Fiskerioversikt for uken som endte 7. februar.

Transkript

1 Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag. februar 948. Nr. 7 A bonn em en f kr pr. år tegnes ved ae posfansfater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. ar. Ann on se pris: Prist a ri ff fåes ved henvendese fi Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s teefoner 6 9, Postgiro nr T eegramadresse: ufiskenyft". Fiskerioversikt for uken som endte 7. februar. I umn som endte 7. febjua var det gjennomgående dårige værforhod i den sørige de av andet, men fo det meste gode værforhod i No dnorge. Storsidfisket har på g unn av været væ't beskjedent gjen nom størstepa'ten av uken, men det er konstatert at sideforekomstenei fremdees er betydeige. Annet fiske angs sørkysten og vestkysten har vært reati.vt beskjedent i ub:en, hviket også skydes væ forhodene. Skreifisket har kunnet pågå omtrent uken rundt. Det fiskes meget godt i Finnnark iksom inefisket på bankene utfor Troms er godt. I Vesteråen e~ fiskeutbyttet ujevnt, dog noe bedre enn uken før. Det samme kan sies med hensyn ti fisket for Yttersiden av Lofoten. I seve Lofoten har det ikke vært noen fiske tyngde i uken, dog bemerkes det at det ørdag 7. og mandag 9. februa er tegn som tyder på at stø re fiskefoxekomster e ved å vise seg for V æ røy. Storsidfisket. VIesteparten av uken gikk hen med sørig kuing og ruskevær, som hindret snurpefisket sør for Stad. De snurpefangster som be tatt, be tatt meom bygene og i noe skjermete farvann innunder and. Drivgarnfisket har gitt gode fangster på fetene fra NordmØre ti Buandet, svakere utbytte enger sør. I midten av uken viste det seg at den sid som be tatt på SvinØyog Stadhavet var ner storfaen enn tidigere i vinter, hvorfor en gikk ut fra at eet var skjedd et nyinnsig. Dette synes også å bekreftes gjennom fettanaysene, som for sid fisket etter dette tidspunkt stort sett har vist omkring 0 pst. mot tidigere pst. Fisket gir det inntrykk at sideforekomstene fremdees er størst meom SunnmØre og ForØområdet..Jkefangsten var på 5 6 h og i at er det fisket (pr. 8 februar) 4 59 h mot på samme tid i fjor 04 h. Suttresutatet av fjorårets storsidfiske den 5. februar var 96 h. :Uet har også i forøpne uke vært treg avsetning ea især norcenfor Stad, hvor hovednengden av ukens crivsgarnfangster er bitt iancbrakt. F etsid og sm,åsidfisket. Det foregår en de fiske i forskjeige fjorder i Troms, hvor ukefangsten var tis. 0 6 h, hvorav fisket i Kafj ord 780, Usfj ord 00, I{apfjord 800 og Eiepoen, Senja 4 h. At er evert ti sidojefabrikker. Fangstene består av småsid, dev~s bandet med badsid. Screifiswt. Finnmarksfisket gn inntrykk av å være meget godt. I uken som endte. jan u ar er det bitt anmedt fisket i Østfinnmark 77 torsk og 5 hyse samt i V estfinnmark 4 torsk og 84 hyse. Siden nyttår er det i fyket fisket 877 torsk. 77

2 Nr. 7,. februar 948 Fisket i T r om s gir nå gode inefangster på bankene, mens fisket under and med garn fremdees er ujevnt, hviket også kan sies om inefisket under and. Fra Berg og Torsken (med Gryefjord) medes det for uken om inefangster på kg. I det store hee synes det å gå bra med fisket, som ga føgende ukefangster : KarsØy 6, SkjervØy 68, BjarkØy 6, HiesØy 5, Berg og Torsken 74, TromsØ 8, T romsøysund 58, i at for fyket 0. I at er det fisket 4765 mot samtidig i fjor I fjor samtidig var fisket kommet bedre i gang og ga i ukefangst 58 S på noe avere detakese enn i år. I Troms er eet produsert 86 h camptran. r esteråen O[j yttersiden av Lofoten. I ikhet med i Troms har eet vært omtrent fut sjøvær hee uken. Det medes om garn og inefangster for Andenes på oppti 4500 kg, gj ennomsnitig 000 kg. Ukefangsten for AndØya oppsynsdistrikt var 65. For ØksnesLangenes tas det ti des gode inefangster, såedes for N yksund kg, og for MyreSommarØy kg. Ukefangsten i distriktet er på 49. I BØ har man meget ujevne garnfangster på innti 00 kg, inefangster på 0000 kg og j uksefangster på 0400 kg. ukefangsten var 7. I Borge på Yttersiden av Lofoten er eet ujevn med fisket, som er under middes. Der er i 8 t fisket 46. I GimsØy på Y ttersicen er eet fisket O. I at er det nå for VesteråenYttersiden av Lofoten fisket 6 mot 85 i fjor. Ukefangsten var 5 mot samme uke i fjor 06. Detakesen i år er større enn i fjor. Lofoten. V ed sutten av siste uke ot det ti å være større fisketyngder under oppsig på V ærøyfetet i Lofoten for Øvrig hadde fisket vært et»range«gjennom hee uken. Ukefangsten kom opp i 49 mot 56 i samme uke i fjor. Detakesen er ved utgangen av siste uke på 99 båter med 869 mann not 778 båter med 0 70 mann samtidig i fjor. Av kjøpere stasjonert på and er eet frammøtt 65, kjøpefartøyer, av trancamperier 9,hvorav seiende. Det er i at fisket opp 