8. DESEMBER UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 8. DESEMBER UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

2 Fiskerioversikt for uken som endte 3. desember DESEMBER ÅRGANG 49 A V N N H O LD ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning Lønnsomheten av fiskefartøyer over 40 fot i 1964, forts Brugde, Cetorhinus Maximus (Gunnerus), Værforhodene i Nord-Norge var noe bedre enn i de nærmest foregående uker, og de andete kvantiteter var også itt større. For Finnmark og Troms er det nå torskeutbyttet som er størst. Andenes så ve som Bø har nå en de seifiske med garn. Fra Møre og sørover var værforhodene for det meste dårige. Nordmøre hadde seinotfiske enkete dager, men eers var det smått med fisket både der og eers i Møre og Romsda. Sogn og Fjordane har også en de småseifiske med not og det kom også noen båter med gode fangster av hå og en de ange og brosme fra Shetand. Sørover kysten var det så som så med fisket, men det be en de hå i de enkete vanige distrikter. En har fortsatt en de tigang på mussa ti hermetikk fra Hegeand, Namda og Sør-Trøndeag, men nå mindre for Møre. Noe mussa får en også i Sogn. Nordsjøen var sid og makrefisket værhindret. Fisk m.v. utenom sid, brising og øyepå. Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass 1 O Bergen Teefon: UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69181, eer på bankgirokonto 15125/82 og /84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utand kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Finnmark: Det oppyses at det be fisket best for Øst Finnmark-Ytre Varanger, hvor også mange tråere var ti stede. Eers var det devis værhindring. Ukefangsten be tonn mot 682 tonn uken før. Det detok 419 båter, hvorav 22 tråere, 382 motorfarkoster og 15 åpne båter med i at 737 mann i fisket. Uken før utgjorde detakesen 407 båter med 673 mann. Av ukefangsten be 641 tonn tatt med trå, 281,3 tonn med garn og not, 183,2 tonn med ine og 45,5 tonn med snøre. Det be andet 085,5 tonn torsk, 743 tonn hyse, 212,9 tonn sei, 48,3 tonn brosme, 5,1 tonn kveite, 1,7 tonn fyndre, 8,1 tonn steinbit, 25,2 tonn uer og 21 tonn båkveite. Av ever hadde en 921 h og det be produsert 149 h tran. Troms: Landingene i kystkommunene i Troms kom opp i 439,9 tonn sammeniknet med 7 53 tonn uken før. I kvantumet inngår 822,1 tonn torsk, 191,5 tonn sei, 144,9 tonn brosme, 8,2 tonn kveite, 13,5 tonn båkveite, 43,8 tonn uer, 4,1 tonn steinbit, 0,3 tonn fyndre, 4 tonn ange og 8,3 tonn reke. Vesteråen: Andenes meder om ukeutbytte på om ag 270 tonn fisk, som innbefatter 193 tonn sei, 40 tonn torsk, 30 tonn hyse, 2 tonn uer etc. V æret var bra, men strømforhodene vanskeige. Seifisket med garn var noe ujevnt og ga også sei av noe ujevn størrese. Denne var nede i ca. 2,2 kg, men på sutten av uken fikk en på ny større fisk. Torsken er kysttorsk, 898' F. G. nr. 49, 8. desember 1966

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. januar-3. des Anvendt ti Fiskesort Meng- hing og I.,.Wg Herme- Opp de Sating Henging tikk maing Rund Fiet tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke Annen fisk I at... j oo «pr. 4/ , j «pr. 5/ , j23 772j Lever h. 2 Herav rotskjær av skrei 2 tonn, av oddetorsk 2207 tonn, av annen torsk 274 tonn, av sei 650 t(1nn og av hyse 4 tonn. 3 Tran h. Rogn 393 h, hvorav satet 253 og fersk 140 h. 4 Tran h, rogn 211 h, herav satet 210 h, iset 1 h. 5 Herav 48 tonn guano. som innehoder rogn som er veskikket for konsum. Fra Bø medes det om garnfangster siste uke på tisammen 52 tonn med oppti 8 tonn på nattstått bruk. Utsiktene er gode. Sør-Hegeand-Sør-Trøndeag: I uken som endte 27. november hadde distriktet ukefangst på 185,4 tonn fisk, hvorav 40,2 tonn torsk 100 tonn sei, 1,4 tonn yr, 14,5 tonn ange og brosme, 17,5 tonn hyse, 2,7 tonn kveite, 1,9 tonn rødspette, 5,4 tonn uer og mindre mengder av andre fiskesorter. Levendefisk: Fra Levendefisdagets distrikt be det i uken ført ti Trondheim 25 tonn evende torsk og astet og sendt en brønnbåt ti Sørandet med 17 tonn evende torsk. Den everte den 5. og 6. desember. Ti Bergen be det fra samme distrikt ført 16 tonn evende torsk, og Beergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane tonn evende torsk og fra Rogaand 11 tonn evende småsei. I Hordaand hadde en evendefiskutbytte på tonn torsk og 11 tonn småsei, og be fra Sogn og Fjordane tiført 28 tonn evende småsei. Rogaand hadde samet evendefiskutbytte i uken på 40 tonn. Møre og Romsda: I uken som endte 27. november hadde Nordmøre fisketigang på 426,7 tonn, hvorav F. G. nr, 49, 8. desember 1966 Fisk brakt and i Troms i tiden 1. januar-3. des Fiskesort 1 Meng-~-- j Anvendt ti Ising og frysing de... Sating Henging Hermetikk Rund Fiet tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Størje Annen Reke I at...,5116j 8 102,19 658~ «pr. 4/12-65j jO 723, «pr. 5/12-64j46 047j 6 814, Damptran h. Lever fersk h. Rogn h, hvorav satet 424 h, iset/hermetikk h. 3,9 tonn torsk, 396,5 tonn sei, 0,6 tonn yr, 5 tonn ange, 4,9 tonn brosme, 5,8 tonn hyse, 0,5 tonn kveite, 3,2 tonn hå og noen mindre mengder av andre sorter. Om fisket i siste uke medes det fra Nordmøre at en tok noen seifangster ved Veidhomen og på Ramsøyfjorden, formodentig tisammen bortimot 300 tonn rund fisk. Eers var det for det meste dårig vær og ite fiske. Sunnmøre og Romsda meder om en uværspreget uke med utbytte bare på 4 7, 7 tonn, hvorav en nevner 9 tonn torsk, 8 tonn sei, 7,5 tonn ange, 2 tonn brosme. For øvrig be det andet noen hundre kio av hver av de øvrige vanige sorter. Fjerne farvann: Tre norske fiskefartøyer kom i forøpne uke fra Grønand, og mange er nå på hjem vei. Ti Kristiansund kom en tråer med 7 O tonn satfisk, ti Åesund inebåt med 290 tonn satfisk og et annet fiskefartøy med 32 tonn frossen aks. Sogn og Fjordane: Det foregår en de notfiske etter småsei på kysten og fra Shetandsfarvann kom 6 inebåter. Samet ukefangst be 34 7,5 tonn, som innbefattet 4,8 tonn torsk, 1,2 tonn hyse, 69,5 tonn sei, 3,1 tonn yr, 5,3 tonn ange, 23,7 tonn brosme, 0,3 tonn kveite, 0,9 tonn fyndre, O, 7 tonn skate, 230,2 tonn pigghå og 7, 7 tonn diverse fisk. Hordaand: Ukefangsten ink. omtate 12 tonn evende fisk be på 66 tonn. Av død fisk hadde en 899

