KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

Transkript

1 KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! 15. A U GUST Kystens Forretningsbank TROMSØ TRONDHEIM BERGENSVOLVÆRHONNINGSVÅG BÅTSFJORD VARDØ MEHAMN Kontakt oss for nærmere oppysninger Nå kan vi tiby skattefri banksparing UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

2 fi~k{t~ GANG 15. A U GUST ARG ANG 33 AV INN HOLDET DETTE NR.: Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. Side 8. jui Fiskeriovgivning Fiskeriinspektørenes kvartasberetninger: Møre og Romsda. kvarta Rapport om isandsk, norsk og sovjetrussisk samarbeide ang. undersøkeser av kjønnsmoden sid sommeren Mengde og verdiutbytte av det norske fisket i jan.mai 1968 og Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass 1 O Bergen Teefon: UTKOMMER HVER TORSDAG Fiskerioversikt for uken som endte 1 O. august Finnmark og Troms meder om devis dårig vær, mens det forøvrig overveiende var bra. Mindre fisk enn uken før be andet i disse to fyker, og større drift foregår det heer ikke i distriktene sørover ti Vestandet; ferier og annet gjør sin virkning. Makre og rekefisket sørpå var bra. Det be tatt enkete størjefangster på strekningen Fedje Brandasund, men det nordige væraget med kar sjø er ite fordeaktig for dette fiske, som igger angt tibake for fjorårets. Det gode feitsidfiske i Varangerområdet dabbet av i uken og regnes nærmest som avsuttet. Nordsjøen foregikk fisket for det meste utfor Danskekysten og var bra. BjørnøyaSpitsbergenområdet var fisket ujevnt og vanskeig. Det meste av fangstene be benyttet ti sating. Fisk m.v. utenom sid, brising~og=øyepå. Finnmark: Det medes om mindre godt vær med andiggedager. Ukefangsten be på 496,7 tonn mot 494 tonn uken før. Det detok 84 fartøyer, hvorav 11 tråere, 69 motorfarkoster og 4 åpne båter med i at 03 mann. Forrige uke detok det 377 fartøyer med 116 mann. Med trå be det i uken tatt 463,9 tonn, med garn og not 144, tonn, med iner 849,3 tonn og med snøre 39,1 tonn. Det be andet 565,6 tonn torsk, 83, tonn hyse, 8,3 tonn sei, 0,7 tonn brosme, 0,4 tonn kveite,,1 tonn fyndre, 15 tonn steinbitt, 3,4 tonn uer og,9 tonn båkveite. Leverutbyttet var på 9 h. Tr01ns: Fiskeriinspektøren oppyser at det i fykets kystkommuner be andet 464 tonn fisk samm.eniknet med 857 tonn uken før. Fangsten besto av 61 tonn torsk, 119 tonn sei, 15 tonn brosme, 4 tonn hyse, 168 tonn båkveite, tonn steinbit og 64 tonn reke. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgiro konto 69181, eer på bankgirokonto 1515/8 og /84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr. 5,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 5,oo pr. år. Øvrige utand kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 574 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Vesteråen: Andenes meder at det er iten fart i fisket. Imidertid be det siste uke andet 3 seinotfangster for fietering. De var på 5, 7 og 10 tonn. Eers tas det sei på juksa og det er rikeige forekomster av denne fisk. I uken hadde Andenes 34 tonn sei, 3 tonn uer, tonn ange og brosme og 3 tonn båkveite, tisammen 4 tonn. Bø, Vesteråen, meder om juksafangster vesentig av sei oppti 800 kio på snøret og ukeutbytte av juksasei på 51 tonn. Det be også tatt en notfangst på 80 tonn. Det er avtaksvansker for sei. SørHegeandSørTrøndeag: I dette område be det i uken ti 3. august andet 403 tonn fisk, hvorav 60 tonn

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. januar 10. august Fiskesort Meng Ising og frysing Rund! Fiet Anvendt ti ting ging Sa Hende Her tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke Annen fisk.. me tikk Opp rna ing tonn I at \ \5 113\ «pr.z/867 \83 71\9199 j35 468\5 079 j33 574\ «pr.3/866 j98 718\9 140 \57 505\ \ Lever h. Tran 1065 h, rogn 50 h hvorav satet 70 h og fersk 180 h. 3 Tran 6960 h. Rogn 97 h, herav 86 h satet, 11 h fersk. 4 Herav 693 tonn rotskjær. torsk, 17 3 tonn sei, 3 tonn yr, 8 tonn ange, 4 tonn båange, 138 tonn brosme, tonn hyse, 8 tonn kveite, tonn fyndre, 6 tonn uer. Levendefisk: Fra Nordmøre og Trøndeag be Trondheim siste uke tiført 11 tonn evende småsei. Bergen/Hordaand be tiført 15 tonn evende småsei fra Møre, 3 tonn evende torsk fra Sogn. I Hordaand be utbyttet 9 tonn evende småsei og tonn diverse evende fisk. Rogaand hadde i uken O tonn diverse evende fisk. Møre og Romsda: På Nordmøre be det i uken som endte 3. august andet 304 tonn fisk, hvorav O tonn torsk, 68 tonn sei, 5 tonn ange, tonn båange, 1 tonn brosme, 3 tonn hyse, tonn kveite, 3 tonn uer. I uken som endte 10. august var notfisket etter sei innstiet og det ater ti at fangstforbudet oppretthodes også i uken ti 7. august. Vesentig omsetning for bankfisk var der ikke. Sunnmøre og Romsda meder om andinger i uken ti O. august på 597 tonn, hvorav 189,4 tonn torsk, 4 tonn sei, 197,4 tonn ange, 31,4 tonn båange, 13,3 tonn brosme, 7 tonn hyse, O, tonn kveite, 0,3 tonn hå, 3, 7 tonn uer, 3, tonn skate og 4,6 tonn diverse fisk. Sogn og Fjordane: Det medes om andinger i uken på i at 3,1 tonn, hvorav 11,8 tonn torsk, 1,1 Fisk brakt i and i Troms i tiden 1. januar 10. august Fiskesort Meng Ising og Sa Hende frysing Rund Fiet Anvendt ti ting ging tonn 1 tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre... Uer Steinbit Annen... = Reke Her tonn 101 I at j me tikk Dyrefor tonn «pr.z/ \ «pr.3/ \ 6 680\ Tran h, ever 730 h, rogn h, hvorav satet 97 h, fersk 319 h. tonn hyse, 1, tonn sei, 5,8 tonn yr, 105,3 tonn ange, 19,8 onn brosme,,9 tonn kveite,,6 tonn fyndre, 1,1 tonn havå, 19,8 tonn skate, 39,3 tonn hå og 10,6 tonn diverse fisk. Vanig utseiing ti håfisket på bankene er ikke begynt ennå. Hordaand: Ukefangsten i Hordaand besto av de før omtate O tonn evende fisk, enn videre 50 tonn død fisk, hovedsakeig ange, brosme og sei, samt dessuten 14 tonn reke. For øvrig henvises det ti etterføgende avsnitt om størje. Rogaand: Det be av fisk andet 130 tonn i død og O tonn i evende stand. Skagerakkysten: Her be det andet 80 tonn fisk og be everet O tonn å. Osofjorden: Fjordfisk meder om andinger siste uke på 13 tonn fisk og om everanse av 6 tonn å. Makrefisket: Av dorge, harpe og itt notfisk be ukef angsten 51 7 tonn, ~om be nyttet ti bedre anvendeser. Noe snurpefiske i Nordsjøen for de havgående snurpere er det foreøpig ikke bitt medt. om. Hitti i år er det bitt evert h makre ti me og oje. 575