69 mot 765 i fjor. Bant de O siste år er eet bare 4 år som har større Lofotparti på denne tid enn 948 de Øvrige mindre. Av partiet er satet, O hengt, hvorav 9 ti rotskjær, 74 tivirket som satfiet, 6 som ferskfiet, 07 iset. Av damptran er det tivirket 74 h, av rogn tungsatet 44, sukkersatet 7 5, sendt fersk 55, evert ti hermetikk 966 h. Av båtantaet fisker 8 fartøyer med garn, 9 med ine og 040 med juksa. Linefisk veier pr. 00 stk. 80 kg, garnfisk 40 og juksafisk 80 kg. Det medgår henhodsvis 890, 780 og 87 5 kg fisk ti h ever, hvis tranprosent er 5. For H e g e a n e medes det oppfisket 58, Saten 7, tis. 65 mot samtidig i fjor. Fisket er også begynt fra samtige vær i S Ø r TrØ n e e a g. Det er fisket opp 0,7 torsk for Titran, 50, for Sua, BogØy og Mausund, 4,7 torsk og 7,5 sei for Kya og Humingsvær samt,5 torsk for Haten. I fyket er eet fisket i at 98 torsk, mot 0 samtidig i fjor. L an eet s s am ete s kr ei fiske har pr. 7. februar gitt tis. 605 mot i fjor År som 940 og 99 med et Finnnarksfiske som teet med i ikhet med i år hadde større fiskepartier, mens 946 og krigsårene igger avere i totakvantum enn dette år. Det skue dermed være berettiget å si at skreien er noe sent ute i år skjønt forhodet ikke er uaminneig. Bankfis~et j0' /f ørevestandet. Omsetningsforhodene har agt en betydeig demper på pigghåfisket, for Øvrig har uvær hindret norma drift. Ukefangsten på VØre var på 8 (uken før 656 ), hvorav torsk, 4 sei, 8 ange, 4 brosme, 9 hyse og hå. Fra MåØy og Buandet å kystfisket omtrent het nede grunnet uvær og mangende hå <. vsetning. I åbrandfisket. Det var ingen drift grunnet uvær. Le'JC ndefis~. Det er for tiden ubetydeig detakese i rusefisket på Hegeand, idet de feste fiskere er gått over ti skreifisket. Eers fiskes eet om ag som vanig for TrØndeagSmØa. I siste uke be det tiført Trondheim kg evende fisk, Bergen kg. Annet kystfiske. Såve fra Stavanger som SØrandet medes det om ubetydeig fiske og ubetydeig reketråing siste uke. 78

3 Distrikt 7) f innmarkvinterfiske T L L V H N s M Tis. Ukefangst ) 9 roms... 0 ofotens opps.d ofoten forøvrig} 5 esteråen eigeandsaten... ordtrøndeag... ørtrøndeag... øre og Romsda Rapport nr. om torskefisket pr ) Tran Anta ) )69 8 ) Sammenikning med tidigere år. Nr. 7,. februar ) )9 9 )0 6 ) )84 ) ~ År Finnmark Vinterf. Vårf. Tonn søyd torsk Anvendese torsk Kg. fisk pr. Anvendese Lever Rogn 00 stk. Anta Tota Damp ti pro fiske Hengt Satet fisk H. ever mann sent fark. fangst Fersk Fiet tran annen Satet Fersk tran m.m. søyd h. h. h. h. Lofoten Lofotens forøvrig Hegeand Nord Sør Hengt Satet Fersk opp s.d. og Vester Saten Trøndeag Trøndeag Romsda åen Møre fersk Troms Tis. fiet og 948 ti 7 / / / / / / / / / / stk ' $: ro 9 79 Anvendese biprodukter Lofoten 8 90 :;:J=:a = c :a Kg. fisk Detakese, bn$: ro! År :: c c_ "ti c.!:.::= =!: <) o.....! ~ 0.0~~ b.o<v,...: = = ;:::::= ~= ~c o.. ;> 0/J+' s..s:: ~ o~..s:: a~..s:: aj o mo OJO... o s..s:: er;(/) ::c (/)... <) o Q) o,_;j... o (/) C: Q)! C: C:,4~ 00 stk. ~~ søyd pr. h. Kjøpe Piske! ~.n "'"" "'"" H ~.::::: ~~~ fisk veier ever tart. fark. Fiskere ~ [ 948 ti 7 / ,0 0/ , / /40 70; i / /40 775/ / / / / /75 870/060 6 i / / / / / / / / stk. 948, ~ = ) Herav rundfrosset 9. ) Hvorav 8 garnbåter, 9 inebåter, 040 juksebåter, hvorav i Østofoten 54/5/87. Vestofoten 64/540/ og Værøy og Røst 0/76/0. Der er fremmøtt 65 andkjøpere, kjøpefartøyer og i drift 9 trandamperier, hvorav på sjøen. ) Fra Skjervøy oppgis.fiskevekt 50400, everhodighet f00/000, tranprosent 40/50. 4 ) Heri inkudert 74 anvendt ti satfiet. 5 ) He av tungsatet 7, sukkersatet 5 h. 6 ) Herav rundfrosset 4. 7 ) Finnmark vinterfiske ti /. 8 ) Herav 9 hengt som rotskjær. 9 ) Herav 966 b ti hermetikk. 0 ) Herav 9 ti hermetikk. ) 4 7 h ever oppgis brukt ti hermetikk etc /54

4 Nr. 7,. februar 948 Situasjonsrapport for januar 948. Fra fiskeriinspektøren i N or d an e, datert. februar: Fisket har denne måned vært nokså ujevnt. V ærforhodene var bra men skreien er ikke kommet for avor. For Andenes medes om få anciggecager. Der er et beegg p:'t 4 garnbåter og 7 inebåter som hovedsakeig har fått sei fangster maksimum 00 stk. sei, 800 stk., torsk og skrei, inefangster maksimum 4500 kg hovedsakeig torsk samt hyse og brosme, som at er iset. Skreifisket begynte for BØ medio januar med fangster på oppti 5600 kg på garn. Det be tatt garnfangster i Ytteregga fra kg, på Øveregga og Longskaen er fangstene små. Fisket på ine og jukse har vært ujevnt. Det har vært gode værforhod og tistrekkeig med kjøpere ti stede. Recskapssituasj on en er mindre bra. For VærØy medes om ubetydeige fangster av torsk og annen fisk på bankene ti tross for utstrakte forsøk både med garn 9g ine på indre og yttersiden. På Foa er tatt