4 fisk brakt i and i området Sør-Hegeand-Sør-Trøndeag i tiden 1. januar-26. november Sa- Henting ging Fiskesort Mengde Ising og fry- sing tonn tonn Anvendt ti Her- Fiskeme me- og tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Å Uer Steinbit, Skate og rokke Håbrann Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer Reke Krabbe I at..., IS «27/ Is sos 1 I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. 2 Lever h. Rogn 71 h. 2 tonn sei og yr, 3 tonn ange og brosme, 46 tonn hå, 2 tonn diverse fisk samt også tonn reke. Rogaand: Ukens fiskefangster kon1 opp i 120 tonn, hvorav 40 tonn død og 40 tonn evende konsumvare og 40 tonn pigghå. Skagerakkysten: Det medes om uketigang på tonn evende å, 50 tonn pigghå og 50 tonn annen fisk. Osofjorden: Fjordfisk meder om 10 tonn hå og 8,5 tonn annen fisk. Makrefisket: Som kjent er harpefisket avsuttet og notfangster be det ikke tatt på grunn av været. Det be dermed ingen ukefangst. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk 2,5 tonn kokte og,5 tonn rå, Skagerakfisk 5 og 4 tonn og Rogaand Fiskesasag 3 og 28 tonn. Enn videre meder Hordaand om tonn reke og Troms om 8,3 tonn. På Sunnmøre hadde en 0,8 tonn hummer, i Sogn og 900 fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden 1. januar- 26. november Fiskesort Skrei.... Annen torsk... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre... Å.... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke. Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.. Annen fisk.... Hummer.... Reke.... Mengde tonn O Krabbe I at Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda Anvendt ti Ising S H Her- Fiskeme f a- en-~ ~ry-, m~ ~ sing ting ging tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn so ,14 109: ~~~~ ~ 25 = -114~~: = ~~ == = = O I at 27/ / !2 986 /t «28/ jz It Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 % 2 Lever 6967 h. 3 Herav 2389 tonn satfisk :>: 4109 tonn råfisk. 4 Herav 4832 tonn satfisk :>: 8310 tonn råfisk. 5 Damptran 868 h. Rogn 1326 h, hvorav 403 h satet og 923 h fersk. Fjordane 1,2 tonn stk. krabbe, på Skagerakkysten tonn hummer. I Rogaand er hummerfisket i gang, men noen oversikt over utvikingen hadde en foreøpig ikke. Sid, brising og øyepå. Feitsid- og småsid fisket: Også i forøpne uke be det fisket og tatt opp en de mussa ti hermetikk på Ursfjord i Hegeand, nemig 192 h. I Rørvik distriktet be det fisket 995 h hermetikk- F. G. nr desember 1966

5 fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar- 26. november Fiskesort I at Av dette ti Ising og. heng-/ her- opp-. satm... frysmg, g mg 1 metikk mamg tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lyr Lange Brosme Hyse Uer Kveite Rødspette Skate Pigghå Makrestørje Å Hummer Reke Krabbe Annen fisk I at..., «pr.27 /11-65, i «pr.28/11-64, i - 59 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. 2 Herav 242 tonn satfisk ::>: 416 tonn råfisk. 3 Herav 3 tonn satfisk ::> : 5 tonn råfisk. vare (10/13 og 13/16 1 /2 cm) samt 217 h feitsid, son1 be satet, frosset m. m. Distriktet Buhomsråsa-Stad hadde ukeutbytte på 336 h feitsid, som be satet, og h mussa, som gikk ti hermetikk. Det be fisket om ag 400 h i Trøndeag, 800 h i Romsda og 770 h på Sunnmøre. For tiden er fisket mest givende i Sør Trøndeag. Sør for Stad be det tatt 500 h mussa ti hermetikk, vesentig i Sogn. Fjordsid: Herav be det fisket 5 tonn i Skagerakfisks distrikt og 4 tonn i Fjordfisks. Siden be sogt ti konsum. Brising: På Trondheimsfjorden be det i siste uke tatt opp og evert ti hermetikk (pakkes som sid) 219 h brising. Sør for Stad, hvor det foregår itt fiske i Nordfjord, be det tatt opp 800 h brising ti hermetikk. N ordsjøfisket å omtrent het nede grunnet dårig vær. Ukeoppgaven fra Sidesasaget viser økning på f. G. nr. 49, 8. desember J966 Makrefisket. 1 Anvendese i tiden I at I at 21/11-26/11 26/11 pr.27/11 tonn tonn tonn Fersk innenands Fersk eksport Frysing, rund Frysing, fietert o Frysing, søyd Sating Hermetikk Agn F6rme Røking Diverse I at Etter oppgaver fra Norges Makreag S/L. 2 Levert ti sidemeindustrien tonn makre og tonn hestemakre h, hvorav 600 h ti fersk eksport, 435 h ti frysing og 565 h ti sating. Øyepå: Sør for Stad be det andet 800 h øyepå og annet ti dyrefor. Summary. The weather conditions were adverse aso in the week ending December 3rd. North of the Lofoten Isands the conditions were, however, not so bad, and Troms as we as Finnmark had higher andings than the week befare. The Finnmark andings, of which 086 tons of c od, 7 43 tons of haddock and 213 tons of saithe may be mentioned speciay, amounted to tons compared with 682 tons in the week ending November 26th. The Troms andings were 440 tons or amost twice those of ast weeks. This disttict had cod andings of 822 tons. RepoTts te of a party good saithe fishery with nets off Vesteråen,where Andenes had 193 and Bø 52 tons. ApaTt /Tom tons of saithe taken in N otdmøte coasta waters by purse seine vesses ony very s1na catches of fish were taken in Møre og Romsda watets this week. Three vesses artived, however, from Vestern Greenand. Among them were a anginer with 290 tons of sated cod, a trat.vet with 170 tons and a gi neet vesse having 32 tons of frozen samon. The Sogn og Fjordane district report of andings amounting to 348 tons. Among the andings were 230 tons of dogfish and 70 tons of saithe. The districts south of Sogn og Fjordane had sma andings owing to stotmy weather. Of fat hetring and sma herring and sprat about hectoitres were anded mainy for canning. About hectoitre North Sea herring were caught and were sod for consumption purposes. 901

6 Feitsidfiskemes Sagsag, Harstadkontoret (Grense Jakobsev - Buho1msråsa) Feitsid... Småsid... Lodde... Øyepå og annet... I at... Feitsidfiskemes Sagsag, Trondheims kontoret. (Buhomsråsa-Stad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... ' Øyepå... '... Tobis... I at... 1 Noregs Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid Feitsid... Småsid... To bis... '... Øyepå... - I at... 1 fat: Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... t. Vintersid... Isandssid... Fjordsid... Lodde... To bis... Øyepå og annet... Brising, skjepper... «pr. 4/12-65 Makre, tonn... «pr. 4/12-65 fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre i uken 28/11-3/12 og pr. 3/ Brukt ti I uken I at Fersk, ising Frysing Sating Herme- Dyre- og Me og Eksport Innen. Konsum Agn tikk fiskef6r oje H H H ~.?1 -, = H H H H H H H =i = = '9 3~1 168 = , Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. 2 Røket 3 Krydret. 4 Herav 431 tonn røket. I medhod av, 3. edd, 42, 47 og 48, i ov om statskontro med skips sjødyktighet av 9. juni 1903 med senere endringer, og 26 i ov om sjøfarten av 20. jui 1893, jfr. kongeig resousjon av 5. apri 1963, har Sjøfartsdirektoratet den 20. september 1966 fastsatt føgende bestemmeser: I I forskrifter om redningsredskaper m. m. på fiskeog fangstfartøyer av 12. apri 1965 foretas føgende endringer: Redningsbåters og redningsfåters anta og kapasitet. I itra A endres «30» ti «50». I itra A, pkt. 3 søyfes «på fartøyer på 50 tonn og derover». Litra B endres ti å yde: B. Fartøyer på 30 tonn og derover, men under 50 tonn.. Et fartøy som anvendes innenfor den norske territoriagrense ska være utstyrt med enten en redningsfåte (fast eer oppbåseig) for hver person ombord, eer en redningsfåte (fast eer oppbåseig) for ae ombord. 2. Et fartøy som anvendes utenfor den norske territoriagrense 30. september ska være ut- F. G. nr. 49, 8. desember 1966

