Fiskerioversikt for uken som endte 12. august.

Transkript

1 Fi Ugif av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Bergen, Torsdag 17. august Nr. 33 A bonn em en t kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang "s teefoner , Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 12. august. Det var bra værforhod mesteparten av uken som endte 12. august, dog noe ruskevær på Vestandet i sutten av uken. Det foregår fremdees fetsidfiske i Finnmark, ennvidere er det bra forekomster angs Nordandskysten fra Vestfjorden ti Hegeand, men det er åte i siden. Lenger sør er fisket mindre enn tidigere. Brisingfisket har også i siste uke gitt en de fangster. Fadensidfisket er fremdees tregt, mens det i hvert fa for snurperne er en iten bedring i isandssidfisket. Bankfisket går fortsatt forhodsvis bra. Seifisket i Finnmark _er ytterigere,øket og var i siste uke av stort omfang. Størjefisket er fortsatt størst angs Mørekysten fra Stad ti Ona-Grip. Makrefisket er bra. I håbrandfisket er detakesen stor, men fangstene heer små. Fet sid- og små.r:idfishet: I uken har eet.i Finnmank på Østertana vært stengt 750 h fets id og på Laksefjord 300 h. Side stør-resen er for det meste pr. kg. I Troms har det vært tatt 1530.h -sid på Ma.Jang.en og 240 h på Kvenangen beg,ge deer d:iabrikkvare. I Nordand er der insi g av fetsi.d,i V eshjorden og angs Hegeandskysten. I V<estfjorden har det foregått.snurping og garnfiske, angs Hegeandskys1ten n1 est gar111fiske. Fang s,t,ene var følgende: TjO'ngfjord 300 h, Tomma 1500 h, Vestf}orden 3800 h, Norcfo~d 230 h, Efj-ord, 'LØdin:)g,en 650 1h og F i skdj:ord 75 h. Da!fetsiden er åtefu, er praktisk tat at evert ti s-idoje. Nord-TrØndehvg har det vært tatt enket.e sn1åfangst er på N amsen - i uken 500 h. Det dreier seg om bandin.gsvar.e. I dis1triktet Buhom'sråsa-Stac har det foregått itt fiske i StjØrna, Henne og på N or 1 cmøre. Uke- fangsten av rf.etsic var.på 2216 h, små:sic 3826 h, hvorav eksportert henholdsvis O og 109 h, satet 256 h fetsic,.ti henneti'\ik henhodsvis 21 O og 734 h, si.co1je 940 og 1523 h, agn 729 og 1369 h, fersk innenands 81 og 91 h. SØr for Stad var sice&isket het uves,en:t~hg. Fadensidfisket: Det rrremhodes at fisket fremdees er S'mått. f\,nta:keig er det Et.e sik på banken. Ukefangsten var 1323 h evert t~i frysing f.or eksvort, 511 h evert.ti,s:idoj.e, 800 kg nunc1satet og <Jg fersknip,pet sild satet på.fetet. Sa1ts~iden er beregnet å ut.gjø1re 1195 h ~er sks.i.c,!hvortbor uedangsten bir 3029 h.og totafangsten.siden f iskebs begynnese 6261 h (hv10rav 1satet 2454, fross et 2969 h, ti s.idoje 838 h. 363

2 Nr. 33, 17. august 19n0 Brisingfisket: Det har også i rforø1)ne uke vært ta.t1t en de brisingfangst~er i Sunnhorda111d og Indre Harca,nger. Siden f,iskets :be~g)nne1se er det nå oppfisket skj. br,ising n1ot i Ifjor skj. Sidefishet ved Isand: Ti torsdag 10. august hadde v.aktski.pet KNM >~Andene,s«praiet 40 snurpere med fangster fra O ti 800 tønner tis. med tnr. SnurpefMen hadde i uken,esket på Østkysten i områ,det meom Lange Ees og Se)Ttcisfjor.d ng ha.dde enkete dager igget i bra f<mgst. I si1tten av uken (fr.eca g og Ørdag) derin1ot foregikk eet 'ikke noe snurpefiske. Garnfåten hodt seg på fetene utfor Nor.d..,I,sand (Skagen, Gri1nsey og Langenesfdtet). Fisket var temmeig uj.ev.nt fr>a noen få oppov er t,i 100 ~tø nner. Noen enkete drivere som hadde fisket,på Østkysten hadde ti des gode fangster -~en såedes 200 tø:nner på en natts cr,iving. At i at må det sies at sikefi's ket ved Isand har vært treg1t i år, 02 at resutatene hittiio o.er bebnde1io ti- ba,æ for fj:orårets. Bankfishet:._, bb.)' b Åesund meder at to fartøyer er kommet 1f1ra Isand.med henjhodsvi's 25 t. sattorsk og 15 t. fersk kveite. Fra FærØyane.er det.kommet 3.fartØyer med fangster 'På 3,5 tis t. kvei,te og 3-4 t. satfi.sk hver. Jra Tamipen ~er det innkmnmet 2-3 'båter n1ed oppti 20 t. runchisk, men ~in,gen med 'mer enn 700 kg kveite. På E@ga ved Aktivnesset har n1ange båter fått i\ra 2 ti 4 t. rundfisk og oppti 3,5 t. kvei1te hver. Samet ~ukefangst av fisk etc. på MØr e var på 784, hv10rav nevnes 38 t. tor,sk, 272 t. ange, 5 t. båange, 110 t. brosme, 13 t. hy;se, 68 t. kveite, 4 t. fyndre, 6 t. skate og 230 