Fiskerioversikt for uken som endte 21. april 1962

Transkript

1 Utgift av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN Teefon: Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69181, eer på bankgirokonto 15152/82 og /84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utand kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må badet oppgis som kide. 26. AP RI L 17 AV INNHOLDET DETTE NR: Sideinnsiget side 255 Sideundersøkeser i Norskehavet med FJF «Johan 1961 Hjort» desember « ÅRGANG Fiskerioversikt for uken som endte 21. apri 1962 På grunn av de få virkedagene i påskeuken be de iandbragte fiskemengder overveiende små. Værforhodene i uken ti 21. apri var gode. Vårfisket i Finnmark ga iten ukefangst. Tråerne fisket bra, men de øvrige grupper synes å ha små fangster. Av skrei hadde en itt i Troms, Gimsøy og Lofoten. Lofotfisket be avsuttet 18. apri med mindre utbytte enn i fjor, men større utbytte enn i 1960, 1958 og Bankfisket preger nå mere og mere fisket fra Møre og Sogn og Fjordane. Det har vært tatt gode fangster ved Shetand, Hebridene og på nærmere bankområder. Det peagiske fisket var fustendig ubet.ydeig. Fisk m.v. utenom sid og øyepå. Vårfisket i Finnma'rk: Det gis uttrykk.for at garn, ine og snørefisket gir heer små fangster. Tråerne deri1not fisker forhodsvis bra, og har tau mer enn havparten av det sa1nete vårfiskekvantun ti nå. Ukens torskeutby;tte be på bare 1172 tonn, sik at det i ah er tatt 7779 tonn torsk 1not tonn i fjor og tonn i 1960 samtidig. Det er hengt 1413, satet 1018, iset 592, fietert 4756 tonn, damptran 1175 h, satet av rogn 835, iset 716 h. Torsken veier nå 2,9 kg pr. s:tk., har reativt ite everinnhod, hvis tranprosent er 45. Utenom torsk be det i uken i Finnmark innbrakt 168 tonn hyse, 9,7 tonn sei, 5,7 tonn brosme, 7,6 tonn kveite, 29,7 tonn steinbit, 16,2 tonn uer og 7, 7 tonn båkveite. Ukens fiskepavti ink. torsk kom dermed opp i 1416 tonn. Av dette hadde 40 tis,tedeværende tråere 033 tonn. Detakesen i fisket utgjør i at 674 fartøyer (40 tråere, 598 andre dekkete og 36 åpne båter) med 2639 mann. I fjor samtidig detok det 1759 båter med 6841 mann. Troms: Berg og Torsken samt Hiesøy hadde en de skreifiske med ukefangst for de to distrikter på 132 og 41, tisammen 173 tonn. Fykets skreipanti kom dermed opp i 7247 tonn mot 5624 tonn i fjor. Det er hengt I 03, satet 2906, iset 1424 og fietert 1814 tonn. U ten om skrei hadde Trmns ukefangst på 17 5,5 tonn annen fisk og reker. Dette.fordeer seg med 146,2 tonn på annen torsk, 11,7 tonn hyse, 2,4 tonn brosme, 8,3 tonn sei, 4, tonn uer, 0,2 tonn steinbit, itt kveite og båkvei,te og 2,4 tonn reker. VesteråenYttersiden,: Partiet for dente distrikt 249

2 Nr. 17, 26. apri 1962 fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. anuar 21. apri Fiskesort Mengde Ising og frysing Rund [ Fiet Anvendt ti Sating Henging tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk Hyse Sei a 53 Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reker I at <<pr. 22/ Rennetikk tonn «pr. 23/ Lever 9968 h. 2 Tran 2520 h., rogn 1484 h., hvorav satet 393 h., fersk 1091 h. a Herav tonn hengt rund. 4 Herav 67 tonn rotskjær. 