7 styrt med enten en redningsbåt som gir minst 10 kbf. båtrom for hver person ombord, eer en redningsfåte (fast eer oppbåseig) for ae ombord, samt en oppbåseig redningsfåte for ae ombord. Ny itra C tiføyes: C. Fartøyer under 30 tonn.. Et dekket fartøy som anvendes innenfor 90 mi av den norske kyst ska være utstyrt med enten en redningsbåt som gir minst O kbf. båtrom for hver person ombord, eer en redningsfåte (fast eer oppbåseig) for ae ombord. 2. Et dekket fartøy som anvendes utenfor 90 mi av den norske kyst ska være utstyrt med eenten en redningsbåt som gir minst 10 kbf. båtrom for hver person ombord, eer en redningsfåte (fast eer oppbåseig) for ae om- bord, samt en oppbåseig redningsfåte for ae ombord. 13. Redningsbåtenes type. I første avsnitt søyfes «dog». Dessuten tiføyes ny setning: «På et fartøy på under 50 tonn kan dog sike båter være mindre enn 100 kbf., men de må være minst 60 kbf.» 15. Forhodsreger for å hode redningsbåter og andre redningsredskaper kare ti bruk, passering m.m. Pkt. 3 tiføyes: «På fartøy under 50 tonn som anvendes innenfor den norske territoriagrense kan dog redningsbåten tiates sept.» Disse bestemmeser trer i kraft straks. I Drivgarnfiske fra hekkfanger. Vest-Tyskand moderniserer sin oggerfåte, og har bygget skip som kombinerer hekktråing, drivgarnfiske og ringnotfiske. I»AFZ» (12. november) skriver W. Gerschau, Bremerhaven herom i en artikke under titte «Die Feet auf einem Heckfii.nger», som gjengis nedenfor: Den aminneige utviking i tråfisket fra sidetråer ti hekktråer har ført ti en iknende utviking i drivgarnfisket fra ogger (sidedriver) ti hekkdriver. Det første forsøk foretok Bremen-Vegesacker Fischerei Geseschaft, idet seskapet bestite den kombinerte hekkogger «Lesum» hos Schiffbaugeseschaft Unterweser AG. Dette har hekkanordning for trå og drivgarnsinnretning på styrbord side av forskipet. Veykket bruk av drivgarnenke oppnåddes imidertid ikke av dette skip, da det viste seg at settingen og spesiet haingen av drivgarn over skutesiden bare er muig innti en viss skipsstørrese. Nevnte verksted har i meomtiden utviket en oggertype som uten å utsette enken for skade og som uten forringese av sidens kvaitet gjør det muig å trekke garnene over hekken. Ti øsning av oppgaven bir det i tiegg ti det vanige propeanegg akter anordnet et baugstyringsanegg. Men i dette tifee dreier det seg ikke om et normat, fast tverrprope anegg. Det ti formået nødvendige anegg må være effektivt virkende i ae retninger (er montert i en sjakt forut og senkes ned under kjøen). Denne anordning gjør det muig å stoppe skipets hovedprope unded trekningen, mens skipet ved hjep av baugpropeen paserer enken på fordeaktigste måte og går mot den med passe fart akterover. Med tiegg av Aktivror på hovedpropeen kan styrevirkningen overfor garnenken forbedres ytterigere. Under tråing og vanig gange trekkes baugstyringsanegget opp i skroget igjen. Driften av baugpropeen kan kombineres med tråvinsjens- sistnevnte brukes ikke på drivgarnenken. Det kan i denne sammenheng nevnes at bauganegget også vi gi den nødvendige manøvredyktighet for bruk av skipet i snurpefiske (amerikansk metode med oppsnurping akter). En får hermed et skip som kombinerer driftsmåtene drivgarnfiske, tråfiske og snurpeeer ringnotfiske. For også å gjøre satsidproduksjon muig gjennom derti svarende stort arbeidsrom og et høveig mannskapsta vi denne nye type skip at etter den ønskete kapasitet igge innenfor engdegrensene 35 ti 50 meter. Hekkoggeren «Ramme», som er bygget innenfor disse størresesgrenser, har hevdet seg så ve i ferskfiskfangst med tung bunntrå som i peagisk fiske. Anordningen av en hekkfangers drivgarnutstyr innebærer ingen større ombygging eer påkostning. Begrensningen mot siden av garnbingen bir på dette sted dannet av det ca. m høye ruespir av stå. Avgrensning for og akter kan passende ages av tremateriaer. Den aktre må anordnes umiddebart bak fiskinntaksuken. Garn-øfteruen som pase- THORALV C. H. THOMSEN Disp.: ng. Jacob Themsen INGENIØR M.N.I.T.O. Torvamenning 4 1, Bergen, Teefon Privatteefon EKKOLODD, SONAR OG RADIOTELEFONER TEKNISK KONSULENT FOR Høy-og avtrykksdam p an egg Mekaniske tørke Sanitærtekniske Ae sags bade Kjøe- og fryse Sentravarme Ventiasjons Vaskeri KJELEBESIKTIGELSE Utfører fyringskontro og tisyn. Veiedning ved utarbeidese og anskaffese av patenter. Mønstre og varemerker. F. G. nr. 49, 8. desember

8 res der, bør hest være separat drevet. Den såedes anordnete garnbinge motsvarer i omfang den tisvarende anordning på sideoggeren. Den tomme enke øper på siden av garnbingen over ruene i garnuken. Disse paseres når det gjeder hekkoggere kort foran bipodmasten. Derved ar garn- og notrom seg anordne atskit etter hinannen for trå- og drivgarnsformå. Kabeen øper forbi ut av den ike forenom anordnete uke over et spi ved siden av masten og bir ført utenbords gjennom et kyss i hekkspeiet. En kan gi avka på de ved sidefiske nødvendige høytiggende ruer, da edingen av garnet under innhaing foregår gjennom hekkrampen. På det frie akterdekk utføres ene og aene inn- og utsetting tiikemed tining av enken. Siden går ti videre bearbeidese under dekk gjennom inntaksuken. For denne nye skipstype - den kombinerte hekkdriver - har Schiffenbaugeseschaft Unterweser AG - ervervet patentbeskyttesesrett. Den ti dette ferfodighetsformå nødvendige økte utrustningsvekt pasert over eer på sheterdekk krever et annet baastsystem i dobbetbunnen. Spesiet vi skipet med powerbockinnretning for ringnot bi gjenstand for andre stabiitetskrav. Ti kompett drivgarnsutrustning bir vekttiegget på omkring 25 tonn, hvorav omtrent havparten i faste instaasjoner, mens resten bare medføres sesongvis. Det faktum at oggerfåten er bitt foredet har tvunget frem avgjøreser vedrørende nybygginger. Dermed har det stadig trådt skarpere frem at denne fåtes sesongbetonte innsats har vært ite tifredsstiende både for redere og besetninger. Et bikk på det omgivende utand viser at våre naboers fiskefartøyer des på grunn av en annen markedsstiing, des grunnet andre avstander ti fetene og des på grunn av andre kystformasjoner har utviket seg anneredes enn våre. Våre sidefiskefartøyer, oggerne, har vært nødt ti å operere på samtige Nordsjøens sidefeter, og minst i nærheten av vår egen kyst. En forsøkte i årene 1955 og 1956 å finne utvei ved hje p av den såkate kombinerte sideogger, som også arbeidet med en mindre trånot etter andre fiskearter, ti å få i stand heårsfiske. V ei en viste seg imidertid ikke så farbar som en fra først av trodde, da fangstinnretningene ombord i disse forhodsvis små fartøyer ikke ga tistrekkeig fangstutbytte ti dekning av omkostningene også utenfor sidesesongen. Denne erkjennese førte ti bygging av hekkoggerne «Lesum», «Ramme» og «Wumme». Disse skip, som også kan operere ved Isand og Grønand, har hevdet seg gjennom sin innsats, og vi ve også i fremtiden være retningsvisende for sideoggernes operasjoner. Erfaringene med ringnot i Nordsjøen bir bedømt forskjeig, og utvikingen på dette fet er ennå ikke fut overskueig. Å gi avka på drivgarn i sidefisket betyr også å gi avka på oggersidens kvaitative fordeer. Itaias innførse av visse fiskevarer i tiden januar-august Som utdrag av den offisee utenrikshandesstatistikk gis nedenfor en oppgave over Itaias innførse av tørrfisk, kippfisk og satfisk i tiden januar-august Januar-august 100 kg 000 L. Tørrfisk tota.. Herav: Isand.... Norge.... «Bacca<» (kippfisk og satfisk) tota Herav: Frankrike Vest-Tyskand Isand Norge Danmark Sovjet-Samvedet Canada Det isanske sidefiske. I uken som endte 26. november be det andet tonn sid på det isandske nord- og austandet, hvorav 920 tonn gide ti frysing, tonn ti me og oje. Det be enn videre satet tønner. Totafangsten pr. 26. november har dermed nådd tonn (i fjor samtidig tonn, hvorav det er bitt satet tonn, (i fjor har dermed nådd tonn (i fjor tonn), frosset tonn (i fjor tonn), evert ti industrien tonn) og eksportert iset 195 tonn (i fjor 0). Vår kide uttrykker seg dessuten sik: «I tiegg andet utenandske skip tonn ti hermetikkindustrien». Det hoanske sidefiske. I ukeen som endte 26. november be det i hoandske havner andet tønner fiskepakket, satet nordsjøsid sammeniknet med O 265 tønner i samme uke i fjor). Siden fisket begynte i vår har fåten andet tønner matjessid, tønner fusid, tønner rundsatet vare og tønner tomsid = tisammen tønner. Landingene på tisvarende tidspunkt i fjor utgjorde tønner. japansk bistand ti Thaiand på fi keri sekta ren. I henhod ti en pressemeding fra det thaiandske fiskeridepartement har Japan tibudt Thaiand 30 miioner baht ti opprettese ag et fiskeriutvikings-senter. Prosjektet ska fremme anvendesen av moderne teknoogi og utstyr i de thaiandske fiskerier, men må formodentig i vesentig grad også ses som et «saes promotion»-titak fra japansk side. Isandsk prisfastsettese for sid fanget på Syd- og Vestandet. Overprisnemnda for fisk fastsatte 8. november minsteprisen for sid ti industribruk på Sør- og Vestandet for tidsrommet 6. november desember, begge datoer iberegnet ti is. kr. 0,91 pr. kg evert ved skipssiden med et tiegg på kr. 0,05 pr. kg evert ved fabrikken. For sid direkte evert fra fiskefartøy ti føringsskip er det anedning ti å gå ned i pris med is. kr. 0,22 pr. kg. JOUAN.t.IANSI'NS SØNN-ER ragirh,ims fabri«~-er. B-ERG-EN Fiskeredskap og tauverk 904 F. G. nr. 49, 8. desember 1966

