med de grønandske ta bør det oppyses, noe som ikke fremgikk av KGH's beretning, at de samete fangster i grønandske farvann siste år utgjorde i at tonn. Av dette var 90 Ofo torsk. Skotske sommersidfiske godt i gang. Med andinger fra Shetandsfetet, som fortsatt er større enn i fjor, og med andinger også i havner på den skotske østkyst er sommersidsesongen 967 kommet tidig og godt i gang, skriver «Fishing News» (6. juni). Fåten som opererer utfor Shetand tar fortsatt bedre fangster enn tifeet var i fjor, og dens he gjenspeies også i ankomsten av en stor fåte norske snurpere. Ved siste ukes sutt anso en den norske fåte ti å tee minst 00, men den hadde ti da tatt få fangster. I Lerwick hadde drivgarnfåten andet 7, cran ti verdi av i, 7 O mot i cran i fjor samtidig. Sesongens første anding i Peterhead besto av 60 crans snurpesid fra fartøyet «Genugie I». Kvaiteten var ite god og denne fangst gikk ti pet food for sh pr. cran. F. G. nr. 6, 9. juni 967

11 Meding fra Fiskeridirektoratet Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk TRÅLFISKE 96 Fra 9 har Fiskeridirektoratet hvert år utarbeidet oversikter over de norske tråeres fiske med ~oppgaver over detakese, fangst og visse effektivitetsta. En har fra 9/ også foretatt årige ønnsomhetsundersøkeser for stortråerne. Oversikten over tråernes fiske og stortråernes ønnsomhet har hvert år vært offentiggjort i «Fiskets Gang» og i særtrykk utgitt av Fiskeridirektøren. I den meding som her egges fram har en, som tidigere, bare tatt med tråfiske etter torsk, sei, hyse, uer og iknende fiskesag. Tråfiske etter sid, tobis, øyepå og reke er såedes ikke med, hverken i detadngs, fangst eer ønnsomhetsta. Med «stortråere» mener en fartøyer på 00 bruttotonn og mer, mens fartøyer under 00 bruttotonn er benevnt «småtråere». Det statistiske grunnag for medingen er fangstoppgaver og årsregnskaper som innhentes med hjemme i ov av 0. apri 9 om fiske med trå. Medingen er utarbeidet av førstesekretær Viggo Jan Osen. Når det gjeder små tråernes ønnsomhet viser en ti Fiskeridirektoratets årige meding «Lønnsomheten av fiskefartøyer over 0 fot», som b.a. gir ende ønnsomhetsta for småtråerne. Stor og småtråernes samede fiske Ved utgangen av 96 hadde i at stor og småtråere tiatese ti å drive fiske med bunntrå. Tabe. Stor og småtråernesfiske 966. Anta fartøyer evert fangstoppgave.... Gj.snittsstørrese..... br.tonn Anta mann.... Gj.snittig driftstid uker Fangstmengde: Satfisk i at tonn herav: Satet torsk «sei.... «hyse.... «uspes. og annet.... «Ferskfisk i at «herav: Fersk torsk «««««Fiet sei.... hyse.... uer.... uspes. og annet.... «««««««Lever «Tran «Fiskeme «Tota fangstmengde ink. biprodukter.. «Tota fangstverdi kr. «TRÅLERNES FISKE ,0, Omregnet ti ferskfiskvekt. Ang. omregningen se note ti tab. 6, En mottok fangstoppgaver fra fartøyer, og fra 9 fartøyer fikk en meding om at de ikke har drevet fiske med bunntrå i 96. Av de 9 tråere som en ikke har mottatt meding fra, antar en at bare et mindre anta har drevet tråfiske. Rent ansagsvis regner en med at oppgavene over detakese og samet fangstmengde i 96 igger ca. O prosent for avt. Tråernes totafangst i 96 var basert på oppgavene for de tråere som everte fangstoppgave 0,7 prosent større enn i 96 og,9 prosent større enn gjennomsnittet for årsperioden Satfiskkvantumet var, prosent mindre i 96 enn i 96. Ferskfiskkvantumet økte derimot med prosent, og fietkvantumet med hee. prosent. Fiet Tabe. Stor og småtråernes fiske 96. En de ta for forskjeige størresesgrupper. Anta Gjennomsnitt pr. farkost farkoster Fangst Størresesgrupper evert Driftstid Fangst verdi pr. fangst uker verdi driftsuke kr. kr. oppgave Under 0 br. tonn 0 7, ««6, ««, ««7, ««099 ««, ««, ««7 0, og mer , F. G. nr. 6, 9. juni 967 7

12 Fyker: Tabe. Stortråere. Tråtiateser og fartøyer som drev fiske 96:6. Trå tiateser Fartøyer som pr. / drev tråfiske Finnmark... Troms 9 7 Nordand Møre og Romsda. 0 0 Bergen... Hordaand... Rogaand... Skagerakkysten... Størresesgrupper : 0099 br. tonn «« ««600 br. tonn og mer I I I O I at kvantumet var i 96 det største tråerne har iandbragt. Når det gjeder fangstens sammensetning viser en eers ti tabe. Tabe viser størresesfordeingen for de tråere en har mottatt fangstoppgaver fra. Om ag 76 prosent av små tråerne var under 00 bruttotonn, og av stortråerne var ca. prosent fra 00 ti 99 bruttotonn. Prosentene er praktisk tat de samme som i 96. Tabe gir også enkete gjennomsnittsta for tråere i de forskjeige størresesgrupper. Når det gjeder driftstiden, (fartøyets tid i sjøen puss kortere opphod enn en uke ved and) viser tabeen at denne var vesentig kortere for tråerne under 00 bruttotonn enn for de større tråere. For småtråerne var den gjennomsnittige driftstid 9, uker og for stortråerne uker. Tabe viser videre at det er vesentsforskje i gjennomsnittig fangstverdi pr. driftsuke for tråere under 00 og over 0 bruttotonn, og det samme er tifee for tråerne over og under 00 bruttotonn. Stortråernes fiske I det føgende gis en mer detajert fangststatistikk over stortråernes fiske i 96. For sammenikningens skyd har en i tabe tatt med ta for hvert av årene fra og med 99. a. Detakese. V ed utgangen av 96 hadde 6 fartøyer over 00 bruttotonn tiatese ti å drive fiske med bunntrå Tabe. Stortråernesfiske An ta fartøyer Gjennomsnittsstørrese... br. tonn Anta mann i at Gjennomsnittig driftstid... uker 6 Fangstmengde: Satfisk i at... tonn herav: «sei... «9 Satet torsk ««hyse 9 «annet og uspes... « Ferskfisk i at herav: ««Fersk torsk... « «sei... « «hyse «annet og uspes... « Fiet «uer Tran «. '. «. «o o. « Rogn... «69 7 Fiskeme o o «Tota fangstmengde ink. biprodukter o. « Tota fangstverdi kr Omregnet ti ferskfiskvekt. Ang. omregningen, så note ti tabe 6. Herti kommer en tråer som en manger oppgaver fra. For en tråer er oppgavene ufustendige. For tråere er oppgavene ufustendige, F. G. nr. 6, 9. juni 967