t. størje. JYiåØ:Y hadde en u'ke:fangst på 84 t., men 0111 ag atsa1nmen kystfisk. A ndenes ha:clde en bra fiskeuke med utbytte tis. 59, hvorav nevnes 9 t.,t,orsk, 22 t. sei, t. båange, 2 t. brosme, 9 t. båk1veite, 10 t. v.anig kv e,ite og 4 t. hyse. Tromsø hadde itkefangst på 23,6, hvorav ntvn:es 7 t. sei, 4 t. hyse, 0,8 t. kve;ite og 6,6 t. uer. Seifisket: Det ihiar foregått godt seif,i,ske ~i Vest.f<innmark, hyor det be Æ.isket best i Loppa, hv:o.r ukefan.gsten va~r Fyket s samet e u:kefangst var på 2747 L mot 1797 t. u(ien før. Av u'kefangsten be 809 t. hengt, 754 t. S 1 a 1 tet, 1181 t. oppmat. I at er,det.i fyket rfisket 9227 t. sei, hvorav!hengt 3741, satet 1640, ti md 3818, anven~ct fersk 28 t!onn. For- Øvrig n1edes det fra BodØ om itt seifiske for Andenes,i si~ste ruke, n1en intet f:i(ske i BØ. I BØ er det oppfi,sket tis. 99 t. sei (iand brakt i herredet), hvorav sat:et 62, hengt 37. Ti1ndfa,brikker i BodØdistriktet er eet evert 1700 sei, som også er bit1t oppfi'sket i distr:iktet. F1:swt i Finmnark: u,kefangs.ten i.nkusive sei var på 31 os, mot 2220 t. ~uken før. Av fangsten nem1es 76 t. torsk, 86 t. h)ise, 4 t. brosn1e, 31 t. kv eit.e, 16 t. fyndre, 142 steinbit. Det detar 333 fartøyer med 1638 mann i 1fisket. Annet kystfiske: Lev.endefiskaget oppyser at de.t nå synes å være s.utt på seifisket. Det var.ingen nystengning si'ste uke. Av ti cuigere satte steng b.e det tiført MosjØen 6. Tronche:in1 20 og Bergen 40 t:onn småsei. Bergen :be dess1uten t,iuør.t 8 ~t. -ev. tonsk. Ukefangst.en for MåØy va1r som nevnt ca. 84 t.onn, hvorav nevnes 9 t. torsk, 10 t..sei, 2,6 t. hyse. Stavanger n1ecer om n!incre fisketi.førser denne uke. Det be tiført kg. Også SØdandet hat små fisket,ihøa s.er for tiden - i uken bare 8 a o. Størjefisket: Det 'beste fiske Æm,går fremdees på strd<:ningen Sta.d~Ona-Gri,p. I distriktet Vestfj 01rden-Foa (TrØnid.) :be det :i uken fi:sket 452 stykker størje med samet vekt 77. MØr~e hadde tiførser på ti s. 230 o:g MåØy 55. T,i Bergen er det hi.tti 1fyJrt ca Det har,i 1cet.siste bant anne' foregått en de fiske utfor Fecj e. Det san1ete utbytte av størje igg.er nå formodentig noe ov er 000. }Vf acrefiscet Det fiiskes fortsatt :ganske bra på strekningen Randesund-EgersiUnc. Uke:fangsten anta s å være 350. Pr. 5. august var eet oppfisket 9018 makre n1ot i fjor samtidig. n åbrandfisket: F~ra spr,edte fet kom eet inn 29 far.tøyer 1111ed fangster 1på 400 ti 7000 k1g - t~is. med '<ig. Rekefiscet m. 111.: Skageraikkyst.en hadde uk:efangst på kg, Trom1sØ 3130 kg. Av å!hadde Skagerak:kysten Åesund meder om ~en håkjerr ingbåt,fra vest av FærØyane ~med 180 h ever. 364

3 4 337 Nr. 33, 17. august 1950 Utandet. Om uerens gyteområder og utbredese Nordatanteren. N edens,tåence artikke gjengis fra»ågemeine Fisoh Wrts.chaftszeitung«for 3. jui :» I hefte nr. 6 av»fischereiwet«fremwm eet en artikke om ueren - fisken som har fått så stor betydning i fiskerinæringen. Den opprinnei-ge reserverte hojcning som konsumentene mottok denne fisk med be overvunnet gjennom evt den overveiende de be omsatt som,fie.t. Det er en kj en.sgj ernin,g at uer.en også har en temmeig høy fettgehat. Dog bir d.e deer av fisken hvor fettgehaten er størst (hodet.og finnes<tt åene) fjernet under fieteringen. Det har vist seg cut fettet i ueren er meget vitaminrikt. Vitamingehaten, når eet gjeder vitaminene A og.d av oj.e av he uer, kan ikesties med ever.tran av torsk. I.oje av uerever er v.itamingeha ten i.sær av vitamin A meg.et høyere enn.i torskeevertr.an. Da denne fisk har fått så.stor næringsmessig betydning er det ikke å undres over at og.så vitenskapen i den nyere tid har interesser t seg evende for den. Resutatene av de danske undersøkeser angående gytep1as.ser og forekomster av uer i Norca.ta.nteren er bitt orffentiggj ort av V. A. Tåning. Under søkesene be foreta-tt.som et edd i de danske gof.strømundersøkeser. Det fremgikk at ueren under forpantningen hodt se,g i temperaturer på meom 3 og 8 graeer. På dette grunnag har en kunnet sutte seg ti a t norcatanterens gyteområder sannsynigvis er m eget større enn hitti antatt. Det var.neppe kjent at ueren ti.sine tider ever et r.ent pea,gisk iv. Det var også overraskende å kunne fastså dens ui:bre,de:se