en de spredte, ujevne men ti des gode fangster av sei. U gunstig vær med hard frost og sterk vind i fjordene har hindret fisket en de. Det medes om dårig ruse og inefiske på Hegeand hvor hjemmeforbruket knapt er bitt dekket. Skreien er ikke bitt formerket. Det medes om gode forsyninger av agn, drivstoff og bruk men mange på forsyn. Detakesen i vinterfisket er som vanig. Seifisket for Træna og Sevær begynte omkring 5. november 947 og det er hitti oppfisket kg sei, hvorav sendt fersk 7 46 kg.og hengt 6 kg. Torskepartiet på 5 47 kg er bitt iset. Agnforsyningen er tifredsstiende. En frykter for vannmange i fere fiskevær tidig i sesongen hvis ikke midvær og regn inntreffer. Fra fiskeriinspektøren i MØre o g TrØ n e e a g, datert. februar: V ærforhocene har vært meget gode for distriktets sørige de, men devis ugunstige i TrØndeag. Håbrandfiskerne som driftet på Storegga og Tampen i begynnesen av 'måneden merket storsiden i håbrancen og en var nå kar over at fisket vie så ti med det første. Den 4. januar so fisket ti for Storhomen, Runde og SvinØyfetet og det var bra med fisk på siste fet. Snurperne var også i kontakt Iandbrakt fisr ti Troms ø tiden.. jan Fiskesort Mengde Iset Anvendese Fiet Satet jhengt Torsk Sei... Lange...,... Brosme... 0 Hyse ' Kveite... Gufyndre... Smørfyndre... Uer..,... Steinbit... Annen...,. 4 4 Reker... I at Lever 8 h, damptran 4 h, rogn 0 h. med siden på ekkoodd men grunnet stor sjø kunne de ikke arbeide. Imidertid bedret været seg etterhvert og fisket tok ti for avor både for drivgarn og snurpenot 7. januar. På grunn av den store sicetyngcen er recskapstapene meget store, idet en he rekke båter har mistet sine garnenker. Dette er meget føsomt ea det f0 tiden er umuig å skaffe garn igjen. Tauverk og utstyr for Øvrig har eet vært bedre om. Hitti må sidefisket karakteriseres som rekordmessig. Seifisket har hitti sått het fei og utsiktene er ikke yse. Pigghåfisket har gitt godt utbytte, men detakesen har vært iten. Snurrevadfisket bar gitt godt utbytte for SunnmØre. Kyst og småfisket for Øvrig har vært ite omfattende. Skjegravingen har gitt godt utbytte i Trr6ndeag. Angående red ska pss ituas j on en så kages eer over stor mange særig på sidegarn. Fisk brakt i and ti Finnmark i tiden. ti. januar 948. Fiskesort Anvendese Mengde Iset Fiet Satet Hengt Torsk Hyse Sei Brosme Kveite Fyndre Uer Steinbit... I at Merk : I forbindese med fisketaene oppgis i samet evermengde 48 h. Endvidere oppgis 764 h damptran. Det svenske sidefiske. t andet. I uken som endte. januar be eet i Sverige iandbrakt 4470 tråsid og 885 snurpesid. Tråsiden er tatt ved V. Vinga, Kattegat, N. Skagen, Hasebanken. Snurpesicen V. Måseskar. Siden sesongens begynnese. jui er eer iancbrakt 0 garnsid, tråsid, 66 snurpesic, tisammen 4 54 mot 6 09 i samme tidsrom foregående!'esong. I inneværende sesong er der bitt satet 6 5 sid, mot i foregående sesong

5 Nr. 7,. februar 948 Isands fiskeeksport tiden jan.nov. 947 og 946. I tidsrommet januarnovember 947 og 946 er det bitt eksportert føgende mengder : Mengde Verdi (f.o.b) 000 is. kr. J an.nov. J an.nov. J an.nov J an.nov kg 00 kg Kippfisk Satfisk, uvirket Ferskfisk (iset og frosset Tørrfisk Hermetikk tønner tønner Satsid Frossen sid kg 00 kg Tran (av torskeev.) Sidoje Sid og fiskeme tønner tønner Satet Togn * Isands fiskerier i tiden jan.nov. 947 og 946. I desemberutgaven av»statistica Buetin«som utgis av Isands Nasjonabank oppgis føgende ta for Isands fiskeproduksjon. Tivirkningsmåte Januarnov Ising (fisk) Frysing (fisk) Tørrfisk... _ Hermetikk Satet Hjemmekonsum Sid frosset ti agn Sid ti fabrikkene... 4: Samtige mengdeta gjeder søyd fisk med hode, unntatt sid, som er oppgitt i rund vekt. Svensk»oversikt av fisket«. V i gjengir føgende som utdrag av»svenska V ~istkustfiskaren«s januarnummer 948. Ved et fyktig tibakebikk på avkastningen av fiskeriene i 947 må eet sies at resutatet i visse høve be bedre enn man våget å håpe på. Den ene store vanskeigheten hopet seg imidertid opp på den annen ofte sik at eet neppe har stått i menneskeig makt å mestre dem. isvanskene i begynnesen av året ammet nesten at fiske. Da en endeig kunne ta fatt igjen ventet fiskerne godt nordsj Øfiske, men forhåpningene be ikke innfridd d<. fiskeforekomstene syntes å være Iorsvundne. Leveransene direkte fra fetet i fremmede havner ga derfor ikke tinærmesesvis samme resutat som året før. Så be håpet satt ti fadenfisket. Da dette begynte kom kj Øperstreiken, som formørket situasj anen en tid. Med hensyn ti de Øvrige hy)stfiskerier etter sid og fisk hadde en de største avsetningsvanskeigheter å kjempe med. Eksportmuighetene syntes faståste. Det be underhandet, men uten synbart resutat. Regjeringen var i god tid bitt gjort