13 Tabe. Stortråere. Gjennomsnittspriser for iandbrakte fangster. Gj. snitt ( kr. pr. kg... ) Satet torsk....,,7, 76 «sei....,0 «hyse...., Fersk torsk.... 0,,00, «sei... 0,6 0,69 o, 79 «hyse.... 0,7 0,9, «uer.... o,9 o, q, «fiet....,0,7,69 Tran.;....,09,, Fiskeme.... 0,,0 0, Beregnet ferskfisk i at ink. biprodukter.... 0,0 0,9, #engde omregnejersr, r/o. f.o Hengde scr/isk, kio. tfengde jers< jsr, Æi'o. Yerdi kroner. Jt 0 6 (tabe ). En har mottatt fangstoppgaver fra 9 av disse tråerne det samme anta som for 96. De 7 fartøyene som en ikke har mottatt fangstoppgaver fra drev ikke tråing etter fisk i 96. Av de detakende fartøyer hørte 9 hjemme i Nord Norge og O i Møre og Romsda. De 9 stortråerne som drev tråfiske i 96 hadde en gjennomsnittig tonnasje på 0 bruttotonn. Den samede besetning var på i at 60 mann, d.v.s. gjennomsnittig ca. mann pr. tråer. Det gjennomtv//ioner 0 6 \ /\ / / \ /.. \.y..., /. /... _......,/ o... Miioner ~~~~~~~~~~~~~~~~~ Fig.. Ae stortråere. Fangstmengde og verdi (ekskusive sid o..) f. G, nr, 6,.9. juni /0 6 o rangs/mengden /9/?aiOO 0 c?o IO O 0 //G> s!or!rd!g>re IIG>/årsdrt?vne sorråt?re!) c? O 0 /0 O o /.9 ISSe.9..9.' / / Fig.. Gjennomsnittig fangstmende (ekskusive sid o..) pr. tråer, Ekskusive hekktråerne. Ikke tråere som drev kombinert fisketråing og sidefiske snittige anta mann pr. tråer har gått jevnt ned siden 96 da taet var,. Driftstiden var gjennomsnittig 6 uker, tre uker mer enn i 96. Nedenstående oppstiing viser driftstidens spredning: Driftstid: Anta fartøyer: Under 0 uker 0,9 «o 7,9 «o,9 «,9 «69,9 «0 uker og mer 6 b. Avsetningsforhod. Avsetningsforhodene var gode i 96. Tabe viser at for ae fangstprodukter under ett var gjennomsnittsprisen pr. kg på grunnag av beregnet ferskfiskvekt kr., i 96 mot kr. 0,9 i 96, det vi si en gjennomsnittig prisøkning på 6, prosent. Av de enkete produkter viste satet torsk størst økning i prisen med 6, prosent. Deretter fugte fersk hyse og fersk torsk med henhodsvis 6, og,0 prosent. Også prisen på fiet og fersk sei steg g anske meget, mens derimot prisene på tran og fiskeme sank. c. Mengde og verdiutbytte. Tota fangstmengde omregnet ti ferskfiskvekt inkusive biprodukter økte fra 0.9 tonn i 96 ti.7 tonn i 96, det vi si med 7,6 prosent. Kvantumet i 96 er større enn i noe annet tidigere år. IO 0 o 9

14 Fiskesort 96: Tabe 6. Stortråernesfangster 996,jordet på de fyker hvor fangsten er brakt i and. Tonn. 000 kr. Bergen Satet torsk. _, _, Møre og Nordand Troms Finnmark Utandet Andre og Romsda uoppgitt Mengde Verdi Mengde! Verdi Mengde! Verdi Mengde! Verdi Mengde! Verdi Mengde! Verdi Mengde! Verdi Mengde! Verdi I at Satfisk i at Fersk torsk «sei «hyse «uer «annet og usp Ferskfisk i at 9j J 7 9J 7 J 09J 7J 9J OOOJ 9 6J0 0 Fiet Tran Rogn Fiskeme O 9 7 Annet I at « « « «96F « « Mengdetaene er omregnet ti ferskfiskvekt (ink. bibprodukter). Omregningen er foretatt på føgende måte: Satfiskvekten er økt med 9% for fisk fra VestGrønand og 7% for den øvrige satfisken, fietvekten er økt med 7%, fiskeme er økt med 0%. tonn tran er satt ik,6 tonn ever, mens taene for annet er brukt uforandret. Fietvektene er økt med % for torsk. 7% for steinbit og 9% for uer. For øvrig er omregningen som før (se note ). o Av fangstmengden i 96, beregnet som ferskfiskvekt, utgjorde torsk 6,0 prosent, sei, prosent hyse 0, prosent, uer, prosent, annet og uspesifisert 0, prosent og biprodukter, prosent. Verdien av fangsten var i 96 9, mi, kroner mot, mi. kroner i 96, det vi si en økning på ca. prosent. En viser eers ti tabe som gir en detajert fangststatistikk for stortråerne fra 99, og ti fig. som viser utvikingen fra 99 når det gjeder tota fangstmengde og verdi. Den gjennomsnittige fangstmengde for ae stortråere var. tonn i 96. Spredningen i fangstmengden er gitt i tabe 7. Figur viser de gjennomsnittige fangstmengder pr. stortråer i perioden 996. Av hensyn ti sammenikningen med årene før hekktråerne be tatt i bruk er hekktråerne hodt utenfor i kurven. Gjennomsnittskvantumet i 9 for ae stortråere er satt ik 00. Dette kvantum danner atså basis for begge kurvene i figuren. 0 Hovedinntrykket av figur er stigende gjennom snittsfangster pr. tråer innti årene 9, og deretter nedgang fråm ti årene I 96 var det en markant oppgang i gjennomsnittsfangsten pr. tråer, men senere er det på ny nedgang innti 96 da gjennomsnittsfangsten igjen viser betydeig stigning. Sammeniknet med 96 steg gjennomsnittsfangsten for heårsdrevne stortråere (ekskusive hekktråere) med,6 prosent i 96, men var ikeve, prosent avere enn gjennomsnittsfangsten i 9. Også i 96, 96 og 96 var gjennomsnittsfangsten høyere enn i 96. En ser av figur at kurven for ae stortråere og kurven for de heårsdrevne stortråere i store trekk føger hverandre. I tabe har en gjengitt den gjennomsnittige fangstmengde for forskjeige størresesgrupper av heårsdrevne stortråere, ekskusive hekktråerne, i tiden 966. Av tabeen ser en at den gjennomsnittige fangstmengde jevnt over har vært størst for tråerne i gruppen 00/99 bruttotonn, det vi si for de minste av stortråerne. Den gjennomsnittige fangstverdi for ae stor F. G. nr. 6, 9. juni 967