så an,gt utpå og søri~g (53o 38' N 29 41' \,i) som ti omtrent midt meom Inanc og Ny,funcand på høyde med sørves:ts.pi.s.sen av Irand. Av omstendigheten kan det tre~kes den føgesutning, at gr.ensen for uerens gyteområde :ig;ger nær ved det varme ahantiske vann eer hvor eet nordige bancingsvann på 8 ti 9 grader C f.innes vesent.ig og i hovedsaken hest over 200 meters dyp. Fremdees er forutsetningen.at det kode v:ann på mindre enn 3--4 grader C i nærheten av de arktiske strømninger.ikke behersker dypene meom 200.o,g 500 meter. I 1947 be ce.t fastsåt t, cut.dersom dis.s.e betingeser var oppfyte, be eet funnet uerynge overat 1så an,gt sø.r som ned ti 50 o N. I eet store og hee søker atså ueren gyte1tempera,turer på meom 3 a 4 og oppti 8 a 8,5 C. Utenom gy;teticen opphoder den seg imider.tic både.i avere o.g høyere tempera.t.urer. Kravene t.i satgehaten ;sy.ne:s å igg.e n1:eom 34,8 og 35,3 pr.omiue. I den sto.re hukt som strekker seg fra Rock:a 61 Is-and og angt Øs tover ha.r det.i de siste år skjedd betycei.ge hydrografiske forandringer. For nærværende.er den Østige de av denne bukt nesten het fyt av v.annm.asser av 8-9 gra,der s ~temperatur. De omfatter dybdene [ra meom 50 o:g 100 meter.under vannfa;ten ned ti 600 å 700 meter. Forandr.ingene er her så s tor.e at ueren sannsynigvis har tru\jket seg het t~bæke herfra. Iandbrakt fisk ti Troms ø i tiden 1. august Fiskesort Mengde Iset Anvendese januar-s. Fiet Satet!Hengt Torsk..., Sei Lange Brosme Hyse Kveite Gufyndre Smørfyndre Uer, Steinbit Annen..., Reker..., I at h ever og 122 h rogn, hvorav 61 iset, 22 hermetikk, 38 h satet. På bakgrunn av 'tettheten i forekmnstene av ungf.isk er det,gjort beregninger på grunnag av tatte fangster. Sik er e.n kommet ti betyde:ig over en hav miion på en kvadratkiometer i et skikt,fra over.fa:ten ned t.ij 50 meters dybde. Da det område, hvor dis,se ungfiskforekomster finnes, ~trekker seg over en fate!på 2Y: mi. kv1adratkiometer gir eet et as tronomi sk ta. I sammenikning med sijc og torsk hvis gyteområder er mer begrensete bir det :trukket.den sutning at ueren i havet er ti s tede i større mengder enn begge de to andre ar,te.r. Dis,se tre utgjør iføge.s tatisti.ske opp;g1aver for år.ene pst. av eet,samete fiskeut bytte. Uerbestancen på bankene utfor kysten.som hitti bare er 1bJitt beska,ttet med trå, utgjør ea etter disse påvisninger bare en iten de av den.samete nordatantiske uerbesjtand. Det over.ates ti fr.emtiden hv.orvidt eet kan finnes måter og mider hvorpå f.orekomstene kan utnyttes næringsmessig. Isands sidefiske. IfØge underretning f.r.a Fiskifj eag Isands var det på h.an.c under sidefisket pr. 5. august.pwcusert tønner sats.ik mot på samme.tid i fj.or tønner.samt evert.ti si.dojdabrikken.e h mot i fjor h. Fisdfj eag Isands meddeer at isendingenes eget si.cefiske,ti 12 a.ugusjt beøp seg ti tnr. satsid mot tnr. i fjor og h.fabrikk.sik mot h i fjor. Det hoandske sidefiske. I uken ti 5. august er hjemf.ør,t fi.skepakkete tnr. og 4310 kg fersksid. TifØrseen i tisvarende uke i fjor var anr. og kg fer-sks:ic. Fra sesongens begynnese 2. juni er hjemført tnr. matjes, 1597 tnr. fuhic og 4847 tnr. ovengang.ssik. I at tnr.. mot i.fjor ti samme tid tnr. 365

4 ~ Nr. 33, 17. august Iandbrakt fisk ti Andenes i tiden. jan.-.'1. aug. Fiskesort Mengde Iset Anvendese Fiet /satet /Hengt Torsk Sei..., Lange Båange... Brosme 50 } Hyse Kveite Svart kveite Uer o o Steinbit Annen fisk I at Leverkvantum h, hvorav utvunnet 1172 h damptran. Rogn 502 h, derav 183 h iset, 150 h ti hermetikk. Store fiipinske innkjøp tømmer de amerikanske sardinagre. I t.o.på hinannen føgende år har store innkjøp mot sutten av sesongen reddet den amerikanske sardinincustri fra å måtte overføre store agerbehodninger fm forrige ti nes.te sesong. I fjor tømte en hri.t.isk innkj Øps<:ommis jon agrene - i år gjorde F1ipinene eet samme. Akkurat hvordan Fiip.inene, som normat er den største importør :w Caifornia-sardiner, men i de første fire måneeer av 1950 overhode ikke har vist noen interesse putseig kunne kjøpe hundretusenvis av kasser står ikke het kart hverken for amerimnske hermetikkfabrikanter, mekere eer ekspor1tører. Næringen hadde nær gitt 01pp hee fiipinermarkecet og arbeidet på