kjent med de forhod som vie komme ti å oppstå, eersom ikke eksporten kunne bi ordnet. SpØrsmået var av avorigere karakter enn sik amenheten fest så det. Det be ti og med diskutert å innstie fisket, hvis det ikke be åpnet eksportmuigheter. Foreningen» Vastkustfisk«hadde på denne tid atfor store behodninger av frosne og satete varer. Takket være foreningen yktes det imidertid å ta hånd om overskuddet, og fisket kunne foregå tross ae vanskeigheter og det endeige resutat be bedre enn en hadde ventet. Ved begynnesen av 948 er stiingen betydeig bedret i og med at eet er åpn;:t eksportmuigheter som rekker ti for noen måneder framover. VIateriamange på enkete områder kan få sin betydning. Det er risiko for at oje, redskaper, spiker ti kasser osv. kan bi vanskeig å få. For tiden driver som vanig om vinteren storparten av fiskerfåten sidefiske. Det ot ti at det stod meget sid på dypet s.v. for Måseskjær, eer hvor de store sid og brisingnotfartøyene fisket. Sickvaiteten har også vært ganske god. Brisingnotfiskerne har siden de begynte nattfisket devis hatt fangster av stor sid, devis av brising. Det meste er bitt sogt innenands, men mindre mengder er bitt eksportert ti Norge og Danmark. Poen som tidigere var den største k_h;)per, har ikke vært i markedet. Eiendommeig nok fikk en de av notfiskerne makre i fangstene. Ti og med tråerne har enkete dager fått ganske meget småmakre, såkat pir i fangstene. I fere år har tråfangstene i november og desember nå ikke bestått i stor sid, men bare i»treans storec<<. I år har fangstene imidertid mest bestått i.storsid. T icigere i vinter var tråsichisket under middes eer direkte dårig, hviket førte ti at fere tråere spesiaiserte seg på fiske etter brising. Noen gikk også over ti fisketråing. Når dette skrives tas eet imidertid rike fangster av stor sid i trå utfor svenskekysten. Den. januar kom såedes tiførseen ti Goteborgs fiskehavn opp i hee kasser tråsic, og i tiegg ti dette kom betydeige tiførser av notsid. I desember drev fere fartøyer fiske i NordsjØen, hvor eet be tatt ganske gode fangster, som be evert i Engand. For første gang i vestkystfiskets historie be eet utferdiget fiskeforbud i uken meom j og nyttår. Så vidt vites rådde eet tifredshet bant fiskerne over denne kongressbesutning. Frossenfiskmarkedet i USA. Lagrene av frossen fisk og skadyr var pr.. november 40 miioner bs. I oktober var eet atså en ~!king på 4, miioner bs. Imidertid må en ta hensyn ti behodningene av tunafisk for hermetikkfabrikkene. Disse var. november 4,8 miioner bs., mens de t n måned tidigere å på 6,8 miioner. vicc en nedgang i tunabehocningen på miioner bs., vi det si at Økingen i frosne produkter av fisk og skadyr beregnet ti konsum bir, miioner. 8

6 Nr. 7,. februar 948 Sammeniknet med. november 946 igger behodningen 9,5 miioner bs. avere, og når tunafisken bir hodt utenfor, hee 4 miioner under. I oktober måned be eet produsert 9,6 miioner bs. frossen fisk og skadyr, 0 miioner bs. var satvannsfisk. Totaprocuksj on en for samme måned året før var 0 miioner bs. og produksjonen av satvannsfisk,5 miioner bs. Pr.. desember 947 beøp agrene av frossen iisk og skadyr seg ti 4 miioner bs. Dette er miioner bs. høyere enn 5års gjennomsnittet for denne dato, men 6 miioner bs. under. desember 946. I november sank behodningene av tuna (for hermetisk nedegging) ned ti,4 miioner bs. Lagrene av frosne reker 6,7 miioner bs. har adri før vært så store. Fieter: Torsk..., Fyndre.... Hyse.. :.... Lingcod.... Makre.... Lyr.... Uer.... Hvitting.... Andre fieter.... He og søyd fisk: Tork, hyse, ysing og yr.... Croakers.... Fyndre.... Kveite.... Sid.... Makre.... Muet.... Back cod.... Laks.... Hvitting.... Tuna.... Agn og dyrefor.... Tota satvannsfisk Tota ferskvannsfisk Tota skadyr des.947. des 946 i bs. i bs i Tisammen I november måned be det bare frosset 6,8 miioner bs. mot året før 0, miioner bs. Satvannsfisken utgjorde miioner bs. sammeniknet med 4, miioner i november 946. Eksport av danske fiskeboer og fiskefrikadeer. I»Dansk Fiskeritidende<< nr. 948 skrives eet b. a., at forhandinger meom direktør Car for fiskehermetikkfabrikken i HaunsØ og en representant for en større engesk importør ikke førte ti noe i første omgang. Det viste seg at de danske priser var for høye f. eks. i forhod ti e= norske. Det danske firma har ikke oppgitt saken ennå, og direktør Car oppyser at det engeske firma var sterkt interessert i de danske fiskeboer, som var snehvite, mens de norske vanigvis var gråige. Fra engesk side forangtes eet Fisk brakt and i Mør~::: og Romsda fyke i tiden.. Januar 948. Fiskesort Mengde 5 Torsk s _ej Lyr... Lange... Båange... Brosme. Hyse Kveite... 4 Gufyndre, rødsp. Smørfyndre... Uer (rødfisk). Steinbit.... '.. Skate, rokke 7 Annen fisk... O Håbrand... 