9 Meding fra Fiskeridirektoratet, Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk. LØNNSOMHETEN AV FISKEFARTØYER (forts. fra nr. 48) Statusoversikten. Øverste de av tabe 11 viser størresen pr. 31. desember 1964 av hovedpostene på aktiva- og passivasiden i status. Nederst i tabeen er det gitt en oppstiing over de endringer statutpostene har undergått i Nord-norske fartøyer viser gjennomgående betydeig større fartøy- og redskapsgjed enn sør-norske, OVER 40 FOT I 1964 ÅRSRESULTATER men forskjeen varierte atskiig fra gruppe ti gruppe. Regner en egenkapitaen (nettoformuen) i prosent av sum aktiva (bruttoformuen), finner en at det var atskiig forskje fra fartøygruppe ti fartøygruppe. De høyeste egenkapitaprosenter både bant sørog nord-norske fartøyer finner en bant fartøygruppene fra 40 ti 60 fot. Egenkapitaen utgjorde for disse fra 45 ti 55 prosent av bruttoformuen. De øvrige grupper viser atskiig avere prosenter. Eers varierer prosentene fra 2 ti 38. Tabe. STATUSOVERSIKT GJENNOMSNITT PR. FARTØY. Sør-Norge Nord-Norge Gr. I Gr. I Gr. I Gr. IV Gr. V Gr. VI Gr. I Gr. I Gr. I Gr. IV Gr. V fot fot fot fot fot fot og over fot fot fot fot fot Aktiva pr. 31/12-64: kr. o o o..... kr..... Fartøy Redskap Kassa, bank, debitorer Annet 100 Underbaanse Sum aktiva Passiva pr. 31/12-64: Fartøygjed i Statens Fiskerb Annen fartøygjed Redskapsgjed o.. o Kreditorer o.. o Egenkapita o Sum passiva Endringer 1/1-31/12-64:. Netto nedgang i gjed ; ; ; Betate gjedsrenter Nyanskaffeser, fartøy Nyanskaffeser, redskap Netto økn. i kassa, bank, debitorer ; Netto uttak privat ; Sum (1-6) o o o oo 85 4oo!144 8oo91 1oo 17 goa 42 8oo 55 ooo 91 ooo Rederiets driftsoverskott Totae avskrivninger Sum (8+9) o o oo goa 42 8oo 55 ooo 91 ooo Netto økn. egenkapitaen (8-;-2-;-6) oo 33 ooo 39 3oo 5 ooo 13 ooo g ooo F. G. nr. 49, 8. desember

10 I de feste fartøygrupper var nedbetaingen av gjed større enn opptak av nye ån. Det var såedes bare gruppe IV og VI av sør-norske fartøyer og gruppe IV av nord-norske fartøyer som hadde større åneopptak enn nedbetaing av gjed. Bare i en av fartøygruppene C NN, gr. IV) be det skutt ti av private mider (negativt ta under post 6, «Nettouttak privat»). Av punkt 11 vi en se at bare sør-norske fartøyer fra 80 ti 100 fot (Gr. IV) hadde nedgang i egenkapitaen. De øvrige grupper viser oppgang i egenkapita på fra ca. O ti 30 prosent. Mannskapets inntekter. I tabe 8 be det gitt gjennomsnittsta for fiskerotten pr. år (punkt 7) og fiskerotten pr. uke (punkt 8). I teksttabeeen nedenfor er gjennomsnittstaene for fiskerotten pr. år i 1964 stit sammen med de tisvarende ta for 1962 og Bare en de av fartøyene har vært med i ae 3 år. Beøpene er avrundet ti nærmeste 100 kroner. Gjennomsnittig fiskerott pr. år på heårsdrevne fartøyer Sør-Norge: kr. kr. kr. Gr. I, fot » I, fot » I, fot » IV, fot » V, fot » VI, 120 og over Nord-Norge: Gr. I, fot ; » I, fot» I, fot» IV, fot» V, fot Fiskerotten er definert som den ot fiskeren fikk som arbeidsvederag for hee årets virksomhet, det vi si når han var med på ae fiskerier (og fraktfart) som fartøyet detok i gjennom året. I undersøkesen for 1962 be det pekt på at det det året, i motsetning ti tidigere år var iten forskje i fiskeriottens størrese bant sør-norske fartøygrupper fra 40 opp ti 120 fot. Over 120 fot å derimot fisker otten markert høyere. Undersøkesen for 1963 viste at fiskerotten bant sør-norske fartøygrupper også da varierte ite med fartøystørresen, men det kunne ikeve påvises en svakt stigende tendens. Undersøkesen for 1964 viser igjen atskiig forskje i fiskerotten i de uike fartøygrupper. Tendensen var heer ikke da het entydig bant sørnorske fartøyer, men det var ikeve en karere marcert stigende tendens ti økende fiskerott med farstørresen enn i de to foregående år. For sør-norske fartøyer økte den gjennomsnittige fiskerotten fra kroner i fartøygruppen fot ti kroner for fartøyene over 120 fot. Fartøygruppen fot viste avest gjennomsnitt ig fiskerott med kroner. Dette var også den eneste sør-norske fartøygruppe med avere fiskerott enn tisvarende nord-norske fartøygruppe. I de øvrige grupper å fiskerotten fra ca. 5 ti ve 40 prosent høyere bant sør-norske fartøyer enn bant nord-norske. I 1962 og 1963 var det også de sørnorske fartøyer som gjennomgående oppnådde størst fiskeott, og forskjeen meom sør-norske og nordnorske fartøyer var da gjennomgående større enn i Bant nord-norske fartøyer var det i 1964 en ubrudt samvariasjon meom fiskerott og fartøystørrese. Fartøygruppen fot hadde gjennomsnittig fiskerott på O 900 kroner som økte ti kroner for gruppen fot. I tabe 12 er det vist hvoredes fartøyene fordeer Tabe12. FARTØYENE PROSENTVIS FORDELT ETTER FISKERLOTTENS STØRRELSE I Kr. Sør-Norge Nord-Norge Gr. I Gr. I Gr. I Gr. IV Gr. V Gr. VI Gr. I Gr. I Gr. I Gr. IV Gr. V Under O O O O - 5 O ' og over F. G. nr. 49, 8. desember 1966