Egypt, Orienten, Nederand, Sentra- og SØramerika. Så kom de fiipinske kj yjpere og tømte prak- tisk tatt.agrene i ikhet med eet den britiske innkj Øpskommisj.on gjorde samtici1g i fjor. Sardinkj Øpe1t skydtes t?ceigvis nye bestemmeser som tiot inport av hermet.sert fisk for 60 a 80 pst. av doravercien av gj ennomsmttsimporten i 1946, J 947 og På grunn av det betydeige prisfa siden dengang be mengden i ka sser praktisk tat ike s.tor som gjennomsnittsmengcen FØr saget kom i stand var s temningen bant pakk~rne nervøs og de første sag gikk unna ti. uønnsomme pnser, men markedet strammet seg etterhvert. (Pacific F.isherman). Fisk pakket med soyaoje og sitronsaft. Jui-utgaven av Maritime Merchant.oppyser, at den stprj e Piakkence hermetikkindustri har stor tro på en betydeig utvidese av.omsetningen i Øpet av få måneder. Et fiskeriseska.p som har gått ut fra at de rfes.te som spiser fisk den1n1er saften fra en sitronskive over den for å beri.ke smaken før de spiser den, har satt i gang fo.rsøk for å f,inne en passende tisetning av si tronsaft rti hermetisk fisk. Dette har brakt som resuta1t at det er bitt tatt patent på en hennneig pmsess for fabrikasjon av en s.itron-smakstisetning ti bruk sammen med soyaojen i hviken størjen nedegges. I tre større sentrae områder har eet auerede vært foretatt veykte prøveforsøk med varen. (Fisheries Counci.of Canada Buetin). Den amerikanske størjeproduksjon en hav miion kasser foran fjorårets. IfØge juiutgaven av»pacific Fisherman«å den amerikanske størj,eprocuksj on den. juni om ag kasser foran produksjonen,ti samme tid.i Mai var en overmåte givende måned med en råstoffti1gang p.å Den sto.re procuksj.on i fm bindese med konkurransen med imp.or tert størje, synes å skue få føger for eet amerikanske fiske. Såedes gjengir Pacific Fisherman.et brev fra \Vestgate-Sun Har bor Company ti sin ths:uttece S tørj e fåte, som går ut på at seskapet på grunn av forhodene ikke enger kan.garantere $ 310 pr. for ydo-vvfin og S 290 for ski.pjack ti de fartøyer :som rf.orater havn etter k juni. Se,skapet bibehoder imicertid prisgarantien ovedor fartøyer som sei,er i overensstemmese mec en bes temt.seiuingspan. Panen innehoder bestemmeser om iggeca.ger i havn meom hver tur. Li~ggedagenes antau står i forhod.ti far.tøyets s tørreise, og er 12 da~ger Jor fartøyer på 50 ti 100, oppover :ti 40 dager for far~ tøyer på 400 ti Det greske hydrobioogiske institutt. Det gre.ske hydrobioog~ske insti.tutt opprettet i 1945 i Pirens er en vitenskapehg mrdeing av andets fi.skeriacministrasj.on, som igjen sorterer under N ærings.cepartementet. Instituttet begynte sitt virke i 1949, idet eet da be gitt større bevhgninger - tidigere hadde ikke instituttet.tistrekkeige mider h å foreta under søkeser. I.nstitut.tet begynte sitt arbeid med en hovedkontorby,gning i Pireus og med et forsmingsfar.tøy. Et annet uncersykes.esfartøy utstynt for e<!sperimentet fiske be senere skaffet ti veie av UNRRA. Instituttet har nå overtatt den biologiske stasjon på Rhocos og :står i ferd med å reise fere undersøkesesstasj.oner i forskjeige deer av andet. En sådan stasjon er bitt opprettet i Saoniki, og et ohservasj onssentrum er hitt dannet på Øya Kreta. De bevigninger som be 1gi.U instituttet.i 1949 ti.io.t fuføresen av de bioogiske og kjemiske aborator.i.er i Pire.us, ennvicere reparasjon av et forskningsfartøy samt pa.sermg av m cres på instrumenter og utstyr.. Unders,Økesene i 1949 omfat tet en underisøkese av vrkningen forskjeige fisken1etoder på fiskeforek~onrstene,.inn: saming av s1tatistiske fangtdata for sted og he samt for a finne nye fiskebanker, s tudier av hy,croogiske forhod og egens<ict~per på havbunnen ved de nordige Spor.ader, sørø.st for Euboea og ved Hydra. V ed siden av sitt vitenskape.iige arbeid er instituttet o1gså påagt undervisningsmessige oppgaver. Et av forskningsfartøyene vis,te frem fim for fisker.e i.avsidesiggende fiskevær under sitt f orsknin~s1tokt i