4 Pigghå... 7 Hummer... Reker... Iat 76 Herav ti: Åesund Kristiansund N Smøa... 8 BudHustad J 7 OnaBjørnsund.. 7 Bremsnes t. '.. 00 Haram... Søre Sunnmøre,.. 7 Grip. 6 Kornstad Lever 68 h, rogn 0 h. ) Herav 40 fiet. Iset Anvendese Satet,Hengt/ Hermet. 69 ) O bokser innen 5. cesemhr, men danskene kunne ikke evere mer enn Det går f0 øvrig strykece med fiskefrikaceene. Ikk.: aene amerikanerne er interessert i dem, men eet er nå også etterspørse fra mange andre and b. a. Venezuea. Især vi Engand gjerne ha denne hekonserves, som framstie' med pikante sauser, ti sin besetteseshær. Tysk»Hochseefischerei«i Hamburgeravisen»Die Zeit<< innehodt 5. januar føgende artikke : De nå foreiggende ta vedkommende den tyske fiskecamperfåtes fangster i 947 er et godt bevis på de anstrengeser våre havfiskere har ydet for å sikre et godt uthytte av jakten på»eet svømmcece kjøtt«og dermed de eggehvitestoffer som havet innehoder. Utbyttet be imidertid ofte mindre enn det kunne ha vært, idet damperne 8

7 . Nr. 7,. februar 948 be iggende i havn uten bunkerku eer is, eer når reservedeer ti de aerede temmeig overårige dampere ikke kunne skaffes i rett tid. Mens fiskedamperne i 946, som var det første normaår etter kapituasjon en innbrakte en angstmengde som motsvarte pst. av :t:angstmengcen i 98, yktes eet å Øke tiførsene ti 8 pst. av 98utb?ttet i 947. Denne for så vidt beskjedne Øking kae tibakeføres ti reperasjonsverkstecenes og fiskecamperbesetningenes utretteige arbeid, men ikefut er eet en avskrekkende tibakegang i fangstmengde i forhod ti 98. Heer ikke 948 kan ventes å vie bringe noen større bedring i forhodet. En bedring kan kun finne sted når en får nye fartøyer. De første dampere i nybygningsserien, hvis kjøer ska strekkes om kort tid, vi ikke kunne begynne sine j omfruturer før på vårparten 949. Det i drift værende anta fiskecampere, siceoggere og havfiskekuttere har Øket noe i eet forøpne år på grunn av tibakeeveringer fra besettecsesmaktene. Noen dampere er fremdees beordret ti minefeiing; ytterigere O dampere tibakehodes i utandet. En vet ikke, om eet kan regnes med at disse dampere bir tibakeevert. I de nåværende. havfiskemarkecer i Tyskand framstier året 947 seg med etterføgende campertifyjrser: TifØrseshavn Bremerhaven.. Cuxhaven.. HamburgAtona.. Mengde i 000 kg Tisammen Tyngden av eet tyske havfiske drives av dampere, eerfor gir disse ta et godt anskueig bide av vår fiskerimessige stiing. Gjennom tifyjrser fra havfiskekuttere, kystfiskekuttere og gjennom de i eet forøpne år meget gode resutater av fisket i ØstersjØen bir sevsagt taene for eet samete fiske høyere enn de ovenfor nevnte, men eet vi ikke forandre forhodet meom 947 og 98 i vesentig grad. Taene for 947 setter tysk fiske tibake på 990 nivået. NØye oppgaver over utbyttet av fisket i den sovj etbesatte sone, som bare har vært drevet med kuttere, foreigger ikke. FØrkrigstifØrsene i disse områder ancro ti om ag årig. Utbyttet av satvannsfisket i MeckenburgVorpommern i 947 be på om ag Da imidertid det vanige sidefiske i ØstersjØen so fei, må eet antas at avkastningen bare dreiet seg om ca. 80 pst. av eet normae. De tre tracisj onee tyske havfiskemarkecer vvesermtnce, Cuxhaven og HamburgAtona har nå fått en bror, byen Kie, som sammen med ScheswigHostein har ført en åreang kamp for å få anerkjent sitt fiskemarked. Denne teving er nå avsuttet ti forde for Kie, og Kie går Øs på sin nye oppgave med stor iver. Gjennom den britiske miitærregj erings frigivese av eet tidigere KobevVerft ti havfiskeriformå er eet bitt gitt Kie gode muigheter til dannese av en ny fiskerihavn, idet byens hitti benyttete fiskerihavn ikke svarer ti tidens fordringer. Betydeige kaianegg, en 6000 kubikkmeter stor markecsha, fere andre bygninger, gate og baneanegg befinner seg på verkstecsområcet. Det er nødvendig å bygge et kjøeager (Eisvverk) for å få forebygget en gjentakese av den skade som foregående sommers store hete vodte. Iandbrakt fisk ti Må øy og omegn i tiden.. januar 948. Fiskesort Torsk..... ~... Sei... Lange.... Brosme t t ' et o Hyse... Kveite... GufJyndre Skate... Annen fisk...,... Håbrand Pigghå H ummer...,... R eker... I at Mengde Anvendese Iset Satet Hermetikk En håper på at Kies havfiskekuttere aerede neste sommer kan iandbringe sine fangster i den nye fiskerihavn. Det er interessant, at Kieerkutterne forppne sommer kunne iandbringe 4 ganger større fangstutbytte sett i forhod ti NordsjØen. Kie nådde dermed en nesten 6 gangers Øking av de iancbrakte mengder. Ti gj ennomførese av ombygningsarbeidene har byen Kie grunnet Hochseei~schmarkt G. m. b. H.