4 Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand i tiden 1. januar 0. jui Anvendt ti Fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag i tiden 1. januar 3. august Anvendt ti Uken ti 1 M eng Her Opp Sat Heng de Fersk Fryst ing ing me matikk ing tonn tonn tonn tonn 1 tonn tonn J tonn 0/ I at pr / I at pr. 0/ n o I at pr. / Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. 13/7 110 tonn tørrfisk, 91 tonn satfisk. Pr. 0 J7 11 tonn tørrfisk, 91 tonn satfisk. StøTjefisket: Det be tatt et mindre anta notfangster på strekningen FedjeBomvåg i uken, og i at er en nå kommet opp i fangstutbytte på 100 tonn mot 503 tonn i fjor på denne tid. Fisket er for tiden hemmet av ti des sterk nordig vind og kar sjø. Fiskesort Mengde Ising Her Henog fry Sasing tikk ting ging Fiskerne me og dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Uer Steinbit Skate og rokke. Håbrann... Pigghå Makrestørje.. Annen fisk I at «5/ O 641 IS 055 I «6/ I I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 4345 h. Rogn 1379 h. SkadyT: Av reke haddefjordfisk6tonn kokte og 6 tonn rå, Skagerakfisk 8 og 4 tonn og Rogaand Fiskesasag 54,6 og 7,5 tonn. Enn videre meder Hordaand og 14 tonn reke og Troms om 64 tonn. Sid, brising og øyepå. Feitsid og småsidfisket: Fisket i Varangerfjordområdet, som har pågått siden tidig i mai, synes nå å være sutt og siden har trukket bort. Siste uke be fangstutbyttet h mot nær h uken før. Troms hadde h feitsid, hvorav på Sundnessbotn 600 h, Astafjordene 300 h, Faksfjord 550 h, Sørreisa 650 h, Gratangen 965 h. Nordand hadde 50 h på Sjomen og 80 h på Tysfjord. Rørvikdistriktet meder om ukeutbytte på 514 h, hvorav satet og frosset 1 O h, ti hermetikk 7 3 h og me og oje 131 h. StadBuhomsråsa: I dette område be det tatt ca. 600 h i SørTrøndeag, 800 h på Nordmøre, 400 h i Romsda og 00 h på Sunnmøre. Utbyttet besto av 698 h og 99 h småsid, hvorav satet 331 og 5 h, ti hermetikk 4 og 9 h og ti me 576 og oje 808 og h. Enn videre be 33 h feitsid benyttet ti agn og 194 h ti ko~sum innenands. Feitsiden ar av størrese 5/1 pr. kio og meget fet og etterspørres bant annet ti fiet. Hermetikkvaren består både av ags og ags vare. Sør for Stad medes det om andinger av 195 h feitsid og 113 h småsid, at ti bedre bruk. FjoTdsid: Herav be det fisket 53 tonn i Fjordfisks distrikt, som be benyttet ti fersk eksport. I Skagerakfisks område be utbyttet 15 tonn, hvorav 10 tonn ti sating, 5 tonn ti kosum innenands. N otdsjøfisket: Dette har hovedsakeig foregått på Hosbanken utfor Skagen, og bare i iten utstrekning ved Shetand. I uken be det anmedt andet h sør for Stad og h nord for Stad. Av det anmedte kvantum sør for Stad oppyses det at 796 h er bitt anvendt ti fersk eksport. Fisket ved BjøTnøyaSpitsbeTgen: Dette foregikk under vanskeige forhod, men en de fangster be tatt. Av disse be 500 h hjemført ti me og oje,

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden 1. januar 3. august Anvendt ti Ising Her Fiske Fiskesort Mengde Sa Hen me og og fryting ging me dyresing tikk for tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr O Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre... Å Uer Steinbit Skate og rokke Håbrann... Pigghå Makrestørje... Annen fisk Hummer = _, Krabbe I at Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at 5/ oo 11 o «6/ Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7%. Lever 5 h. 3 Rogn 1444 h. Herav 464 h satet 980 fersk. Tran 839 h. 4 Herav 7 50 tonn satfisk ~: 190 tonn råfisk. 5 Herav tonn satfisk,~= tonn råfisk. mens de øvrige be satet på fetet. Fartøyer som sater siden om bord har hitti hjemført ca. 30 a tønner. Brising: Det har foregått brisingfiske i Sogn og i Romsda. Sør for Stad be det i uken tatt opp skjepper brising, hvorav 160 skjepper ti eksport og skjeper ti hermetikk. Nord for Stad be det tatt opp skjepper, at ti hermetikk. Øyepå: I distriktet BuhomsråsaStad be det andet 633 h øyepå ti me og sør for Stad andet 1 85 h, hvorav 637 h ti dyrefor, resten ti me. Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar 3. august Fiskesort Torsk.... Sei.... Lyr.... Lange.... Brosme.... Hyse.... Uer.... Kveite.... Rødspette.. Skate.... Pigghå.... Makrestørje Å.... Havå.... Hummer... Krabbe... Annenfisk.. I at tonn I at «pr. 5/ «pr. 6/ Av dette ti Ising og. heng~ her oppfrysing satmg ing metikk maing tonn tonn = tonn tonn tonn Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Lever 497 h, 393 h rogn. Summary. The hoiday season puts brakes on the Norwegian fisking effort at present, especiay on the wet fisk production. In the week ending August 10th, 497 tons of wet fisk were anded in Finnmark and 464 tons in Troms. The Finnmark andings were about the same as in the preceding week, and the andings in Troms ony sighty more than the haf. The circumstances were si mi ar as o in districts further south. The buefin tuna fishery, which began August 1st off Bergen, has given 100 tons much ess than ast year' s corresponding figure. The fat herring fishery, kaving been carried on in the Varanger/jord region since the first days of May, has ebbed out. About hectoitres were anded this week compared with hectoitres in the proceeding week. The purseseine fishery in the North Sea must be considered as good. The week' s andings amounted to about hectoitres and were mainy taken on grounds off ]utand. A number og purse seiners operate in the Bear Isand Spitsbergen area and deiver their catches to to curing vesses, or cure the catches themseves. 577

6 B Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken 3/810/8 og pr. 10/ Feitsid fiskernes Sagsag, H Harstadkontoret (GrenseJakobsev uhomsråsa) I uken I at Fersk, ising Ftysing H Feitsid Småsid Lodde... Øyepå... 'fobis... 3~ ~ I at Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. (Buhomsrå~a Stad) Nordsjøsid.... Feitsid.... Småsid.... Øyepå.... Tobis.... I at... / Noregs Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid f Øyepå... Tobis ; i # ! Ekspmt H , = : 13~j I at... / I at: Nordsjøsid Feitsid ! 3 Småsid Vintersid ~ Isandssid Fjordsid , 570 Sid i at »» pr. 1/ Lodde... ' Øyepå Tobis >~ 1 tp;. ii8 _:_ /5 753 o49/ ~1 511 Brising, skieppcr ooo Makre, tonn 3, » pr. 1/ » pr. 7! : 90 Brukt ti S It' Herme~ Dyre og/ Me og Innen. Konsum Agn a mg tikk fiskef6r / oje H H H H H H H ~ ~1 315~ oo ) ~ = ~1 77~ ~1 / = = = = = 1951 = = = = 3 oooi , Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Ti ansjos. 3 Pr. 3/8. 4 Herav 1 40 h røket. 578