5 Nr, 33, 17. august 1950 Hovedhensikten med panene for disse undersøkeser.er r.ettet mo.t.utnyttesen og forvakningen av Grekenands fiskeforekotnster. Meget av arheide,t er viet.f.orskningsmessig og eksperimentem fiske. Bioogiske undersøkeser viet studiet av de.hancesmess.ig viktigere fitskesor,ters evnetsøp,og bevegeser gir oppysninger, som vi bi benyttet ti formuering av vitenskapeig sett feihrie fiskeriover sik at en kan mtnme frem 61 en wrrekt praksis i forva.tningen. (FAO F~sher.ies Buetin nr ). Fisketivirkningen i 18 and. På basis av oppgaver.fra 18 and hvis fangst utgjør 40 a 50 pst. av vercensfang s,ten i 1949 kan det oppsties en skjønnsmessig her.egning over fang1stens 1anvendese. Av en totcufangs,t,på i rund fersk vekt, be (39,2 pst. omsatt i fepsk stand, : (7,2 pst.) be frosset, (21,6 pst.) be b.rukt.ti sating, tørking, røyking etc. a:g (10,3 pst.) be hermetisert. Om Ia,g ; (16,5 pst.) be anvendt ti.oje og mefremstiing og ( 5,2 pst.) be brukt ti andre anvendeser. I,tiegg her61 be rundt om bestående av avfa.u fra hermetikkfabr.ikker.og fietanegg etc. også anvendt ti oje- og meproduksjon. (FAO Fisheries Buetin nr ). Utifredsstiende verdiavkastning av Storbritannias fiske i første havår. I Øpet av føns.te havår 1950 be de.t iandbrakt cwts. ferskfisk i Storbritannia av bri tiske fiskefartøyer. FØrstehåndsverdien utgjorde :E Det utgjør rund t regnet :E 2 pr. c-vvt. eue.r 5 sh. pr. stone gjennomsnittig for samtige,sor,ter fra tunge:iyndre ti sei. Tor~Sk og hyse aene utgjør mer enn havparten av mengden. Hvordan rtror De cut disse ta1ene harmonerer med satnme periode av 1949? Samtige innen hmnsjen vi ØyehEkkeig si at eet må være nedgang i verdien i forhod ti 1949, men bare de færr.este innser hvor :st.or forskj eh det er bitt i aes innwmster i.øpet av et år. I Øpe.t av fønste havår 1949 iancbrak te b.ri<tiske fartøyer c1;vts., som er cwts, mer enn i år. Men årets fa.n,gst omsatt i penger å :E avere enn fjorårets. Det vi si eet samme.som over en hav miion puncstering i :fa i førstehåndsomsetningen pr. måned. V ercien av.fangsten av tmsk f,or Engand og Waes fah fra :E :E I fiskehandeen vi :man hes.t ikke ha tor.sk, tnen vi svært gjerne ha fyndre. Tråerne dro derfor av s,ted f.or å fiske mer fyndre og Ømt i Øpet av de 6 tnåneder vi beretter om fangsten fra cwts. ti' cw.ts. og brakte såedes cwts. mer i and i engeske havner. Men dette ekstra krafttak tvunget frem av de Økonomiske forhod brakte fis<jere og reder,e et tap i Ø,pet av 6 måneder på :E FØrstehåndsverdien fat fra :E i 1949 ti :E i 1950 på en vare.som var sammenikningjsvis ivig ette.rs,pur't. Fiskerne på både de.store veuts.tyrte arktiske trå,ere og på mot,orbåter vet hva disse taene betyr. Det vet også de fokene som 1setter penger i eet hee. M.en der er ennå at.for mange.i næringens onrsetnin,gsecd s;om synes at sike vita,e s,tatistiske oppysninger ikke bir de.re:s sak, og heer har bekymringer for at armet. Fisk brakt i and i Møre og R o ms d a fyke i tiden 1. januar-s. aug Fiskesort Mengde Iset Anvendese Satet/ H~f:{t /Hengt/ Fiskeme Torsk 1 ) Sei,...,... 2 ) Lange Båange Lyr Brosme Hyse Kveite... 3 ) Guf., rødsp Smørfyndre Steinbit..., Skate og rokke Annen fisk Håbrand Pigghå Makrestørje Hummer ' - Reker Krabbe ~ I at Herav ti: Åesund Kristiansund N Smøa Bud-Hustad Ona-Bjørnsund Bremsnes fi Haram Søre Sunnmøre Grip Kornstad Lever h, rogn 77 h. 1 ) Åesund utenom oppsynstiden. 2 ) Herav 366 evende og 123 på fryseri. 3 ) Herav 109 på fryseri.»det kan ikke fortsette«, er et af.tor hy ppig og apatisk kommentar når en går dem på kingen eer når det fremhodes at bedring i sa get viue.avstedkomme s.torartete forandringer. Hvi s detajhandeen i Storbri tannia - ae fiskehandere og stekere - sogte en stone fisk :mer pr. datg mot rimeig fortjeneste vie dette ikke aene gj enoppret.te tingenes tistand sm11 den var i begynnesen av 1949, men <ti o,g med forbedre den. Dette er noe å tenke nøyere over, skriver»f.ish Traces Gazette«den 29. jui Indias fiskerier. Den norske.egasj.on i Dehi meddeer 28. jui: India har hitti ikke vært i.stand ti å utnytte sine fisker.itnuigheter - hverken innands- eer kyshisket - hoved- 367