15 Tabe 7. Stortråerne fordet etter brutto fangstverdi og fangstmengde. Brutto fangstverdi 000 kr Under og over Fangstmengde i tonn: Under og over I ah..., tråerne var kr i 96 mot kr i 96. Spredningen i brutto fangstverdi er gitt i tabe 7. Pr. driftsuke var gjennomsnittig fangstverdi for ae stortråere kr..00 mot kr i 96, det vi si en økning på gjennomsnittig 6,6 prosent. Tabe 6 viser hvor fangstene er brakt i and i 96. Som vanig hadde Finnmark det største kvantum hee 67 prosent i 96 mot 9 prosent i 96. Etter Finnmark fugte Nordand med ca. prosent av det iandbrakte kvantum. I Troms be det iandbrakt atskiig mindre enn året før. I tabe 9 er fangstene, omregnet ti ferskfiskvekt, fordet på de måneder de er iandbrakt og på fangstområder. Tabeen viser at de største kvanta be brakt i and i månedene mars, apri og juni, mens månedene februar, november og oktober hadde de minste iandbrakte mengder. Fordeingen av fangsten på fangstområder er fore F. G. nr. 6, 9. juni 967 Tabe. Fangstmengde i gjennomsnitt pr. fartøy Heårsdrevne stortråere ( eksk. hekktråere) Fartøyer i størresen 00/9900/9900/699 br. tonn br. tonn br. tonn Ae... tonn Omregnet ti ferskfiskvekt. Ekskusive biprodukter. Ekskusive hekktråer og tråere som har drevet kombinert fisketråing og sidefiske. En gjør oppmerksom på at disse standardtegn er nyttet i denne medingen:.. Oppgave manger. Nu. O Mindre enn / av den brukte enhet. tatt på grunnag av dagboksoppgaver fra stortråerne. Dagboksoppgavene vi adri bi så nøyaktige som andingsoppgavene; dette er årsaken ti at en må benytte injen «uoppgitt og korreksjon» i tabeen som viser fangstfordeingen på områder. Mens hovedtyngden av fisket fra 96 ti 96 be fyttet vestover fra ØstFinnmark mot VestFinnmark og RøstbankenMaangsgrunnen, er det fra 96 ti 96 igjen fyttet austover. De største fangstene i 96 be såedes tatt i ØstFinnmark; dette område hadde aene hee,6 prosent av samet fangst. Skapenbanken, som igger enda enger aust, hadde den største reative og den nest største absoutte stigning i oppfisket kvantum. Også i VestFinnmark steg kvantumet noe, men det var nedgang både på RøstbankenMaangsgrunnen, ved Bjørnøya og ved Vest Grønand. Interesserte kan ved henvendese ti Fiskeridirektoratet, Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk, få tisendt tabeer som for hver fiskesort som det er gitt ta for i tabe 9, viser fangstmengden på de uike områder i hver enke fangstmåned. d. Beregning av ta for fiskeinnsatsen og fangstforhodene. På grunnag av dagboksoppgaver er det for hvert år siden 96 foretatt beregninger av forskjeige ta ti beysning av innsatsen i tråfisket. Det gjeder oppysninger om anta fiskedager, anta tråtrekk, tråtid og de tisvarende fangstmengder fordet på forskjeige måter. En har på grunnag av disse størreser beregnet

16 .i\,f.åned (den måned fangsten er brakt i and): Tabe 9. Stor tråernes fangster 966 fordet på de måneder fangstene er brakt i and og på fangstområder. Torsk 96 I at Sei Hyse Uer!Annet og. uspes. Bprod. I at (... tonn... ) Januar Februar Mars Apri Mai Juni Jui August September Oktober November Desember Uoppgitt 00 I at Fangstområde: 0 Kaninbanken Murmanskkysten ØstFinnmark VestFinnmark Røstbanken ti Maangsgrunnen Hegeandsbanken Mørekysten Skopenbanken Gåsebanken.. 7 Nordkapp banken Thor I versensbank Sentrabanken Bjørnøya VestSpitsbergen.. 60 SydSpitsbergen Hopen Nordv.Spitsbergen Isand... Nordsjøen VestGrønand NewFoundand U oppgitt og korreksjon 96 6 ; 6 ; I at gjennomsnittsta for anta tråtrekk pr. døgn, tråtrekkenes varighet, fangstmengde pr. fiskedag, fangstmengde pr. tråtrekk og pr. tråtime. Dette materiae omfatter ca. 96 prosent av stortråernes fangster oppgitt i tabe. Materiaet er såedes ikke bet fustendig, men det er stort nok ti å gi representative uttrykk for de nevnte tastørreser. Fangstene er på de innkomne dagbokskjemaer oppgitt i forskjeige enheter, oftest i kasser. Det er imidertid foretatt en omregning etter everingsoppgavene, og i tabeene er fangstmengden oppgitt i kio eer tonn beregnet som ferskfiskvekt. Taene omfatter den de av fangsten som er benyttet, da det ikke foreigger oppgaver over utkast. Det er i tabe O og gitt ende ta for fisketid og fangstmengde, fordet på større fangstområder og etter fartøyenes størrese. Tabe O viser at gjennomsnittig fangstmengde pr. F. G. nr. 6, 9. juni 967

17 Tabe 0. Stortråerne 966. Fisketid og fangstmengde på forskjeige fangstområder. 96 I at Barents Bjørnøya bergen Norske Vesthavet og Spitshavet Grønand I at Anta fartøyer evert fangstoppgave Anta turer... 0 f Anta fiskedager Anta tråtrekk Tråtid, timer o Fangstmengde, tonn Gjennomsnittig anta tråtrekk pr. døgn.,,0,,,7,,9,9 Gjennomsnittig tråtid pr. døgn, timer...,0,7,7,,,,, Tråtrekkenes gjennomsnitt!. varighet, min Gjennomsnittig fangstm. pr. fiskedag, kg Gjennomsnittig fangstm. pr. tråtrekk, kg Gjennomsnittig fangstm. pr. tråtime, kg Omfatter ca. 96% av den totae fangstmengde. Fangstmengden er oppgitt i beregnet ferskfiskvekt uten biprodukter. Barentshavet omfatter føgende områder: 0, 0, 0,,, og, Bjørnøya og Spitsbergen: 0,,,, og og Norskehavet: 0, 0, 06, 07 og. (se fig. ). fiskedag, pr. tråtrekk og pr. tråtime var noe større i 96 enn i 96. Sammenikner en de forskjeige fangstområder, ser en at VestGrønand viser vesentig bedre effektivitetsta enn de andre områdene. Av tabe går det fram at både fangstmengde pr. fiskedag, pr. tråtrekk og pr. tråtime var høyest på tråere over 00 brutto tonn og avest på tråerne meom 00 og 99 brutto tonn. Det samme var tifee i 96. N//oner N//ioner fengdeomreg/6' fersk, kio... He;tgdesa//st; kio. HMgde fer.stji:sk; kio. VE"rd,~ kroner..b 0 Tabe. Stortråerne 96. Fisketid og fangstmengde fordet etter fartøyenes størrese hr. hr. tonn tonn og mer Ae hr. tonn Anta fartøyer Gjennomsnittig tonnasje, br.t An ta turer... o. o o 700 Fiskedager, anta. Tråtrekk, anta o. o 0 Tråtid, timer o Fangstmengde, tonn Gj. anta tråtrekk pr. døgn...,, 6,,7 Gj. tråtid pr. døgn, timer...,,6,6, Trå trekkenes gj. varighet, min Gj. fangstmengde pr. fiskedag, kg Gj.fangstmengde pr. tråtrekk, kg Gj.fangstmengde pr. tråtime, kg Se note ti tabe O. 6 te e /O f.,..... o.. o /!M t9s / Fig.. Iandbrakt fangst av småtråere. F. G. nr. 6, 9. juni 967 Fangstmengde og verdi Småtråernes fiske I det føgende gis en mer detajert fangststatistikk over småtråernes fiske i 96. For sammenikningens skyd har en i tabe tatt med ta for hvert av årene fra og med 99. Tabeen viser b.a. at anta fartøyer og anta mann er redusert, mens gjennomsnittig driftstid har øket jevnt siden 960. a. Detakese. Taet på tråtiateser gikk i øpet av 96 ned fra 0 ti 7. Ende tråtiateser be inndradd fordi