<< med en kapita på RM. Kies ande i kapitaen er Rm. og Schesv,rigHosteins Rm. Kie panegger også å bygge et særskit boigkvarter ti famiiene ti besetningene på fiskedampere og kuttere. Dermed har Kie tatt et betydningsfut skritt i omformningen fra fordums krigshavnstradisj o ner ti evende fredsticsbeskj eftigese. Etter næringsrådets besutning ska Kie i anedning oppbyggingen av sitt havfiskemarkec eet største på ØstersjØkysten av de approberte 00 nye tyske fiskedampere, motta de tov. Ni ;LV disse fiskecampere ska overdras ti det aerede bestående»hochseefischerei KG<< i Kie, mens de gjenværende ska disponeres av rederiet»gemeinwirtschaf.tichen Hochseefischereigeseschaft«i Hamburg. Som overborgermester Gayk nyig meddete i rådsforsamingen vi dette seskap a enkete dampere iandbringe sine fangster og utruste i Kie ti støtte for Kies fiskemarked. Av 4 fiskedampere hver på 400 brt. ska kjø ene strekkes ti ytterigere O i verksteder i Hamburg, Bremen, Fensburg og Ltbeck. Ti eisse 0 dampere medgår ytterigere 5000 jern. Hvis også de mange hindringer, som for tiden må påregnes under bygging av fiskedampere, ar seg overvinne i rett tid, kan en regne med at Kies første to fiskecampere kan egge ut på sine jomfruturer ti våren. Isands vintersidfiske. Fiskifj eag I~sands meddeer den 4. februar at eet i januar måned i år under vintersidfisket i Faxabukta er oppfisket h, hvorav 7 79 hektoiter er eksportert iset, resten evert ti sicoj efabrikker. 8

8 Nr. 7,. februar 948 Vi kjøper brising, musse og sid i steng Ring våre kontorer i Stavanget, Bet gen og Sunde i Sunnhordand Stavanger: Teefon Teegramadr.: Bjeand Bergen: Teefon O 0 Teegr.ndr.: Bjdnndco Chr. Bjeand & Co. A.s, Stavanger Rfs POLF\R, STF\Vf\NGER FRYSERI KJØLEF!.NLEGG ISFF!.BRIKK Sid og Fisk en gross Teefon: 0 746, 87 Teegramadresse: "Poar" F!.vdeingskontor i Haugesund Håvik Teefon 66, 76, 566 Fredriksstad Motorfabrik Afs Teegramadresse: "Sidhåvik" Lyskastere Båtysanegg. Bensin og dieseeektriske ysanegg. W I C O magneter, omformere, vindmøeanegg Autorisert og dypfrysningsanegg. R Prinsens gt., Oso. Teefon 4 4. Radioforhander Ekkoaneu Teefon 00 B ~~f)) mø~ger Reparasjn nsvorksted Skipsrad i o KommancroaniPUU TROMS Ø Privat 6A INGEBRIKT KAARBØ A/s Sid og Fiskeks port, Fiskeri bedrift Tf. 7, priv Torvam. Forø: Teefon 4 Te:egr.adr.: «Fiskbrikto B E R G E N Einar Kaarbø privat 57 Kjøper atid Laks Kveite Hummer En fangstkvote på for Caiforniasardiner. De siste par årene har eet gått sterkt tibake med sardinfisket utfor Caifornia og dette har vekket mange bekymringer. I desembernummeret av»pacific Fisherman<< gjengis en uttaese som Richard S. Croker, som er sjef for Bureau o Marine Fisheries, Division of Fish & Game, ga på et my)te for representanter for sardinindustrien i San Francisco i november måned. Uttaesen går ut på at noe må gjøres med Caifornias svinnende sarcinfiske, og fordi fangstmengden er den eneste kontroerbare faktor, må eet sannsynigvis settes en grense for denne. Han antydet en fangstmengde begrenset ti årig for hee staten. Mr. Croker mente at overbeskatning var årsaken ti eet misige fiske de to siste sesonger for NordCaifornia og ikeedes at den truende situasjon under nåværende fiske i SydCaifornia har samme årsak. Han framhevet at det var 99årskassen som hadde båret fisket oppe gjennom krigsårene, men at tigangen på fisk av edre årganger nå be hurtig uttømt. Ytterigere framhodt Mr. Croker at Division of Fish and Game ikke æret noe Ønske om å gi reguerende bestemmeser ti hinder for sarcinindustrien og fisket, men at avdeingen stod ansvarig overfor befokningen i staten og hadde å føre innseende med at sardinfisket be et varig fiske. Et vanskeig spørsmå ved fangstbegrensningen er fordeingen av fangstmengden på de forskjeige anvendeser. Om dette spørsmå vi det nå bi konferert meom representanter for fiskere, produsenter og fiskerimyndighetene. Nyfundandsk sidojefabrikk vi produsere!oddeme O;J oje.»canadian Fisherman«skriver føgende sin januarutgave: En videre utbygging av den forhodsvis unge me og ojeindustri panegges av N evfoundand Dehycrating Company. Corner Brook. Firmaet har søkt om tiatese ti å anvende odde som råstoffkide i tiegg ti sid. Det ventes at minimumproduks j on av oddeme vi bi 50 pr. dag. Det regnes med en ojeproduksjon på i at gaons. Firmaet vi kjøpe odde av fiskerne i første omgang og hvis påkrevd vi det sette sine egne fiskefartøyer inn. Hovedanvendesen av oddeme og oje er som tisetting ti fjærkre og huscyrf6r. Det vi ikke være noen vanskeigheter med å få sogt produksjonen firmaet er sikker på at Kanada, Amerika og ancrt and står rede ti å avta den. Sidojefabrikken i Corner Brook er Nyfundands største og har en kapasitet på 50 sideme pr. 4 timerscag. I det forøpne år be produksjonen sterkt hindret bant annet av brann og ved at fiskerne i omegnen hadde innvendinger å gjøre mot firmaets bruk av snurpenøter. Aikeve be eet eksportert for over doars. Vi ber ae bedrifter i [ishebransjen om å sende bider fra sitt virke. Båter, redskaper, fiskebruk, fabrikker, at interesserer. Fiskets Gang. 84