6 Nr. 33, 17. august 1950 Makrefisket pr. 5/ ). Anvendese kg kg kg ' Hjemmeforbruk Ferskeksport Frysing Sating H ermetikk., } Røyking Diverse - agn Forme F ietering I at )!fg. oppysninger fra Norges Makreag S/L. Fisk brakt i and ti 12. aug Fiskesort Mengde Torsk, Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit I at Finnmark Anvendese tiden 1. januar Fersk og Fiet Satet,Hengt Fiskefrosset me ) ) ) Leverkvantum h, utvunnet h damptran. Rogn 3238 h, hvorav satet 2040 h. iset 1162 h og 36 h fersk. 1 ) Herav 551 rotskjær. 2 ) Herav 2 rotskjær. 4 ) Herav 9 frosset. sakeig fordi man tidigere ikke har ha,tt tilstrekkeig interesse for saken. I Øpet av de siste år har Sentrareg j er ingen og regjer.ingene i fere av enke.tstatene forsøkt å utvike fiskeriene, først og fremst for å Øke andets ma.tforsyninger. India f~sker årig hv,orav % er satvannsfisk. F.o11bruket pr. innbygger er beregne t ti 3,4 bs. pr. år,.som man må s,i er usedvanig ite, men man må sevsagt her ta i betraktning at en stor dej av foket er vege. tztrianere. Eksper,ter mener at fangsten må )6kes 10- f.od hvis f.iske.n,ska bi det verdifue tiegg ti fokets diett som den hør være. Det er i.kke tvi om at India med sin ange kyststrekning vi kunne fiske meget mer enn hitti, hvis man bare hadde eet riktike uts.tyr og dyktige fiskere. I innandet har man anagt kunstige fisketa.nker i evene for å Øke fiskebestanden. Sentr,are,gj eringen har paner om å yte 13 miioner r.upees ti enketstatene for at det ska settes i gang ny.e titak. Hitti har Se.ntraregj er ingen ytet støtte for rupees som ån og rupees i subsidier. Den Økonomiske.sty)tte har vesentig vært brukt ti hje p for innandsfisket og har aerede gitt gode resutater. Sev om man venter a,t innancs<fiske.t ska gi godt utbytte når man får utviket de muigheter som finnes, vi det atid være en stor køft meom fangs't og behov.som vi måtte dekkes ved kyst- og havfi.ske. Også på dette område har India store nuighe,ter, men foreøpig er dette s.ja.gs fiske så dårig utvidet at der angs den 2900 mies ange kys,t bare drives fiske innenfor en avstand fra kysten av 7 mies. Grunnen 61 dette er at uts tyret vesentig består av små båter, og de garn.og annet fangstutstyr som brukes, er så svakt og dårig at eet ikke kan stå for den påkjenning eet er å drive fiske enger fra kysten og ti havs. Det er ennå meget som står igjen før India kan få brakt havfisket opp på et komn1ersiet pan. Det må settes i gang undersøkeser for å okaisere fiskefeter, fiskesor,ter og hvor de f.innes b de forskjeige årstider og under forskjeige forhod, og endeig må man finne frem ti en type fiskebttter.og utstyr som vi passe. Sike undersøkeser vi sevsagt i begynnesen medføre store utgifter, som bare staten vi påta seg. Når man har skaffet de oppysninger som man regner for nødvendig, vi eet bi overatt ti eet private initiativ å ta fisket opp på kommersid basis. I Øpet av de siste år har Sentraregjeringen drevet forsø<'sfiske utenf,or Bombay. Man har bant annet benyttet to danske»cutter«-tråere og 2 såkate Reekie-båter fra Storbri,ta.nnia. Disse båter har siden noven1ober 1949 stadig vært ute på fetet - vanigvis i en uke av gangen - og har samet vercif.u.e oppysninger om fiskefeter, fiskes.orter etc. De_ssute.n har de gjort en god fangst. Sentraregjeringen har o.gså sat.t i gang treningskurser for å utdanne tistrekkeig persone ti fiskeriundersøkeser i.s.to.r måestokk. Det er aerede utdannet over 100 kandidater og disse arbeider nå med fiskeriundersøkeser i forskjeige deer av andet. En de unge menn har hatt seks måneders utdannese i havfiske ved Grimsby i Storbritannia, hvoretter de har to år.s trening på regjeringens fiskebåter i Bombay. To stasjoner f.or fiskeriundersøkeser er opprehet av staten for bio,ogiske, teknoogiske og hydroogiske undersøkeser, den ene i Macras og den annen i nærheten av Cacutta. En ed av de stater.som har kystinje, har også i de senere år drevet fiske, for eksempe Madras, men båter og redskap trenger i høyeste grad forbedring. Regjeringen i Ves t-b.enga har paner om å sette i gang fiske i den Bengaske Bukt, og nyig reiste en representant f,or.sta.ten o.g en rådgiver fra Forsyningsdepartementet i New Dehi ti Danmark for å kj Ø1pe fiskebåter og ansette danske eksperter for dette prosjekt. Sardineksporten fra Fransk Marokko. Den samede eks,port av hermetiske.sardiner fra Fransk Marokko i 1949 var på ve , hviket tyder på at det.har yktes å oppre.tthoke det høye pr.ocuks j onsnivå. Det samede anta hermetikkfabrikker i juni 1949 var 145 stykker.sammeniknet med 87 i desember 1947 og 44 i (FAO Fisheries Buetin nr ), 368