18 Tabe. Småtråernesfiske Anta fartøyer som har evert fangstoppgave Gjennomsnittsstørrese br.tonn Anta mann i at Gjennomsnittig driftstid o uker,0,9,0,6,6,9 9, Fangstmengde: Satfisk i at... tonn herav: Satet torsk... « «sei... «O.. «hyse o.. o o «6 «uspes. og annet... «7 Ferskfisk i at o o « herav: Fersk torsk... « «sei... « «hyse. o o o « «uer. « «uspes. og annet... « Fiet...,... 6 Lever o o Tran o o «7 6 0 Tota fangstmengde ink. biprodukter o « Tota fangstverdi kr Ang. omregningen, se note ti tabe. Fyker: Finnmark Troms.... Nordand.... NordTrøndeag.... SørTrøndeag.... Møre og Romsda.... Sogn og Fjordane.... Bergen.... Hordaand.... Rogaand.... VestAgder.... AustAgder.... Teemark.... Vestfod.... Buskerud.... Oso.... Østfod.... Tabe. Tråtiateser og fartøyer som har evert fang stopp gaver 996. Tråtiateser pr. / ~~~~~~ Fartøyer som en har mottatt fangstoppgaver fra 99 ji960 j \ J O ~ } 7 6 O 7 O 60 O O 6 Størresesgrupper : Under br.tonn 9,9 «0 7,9 «7 99,9 «009,9 «099,9 «009,9 «099,9 « O 7 7 O 7 } } } 7 7 J I at J Det er her med enkete fartøyer som på grunn av sag eer annet ikke hadde tråtiatese pr. /, men som har drevet tråfiske tidigere i året

19 Anta Driftstid fartøyer Under 0 i at br. tonn Tabe. Småtråernes driftstid Herav på tråere br. tonn br. tonn br. tonn br. tonn i br. tonn 0,9 uker... 7,9 «... 6,9 « ,9 « ,9 « ,9 «9 7,9 «... 6,9 «... uker og mer. Uoppgitt... I at Fartøyer evert fangstoppgaver. 6 9 de ikke var benyttet eer fordi fartøyet be kondemnert eer sogt. Likeve var det et stort anta fartøyer med tråtiatese som ikke be benyttet ti fiske med bunntrå. Fordeingen av tråtiateser på fyker og etter fartøyenes størreser framgår av tabe. En fikk i 96 fangstoppgaver fra småtråere. Fra 9 fartøyer fikk en meding om at de ikke hadde drevet fiske med bunntrå. En manger såedes oppysninger fra 9 fartøyer, men en antar at bare en iten de av disse har drevet tråfiske. Oppgavene dekker ansagsvis 909 prosent av små tråernes fangst. Av tabe går det fram at ve 6 prosent av de detakende fartøyer var hjemmehørende i Møre og Romsda. I ae tonnasjegrupper, unntatt den høyeste gikk taet på fartøyer som drev tråfiske ned. Småtråernes samede besetning var 6 mann, det vi si gjennomsnittig 7, mann pr. fartøy. Det gjennomsnittige anta mann økte noe fra 96, men det har sammenheng med at fartøyenes gjennomsnittige størrese økte. Tabe. Småtråere. Gjennomsnittspriser for iandbrakte fangster. Satet torsk.... Fersk torsk.... «sei.... «hyse.... «uer.... Fiet.... Lever.... Tran.... Beregnet ferskfisk inkudert biprodukter.... F. G. nr. 6, 9. juni 967 Gj.snitt ( kr. pr. kg... ),7, 0,,0, 0,6 0,67 0,66 o, 7,0, 0,6 0,60 0,60,00 0, 0,0 0,,0,0, 0,77 0, 0,99 Gjennomsnittig driftstid økte fra,9 uker i 96 ti 9, uker i 96. Som det framgår av tabe var det imidertid stor variasjon i driftstiden fra båt ti båt. b. Avsetningsforhod. Avsetningsforhodene var gode i 96. Tabe viser at mens gjennomsnittsprisen på uer hodt seg uforandret, og prisen på sei sank med ett øre pr. kio, steg gjennomsnittsprisene fra 96 ti 96 på de øvrige fiskesag. Prisen på tran gikk imidertid ned. Samet steg prisen pr. kio beregnet ferskfiskvekt inkusive biprodukter fra kr. 0, ti kr. 0,99, d.v.s. med, prosent. Av de enkete fiskesorter viste torsk størst gjennomsnittig prisstigning pr. kio med 6, prosent. Gjennomsnittsprisen på hyse steg med 6, prosent, og også i 96 fikk småtråerne bedre pris for hyse enn for torsk. c. Mengde og verdiutbytte. Tota fangstmengde omregnet ti ferskfiskvekt inkusive biprodukter steg fra 6.76 tonn i 96 ti.69 tonn i 96, det vi si med,6 prosent. Småtråernes fangstmengde i 96 var imidertid den aveste het siden 9. Av fangstmengden i 96, beregnet som ferskfiskvekt, utgjorde torsk 6,0 prosent, sei, prosent, hyse,6 prosent, uer,0 prosent, annet og uspesifisert, 7 prosent og biprodukter 0, prosent. I 96 be det for første gang evert fiet av tråer under 00 brutto tonn. Verdien av små tråernes samede fangst i 96 var,6 mi. kroner mot,7 mi. kroner i 96, det vi si en økning på hee 7, prosent. En viser eers ti tabe som gir en detajert