9 Utvikin ns mod rn havfiske. Er de nåværende metoder gammedagse? Nr. 7,. februar 948 A. C. Hardy, B. Se., A. VL Inst. N. A. (Bacheor of Science, Associated Member Institute of N ava Architects) den kjente britiske shippingkommentator, som b. a. har skrevet boken»seafooc Ships«om fiskefartøyer og besektete fartøyer, har skrevet etterføgende tankevekkende artikke i»the Fishing News«av. januar.»adri tidigere i historien har fiskeriene som vercensnæring betraktet gjennomgått en periode preget av så intens utviking på eet tekniske område. Adri tidhgere har eet vært større behov for å få koordinert den viten som finnes herom. }~iskeriene kan fø en he verden og eet er derfor ikke forbausende at tistanden nå for tiden stimuerer ti overraskende trekk i utvikingen ikke bare av fiskefartøyene sev, men også i metodene for tavirking ombord med henbikk på å gjøre en styjrre de av fangstenes næringsverdi bnkbar for fokene, hviket tidigere ikke var muig av bakterioogiske årsaker. Utvikingen av fiskeproduserende fartøyer og shipping. Funk sjoner Drivkraft.. Diese. Forskjeen meom USA's og UK's teknikk (omdreiningsta og gearanordning)..? Dieseseektrisk.. Vddbare propeer. Nye typer Materiaer Utvikingen av game typer Lettumetaer Sveisete skrog Personae.. Pastiskestoffersanv. i ugaren av sanitære hensyn,. Hvor angt vi fiskernes forangender gå?. I fremtiden. Fiskerivitenskapsmennene. Fiskefabrikker og dypfrysing. Økende bruk av tunakippere og snurpere ti tråing etc. Ekkoodd. Navigasjon. På den ene side av skaaen finner hvakjøtt anvendese som substitut for ordinært kjy.jtt i framstiingen av pøser og på den annen side ekstraheres eet av særskit behancete fiskeevninger eggehvite, som finner anvendese ved framstiing av søte saker og bakverk. Sammen med dette faer enorme framskritt henimot fukommengjørese av frysemetoder og bygningen av fartøyer som sev innehoder fabrikkanegg ombord fabrikker som gjør eet muig å evere havferske, særskit pakkete, frosne fieter tusener av mi inne i andet. Situasjon en utviket overensstemmende med sin ogiske konkusjon, vi si at fisket som vi kjenn er det aerede er på vei ti å bi gammedags og ikeedes de fart9jystyper som he nyttes. Disse stadige forandringer og denne ri vende utviking kan hovedsakeig tiskrives eksposj onsmotorens tibivese og gradvise utviking henimot fu kommenhet samt den stadige større utbredese i anvendesen av eektrisitet ti skipsbruk. En av moto rens egenskaper er dens evne ti framdrift av skipet med et samet brenseskonsum av mindre enn et havt pund pr. time pr. utviket hestekraft. Tiknyttet en eektrisk generator gir ekspos j onsmaskinen biig strøm ti drift av tråwinch, styreapparat, kj~6emaskineri, ys, oppvarming og koking. \ange mennesker ser i forbindese med de Økende krav ti maskiner i fiskefartøyer for seg et framtidens fartøy svarende ti kravene om Økonomisk drift som et heeektrisk skip, hvor ciesemotordrevne generatorer er den sentrae kraftkide, hvorfra a drivkraft tappes. Fiskerinæringen og ojeindustrien har meget ti fees. Den sistnevnte har revons j on ert den førstnevnte og den førstnevnte kan ære av den sistnevnte. Forts. s

10 Norges utførse av fiskeprodukter fra. januar. januar 948 og i uken som endte ". januar 948. Fersk F Frossen Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk brising Frossen Frossen Frossen Frossen f r~ssent brising Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fe~sk Fersk sid i at vårsid storsid fetsid for~angst og små sid i at vårsid storsid fetsid or iand gs og fisk i at torsk ange sei hyse makre kvete fyndre ~ Sid sid S' småsid ~ TOLLSTEDER ~ ~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat. nr....& 40! ! 6 405! ~ ' \:). ' CD Frednkstad O" Oso KristiansandS... m Errersund Stoavan~er :::::::: ~ KoperVJk Haugesund ~[:;:n~. :::::::::: 8~44 = ~44 = = = 67 = 67 = = = 9~ 77 _7 _: Måøy O Åesund \fode Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at.~ 776= 776===~=~== ~~58 8 I uken~ 7f5,=: 7S=:=:=:w=: w=:=: 7 rr 5 ~ () n ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av uketaene ikke atid stemme med taene for ~i at<<. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utførseen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. TOLLSTEDER Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen Fro. ssen Rnnd~ Frossen Rund~ Frossen Rund Frossen Frossen Tørrfisk Kippå uer brosme pigghå håbrand aks Steinbit rogn fisk fisk i at torske frossen seifiet frossen hyse frossen makre annen fisk i at fisk i at tiet torsk sei fiet hyse Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr G Stat. nr. 48 Stat. nr. 494 Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Andre.... I at.~ I uken~ _ 4: O ~ : 5~ : =