7 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. 8. jui Distrikter (prissoner) Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finn Råfisk pr. 8 f Råfisk Fersk ~rys1 ~eng Sat Op~~ I at pr. Sjø tivirket fisk pr. 8/ Små kva 9/7 Tørr Sat kjøtt mg mg mg mamg 1967 fisk fisk Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn mark fyke (prissone ) Hammerfest og Ata sorenskr. av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen og Senja sorenskr. av Troms fyke og den de av Trondenes som igger i Senja (prissoner 3) Resten av Troms fyke og Nordand unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner 456) Brønnøy sorenskr. av Nordand fyke, Trøndeag (prissoner 78) Nordmøre (prissone 9) Iatpr. 8/ J136p07810J53685J41184J 107J1584[ X J 491 I at pr. 9 f7 1967,... J 1 964J J J J 618J X J17 194J 070J J 134J Oppgitt av Norges Råfiskag. Omfatter ikke biprodukter. Taene er foreøpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt innti aget innen en uke etter det tidspunkt som gjeder for oppgavene. Herav 83 tonn dyrefor. Makrefisket. 1 Anvendese i tiden i at i at 7/73/8 pr. 3/8 pr. 5/8 tonn tonn tonn Fersk innenands Fersk eksport Frysing, rund Frysing, fietert Frysing, søyd Sating Hermetikk Agn Dyre og fiskef6r Røking... Me og oje Diverse... 9 I at J J Etter oppgaver fra Norges Makreag SjL. Levert ti sidemeindustrien. Fredning av småfaen mussa. Ti underretning ska meddees at Fiskeridepartementet den 31. jui 1968 i medhod av kg. resousjon av 8. apri 1960 om kvaitetskontro av fisk og fiskevarer har gitt føgende tiegg ti Forskrifter for fredning av brising og småsid fastsatt 13. november 1961, 9 nytt punkt VII såydende: F. G. nr. 3~. 15. august Av hensyn ti beskyttese av småsiden i områder hvor opptak og evering av småsid ti hermetisk nedegging er av.vesentig betydning, kan Fiskeridirektøren utenom den ordinære fredningstid for småsid, etter fees anmodning fra fiskernes og hermetikkindustriens organisasjoner fastsette: A. Forbud mot opptak i nærmere avgrensede områder av småsidfangster som ikke innehoder over en viss mengde (prosent) småsid av størrese O cm og derover regnet etter rommå. B. Forbud mot fiske etter småsid i avgrensede områder når småsiden i henhod ti prøver fra områder gjennomgående igger under minstestørresen.. Fiskeridirektøren bestemmer i samråd med fiskernes og fabrikkenes organisasjoner hvor stor mengde (prosent) fisk over minstestørresen fangsten må innehode for at den ska være ovig for opptak. Som småsidfangst regnes i denne forbindese også bandingsfangster av småsid og brising når fangsten innehoder minst 7 5 /o småsid, jfr. 4 i fredningsforskriftene for brising. 3. Fiskeridirektøren kan påby åssetting av småsidfangster i områder hvor forbud mot opptak av undermås fisk gjøres gjedende. 579

8 4. Småsid som fanges i reguerte områder, (jfr. punkt A), er gjenstand for kontromåing før opptak finner sted. Fangster som er uovige for opptak må straks sippes fri. V ed kontromåing av småsid i bandingsfangster (jfr. punkt ), regnes brising av størrese O cm og derover som småsid. Fremgangsmåten ved prøvetaking og kontromåing av småsid er for øvrig den samme som fastsatt i fredningsforskriftene for brising av 13. november 1961 med senere endringer. 5. For regueringer som fastsettes av Fiskeridirektøren etter disse bestemmeser, gjeder de samme kunngjøringsfrister m. v. som fastsatt for brising, jfr. 79 i fredningsforskriftene for brising. Bestemmesene trer i kraft straks. Forbud mot bruk av snurpenot og andre notredskaper Troms. I medhod av og 37 i ov av 5. juni 1937 om sid og brisingfiskeriene og 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og kongeig resousjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 6. jui 1968 bestemt: I I tiden fra og med 15. februar ti og med 30. apri er det forbudt å bruke snurpenot, snurrevad, reketrå og andre notredskaper i Kåfjord i Troms innenfor en in.ie trukket fra Y stebynes på fjordens østside 69 36,8' N og 0 8,8' O i rettvisende retning 5 ti N ordnesodden på fjordens sørvestside 69 35,5' N og 0 6,1' O. I I tiden fra og med 15. februar ti og med 30. apri er det forbudt å bruke snurpenot ti annet enn fangst av sid, brising, makre eer odde i Usfjord i Troms innenfor en inje trukket fra Bakkeby på fjordens østside 69 4,5' N og 19 48,' O i rettvisende retning 86 ti Kaveberget på fjordens vestside 69 43,1' N og 19 41,8' O. 580 I Disse bestemmeser gjeder innti. mai Beretning for. kvarta Fra fiskeriinspektøren i Møre og Romsda, Reidar Dybos. Værforhodene var varierende og hindret i noen utstrekning enkete fiskerier, men stort sett var det bra driftsforhod i dette kvarta. Sidefisket og oddefisket. Loddefisket i Finnmark og Troms be etterfugt av et ganske betydeig sidefiske på Varanger og utenforiggende havområder på ØstFinnmark. Fere av notbrukene fra Møre og Trøndeag har derfor hatt nærmest sammenhengende drift med odde og sidefiske på Finnmarkskysten. Det var store forekomster av sid, men da dette fiske foregikk ute i åpent havområde på Østhavet og ytterst i Varangerfjorden, be det ti des vanskeige værforhod som hindret fisket. Sidefisket i Nordsjøen be også i noen utstrekning hindret av værforhodene ti enkete tider, men fangstresutatet var ikeve bra for noen av notagene. Det var også en tid bra makremangster, men det be det mindre av i juni. Det be tatt noen fangster av forfangstsid på Trøndeagskysten og itt mussa og småsid på Møre. Det var god etterspørse etter forfangstsid ti agn og fietproduksjon, men værforhodene hindret tistrekkeig tiførse. Sidemeindustrien i distriktet fikk i noen utstrekning kompettert sitt råstoffbehov med odde og sid fra Finnmark og i juni også med noen fangster av sid fra Shetandsfetene. En de mussa gikk ti hermetikk, da et par frysebåter astet hermetikksid på Møre. Hermetikkfabrikkene har derimot ikke hatt interesse av andre sidestørreser som derfor måtte everes ti sidemeproduksjon. Bankfishet og fishet på fjerne farvann. Det be iandført gode fangster fra tråere og inefiskere fra Newfoundands og Grønandsfetene. Fra fiskefetene ved Shetand og Færøyane be det iandført noe bankfisk, og ved utgangen av kvartaet be tiførseen av brosme og ange så stor at det be vanskeig å få omsatt fangstene også av disse fiskesortene som det vanigvis er stor etterspørse etter. Det var probemer med omsetning av sattorsk fra fjernere farvann, og fere båter be iggende inne