5 Herav også ti fiskeme og dyrefor: hyse tonn, sei tonn. 6 Tran 1368 h., rogn 1551 h. hvorav satet 835, fersk 716 h. 7 Herav 63.,_tonn rotskjær. be økt med 71 tonn gjennmn suttoppgave for Gimsøy. De øvrige di~trikter sendte ikke fangstmeding. Distviktet har dermed i at 8023 tonn mot tonn skrei i fjor. Det er hengt 2607, satet 2291, iset 1409 og fietert 1716 tonn. Lofotfisket: Tre dagers fiske frem th 18. apri ga ytterigere 690 tonn ofotskrei, sik at suttpartiet nådde tonn sammeniknet med tonn i fjor, tonn i 1960, tonn i 1959, tonn i 1958, tonn i 1957 og tonn i Det be fisket tonn med garn (i fjor ), tonn med ine (15 242), 4100 tonn med juksa (5118), 438 tonn med snurrevad (1079), 740 tonn med snurpenot (771). Av fisken be tonn hengt, tonn satet, 2258 tonn iset, 3788 tonn fietert. I det hengte parti inngår 214 tonn rotskjærbehandet og i det satede parti 162 tonn fiet. Damptranpartiet be på h, det be satet 9080, sukkersatet 7347, iset 3782, frosset 1033 og hermetisert 7204 h rogn. Sør for Lofoten foregikk det ikke noe skreifiske. Landets samete parti av skrei og oddetorsk utgjør tonn, hvorav hengt , satet , iset 9723, fietert tonn, damptran h, satet av rogn , sukkersatet 7907 og iset, fisk brakt i and i Troms i tiden 1. januar 21. apri1962. Fiskesort Anvendt ti Meng_ :: de Ising og frysing Sa H. Her. engmg Rund Fiet tmg metikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite.. Fyndre... Uer Steinbit... O 3 7 Størje... Pigghå... Annen... 2 ~ Reker I at «pr. 22/461 o «pr. 23/ Damptran 1368 h, rogn 3850 h, hvorav 1059 h satet, 2791 h, fersk. Eksportert ever 3968 h. henne,tisert etc h rogn. Taene,i,fjor var: Levendefisk. Det er nå så godt som sutt med torskesesongen og småseifisket er ikke kommet ordentig i gang bortsetjt fra et par mindre notfangster ved Sua i SørTrøndeag. I uken be det ikke ført evende fisk ti Trondheim. Fra Levendefiskagets distrikt be det evert 3 tonn ev. småsei og 8 tonn ev. torsk ti Bergen, som dessuten mottok 3 tonn ev. småsei og torsk fra Hordaand. Niøre og Romsda: I uken som endte 14. apri be det på Nordmøre iandbrakt 428 tonn ferskfisk, hvorav 79,7 tonn torsk, 231,1 tonn. sei, tonn yr, 18,5 tonn ange, 1,2 :tonn båange, 43,4 tonn brostne, 30,7 tonn hyse, 2,2 tonn kveite, 10,7 tonn uer, 6,3 tonn hå og itt annen fisk. I siste uke var tigangen på fisk mindre, men inkuderte tre tråfangster på tis tonn fra Hatenbanken (sei og torsk) samt en de ban1fisk. Tråfisket på Hatenbank antas å bi avsuttet nå. Sunnmøre og Romsda meder om uketigang på 200 tonn fisk, mest bankfisk. Lørdag 21. kom det inn en de båter, hvis fangster først osses over hegen. Det var gode fangster på oppti 45 tonn fra Hebridene og Shetand. I ukeutbyttet inngikk 22,9 tonn torsk, 14,2 tonn sei, 1,4 tonn yr, 92,6 1 tonn ange, 3 tonn 250

3 Nr. 17, 26.,apri 1962 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden 1. januar 14. apri 1962,1 Skrei Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Sa Hen~ Her~Fi k mo og.fry me og smg tmg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn O 564 Annen torsk Sei Lyr... Lange O Båange Brosme '... Hyse Kveite Rødspette..... Marefyndre... Å Uer Steinbit... Skate og rokke Håbrann... Pigghå Makrestørje Annenfisk Hummer... Reker Krabbe... Herav: I at Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at 15/ j1 281 ««16/ o 179j j129o 1 Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag, Håbrandfiskernes Sasag og Sagsstyret for størjeomsetningen. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 f 0 11 Lever 631 h. 3 Tran 324 h, rogn 879 h, herav sat 542 h, fersk 337 h. 4 Herav 3 tonn satfisk :> : 4 tonn råfisk. båange, 47,4 tonn brosme, 4 tonn hyse, 4,8 tonn kveite, tonn skate, 8,5 tonn hå og 0,2 tonn hummer. Sogn og Fjordane: En de båter kom inn med fisk fra Shetand. De hadde 20 tonn ange, O tonn brosme og 362,3 tonn hå tisammen 392,3 tonn. Hordaand: Ukefangsten besto i ca. 3 tonn evende fisk, mest småsei og 5 tonn søyd fisk. Rogaand:: Ukeutbyttet oppgis ti 45 tonn fisk, Hvorav. 42 tonn søyd fisk og 3 tonn ev. fise Skagerakkysten: Ukefangs:ten be på 30 tonn fise fisk brakt i and i So1n og Fjordane i tiden 1. januar 14. apri Fiskesorter I at tonn Av dette ti ising og /satin h~ng~he~me oppfrysing g mg tikk mahng tonn tonn to: tonn tonn Torsk... ' Sei Lange Brosme Hyse Kveite... O O Rødspette 6 6 Skate Pigghå Makrestørje... Hummer.. Reker.... Krabbe..., Annen fisk I at «pr 15/ ««16/ Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Osofjorden: Fjordfisk mottok 3 tonn fisk i uken. Shacyr: Av reker hadde Osofjorden 4,5 tonn kokte og 5,5 tonn rå, Skagerakkysten tonn kokte og 15 tonn rå, Rogaand tonn kokte og tonn produksjonsreker, Troms 2,4 tonn og Finnmark 1,8 tonn. Sunnn1øre og Rmnsda tneder om 0,2 tonn hmnmer. Si d og øyepå. Feitsid og småsidfishe: NordNorge hadde intet sidefiske og meder heer.ikke om sær1ige utsikter. Distriktet StadBuhomsråsa hadde 29 h feitsid ti agn og 54 h stnåsid ti me og oje. Sør for Stad be det i Nordfjord og på Forø kanten fisket 00 h forfangstsid, og i Sound 20 h 13/19. Fjordsid: Osofjorden og Skagerakkysten meder mn hvet sine 4 tonn fjordsid. Tråfisket: På Romsdaskysten be det i uken tatt 83 h øyepå med trå. Haugesundsdistriktet hadde ganske betydeig tigang. Inkusive etjtermedinger utgjorde den 4939 h øyepå. Egersund på sin side mottok 1201 h øyepå ti me og ojefabrikasjon. 251

4 Nr. 17, 26. apr Fetsid og småsidfisket 1. januar 21. apri 1962 FinnmarkBuhområsa 3 Buhområsa Stad StadRogaand 4 Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at I at pr. 22/ ! I at pr. 23/ Herav 966 h dyref6r. 2 Herav h ti dyref6r. 3 Lodde 1124 h. 4 pr. 31/3. Summary. The weather conditions were good in the week ending Apri 21st) but the andings were reduced by the two hoidays Maundy Thursday and Good Friday. The andings in Finnmark amounted to 1416 of which 40 trawers had caught 033 tons and 634 other vesses 383 tons. The andings incuded among other items 1172 tons of young cod. So far 7779 tons of young cod have been anded compared with tons ast year. Same eat c hes of spawning cod were anded in Troms and in Lofoten. The Lofoten fishery is considered ended with a quantity of tons compared with tons ast year and tons in The tota andings of young cod and spawning cod amount to tons og which tons have been sod fo? drying) tons for sating) 9723 tons for icing) tons for fieting. In 1961 the corresponding figures were: Longiners have anded same good catches mainy of ing and cusk at Aaesund) Kristiansund and other parts in Møre og Romsda. The vesses came "a EGERSUND FRYSERI EGI!iER8UND Teea:r.adr. Fryseriet Teefon K. & J SÆTVEIT A.S BE.RGEN Teefonsentra Teegramadr. tkitteb Engrosomsetning og eksport av sid og fisk Sf'uiøiu i suongm: Laks og ørret from the H ebrides and the Shetands and had catches up to 45 tons. week)s