11 Tabe3. LØNNSEVNE GJENNOMSNITT PR. FARTØY. Sør-Norge Nord-Norge Gr. I Gr. I Gr. III Gr. IV Gr. V Gr. VI Gr. I Gr. I Gr. III Gr. IV Gr. V fot fot fot fot fot fot fot fot fot fot fot fot. Driftsinntekter, kr Fartøyets totakostnader, kr. o o Redskapens totakostnader\ kr. o Rente, 4 prosent, kr Tota ønnsevne, kr Totat anta mannsukeverk Lønnsevne pr, ukeverk 1964, kr Lønnsevne pr. ukev. 1963, kr. Lønnsevne pr. ukev. 1962, kr Omfatter sesong og årskostnader Tabe14. KAPITALINNSATS I FORRENTNINGSPROSENT. GJENNOMSNITT PR. FARTØY. Sør-Norge Nord-Norge Gr. I Gr. I Gr. III Gr. IV Gr. V Gr. VI Gr. I Gr. I Gr. III Gr. IV Gr. V fot fot fot fot fot fot og over fot fot fot fot fot. Fartøy, bokført verdi, 1000 kr Redskap, ans. sagsverdi, 1000 kr. I Div. aktiva, regnskap, 1000 kr Sum kap. i 1964, 1000 kr Forrentingsprosent Forrentingsprosent F orren tings prosent ; ;-4 -; ;-I -;- -;-I ;-7 seg prosentvis etter fiskerottens størrese. Tabeen viser at det var betydeig spredning i fiskerottens størrese både bant sør- og nord-norske fartøyer. Fra 1963 ti 1964 var det betydeig økning i fiskerotten for sør-norske fartøyer over 80 fot, mens derimot fartøygruppene under 80 fot oppnådde om ag samme gjennomsnittige fiskerott i de to år. Ae de nord-norske fartøygrupper viser oppgang fra 1963 ti 1964, og oppgangen var særig betydeig for fartøygruppene over 80 fot. I ae fartøygrupper viser nord-norske fartøyer større prosentvis øking i fiskerotten fra 1963 ti 1964 enn de sør-norske, men som tidigere nevnt igger fiskerotten gjennomgående fortsatt avest bant de nord-norske fartøygrupper. Fiskerotten pr. uke i tabe 8 er fremkommet ved å dividere år s otten med 52. Som nevnt tidigere omfatter undersøkesen bare heårsdrevne fartøyer. En har derfor forutsatt at fiskerne har vært sysse- F. G. nr. 49, 8. desember 1966 satt i fiske gjennom hee året, og såedes vært avskåret fra å ta annet inntektsgivende arbeid. En vi her peke på at driftstiden ti fartøyet, sik den er gitt i tabe 8, ikke omfatter den tid som er gått med ti utrustning og avsutning av de enkete sesonger, eer ti nødvendig ettersyn og vedikehod av fartøy og redskap m. v. I fiskerotten pr. år og fiskerotten pr. uke er proviantutgiftene ikke trukket fra. Lotten omfatter bare vederag ti seve arbeidet. Inntekter av mannskapets egne redskaper er såedes ikke regnet med. Lønnsevne. I tabe 13 er gjengitt ta for ønnsevne i de uike fartøygrupper. Begrepet er definert som: driftsinntekter --;- ae kostnader på fartøy og redskap kakuatoriske renter. 907

12 Inntekts- og kostnadstaene uhder punkt og 2 i tabe 13 er hentet fra hovedtabeen (tabe 8) og har vært omtat foran. Redskapens totakostnader, punkt 3, er derimot beregnet. Beregningen er foretatt summarisk for hver størresesgruppe, idet redskapskostnadene er regnet ut som en fast prosent av redskapenes gjenanskaffesesverdi. For a ine- og juksautrustning er redskapskostnadene satt ti 7 5 prosent av gj enanskaffesesverdien, og for de øvrige redskapssag ti 35 prosent. En viser eers ti fremstiingen i 1957-undersøkesen, der metoden er nærmere omtat. I tabe 13, punkt 4, er det tatt med kakuatorisk rente. Beøpet er fremkommet ved at en har regnet 4 prosent rente p. a. av hee kapitainnsatsen (se tabe 14). I ae fartøygrupper oppnådde de nord-norske far- tøyene høyere tota ønnsevne enn de sør-norske i Dette må sees i sammenheng med at de nordnorske fartøyene i større grad enn de sør-norske har drevet fiskerier som karakteriseres ved stor mannskapsstyrke og stor bruttofangst. Lønnsevnen pr. mannsukeverk, tabe3, punkt 7, er framkommet ved at «Tota ønnsevne», punkt 5 er dividert med «Totat anta mannsukeverk», punkt 6. I 1964 oppnådde de sør-norske fartøygruppene, bortsett fra gruppe I (50-60 fot) og gruppe nr (60-80 fot), høyere ønnsevne pr. mannsukeverk enn de nord-norske. Også i 1963 viste sør-norske fartøygrupper gjennomgående høyere ønnsevne pr. mannsuke-. verk enn nord-norske. Unntaket var da gruppe I. De sør-norske fartøyene oppnådde høyere ønnsevne pr. mannsukeverk i 1964 enn i Dette er en fortsettese av den utviking av ønnsvennen pr. ukeverk som har kunnet påvises de siste år. Fra 1963 ti 1964 var oppgangen i ønnsevne særig betydeig for fartøygruppene over 80 fot. Også for de aer feste nord-norske fartøygrupper var det betydeig oppgang i ønnsevne pr. mannsukeverk i Det samme var tifee også fra 1962 ti Fra 1961 ti 1962 hadde derimot de feste nord-norske fartøygrupper betydeig nedgang i ønnsevne pr. mannsukeverk. forretning. I tabe 14 har en gjengitt resutatene av beregninger som viser forrentningen av kapitainnsatsen. Forrentningen er definert som summen av fartøyets og redskapens driftsoverskott - nedenfor kat beregnet driftsoverskott ti rederiet - regnet i prosent av den samete kapitainnsats. Beregnet driftsoverskott ti rederiet framkommer ved at en fra de samete driftsinntektene trekker fartøyets totakostnader, redskapens totakostnader, samt mannskapspart, jfr. punktene, 2 og 3 i tabe 13 og punkt a i tabe 8. Kapitainnsatsen omfatter foruten seve fartøyet og rederiets ikvide aktiva og andre behodninger, den totae redskapsbestand som var i bruk på fartøyet. En har her regnet med verdien av ae redskaper som be nyttet av fartøyene, atså ikke bare de redskaper som var eid av rederiet. På den annen side tar en med på inntektssiden driftsoverskottet ( eventuet underskott) for hee redskapsbestanden. Forrentningsprosentene i tabe 14 må ikke tokes for snevert, men tas som et tinærmet uttrykk for det nivå forrentningsprosentene å på i de uike fartøygrupper i de tre år tabeen omfatter. Utregningene er ikke basert på regnskapsta aene. En vi her særig peke på at taene for kapitainnsatsen er usikre. Dessuten må en ha i erindring at fartøyutvagene i de forskjeige år bare i en viss utstrekning omfatter de samme fartøyene. I 1964 oppnådde ae fartøygrupper positiv forrentning. Sør-norske fartøyer over 80 fot viste betydeig bedre forrentning i 1964 enn året før. De øvrige sør-norske fartøygrupper som hadde gunstige forrentningsprosenter også i 1963 fikk atskiig mindre endring i forrentning. Forskjeen i forrentning de uike grupper imeom be derfor vesentig mindre bant sør-norske fartøyer i 1964 enn i Nord-norske fartøygrupper over 50 fot fikk høyere forrentning av kapitaen i 1964 enn i Fra 40 ti 50 fot var det en mindre nedgang, men forrentningen for denne gruppe var fortsatt gunstig. Forts. n. nr. 908 F. G. nr. 49, 8. desember 1966