9 med fisken i 3 uker før den be sogt ti en pris betydeig avere enn tidigere år. Det be også forhåndssogt fangster fra båter som enda ikke er kommet hjem fra Grønands og Newfoundandsfetene, ti enda noe avere priser. Muighetene for å få fiskefåten ut på ny tur ti disse fetene kan i noen utstrekning bero på tigang av mannskap, men for noen av båtene er det også vanskeig å få verkstedspass for reparasjoner som er nødvendig for å gå ut på ny fisketur. Skipsverftene i distriktet har feriestengning i den tiden da disse skutene har absoutt behov for verkstedsarbeide. Mange på hensiktsmessig samordning av ferieforhod og arbeidstidsforhod skaper ofte store uemper for fiskerne. Noen av disse vansker kunne sikkert eimineres hvis de respektive organisasjoner i samarbeide vi ta disse probemer ti avorig overveiese for å finne fram ti fornuftige øsninger for ae parter i fiskerinæringen. Sefangsten i Vesterisen og ved Newfoundand, som startet O dager senere enn tidigere år, be betydeig dårigere enn før. Det bir derfor fremhodt at fangsttiden ti neste sesong må bi som tidigere på disse fetene. Hensiktsmessig beskatning av sebestanden i disse områder og markedsforhoden for seskinn har avgjørende betydning for fastsettesen av den riktige fangsttiden. Seifisket med not og trå kom i gang i apri på Nordmøre, men omsetningen av småsei har ikke gjort det muig å drive kontinuerig fiske. Tråerne, som everte satfiskproduksjon, har fisket i pujer og på kvote og notfiskerne, som everte ti fietaneggene, har også fisket på ukekvoter. Det var den siste tid bra med sei ti stede på fiskefetene, og det vie vært muig å fiske betydeig større kvanta hvis everingsmuighetene hadde vært tifredsstiende. I Trøndeag var seifisket ubetydeig da fietproduksjonen var sterkt begrenset, og interessen for sei ti henging og sating var også dårig. Omsetningen av evende sei gjennom Norges Levendefiskag var tinærmesesvis som tidigere. Sommerseifisket utgjør en betydeig de av årsinntekten for kystfiskerne i dette distrikt, og en kan regne med at de store vanskeigheter med omsetning av sei i dette kvarta må gi føbare utsag i fiskernes og fiskarbeidernes hushodningsbudsjett og i kommunae budsjetter i kystdistriktene. Disse forhod kan også få føbar virkning for rekrutteringen ti fiskeryrket og for befokningsutvikingen ute ved kysten. Rekefisket i distriktet var nærmest ubetydeig, i det en de rekefiskere detok i drivgarnfisket etter aks, da dette fiske ga betydeig bedre inntektsmuigheter. Prisen på reker var en tid så dårig at dette fiske var ite regningssvarende. Men fra begynnesen av juni kom rekefisket med i støtteavtaen. Finmnarksfisket etter torsk og hyse ga dårig utbytte for fiskerne fra dette distrikt. Det var store forekomster av fisk utenfor kysten, men avsetningsforhodene begrenset i stor utstrekning fiskemuighetene. Fiskerioppsynet i Trøndeag. Fiskerioppsynet for vinterfisket i SørTrøndeag be satt for Haten fra 15. februar og be hevet 30. mars. For de øvrige Frøyaværene fra 1. februar ti 10. apri, og for Viknaværene i NordTrøndeag be oppsynet satt 1. februar og hevet 0. apri etter at hevning av oppsynet, etter fiskernes anmodning på grunn av utsiktene for fisket, be utsatt en uke etter påske. For Osen, Roan og Åfjord og for Vasfjord i Bjugn var det under vinterfisket etabert utvags. ordning i tiden 1. februar ti 10. apri. Værforhodene og vanskeige omsetningsforhod for torsk i disse distrikter var en betydeig hindring for disse fiskerier. Skreifisket for Møre og Romsda be også i sterk grad værhindret. På ytre strøk av Romsda og nordover var det bare noen få sjøværsdager. På Sunnmøre gikk skreien inn i fjordene og der var det ti des bra fiske, men fiskeprisene var i år vesentig avere, så utbyttet be betydeig redusert. Andre saker: Det er i forbindese med en privat henvendese ti Fiskeriministeren reist spørsmå om bruksvakthod på garnfetene utenfor Ona og Bud, der det etter de oppysninger som er gitt, har forekommet tap av redskaper forvodt av tråfiskere. Romsda fiskarag og Poitimesteren er anmodet om oppgaver over de skader som er anmedt og nærmere oppysninger om uovig tråfiske som har forekommet, men sike oppysninger er enda ikke innkommet. Det er etter anmodning fra Fykesforsyningsnemnda i NordTrøndeag innhentet oppgaver over iandført fisk og sid i NordTrøndeag i. kvarta Det foreigger henvendese fra fiskarag i Nord Trøndeag om forbud mot snurpenotfiske etter sid på 3 forskjeige steder i Nærøy. Henvendesen vi bi foreagt utvaget for okae regueringer av fisket i NordTrøndeag. Det foreigger henvendese fra Dyrøy & Sæther Fiskarag om havnepaner for Sætervågen i Frøya. 581

10 En har mottatt ti uttaese søknad fra N esvaen i Bjørnør om bidrag av Naturskadefondet for havariskade på motorbåt. Det er foretatt befaring på Uthaug i forbindese med søknad om stønad fra Fiskerienes Forsøksfond ti container for tørking av fisk. Det be på et fiskarmøte på Oksvo i Bjugn gitt uttrykk for bekymring for den fremtidige fiskeomsetning i området GartenLysøysund, etter at omsetningen av evendefisk er bitt vanskeigere den siste tid. Det er fra Mode Havnekontor kommet forespørse om dumping av bivrak på det tidigere utagte dumpingsfet for krigsmaterie i Romsdasfjorden. Fiskersamvirket. Det nyetaberte Ramsøy Fiskersamvirkeag har tisatt forretningsfører og er kommet i gang med tørrfiskproduksjon av småsei på Ramsøy i Osen. Sua Fiskersamvirkeag har tisatt ny forretningsfører som titrådte. mai. Det er også tisatt forretningsfører for Mausund Fiskarsamvirke, etter at de tidigere forretningsførere frasa seg disse stiinger. Mausund Fiskarsamvirke har stiet den panagte utbygging av anegget i bero innti den nye forretningsfører titrer. Søknader om tråf:wnsesjon. Det er innkommet 8 søknader om konsesjon for tråfiske, derav 4 for båter over 300 br.reg.tonn. Disse søknader er anbefat av vedkommende distriktsfiskarag og oversendt Fiskeridirektoratet. Merkeregisteret. Det kom inn 94 innberetninger ti merkeregisteret for fiskefarkoster, derav var det 131 nyregistreringer, av disse var det 54 nybygg. Resten var for det meste utmedinger i forbindese med den pågående justering av registeret. 58 p R I V A T B A N K E N Afs AALESUND TELEFON 311 TELEGRAMADR.: PRIVATBANK TELEX 38 AALESUND FILIALER: SYKKYLVEN og SPJELKAVIK Fisket i Engand og Waes jan.apri Iandbrakte mengder fisk i tonn (ikke medtatt sid, makre og skadyr): Apri Januarapri I at Av dette tatt i: Barentshavet Bjørnøya og Spitsbergen Norskekysten Isandske farvann Torsk i at i disse farvann Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i juni Nedenunder gis en oppgave over Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i juni 1968 og i tiden januar/juni 1968: Juni Januar/juni tonn sv.frs. tonn sv.frs. Norge , , Norge (57, , ) Danmark , , VestTyskand.. 6, , Frankrike , , Itaia.... 4, , Nederand , , Heas...., , Tunisia , , Marokko , , Senega 3, , Kenya.... 0, , Ceyon.. 0, , Canada , , Storbritannia.. 4, Portuga.... 3, Etiopia , Singapore ,0 999 USA , Isand.. 5, 0 03 Spania , Austraia 0,01 64 Beg./Lux , Diverse and.. 0, , Tota , , Tota , , Dessuten kom det fra Norge i juni kg annen fisk ti en verdi av sv.frs. 894.