andings in Nordmøre incuded three trawers andings of about 130 tons cod and saithe from the Hatenbank) whie Sunnmøre and Romsda had andings of 200 tons incuding 14 5 tons of ing and cusk) 5 tons of haibut) same cod and other fish. In Sogn og Fjordane 392 tons of fish were anded from the Shetands and incuded 30 tons of ing and cusk and 3 62 tons of dogfish. The herring fisheries are sti very sma. Trawers anded about 500 tons of Norway pout at Haugesund and Egersund. The fish was sod for reduction. ALEXANDER & WOOD LTD. NORTH SHIELDS Import av ae sorter norsk fisk. Fersk og frossen. Teefon North Shieds 2294 og Teegr.ad r. Fish Newcast/eupon Tyne. BRUGDEFANGEANES SALSLAG Teearama,dr. BRUGDE A LES U N D Teefon Omsetning av Brugdeever og Brugdetran SIMRAD EKKOLODD, ASDIC OG RADIOTELEFONER Stavanger Komm. Kjøeanegg Fryseri Kjøeanegg sfabrkk Eksport av sid og ~isk 252

5 Nr. 17, 26. apri 1962 Rapport nr. 13 om skrei og oddetorskfisket pr. 21( Distrikt f innmarkv interfiske F T L L V H N s M innmark vårfiske roms... ofotens opps.d... ofoten for øvrig. { esteråen... eigeandsaten... ordtrøndeag... ør Trøndeag... øre og ){omsda Tis ti 21 /4.. M o ti / f / / tonn [ stk. fisk søyd /350 Kg fisk pr. h ever /1300 Anvendese Rogn Lever pro An Tota Damp ti ta fiske fr oss. sertt mann tran fark. Ukefangst Tran An ta fangst Hengt Satet Fersk tran Satet annen fersk m.m. tonn tonn tonn tonn h. h. h. h O , I 352 ; [ ( =i = 1962 U 21/4.. Mot i / / / / , r = Vårfisket Finnmark = ! , 018,, ! ' ~ ~1100~ = = = = 1 Herav tonn ti fiet, hvorav i Finnmark under vinterfisket 3657 tonn, vårfisket 4756 tonn. Troms 1814 tonn, Lofoten 3788 tonn, VesteråenYttersiden 1716 tonn, Vikna 69 tonn. Møre 173 tonn. 2 Herav 40 tråere, 598 dekkete andre fartøyer og 36 åpne båter. Bemanning og fangst: Trå 660 mann 4804 tonn, garn og not 811 mann 2433 tonn, ine 632 mann 1222 tonn, snøre 536 mann 577 tonn. Totafangst, ae fiskesorter 9036 t6im. I værene er der 68 fiskekjøpere og i drift 25 trandamperier. 3 Herav sukkersatet 7347 h. 4 Herav frosset 1033 h, ti hermetikk 7204 h. 5 Herav sukkersatet 560 h. 6 Herav ti hermetikk 484 h. 7 Herav ti hermetikk tonn. 8 Herav ti hermetikk 162 h, ti dyrefor 264 h. 9 Leverkvantumet oppgis å være eksportert fersk. 10 Herav ti hermetikk 89 h

6 Nr.17, 26. apri1962 Latvias sidefiskerier i kritisk søkeys. «zvestija» innehodt den 28. november 1961 et eserbrev med kritiske bemerkninger om Latvias tråfiske etter sid, under overskriften «Hvordan sida forvandes ti «gufisk»». Når eserbrev trykkes i regjeringsorganet, kan man regne med at det tiegges en viss betydning, og det gjengis derfor i oversettese for den interesse det kan ha for norske fiskerieksperter: «Det er aerede mer enn fem år siden Latvias fiskere begynte med tråfiske, men ingen som hest betydeige resutater er hitti oppnådd. Som før driver de feste skip fra Riga garnfiske. Fiske på det åpne hav med hyppige stormer fører ti store tap av utstyr. Bare i første kvarta i år har Rigas fiskeadministrasjon mistet garn for ruber. Og i at har man på et havt år agt ut to mi. ruber på garn. Herav kommer den store sevkostnad for sid, som for spøk også kaes «gufisk». Et utstyr på hundre garn koster ruber, og en trå tre tusen. På en ekspedisjon taper et skip gjennomsnittig garn, eer fem ti åtte tråer for den samme mengde fisk