13 BRUGDE, CETORHINUS MAX/MUS (GUNNERUS), 1765 Av OLAV AASEN Fiskeridirektoratets Ha vforskninginsti tutt INNLEDNING Brugda be først beskrevet av biskop GuNNERUS i 1765 under navnet Squaus maximus med typeeksempar fra Trondheimsfjorden (GuNNERUS 1765). Sev om beskrivesen er beheftet med fei og tegningen av brugda ikke er het vetruffet, er det et bemerkesesverdig godt arbeid tiden tatt i betraktning (fig. ). Men brugda har vært kjent og fanget i Norge enge før. I de samete skrifter av PEDER CLAussøN FRns finner en føgende bemerkning om brugda: «Udi Nordanden fanges oc en stour Fisch, den biffuer 8 eer 9 Ane ang, oc en Part større. N aar den biffuer opschaaren udi Recher oc tørchet, daa er den en goed K.aast ti Arbeidz-foch, oc beff her en saadan Fisch fangen udi Lænet Anno 96»* (FRns 1881). Også i HANS STRØMS beskrivese av Sunnmøre finnes brugda omtat. Han har riktignok bare sett sporden av en «brygde» som i inntørket tistand måte 2 Yz aen meom spissene (STRØM 1762). I et ca. 200 år gammet arbeid av PENNANT finnes en kort notis om et foster funnet i en brugde (PEN NANT 1769). Dette er bemerkesesverdig ettersom det var først i 1936 at brugdefostre igjen be observert (SuND 1943). Like etter be det igjen angiveig funnet foster i en brugde av en skotsk fisker (MATTHEWS 1950). * i.e Av edre forfattere som omtaer brugda og brugdefiskeriene, kan videre nevnes O. N. LøBERG. LøBERG (1864) gir en de data over engder og everinnhod; men eers innehoder arbeidet ite nytt utover det STRØM (oe. cit.) og spesiet GuNNERUS (oe. cit.) hadde beskrevet ca. 00 år i forveien. RoBERT CoLLETT bemerker da også (1874) i «Norges Fiske» at Gunnerus «er den som ennu har evert de utførigste bidrag ti brugdas naturhistorie og fangst» (CoLLETT 1875). CoLLETT gir senere en fydig beskrivese av brugda og angir en de fangstdata fra 1884 ti 1905 ( CoLLETT 1905). Brugdefangsten er ikke av særig stor betydning og det er ve årsaken ti at utforskningen av denne fiskeart i vårt århundre har vært negisjert fra norsk side. Av nordmenn som har skrevet om brugda i den senere tid, kan nevnes THoR IvERSEN (1937) i «Utvikingen, av fiske og fiskemetoder i Norge», PAuL BJERKAN (1947) i «Norges Dyreiv» og HANS THAMBS-LYCHE (1962) i «Havet og våre fisker». 11ed den økende interessen for brugdefangst meder også behovet seg for en fiskeribioogisk utforskning av brugda. Foreiggende arbeid er en sammenstiing av oppysninger fra edre og nyere itteratur. En mener at det kan være nyttig å gjøre opp status for den nåværende kunnskap om brugda som en innedning ti de undersøkeser som tenkes igangsatt. Fig.. Fotografi av GuNNERus' (1765) iustrasjon av brugde. F. G. nr. 49, 8. desember

14 ALMINNELIG BESKRIVELSE Systematisk stiing I det zooogiske system er brugda nå skit ut som en egen famiie, Cetorhinidae. Den be tidigere inkudert i famiien Isuridae (håbrann, etc.) som den har mange ikhetspunkter med og som den synes å ha utgått fra. Men dens egenartede gjeegitter som består av hornaktige børster, skier den fra ae andre moderne haier og rettferdiggjør at den kassifiseres som egen famiie. Det regnes i aminneighet med bare en sekt innen famiien, Cetorhinus Bainvie, Sekten var enge ansett for å være monotypisk, men austraske undersøkeser fra omkring 1940 synes å tyde på at dette ikke er så sikkert og diskontinuiteten i utbredesen tyder i samme retning. I Nord..;Atantiske farvann er der imidertid sikkert nok bare en art, Cetorhinus maxzmus. Særige kjennetegn Kombinasjonen av sigdformet haefinne, svært ange gjeespater, ange hornbørster på innsiden av gjeebuene, svært mange og små tenner og neseborene vidt atskit fra munnen, er brugdas mest karakteristiske kjennetegn iføge BIGELOW og ScHROEDER (1948). Kroppsfasong I figur 2 er gjengitt en konturtegning av brugda etter BIGELOW og ScHROEDER (oc.cit.). Kroppen er torpedoformet og tykkest fra skuderpartiet ti første ryggfinne. Derfra smaner den av bakover ti en forhodsvis tykk haerot. Haeroten er fattrykt dorsoventrat med veutvikede sidekjøer som begynner meom annen ryggfinne og anafinnen og strekker seg et stykke ut på haefinnen. På haeroten, ike foran sporden, er der tydeige hakk både på oversiden og undersiden i form av havmåneformete furer. Hode Hodet er svakt fattrykt fra sidene i høyde med munnen hos edre individer, noe mer utpreget hos yngre fisk som også har en reativt engre snute. Det er antydet at den snabeignende form på snutepartiet hos yngre individer med en putseig økning av omkretsen ved svegregionen, sannsynigvis skydes postmortem skrumping av den svampaktige massen over nese brusken. Øye og nesebor Øynene er reativt små og nesten sirkerunde uten binkhinne. Diameteren er omtrent 1/8 av avstanden meom dem. Neseborene er vidt atskit, tversgående og passert på sidene av snuten itt foran munnen. Sprøytehu er beskrevet som små (1,5 mm), runde åpninger omtrent i høyde med munnvikene. De åpner mot munnhuen i en bred (30 cm) spate. Gjeespater Gjeeåpningene er svært ange. Første gjeepar er størst og møtes nesten over og under, avstanden er bare ca. O cm for en 6 m ang fisk. Lengden av gjeeåpningene avtar suksessivt bakover og avstanden meom endene av femte gjeepar er her ca. 25 cm for en 6 m ang fisk. Innvendig i munnhuen er forskjeen meom engdene av gjeeåpningene noe utjevnet. Munn og tenner Munnen er stor og avrundet i fasong. Den opptar nesten hee bredden av hodet. I underkjeven er der korte eppefurer ved munnvikene. Tennene er svært små og meget tarike. Det e1~ ikke så merkeig at GuNNERUS (oe. cit.) trodde at brugda manget tenner. Den fromme bispen priste Forsynet som ikke hadde utstyrt kjempefisken med tisvarende tanngard som hos håkjerringa. BIGELOW og ScHROEDER (oc.cit.) angir størresen ti6 mm i en 30 fots (ca. 9 m) brugde. Der er 4 ti 7 funksjonee rekker med 00 eer fere Fig. 2. Konturtegning av brugde etter BIGELOW og SaHROEDER (1948). 910 F. G. nr. 49, 8. desember 1966