11 Det isandske tråfiske i juni. Fiskifeag Isands oppyser at de isandske tråere jevnt over har hatt bra fangster i juni måned. Fisket foregikk på hjemmefetene og ved ØstGrønand. Tråere fra N otdandet har vesentig fisket utenfor nordkysten. Mesteparten av fangsten var torsk. Det be i juni iandført innenands 9 fangster på tisammen 6 485,3 tonn. Seks isandske tråere sogte fangsten i Storbritannia, på tisammen 951,7 tonn for kroner, det vi si en gjennomsnittspris på is. kr. 7,67 pr. kg. Begiske fiskerier Den begiske fiskeriadministrasjon har nyig utarbeidet en iten, men forhodsvis kompett oversikt over begiske fiskerier i Nedenfor er trukket ut en de punkter av oversikten: Resutatet av de begiske fiskerier forrige år be tonn ti en tota førstehåndsverdi på 783 mi. b. frs. Det gir en gjennomsnittspris på b. frs. 15,15 pr. kg. Tisvarende ta i 1966 var: tonn, 684 mi. b. frs. og b. frs. 14,45 pr. kg. Kvantumsmessig er det en oppgang i 1967 på 9,1 prosent og verdimessig 14,4 prosent. Den begiske fiskefåte består av 358 båter med en samet tonnasje på BRT og er bemannet med 88 fiskere, hvorav 433 på heårsbasis. Fåten kassifiseres etter hvor mange hestekrefter fremdriftsmaskineriet utviker. Dette gir seks forskjeige kategorier:. Rekefiskebåter med motor på under 80 HK i et anta av 9 som i tonnasje er meom 15 og 18 BRT. De fisker på et område innti 15 mi fra kysten.. Kysttråere, 37 i taet, har motor på meom 80 og 10 HK. Størresen er på 5 a 8 BRT. Disse båtene drifter på en avstand meom 5 og 30 mi fra kysten meom Cap GrisNez og Hoek van Hoand. 3. Tråere «de a jjetite jjeche moyenne», 130 båter på meom 10 og 40 HK (5055 BRT) drifter på sentrae og sydige Nordsjøbanker samt i Den britiske kana og Bristokanaen. 4. Tråere <<de a grande jjehe moyenne», 86 i at, fisker på bankene over hee Nordsjøen, i Den britiske kana og i Bristokanaen samt i farvannene syd og sydvest for Irand. I denne kategori er båtene på 40 ti 50 HK (95100 BRT). 5. Tråere «de a jjetite jjeche hauturiere», i et anta på 48, meom 350 og 500 HK ( BRT), fisker på de områder som er nevnt under punkt 4 unntatt Den britiske kana og Bristokanaen, men med tiegg av farvannene ved Isand. 6. Tråere «de a grande jjeche hauturiere». De er på over 500 HK med minimumstonnasje 35 BRT. 8 fartøyer i denne gruppe fisker over hee Nordsjøen, omkring Isand og Grønand samt i Kvitsjøen, Barentshavet og ved Labrador. I 1967 var de begiske fiskebåter ti sjøs dager, hvorav dager effektivt fiske. Det gir et dagsgjennomsnitt på henhodsvis 94 7 kg og 084 kg, og dette betegner en betydeig bedring fra 1966 og I Ostende be det evert omkring tonn fisk, som utgjør over 60 prosent av totafangsten. Fangst av viktige fiskesorter 1967 og Sort 1967 tonn 1966 tonn Hyse Torsk Rødspette Tunge Rokke og skate Sid Brising Reke Sei Hvitting Uer Languster Gjennomsnittspriser ved førstehåndsomsetningen var, utrykt i norske kroner, for hyse 1,7, for torsk 1,36 og for uer 1,40. Interessant er det å se at prisen for sjøtunge, kr. 7,8 pr. kg, igger mer enn 7 ganger høyere enn for fyndre, kr. 1,07. Tota iandbrakt fangst tonn G Forbruket av fiskeprodukter øker ganske svakt i Begia. For tiden regner man med at konsumpsjonen er 9,8 kg pr. hode pr. år av fisk i egentig forstand, og derti 3,8 kg skadyr og bøtdyr samt tiberedt fisk. Det bir tisammen 13,6 kg pr. hode pr. år. Den begiske import av ae sorter fiskeprodukter var i tonn ti en verdi av 859, mi. b. frs. De ni første måneder av 1967 var taene tonn ti en verdi av 10 mi. b. frs. Forfatterne har søkt å trekke en de konkusjoner. De går b. a. ut på føgende:. Stort sett er resutatet i 1967 tifredsstiende med økende fangster kvantumsmessig og verdimessig. Utbyttet for fiskefåten kan ansees som godt sev om fangstene av sid og brising har sviktet.. At fangstkvanta er utsatt for store svingninger og at prisene stiger når andingene går ned og vise versa. 3. At det er vanskeig å angi nøyaktige årsaker ti de sterke svingninger andingene. Oversikten nevner også den reguering av andinger og saget av fangsten som for ikke enge siden fant sted innen rammen av Beneuxavtaen. Gjensidig fiske i territoriafarvann med direkte andinger har skjedd uten vanskeigheter av noen art. Fra 1959 har det vært i kraft en prisstabiiseringsordning med minstepriser for de viktigste fiskesorter under auksjonsomsetningen. Støtten dekker differansen meom den stipuerte minstepris og den faktisk oppnådde pris når visse kvanta må trekkes tibake fra omsetningen, idet markedsbunnen er nådd. Den begiske stat dekker for tiden havparten av utgiftene ti denne prisstabiisering, mens rederne dekker den andre havde. Da panen be introdusert var det forutsetningen at fiskebåtrederne skue overta en større og større ande av støttebeøpet, sik at Statens forpikteser gradvis skue bi borte. Bunnfisk Peagisk fisk Skadyr tonn tonn tonn