Derav føger at et skip i øpet av en ekspedisjon etterater på havets bunn oppti ruber. Om vi bare foretar den enkeste anayse av noen av taene fra Riga fiskeadministrasjon for ekspedisjonsfisket, så viser de at utegg på industriet utstyr ved garnfangst utgjør ca. 25 Ofo av sidas sevkostnad, og ved tråfiske tisammen bare 8,8 Ofo. Bruken av trå ikke bare reduserer fangstens sevkostnad betrakteig, men tiater også å mekanisere og ette fiskernes arbeid og å gjøre fisket mer effektivt. Det hender ofte når sida er på dypet og ikke kan fanges med garn at vi ser våre venner fra ØstTyskand og Poen dra opp bokstaveig tat fue tråer. Meget effektiv er den såkate tviingtrå. Men, dessverre, den har vi ikke, fordi vår industri ikke produserer det nødvendige utvag av utstyr av «Kapron» (en sags nyon). Det er ytterst nødvendig å få utstyr på 18 ti 100 mm, men det finnes ikke. Reshetikhinskajafabrikken i Gorddistriktet produserer «capron»utstyr med øse knuter. Derav resuterer som vi sier «overcryping av utstyret» og snuring av tråen under arbeidet. Det er på tide å fremstie knuteøst utstyr som i ØstTyskand. Vår trå står tibake for den utenandske i styrke fordi vår industri produserer «kapron»tråd for tråutstyr aget av fibre, mens det absoutt burde ages av sener. Mengden av sener avhenger av vedkommende utstyrs tykkese. Erfaringen viser at det for trå er bedre å anvende ikke tvunnet, men fettet tråd, som har større styrke og mindre diameter og reduserer tråens motstand i vannet. Mangeen på gode tråer er hovedgrunnen ti at sida vanigvis bir ti «gufisk» ikke bare i eventyret, men i virkeigheten. N. ETABL BERGEN TLF.' Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteer kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing / 4 HK Type SL3MCR Luftkjøte Diesemotorer Type Sy. HK o/min. Vekt kont. kg For bå~er SL 1M 1 41/ Oppti ca. 28' SL 2M 2 81/ ' SL3M 3 123/ ' SL4M ' HA/B2M ' HA/B3M ' Motorene everes med innebygget frikoping, med eer uten reduksjonsgear, kraftuttaksakse, yddemper med 1 / 2 meter feksibet ekshaustrør, norsk vripropeutstyr, etc. Motorene everes også som hjepemotorer. Andre typer: Ferskvannskjøte HK. 21' sjark med SL2MCR. Be om tibud. over 50 år har vi spesiaisert oss på evering av motorer ti skipsbruk. Agenter i de feste større kystbyer. Rikhodig deeager. Uovertruffen service. POSTBOKS 656 OSLO TELEFON ,)

7 SILDEINNSIGET 1962 Nr. 17, 26. apri11962 av Finn Devod FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT Det fremgår av Østvedt's rapport over desembertoktet med F/F «Johan Hjort)) (se foran) at sida be okaisert engre vest enn noen gang tidigere i midten av desember, og vi måtte derfor regne med et sent innsig også for sesongen Panen for toktet i januarfebruar var, i ikhet 1ned tidigere år, å kartegge de hydrografiske forhod i det området av Norskehavet hvor man ventet at sida vie passere, okaisere sides,timene og sende medinger om hvor sida nærmet seg Norskekysten. De to siste år har både «G. O. Sats)) og «Johan "JOHAN HJORT'' JANUAR OVERFLATETEMPERATUR. o RUTE, HYDR.ST. ~ REG.AV SILD. FÆROYANE ~, :: ;~:=::::::;::;7 ~ ~ 6 o FÆROYANE ~~~~ ~ ~ 29. JANUAR 9.FEBRUAR 10 o 8 o 6 o 4 o 2 o o o 2 o Fig.. Overfatetemperatur og registrering av sid januar