15 tenner i hver rekke både i over- og underkjeven, tisammen fere tusen. Midt i munnen er formen av og trekantet, mens den angs sidene av kjeven er konisk og noe bøyet. Fremst i overmunnen er der et parti med mer grissen tannsetning. Tennene er modifiserte pacoidskje eer hudtenner. Skinn Skinnet er tykt og seigt. GuNNERUS (oc.cit.) angir en ti to fingertykkeser og tiføyer at det be brukt ti seetøy og skosåer. I skinnet er der tarike, små hudtenner. Disse er mer eer mindre jevnt fordet, men der er en tendens ti tversgående furer uten tenner. Disse furene som er ca. 2 mm dype, synes å svare ti rynker i skinnet. På hodet, og spesiet i struperegionen igger furene på angs og omkring koakken og devis på buken og sidene er der angsgående furer i tiegg ti de tversgående sik at skinnet bir det inn i rektanguære bokker (MATTHEWS og PARKER 1950). Over størstedeen av kroppen er hudtennene nokså jevnstore, men under snuten, i munnhuen og på hannens parringsorganer ( caspers), er de meget mindre. Spissene av tennene er rettet bakover sik at skinnet føes gatt når en stryker forfra med hånden, men sandpapiraktig når en stryker den motsatte veien. Der er tarike simkjerter i huden som er dekket av et jevnt simag itt i underkant av spissen på hudtennene i evende tistand. Etter døden øker simaget og kan skjue tennene (MATTHEWS og PARKER oe. cit.). a o mm 5 Fig. 3. Tannsettingen hos brugde. a. etter BIGELOW og ScHROE DER (1948) og b. etter MATTHEWS og PARKER (1950). F. G. nr. 49, 8. desember 1966 mm Fig. 4. Hudtenner hos brugde. Etter MATTHEWS og PARKER (1950). Finner Første ryggfinne er omtrentig formet som et ikesidet triange. Forkanten er nesten rett, bakkanten i aminneighet noe konkav men unntagesesvis kan den være rett eer itt konveks. Toppen er ganske ite avrundet. Det bakre, frie hjørne rekker bare itt bakenfor finnefestet. Lengden av forkanten er 11-14% av totaengden. Forkanten av festet for første ryggfinne er betydeig bakenfor bakre feste av brystfinnene og midtpunktet av festet er omtrentig midtveis meom snuten og haekøften. Forkanten av andre ryggfinne er omtrent 1/4 så ang som på den forreste. Toppen er avrundet, og den frie bakre ende er omtrent ike ang som basis. Forkanten av øvre haefik er omtrent 1/5 av totaengden og aksen er bratt oppreist som hos Isuridae. Bakkanten er omtrentig rettinjet, men med en tydeig innskjæring nedenfor toppen som er spissvinket. Den nedre hae..; fik er omtrentig 2/3 så ang som den øvre, begge måt fra hakket foran sporden ti spissene. Anafinnen er omtrentig på fasong og størrese som annen ryggfinne. Forkanten av festet er omtrentig rett under bakkanten av festet for annen ryggfinne. Bukfinnene er ca. 2/3 av høyden av første ryggfinnen måt angs forkanten. Caspers er beskrevet som omtrentig m ang i en 9 m ang fisk. Brystfinnene har rette eer svakt konkave bakre kanter, men de indre hjørner er bredt avrundet. 911

16 Fig. 5. Fargemønster hos brugde. Det er ikke atid at sjatteringene er så utpreget som her. Etter MATTHEWS og PARKER (1950). Farge I aminneighet er fargen på brugda mørkegrå ti svart med en varierende mengde av ysegrå farge angs midtinjen av buksiden. Men den mørke fargen er ikke ensartet og hos mange fisk er der en fargenyansering i mørkere og ysere partier. Differensieringen fremkommer som mørke fekker i ysere partier med konturene av mørkfargingen skarpt avgrenset. Hos de fisk som har det mest utpregete fargemønster av denne art, er fekkene gjerne arrangert i angsgående soner. Langs midtryggen er der da et mørkt bånd som er fankert av ysere injer. Under disse er der igjen et mørkt bånd med et etterføgende yst parti som på haepartiet når omtrentig ti sidekjøen. Under denne inje er der igjen et mørkere parti med en etterføgende ysere stripe. På undersiden av strupen er der i aminneighet små, yst grå eer hvite fekker. Hvis disse er tarike øper de ofte sammen ti større fekker. Hos de feste fisk er der en ysere stripe angs buken fra strupen ti koakken. Hvis stripen er sma, er den grå og hvis den er bred, er meget av den hvit. Hos mange fisk er den yse stripen sterkt utvidet meom brystfinnene og danner ofte en iøynefaende hvit fekk med vedefinerte kanter. Den ysere midtstripen finnes igjen under snutepartiet. Overeppen har nesten atid en de hvite fekker som kan øpe sammen sik at munnen er omgitt av en forhodsvis bred, hvit sone. INDRE ANATOMI MATTHEWS og PARKER (1950) har gitt en detajert beskrivese av den indre anatomi hos brugde. I tore- 912 iggende oversikt er der bare tatt med en de karakteristiske trekk og for øvrig henvises ti ovennevnte arbeid. Munn Skinnet i munnhuen og strupen er gatt foran, men er tettsatt med hud utvekster (pa pier) enger bak. Disse papiene øker i størrese bakover munnhuen og går i svegregionen over i forgrenete strukturer som rager innover i sveget. Sveg Sveget er ganske trangt ti så stor fisk å være. Dette be aerede fastsått av GuNNERUs (oc.cit.), og en av konkusjonene på GUNNERUs' arbeid var da også at det kunne ikke være denne sags fisk som sukte profeten Jonas. 1 cm Fig. 6. Munnpapie i svegregionen. Etter MATTHEWS og PARKER (1950). F. G. nr. 49, 8. desember 1966

17 Tykktarm Bukspytt- --~;,.q..u kjerte Pyorus :~ Mit Fig. 7. Magesekken hos brugde. Etter MATTHEWS og PARKER Mage og bursa entiana (1950). Men seve magesekken vi nok kunne romme en profet. Den tyktfytende «panktonsuppe» som finnes i magens forreste de (cardiacdeen) veier omtrent et havt tonn, avhengig sevføgeig av fiskens størrese. Utskiesen av vann fra den bakre de av magen (pyorusdeen) er ganske hurtig, for her finnes der bare en tykk, rød pasta. Like før pyorus munner ut i tovfingertarmen ( duodenum), er der en sekkignende struktur, bursa entiana, der en kar, rød oje bir separert ut. Sannsynigvis absorberes denne oje av veggene i sekken. Duodenum og spiratarm Gae- og bukspyttgangene åpner i duodenum, et kammer ike i forkant av spiratarmen som er en snedig innretning, bygget omtrent som invensjonen i en kjøttkvern. Dette øker sterkt tarmens overfate og simhinnen i den er tett besatt med «tarmtotter» som er utstyrt med tarike kjerter. Munning av gaegang Bukspyttkjerte Fig. 8. Duodenum og spiratarm. Etter MATTHEWS og PARKER F. G. nr. J}9, 8. desember 1966 (1950). Endetarm Munning av ana kjerte Fig. 9. Tykktarm og endetarm. Etter MATTHEWS og PARKER Tykktarm og endetarm ( 1950). Tykktarmen (coon) og endetarmen (rectum) er forhodsvis korte, men der er en veutviket anakjerte som munner ut dorsat i overgangen meom coon og rectum. I en ca. 7 m ang fisk er tykktarm og endetarm tisammen bare omtrentig 25,cm, mens engden av anakjerteen er ca. 40 cm. Der er sterkt divergerende oppfatninger av anakjerteens funksjon, og det er ve riktigst å si at spørsmået er uøst ennå. Lever Leveren består av to apper som strekker seg i hee bukhuens engde. Lappene tar form etter det hurom de fyer og er derfor avrundet på utsiden og fate inn mot fordøyeseskanaen. Leverappene henger sammen foran. Der er ingen gaebære. Da det er for everens skyd at brugda vanigvis fanges, er brugdefangerne ve fortroig med dette organ. De regner at everen veier omkring 500 kg i gjennomsnitt; men da fiskene ikke bir veiet, vet en ikke hvor meget everen utgjør prosentvis av totavekten. Her fikk en et hodepunkt i mai i år (1966) da en brugde fanget nord av Vikingbanken be engdemåt ti 6,80 m og everen innveiet ti560 kg. Etter engde/vekt skjemaet skue denne fisken ha veiet 1600 kg og evervekten 913