12 Det hoandske sidefisket. I uken som endte 7. jui be det i hoandske havner andet tønner fiskepakket nordsjøsid, mens andingene i motsvarende uke i fjor utgjorde tønner. Landingene siden fiskets begynnese utgjør tønner matjessid, 995 tønner fusid og 11 tønner rundsatet sid = tisammen tønner mot tønner samtidig i fjor. Det hoandske sidefisket. I uken ti 0. jui be det i hoandske havner andet tønner fiskepakket, satet nordsj ø sid, mens tisvarende ta i fjor var 7 73 tønner. Siden sesongens begynnese utgjør andingene tønner matjessid, 10 tønner rundsatet vare og 171 tønner fusid; tisammen tønner, sammeniknet med tønner ti samme tid i fjor. Hvordan hode fisk fersk? Forskningsarbeid i forskjeige and har sått fast at agringstiden for fersk fisk kan fordobes ved å a fisken bi utsatt for ioniserende bestråing. Et eksperiment for å få demonstrert at denne metode kan gjennomføres i praksis under de betingeser som hersker i fiskerinæringen og handeen i Isand vi bi utført av den isandske regjering og De forente stater sammen med FAO og IAEA (Internationa Atomic Energy Agency). Dersom eksperimentet faer hedig ut vi det være ti forde for fiskerinæringen og gjøre fisk tigjengeig for fere mennesker. Vedtaket om å gjennomføre eksperimentet be gjort på et møte i Wien hvor representanter for de to regjeringer og IAEA samt fra The Joint FAO/IAEA Division of Atomic Energy in Food and Agricuture. Det vi være et undersøkesesprosjekt som vi vare ett år og som vi bruke en atom bestråingsenhet konstruert og skaffet ti veie av US Atomic Energy Commission. Dette apparat, om enn instaert på and når det gjeder denne undersøkese, er bitt konstruert for bruk om bord i skip. Hensikten er å sette tråerne i stand ti å forenge tråturene. Den åpner også for den muighet at fersk fisk, som er en verdifu proteinkide, kan sendes ti nye markeder. Prosjektet vi begynne denne sommer og vi bi overvåket av observatører fra utvikingsand som har spesie interesse av undersøkesen. Den isandske regjering vi stie instaasjoner, aboratorier, pass for bestråingsmaskinen, råmateriaer, arbeidshjep og andre hjepemider som måtte være nødvendig ti disposisjon for dem som gjennomfører eksperimentet. Bestråingsmaskinen for bruk om bord i skip med tihørende utstyr vi bi skaffet ti veie av den amerikanske regjering, som vi stie en ekspert gratis ti disposisjon for Isand ved instaeringen i Reykjavik. En bestråingsekspert når det gjeder fisk vi også bi stiet ti rådighet av USA for den første driftsmåned. For å kunne utdanne seg for prosjektet opphoder to isandske fiskeeksperter seg i USA for en kortere tid for å studere bestråingsmetoder. Reger som er formuert av IAEA for beskyttese mot bestråing vi bi etterfugt av den isandske regjering. Om enn Isand ikke har noen paner for tiden når det gjeder å bruke bestråing for preservering av fisk tar andet ikeve de i eksperimentet fordi de erfaringer som høstes kan bi av verdi fremtiden. Bestråingsmaskinen som ska brukes i Reykjavik, står inne i en syinder omtrent 150 cm i diameter og nær m høy. Vekten, medregnet den beskyttende syinder og en radioaktiv kobotkide på curies, er 17 tonn. Det er tanken at den, ved bruk om bord, ska monteres moderskipet for en fåte av tråere. (Fra «Internationa Atomic Energy Agency Buetin» Vo. 10 No ). Rekordproduksjon av fiskeme i SørAfrika vi finne avsetning i et ekspanderende marked. «Den SørvestAfrikanske fiskeindustri er inne i en meget god periode, ti tross for ustabie priser. Vi frykter ikke for industriens fremtid på dette trinn,» uttate Mr. A. Shapiro, formannen i South African Fish Mea Producers' Association og sjef for iknende seskaper i the Inshore Fishing Industry, i et intervju med South African Shipping News og Fishing Industry Review. «Dette året vi bi et rekordår innen fiskemeproduksjonen,» sa Mr. Shapiro. «Med øknit1gen av det okae forbruk og stadig økende etterspørser fra oversjøiske and, vi verdens totae forbruk av fiskeme beøpe seg ti ca. 4,.$ mi. tonn dette året. Det vi utgjøre det høyeste forbruk jeg har kjennskap ti.» Mr. Shapiro tiskrev økningen dette året to faktorer den vodsomme økning av hønseoppdrettingen over hee verden, og det faktum at prisene på fiskeme fremdees var meget konkurransedyktige med andre iknende proteinnæringsstoffer. Fremgangen innen hønseoppdrettingen kommer av at høns i dag utgjør den biigste form for kjøttmat på markedet. Fiskeme er et viktig næringsmidde i hønsekosthodet. Da det okae forbruk i SørAfrika har øket i så sterk grad, vi hee produksjonen fra Capefabrikkene bi brukt ti å dekke hjemmemarkedet, mens hee den SørvestAfrikanske produksjon vi bi eksportert. Eksporten av fiskeme dette året, avhenger derfor fut ut på den SørvestAfrikanske produksjon så ve som på de to fabrikkskipene. «Det er vårt håp,» a Mr. Shapiro ti, «at det totae tiateige beøp vi bi nådd dette året. Jeg håper at de Sørvest Afrikanske myndigheter vi se det passende å gi tiatese ti større fangster av anchoveta som for øyebikket er bestemt ti tonn, og to garn pr. fabrikk.» Mr. Shapiro antok at det i det minste skue vært ovig med to ekstra garn pr. fabrikk og at kvoten på anchovetafangsten burde oppheves. «Det skue ikke by på vanskeigheter å sege mer fiskeme,» erkærte han. «Det ekstra fiskemeet vie ikke bare hjepe oss ti å behode vårt handesbide oversjøisk, men det vie også bi ti stor hjep på det økonomiske området.» Med hensyn ti prisen på fiskeme, sa Mr. Shapiro at den hadde øket i øpet av de par siste ukene. Dersom den steg enda høyere, vie det absoutt bi på bekostning av forbruket. Prisen er ikke så høy som den var to ti tre år tidigere, men den ga fremdees fortjeneste, da industrien hadde tistrekkeig råstoff å arbeide med. «]eg er meget tifreds med markedet for fiskeme,» fastso Mr. Shapiro. «Da der er nye markeder som åpnes, men vi kan bare tifredsstie våre game markeder. Disse markedene tar at vi produserer. Storbritannia er fremdees vår største kunde, men der forsyner vi andet med bare 40 prosent av dets totae import av dette produktet. Vi kunne ett øke saget på dette markedet.» En vodsom forandring er skjedd i markedssituasjonen på fiskeoje i øpet av de siste 1 månedene, hovedsakeig 584

13 på grunn av at Norge, som importerte a sin oje innti 1966, siden har produsert så store kvanta at andet ikke var i stand ti å agre dem. I en viss tid har atså forsyningene oversteget forbruket. «Imidertid bir bidet forandret. I øpet av første kvarta av 1968 var Norges produksjon bare tonn mot tonn i samme periode i fjor. Dette har hatt en absoutt psykoogisk virkning på markedet, sammen med den kj ennsgjerning at Norge ikke nyter fordeen av et tofritt marked i Storbritannia.>> «Ganske nyig var industrien i stand ti å stie ti rådighet tonn fiskeoje ti R 0 (R = Randpengeenheten i SørAfrika, red.'s bem.) pr. tonn høyere enn ved saget i februar. Industrien må enda sege ca tonn ti eksport i år, utenom det som er ønskeig for hjemmemarkedet. Prisen på det gjenværende kvantum vi muigens bi høyere enn prisen tidigere i år, og dette vi bety et bedre around gjennomsnitt enn opprinneig antatt. Ojeutbyttet i Wavis Bay er 50 prosent høyere opp ti nå enn i fjor, og dette vi mer enn oppveie den ave pris, dersom denne store produksjon ska fortsette. I forbindese med fiskehermetikkmarkedet, sa Mr. Shapiro, at industrien hadde vært i stand ti å heve prisene sine på fere av markedene. Hedigvis har prisøkningen absorbert virkningene av devaueringen uten noen vanskeigheter. Sag av hermetisk fisk skue i aminneighet overstige taene for Cey on er et fast marked, med faste ordrer på hermetisk fisk. Angående hummer (rock obster), var stiingen meget god, fastso Mr. Shapiro. Prien i USA gikk opp ti det dobbete dette året uten noen motstand fra forbrukerne. Hummerfangstene (rock obster) i Repubikken var ikke så gode som i 1966, men noe bedre enn i Derimot var fangstene ti de tre Liideritzfabrikkene ekstra gode. To av fabrikkene hadde fu kvote innen tre måneder, og for den siste vie dette skje før utgangen av juni måned. Produksjonsøkningen og høyere priser skue øke fortjenestene innen denne industrien betrakteig, a Mr. Shapiro ti. (Shipping News and Fishing ndustry Review, No, 6, juni 1968). Annonser 67. ARGANG 1. Norsk Fiskaramanakk er den eneste pubikasjon som årig og samet gir ajourførte og systematiserte sammendrag av de mange over og bestemmeser som vedrører fartøyet og fisket. Aktuee data bir hvert år ajourført for amanakken av de institusjon er som stoffet sorterer under.. De årige utgaver av «Norsk Fiskaramanakk» anskaffes ti bruk ombord i de feste norske fiskefartøyer over 3540 fot. Amanakkens nautiske tabesystem nyttes ved undervisning i navigasjon for fiskere. 3) Oppegg og utstyr er sterkt effektivisert. I Amanakken medtas fargepansj er for data som krever farge. Offisiet kaendarium for ae soner. So og månetider. Sjøveisregene kompett og i kommentert sammendrag. «Norsk Fiskaramanakk» utgis av Seskabet for de norske Fiskeriers Fremme. Utgaven for 1969 er 67. årgang i ubrutt rekkeføge. Tekmske data og andre oppysninger om annonser fåes ved henvendese ti Deres byrå eer direkte ti Seskabets foregger: ~NORSK WfiSKAR ALMANAKK Annonse besti ing er mottas nå for 1969utgaven. A.S NORDANGERBERGEN & PARK FORLAG POSTBOKS 731, BERGEN. TELEFON