8 Nr. 17, 26, apri1962 Hjort)) bitt satt inn på denne oppgave de første uker av januar. En fikk dermed dekket et større område av Norskehavet enn ett fartøy kunne overkomme. Det ser imidertid ut ti at det er tistrek :k!eig med ett havforskningsfartøy for på en betryggende måte å dekke sideinnsiget, så enge stimene ennå befinner seg over dypt vann. Etter at stimene har kommet inn over bankene, er det vanskeigere for et enket fartøy å ha den fue oversiikt, og en fikk derfor hjep av «Anna G>> og tre s~dedriverre som var eiet av Fisker.idirektøren, og som arbeidet i det kystnære farvann. «Johan Hjo11t)) be ført av kaptein Peter Myrseth, og den vitenskapeige og tekniske stab besto av: F. Devod, K. W,ihem8en, F. KjestrupOsen, I. Hoff, S. Agdestein, O. Chruickshank, og O. Martinsen. EDter det hydrografiske program var fufø11t, kunne KjestrupOsen, Agdestein, Chruickshank og Martinsen forate «Johan Hjort)). I stedet kom G. Vestnes og O. Bjerke mnbord fra 29. januar. «Johan Hjort)) for,ot Bergen I. januar. De utgåtte kurser og temperaturen i overfaten i tiden januar er vist på figur. Etter å ha fuført det hydrografiske snitt sydover angs 0tneridianen, måtte vi sette kurs for Kakksvik, da to mann trengte egehjep. Etter anøpet i KakksViik gikk vi nordover angs meridianen 6 W og undersøkte først den vestigste de av havområdet vi skue dekke. Den 18. januar fikk vri kontakt med sidestimene. De befant seg ennå i kat vann. Stimene be okaisert innen det området hvor overfatetemperatur.en var avere enn 3 C (Fig. ). Sida hadde ennå ikke begynt sin gytevandring, men de kade vannmasser i den Østisandskearktiske strøm hadde forskjøvet seg noe i sydostig retning siden 1nidten av desember. Der be derfor sendt meding om at man ikke kunne vente sida inn ti Norskekysten før i siste tredjede av februar. Vi forot sidestimene og fuførte det hydrografiske program. Av Fig. vi en se.isotermenes forøp, og fronten meom det kade arktiske vann og Atanterhavsvannet trer tydeig frem. Vi hadde dermed kartagt den kurs sidestimene sannsynigvis v~ie føge. Vi g;ikk så tij Bergen for å skifte en de av det vitenskapeige personae og jus~tere våre apparater. Den 29. januar g1ikk vi igjen nordover og fikk konta<jt med sidestimer 3. februar, på ca. 10 W. Stimene befant seg i et område hvor overfatetemperaturen var ve 7 C, og de hadde tydeigvis tat1t faut på gytevandringen mot kysten. Enkete forøpere be okaisert i fronten meom det kade og varmere vann ca. 8 W. Vi krysset fronten videre Østover uten å fiinne sidestimer. Værforhodene var ugunstige, den ene storm avøste den andre. Vi regnet med at s.ida ikke kunne være under and før i sutten av februar, og gikk derfor ti Bergen, hvor vi tok en d11ivgarnsenke ombord. Den 12. februar stakk vi igjen ti havs, men be møtt av fu storm ca. 40 kvartmi vest av Kvanhovden, og måtte drde på været. Ut på natten ti 14. februar bedaget været seg, og vi kunne fortsette arbeidet. Vi okaiserte sidestimer i et bete som var ca. 25 mi bredt i sydnord retning og strakte seg fra 2 E v~stover ui 2 W, sannsynigvis også videre vestover. De østigste stimer vie med vanig fart være under and ved springfo 21. februar, men stimene var så små at noe fiske ikke kunne baseres på dem. Lengre vest uitok stimene i anta og størrese, men disse stimene kunne ~ikke være FEBRUAR. 22:26. FEBRUAR o 2 4 s 2 o so s o,, s o a Fig. 2. Overfatetemperatur og registrering av sid 12. februar3. mars 1962.