20 Tabe 6. Småtråernesfangster 996fordet på de fykene hvor fangsten er brakt i and. Tonn. 000 kr. Fiskesort Møre og Nordand Troms Finnmark Utandet Andre og Romsda Uoppgitt I at Mongdo Vnnii Mwgdo V"di Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Satet torsk... Fersk torsk «sei «hyse «uer «annet og usp Ferskfisk i at Fiet Lever Tran I at 96 6 «96.. «96 «96. «96 «960. « I I Mengdetaene er omregnet ti ferskfiskvekt (søyd og hodekappet) og med et tiegg for biprodukter. Omregningen er foretatt på føgende måte: Satfiskvekten er økt med 9% for fisk fra VestGrønand, 7% for den øvrige satfisken, tonn tran er satt ik,6 tonn ever, fietvekten er økt med % for torsk, % for sei og ange, % for hyse, 7% for båange og brosme, 7% for steinbit og 9% for uer. ~ 9~ fangststatistikk for småtråerne fra 99, og ti fig. som viser utvikingen når det gjeder fangstmengde og verdi. Gjennomsnittig fangstmengde pr. småtråer i 96 var, tonn. Av tabe9 går det fram at småtråernes gjennomsnittige fangstverdi var kr. 0.9 i 96 mot kr.. i 96. Spredningen av brutto fangstverdi er gitt i tabe. Tabe9 viser eers at gjennomsnittig fangstverdi pr. driftsuke var kr..77 i 96 mot kr. 7.7 i 96, det vi si en økning på hee, prosent. Det går også fram av tabe 9 at det er vesensforskje på tråerne i den største størresesgruppen og de mindre når det gjeder driftstid, fangst og fangstverdi pr. driftsuke. Fangstoppgavene for små tråerne er som nevnt ikke fustendige, og dersom en ansagsvis egger O prosent ti fangstmengde og verdi kommer småtråernes fangster i 96 opp i ca..60 tonn ti en verdi av ca., mi. kroner. Tabe 6 gir en fykesvis fordeing av iandbrakt kvantum fra småtråerne. Om ag prosent av fangsten be brakt i and i Finnmark, ca. 6 prosent i Møre og Romsda og ca. 7 prosent i Nordand. 6 I forhod ti 96 gikk både Finnmark og Nordands ande av fangsten ned, mens Møre og Romsda økte sin ande. I tabe 7 er fangsten fordet etter everingsmåned og fangstområde. De største mangder be brakt i and i apri og jui, mens januar og februar hadde de minste fangstmengder. Tabe 7 viser at det vesentigste av småtråernes fangster be tatt i ØstFinnmark og på Mørekysten. Disse fangstområder ga henhodsvis, og, prosent av oppfisket kvantum. Det var også Øst Finnmark og Mørekysten som viste den største stigning i fangsten fra 96 ti 96. Fangstene i Vest Finnmark, Røstbanken Maangsgrunnen og ved Bjørnøya gikk ned fra 96 ti 96. Interesserte kan ved henvendese ti Fiskeridirektoratet, Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk, få tisendt tabeer som for hver fiskesort som det er gitt ta for i tabe 7 viser fangstmengden på de uike områder i hver enke iandbringesesmåned. d. Beregning av ta for jiskeinnsatsen og fangstforhod. I tabe 0 er beregnet en de ta som gir et bide F. G. nr. 6, 9. juni 967

21 Tabe 7. Småtråemes fangster 966 fordet på de måneder fangstene er brakt i and og på fangsteområder. ~~~~~ 96 I at Torsk Sei Hyse Uer Annet Biprod. I at og uspes. Måned (den måned (... tonn... ) fangsten er brakt i and): Januar Februar Mars o Apri ~ o Mai Juni Jui August September Oktober November Desember Uoppgitt. o I at J 0 J J Fangstområde: 0 Murmanskkysten 0 ØstFinnmark VestFinnmark... 7 O Røstbanken ti Maangsgrunnen Hegeandsbanken 7 O 07 Mørekysten Vestandet O Skopenbanken Skagerak. Gåsebanken Nordkappbanken Thor Iversensbank Sentrabanken... 0 Bjørnøya VestSpitsbergen.. SydSpitsbergen.. 6 Hopen.. Tampen, Shetand 70 Vikingbanken / VestGrønand/ NewFoundand Uoppgitt I at J 0 J J Taene er omregnet ti ferskfiskvekt, se note ti tabe 6. Lever og tran (omregnet ti ever). Tabe. Småtråerne fordet etter størrese og brutto fangsifverdi 96. S tørresesgrupper Anta fartøyer Fangstverdi i 000 kr. evert fangst Under/0 0,60~0j!00~0~00~00~00~00 og oppgave mer Under 0 brutto tonn «... o «099 «009 «099 «.. o.. I at aj J

22 Tabe 9. Småtråernes fiske 996. En de ta for forskjeige størreses grupper. Gjennomsnitt pr. farkost Anta Br.tonn Mannsk. Størreses grupper farkoster i at i at evert Fark. Maskin Mann Driftstid Fangst Fangstfangst størrese HK skap uker verdi verdi pr. oppgave br.tonn kr. driftsuke 96: Under 0 br. tonn , 7, « , 6, « ,0, « ,0 7, « « ,, I at 96 «96 «96 «96 «96 «960 « ,6 9, ,, ,, ,, ,9, ,, ,, Tabe0. Småtråere. Fiskedager og fangstmengde fordet etter fangstområder ogfartø_yenes størrese I at Gjennomsnitt Anta Tråtid Ttå Fangst Fangst Fangsttrå pr. trek mengde mengde mengde Anta Anta Anta Anta Trå Fangst trekk døgn kenes pr. fiske pr. trå pr. tråfar turer fiske trå tid meng pr. timer varig dag trekk time tøyer dager trekk timer de døgn het kg kg kg tonn min. 96: Fangstområde: Barentshavet ,7, Bjørnøya og Spitsberg ,, Norskehavet ,, Størresesgrupper: Undet 0 br. tonn , 0, « ,7, « ,, « « « ,7, I at « «96 9 «96 «96. 0 «960 o ,, ,, ,6, ,7, ,,, ,6 0, «99 o o o ,0 9, Omfatter ca. 0,% av den totae fangstmengde i tabe. For fartøyer under 00 br. t. er det for tiden for 96 oppført anta døgn i sjøen. Barentshavet omfatter føgende områder: 0, 0, 0,,,,, Bjørnøya og Spitsbergen: 0,,, og og Norskehavet: 0, 0, 06, 07, 0, 09 og. F. G. nr. 6, 9, juni 967

23 av småtråernes fiskeinnsats og fangstforhod. Materiaet omfatter ca. 0 prosent av småtråernes fangster oppgitt i tabe. En ser her at innsatsen (anta fiskedager, anta tråtrekk og anta tråtimer) var størst i Norskehavet, mens fangstforhodene uttrykt ved fangstmengde pr. fiskedag, pr. tråtrekk og pr. tråtime var bedre i Barentshavet og ved Bjørnøya/ Spitsbergen enn i Norskehavet. Dette var også tifee i 96. Tabe 0 viser også fiskeinnsatsen og fangstforhodene for de uike størresesgrupper av småtråere, og det er som ventet tråerne i gruppen 0 99 brutto tonn som har den største fangstmengde pr. fiskedag og pr. tråtime. For ae feter under ett steg den gjennomsnittige fangstmengde pr. fiskedag med prosent fra 96 ti 96. Fangstmengden pr. tråtime steg med,9 prosent. ~~~~~~~.7.~~~~~~ (0 V. Spitsbergen f' Hopen Storbanken 7 Nordaustområdet Sentrabanken 6 Admiraityfetet 7 'i) 0 Bjørnøya Nordkapp banken Thor Iversen banken Britvinfetet f.' 0 Ø. Finnmark 0 Skapen Gåsebanken 0 Kanin (\ /J~ry 6 Fig.. Kartskisse som viser fetinndeingen F. G. nr. 6, 9. juni 967 9