7 Nr. 33, 17. august 1950 Isands fiskerier i jan./mai 1950 og I juniutgaven av >>Statistica Buetin( som utgis av Isands Nasjonabank oppgis føgende ta for Isands fiskeproduksjon. Jan.jmai Ising (fisk) Frysing (fisk) Tørrfisk t Hermetikk Satet Hjemmckonsum Sid frosset ti agn Sid ti fabrikkene I at Samtige mengdeta gjeder søyd fisk med hode, unntatt sid, som er oppgitt i rund vekt, Isands fiskeeksport jan.jjuni 1950 og I jan.jjuni 1950 og 1949 er det bitt eksportert føgende mengder: M. O L S E N Eksport av ae sorter ve behandet N O R o VÅG E N fisk, Tørrfisk, Satfisk og Tran. Disp. Oavs. Osen Tankanegg for Norsk Brændse- Teefon 610 a 610 b oje. Smøreojer og Fett. Båtsfjord Produisjonsag - Samvirkeproduksjon av fersk, iset hyse, torsk, kveite. Fietering. Fredriksstad Motorfabrik AJs Båtsfjord Teefon 16 Teegramadresse: Produksjonsaget SLEIPNER-MO~fOREN er atid foran Gumedaje 1930 Seipner Motorfabrik A.s, F redriksstad TELEFON 3035 Kippfisk... Satfisk, uvirket.. Ferskfisk, iset... -<<- frosset. Hermetikk... Satsid... Frossen sid... Damptran... Sidoje... Sid- og fiskeme. H vakjøtt... H vaoje... s atet rogn... Mengde Januar/juni kg 100 kg Verdi (f.o.b.) 1000 is. kr. Januar/juni ndianytt Nyheten om at en indisk.regjeringsdeegasjon ska be~ søke Storbr.i.tannia i år for å kjøpe fiskeredskaper, tyder på at den indiske regjering har yttet ti1 britiske eksperters råd, som gikk ut på a.t igangsettingen ~av havfiske vi,je bi et,be,tydningsfut skritt i andets kamp for å!skaffe seg tish ekke1ig-e mengder nærings micer, skriver»the Fish Trades Gazette<<. Isands sag av satsid. I et intervju med avisen»apy5uhad5i5«oppyser direk t9jr Erencur pors.teinsson, som er formann for den nemnd som har b. a. med Isands eksport av satsid å gj Ø.re, at Isand i år har suttet avtaer om.sa.g av i at tønner satsid. Herav kjøper Sverige ca tønner..de,t regnes med at br.utto-e\.s,por,tverdien på dette samede kvantum beøper seg ti ca. 60 mi. is. kroner. Tråerstreiken på Isand. Den :ishndske tråers.tre.ik fortset,ter og synes å vie fortse.tte enda i engre tid fremover, oppyses eet den 28. jui. Den.oppnevnte riksmekingsmann edet et mekingsmøte meuom partene 26. jui, men uten resu,tat. Av Isands 33 ny.e tråere igger samtige i havn ammet av streiken, unntatt S, som er på uerfisk.e. Dette fisket omfattes ikke av sj Øman.ns.organisasjonenes sh eik, idet betinge,sene her er andre. Noen game tråere detar i Isa:nds.sicfisket utenfor norc<.ysten hvor det.gjeder særi,ge tariffer, ens for ae bmtyper som detar i ce<tte fisket. Tidevannet som kraftkide. Å utny.tte 6devannet ti drif.t av kraftverk har enge spøkt i tankene både i Norge og tandre steder. IfØge en meddeese i»fishedes Counci of Canada Bu:He.tin«synes probemet nå å være tatt opp ti avorig overveiese av en Internationa J oint Cmnmission sammensatt av amerikanske og kanadiske representanter. Kommisjonen.overveier et forsag om å tøye 6devannet i Passa:maquoddy Bay i New Bruns1vick med henbikk på å opprette kraf.tstasj on. Fortroige drøfteser om saken fant sted den 19. jui. Kommisjon en vi ra'ppor.tere d.irekte ti USA og Kanadas regj e ringer. Forts. s

8 w...: o Fersk Fersk Stat. nr. S.z Frossen Egersund sid Frossen småsid # Stat.nr _ z... e.o 9J :-.J O) c IQ c g en -co Kristiansund N Norges utførse av fiskeprodukter fra 1. januar ti 29. jui 1950 og uken som endte 29. jui. Fersk Fersk Fersk Fersk brising Frossen Frossen Frossen Frossen brising Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sid i at vårsid stots1 fetsid forfangst og små- sid i at vårsid storsid fetsid forangst sid sid og fisk i at torsk ange sei hyse makre kveite fyndre TOLSTEDER Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Vardø Svovær Hammerfest Tromsø O - - O I at.~ w =----ns I uken~ -gg gg =----=-~ ~ Bodø Trondheim Andre , Måøy Åesund Kristiansund N O Stavanger Bergen Oeo Haugesund Kristiansand S S a 407 4Q.fu Mode Fredrikstad Forø Egersund Kopervik ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av uketaene ikke atid stemme med taene for ti ate. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utførseen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Frossen Tørrfisk Kippå uer brosme pigghå håbrand aks Steinbit rogn fisk fisk j at torske- frossen seifiet frossen hyse- frossen makre annen fisk i at fisk i a1 TOLLSTEDER fiet torsk sei fiet ~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr s Stat. nr s.65.6s a Fredrikstad Oso Bergen Bodø Åesund Kristiansand S Måøy O Haugesund Mode rondheim O Tromsø Stavanger Kopervik Hammerfest Forø Svovær Vardø Andre I at.~ -s n J I uken )... ~----= ~ ~ J--m