9 Nr. 17i, 26.. aprh 1962 under and før i tnånedskifte februarmars. Den opprinneige pan var at sidetoktet skue avsuttes 28. februar, men under disse forhod ga Fiskeridirektøren Stitt samtykke i at toktet be forenget. Fig. 2 viser kurser, temperaturer i overfaten og sidestimenes bevegese inn mot bankene og deres spredning videre inn mot and. Man ser at sidest~imene ~i ikhet med under innsiget 1961 bøyer mot nordost ut.for Aktivneset, og fortsetter godt kar av Storegga mot den såkate N yegga. Her fortsetter stimene innover bankene. Den 23. februar tok vi ti med direk!te sending ti fiskerfåten, og da været natten ti 24. februar var godt og gode Sttimer ikke sto mer enn 7 5 n. mi av and, stoppet vi opp og ga peiing ti snurpere som viue forsøke fangsten. Dessverre hodt stimene seg for dypt nede ti ajt snurperne kunne få tak i s1ida. Det er for øvr.ig erfar:ingen fra de siste år at s.idestimene under vandringen mot kysten hoder seg i en dybde av m. Tidigere kunne vi registrere Sttimene i overfaten mot kveden og om natten, også når de var i kat vann, og etter å ha passert fronten og kommet inn i varmt vann, hodt stimene seg høyt i sjøen videre inn mot and både dag og natt. De to sistte år har de kommet opp i overfateaget først etter at de har passert eggakanten. Under innsiiget 1962 var det bare et fåta av stimene som.etter å ha passert Ny egga.fortsat.jte i overfateaget videre innover banken. De feste s1timene sto het ved bunnen i ca. 200 m dybde om dagen, og mot kveden Øste Stimene seg opp i et sør. Dette har vi mange ganger tidigere observert. Vandrestimene øser seg opp etter at de har kommet frem ti gytefetet, men vi har ikke tidigere observert at vandrestimene Øste seg opp ca. 30 n. mi av and. Sannsynigvis stoppet en vesentig de av sida ca. 30 n. mi av and, og det var bare en beskjeden de av innsiget som fortsatte Videre. En stor fåte av Sovjets s:idedrivere samet seg etterhånden i dette området, tnens de norske snurpere og drivere fikk Buagrunnen som hovedfet. Den første sidedagen be 28. februar. Da vi avsuttet sidetoktet 3. mars, var der Sid i betet fra Nyegga inn mot Ona, og en mindre forekomst utfor Storhomen. De nord1igste stimer vi okaiserte, fant vi utfor Setringen. Senere be det registrert stimer i østkant av Haten og Skinnabankene. Der kom også en de sid ti Sunnmørsfetene etter at vi måtte avsutte undersøkesene, men hovedfetet har under sesongen vært utfor Romsdaskysten. Prognosene.for vintersidfisket har sått ti meget godt. Hovedinnsiget kom henimot en uke senere enn antatt, og dette kom av at farten på sidestimene de siste 125 mi var vesentig angsommere enn i tidigere år. Kvantumet som kunne fiskes be forutberegnet ti meom og h etter smn været vie arte seg under sesongen. En hadde videre forutsagt at man ikke kunne regne med dagskvantum større enn h sev under ideee værforhod.