24 Innhod. havår 967 Artiker Toktprogram Praktiske fiskeriundersøkeser Norsk tråfiske angs Finnmarkskysten i området 6 mi fra grunninjen Tokt med F/F '«G. O. Sars» i norskehavet.7. desember Sideinnsiget Tokt med «Johan Hjort» ti vårsidfetene utenfor Møre i tiden mars Rapport om oddetokt med F/F «G. O. Sars» og M/S «Steinhauk» ti Finnmark og Barentshavet januarmars Sideundersøkeser i Nordsjøen og Skagerak med F/F «Johan Hjort». oktober. november 966 Side Trekking av torskegarn i Bremanger, Sogn og Fjordane Forbud mot bruk av kunstig ys ved 76 snurpenotfiske etter sid, brising og fisk i Sogn og Fjor dane.... Forskrifter for merking av hermetisk nedagte fiskevarer m. v... Varebetegnese Bestemmese av. oktober 966 om nye konsesjonsvikår for fiskebikonsesjonærer Avgrensning av Lofoten oppsynsområde.... Forbud mot bruk av kunstig ys under snurpenotfiske etter sid og fisk i Bjørnevågen i Hitra i Sør Trøndeag Forbud mot bruk av snurrevad i Brennvik i Steigen i Nordand 6 fyke Forsøk med dyrking av båskje.. 9 Forbud mot bruk av reketrå på visse Fiskernes årsinntekter i Forekomster av egg og ynge av fisk Fredningsbestemmeser for se og i vest og nordnorske kyst og kappmyss.... bankfarvann våren Tråfiske Fiskeriovgivning Bestemmeser av 9. november 966 om endring i forskrifter for u garer m. v.... Forskrifter om passering og innredning av bysse m.. v. på fiske og fangstfartøyer Midertidig forbud mot bruk av kjemiske konserveringsmider om bord i fangst og føringsfartøyer.... Forskrifter vedrørende avsiingsanordning og doseringsutstyr om bord i fangst og føringsfartøyer.... Nye bestemmeser vedrørende maskevidde i trå m. v. og minstemå for fisk Forbud mot bruk av reketrå om natten i Finnmark, Troms og Nord and.... Forbud mot bruk av kunstig ys ved Forbud mot bruk av motorisert kjøre snurpenotfiske etter sid, brising og fisk i Usteinsvik på Sunnmøre 0 Bruk av teiner ti fangst av krabbe under hummerfredningen Bestemmeser om snurpenotfiske etter størje Reger for stønadsån ti bank og områder i Finnmark.. havfiskefartøyer Fisk ti postei 0 Forbud mot bruk av snurpenot, snurrevad og andre notredskaper i Finnmark.... Kontro med eektriske anegg om bord på skip Avgiftsfri bensin ti fiske.... Konservering om bord i fangst og Side føringsfartøyer av råstoff ti sidoje og sideme Forbud mot bruk av snurrevad i Usfjord i Troms Lokae regueringer i Troms. Forbud mot bruk av kunstig ys ved snurpenotfiske etter sid, brising og fisk 6 Kontro og vrakin av seskinn m. v. 6 Forbud mot bruk av reketrå i indre Lyngen i Troms fyke Fredningstid for hummer Forskrifter om konservering om bord i fangst og føringsfartøyer av råstoff ti sidoje og sideme Reguering av tråfisket og fisket på fjerne farvann tøy og uftfartøy under jakt på isbjørn Forskrifter om konservering om bord i fangst og føringsfartøyer av rå stoff ti sidoje og sideme.... Endringer av ferskfiskforskriftene. Lov av 9. desember Bestemmeser om endring av forskrif Bestemmeser (gitt av Finansdepartementet) av. desember ter om måing av fartøyer av 9. juni 96 med endringer av 6. Side apri Kg. resousjon av. apri 967 vedrørende eksportavgift på aks.... Meding fra Fiskeridirektøren Statens Lærebruk, Vardø. Navneforandring Mangende anterneføring 6 Bruk av fytende kunstfibertau ti ier 6 Pubikasjoner utgitt av Fiskeridirektøren Sendt ut i desember 966 januar Fiskeridirektoratets skrifter, serie Havundersøkeser Fiskeridirektoratets skrifter, serie Teknoogiske undersøkeser.. 7 Sto rti ngstrykksaker Mottatt i desember Mottatt januar Mottatt februar Mottatt mars 967 Mottatt apri 967 Mottatt mai 967 Fiskeriinspektørenes Kvartasberetninger 7 6 Finnmark,. kvarta Møre og Trøndeag,. kvarta 966 Rogaand, Hordaand, Sogn og Fjordane,. kvarta Beretning fra samvirkekonsuenten i NordNorge Skagerakkysten,. kvarta Nordand,. kvarta kvarta 967. Møre og Trøndeag 0 Skagerakkysten,. kvarta Troms,. kvarta Troms,. kvarta Beretning fra samvirkekonsuenten i NordNorge Beretning fra samvirkekonsuenten i NordNorge Diverse Verdensfangst:, mi. tonn i 96 Store fiskebåter bygges nå av past For tredje gang vinner av Siver Cod 60 Redningsskøytenes stasjonering marsaprimai F. G. nr. 6, 9. juni 967

25 The Siver Cod Trophy Nytt automatisk data bearbeidesessystem for marin forskning.... IIvor går grensen?.... «Mar de Vigo», VestEuropas største tråer and møtes i fiskerikonferanse i London.... Ordensreger for NordAtanterens Side Side 6 Andre tabeer Mengde og verdi av hver fiskesort i de enkete fyker Rapport nr. om skreifisket pr.. januar Rapport nr. om vintersidfisket pr.. februar Sutttabe for vintersidfisket 967 fiskefeter Suttrapport for torskefisket Atas over det nordige Stiehav.. Neppe utsikt ti forbedring av side fiskerinytt fra utandet fisket i Nordsjøen i kommende vintersesong, sier dansk forsker.. 0 Begia Fietkonsumet stiger Begias fiskeriutbytte i. havår 966 Amerikanskrussiske avtaer om fiske i amerikanske Stiehavsfarvann.... ner tibake Canada Tabeer Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, hvafangstprodukter og f;rodukter av sefangst. Januarnovember 966 Januardesember 966 Januar Januarfebruar Januarmars Januarapri 967 Utførseen av viktige fisk og fiskefjrodukter fordet på and. November 966 og januarnovember Januar Januarfebruar Januarmars Januarapri Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket. Oktober 966 og januaroktober 96 og November 966 og januarnovember 96 og Desember 966 og januardesember 96 og Januar 966 og Februar 967 og januarfebruar 966 og Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag. Pr.. desember Pr. 9. januar 967 Pr. 6. februar 967 Pr. 6. mars Pr.. apri Pr. 7. mai F. G. nr. 6, 9. juni 967 Det katoske forbud mot å spise kjøtt Posisjonsbestemmese med Decca skaffet tapt strømmåer ti kroi fastetiden og på fredagen opp hevet Nye kanadiske tråere ti firma med stort ekspansjonsprogram Atter en sidefiskerstreik i British Coumbia Canadisk rederi og tivirkefirma med nytt hyresystem Sertifikater innføres for skippere og styrmenn på kanadiske fiskefar 6 tøyer over 00 bruttotonn Lovende start for nytt newfound andsk sideforetakende. Store sideforekomster Krise på U. S.marked tvinger Newfoundand ti å søke kjøpere ti frossen torsk IIamburgerfirmaet Arthur Koser star 69 ter fiskemefabrikk i Canada.. N ewfoundandsk seskap kanseerer 7 skipsbygningsordre grunnet tryk kete fiskemarkeder Kanadier foresår ivredningsantrekk 9 Canadas fiskerier i Chie 77 Chiensk eksportbonus Danmark Sviktende eksport av satfisk fra Esbjerg ti Itaia Danmarks fiskerier i november.... Markedsvansker for Godthåb Fiskeindustris produkter.. Danske fiskerier i Dansk fiske i desember Konsentrasjon i åebransjen i Danmark.... Danske fiskefartøyer oppnår adgang ti evering av råstoff ti me og Side oje på Færøyane Desemberutbyttct av Danmarks fiskerier Danmarks fiskerier i januar Den internasjonae aksekommisjon (Østersjøen) har hodt møte 9 Utvidese av utånrammen i Danmarks Fiskeribank Danmarks fiskerier i februar Dansk verft sikret seg kontrakt for 60 tons fiskekutter ti Grønand.. Vanskeig å sege dansk frossen fisk En merkedag på den danske vestkyst 6 Stans importen av utenandsk fisk, sier Danske fiskeriforeninger.. Dansk fiske i mars Den danske not og garnfabrikk N. P. Utzon etaberer seg i Norge.. 9 Laksefredningen i Østersjøen 9 Det danske tobisfiske kommet i gang 60 Danmarks fiskerier i apri måned.. 60 Danske ti Irand for å få i stand haifiskeri Det vi bi åpnet for utenandske andinger i Danmark Godthåb Fiskeindustri hadde miionoverskudd i Grønand Torskebestanden hoder på å bi fisket opp ved Grønand.. Markedsvansker for Godthåb Fiskeindustris produkter Grønandske fietfabrikker må kanskje sette ned torskeprisen.... Ringnotfiske en skuffese ved Grønand Grønands fiskerier i Heas IIeas Atanterhavsfiske i IIeas' innførse av torsk, satet eer tørket. havår Greske fiskerier i Greske fryseritråeres porduksjon og konsumet av frossenfisk i IIeas.. Det greske fisket i Isand Isands fiskerier. Tae av styreformann i Fiskebåtredernes forbund Sidefisket ved Nord og AustIsand Isands fiskerier i Sag av isandsk sideoje Isandske prisfastsetteser for torsk for