14 RAPPORT OM ISLANDSK, NORSK OG SOVJETRUSSISK SAMARBEID ANGÅENDE UNDERSØKELSER AV KJØNNSMODEN SILD SOMMEREN 1968 Av FINN DEVOLD INNLEDNING Norge har i fere år hatt et fruktbringende samarbeid med Isand og USSR angående okaisering og vandringer av den kjønnsmodne sid i Norskehavet i maijuni. Sommeren 1967 kunne Norge dessverre ikke deta i dette samarbeidet. Norge hadde tidigere år dekket områdene nord av Færøyane og nord og øst av Isand. Disse områdene be imidertid også dekket het tifredsstiende av Isand og USSR. Interessen bant norske sidefiskere for isandsidfisket var også trådt i bakgrunnen etter at det norske sidefisket i Nordsjøen tok ti for avor, og etter at det be påvist betydeige sideforekomster på Bjørnøyfetet. Fra norsk side var en nå mer interessert i å undersøke området NordkappBjørnøyaJan Mayen Lofoten enn det området vi tidigere hadde dekket, og i å få utsatt tidsrommet for feesundersøkesene fra 0. mai 0. juni ti 10. juni 10. jui. Vi var sevsagt også sterkt interessert i å få greie på forhodene i størst muig de av Norskehavet utenom den de vi sev kunne dekke. På et møte i Bergen i oktober 1967 med direktøren for De isandske fiskeriundersøkeser og direktøren for PINRO, USSR, foreso forfatteren dette forandrete program og at forskningsfartøyene etter fuført arbeid skue møtes i Seydisfjord de første dager av jui. Forsaget vie ikke medføre vesentige forandringer i undersøkesesprogrammet hverken for Isand eer USSR og be senere titrådt av begge and. Skipenes møte i Seydisfjord be fastagt ti 5. jui Isand detok med to skip og USSR med 4 forskningsfartøyer som begynte undersøkesene aerede i begynnesen av mai. TOKTBESKRIVELSE FIF «Johan Hjort» forot Bergen 10. juni for å utføre sin de av programmet. Fartøyet be ført av A. Lunde. Den vitenskapeige og tekniske stab var F. Devod (eder), O. Bjerke, O. Chruickshank, A. Haug, E. Movær, G. Vestnes, T. Westergård, Kim JeeDae (Korea) og R. Vie Nueva (Peru). Videre detok Harborg fra Simrad, som skue ære finesser vedrørende det akustiske utstyr om bord i «Jo han Hjort». 586 På turen nordover be de akustiske apparater sjekket, og før det egentige toktprogram tok ti, anøp «Johan Hjort» Harstad, da en hadde fått anmodning om å karegge sidefronten for Feitsidfiskernes representantskap, som var samet i Harstad for årsmøte. FIF «Johan Hjort» forot Harstad 13. juni, men måtte avvente bedre værforhod i Stokmarknes ti morgenen 14. juni. Den 0. juni var snittene ti og med Torsvåg unnagjort, og en anøp Hammerfest, hvor Harborg be satt på and. FIF «Johan Hjort»s kurser vi fremgå av Fig. hvor også temperaturen i fire meters dyp basert på sjøtermografens registreringer er tegnet inn. I snittene be det med 0 kvartmis meomrom tatt hydrografiske stasjoner hvor temperatur og satgehat be bestemt i standard dybder ned ti 500 m eer ti bunns hvor dybden var mindre. For Gimsøysnittet be dybden øket ti 000 m. Videre be det innsamet prøver av phytopankton og zoopankton på ae stasjoner. Zoopanktonet be devis bearbeidet om bord, så en ti møtene i Seydisfjord, i ikhet med Isand og USSR, kunne fremegge et kart som viste den kvantitative fordeing av de viktigste arter i det av «Johan Hjort» dekkete område. Fig. viser også i hvike områder det be registrert sid. En vi se at det vesentige arbeidet be utført på det såkate Bjørnøyfetet. En hadde dagig forbindese via radio med det isandske forskningsfartøyet «Arni Fridriksson» og det sovjetrussiske forskningsfartøyet «Fritjof N ansen» de dagene en arbeidet på Bjørnøyfetet. Den første meding om sideforekomstene be utsendt i Kringkastingens f~skerimedinger 17. juni, og noen norske snurpefartøyer satte da kursen for Bjørnøyfetet. En finsk ekspedisjon og ca. 40 russiske kraftbokkfartøyer med fere moderskip var aerede på fetet. Sida hadde aerede 16. juni passert 71 N og fortsatte hurtig nordover meom 6 og 1 O. 7. juni fikk en sid fra snurperen «Dortea Møgster» ti merking i posisjon N 73 50' E 13 00'. I at be det merket 500 sid.med gjennomsnittsengde 34,6 cm.

15 75"~~~. 10 s o s 1o 15 o Fig.. Kurser, stasjonsnett, temperatur i C i 4 m. F/F «Johan Hjort» 14. juni 3. jui ) Hydr. st., ) peagisk trå, 3) merkeokaitet. Sideregistreringer: 4) meget spredte, 5) spredte, 6) gode, 7) meget gode. Etter forgjeves å ha forsøkt å trenge gjennom isen ved Jan Mayen, be det foretatt en inngående undersøkese av området syd for Jan Mayen hvor en somrene hadde påvist betydeige sidemengder i juniaugust. En fant ingen sid i området ti tross for at det var rikeig med pankton, og at temperaturen var brukbar. 4. jui ankom F/F «Johan Hjort» ti Seydisfjord hvor M/S «Havdrøn» å og ventet på oss. Karter og informasjoner be gitt ti M/S «Havdrøn» som skue veiede den norske sidefåten som fisket i Norskehavet. Om kveden kom det sovjetrussiske forskningsfartøyet «Fritjof Nansen» og noen isandske forskere ti Seydisfjord. En fees rapport be i øpet av 5. og 6. juni satt sammen og vi bi fremagt under ICES møter i Kjøbenhavn. KONKLUSJON De hydrografiske forhod i den vestige de av Norskehavet var ekstraordinære med is ved Nord og ØstIsand ti angt ut i juni, og Jan Mayen var innesuttet av drivis i begynnesen av jui. Sida dro i maijuni nordover omtrent midt meom Isand og Norge hvor temperaturen i 0 m var meom 5 og 6 C. I dette området be også maksimum av pankton påvist. På de vanige fetene nord av Færøyane, øst og nord av Isand og ved Jan Mayen be det i juni ikke funnet drivverdige sideforekomster. Det hersket fu enighet bant forskerne fra de tre and om at hovedmassen av den kjønnsmodne sida var samet på Bjørnøyfetet, og at den fortsatte nordover meom Bjørnøybankene og Mohn's Rygg. Erfaringen fra de tyve år en nå har fugt sidas gytevandringer og næringsvandringer i Norskehavet, tisier at en også i kommende år vi finne hovedmassen i den nordige de av Norskehavet i jui og august. Sida føger i store trekk bestemte ruter på gyte og næringsvandringen. Hvis den møter ugunstige hydrografiske forhod og derfor må forandre rute, vi den i de føgende år føge den nye ruten og være tapt for den game. 587