10 Nr. 17, 26. apri1962 Sideundersøkeser i Norskehavet med F JF <<Johan Hjort>> desember 1961 Av Oe ]. Østvedt FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT I ikhet med tidigere år var panen å okaisere sid og å karegge de hydrografiske forhod i området fra Møre og ves1tover ti Isand før innsiget av vintersida. Den vitenskapeige og tekniske stab besto av: O. J. Østvedt, B. Bryiidsen, O. Chruickshank, T. Heyerdah, F. KjebtrupOsen, W. Løtvedt, Kr. vvihemsen. «Johan Hjort>> gikk fra Bergen onsdag 5. desember ti Svinøy hvor en begynte snitt mot NW. De utgåtte kurser og stasjonsnett med temperatur å. overfaten og registrering av sid, er vist på figur. Det be tatt SJtasjoner ti 500 m for hver 20 mi. Asdic og ekkoodd var i sving under hee toktet. Resutater Som det fremgår av figuren å kadtvannsfronten med,t,emperatur 45 C i overfaten angt vest og nord. I kystområdet var det noe høyere temperaturer enn året før. Sid be bare reg,istrert utenfor Seydisfjord på ca. 65 N og I o 10' W, hvor tem: pera1turen i overfaten var 34 C. En større russisk f~te arbeidet i dette området. På grunnag av disse observasjoner måtte en regne med at det vie bi et sent inns,ig ti gytefei tene på norskekysten. Sammeniknet med forhodene året før skue sida ikke komme inn før i siste havde av februar 1962.,.JOHAN HJORT DESEMBER _OVERFLATE TEMP ERAT_ or UTE, HY OR. 5 T. REG. A V SILD '04 o 8 o

11 Foto fra Vaksda Møe's nye havneager. MUNCK STABLE KRAN montert på traverskran overtar ossing av mesekker på paer fra ekter. N for VERTIKAL og HORISONTAL TRANSPORT et viktig edd i Vaksda Møe's enpanager. Vi har øst tusener av transportprobemer, og hjeper Dem gjerne med.._deres Stabekranen er i fereddet teeskoputførese og betjenes av en mann i kabinen som beveger seg sammen med asten. Lastegaffe og kran_ fører henter paene i asterommet og transporterer disse direkte ti meomager eer astepan. Kapasitet: 60tonn/time, ast 2 tonn, spenn 17m. SVERRE MUNCK, ELEKTROMEKANISK INDUSTRI Teefon * BERGEN Teegr. "Vincam" Osokontor: Gydenøves gt. 44 Teefon Q Trondheim, Stavanger, Kr.sand S, Tønsberg, Tromsø

12 Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket i januar 1962 og januar Quantity and Vaue of the Norwegian Fisheries in Janumy 1962 and Janumy Av dette ti Of which for ising og Fiskesorter og sagsag Januar Januar fersk her~ opp Species and saes organiszations bruk frysing hengin1 sating meti maing agn Fiskesorter Species OOOkr. Å Ee ' o fresh freezing drying sating sering reduction ha it consump canning ti on tonn tonn I 000 kr. tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn o o o o Strømsid og stavsid Siver smet o o o Lodde Capein Laks, sjøaure Samon, trout... Kveite Haibut \tarefyndre Witch Rødspette Paice Annen fyndre Fatfish, other Båkveite Greenand zaibut Brosme Cusk O Hy se Haddock Skrei Spawning cod Loddetorsk Finnmark cod.... Annen torsk God, other Øyepå Norway pout Hvitting Wziting Lyr Poack Sei Saitze Lysing Hake Båange Bue ing Lange Ling O Annen torskefisk Otzer cod specise Skreiever Liver, spawning cod Loddetorskever Liver, Finmark cod Annen torskeever Liver, other cod Seiever Liver, saithe Skreirogn Roe spawning cod Annen torskerogn Roe, other cod Vintersid Winter herring... Feitsid Fat herring Småsid Sma herring Fjordsid Fjordherring Tråsid Traw herring Isandssid Iceandic herring... Brising Sprat Makre Mackere o 2 Pir Young mackere... o IV[akrestørje Tuna... Størjeever Liver, tuna.... Tobis Sandee... Uer Redjish Steinbit Wof.fish Horngje Garfish... Breifabb Angerfish Pigghå Dogfish Håbrann Porbeage Skate, rokke Skate,ray Krabbe Crab... o o o Hummer Lobster Sjøkreps Norway obster o Reker Deep water prawn Hoder Heads... f Annen fisk Fish, other o 74 Annen ever Liver, other Annen rogn Roe, other O I at Tota.... Sagsag Saes organizations Fjordfisk S/L.... Skagerakfisk S/L.... Rogaand Fiskesagsag S/L.... Hordaand Fiskesasag.... Sogn og Fjordane Fiskesasag.. Sunnmøre og Romsda Fiskesasag.... Norges Råfiskag.... Norges Makreag S/L.... Håbrandfiskernes Sasag.... Norges Levendefiskag S/L.... Noregs Sidesasag.... Sid og Brisingsasaget.... Isandssidfiskerner Forening.... Feits.fiskernes Sag., Trondheim Feitsidfiskernes Sagsag Harstad Omsatt utenom sagsagene.... I at Tota i ! f Av dette 402 tonn ti dyrefor. Of which 402 tons used as anima feedingstu.ffs ! o o !