9 ... 1 z ~ CJJ 9... :--' O c: 10 c: ~ co U -o Satet Satet Satet Satet Satet. Sa~t Satet I.Satet. Krydder ~Krydder. S~tet Satet Røykt IH R k Andre H«:rme- ISid e Fi.skeme IT sid. vårsid storsid fetsid skj'ærsid NordsJø Isands- brising sid satet fisk rogn. sid ummer e er skadyr tikk em (Herund. angme i at, sid sid. brising i at i at ' tørrfiskme) ,--" , St. nr. Stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr_.istat. :Qr,IStat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.ist.tt. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr , ~ , 444. th 444, 444, :! -56: Stat. nr. 'Stat. nr Stat. nr. 'Stat. m. 1213, i68' t<mn i ~ ~9~ ~ :- -~o " ! --:- - i ! ~~~ ~ j - - " ---- ~ forstoff~r Damp- tran ',~ Brun tran spermatran ojem.v. settoje gr akse kappm. Stat. nr. tran- fett m.v rå Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr., Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. --- Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr & Stat. nr , a Høyvita Botte- Avfas- im Se-, skinn og Annet Side- oje ogoein Hå tran medisinsin Fett- syrer Guano ~ ' tønn kg funn ' O ~ ~ ss --- -zo si ~~- TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oøo..... Kristiansand S.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund... Bergen... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode ~.... Kristiansund N.... Trondheim... Bodø Svov~... ;.... Tromsø... :..... Hiunmerfest Vardø Andre.. ~.... I at.~ uken~ TOLLSTEDER Fredrikstad... Oso... Kristiansand S.... Egersund Stavanger... Kopervik... Haugesund... Bergen... Forø..., Måøy... Åesund... Mode... Kristiansund N... Trondheim... Bodø... Svovær...!'roms ø... Hammerfest... Vardø Andre..... I at.~ I uken*) w...;.j...o.

10 Nr. 33, 17. august 1950 Utandet. Forts. fra s Kanadas kippfiskeksport i første havår Fisketype og eksportand Lettsatet torsk} over 43 pst. mnninnhod: Amerikansre Virginøyer. Porto Rico.... Forente Stater.... Andre.... Kuba.... Haiti.... Lettsatet torsk} under 43 pst. vanninnhod: Gukysten.,.,.... Jugosavia.... Bermudas,...,... Barbados.... Jamaica.... Leeward og Windwardøyene...,.... Brasi.... Kuba.... Surinam.... Portuga.... Porto Rico.... Venezuea.... Forente Stater.... Asorene og Madeira.... Itaia.... Mexico.... Panama.... Andre.... Trinidad.... Bugaria.... Dominikanske Rep u bikk Equador...,,.. Heas.... Juni 1950 cwts Jan. /juni 1950 cwts Jan.jjuni 1949 cwts Fisketype og eksportand Forente Stater.... Heas,.... Itaia.... Costa Rica.... Barbados...,,.... Fransk Vestindia.... Uruguay...,.... Nederandske Antier.. Andre and.... Ttmgsatet torsk pst. vanninnhod. Kuba.... Dominikanske Rep u bikk Haiti.... Mexico...,.... Nederandsk Antier... Panama.... Juni 1950 cwts Porto Rico Forente Stater.... Portuga.... Andre... Leeward og Windward øyene.... Tungsatet torsk 45-5() pst. ~ anninnhod. J?ominikanske Repubikk Heas.... Itaia.... Kuba.... Porto Rico.... Portuga...,..,.... Forente Stater Totaeksport Jan.jjuni Jan.jjuni cwts. cwts Tungsatet torsk.. 43 pst. eer under i vanninnhod. Bermuda...,,.... Jamaica...,.... Britisk Guiana.... Trinidad.... Leeward og Windwardøyene...,.... Brasi.... Kuba.... Dominikanske Repubikk Haiti.... Nederandsk Vestindia.. Panama...,.,.... Virgin øyer...,.... Porto Rico...,., Litteratur. Moander, Arv.id R.: Swed~sh trawing experiments with different cad-end meshes during Rapp.et pmc. verb. 125 (1948), Oversikt over sunnmørsk.sefangst i Åesunds han~ desforen. medemsb. 1950, Roefsen, Gunnar : Fuctuation in two of the most important stocks of.fish in northern wa"ters, the cod and the herring. Rapp.et pr.oc.-verb. 125 (1948), Rose, R. C.: Canadian.seaweed industry. Can. f,isherman Ju y 1950, Sideme og imvann som B-vitamin-kide. Med. fra S. S. F. nr. 6-7 (1950), Nyman, H. B.: GrunnCget for kvaitetskravene ti fiskeråstoff. Tidsskr. f. hermetikkind. 1950,