11 z :" _...! tv c C' OI ~ co.j:>. ()).Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet ~Krydder Krydder Satet Satet Røykt H ' k "d,. d.. d It t f' k ummer '"e er i at sid si<! o brising i at SI vårsid storsid fetsid skjærsid ' 0 r SJø S an s brisin"" sid sa e 5 rogn sid Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. "t;~t. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 444n , ' Andre skadyr St. nr f. 7 Herme tikk i at Sideme Fiskeme Tangme Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr " 6 tun u O ton ~ i ' 48. ' (} 98 5 _O O 7 = Andre forstoffer m: Sm sin tran tran an tran a tran oje m. v. e 0 Je sperma oje tran fett m. v. syrer im uano skinn og J:::c, Dam. Botte~ Avfas Se, d' I? Råmedi Bank ~~unk Brun H" Kveie S. nose og Side tran og Herdet Stearin Fett Fiske G kobbe Annet ran tran settoje grakse kappm. Stat. nr. S tt.i. ~~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat~=~~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr St;J.t. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. i~~z~~6:~~ z/. 50' n n 8.9 ~~~i:74 Stat. nr. h h 0 h t67 h 6 48 h h 4 kg h h 69 h h )470 )98 O ) i i _ 8_.!_ [f447o ~7_ o 489~ : I S S ) Rog!meJ. ) Annen ever. NB.: Tosteder som ikke er kommet i uken 6.. januar: Langesund, Namsos, Mo, Bodø, Vadsø, Kirkenes, TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Andre.... I at.~ I uken~ TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøv.... Aes~nd.... Mode..... Kristiansund N. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Va:rdø.... Andre.... I at.~ I uken~ ) Hvaoje. (X) ~

12 N~ ~ februar 948 Vintersidfisket pr. 8. februar 948. Anvendese Dagsfangst / / 4/ 5/ 6/ 7/8/ I at h Mot i 947 ti 9/ Eksportert fersk.... Satet.... Hermetikk.... Fabrikksid.... Agn.... Fersk innenands.... I at Fangstreåskap: Snurpenot.... Garn.... Landnot Lov og bestemmeser gitt medhod av ov. Lovbeskyttese for omsetning av krabbe og hummer. V ec kg res. av 0. januar e. å. er bestemt: I. I medhod av i midertidig ov om omsetning av råfisk av 8. juni 98 jfr. ov av. oktober 947 ska det være forbudt å tivirke, omsette eer utføre hummer eer krabbe fisket på kysten fra og med NordmØre ti og med N ordanc fyke, eer produkter herav, med mindre hummeren eer krabben er kjøpt gjennom fiskerorganisasjon en Norges Levencefiskag S/L. II. Norges Levendefiskag kan dispensere fra forbudet. II L Overtredese av forbudet eer medvirkning ti eer forsøk på overtredese straffes med bøter. TV. Denne resousjon trer i kraft straks. I foredraget ti resousjon en har departementet uttat at forutsetningen for ovbeskyttesen må være at hummer og krabbefiskerne i omhandede distrikt får den representasjon i agets årsmøte og eventuet i styret son de måtte ha berettiget krav på og at det i tifee bir inntatt bestemmeser herom i agets vedtekter. En forutsetter også at Norges Levendefiskag S/L som uttat i agets brev av 7. ds. ti FiskeridirektØren vi fastsette særskite reger av hensyn ti de fiskere som aerede er gått i gang med hermetisk nedegging av hummer og krabbe ved egne okae anegg, eventh~t sik at det bir gitt særskite reger eer nødvendige dispensasjoner fra omsetningsregene for Øvrig. Forts. fra s. 85. Ojeindustrien er en av de Ht virkeig internasjonae foretakender som med gode resutater drives etter internasjonae injer et eksempe for dipomatene. Bortsett fra forbindeser and og and ineom sammensties de tekniske prosesser og ite hodes hemmeig. Som en kontrast ti dette finner vi fiskerinæringene oppdet i en rekke småsamfunn, som mistenker hinannen, ignorerer hinannen og ikke gj f6r større forsøk på å ære av hinannen. Den generee tendens i utvikingen av fiskerinæringens tekniske operasjonsfet er så uhyre, at den bare kan skisseres og utkrystaiseres ved hje p av sektstreet (se figur) hvor hovedgrenene kan framsties ti anayse under navn av: drivkraft, funksjon, materiae, navigasjon og personae (mannskap). Hver av grenene kan oppdees i nye sidegrener. På et tidspunkt hvor paneggingen egger besag på megen oppmerksomhet er det bitt foresått, at det offentig bør tas i betraktning å opprette et sentraorgan for utbredesen av viten om fiskerinæringen på. verdensonspennende måte, såedes at f. eks. Storbritannia kan få fordeene av framskrittene i viten i De Forente Stater, SØrafrika og hvor som hest og gi i bytte av vår rike erfaring ti det beste for disse nasjoners fiskerier. Engesk å og vekt omgjort t i norsk: pund 0,454 kg cwt 50,8» stone 6,5» cran 70,47 iter gaon 4,54» 06 kg barre. iter 8