16 Fiskesorter og sagsag Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket i mai 1968 og januarmai 1967 og Quantity and Vaue of the Norwegian Fisheries in May 1968 and January A1ay 1967 and ising og Av dette ti Ofwhichfor Januar Mai Januar fersk her opp Species and saes organisations Mai Mai 1968 bruk frysing hen gin g sating meti maing agn fresh freezing drying sating se ring reduction ba it consump canning Fiskesorter Species : tonn 1000 kr tonn 1000 kr tonn 1000 kr tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn A Ee Strømsid og vasssid Siver smet 3 Lodde Capein Laks, sjøaure Samon, Sea trout Kveite Haibut Båkveite Greenand haibut Smørfyndre Witch Rødspette Paice o Annen fyndrefisk Fatfish, other o 4 Brosme Torsk IIyse Haddock Skrei Spawning cod Vårtorsk Finnmark young cod Annen torsk God, other Øyepå Norway pout i vitting Whiting o o o Lyr Poack o Sei Saithe Lysing Hake Båange Bue ting Lange Ling o Skreiever Liver, spawning cod o 6 84 Vårtorskeever Liver, Finm.y.cod Annen torskeever Liver, other cod Seiever Liver, saithe Skreirogn Roe spawning cod Annen torskerogn Roe, other cod o o Vintersid Winter herring Feitsid Fat herring Småsid Sma herring Fjordsid Fjord herring Nordsjøsid North Sea herring o Isandssid Iceandic herring... Brising Sprat Makre Mackere Pir Young mackere... Makrestørje Tuna Størjeever, Liver, tuna... Tobis Sandee... U er Redfish Steinbit Catfish IIorngje Garfish... o o o o o o o Breifabb Monk o Pigghå Dogfish IIåbrann Porbeage Brunhai Brown Shark... Sverdfisk Swordfish Diverse haiarter Shark, other Skate, rokke Skate, ray o Krabbe Crab IIummer Lobster Sjøkreps Norway obster Reke Deep water prawn Akkar Squid o o IIoder Heads Tang og tare Seaweed, dried Annen torskefisk Other cod species o o 00 Annen fisk Fish, other o o 338 Annen ever Liver, other Annen rogn Roe, other I at Tota Sagsag Saesorganizations : Fjordfisk S/L Skagerakfisk S/L Rogaand Fiskesagsag S/L S fl IIordafisk Sogn og Fjordane Fiskesasag Sunnmøre og Romsda Fiskesasag Norges Råfiskag Norges Makreag S/L IIåbrandsfiskernes Sasag Norges Levendefiskag S fl Noregs Sidesasag Feits.fiskernes Sag., Trondheim Feitsidfiskernes Sagsag, IIarstad Omsatt utenom sagsagene I at Tota Av dette 198 tonn ti dyrefor. Of which 198 tons used as animafeedingsttif.fs. ti on

17 :n 0 ::s =' w ~... ~ I) OQ c: c:... "'... "' o CD U 00 o TOLLSTEDER 7 Kristiansand.... Stat. nr.istat. nr.istat. nr.stat. nr.istat. nr ' O ' ' Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen hyse torske sei steinbit uerfiet fiet fiet fiet fiet F :ossen Frossen sid fiet fiet eers Frossen Satet fiet torskei at fisk i at x o3o1. o3o1. o3o. o3o1. o3o1. o3ot. o3o1. o3o. o3o I uken Z599' I at j I ! Norges utførse av sjøprodukter fra 1. januar ti 0. jui og uken som endte Tonn. Fersk Fersk Fe,.sk Fersk Fersk Fersk Annen Fersk Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk ~... storsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre størje pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid vårsic! eers i at TOLLSTEDER Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. S at. nr. Stat. nr.&tat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr O Fredrikstad Oso O 4 Y Kristiansand Egersund Stavanger O Kopervik Haugesund Bergen ! Forø Åesund Mode O 196 1~ Kristiansund Trondheim O Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø = Måøy Andre I at... I ! os I uken j MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet ~~~~~~~~~~~~~~~~n~~~~~~ sid sid frossen trossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt eers og i at aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet brising størje fisk hyse eers ! X 15 X Fredrikstad Oso Egersund Stavanger Kopervik Ha1.1gesund Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Måøy Andre... _.. 1Stat. nr.istat. nr.istat. nr.iistat. nr.istat. nr.istat. nr.st;~(hnr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr. o3ot. o3o1. o3o1. o3o1. o3o1. oso1. o3o1. o3o1. o3o1. o3ot. o3o s = 914 i 1 1 nn: ~~~ 1 ~ 1 1 ~ ~ 1 ~u~ : : 7_')! !

18 U"'.o o :n F == =' w!''...,!t P c... :;; OQ... o ~ (X) Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , , , 08, Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ,40, ,50, 504, Mode Kristiansund O Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø TOLLSTEDER 03 Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Måøy Andre.... Industri Raff. etc. Herme Herme Annen Mid Annen Fiske Fisk, sid Spesia ~<å "å Skadyr Fiske Annet Tang ~o~ , ' Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St t nr _ ~ 701 ) 110 _ , s\ , , ' ' Stat. nr Stat. nr. 00 ~x"' Stat. nr. ~ I uken I : I at... IS IS 697 I 578 _, IS tran, b. '!ran sjødyr tisk tisk Kippers sid Meke dags fiske herme i hav be ~ ~ E. herme Side ever fiske og ~tjenhg Rå_ se Satet Satet Satet Satet Satet Annen Kipp Kipp Kipp Hai tran Veteristorsid bank isand!! sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt Hum Reker Seoje, Sid og høgv. Medisin nærog sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eiers sid mer rå oje, hod. tran tran vårsid i at tran, oje Stat. nr. Stat. nr. Stat:nr= Stat. nr. Stat. nr. TOLLSTEDER x 19x 19x3 19x4 19x5 9x6 19x7 19 x8 0x 0x 0x3 0x Fredrikstad... Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund: : : : : : : : : : Måøy Andre I at ss i I uken og avf. 1 at og fiske brising småsid herme herme herme tikk konserv. handet ~ ~ d tikk me me me tareme b men sk1nn tran, oje ojer røykt tikk tikk tikk i at sid ~ d ~'Z' neske x x 5x1 :: ~i~ 5x3 5x4 5x5 5x6 5x7 f~~e 8 5x9 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr [

19

20 A.s J om Griegs Boktrykkeri, Bergen