26 Isands fåte pr.. januar 967 Isands statsministers nyttårsbetrakt Side 7 fiskeriforetakender Japan ska hjepe ti ved fiskerininger utbygning i Peru og Ecuador.. 09 Japanske tråere fisker godt i At Verdien av den isandske sidefangsten mai 966 _:_ januar anteren Isands eksport av fiskeprodukter ti de enkete and i tiden. januar 0. september Nederand 6 Isandsk satfisksag Isands torskeeverproduksjon i 966 Isands tørrfiskeksport Isands eksport av fiskeprodukter ti de enkete and i tiden. januar. oktober Isands torskefiskerier 7 Isands torskefiskerier i Statsstøtte ti de isandske fryserier Isandske fiskesag i utandet.... Isands vareeksport i 966 og samhandeen med Norge Isandsk interesse for hekktråere Isandske fiskesag i utandet.. Isands eksport av fiskeprodukter ti de enkete and i tiden. januar 0. november Isands side og oddefiske Isands eksport av fiskeprodukter ti de enkete and i tiden. januar. desember Probemene i den isandske fryseriindustri og i torskefiskeriene.... Isands torskefiske i februar Isands eksport av produkter i de enkete and i tiden. januar. januar Isandske fiskesag i utandet Isand. Fiskefangsten i første kvarta Itaia Itaias innførse av visse fiskevarer i tiden januarseptember 966 Itaias innførse av visse fiskevarer i tiden januaroktober Itaias innførse av visse fiskevarer i tiden januarnovember Itaias innførse av enkete fiskevarer, januar Itaias innførse av enkete fiskevarer, To japanske 000 tons hekktråere.. Side 0 6 Nederands fiskerier i Peru Itaias innførse av enkete fiskevarer, januarfebruar Japan Japansk ån ti utbygging av den koreanske fiskefåte Det hoandske sidefiske Fiskerihøyskoe i Lima Perus fiskemeeksport i 966 og verdensproduksjon av fiskeme.... Sovjetsamvedet Rentabiiteten i sovjetiske fiskerier 6 Sovjetunionens fiskemeproduksj on i Utbygning av fiskerihavn i Vadivostok Sovjetunionen oppretter ny fiskerihavn på Sakhain Utviking av de sovjetiske fiskerier. Uttaese av fiskeriminister Ishkov 77 Sovj etskipper må sev betae mukten for grenseovertredese Studier av eve og arbeidsforhodene for sovjetiske sjøfok Fiskerisamarbeid meom Sovjetunionen og Senega... 0 Spania Ny type snurpefartøy, spansk konstruksjon Oppbygningen av Spanias fryseritråerfåte. Kredittbetingeser Storbritannia Fisket i Engand og Waes september Birds Eye Foods Ltd. har betydeige utvidesespaner for fryseridrift i Humberhavnene Fietfabrikkskip ti Associated Fishe 7 ri es Ross Group hadde rekordfortj eneste Laksefiske med drivgarn forbudt i Skottand ytterigere to år.... Skotsk sidefiske Fisket i Engand og Waes oktober Driftsresutatet for japansk fiskemef ahrikkski p Skotsk verksted ska bygge snurpe Japanske investeringer i oversjøiske fartøy.... O Side Associated Fisheries kjøper seg inn i skotsk fiskeindustri Store brisingfangster utfor North Shieds Ennå et britisk snurpefartøy ska bygges Ung rødspette oppaet i anegg ved britisk kraftverk WF A prøver nye skadyrbanker.. 9 Kvoterte andinger av sid i Vest Skottand. Meget brising og sid ti Inverness Chr. Savesen og Co. Ltd., Leith, kontraherer snurpefartøy.. 9 Ny eder for White Fish Authority 9 Seks små forskningsbåter av past fra britisk verft ti Zambia Norsk fartøy demonstrerer snurpefiske ved Kiybeg i Irand BTF bekjentgjør ny mimmumsprisiste Kassepakking av fisk på fetet anbefaingsverdig, sier WFA Herring Industry Board har paner om fiskemeproduksjon på kooperativ basis Fisket i Engand og Waes november RSWtank ti Savesen & Co.'s nye ringnotsnurper ]. Marr and Son Ltd. setter fryseritråer nr. 6 i drift Ross Group verver fok ti sitt Newfoundandsforetakende Britfish Ltd. eksporterte frossenfisk for f miion i fjor North Shieds overkastet av brising United Kingdom har stigende fiskemeproduksjon Dårig fiske reduserte Associated Fisheries fortjeneste Bidragspan for fiskefartøyanskaffeser fremagt for Paramentet Pan om britiske minsteprise~ på fisk 7 Vanskeige tider for tråfisket, sier BTFformannen i tae.... «Princess Ann» mister noten Britisk titak for bevaring av sidebestanden i Nordsjøen..... New Look i rødspettefiet.. Fisket i Engand og Waes: Desember Fiskeriprofitten går ned i Storbritannia... 6 Nye britiske bidragsreger Engeske andinger ned, men skotske opp i Eires Fiskerinæring Fisket i Engand og Waes januar Rekordskipning av fiskeavfa fra Aberdeen ti Finand F. G. nr. 6., 9. iuni 96 7