18 vie da bi 35 /o av totaen, eer omtrent /3 av hee fiskens vekt. Det kan sevføgeig ikke egges så stor vekt på en «ensig svae» og mange observasjoner vi være nødvendige for å finne et noenunde sikkert forhodsta. Mit og buksp)ttkjerte Miten og bukspyttkjerte en er forhodsvis store organer. Beiggenheten vi fremgå av fig. 7 og 8. En ska her ikke gå nærmere inn på bygning og funksjon av disse strukturene. Heer ikke vi hjertet og bodkarsystemet bi behandet. Gjeer og gjeegitter Det kan derimot være av en viss interesse å knytte noen bemerkninger ti gjeekompekset som med sitt gjeegitter skier brugda ut fra ae andre haier (jevnfør side 910). Gitterbørstene er arrangert i enke rekker på begge sider av gjeespatene med de frie ender rettet innover mot munnhuen. Når gjeeåpningene er ukket, igger børstene fatt mot gjeebuene, men når munnen og gjeespatene åpnes, reises de opp. Børstene er engst i midten av buene, omtrent O cm og der er ca. 13 stk. pr. cm. På de engste, forreste buene er der såedes børster og på de bakre, kortere igger taet på O Simhinnen på gjeebuene er fortykket ved basis av cm. ~ Fig. 11. Hjerne og 1uktetrakt(er) hos brugde. Etter MATTHEWS og PARKER (1950). børstene og en antar at en stor de av den mengde sim som finnes i magen skriver seg fra denne. Det har vært antydet at panktonet som fitreres ut av gjeegitteret :fanges opp av simaget og at bandingen presses inn i munnhuen når gitterbørstene egges fate. Iføge senere undersøkeser ser det ut for at gjeegitteret fees om høsten og vokser ut igjen om våren (PARKER og BoESEMAN 1955). Om seve gjeene er der ikke så meget å bemerke bortsett :fra at de synes uforhodsmessig store. Det er beregnet at den respiratore overfaten hos en 7 m ang fisk er omtrent 270m 2 Men det må huskes at mens den bodmengde som ska uftes vokser proporsjonat med 3. potens av engden, vokser gjeeoverfaten bare proporsjonat med.kvadratet av engden. En uforhodsmessig økning av gjeeoverfaten er derfor nødvendig. Det er antydet at denne mekaniske nødvendighet, sammen med ~en reduserte metaboisme som også føger økningen 1 størrese, er grunnen ti utvikingen av microphagi hos de to største haiartene. HJERNE OG SANSEORGANER Hjerne Hjernekassen er meget større enn hjernen. For å hindre «sark» - om en kan uttrykke det sik - er derfor hjernen hengt opp i utaige fine bindevevstråder sik at det ser ut som om den hvier i en ansaming av spindevev. Seve hjernen er bare ca. 10 cm ang når en bortser fra de sterkt forengete uktetraktene som aene måer ca. 15 cm. Lukte organer Et interessant trekk er den reativt veutvikete thaamencephaon der uktenervene har sitt utspring. Det ser derfor ut ti at ukteorganene er av stor viktig.. het for fisken. Figur 12 (øverst) viser et nesebor sett forfra og (nederst) neseboret i engdesnitt. Vann..; strø mm ens retning er vist ved pier. Fig. 10. Gjeer og gjeegitter hos brugde. Etter BIGELOW og 914 ScHROEDER (1948). Ø )e Øyet er studert i detaj av FRANZ (1905). Hans tegninger er basert på formainkonservert materiae fra F. G. nr. 49, 8. desember 1966

19 Hornhinne Linse Netthinne Øyekapse Fig. 13. Øyet hos brugde. Etter FRANZ (1905). meter av kanaene er ca. 2,5 mm, de står i forbindese med utenverdenen ved små tversgående kanaer som ender i,5 mm vide porer passert med ca. 3 cm meomrom. Sideinjeorganet innerveres av en egen nerve, sideinjenerven. En mener at organenes funksjon er å oppfange små trykkforandringer, som ved pask i sjøen f.eks. Fig. 12. Nesebor og 1ukteorgan hos brugde. Etter MATTHEWS og PARKER. (1950). Bergen. Av figur 13 vi det fremgå at øyet er passert i en kraftig bruskkapse. Linsen er reativt iten og pupien sma ( tversiggende). Bubusstøtten er rudimentær og der er isteden et massivt ag av bindevev meom denne og øyenkapseen. Øyemuskene er kraftig utviket. Sideinjeorgan MATTHEWS og parker (oc.cit.) gir ingen beskrivese av øret hos brugda og det er ve usikkert om det noengang har vært undersøkt. Derimot er sideinjeorganene kort omtat. Disse består av angsgående kanaer som igger ca. 2 cm dypt. Kanaene forgrener seg i et kompeks system på hodepartiet. Dia- F. G. nr. 49, 8, desember 1966 REPRODUKSJON Hann Etter MATTHEWS er gjengitt i figur 14 en skisse over urogenitasystemet hos hannen, (I\1ATTHEWS oc.cit.). Testikene igger angt fremme i bukhuen på begge sider av forreste de av magen. De er omgitt av de såkate epigonae organer. Disse består av ymfoid vev. De er sentra for dannesen av røde og hvite bodegemer. Lengden av en testikke med epigonaorgan er omag 70 cm med diameter ca. 20 cm i en 7 m ang fisk og vekten er omtrent 8 kg. Absoutt sett er dette «grove greier», men sett i forhod ti fiskens størrese, er det reativt beskjedent. Fra testikene eder vasa efferentia ti epididymis som er agt i en mengde kompiserte syngninger ti et havsyindrisk egeme med avrundete ender. Ductus deferens eder fra epididymis og utvider seg ti en meget stor ampue bortimot 2 m ang og med en diameter på omag 25 cm. Innvendig er ampuen det ved tverrvegger med en åpning noe eksentrisk passert. I de ommene som derved oppstår i ampuen, bir spermiene sammenpakket i spermatophorer som består av en indre kjerne av spermier og et ytre, gjennomsiktig ska. Diameteren av disse sædpakkene er omtrent 3 cm. De fyter i en kar væske og ampuene innehoder ca. 20 av denne «grøten». De to ampuene øper sammen et par cm før de munner ut i den urogenitae sinus. Nyrenes passering er vist på figur 14. De ytre parringsorganene ( caspers) er hos voksne hanner borti- 915

20 Epididymis Testikke og epigonaorgan Testikke Epigonaorgan Leydigs kjerte Eggeder Sveg Skakjerte Ovarium Epigona- Epigonaorgan organ Ampua ductus -+deferentis Fig. 14. Urogenitasystemet hos hannen. Etter MATTHEWS (1950). mot m ange. Konstruksjonen er noe kompeks og består i hovedsaken av bruskpater som er fodet over hverandre ti et rør. Omtrent midtveis er der en ko som kan reise~ ti tvers av engderetningen. Som hos andre haier viser også hannens parringsorganer hos brugda en reativt sterkere vekst ved kjønnsmodning enn fisken for øvrig. På grunnag av sike observasjoner er det beregnet at kjønnsmodningen inntrer ved en engde av 5-6 m som tisvarer en ader av 4-5 år. Hunn I figur 15 er vist reproduksjonsorganene hos hunnen. Bare det høyre ovarium er utviket. Det igger på høyre side av magen og den bakerste tredjede er sammenvokst med det (tisvarende) epigonae organ. Stort sett igner brugdeovariet en vanig fiskerogn. Det innehoder minst 6 miioner ganske små egg, omtrent 0,5 mm i diameter. De feste av disse degenererer og erstattes av egemer som igner corpora utea (gue egemer). Eggene modnes ved en diameter 916 Fig. 15. Urogenitasystemet hos hunnen. Etter MATTHEWS (1950). på omkring 5 mm ettersom den forreste de av eggederen er ueastisk og ikke kan sippe igjennom gjenstander som er større enn 5 mm i diameter. Eggederen forgrener seg ti de to uteri (ivmor). Like før de munner ut, er der en iten skakjerte på hver eggeder. Forreste deen av uterus er fodet på innsiden, mens den enger bak er kedt med vascuære små utvekster (trophomenata) omtrent cm ange. Strukturen av ovariet skue tyde på at brugda gyter; men bygningen av uterus viser tydeig at den er evendefødende. Lengden av uteri i en kjønsmoden fisk er godt og ve m. Lengde og ader ved kjønnsmodning hos hunnen er ikke kjent. F. G. nr. 49, 8. desember 1966