27 Om den britiske fiskerinærings inntreden i EEC Ross Groups hovedkvarter utstyres med computer Britisk fryseritråer andet 67 tonn frossenfisk på under et år Utsiktene for det skotske sidefiske Ross Group akter ikke å by på Associateds aksjer for tiden Fisket i Engand og Waes januarfebruar Fiskedokk på det tørre and på Londonutstiingen Ny rekord for verdien av tråers Sidefangster ved Shetand Omsetning på nesten f O miioner nia i ferskfiskfangst på Humarkedet i. havår i frosne næringsmider i Storbritan tyske fiskerihavner Skotske sommersidfiske så smått be 77 Britiske fiskere over ti snurpenot Fisket i Engand og Waes januar Skotske sommersidfisket godt i gang 6 Tyske tråere truer grønendernes inefiske gynt Revousjon i britisk kystfiske.... mars Side Side Sverige 966 be et mindre bra år for vestsvensk fiske Beskyttese av tråfetene Sverige hadde tibakegang i fisket i fjor Kommer svenskene ti å drive isandsfiske ti sommeren? Røkt kaviar faer i svenske f0 brukeres smak 9 Tys<and Tyskands import og eksport av fisk Sveits Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i november Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i desember 966 Sveit' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i januar Sveit' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i februar Sveit' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i mars Sveit' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i apri Totaomsetningen ved de fire store Den vesttyske tråerfåte er mer ytesesdyktig Det vesttyske marked for satet nordsjøsid Tysk fiskefåte ti SørAtanteren.. Stor tysk tråfangst fra Færøyfetet 6 fots østtysk fryserihekktråer for sidefiske Den tyske fiskemeproduksjon og fiskemeimport Forskningsskipet «Wather Herwig» på tokt ti SørAfrika Hamburgfirmaet Arthur Koser starter fiskemefabrikk i Canada Årsberetning fra den vesttyske kyst engrosfiskehande Tyske satfiskesesong innedet.... U.S.A. To store amerikanske industrifirmaer sutter seg sammen om drift av fiskemefabrikk Newfoundand og Side erverver norskbygget tonnasje 7 Amerikanske undersøkeser av bunnfiskforekomster på NyEngandsbankene Byggekontrakt for to amerikanske 96 fots hekktråere Lov om kontro av fiskeprodukter også i USA Fiskeme med høyt proteininnhod ti matbruk godkjent av US. FDA.. 0 U.S.undersøkeser tyder på at garn er et ite effektivt akseredskap på havet fots fiskebåt av auminium 6 U.S. fryseagerbehodninger.. 77 Andre and Uruguay har fiskeripaner Hai fra Kap ti Itaia Færøysk satfiskproduksjon og eksporten av satfisk og kippfisk.. 6 Krifiske i Antarktis Gode sideforekomster ved Færøyane i. kvarta Argentina bebuder bestemmese om 00 mis sjøgrense Miionfangst Vanskeigheter for Færøyfisk Færøyanes eksport i Utviking og markedsføring av norske fiskeprodukter i Uand.. Mexicos fiskerier i Sideprisen på Færøyane gått sterkt ned Også Coumbia 00 mis grense 0 Sørafrikas fiskeutbytte og eksport i Frosset hvakjøtt viktig sørafrikansk eksportartikke Peagisk fiske med en miion tonn om året i fangstutbytte forutsies for New Zeaand F. G. nr. 6, 9. juni 967

28 A U' A TOLLSTEDER 0 Fredrikstad 06 Oso Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik Haugesund.... Bergen Forø Måøy Åesund.... Mode.... Kristiansund... Trondheim Bodø.... Svovær.... Tromsø Hammerfest.... Van{ø.... Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti. juni og uken som endte. juni 967. Fersk Forsk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen Fro~sen storsid vårsid b~it~g b r~~g aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre størje pigghå håbrann rokke å. fisk. i at storsid ~,årsid Tonn. Fersk Fersk! Fersk Fersk Fersk Fersk Annen Fersk I :~0 0 ~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. IH.,Stat. nr ~ Andre... ==_!'::,. ~J, I at... f9 60 j? I uken O s O f\ I 7~ ~ i 7 9j U 0 0 j! 09 7 MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet :n p :J ::" N S"' IV ::0 t: ::....o ~ TOLLSTEDER 0 Fredrikstad 06 Oso Kristiansand.... Egersund.... Stavanger Kopervik Haugesund.... Bergen Forø Måøy Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim Bodø.... Svovær.... Tromsø Hammerfest.... Vardø Andre.... I at... I uken Rund Rund~ Rund Rund Rund Rund. Annen Rund Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Satet Fr~Wen Fr~~den frossen frossen frossen frossen fro:osen frossen rund frosse~ d. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fiet fiet torske ~ aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at e ers a t størje fisk hyse eers X X X Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr. Stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr. Stat. nr. S~~orr~Stit. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. oo. ooi. ooi. oo. ooi. oo. ooo. ool ooi. ooi. ooi.! oo. ooi. ooi. ooi. ool oo. ool oo. oo _ !IO = = = = = oo 90 9 j zz o o O no

29 n = TOLLSTEDER Satet Satet Satet Satet Satet Annen Kipp Kipp Kipp Røykt Hum J Seoje Sid Hai Høgvit. Veteristorsid bank i ands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk r,id mer Reker rå oje, tran hod. Medisin nærog sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eers rå tran, oje tran tran vårsid i at x 9x 9x 9x 9x 9x6 9x7 9x 0x 0x 0x 0x S SS _S Stat , oo. 00 at. nr. oo. StSt t Stat Stat. nr oo ' ; 09 0 : 09 t S t St a. nr. ta nr. nr. ta. m. a. nr.. nr. 0 Fredrikstad = = = = : = 7 Kristiansand Oso tat. nr. tat. nr tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr. = = i~ 7 = 0. nr i 7 0 Egersund Stavanger.... Kopervik Haugesund.... Bergen Forø Måøy Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim Bodø o = 99 s so 9s 9so o 6 ~ 0 6 s 6s s ~ ~~~ = _, Svovær Tromsø Hammerfest..... Vardø Andre I at S700 0iSI7 07 I 6 0 I I uken i Bank og JRad.etc., Hermt> Herme Annen [Middags~ Annen Fiske Fisk i Spesia!)~ ~ Skady< Side Fi>ke Annet Tangog Rogn Rå se. bd. b.. Tran sjødyr tisk tisk Kippers sid Meke herme fiske herme hav be ~~~Z' herme me ever fiske tareme utjenig skinn m ustn i at og fiske brising småsid herme tikk herme tikk konserv. handet 07 0 ;::! o:~... tikk me me ti men neske tran og ojer ' røykt tikk tikk TOLLSTEDER b.tr.avf. x i ~t X ~i~ E ~ x x, x x6 x7 føde x9 tr.m.v. J g'j! x 0 Stat. nr. S S Sta S S Stat. nr. x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 0 t;"~o~ tijo~r. ~0~r. t;"jo~r. ::,t~0~ ti~onr. 60. Stat. nr. StiJo~rtiJo~ Stat. nr.!60s Sat. nttat. "' Stat. m Fredrikstad OHi O 06 Oso Kristiansand Egersund... 7 Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund O i Bodø Svovær Tromsø Hammerfest... Vardø Andre I at I I sos 0 99 I 6 6 I SI I uken p ::s ~ N N!" :o r:: ::s...>..o... C',J::,. U' U'